Innspill fra oppstartssamlingen september Vi samler trådene

Transkript

1 Innspill fra oppstartssamlingen september 2010 Vi samler trådene Et samhandlingsprosjekt mellom kommunene Sigdal, Modum, Krødsherad, Ringerike, Jevnaker, Hole og Vestre Viken HF Ringerike sykehus 1. Stortingsmeldingens føringer... 2 Hvilke av samhandlingsreformen fem hovedgrep. Hvilke av disse vil dere legge mest vekt på og hvorfor?... 2 Ny fremtidig kommunerolle hvilke konsekvenser vil dette få for kommunene?... 2 Hvilke utfordringer står kommunen overfor Hvordan møter kommunene (prosjektet) samhandlingsreformen?... 4 Hva må kommunene gjøre for å stimulere til utvikling av tilbud som bidrar til økt forebygging og tidlig intervensjon Hvordan bidra til økt helsefremmende arbeid?... 4 Hva må til for å sikre et forutsigbart og helhetlig pasientforløp?... 5 Hva må til for å bedre samhandlingen på et systemnivå : Samhandling mellom kommunene og kommune - sykehus... 6 Hvordan gjennomføre kompetanseutviklingstiltak i kommunene,- og mellom kommune og spesialisthelsetjeneste På hvilke område vil det være hensiktsmessig at to eller flere kommuner samhandler om tjenestetilbud?... 7 Hvordan få oversikt over de samlede helse- og omsorgstjenestene i den enkelte kommune og behov for nye/endrede helsetjeneste? Veien videre... 8 Oppsummering av samlingen... 8 Oppsummering oppstartssamling Side 1 av 9

2 1. Stortingsmeldingens føringer Hvilke av samhandlingsreformen fem hovedgrep. Hvilke av disse vil dere legge mest vekt på og hvorfor? Kommunerollen: Vi vil vite hva som skal skje fremover, hvordan vi skal forberede oss til det, og hvilke kompetanse trengs. Gi brukerne tilbud så nært som mulig, et tilbud som er til det beste for brukerne, et helhetlig tilbud. De som er nær brukerne kjenner deres virkelighet best og er best egnet til dette. Kjennskap til bruker så nært/tidlig som mulig for å unngå innleggelse. Eks. hjemmetjeneste. (tidlig intervensjon). Kommunene kan bli bedre til dette enn i dag kan forbedres ved å legge til rette for dette. Pengene må følge med. Endret kommunerolle er ikke gratis. Tydelige prioriteringer: Viktig å avklare ansvarsforholdet innenfor hele tjenesteområdet. Det må ikke være tvil om hvem som skal drive habilitering/rehabilitering. På hvilke måte skal vi sikre behandling på riktig tid og rett sted. Tydelighet i hva lik behandling er, lik behandling for lik diagnose Hva vi skal samhandle om. Hva vi trenger av kompetanse og lignende. Pasientrollen: Pasienten må kunne følge det offentliges tilbud hele veien ved innsyn i pasientjournal. IKT er viktig i dette arbeidet. Fokus på kompetanse og kompetanseutvikling. Alle føringene henger tett sammen. Det er således vanskelig å velge ut en. Ny fremtidig kommunerolle hvilke konsekvenser vil dette få for kommunene? Kommunene er veldig forskjellige og har forskjellig ståsted i forhold til hva som vil bli den største utfordringen blir først. Flere muligheter Mer ansvar Kommunene må få nok faglig kompetanse spesielt med tanke på at pasientene skal fort ut av sykehus. Attraktivitet rundt det å jobbe i kommunale jobber. Rekruttering og mer kompetanse til kommunene. Muliggens også behov for mer plass (og type bolig rus/psykiatri) Forebyggende arbeid på alle plan - folkehelse Stiller krav til endring i arbeidsmetode i alle ledd endring form mange ansatte mindre reparering. Nytenking -> tidlig intervensjon Økonomi hvor stor blir den økonomiske konsekvensen med økt kompetanse og mer ressurser. Spleiselag mellom helsenivåene Oppsummering oppstartssamling Side 2 av 9

3 Politikere må ta beslutninger som er mer langsiktig (ikke brannslukning) Stille tørre krav til samhandling internt i kommunen. Eks. psykiatrien må inn i andre avdelinger. Større behov for samhandling på tvers av kommunene for å få dekket behovene. o Ambulante tjenester o Oppsøkende team o Ressursenheter o Veiledning ift. Spisskompetanse o Samlet kompetanse Tverrfaglighet innad i kommunen og på tvers av kommunene. Legens rolle i kommunen. Legene må ha større kompetanse for å stille diagnosen på et tidlig tidspunkt. Dette kan være en stor utfordring i reformen. Hvordan få tilpliktet fastlegene i kommunen for å få de til å jobbe på et sykehjem slik at sykehusinnleggelse unngås. Jobbe på en annen måte. Tenke på forebygging i praksis. Spleiselag på tvers. Utvikling av samarbeid med brukerorganisasjonene Styrker utviklingsmuligheter i nærmiljøet (eks LMS) Hvilke utfordringer står kommunen overfor når kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølgning slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON)? Tverrfaglig Tverretatlig Interkommunalt samarbeid Allsidig tilbud (privat, frivillig, kommnualt) Informasjonsflyt Pasienten må vite hvor og når han skal henvende seg Kvalitet Samhandling Fleksibilitet Samarbeidrutiner og systemer Réorientere Gode planer og tydelige prioritering Kompetanse Helhetlig tenkning blant personale/ledere Felles forståelse av hva som bør prioriteres Interessemotsetninger mellom yrkesgrupper og ulike pasientgrupper Økonomi To sider innsats og gevinst Hva er gevinsten ved økte kostnader (langsiktig og kortsiktig) Tidlig intervenering gir økonomisk gevinst Livskvalitet Ressurser til å utføre nye oppgaver Kompetanse: Bedre sykepleier kompetasne Økt personal med økt kompetanse Utnytte brukerkompetansen bedre Fastleger: Legedekning og kompetanse Oppsummering oppstartssamling Side 3 av 9

4 Fastlege bindeledd mellom pasient og helsevesen Kompetanse til tidlig diagnostikk (støtte til fastlegene) Spørsmål: Skal dette prosjektet synliggjøre helseøkonomisk gevinst? 2. Hvordan møter kommunene (prosjektet) samhandlingsreformen? Hva må kommunene gjøre for å stimulere til utvikling av tilbud som bidrar til økt forebygging og tidlig intervensjon. Videreutvikle lærings og mestringssentre. Må få denne kompetansen ut i kommunene Øke bevissthet rundt kosthold fysisk aktivitet osv. Ikke bare tydeliggjøre pasientenes rettigheter også at de har plikter Folkehelse fra vugge til grav. La folkehelse i et vidt perspektiv gjennomsyre all aktivitet i helsetjenestene. Folkehelsekoordinator. Påvirkningsarbeid politisk. Formidle budskap/fremme saker Hente erfaring fra andre kommuner Helse inn i plan m/økonomi og konkrete mål Tenke bredt og tverrfaglig Tenke hele familie/helhetlig Kartlegging Kartlegging for å komme inn med tjenester så tidlig som mulig. informasjon til befolkningen skape rette holdninger og forventninger - også dempe forventningene! Skape forståelse for at de tjenestene vi setter inn tidlig er viktig. Hva skjer når pasienten kommer hjem. Se hva vi kan støtt og bygge opp hjemme litt mye i utfordriner for pasienten i starten men mindre etter hvert. Få systematisert alle tilbud fra de frivillige og få det med i helhetsvurderingen og samhandlingen. Opprustning av helsestasjon og skolehelsetjenesten som et kraftsenter i forebyggende arbeid. Helsestasjon for eldre Bevisstgjøring i forhold til ansvar for egen helse Grønn resept Informasjon Møtearenaer: fastlege hjemmehjelp/hjemmesykepleie Fastlegene må med i forebyggingsarbeidet i kommunen. Fastsykepleie -ordning Samle forebyggings tiltak og kompetanse innen hver kommune Prioritere annerledes Holdningene i befolkningen i forhold til å bry seg om hverandre --> kulturendring Bruke media for å få ansvar for egen helse på dagsorden. Bytte ut Spansk valgfag i skolen med folkehelse!! Alle skoler, alle aldershjem alle arbeidsplasser starter dagen med fysisk aktivitet. Hvordan bidra til økt helsefremmende arbeid? Oppsummering oppstartssamling Side 4 av 9

5 Folkeopplysning: o Bevisstgjøring av ansvar for egen helse o Informasjon/kunnskap til befolkningen, foreldremøter, foreninger o Bevisstgjøring hva virker o Holdningsendringer Ledelse/plan styringsverktøy: o Tydelige prioriternger er helsefremmende (tette forventningsgapet) o Helse i plan fra topp til bunn (kommuneplanlegging) o Ledelse o Bevissthet hos politikere o Realitetsorientering o Statslige føringer for oppbygging av kommunestruktur og plan Skole/barnehage o Fokus på helse i barnehage og skole o Bevisstgjøring foreldre/barn o Kostholdsveiledning o Mat i skole / barnehage o Fysisk aktivitet i skole / barnehage o Fulltidsskole med vekt på fysisk aktivitet Aktivitetstiltak og tilrettelegging o Tilrettelegging for sunne valg o Tilrettelegging for fys akt i arbeidstiden o Styrke og utvide helsestasjonsarbeidet o Grønn resept o Aktivitet/aktivisering er mer en fysisk trening o Spille på lag med frivillige lag og foreninger o Bruke media på en positiv måte o Utvikle gode arbeidsmiljø o Tilrettelegging o Betale initiativtaker o Medias åvirkning o Fritidstilbud up to date o Døgnåpent halltilbud o Helseinformasjon med det nytter perspektivet o Gjøre allerede eksisterende møteplasser mer tilgjengelig o Fokus på læring og mestring Planlegging viktig verktøy i folkehelsearbeidet. Tydelig ledelse og politiske prioriteringer. Hva må til for å sikre et forutsigbart og helhetlig pasientforløp? Individuell helse advokat Videokonferanser Systematisk praktisk samarbeid Sikre overføring av pasienter (styrke kommunikasjon) Koordinatorfunksjon i sykehus og kommuner Forpliktende avtaler o Sykehuset tilgjengelig for veiledning kan ringes til o Hospits ; demens/psykiatri samarbeid o Lokalmedisinsk senter interkommunalt samarbeid Oppsummering oppstartssamling Side 5 av 9

6 Individplanet en ind. koordinator pasientadvokat = Viktig Hva må til for å bedre samhandlingen på et systemnivå : mellom kommunene i region mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten felles IKT systemer for å sikre god utveksling av informasjon (ref Selskapslek; hviskeleken all info blir omskrevet fra munn til munn) Sikre overføringen av pasientene og pasientinformasjon (Styrke kommunikasjon) felles dokumentasjons system samordne planverk samkjøre kvalitetssystemer rådgiving via IKT/Video klare ansvarslinjer ambulante team enighet om rettighetskriterier kommunene i mellom, - og spesialisthelsetjenesten politisk forankring i kommunen om samarbeid på tvers økt kunnskap om hverandres tilbud og begrensninger faste møteplasser respekt for hverandres kompetanse på de ulike nivåer tverrsektorielt samarbeid/kommunikasjon møteplasser treffpunkter tid til å snakke sammen erfaringsutveksling hospitering legenes plikt og ansvar leger på fastlønn (legeforeningen gir føringer for møtedeltagelse) SAMPRO høste erfaringer av hverandre før iverksetting og bruk Utnytte teknologi ; videokonferanser. Rådgivning via IKT/video - NAV som møtepunkt i videokonferanser Bestillerenhet/koordinerende enhet Brukermedvirkning her er kommunene i startfasen. Mens sykehusene er godt i gang 3. Samhandling mellom kommunene og kommune - sykehus Hvordan gjennomføre kompetanseutviklingstiltak i kommunene,- og mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Kartlegge kompetanse i egen kommune for å se hvor vi mangler kompetanse. Starte i egen kommune og kartlegge hva egen kommune er god på, og på hvilke område vi kan lære av andre kommuner. Samarbeide både med HiBu og helseforetaket i forhold til kompetanseutvikling. Få overført kompetanse fra sykehuset, også fordi det vil knytte kontakter for videre samarbeid. Behov for å heve den generelle kompetansen i kommunen. Hospitering Interkommunalt samarbeid om å arrangere kurs på spesielle områder. Etablere møteplasser for erfaringsutveksling. Kompetansefora på tjenesteyternivå. Erfaringsbasert kompetansefokus på systemnivå. Konkret forslag: Nettverk med diabeteskontakt i kommunene og kontaktperson på sykehuset. Oppsummering oppstartssamling Side 6 av 9

7 Gjøre tiltak innenfor de rammene vi har. Eks. fagutviklingssykepleier 20% for å sette fagutvikling i system. Prosjektstilling for å jobbe med kompetanseutvikling. Etterlyser et mer systematisk arbeid og ikke stunts og tiltak. Søke tilskuddsordninger. Formalisere samarbeidet mellom 1 og 2 linje tjenesten -> Utfordre Ringerike sykehus til i løpet av januar 2011 å innkalle kommunene for å lage en konkret plan for året og holdet kurs i de ulike kommunene hvor alle kommunene deltar. Kommunene spiller inn hvilke kompetanseområder de ønsker kompetanse på. Langsiktige, systematiske planer. Sigdal: har kompetanseplan som de evaluerer og reviderer årlig, og at kompetansutviiklineg dermed er satt i system. Sykehuset følger pasient ut i kommune og kommunen samler i den forbindelse personalet til undervisning rettet mot de utfordringene denne pasienten har. Kompetanseoverføring via praktisk arbeid i videokonferanser Realkompetanse kan ivaretas ved at omsorgspersoner og fagpersoner har opplæring sammen. Oppsummering: behov for systematisering både i egen kommune og på tvers av kommunene i form av planlegging/struktur. Sykehuset er utfordret på kompetanseutvikling, men mye må foregå ute i kommunene. På hvilke område vil det være hensiktsmessig at to eller flere kommuner samhandler om tjenestetilbud? Rus utpeker seg som et konkret område å samhandle om (7 lapper). Psykiatri og lavterskel psykiatri tilbud (7 lapper) Friskliv, folkehelsearbeid, lavterskeltilbud som ikke har kommet så langt ennå for å løfte det videre frem (6 lapper) Rehabilitering, spesialisert rehabilitering, etterbehandling (7 lapper) Lokalmedisinsk senter (3 lapper) Støttefunksjoner: IKT, kompetanseutvikling, saksbehandling (4 lapper) Demens (3 lapper) Lindrende/palliasjon(2 lapper) Litt på habilitering/barneboliger (2 lapper) Hvordan få oversikt over de samlede helse- og omsorgstjenestene i den enkelte kommune og behov for nye/endrede helsetjeneste? Hva har vi behov for av ny kompetanse i forhold til framtidens nye tjenestetilbud kommunene skal tilby? Vi har nok kartlegging. Vi må over i handling! Vi må få oversikt over hva vi er gode/dårlige på, og hva de andre kommunene er gode/dårlige på. Vi vet hva vi er gode/dårlige på? Hva slags kompetanse kan vi hente fra andre og hvor /hvem? Oppsummering oppstartssamling Side 7 av 9

8 Spør brukerorganisasjonene - hva trenger brukerne? Rådet for funksjonshemmede i kommunene er fora å benytte Modum: vi må kartlegge hva vi har i vår kommune Tjenestetilbudet o hvem gjør hva i kommunen o systemrevisjon viser at vi ikke helt vet hva vi har (Jevnaker) Kartlegge kompetanse og tjenestetilbud - kompetanseoverføring Prosjektet må ha felles mal for kartlegging ikke omfattende - som gir oversikt Kommunene må kontinuerlig har tilgengelig på hjemmesiden oversikt over tjenester som innbyggerne i kommunen kan bruke 4. Veien videre Identifiser risiko som kan påvirke gjennomføringen : Tid: tidspress blant arbeidsgruppens deltagere å få oppgavene gjort innen tidsfrister leder av gruppen en sårbar oppgave, - utpeke vara felles virkelighetsoppfatning kultur og holdninger kvalitetssikring av innsamlet data/kartlegging i kommunen avpasse tjenestetilbudet med reelle brukerbehov perspektiv fra vugge til grav. Ha fokus på forebygging og ikke bare pleie/omsorg. Kunnskap blant politikere Hvilke Informanter/kilder til informasjon kan arbeidsgruppen bruke i egen kommune: Eksempel: Navn Funksjon/tilhørlighet e-post/telefon Ansvar Sett opp to kommunikasjonstiltak som kan gjennomføres i egen gruppe: Allmøte for ansatte i egen sektor Gå sammen med kommunene i nedslagsfeltet for lokalavisen (hhv Bygdeposten og Ringerike Blad) med felles pressekonferanse. Bruke ordførerene og brukerpresentant i dette. Samle enhetsledere til informasjonsmøte Bruke intranett og internett Informasjonsmøte med brukerorganisasjoner (eldreråd, rådet for likestillede,ffo) Utforme felles informasjon Felles pressemelding fra prosjektledelsen for hele prosjektet. Oppsummering av samlingen - Mange gode konstruktive innspill - Tilbake i egen kommunegruppe viktig med god dialog i kommunegruppene - Prosjektledelsen til disposisjon for kommunene. Har ansvar for to kommuner hver. Tilbakemelding på hvordan gruppene har opplevd samlingen: Oppsummering oppstartssamling Side 8 av 9

9 - Nyttig prosess at alle var med i prosessen - Litt utydelig hvordan prosessen skulle munne ut i dag 1, men dag to landet prosessen veldig godt. - Det at mange har spilt inn synspunkter har gitt mange nyanser - Viktig og flott at brukerrepresentantene er med og bidrar konstruktivt i prosessen Oppsummering oppstartssamling Side 9 av 9