Nytt odontologibygg Det medisinsk-odontologiske fakultet. Universitetet i Bergen, Årstadveien 19, Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nytt odontologibygg Det medisinsk-odontologiske fakultet. Universitetet i Bergen, Årstadveien 19, Bergen"

Transkript

1 Nytt odontologibygg Det medisinsk-odontologiske fakultet Universitetet i Bergen, Årstadveien 19, Bergen Nybygg Nr 703/2012

2 Ferdigmelding nr. 703/2012 Prosjektnr INNHOLD Statsbygg Historikk Byggesakens gang Bygningsmessig beskrivelse Landskap Kunstprosjektet Byggeteknikk VVS-tekniske anlegg Elektrotekniske anlegg Prosjektadministrasjon fakta om prosjektet Kostnadsramme: 852,9 mill. kr (prisnivå ) Brutto bygningsareal: cirka kvm, inkl. garasje 02 Ferdigmelding nr. 703/2012

3 Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, og organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer. Rådgivning og byggherrevirksomhet Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre for departementene når staten selv skal eie nybygget. Eiendomsforvaltning Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi. Utviklingsprosjekter Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging. Avklaring av statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen forskning og utvikling (FoU). FoU-virksomheten omfatter også prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen.

4 historikk Tannlegeutdanningen i Bergen kom i gang høsten 1962 i nytt bygg for De odontologiske institutter i Årstadveien 17. Bygningen, som da ikke var helt ferdig, ble offisielt åpnet den 25. mars Bygningen var oppført med tanke på studiets kliniske del, inkludert den forberedende laboratorieundervisningen (propedeutikken). Dessuten hadde bygningen et sentralt forskningslaboratorium som ble innredet med avansert forskningsutstyr og med laboratoriepersonell til felles bruk for alle fagområdene. Studiets prekliniske del skulle samordnes med medisinerstudiet og var basert på etablering av bygg for De prekliniske institutter (PKI) som først ble ferdig i 1966 på nabotomten Årstadveien 19. Inntil da måtte odontologiutdanningen basere seg på opptak av studenter som hadde preklinisk utdanning fra utlandet. Studiets parakliniske fag (mikrobiologi, patologi, farmakologi) ble undervist av allerede etablerte fagområder ved Det medisinske fakultet. Ved etableringen i 1962 var det ikke fastlagt hvilken status odontologi skulle ha ved Universitetet i Bergen. De odontologiske institutter var en samling små enheter som representerte de forskjellige fagområdene. Spørsmålet var om odontologi skulle etableres som eget fakultet eller inngå som del av Det medisinske fakultet. Først i 1971, etter en interimsperiode på åtte år, ble Det odontologiske fakultet opprettet. Den 1. januar 2008 ble imidlertid Det odontologiske fakultet slått sammen med Det medisinske fakultet med navnet Det medisinsk-odontologiske fakultet, og der de kliniske fagområdene er samlet i Institutt for klinisk odontologi. Det er dette instituttet som nå etablerer seg i det nye odontologibygget. Fakultetet har tatt opp 48 tannlegestudenter hvert år, med unntak av noen år på 90-tallet da tallet ble redusert til 40 på grunn av nasjonal overkapasitet. I 1976 opprettet man 2-årig tannpleierutdanning ved fakultetet med opptak av 21 studenter per år. Dette var blant annet mulig fordi det var oppført en ny bygning i Årstadveien 21 (fellesbygget, senere Overlege Danielssens Hus) der utdanningen fikk undervisningslokaler og klinikk i 3. etasje. I denne bygningen fikk dessuten Institutt for odontologisk teknologi (senere Odontologiske biomaterialer) en etasje med utvidet plass til laboratorium og kontorer, noe som avlastet plassituasjonen i odontologibygget. I 2003 ble tannpleierstudiet utvidet til 3-årig bachelorutdanning, noe som også krevde arealutvidelser i Overlege Danielssens Hus. Behov for nytt bygg På begynnelsen av 90-tallet ble det klart at det var behov for hovedreparasjon av odontologibygningen. Bygningen var slitt, det var plassmangel og det oppfylte ikke dagens krav til faglig og miljømessig kvalitet. Samtidig var det klart at tilstanden til PKI gjorde det nødvendig med et nybygg på Årstadvollen. Kirke-, utdanningsog forskningsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet) ønsket derfor at situasjonen for alle tre bygningene på Årstadvollen skulle sees i sammenheng. I 1994 ble det bestemt at det skulle bygges en ny bygning til erstatning for PKI ved Haukeland sykehus, og dette åpnet for to alternativer for odontologibygget: enten ombygging og utviding av nåværende bygg i Årstadveien 17 eller flytting til et restaurert og ombygget PKI i Årstadveien 19. I tiden frem til århundreskiftet ble det arbeidet med romprogram og funksjonsanalyse for et nytt eller ombygget hus. Dette arbeidet resulterte i et anslått behov for kvm brutto areal basert på opptak av 48 tannlegestudenter per år. I 2001 ble situasjonen avklart da det ble bestemt at PKI skulle rives og at det nye odontologibygget skulle bygges på denne tomten. Samtidig ble det foreslått at en samlokalisering med en sentralklinikk for Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland (12 behandlingsplasser) og det fremtidige regionale odontologiske 04 Ferdigmelding nr. 703/2012

5 kompetansesenteret for Vestlandet skulle innlemmes i planleggingen. Etter mislykkede forsøk på å få prosjektering av bygningen inn på statsbudsjettet vedtok Universitetet i Bergen i 2003 å forskottere prosjekteringen, og i forståelse med departementet ble Statsbygg gitt i oppdrag å sette i gang prosessen. Høsten 2003 utlyste man arkitektkonkurranse (begrenset plan- og designkonkurranse), og blant fire utkast som ble vurdert bestemte et enstemmig evalueringsutvalg våren 2004 at utkastet «JAWS 5» fra arkitektfirmaet Kristin Jarmund Arkitekter as hadde vunnet. Arealreduksjon Kunnskapsdepartementet ønsket at bygningen skulle planlegges for opptak av henholdsvis 48 og 60 tannlegestudenter per år. Arkitektkonkurransen ble basert på opptak av 60 studenter med en brutto arealramme på kvm. Etter avsluttet konkurranse bestemte departementet at videre prosjektering skulle skje ut fra et årlig opptak av 48 tannlegestudenter og en brutto arealramme på kvm (i tillegg til Den offentlige tannhelsetjenestens klinikker med brutto areal på cirka 500 kvm og garasjeanlegget). «JAWS 5» måtte derfor reduseres betydelig i areal. For å kompensere for dette bestemte universitetet at det skulle bygges en kulvert fra nybygget til Overlege Danielssens Hus for å gi muligheter for nødvendig tilleggs- og avlastningsareal. Universitetet har selv bekostet kulverten. Prosjekteringsperioden I prosjekteringsperioden , som bestod av arkitektkonkurranse, konseptfase, skisseprosjekt og forprosjekt, arbeidet et brukerutvalg bestående av personer ved fakultetet og Universitetet i Bergen i samarbeid med prosjekteringsgruppen til Statsbygg. Utvalget ble ledet av dekan Magne Raadal, senere av Jan Georg Tangenes. Dessuten etablerte man 20 mindre arbeidsgrupper for mer detaljerte utredningsoppgaver. En bruker utstyrs komite bestående av medlemmer fra fakultetet og Eiendomsavdelingen ved universitetet har jobbet med inventar og utstyr. Prosjekteringsgruppen var på flere studieturer for å se på tilsvarende og andre undervisningsbygg, blant annet i Portugal, Gøteborg, Tromsø og Haugesund. Forprosjektet ble fremlagt i mai Etter gjennomføring av ekstern kvalitetssikring og kostnadsberegning sommeren 2005 fikk bygningen førsteprioritet som neste nybygg i universitetssektoren. Det var derfor til stor skuffelse og bekymring for miljøet at statsbudsjettene for 2006, 2007 og 2008 ikke hadde forslag om oppstartsbevilgning. Men i løpet av 2008 kom positive signaler om bevilgning, og prosjekteringsarbeidet ble derfor gjenopptatt etter tre år uten vesentlig aktivitet. I statsbudsjettet for 2009 kom endelig bevilgningen, og Statsbygg fikk i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å bygge nytt odontologibygg i Bergen. Visjonene for den nye bygningen I oppdraget fra Kunnskapsdepartementet fremgikk det at det skulle være et kombinert bygg for universitetsfunksjonene innenfor odontologi, regionalt kompetansesenter i odontologi og sentralklinikk for Den offentlige tannhelsetjenesten i Bergen. Bygningen skulle således realisere visjonen om en integrasjon av

6 forskning, høyere utdanning og utøvende tannhelsetjeneste som drar nytte av og styrker hverandre gjensidig. I brukerutvalget var man opptatt av å samle spesialklinikkene ved siden av hverandre i samme etasje (plan 1) med tanke på behovet for samarbeid mellom alle de odontologiske spesialitetene. Tanken var også at disse klinikkene skulle utgjøre en klinisk enhet i det fremtidige regionale kompetansesenteret. Man ønsket videre mer integrering av undervisningen for tannlege- og tannpleierstudenter i allmennklinikk for voksne pasienter (plan 2), samt nærhet til det propedeutiske laboratoriet som er «treningsklinikk» for studentene. I tillegg så man en betydelig forskningsmessig gevinst ved å samle de to forskningslaboratoriene som hittil har holdt til i hvert sitt hus, biomaterialer i Overlege Danielssen Hus og forskningssenteret i odontologibygget, i ett forskningssenter sammen med Bivirkningsgruppen og IT-teknisk personell (plan 4). Auditorier, bibliotek og diverse andre spesialrom i underetasjen skulle til sammen utgjøre et «læringssenter» for studentene. På grunn av arealbegrensningene i bygningen var det et problem at man ikke fant plass til kontorer og sosiale rom for studentene. Det ble derfor foreslått at dette skulle etableres i Overlege Danielssens Hus med tilkomst via kulverten. En vesentlig endring i klinikkene i det nye versus det gamle bygget er at man har desentralisert steriliseringsfunksjonen. I det gamle har man hatt en felles steriliseringssentral, mens det i det nye er etablert mindre steriliseringsenheter spredd rundt på klinikkene. Tanken er at dette skal bidra til mer varierte arbeidsforhold for tannhelsesekretærer, samt at studentene lettere skal bli involvert i steriliseringsprosessene. Arealet som ble avsatt for Den offentlige tannhelsetjenesten var opprinnelig planlagt som sentralklinikk for Bergen. Når denne senere fikk status som klinikk for kompetansesenteret er det positivt at den ble plassert i samme etasje som universitetets spesialistklinikker med tanke på nødvendig samarbeid. Antall personer som antas å bruke bygningen, basert på tall fra bygningene i Årstadveien 17 og 21, er cirka 375 ansatte, cirka 286 studenter og cirka pasientbesøk per år. Dessuten regner man med cirka 15 ansatte i den offentlige tannhelsetjenesten. Avslutning Formålet med virksomheten ved Institutt for klinisk odontologi er i dag følgende: Grunnutdanning av tannleger og tannpleiere Spesialistutdanning av tannleger (sju spesialiteter) Forskerutdanning (PhD og MPhil) Forskning Pasientbehandling Det er all grunn til å tro at disse funksjonene nå får bedre forutsetninger og derfor vil vokse både kvantitativt og kvalitativt. Bygningens arkitektur og omgivelser har dessuten fått positiv kritikk fra flere hold, til berikelse for både Bergen by og Årstadvollen/ Haukelandsområdet. Magne Raadal, professor emeritus Universitetet i Bergen 06 Ferdigmelding nr. 703/2012

7

8 Byggesakens gang Statsbygg fikk i forbindelse med Stortingsproposisjon nr oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å bygge nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen. I april 2004 ble vinner av arkitektkonkurransen kåret. Vinnerprosjektet er tegnet av Kristin Jarmund Arkitekter as, med full teknisk rådgivergruppe. Forprosjektet ble levert 1. mai 2005 og rammetillatelse ble gitt 18. september Prosjektet har i detaljprosjekt- og byggefasen rapportert jevnlig til et eksternt prosjektråd som besto av representanter fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen, samt representanter fra ledelsen i Statsbyggs byggherreavdeling. Universitetet og Det medisinsk-odontologiske fakultet har deltatt både i prosjekteringsmøter, bruker- og byggherremøter med Statsbygg gjennom hele byggeprosessen og det ble utviklet et tett samarbeid. Prosjekteringen har vært organisert som gruppekontrakt. På grunn av oppholdet mellom avsluttet forprosjekt i mai 2005 og oppstartsbevilgning i 2009 ble det gjennomført en enkel revisjon av forprosjektet i januar-mars 2010, før oppstart av detaljprosjektet. Bergen kommune påla prosjektet å utarbeide en reguleringsplan og konsekvensutredning for et større område enn byggetomten. Både reguleringsplanen og konsekvensutredningen ble vedtatt av Bergen kommune i januar Prosjektet er gjennomført som byggherrestyrte sideentrepriser som i hovedsak har omfattet separate entrepriser; riving, fundamentering, tett hus, bygningsmessig innvendige arbeider og innredningsentrepriser. Alt av tekniske anlegg ble gjennomført som sideentrepriser. Det var totalt 22 entrepriser på utførelse. I tillegg styrte universitetet to utstyrsentrepriser. Riveentreprisen ble sendt ut på anbud i januar 2009 og fundamenteringsentreprisen sommeren De øvrige entreprisene ble sendt ut på anbud i perioden ultimo 2009 første kvartal i Riving av preklinisk institutt ble utført fra mai 2009 til januar Grunn- og fundamenteringsarbeider startet i oktober Råbyggarbeidene startet medio mars 2010 og tett hus-entreprisen i august Utomhusarbeidet startet i oktober Bygningen sto ferdig sommeren De ansatte ved universitetet flyttet inn 18. juni 2012 og klinikkdriften startet 6. august samme år, med semesterstart 14. august. Prøvedriften er planlagt fra 1. august til 1. oktober Den relativt korte prøvedriftsperioden skyldes at prosjektet har hatt en egen funksjon som systemkoordinator i prosjektledelsen. Systemkoordinatoren har hatt ansvar for et omfattende testprogram. Forberedelsene startet våren 2011, og systemtester, integrerte systemtester og totaltester ble igangsatt i oktober Testene pågikk fortløpende til oppstart av prøvedriften. 08 Ferdigmelding nr. 703/2012

9 Det er lagt vekt på at bygningen skal være tilgjengelig for alle. Nybygget er formelt prosjektert etter tidligere forskrifter for universell utforming, men i byggeperioden ble det i tillegg gjort forbedrende tiltak med blant annet ledelinjer, kontraster og trinnmarkering. Verne- og sikkerhetsarbeidet har fungert meget tilfredsstillende gjennom hele byggeperioden fra mai 2009 til høsten Reguleringsplan og konsekvensutredning I forbindelse utbygging av nytt odontologibygg i Bergen stilte Bergen kommune krav om at hele universitets eiendom samt studentboligene skulle inngå i planområdet. Selve tiltaket, det nye odontologibygget, utløste i tillegg krav om konsekvensutredning. Tiltaket ble vurdert som et vedlegg II-tiltak etter tidligere forskrift datert 21. mai 1999 nr. 502 om konsekvensutredning, 3 jf. II.1.4. Kriteriet som utløste kravet om konsekvensutredning var det høye potensialet for funn av kulturminner i grunnen. Alrekstad kongsgård var lokalisert på Årstad, i nærheten av Årstad skole, fellesbygget og PKI, men en kjenner ikke den nøyaktige plasseringen. I april 2005 trådte det i kraft en ny forskrift om konsekvensutredninger. Her ble en samordning av reguleringsplan og konsekvensutredning gjort til en regel. Dette innebar at konsekvens utredningen ble en del av den regulære planprosessen, og at det tidlig i planprosessen ble utarbeidet et planprogram som lå til grunn for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning. Det ble meldt oppstart på planarbeid for planområdet i april Utredningsprogrammet ble vedtatt i byrådet 4. mai Etter samråd med Bergen kommune som planmyndighet ble det utarbeidet en samlet rapport for plan og konsekvensutredning. Rapporten bygde på det vedtatte utredningsprogrammet og de temaene som det i samarbeid med planmyndigheten var bestemt skal omhandles i planforslaget. Planforslaget inneholdt i hovedtrekk følgende: - Offentlig formål universitet - Kombinert formål - bolig/offentlig Offentlige trafikkområder - kjørevei, fortau/gangareal/annet trafikkareal Spesialområde kommunaltekniske anlegg, bevaringsområde og frisiktsone - Fellesområde felles kjørevei og felles parkering Reguleringsplanen for universitetets eiendommer på Årstadvollen ble godkjent 11. desember 2006.

10 Bygningsmessig beskrivelse Den arkitektoniske intensjonen med prosjektet er å styrke og aktivisere institusjonsaksen langs Årstadveien samtidig som omgivelsenes enkeltbygninger, plassdannelser og landskapsrom skal tas hensyn til gjennom en bevisst plassering og utforming. Det vil si at: bygningen skal virke innbydende og aktivt mot offentligheten bygningen skal uttrykke seg neddempet og nøytralt mot boligbebyggelsen i vest bygningen skal opptre med respekt i forhold til verneverdig bebyggelse og landskapsrom Gjennom et anlegg med rasjonelle, funksjonelle og kostnadseffektive løsninger er prosjektet søkt løst med en logistikk som ivaretar programmets kompleksitet. Innenfor programmets sammensatte krav er det tilstrebet en enkel helhetsløsning med lesbarhet, identitet og arkitektonisk styrke. Forholdet til omgivelsene Det nye odontologibygget har en unik plassering i Bergen, midt på vollen for den historiske Årstad gård og ved foten av Ulriken. Landskapsrommet er mektig, og den omkringliggende bebyggelsen er preget av verneverdige villaer og store trær. Det har vært viktig å gi plassrommene mellom institusjonsbyggene langs Årstadveien et funksjonelt innhold og aktivisere fotgjengerstrøket langs veien. Løsningen for nybygget setter institusjonsaksen langs Årstadveien i sammenheng og styrker denne. Rommene mellom bygningene, Millionplassen i nord og plassrommet mot fellesbygget i sør, er blitt tilført nye aktiviteter. Årstadveiens karakter av allégate er videreført. Mot veien løfter bygningsvolumet seg og det åpnes for innsyn til vandrehallen langs fotgjengerstrøket. Øvre gesimshøyde sammenfaller overordnet sett med omkringliggende institusjonsbygg, mens de mindre bygningsvolumene, de såkalte tennene, som ligger ut mot Årstadveien spiller sammen med og tar hensyn til de frittliggende, mindre bygningene langs veien på begge sider. Fotgjengerstrøket langs Årstadveien blir dermed tilført attraktive og vitaliserende elementer, og det er åpnet for kontakt mellom bygningens indre og gateløpet. Det bevaringsverdige Statsarkivet på østsiden av Årstadveien er vist spesiell respekt gjennom den bygningsmessige skala til bygningsvolumene nærmest Årstadveien. Det er innarbeidet en siktnisje fra nybyggets vandrehall vis a vis arkivets midtakse og hovedinngang. I prosjektet er den bevaringsverdige Årstad skole tatt hensyn til ved en tilbaketrukket plassering av nybyggets hjørne mot sørvest. Sørfasaden og den fremskutte lesesalsfløyen er sammen med Årstad skole med på å ramme inn et nytt, grønt parkrom som avslutning på Årstadgeilens løp. På denne måten blir Årstadgeilen som grønn tverrakse styrket og parkrommet blir et attraktivt sted å være både for brukere og beboere i området. Plankonsept Bygningsmassen er utformet som en samlende karakteristisk form i to etasjer mot vest, som løfter seg to etasjer mot øst. Inne i munnhulen mot øst er bygningens vrimlegate og kommunikasjonsåre lagt fra nord til sør. Klinikkarealene mot vest er arealer med stor generalitet. Atriene i bygningsmassen slipper inn dagslys til ventesoner og klinikker. Tomtens fall i nord-sør retning tilsvarer en etasje. Høydeforskjellen utnyttes for å oppnå den ønskede interne logistikken i anlegget med en horisontal separering av hovedsirkulasjonen for pasienter, studenter og ansatte. Hovedprinsippet er at pasienter benytter hovedinngangen på plan 1 mot Millionplassen i nord. Plassdannelsen har et urbant preg, satt i direkte sammenheng med fortauet. Den raust utformede overbygningen og åpenheten mot gateløpet understreker og identifiserer dette som bygningens hovedadkomst. Adkomst for drosjer er ivaretatt på adkomstplassen sammen med HC-parkeringsplasser. Hovedinngangen for studenter og ansatte er lagt til vrimlegatens underetasje mot sør. Inngangen sammen med kantine og bibliotek vender ut mot en mer parkpreget plass. 10 Ferdigmelding nr. 703/2012

11 Situasjonsplan Materialbruk Når det gjelder fasadene har det vært lagt vekt på at fargene skal være lyse. Fargen på glasspanelene henter opp de blonde pastellene fra villaene omkring. De mindre bygningsenhetene mot veien, de såkalte tennene, er i hvit puss. Vandrehallens innvendige skråvegg og takflate i perforerte metall plater har fått en varm, rødlig farge. Dette rommet, som forbinder de to hovedinngangene i nord og sør, vil være opplyst slik at den varme innsiden kommer klart og innbydende fram som kontrast til den mer kjølige fargebruken i øvrige fasader. Det er store vinduer i alle klinikker, kontorer og laboratorier som gir en spesiell opplevelse av lyset og utsikt til omgivelsene, land skapet og byen. På innsiden av skråveggen ligger ventearealene på plan 1 og 2. Her er den samme røde fargen på gjennomfargede valchromat-plater i åpninger, vindusfelt og malte gipsvegger. Det gjennomgående gulvbelegget i vandrehallen og ventearealene er plasstøpt terrasso. I klinikkene er det lagt vekt på å bruke nøytrale farger og jevn belysning som ikke gir uheldige lysvirkninger på virksomheten. Gulv er belagt med homogent vinylbelegg, mellomgrått i klinikk sonen og hvitt i kjernerommene. Halvhøye klinikkvegger er kledd i lys grå kompaktlaminat og opaliserte glassfelt. All belistning og beslag er i natureloksert aluminium. De eneste fargeinnslagene er tannlegestolene, som har fått ulike farger, uten at det forstyrrer klinikkenes lyse, hygieniske preg. Laboratoriene på plan 4 har samme materialbruk som klinikkene. Kontorene på plan 3 og 4 har linoleum på gulvene og glassfelt med tette dører og veggfelt. Her er fargene gjennomgående holdt i blåtoner. Universell utforming Det er lagt vekt på at bygningen skal være tilgjengelig for alle. Formelt er nybygget prosjektert etter tidligere forskrifter, men det er implementert forbedrende tiltak i byggeperioden med blant annet ledelinjer, kontraster og trinnmarkering.

12 Tegninger: Kristin Jarmund Arkitekter Målestokk: 20 meter: 1 Inngang for pasienter 2 Hovedresepsjon 3 Venteareale 4 Kjeveortopedi/barnetannpleie 5 Oralmedisin/røntgendiagnostikk 6 Spesialistklinikk 7 Kompetansesenter 8 Lesesal 9 Almenklinikker 10 Lisensklinikk 11 Propedentisk laboratorium 12 Inngang studenter/ansatte 13 Vandrehall 14 Kantine 15 Grupperom 16 Auditorium 17 Økonomigård 18 Garderobe 19 Rampe 20 Parkering 21 Sykkelparkering 22 Kulvert 23 Overlege Danielsens hus 24 Kontorer 25 Kontorlandskap 26 Administrasjon 27 Sentrallaboratorium 28 Tekniske rom 23 Snitt Ferdigmelding nr. 703/2012

13 Plan underetasje Plan underetasje

14 1 Inngang for pasienter 11 Propedentisk laboratorium 21 Sykkelparkering 2 Hovedresepsjon 12 Inngang studenter/ansatte 22 Kulvert 3 Venteareale 13 Vandrehall 23 Overlege Danielsens hus 4 Kjeveortopedi/barnetannpleie 14 Kantine 24 Kontorer 5 Oralmedisin/røntgendiagnostikk 15 Grupperom 25 Kontorlandskap 6 Spesialistklinikk 16 Auditorium 26 Administrasjon 7 Kompetansesenter 17 Økonomigård 27 Sentrallaboratorium 8 Lesesal 18 Garderobe 28 Tekniske rom 9 Almenklinikker 19 Rampe 10 Lisensklinikk 20 Parkering Plan 1. etasje Plan 2. etasje Ferdigmelding nr. 703/

15 Plan 3. etasje Plan 4. etasje

16 landskap I forhold til det gamle PKI-bygget har det nye odontologibygget blitt flyttet mot Årstadveien i nordøst. Dette har gitt plass til et parkdrag mot vest som gir luft mellom den nye bygningen og naboene på vestsiden. En forlengelse av bygningens atrier skyter ut som bastioner i parkdraget og blir utkikkspunkter og møteplasser i parken. På denne måten trekkes også park-draget inn i atriene og mot bygningens kjerne. Atriene er beplantet med sedum og belagt med mørke granittplater. Hovedinngangen ligger på nybyggets nordside ut mot Årstadveien og danner en forbindelse mot eksisterende bygninger i nord. Her er det anlagt en forplass med en trelund som markerer hovedinngang for besøkende. Her er det også sykkelparkering, av- og påstigningssone, kortidsparkering og innkjøring til parkeringskjeller. Den eksisterende kollen har blitt bevart slik at naboene i vest skjermes mot nedkjøringen til parkeringskjelleren. Kollen inngår dermed som en naturlig del av parkdraget langs bygningens vestside. Langs nybyggets østfasade mot Årstadveien har fortauet blitt utvidet. Terrenget inn mot bygningen er senket slik at lys slippes inn mellom tennene. Disse nedsenkede områdene har et toppdekke av knust tromlet glass med punktbelysning under glasset flere steder. Dette gir en dekorativ effekt som kan beskues fra gangveien og fra innsiden av bygningen. Langs adkomsten til studentinngangen i sør er det anlagt sittetrinn og en opphøyd terrasse der studenter og andre brukere av parken kan nyte sola, hverandres selskap eller lese pensum. Her er det også en trelund med sykkelparkering. I sør er arealer frigjort som følge av at Årstadgeilen er lagt om og skjøvet nærmere Overlege Danielsens Hus. Her er det opparbeidet en ny park, Årstadparken. Terrenget i parken er senket i forhold til tidligere nivå. Slik blir parken en forplass til Årstad gård, som ligger på nabotomten, og bidrar til å binde de historiske anleggene i området sammen med det nye. Gjennom parken markeres den historiske Årstadgeilen fysisk med en hellelagt gangvei gjennom parken i den gamle traseen for Årstadgeilen. Hellene i gangveien er i store formater som med inngraverte årstall, tekst og historiske motiver utgjør en tidsakse for den historiske aktiviteten i området. Her markeres de viktigste periodene det har vært bebyggelse og drift på Årstadvollen. Utendørsanlegget til det nye odontologibygget er opparbeidet med høy kvalitet i materialer og detaljering. Adkomst og oppholdssonene i sør og nord er anlagt med granittdekke. Alle murer og kanter er anlagt eller forblendet med granitt. Det knuste glasset langs østfasaden blir et utradisjonelt og dekorativt materiale. Langs vestfasaden benyttes det gressarmering for å legge til rette for drift og vedlikehold samtidig som det grønne uttrykket styrkes. Anlegget er utformet universelt med trinnfrie adkomster, ledelinjer til hovedinngangene, håndlister og varsling ved alle ramper og trapper. Vegetasjonsbruken inkluderer store og mellomstore trær, buskvegetasjon og stauder. Plantene i anlegget vil gjennom året stå for variasjon når det gjelder løvfellende, vintergrønt, blomster, ikke blomster, farger i blomst og bladverk samt tidspunkt for bladverk og blomstring. 16 Ferdigmelding nr. 703/2012

17

18 Kunstprosjektet Kunstprosjektene har kommet til som resultat av tre lukkede konkurranser på oppdrag fra kunstutvalget i regi av Kunst i offentlige rom (KORO). Totalt 13 kunstnere har levert forslag til kunstprosjekter i tilknytning til bygningen. Kunstutvalget ønsket en tilnærming som la vekt på stedets funksjon og inviterte kunstnere som kunne reflektere denne på ulike måter. Bygningen rommer både universitetsfunksjonene innenfor odontologi, et regionalt kompetansesenter i odontologi og sentralklinikk for den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland. Det realiserer visjonen om en integrasjon av forskning, høyere utdanning og utøvende tannhelsetjeneste som drar nytte av og styrker hverandre gjensidig. Med dette utgangspunktet søkte utvalget etter kunstnere og uttrykksformer som kunne referere til både arkitekturen og byggets faglige innhold, samt være dialogskapende og styrke bygningens identitet. Ved inngangspartiet møter besøkende Marte Johnsliens Blob som tar utgangspunkt i bygningens tredelte funksjon: undervisning, forskning og praksis. Verket forsøker å belyse disse tre innfallsvinklene til faget tannpleie. De representerer ulike grader av teoretisk tilnærming og dette reflekteres i kunstprosjektet; det består av utendørsskulpturer, tekst på fasadevinduet og fotografier ved resepsjonen. Blob er inspirert av Joseph Kosuths konseptuelle verk One and Three Chairs (1965). Installasjonen viser en stol, en representasjon av stolen i form av et fotografi, og definisjonen på en stol tatt fra en ordbok. Det formale uttrykket i installasjonen Blob er inspirert av informasjon Johnslien har funnet på internettsider med tips fra interiørdesignere til innredning av tannlegekontorer, for eksempel Stay away from artwork that focuses on smiling people; abstract art is best for a dentist s office. Stick with calming colors! Stay away from bold colors. Johnslien har fulgt disse rådene for å kunne gi det nye odontologibygget et kunstprosjekt som virker engasjerende uten å vekke negative assosiasjoner, og som er visuelt stimulerende på en beroligende måte. Kunstverket inviterer også til en dypere refleksjon rundt tegnenes verden. I bygningens lesesal finner vi Anna Marie Sigmond Gudmundsdottirs veggmaleri PURIFICATION. Bildets motiver tar utgangspunkt i det orale i kombinasjon med utstyr hentet fra verktøykassen og kjøkkenskuffen. Verket kombinerer strektegning og grafittiaktige elementer i en malerisk helhet som nærmest kravler opp vegger og rundt hjørner. Arbeidet går på denne måten i en fantasifull og fortellende dialog med bygningens innhold. Der tenner er en del av en persons identitet er klær identitetsskapende. Til de ansatte i tannklinikken har Ida Falck Øien tegnet og produsert tannlegedrakter med nytt snitt og farge. Inspirasjonen til designuttrykket har hun funnet ved besøk i det gamle odontologibygget, fra populærkultur og fra tannlegefagets historie, samt fra egne barndomsminner om tannlegebesøk. 18 Ferdigmelding nr. 703/2012

19 En jevn syklus av tannlegeuniformer brukes, vaskes, strykes, brettes og brukes om igjen dag etter dag. Systemet for klærne er både en konkret bekjempelse av smitte og kaos og en metafor for det hele. Snittet på de nye plaggene er inspirert av dette urverket av et system. Det er tenkt som en forbedring av kledelighet og komfort noe som kan henge sammen. Falck Øien har lekt med fargesjatteringer fra et tannfargekart hun fant på omvisning på Det medisinsk-odontologiske fakultet i Falck Øien viderefører dette og tenker det kan skape nye samtaler. Hanne Heuchs kunstprosjekt CANDY er en integrert del av glassfeltene i ventearealene. Heuch tilfører med sitt verk noe flyktig, flytende og mykt i form av lette, svarte tegninger på hvitt glass. Dempet fargebruk gir den røde skråveggen i arealet «spillerom», samtidig som verkets sorte og hvite fokus gir god grafisk kontrast til rødfargen. Kunstprosjektets materialbruk dekker behovet for å hindre utsyn og innsyn, mens lys slipper igjennom. Verket har en gjennomgående helhetlig løsning som går i dialog med arkitekturen og skaper rom for tankeflukt og assosiasjoner mens man venter på behandling. Prosjektadministrasjon KUNSTprosjektet kunst i offentlige rom (KORO) bo Krister Wallström ( ) ruth Hege Halstensen ( ) trude Schjeldrup Iversen (2012) kunstutvalget Kunstnerisk konsulent annette Kierulf (leder) Karolin Tampere Arkitekt annema Selstrøm Byggherre Jo Sigurd Lang-Ree kunstverk PURIFICATION anna Marie Sigmond Gudmundsdottir veggmaleri CANDY Hanne Heuch glassfelt i vegg BLOB Marte Johnslien skulptur, fotografi, tekst Bekledning til de ansatte ved Odontologisk Universitetsklinikk Ida Falck Øien Brukerrepresentant fra Universitetet i Bergen Stein Kuven

20 Byggeteknikk Grunn og fundamenter Byggegrunnen består av løsmasser, sand og grus over fast fjell i dybder fra 0 til meter under opprinnelig terreng. I hovedsak har grunnarbeidene bestått av utgraving og sprengning for byggegrop, sikring av denne og fundamentering av bygningen med stålkjernepeler og betongpilarer til fjell. Grunnens art har gjort det mulig å bygge gulv direkte på grunnen. Langs Årstadveien ble byggegropen sikret med en staget spunt for å kunne etablere en støttemurskonstruksjon i betong langs bygningen. Dette er på grunn av den korte avstanden til veikanten. Bæresystem Det er lagt vekt på å finne et bæresystem som i tillegg til å bidra til en rasjonell og sikker byggemetode, også legger til rette for en god framkommelighet for de tekniske føringene. Det er derfor valgt å benytte dekker med opplegg på et bjelkesystem som for det meste er integrert i etasjeskillerne. De bærende elementene av søyler og bjelker er plassert med hensyn til utforming av den spesielle fasaden og størst mulig innvendig fleksibilitet. Avstanden mellom bjelkestripene veksler mellom 7,2 og 9,2 meter. Avstanden mellom søylene i bjelkeaksene er generelt 7,2 meter. Dekkene består i all hovedsak av hulldekker i 320 millimeter tykkelse. Stabilitet Bygningen stabiliseres ved forankring/sammenbinding av dekkene til veggskiver rundt tre store, plasstøpte kommunikasjonssjakter (heis- og trappesjakter) sentralt i bygningen. Sjaktene er innspent i fjell med strekkpeler av stål. Veggskivene går ubrutt fra fundament og opp til taket over øverste etasje. I tillegg utnyttes ytterveggene av betong i de to trapperommene mot vest sammen med kryssavstivninger i stål som avstivning i lengderetningen. Alle dekkene fungerer som horisontale skiver og er en del av det stabiliserende systemet. Plan under terreng plan U1 og U2 Den nederste etasjen, plan U2, ligger helt nedfylt med yttervegger mot terreng og skal stå imot et jordtrykk på 6-7 meter. Arealet i dette planet skal i sin helhet benyttes til parkering og er bygget med plasstøpte søyler og vegger samt gulv på grunnen. Adkomst til plan U2 skjer fra plan U1 via en innvendig skrårampe i betong. Deler av arealet på plan U1 skal også benyttes til parkering. Denne får adkomst utenfra via en egen utvendig nedkjøringsrampe. Terrenget mot rampen tas opp av en buet støttemur i betong på hver side av kjørebanen. På dekket mellom de to parkeringsetasjene er det lagt vanntett støpeasfalt. Alle yttervegger mot terreng er utført i plasstøpt betong og er utvendig isolert delvis med polystyren og delvis med foamglas. En stor del av de innvendige veggene i disse planene, blant annet områder med garasje, tekniske rom, trappehus og lager, er også utført i plasstøpt betong. Dette er fordi det ivaretar krav til blant annet robusthet, tetthet og brannsikkerhet på en god måte. Fra den søndre kommunikasjonssjakten i nybygget og fram til det eksisterende fellesbygget, Overlege Danielsens Hus, sør for Årstadgeilen, er det bygget en 80 meter lang gangbar kulvert i plasstøpt betong under bakken. Klinikketasjer plan 1 og 2 I klinikketasjene er det benyttet sirkulære søyler av betong som understøttelse for bjelker av stål. Som bærestriper ved ytterveggene 20 Ferdigmelding nr. 703/2012

KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien

KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Tannlegehøyskole Nåværende funksjon: Tannlegehøyskole Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2 SØRLANDET SYKEHUS ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG NOTAT ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 TEKNISKE ROM OG SJAKTER,

Detaljer

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Situasjonsplan 1:1000 SCUBA Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Ute på Brattøra ligger Pirbadet og råder over en delvisnedgravd pearkeringskjeller. Havnebassenget er gjemt bak

Detaljer

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP PRESENTASJON Korridorsone og rømningstrapp mot vest KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP Stavanger Hvitmalt lecavegg mot sørøst med overganger til trekledning og aluminium ARKITEKTKONTORET VEST AS Tekst: Arkitekt

Detaljer

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 parasite Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen Vår intensjon med sykkelsenteret Rotor:parasite er å aktivisere torget i Trondheim

Detaljer

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner Tinghuset i Haugesund Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland Foto: Informasjonspartner Arkitektkontoret BREKKE HELGELAND BREKKE AS har i dag 12 ansatte med

Detaljer

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ]

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ] Stilla [ st ɪ l.la ] Stilla er et åpent og landskapsinteraktivt vitensenter. Gjennom fleksible rom for mange typer aktiviter, et ambisiøst energikonsept basert på lokale ressurser og en arkitektur som

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland Krematorium på Alfaset gravlund Oslo ARKITEKTENE AS - ESPEN ESKELAND og Dyrvik arkitekter as Tekst: Espen Eskeland Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland 14 MUR+BETONG 4 2009 Krematoriet skyter ut av terrenget

Detaljer

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS PRESENTASJON BOLIG KORSGATA Trondheim Fasade mot sør ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Maryann Tvenning. Eksteriørfoto: Ogmund Sørli. Interiørfoto: Eline Hellebust MUR 3/05 11 Tomten er på 380

Detaljer

gruppe 22 anne gjesdal bjørndal, fredrik martens onarheim, hege kongshaug

gruppe 22 anne gjesdal bjørndal, fredrik martens onarheim, hege kongshaug gruppe 22 anne gjesdal bjørndal, fredrik martens onarheim, hege kongshaug FILTER Stavne AF er et arbeidstreningssenter, i dag spredd over sju ulike lokaliteter. Alle Stavnes filialer ønskes samlet ved

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre.

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Vitensenteret sett fra Tungeneset. MITT SKIP ER LSTET ME.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Møteplassen ligger på terrengnivå

Detaljer

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen 30 www.sh-arkitekter.no Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL ble etablert i 1996 etter å ha vunnet arkitektkonkurransen om Sametinget i Karasjok. Mange av prosjektene er knyttet til det offentlige rom,

Detaljer

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON T A R E M A R E 0 0 0 30 40 50 60 70 KJØKKEN 54 M SERVERING VAREMOTTAK PORT KJØLEROM UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 88 M PERSONAL 3 M LAGER TEKN SØPPEL INNGANG PERSONAL PERSONAL 83

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow OCCI/ ULLERN VGS. DARK FOR VISIONARY DEVELOPERS www.darkarkitekter.no D A R K ÅR ADRESSE Ullernchauseèn 64-66, 0379 Oslo OPPDRAGSGIVER Skanske Norge ENTREPRENØR Skanska Norge PROGRAM Innovasjonspark 35.300m

Detaljer

1 FELLESBESTEMMELSER

1 FELLESBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KALDNES FELT K OG N. PLAN NR. 65 221 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette og gi rammer for en utbygging

Detaljer

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015 PULS ARKITEKTUR 6 / 2015 I FORM OG FARGE C5 Kristin Pallin Margunn Aksnes PROSJEKTBESKRIVELSE / I form og farge er et fireetasjes aktivitetssenter i tre som har en luftig foaje som deler bygget i to. På

Detaljer

KARMSUND PANORAMA. Atle Strønstad. Pål Stolt-Nielsen Reksten. Fasade vest

KARMSUND PANORAMA. Atle Strønstad. Pål Stolt-Nielsen Reksten. Fasade vest Fasade vest KARMSUND PANORAMA Opus Arkitekter AS Tekst: Foto: Atle Strønstad Pål Stolt-Nielsen Reksten OPUS arkitekter as (stiftet 1997), er nå det største kontoret mellom Bergen og Stavanger, med 14 fulltidsansatte

Detaljer

Voss Kulturhus. Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter

Voss Kulturhus. Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter Voss kulturhus pka arkitekter Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter 10 Etter prekvalifisering ble vårt kontor, sammen med en lokal konsulentgruppe, engasjert

Detaljer

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Fra nord BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Trondheim PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Maryann Tvenning Foto: Kjell Erik Fjello og Maryann Tvenning Adresse: Sunnlandsveien 54, Trondheim Byggherre:

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

FABRIKKGATEN 6. Nytt næringsbygg med attraktiv beliggenhet i Kronstadparken

FABRIKKGATEN 6. Nytt næringsbygg med attraktiv beliggenhet i Kronstadparken FABRIKKGATEN 6 Nytt næringsbygg med attraktiv beliggenhet i Kronstadparken KRONSTADPARKEN BERGENS NYE BYDEL Kronstadparken er lokalisert i den såkalte næringskorridoren rett sør for Danmarksplass. Bara

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 1 FORMÅL Hensikten med reguleringsplanen er å sikre bymessig utbygging av et kvartal i Meierigata. Planen

Detaljer

ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP. Tekst: Magne Meland. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner

ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP. Tekst: Magne Meland. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP Tekst: Magne Meland Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Birkeveien 42 Nesodden Byggherre: Unni Bergman / John

Detaljer

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN Hovedideer Moloen i havna med sin åpne steinfylling, inspirerer til et bygningsmessig grep som kan inkludere et strammere mololøp med et mere presist møte mellom molo

Detaljer

enebolig i Haugesund Tekst og foto: Pål Stolt-Nielsen Reksten

enebolig i Haugesund Tekst og foto: Pål Stolt-Nielsen Reksten Konseptskisser Villa Fjelltun enebolig i Haugesund Opus arkitekter AS Tekst og foto: Pål Stolt-Nielsen Reksten OPUS arkitekter as (stiftet 1997), er nå det største kontoret mellom Bergen og Stavanger,

Detaljer

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger Fasade sørvest rampbo løwen Enebolig Stavanger Ramp Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Adresse : Byggherre : Arkitekt : RIB : Steinperleveien 19, Stavanger Fam.

Detaljer

Bølgebevegelse som inspirasjon

Bølgebevegelse som inspirasjon 3 4 5 ølgebevegelse som inspirasjon Laks og ørret har en karakteristisk bevegelse kalt "bølgebevegelse". Dette er svigninger som driver gjennom kroppen i motsatt retning av bevegelsen med en hastighet

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON PRINSIPPER FOR BYGGENE KREATIVHUSET KONSTRUKSJON Metaprint Systue Salmaker-Skomaker Veksthus Et bygg som i hovedsak er åpent fra 9-16 Jobbe med det lette på det massive Lettkonstruksjon, og veksthus.utnytte

Detaljer

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran Utsnitt av fasade mot syd. Betong og tegl er lagt i samme fargeleie for å gi et homogent uttrykk ENEBOLIG BYGDØY Oslo PUSHAK as Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran 4mur+ Adresse: Tiltakshaver: Arkitekt:

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet Perspektiv Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget Møter i Landskapet Forståelse av landskapet LADSKAPETS ROM. Tungevågen er et vidt, åpent landskap. Et bygg i dette landskapet blir en markør, som en

Detaljer

KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus

KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Trygdekontor Nåværende funksjon: Psykologisk fakultet Foreslått

Detaljer

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL PRESENTASJON ENEBOLIG PÅ LEVANGER ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL Adresse: Byggherre: Arkitekt: Murmester: Entr./byggmester: Skogheimveien 6 C,

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGENE

PRINSIPPER FOR BYGGENE PRINSIPPER FOR BYGGENE KREATIVHUSET Metaprint Systue Salmaker-Skomaker Et bygg som i hovedsak er åpent fra 9-16 KONSTRUKSJON Lettkonstruksjon, fleksibel Jobbe med det lette på det massive REBYGG, SNEKKER

Detaljer

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter 1. Planstatus og avgrensning Området for nytt kirke- og kultursenter er regulert til midlertidig innfartsparkering og fremtidig bypark (IP2)

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON PRESENTASJON Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong HUSEBYBAKKEN Oslo ARKITEKT: ELTON & ØSTHUS ARKITEKTUR OG DESIGN Tekst: Per Joar Østhus Foto: nispe@datho.no og arkitekten Tomannsboligen på Montebello,

Detaljer

1/6. Situasjonsplan AREALER: 1.190 m2 50 m2 80 m2 250 m2

1/6. Situasjonsplan AREALER: 1.190 m2 50 m2 80 m2 250 m2 B B AREALER: Utstillingshall inkl. akvarium Butikk/ resepsjon Publikumsmottak, garderobe + toalett Kafé og kjøkken Kontor Garderobe, personal A C 1.190 m2 80 m2 2 70 m2 30 m2 Verksted Gjenstandsmottak/Lager

Detaljer

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas 20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 12 Notat VVS Borealis ARKITEKTERas 237 238 19.06.2012 Generelt. Rådhuskvartalet vil etter nyetablering bestå av bygg som skal bevares og rehabiliteres, og

Detaljer

Etterfølgende avsnitt gir en kortfattet beskrivelse av prosjektet og denne entreprisen.

Etterfølgende avsnitt gir en kortfattet beskrivelse av prosjektet og denne entreprisen. notat revidert 10.10.2012 PAL/pal Veiledende kunngjøring K301 oktober 2012: Denne veiledende kunngjøringen er knyttet til Statsbyggs pågående planlegging for nytt utstillingsveksthus for Universitetet

Detaljer

FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN. Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER

FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN. Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER Tekst: Anders Melsom, Martin Smedsrud Foto: Henrik Beck Kæmpe og Arne Nicolai Schram 5 Fra gårdsplassen Situasjon 6 Martin Smedsrud,

Detaljer

ambassade Rehabilitering og tilbygg

ambassade Rehabilitering og tilbygg Spanias ambassade i Oslo Rehabilitering og tilbygg Hille Melbye arkitekter Tekst: Tore Wiig Foto: Magnus Aspelin 22 Spanias ambassade skulle etableres i en bevaringsverdig villa fra 1920 på Frogner i Oslo.

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

HUSET I KLEIVSTUVEGEN 19

HUSET I KLEIVSTUVEGEN 19 I -6,0-6,5-7,0 EINER EINER -3,5-3,0-2,0 BLÅBÆR -1,5 GRAN -1,0 BLÅBÆR/TYTTEBÆR -0,5 0,0 MOSE BJØRK 0,5 PLATÅ 1,0 1,5 2,0 2,5 HUSET I KLEIVSTUVEGEN 19 Levanger Kleivstua A g B h i a Adkomst fc Gravhaug c

Detaljer

Servicebygg i Frognerparken

Servicebygg i Frognerparken Servicebygg i Frognerparken Oslo 4 div.a arkitekter as Tekst: Henriette Salvesen Foto: nispe@datho.no og Kirstin Bartels (s. 4 og 5) Den gamle bygningen med toaletter og kiosk ved Hundejordet i Frognerparken

Detaljer

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Time Bestemmelser til: DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Vedtatt av Time kommunestyre den 06.09.2011 i sak 043/11 Stadfestet

Detaljer

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for DØRGENDE VÅT De verneverdige bygningene og utsiktene til et fremtidig hotell, suppleres av ideen om en vandring. Turstien strekker seg fra boligområdet på åskanten, ned til vannkanten gjennom varmesentralen

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. 1735 DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELFELT VII, STRANDKANTEN

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. 1735 DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELFELT VII, STRANDKANTEN Tromsø kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. 1735 DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELFELT VII, STRANDKANTEN Dato:... 12.04.11 Dato for siste revisjon:... Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:...

Detaljer

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Trondheim, 21.03.2016 Til aktuelle entreprenører EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

Funksjons og leveransebeskrivelse

Funksjons og leveransebeskrivelse Målselv kommune Funksjons og leveransebeskrivelse TILBYGG SFO BJØRKENG Steinar Jensen 13.06.2016 Innhold Målselv kommune 1 Funksjons- og ytelsesbeskrivelse tilbygg SFO Bjørkeng... 2 BYGG... 2 Fundament...

Detaljer

Enhet for teknisk drift og forvaltning - Prosjekt, kommunale utviklingsprosjekter. Dato 28.02.2014 Vår ref. 14/01007-1

Enhet for teknisk drift og forvaltning - Prosjekt, kommunale utviklingsprosjekter. Dato 28.02.2014 Vår ref. 14/01007-1 Frogn kommune Enhet for teknisk drift og forvaltning - Prosjekt, kommunale utviklingsprosjekter Notat Dato 28.02.2014 Vår ref. 14/01007-1 Til Fra Saksbehandler Formannskap Hovedutvalget for miljø, plan

Detaljer

Plan- og leilighetsoversikt

Plan- og leilighetsoversikt Plan- og leilighetsoversikt MELDING: H0604 og i 7. etasje er nytegnet. Bygget er plassert og utformet for å gi optimale sol- og utsiktskvaliteter. Bygningskroppen er på 4-7 etasjer, hvor det underliggende

Detaljer

Eksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg

Eksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg Eksisterende bygg Registrering og opptegning av eksisterende bygg Plan, snitt og fasader av 6 bygninger og 2 tun 1. 3. 2. 4 5. 4. 6. Innhold Transformasjonsklasser Bygg 1 - redskapsbod Bygg 2 - bolig

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

Fra tomrom til tomter

Fra tomrom til tomter Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende

Detaljer

Nye Bodø Rådhus Glimt av Bodø

Nye Bodø Rådhus Glimt av Bodø edersenaksen skvartalet som og åpen bystruktur Forankring Det eksisterende Rådhuset og Banken kan karakteriseres som enkle, men raffinerte bygg: enkle i deres volumoppbygging, men raffinerte i deres detaljering

Detaljer

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien KOMPLEKS 2541 Magasin Skien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 806/Skien Opprinnelig funksjon: Magasin Nåværende funksjon: Magasin Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Isdammen 11b, Haugesund

Isdammen 11b, Haugesund Enebolig med kontordel Isdammen 11b, Haugesund Katarsis AS Tekst: Kirsti Sveindal Foto: informasjonspartner og meling media Fasade nordvest. Arkitekten foran boligen på inngangsnivå Firmaet ble etablert

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

MARS 2010. Oslo Bergen Trondheim Sandnes Fredrikstad Stord Alta Stockholm Strömstad Falköping Trollhättan Skellefteå Umeå Lidköping LINK landskap

MARS 2010. Oslo Bergen Trondheim Sandnes Fredrikstad Stord Alta Stockholm Strömstad Falköping Trollhättan Skellefteå Umeå Lidköping LINK landskap LINK signatur er blant de ledende arkitektkontorer i Norge. Firmaet har i dag rundt 230 medarbeidere. Hovedtyngden av våre ansatte er sivilarkitekter og har flere andre faggrupper innenfor samlebegrepet

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn Detaljregulering for Thomasbakkveien 5 og 9, boligblokker/næring Arkivsak 12/3787 Planid 20120014 Vedtatt Innsending Forslag ved Offentlig ettersyn, 03.07.15 Sluttbehandling

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Kommune: 1539/Rauma Gnr/bnr: 53/27 53/26-28 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Akershus. sivilarkitekter MNAL. Stein Halvorsen AS. Tekst: Stein Halvorsen. Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS

Akershus. sivilarkitekter MNAL. Stein Halvorsen AS. Tekst: Stein Halvorsen. Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS Follo tinghus Akershus stein halvorsen AS Tekst: Stein Halvorsen Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS Adresse: Byggherre: Arkitekt: Landskapsarkitekt: Interiørarkitekt:

Detaljer

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL Detaljregulering for Kvartal 54 Vangsvegen, Grønnegata, Enggata og Østregate Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 30.06.09

Detaljer

KAMPEN SKOLE, OSLO. ombygging og rehabilitering PRESENTASJON ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON

KAMPEN SKOLE, OSLO. ombygging og rehabilitering PRESENTASJON ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON PRESENTASJON KAMPEN SKOLE, OSLO ombygging og rehabilitering ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON Tekst: Richard Engelbrektson Foto: Jiri Havran 10 MUR /0 PRESENTASJON Adresse: Normannsgate

Detaljer

mur+ betong 4 2010 4 Rockheim sett fra nordre avlastningsvei, med nytt parkrom i forgrunnen

mur+ betong 4 2010 4 Rockheim sett fra nordre avlastningsvei, med nytt parkrom i forgrunnen 4 Rockheim sett fra nordre avlastningsvei, med nytt parkrom i forgrunnen Rockheim det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock, Trondheim pir II Tekst: Håvard Skarstein Foto: Synlig design og foto

Detaljer

GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER

GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER À jour pr. april 2009 Orientering Byggherre: Eiendommen: Bebyggelse: Tidsplan: Fellesarealer: Liland Rorbuer er et fritidsboligprosjekt

Detaljer

Sunndal ungdomsskole og kulturskole

Sunndal ungdomsskole og kulturskole Sunndal ungdomsskole og kulturskole HUS arkitekter as Tekst: Guri Fiskum, sivilarkitekt MNAL Foto: Arve Osen AS og Trond Opstad, Informasjonspartner HUS arkitekter AS ble etablert i 1993 og er nå et av

Detaljer

Hus Nørgaard bolig i betongelementer, Asker

Hus Nørgaard bolig i betongelementer, Asker Hus Nørgaard bolig i betongelementer, Asker Fasting arkitekter AS Tekst og tegninger: Lars Fasting Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner 26 Etter å ha pusset opp, stelt og pleid et vakkert lite sveitserhus

Detaljer

Landsverneplan JD - DSB - høringsutkast

Landsverneplan JD - DSB - høringsutkast KOMPLEKS 9900429 Grefsenkollen alarmplass Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Alarmplass Nåværende funksjon: Alarmplass Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser Byplankontoret Planident: r20140020 Arkivsak:12/542 Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene

Detaljer

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Pilestredet Skanska Bolig AS Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Forbehold Alle opplysningene i denne beskrivelse er gitt med forbehold om rett til endringer som er

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Perspektiv Dampsagalleen. SAGA ATRIUM G/Bnr. 135/36 REVIDERT PLANILLUSTRASJON 13.11.2014

Perspektiv Dampsagalleen. SAGA ATRIUM G/Bnr. 135/36 REVIDERT PLANILLUSTRASJON 13.11.2014 Perspektiv Dampsagalleen G/Bnr. 135/36 13.11.2014 Saga Terrasse Fremtidig bebyggelse OK GESIMS C+219,5 5. ETG C+215,5 4. ETG C+212,5 3. ETG C+209,5 2. ETG / OK DEKKE TORG C+206,5 OK TERRENG C+202,5 Fasade

Detaljer

KUNSTHØGSKOLEN I OSLO

KUNSTHØGSKOLEN I OSLO KUNSTHØGSKOLEN I OSLO KHIO i Seilduksfabrikken byggetrinn 1 ARKITEKT: SAMARK Tekst: sivilarkitekt MNAL Knut Østby. Foto: nispe@datho.no MUR 1 2006 23 Fra vestfasaden med terrassen ut mot Akerselva og Øvre

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM Dato: 23.10.2010 Dato for siste revisjon: 17.02.2011 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: I I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

KOMPLEKS 9900429 Grefsenkollen alarmplass

KOMPLEKS 9900429 Grefsenkollen alarmplass KOMPLEKS 9900429 Grefsenkollen alarmplass Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Alarmplass Nåværende funksjon: Alarmplass Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

STAVNE ARBEIDS- OG KOMPETANSESENTER - NYTT FOTFESTE

STAVNE ARBEIDS- OG KOMPETANSESENTER - NYTT FOTFESTE STAVNE ARBEIDS- OG KOMPETANSESENTER - NYTT FOTFESTE Gruppe 17: Lars Erik, Annhild og Kine Klimatisert areal: 2330 kvm Halvklimatisert areal: 1400 kvm Det nye komplekset på Stavne forsøker å samle alle

Detaljer

1.0 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. Området reguleres til følgende formål:

1.0 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. Området reguleres til følgende formål: BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDET FRØYLANDSBAKKEN, NORD FOR BREKKEVEGEN - PLAN 308 1.0 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. Området reguleres

Detaljer

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 39/15 Saksbeh. Lars Einar Teien Jour.nr 14/1048 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 26.05.2015 SAK 39/15: KJØSTERUD SKOLE, SLUTTRAPPORT Innstilling til:

Detaljer

KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING AV 05.01.07. TILTAKSHAVER: NYRÅ AS, V/JOSTEIN BROSVIK OG TORE-JACOB RAA

KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING AV 05.01.07. TILTAKSHAVER: NYRÅ AS, V/JOSTEIN BROSVIK OG TORE-JACOB RAA Komite for miljø og byutvikling Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Postboks 7700 5020 BERGEN KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING AV 05.01.07. TILTAKSHAVER:

Detaljer

Side 7.32. 1 VVS-anlegg Varmeanlegget 01.06.2015

Side 7.32. 1 VVS-anlegg Varmeanlegget 01.06.2015 7.32. 1 1.01 PRISSAMMENSTILLING 31 SANITÆRANLEGG Kr. 32 VARMEANLEGG Kr. 33 BRANNSLUKNINGSANLEGG Kr. 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG Kr. 37 LUFTKJØLEANLEGG Kr. 56 AUTOMATIKKANLEGG OG TAVLER Kr. 73 UTENDØRS VVS-ANLEGG

Detaljer

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Planbestemmelser Arkivsak: 00/00905 Arkivkode: PLNID 20000002 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Revidert: Oppdatert med mindre endring vedtatt 16.09.15. sak 15/1593 Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200 Maritimt vitensenter i Tungevågen Fasade mot øst 1:200 forbindelse til fyrtårn A C B Gjenstandsmottak 200 Undervisnings materiell 30 Verksted Teknisk rom 1 c+ 2. Vaskerom 55 Lager 20 wc h 27 wc f 27 garderobe

Detaljer

NORDRE KVARTAL. siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo. Organisering LPO ARKITEKTER

NORDRE KVARTAL. siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo. Organisering LPO ARKITEKTER NORDRE KVARTAL siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo LPO ARKITEKTER Tekst: arkitekt Gry Holter Foto: Finn Ståle Felberg og Tove Lauluten (nederst s. 33, s. 35) 30 Vulkan er betegnelsen på det gamle industriområdet

Detaljer

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REGULERINGSBESTEMMELSER I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 har Nordre Land kommunestyre i sak 9/08 vedtatt denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser.

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

Gjennomføringsmodeller Styring av store og tverrfaglige prosjekteringsoppdrag

Gjennomføringsmodeller Styring av store og tverrfaglige prosjekteringsoppdrag Den kloke tegning 23. oktober 2013 Gjennomføringsmodeller Styring av store og tverrfaglige prosjekteringsoppdrag Stine Bjønnstu Holthe Agenda 1. Erfaringer fra olje og gass 2. Gjennomføringsmodeller og

Detaljer

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ!

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Til leie Kalnesveien 5 Gnr. 2047, bnr. 186, Oppdragsnr. 212048 Pris: kr. 1650,- pr. m²/år + omk. FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Østfolds hotteste kontorbeliggenhet akkurat nå! Eiendommen ligger helt

Detaljer

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Buskerud 625/Nedre Eiker Ungdomspsykiatrisk behandlingshjem Verneklasse

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR STRANDKANTEN DELFELT II - PLAN NR. 1748

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR STRANDKANTEN DELFELT II - PLAN NR. 1748 Tromsø kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR STRANDKANTEN DELFELT II - PLAN NR. 1748 Dato:... 12.05.03 Dato for siste revisjon:... 12.05.11 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:...

Detaljer

BESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for boligfelt på Bogafjell, Kjempeholen 5 PLAN 2013 127

BESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for boligfelt på Bogafjell, Kjempeholen 5 PLAN 2013 127 BESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for boligfelt på Bogafjell, Kjempeholen 5 PLAN 2013 127 2 1 FORMÅL Formålet med planen er å legge til rette for oppføring av rekkehusbebyggelse med tilhørende anlegg

Detaljer