En tredje vei for Norge. Posten en grunnpilar

Transkript

1 Sør-Trøndelag Nei til Eu - Medlemsavisa nr. 1 - februar Nr. 3 - desember 2010 En tredje vei for Norge Det er knyttet store forventninger til den Europautredning som nå er under arbeid. Er det vilje til åpenhet for alternativer? se uttalelse side 3 Posten en grunnpilar i det norske samfunn gjennom hundrer av år. Bygd på at posten skal tjene folket ikke markedet, se uttalelse side 3 Årsmøter i Trondheim og Sør-Trøndelag Lørdag 12. februar 2011 Merk av i kalenderen! Benytt anledningen hør historiker Roar Madsen: Nei-bevegelsens historie skrives utgivelse i Vi har vært så heldig å få den ansvarlige forfatter på vårt årsmøtearrangement. Han går bl.a. tilbake til den første tiden: «Kven var EEC-motstandere på 1960-talet?» Dagsorden: kl Årsmøte i Trondheim lokallag kl Årsmøte i fylkeslaget Mat serveres Kl Roar Madsen Sted: Retorten - Gunnerus gt. 1 bak Ingeniørhøyskolens hovedbygning, Kalvskinnet. Parkering

2 2 Sør-Trøndelag Nei til EU - Medlemsavisa nr. 3 - desember 2010 Sør-Trøndelag Nei til EU - Medlemsavisa nr. 3 - desember Landsmøtet 2010 på Gardermoen: Stor aktivitet og engasjement Nei til EUs landsmøte ble gjennomført i dagene november på Gardermoen. Det ble dager preget av en organisasjon som driver effektivt for å holde den folkelige opinion informert om det som skjer i EU. Hvilke virkninger EUs beslutninger vil ha for Norge gjennom et eventuelt medlemskap og de virkninger EØSavtalen gir for nordmenn og det norske samfunn. Fakta er stikkordet for denne informasjon, og det er ikke tvil om at fakta er organisasjonens viktigste «våpen». Det som skjer i EU, og ikke minst det som ikke skjer, er klare fakta som ikke kan bortforklares. Det gir oss slik sett også en viktig fordel overfor opinionen. Landsmøtet, med tillitsvalgte, delegasjonene fra fylkene og gjester samlet ca Det var gjester fra andre nordiske land, bl.a. en ungdomsdelegasjon fra Island. Landsmøter skal selvfølgelig se på hva som er gjennomført i siste periode. Årsmeldingen vitnet om stor aktivitet. Like, og kanskje enda viktigere, er det som skal skje i Arbeidsplanen er et vel gjennomarbeidet dokument hvor en må prioritere de saker som til enhver tid fremstår som de mest sentrale. Det ble vedtatt en rekke uttalelser to av dem er referert annet sted i avisen. Viktig for lokalsamfunnene er de mange og sterke virkninger EØS-avtalen medfører. Det såkalte helsedirektivet, vikarbyrådirektivet og selvfølgelig direktivet om datalagring er andre. Her som tidligere selv om direktivene ligger der, ser vi neppe de endelige virkninger det vil få for vårt samfunn. Europaforsker Kate Hansen Bundt ga en fyldig orientering om Eurokrisen og de virkninger vi nå kan se i en del av de land som har gått over til denne valuta. Det kan gi sosiale konsekvenser som vi i dag kanskje bare kan se begynnelsen på. De faglige seminarene tok for seg Nordområdene, kampen mot sosial dumping, helsedirektivet og det som hadde betegnelsen «Knus mytene». Det siste er i stikkords form de myter som Europabevegelsen, uten grunnlag, prøver å få folk til å tro på. I 1914 skal boken om Nei til EU være ferdig. Forfatteren, historiker Roar Madsen, hadde satt tittelen «Kven var EU-motstandarane på 1960-talet?» Svært interessant noe som lover godt for det bokverk som kommer. Valgene gikk greit unna, unntatt for ett tilfelle. Det var valgkomitéens forslag om at vår Arne B. ikke skulle gjenvelges som 5. varamedlem til styret. Her hadde nok ikke valgkomitéen gode nok følere. Arne ble ikke bare gjenvalgt med overveldende flertall, men også flyttet opp som 1. varamann. Heming Olaussen ble gjenvalgt som leder. Det er ingen uenighet om at han gjør en fantastisk jobb for saken og for organisasjonen. Og det alle også er enige om: Det er ingen tid for å hvile på «laurbærene» de målinger som gir oss en tilslutning langt foran ja-sida. Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte: En tredje vei for Norge Nei til EUs landsmøte ser fram til Europautredningens rapport som skal legges fram i slutten av Vi håper og forventer at rapporten skal legge grunnlaget for en bred og åpen debatt i det norske samfunnet om konsekvensene av EØSavtalen og de øvrige avtalene som er inngått mellom Norge og EU. Vi registrerer at ja-siden har vendt tommelen ned for utredningen, og i stedet satser på å bruke EØS-gjennomgangen som et springbrett for en ny EU-omkamp i Norge gjennom sitt eget utvalg under ledelse av tidligere president i Rederiforeningen, Elisabeth Grieg. Nei til EU vil avvise at Norge trenger en ny omkamp om EU-medlemskap, men vi er klare til å ta den om den kommer. Utenriksminister Støre har fastslått at det ikke ligger i Europautredningens mandat å utrede alternativer til EØS. Nei til EU mener dette er en vesentlig svakhet ved utredningen. Det er mange saklige grunner til å stille kritiske spørsmålstegn ved EØSavtalen. Åpner man ikke for en analyse av alternativer, risikerer man ikke å ta hensyn til vitale norske interesser. Det er uhyre problematisk at vetoretten aldri er tatt i bruk, at EØS-avtalen utvides til stadig nye områder som ikke var forutsatt da Stortinget behandlet den, og at EØS endrer Norge i en ensidig retning som truer vesentlige verdier i det norske samfunnet. Når regjeringa ikke var villig til å ta ansvaret, er Nei til EU svært glad for at LOs største forbund, Fagforbundet, og El&ITforbundet har tatt det. Sammen med Nei til Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte: Ja til Posten nei til postdirektivet! EU har de etablert prosjektet «Alternativer til EØS». Vi ser fram til at ny kunnskap om Norges valgmuligheter bringes fram i debatten. Vi ser fram til at norsk EU-debatt ikke ensidig skal handle om EØS eller fullt medlemskap. Det skal komme fram alternativer som i langt større grad ivaretar sjølråderetten og det norske folkestyret. Samtidig skal det viser at skepsis til EØS godt lar seg forene med en sterk vilje til å samarbeide i Europa og med verden for øvrig. Nei til EU ser på «Alternativer til EØS» som det viktigste demokratiprosjektet som er lansert i Norge siden EØS-avtalen ble iverksatt, og vil slutte helhjertet opp om dette. Delegasjonen fra Sør-Trøndelag på Nei til EUs landsmøte 2010: Fra venstre fylkessekretær Arne Byrkjeflot, rådsmedlem Heidi K. Larsen, sentralstyremedlem Jo Stein Forbord Moen, Marit Sandtrø, fylkesleder Steinar Nygaard, Gerd Werkland, Ivar Hellesnes, Arild Norberg, Ingrid Nielsen, Bjørnar Lundeby Krekvik og Frøydis Gaare. EUs tredje postdirektiv kan og må stoppes! Den økende motstanden som ytrer seg i Norge og i en rekke EU-land viser at flere og flere skjønner hva en konkurranseutsetting av brev under 50 gram kan få av samfunnsmessige konsekvenser. I Norge kan det komme til å bety: Ulik porto for ulike deler av landet. Dersom markedspris legges til grunn kan et brev fra Vestlandet til Oslo bli opptil tre ganger så dyrt og et brev fra Nord-Norge til hovedstaden fire ganger så dyrt som et brev fra Oslo rådhus til regjeringskvartalet. Færre dager med postombæring i store deler av Norge. 6 dagers postombæring vil bli en saga blott. Noen steder kan det bli snakk om ned mot 3 dagers postombæring. Dette vil sjølsagt kunne få store konsekvenser for næringsliv og offentlig virksomhet i Norge utafor Oslo-området. Avisdistribusjonen kan bli skadelidende. Usikkerhet for arbeidsplasser og faste ansettelser innen postyrket. Internasjonale erfaringer viser tendenser til sosial dumping, med korttids- og tilkallingsarbeid, overgang fra heltids- til deltidsjobber, lønnskutt, nedbemanning og slutt på faste ansettelser. Det er all grunn til å frykte et liknende arbeidsliv for postansatte også i Norge. Nei til EU krever at regjeringa bruker vetoretten i EØS mot EUs tredje postdirektiv. Det vil bidra til å sikre viktig infrastruktur for næringsliv og bosetting. Ikke en gang land som som USA, Sveits, Tyrkia, Japan, Canada, India, Australia eller Brasil har villet gjennomføre denne typen markedsliberalistisk eksperiment. Et nei til postdirektivet vil også være i tråd med den samfunnsutvikling regjeringa beskriver i Soria Moria II sitt eget regjeringsgrunnlag. Nei til EU ser med glede et økende engasjement ute blant folk, næringsliv og kommuner i denne saka. Det er fatta mange gode vedtak i kommune- og fylkeslag av de politiske partiene, samt i kommunestyrer og fylkesting. Lokalvalgkampen før kommune- og fylkestingsvalget må ha Postdirektivet om kampen for gode framtidige posttjenester som en av de gjennomgående politiske sakene flest mulig steder, slik at de sentrale politiske miljøene forstår den store betydningen dette vil få for næringsliv og bosetning i distriktene. Vi i Nei til EU vil derfor øke vårt engasjement for å hjelpe regjeringa til å ta en fornuftig beslutning, og si nei til EUs postdirektiv.

3 4 Sør-Trøndelag Nei til EU - Medlemsavisa nr. 3 - desember 2010 Sør-Trøndelag Nei til EU - Medlemsavisa nr. 3 - desember Island harde tider i et fantastisk land Vi som var på Island under Nordisk råd fikk høre en meget engasjert person med tro på den idé han hadde fremført i sin bok. Grunnlaget for hans visjon er det felleskap som preger de nordiske land historisk, kulturelt og politisk. Den nordiske modell er bl.a. en kjent begrep langt utenfor de nordiske grenser. Han mener at dette felleskap vil gi de nordiske land en sterkere internasjonal stilling. På det meget godt besøkte møtet i Reykjavik var det etter foredraget satt sammen Medier av alle slag har brukt mye plass på Island den senere tid. Først en økonomisk krise som ble forsterket ved sammenfallet med finanskrisen. En økonomisk krise som viste et system hvor økonomiske cowboyer uten kontroll fra statens side kunne operere på en måte som til slutt bokstavelig talt kjørte samfunnet i grøfta. Uten det minste glimt av moralske motforestillinger for hva dette kunne føre til, kunne disse finansakrobatene gjennom flere år spille sitt eget spill inntil boblen sprakk. Det lot seg gjøre ved det nettverk hvor mange av samfunnstoppene også var involvert. Mye av dette er kjent fra media, men bare igjen gjenta hvor var den økonomiske ekspertise som kunne reise varselflagget? Også i vårt land bøyde man hodet i dyp beundring for de islandske «oppkjøpsraiderne». Hvor var den reflekterte fagvurdering som burde varslet at dette kunne ikke gå i lengden. Sør-Trøndelag Nei til EU på Island Fredag 29. oktober entret 17 medlemmer i Nei til EU i Sør-Trøndelag flyet på Værnes for et seks dagers besøk på øya i vest. To sentrale styremedlemmer sluttet seg til i Oslo. En bevilgning til et prosjekt fra UD «Hvilke virkninger har det på det nordiske Plassen foran Alltinget hvor tusener av islendinger viste sin vrede overfor de som hadde bidratt til den håpløse situasjon. Her blir trøndere mer fredelig informert. Forbundsstaten Norden mer enn en visjon? I sin nye bok «Førbundsstaten Norden» argumenterer historikeren og samfunnsdebattanten Gunnar Wetterberg for en interessant samfunnsidé dannelsen av en forbundsstat mellom de nordiske land. et panel hvor fem fremtredende politikere skulle kommentere idéen og foredraget. I panelet satt to norske begge høyrepolitikere (!) hvorav Per Kristian Foss nærmest harselerte med idéen. Og disse to greide heller ikke å unnlate å komme med et surt spark til den norske Nei-bevegelsen. Noe vår Marit Sandtrø parerte på en fin måte i den etterfølgende debatt. Skal man ta stilling til en slik union må en selvfølgelig se på hva innholdet og formen blir. Det blir anledning å høre Gunnar Wetterberg i Trondheim. 23. mars kommer han til Trondheim på Nordens dag som markeres for første gang i Trondheim. Det er Foreningen Norden i Trondheim sammen med Trondheim kommune som står for arrangementet. Et arrangement som blir kunngjort mer utfyllende når tiden nærmer seg. Vi kan i hvert fall love et interessant foredrag og sikkert en spennende meningsutveksling. Merk av 23/3 i kalenderen. samarbeid at landene har ulike tilknytninger til EU?» var foranledningen til turen. Gjennom et på forhånd opplagt program skulle vi skaffe oss informasjon om disse virkninger. Det ble på alle måter et besøk som ga kunnskap, innsikt og opplevelser fra et land som har mye å by på. Et land med mange særegenheter et land som vi av mange årsaker føler oss knyttet til. En kan i mange sammenhenger, der temaet i dag er Island, få det inntrykk at der oppe er det nå bare elendighet. Det kan allerede her avkreftes, men det er også mange forhold det ikke er helt enkelt å få tak på. Allerede på flyet oppover ble realitetene presentert. En medpassasjer en periodependlende islending som nå jobber i oljebransjen i Stavanger kunne slå fast at bunnen ennå ikke er nådd og at folket egentlig ikke hadde innsett dette. Det var et bilde som også ble bekreftet av andre på Island. Guiden som ga oss bildet «folk fortsetter bare å kjøre kortet» (kreditkortet) Andre ga et mer optimistisk bilde. Tydeligvis også med redselen for at det negative kan være selvoppfyllende. Men realitetene er der. For eksempel befinner boligene for av husholdningene seg i en eller annen finansiell fare. I et land med ca innbyggere. Her ligger også mye av bitterheten hos islendingene, og den går stort sett mot de nevnte finansakrobatene. Den forholdsvis lille klikk som de aller fleste mener har overført store beløp på private konti i utlandet. Der befinner/skjuler de seg nå også selv. «The hidden people» var betegnelsen som gikk igjen de som har gjemt seg. Demonstrasjonene vi har sett gjengitt er eksempler på denne bitterhet. Det var ikke enkelt å sette sammen et program fra Norge. Det kan i særlig grad fylkesekretær Arne B. bekrefte. Men vi fikk gjennom ulike foredrag, forelesninger, diskusjoner belyst både Islands økonomiske situasjon og det som nå er aktuelle forhold og problemstillinger ved Regjeringen meget omdiskuterte vedtak om å innlede forhandlinger med EU om medlemskap. Målinger har vist at det er sterk motstand i folket, men parlamentet har med knapt flertall sagt ja til forhandlinger. Nordisk råd Det var møte i Nordisk råd på Island i de dagene vi var der. Det medførte at Ole Mic Tommesen fra den norske delegasjonen også leder i Foreningen Norden, Norge hadde den første innledningen om nordisk samarbeid. Det kan sies mye om dette samarbeid, men de aller fleste mener at det har sin nytte selv om beslutninger som har visse kontroversielle elementer, er vanskelige og tar tid før det eventuelt gir resultater. Vi hadde selvfølgelig invitert representanter for Nei-bevegelsen på Island - Heimsyn. Her møtte lederen Pall Wilhjalmsson og Bjørn Bjarnason sistnevnte statsråd gjennom mange år i forskjellige departement. Ungdomsorganisasjonen møtte senere fulltallig frem. Det var i høyeste grad engasjerte ungdommer som særlig fremhevet de metoder de mener å se fra EUs side for å få landet inn som medlem. Men begge sider skal høres, og lederen av Ja-bevegelsen «Sterkare Island» stilte opp med sitt syn. Noe som ga grunnlag for påfølgende meningsutveksling. Vi deltok på to store åpne møter et om ungdom, skole og arbeidsmuligheter for ungdom i Norden, og et hvor Gunnar Westerberg presenterte sin nye visjon om en nordisk forbundsstat, se annet sted i avisen. Rundtur Selv om programpostene ble mange, ble det selvfølgelig også tid å se andre sider av Island enn det politiske. Besøket på Nasjonalmuseet ga mektige inntrykk av en historie vi kjenner oss nære til, og på turen i Reykjavik ga en noe ukonvensjonell guide oss spesielle glimt av både byen og landet selv om den isnende vestavinden stod på sitt sterkeste. Men fremst av alt var en hel dagstur til de mest kjente steder på Island det gamle tingsted, Tingvellir, Gullfoss og Geysir. En vindfri dag med knallblå himmel en dag nok ingen av oss glemmer. Historie, kultur og natur i skjønn forening. Det ble en sammensveiset gruppe med mye godt sosialt samvær og med god anledning til å diskutere det som kom frem. Og det gjennomgående spørsmål som vi også skal meddele videre til UD vi kunne på ingen måte se at den ulike tilknytning til EU hadde virket negativt inn på det nordiske samarbeid eller den fortsatte utvikling av dette samarbeid. Et annet forhold vi registrerte var de unge islendingenes manglende evne til å snakke nordisk. Det var intet problem for de eldre, så her det tydeligvis skjedd en endring selv om nordisk/dansk fortsatt har en betydelig plass i skoleverket. Mange foretrekker å bruke engelsk. I et år hvor nettopp nordisk språk er satt i fokus, er en slik utvikling et paradoks. Ferie og utenlandsreise? Vi kan garantere Island som et reisemål som har svært mye å by på. Kommunikasjonene er blitt flere og billigere og prisnivået for opphold ligger godt under vårt eget. Og de vil så gjerne ha besøk. Og vi tror ikke det bare var til oss de ga uttrykk for det Flere nordmenn er hjertelig velkommen! Det er nok energi på Island den pipler opp overalt. Her fra Geysir.

4 6 Sør-Trøndelag Nei til EU - Medlemsavisa nr. 3 - desember 2010 Sør-Trøndelag Nei til EU - Medlemsavisa nr. 3 - desember LO i Trondheim inviterer til konferanse: Yrkesopplæringen i ei ny tid fleksibel arbeidskraft eller yrkesstolthet? Tidspunkt: Mandag 10. januar 2011 kl Sted: Folkets Hus / NOVA 4. etg., Lilletorget, Trondheim Program: 11.30: Registrering 12.00: Åpning v/lisbet Strickert, leder i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 12.15: «Svensk yrkesutbildning under 40 år - motiven till ständig förändring.» Innledning v/dan Fagerlund, Ämnesråd/Fagråd Permisjon fra Utbildningsdepartementet akkurat nå for å jobbe i Skolverket med satsingen på yrkesutdannelsen for voksne : Pause 13.30: «Hva betyr endringer i Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE) og vikarbyrådirektivet for yrkesopplæringa/nyutdanna i EL&IT faget?» Innledning v/jan Olav Andersen, forhandlingsleder i EL & IT Forbundet 14.30: Pause m/mat 15.15: «Utviklingstrekk i yrkesfagopplæringa i EU noe for Norge?» Innledning v/ragnhild Lied, nestleder i Utdanningsforbundet og Stein Grøtting, leder i Skolenes Landsforbund Til tidligere deltakere på våre faglige konferanser Tidligere konferanser har dreid seg seg mest om direktiv, faglige rettigheter og sosial dumping. Det gjør også denne, men på et område der det ikke er like åpenbart. Når forhandlingsleder i El & IT Forbundet Jan Olav Andersen forklarer om ny forskrift som sier at firma som er godkjent for å utføre arbeid på elektriske installasjoner i et EU-land kan gjøre det i alle, EØS-landet Norge inkludert, så åpner det for det samme i alle fag og profesjoner. Hvor blir fagbeskyttelsen, kvalitet og sikkerhet av? Er vår skoledabatt med frafall og teoretisering av yrkesopplæring særnorsk? Dersom ikke, hvor kommer den fra, hva skjer i EU, hva skjer i våre naboland? Nestor i det svenske skolverket Dan Fagerlund, leder i Skolenes Landsforbund Stein Grøtting og nestleder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied fører oss inn i skoledebatten med perspektiv. En konferanse du ikke kan gå glipp av. Arne Byrkjeflot 16.15: Diskusjon 17.00: Avslutning v/terje Moen, fylkesleder Skolenes Landsforbund Sør-Trøndelag Konferansen er gratis Påmeldingsfrist: 6. januar 2011 til arne.byrkjeflot@gmail.com eller på mobil EL & IT Forbundet Utdanningsforbundet Skolenes Landsforbund Nei til EU

5 Nei-til-EU-kontoret er åpent onsdager kl (i lunsjpausen kl. 13 og 14 er det mindre sikkert) Andre kontaktmuligheter til kontoret og fylkessekretæren: Kontortelefon: E-post: Internett: Post: Sør-Trøndelag Nei til EU, Kongensgate 30, 7012 Trondheim Arne Byrkjeflot: mobil Styreansvarlig for Medlemsavisa: Steinar Nygaard Grafisk produksjon og layout: Hege Pedersen. adresselapp Tore Skjærseth til minne I høst gikk en av våre gode og aktive medlemmer, Tore Skjærseth, bort. Tore deltok i Nei til EFs arbeid før folkeavstemningen i Selv om han ikke lenger var ung av år, kom han tilbake i tiden før folkeavstemningen i -94, og var en av de sentrale i arbeidet med å etablere organisasjonen på ny. Som «romkamerat» med Tore på det siste landsmøte før avstemningen, opplevde jeg et særdeles engasjert og reflektert menneske. Og engasjement var det mye av i Tores liv. Han deltok blant annet i mange år i kommunepolitikken i Trondheim en tid også som kommunalråd. Vi hadde ham med oss senest på siste 1. mai-frokost. Passert 90 år, men klar og tydelig som før. Vi minnes Tore og med takknemlighet hans innsats for å hindre at Norge skulle miste retten til å utøve det demokrati som er bygget opp gjennom lang tid. Steinar Nygaard Faksimile fra avisa Nationens hjemmeside Det har vært flere forklaringer på de klare holdningsendringer som er skjedd i det norske folk. Det er imidlertid for tynt å bare henvise til den krisa som nå rir Europa. Den måling vi ser i dag er ikke noe som plutselig manifesterer seg det har vært en klar utvikling gjennom fem år. Jeg tror det er det som er skjedd i Den europeiske union, og de virkninger det har vist seg å få for folk flest, som har påvirket denne holdning. Ser vi nærmere på denne utvikling, ser vi en organisasjon som har endret seg fra et løst handelssamarbeid til det som mer og mer likner en statsdannelse med den sentraliserte makt som enhver stat vil ha. Vi har sett et demokrati som har satt til side de mest fundamentale krav vi setter til vårt system. Total uvilje mot å akseptere folkeavstemninger om de mest grunnleggende spørsmål som for eks. overnasjonalitet. Når likevel to stater Frankrike og Nederland avholder sine avstemninger med «negativt» resultat, ignoreres resultatet. Enda verre i Irland hvor nei-resultatet ikke ble «godkjent». Og ikke minst et system hvor de store vil bestemme. Alt dette har opprørt mange nordmenn. Den nærmest fanatiske tro på markedet har gang på gang vist seg å ha spilt fallitt. At det er i Brussel det skal bestemmes hvordan vi skal organisere vårt postsystem mangler enhver logikk. Og på andre områder hvor vi kommuniserer, skal vi registreres. Fra de som vil ha denne datalagringen hører vi intet om det som er grunnlaget for fremveksten av kriminalitet den fri flyt av mennesker over landgrensene. Vi skal ta krisa i Europa på alvor. Det mest tragiske er de følger det får for vanlige mennesker. De må bl.a. betale for det ledere innen bank og finans forøvrig har påført samfunnet. Det vi hittil har sett kan bare være begynnelsen. Når menneskene for alvor ser hva de mange nedskjæringer medfører for deres hverdag, kan sosiale opprør i de enkelte land bli noe helt annet enn det vi ser i dag. Vi har faktisk sluttet å ta Europabevegelsen på alvor. De forklaringer som forsøkes fremsatt er nesten pinlige i sitt innhold. Det reelle alvor i situasjonen i Europa vier de ingen interesse. De problemer folk i EU står overfor nevnes ikke. Det er viktigere å bevare et falskt skinn av legitimitet for deres kjære union.