5.1 PERSONER SOM FÅR NEDSATT HØRSEL I VOKSEN ALDER INNHOLD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5.1 PERSONER SOM FÅR NEDSATT HØRSEL I VOKSEN ALDER INNHOLD"

Transkript

1 5.1 PERSONER SOM FÅR NEDSATT HØRSEL I VOKSEN ALDER INNHOLD INNLEDNING... 2 KONSEKVENSER VED HØRSELTAP... 2 Språklige og kommunikative konsekvenser... 2 Praktiske konsekvenser... 2 Sosiale og emosjonelle konsekvenser... 3 Konsekvenser i arbeidslivet... 5 Yrkesvalg... 5 REHABILITERINGSTILBUD... 6 Kompenserende teknikker... 6 HØRSELSHEMMET IDENTITET... 8 AVSLUTNING... 8 LITTERATUR

2 INNLEDNING Hørselen er en av de viktigste sansene som brukes i kommunikasjon mellom mennesker, fordi den gir grunnlag for utvikling av språk, tale og tanker. Nedsatt hørsel kan derfor naturlig nok gjøre samtaler krevende å delta i og informasjon kan bli vanskelig å oppfatte. Døvblitte og sterkt tunghørtblitte er en gruppe som har individuelle behov ut fra hvilken livssituasjon de befinner seg i. På landsbasis er det ca 8000 voksne døvblitte/sterkt tunghørtblitte hørselshemmede og av disse er 1/3 i yrkesaktiv alder. De siste årene har det vist seg at flere og flere får et alvorlig hørselstap når de kommer i yrkesaktiv alder. Disse personene har behov for rehabilitering som i stor grad handler om informasjon, kommunikasjon og mestring. (Lorentsen, Berge: 2003) KONSEKVENSER VED HØRSELTAP Språklige og kommunikative konsekvenser Et hørselstap vil i større eller mindre grad påvirke oppfattelse av tale via hørselen. Personer med store hørselstap(døvblitte/sterkt tunghørtblitte) vil ikke uten videre kunne ta del i talespråklig kommunikasjon eller innhente informasjon som formidles auditivt. Et stort hørselstap medfører ofte at talelyder forvrenges og er utydelige. Med andre ord er det vanskelig å skjelne språklydene fra hverandre. Det betyr at man hører lyd, men at man ikke forstår hva som ble sagt. Når flere personer er sammen kan sterkt tunghørtblitte ha problemer med å oppfatte hva som blir sagt. I slike tilfeller vil de bli betraktet som sosialt døve. Dette må omgivelsene ta hensyn til. De tunghørte blir ofte slitne av hele tiden å skulle anstrenge seg for å forstå hva samtalen dreier seg om samt forsøke å fange opp det som foregår i omgivelsene. De føler seg ofte satt på sidelinjen. De som har mistet hørselen i voksen alder (tunghørtblitte) kan spesielt i begynnelsen ha (de) problemer med å spørre om igjen og er redde for å være til bry for pårørende, arbeidskollegaer og venner. (Kvam: 1991, Skollerud: 1991) Praktiske konsekvenser Det er viktig at hjemmet og arbeidsplassen blir godt tilrettelagt med blant annet hørselsteknisk utstyr. I hjemmet kan en ha behov for varslingsanlegg for dør/telefon/brann og lignende.(for eksempel dør - og telefonvarsling) samt teleslyngeforsterker på TV og radio. På jobben bør man gjøre en akustikkmåling slik at rommene blir tilfredsstillende lydmessig og skaffe tilveie en samtale/gruppeforsterker slik at den sterkt tunghørte kan fungere optimalt i jobben. Mange får liten eller ingen oppfølging av ledelsen. Siden de på mange arbeidsplasser 2

3 i stadig økende grad preges av fokus på effektivitet og lønnsomhet, kan de med store hørselstap(døvblitte/sterkt tunghørtblitte) lett tape konkurransen om arbeidsplassen. Ved bruk av høreapparat hører personene annerledes. Lyden kan bli forvrengt eller forsvinne helt. Noen av lydene blir svakere enn normalt mens noen av lydene kan oppfattes relativt godt. Det er individuelle forskjeller slik at vi ikke kan si hva som er generelt rett eller galt (Antonsen, 1998). Sosiale og emosjonelle konsekvenser Å miste hørselen, enten det skjer plutselig eller gradvis over år, medfører ofte store psykiske belastninger. Her har en først og fremst det sjokket og de krisereaksjoner den enkelte og familien kan få ved diagnostiseringen av hørselstapet. Deretter står en ovenfor en tilpasningsprosess der en skal erkjenne hørselstapet, lære seg å akseptere og leve med sin nye livssituasjon, og finne frem til potensielle utviklingsmuligheter. I denne prosessen er det viktig å få støtte fra de nærmeste og kontakt med andre i samme situasjon. Det er viktig at det sosiale nettverket aksepterer situasjonen. Hørselstapet får konsekvenser for hele familien. Hvis den hørselshemmede skal få bedret sin livssituasjon må hele familien aktivt trekkes inn i denne rehabiliteringsprosessen. Å miste hørselen er ikke en enkeltstående krisesituasjon som en kan jobbe seg gjennom og bli ferdig med en gang for alle. Mange personer går stadig i angst for å miste den hørselsresten de eventuelt har igjen. Det å kunne dele sine erfaringer med andre likesinnede og til å bearbeide problemer og vanskeligheter i forbindelse med hørselstapet har ofte god effekt. Når de deler erfaringene øker deres selvtillit; hver enkel har lettere for å finne frem til konstruktive løsninger på problemer samt lettere å akseptere sin hørselshemming. Det er viktig med full åpenhet om hørselstapet, dette vil gjøre det lettere å finne gode løsninger på daglig problemer. Sosiale relasjoner ut fra et naturlig behov er viktig å opprettholde, og det kan synes å være viktig at den hørselshemmede bevisstgjøres i forhold til dette. For å opprettholde kommunikasjonen med omgivelsene, blir det av avgjørende betydning at den hørselshemmede og familien lærer seg mestringsstrategier og kompenserende ferdigheter med hensyn til kommunikasjon. Med liten eller ingen hørselsrest, blir det skiftet hovedkanal fra hørsel til syn. Det blir da viktig å finne frem til teknikker som kan hjelpe til med å synliggjøre talen. Respekt og trygghet er grunnleggende for å ha gode relasjoner og god interaksjon med andre mennesker. Viktige rammevilkår for respekt og et godt livsinnhold, er å skaffe seg relevant og aktuell kunnskap og kompetanse, og tilgang til nødvendig og relevant informasjon. Kunnskap om hørselshemming og om konsekvensene av det er 3

4 lite utbredt i befolkningen forøvrig. Det er viktig å spre slik kunnskap slik at terskelen i forhold til sosialt fellesskap kan reduseres. Hørselen setter oss i kontakt med andre mennesker. En kan si det er hovednøkkelen til talespråklig kommunikasjon. Høresansen gjør det enklere både å holde seg allment informert og til å tilegne seg kunnskap. De hørselshemmede får ofte mange spørsmål om de praktiske og følelsemessige konsekvensene ved hørselshemmingen. Dette tar tjenesteapparatet sjelden tak i. Kommunene bør få mer opplæring i hva det vil si å høre dårlig slik at de kan møte brukerne på en bedre måte. Noen hørselshemmede opplever sorg når de ikke lenger kan leve slik de gjorde før. Ofte får de mange vonde og vanskelige tanker ved det å bli hørselshemmet. Det å få redusert vennekretsen og sitt aktivitetsnivå oppleves for mange som å få en dårligere livskvalitet. Andre igjen føler seg sinte og irriterte fordi de føler seg tvunget til passivitet og lediggang fordi de opplever at deres plikter og rettigheter som samfunnsborgere er blitt begrenset. Selvbildet og identiteten til de hørselshemmede er et område det må det jobbes med slik at de kan få et fullverdig liv videre. Når hørselen svikter i en kommunikasjonsprosess kan dette sette preg på selvoppfattelsen. Noen forsvarsstrategier(strukturer) hørselshemmede ofte bruker er at de forflytter seg inn i mindre truende situasjoner, hvor de klarer å mestre det som er rundt dem. Noen sier at de har behov for å koble litt ut, og unngår på den måten angstfylte situasjoner. Økt tretthet er kanskje den største psykososiale konsekvensen for tunghørte. Dette fordi den tunghørte må bruke ekstra mye energi på å oppfatte ting enn hva normalt hørende tar som en selvfølge (Slettmo og Herland, 1994). Kommunikasjon mellom mennesker foregår for det meste ved hjelp av talespråk, men også mimikk, fakter og kroppsspråk er viktige faktorer. Det viktigste i en samtale er å bli forstått. Når hørselen er nedsatt kan det bli vanskelig å oppfatte ord og nyanser i språket. Det er lett å tolke feil, og misforståelser kan ofte oppstå. Mange hørselshemmede fungerer bra i samtaler under gunstige forhold, men kan i støyfylte omgivelser fungere som døve. Kommunikasjon er å forstå hverandre rett. Det er å lytte- ikke bare til ordene i seg selv - men til det de er ment å si. Kommunikasjon bygger på gjensidig forståelse. Øyekontakt med samtalepartneren er et viktig ledd i kommunikasjonen og gir mye tilleggsinformasjon. Kroppsspråket gir oss mer informasjon enn vi vanligvis er klar over. 4

5 Ikke alle hørselshemmede bruker høreapparat. Årsakene til dette kan blant annet være at hørselstapet er av en slik grad at man ikke kan nyttegjøre seg dette hjelpemiddelet (Grønli, 1995; Skollerud, 1991). Et annet problem ved hørselsnedsetting kan være tinnitus (øresus) i varierende grad. Betegnelsen tinnitus kommer fra det latinske tinnere som betyr å ringe eller klinge. Den indre lyden høres i ett eller begge ører eller hodet, ofte som høyfrekvente toner. Tinnitus lyden kan ikke måles eller på annen måte registreres av andre enn den som selv har tinnitus. Derfor kalles den for subjektiv tinnitus. Den objektive tinnitusen kan høres av andre denne formen for tinnitus er meget sjelden. Tinnitus kan ramme alle både hørselshemmede og normalthørende, og er fordelt likt mellom menn og kvinner. Antallet tilfeller øker med alderen. Det forskes over hele verden på årsakene til tinnitus. Det vi vet i dag er at årsakene kan være mange og at behandlingene derfor ikke er ensrettet. Stort sett kan alle øresykdommer opptre sammen med tinnitus. Ved behandling er det viktig å legge vekt på individuelt tilpasset opplegg. Konsekvenser i arbeidslivet Graden av nedsatt hørsel og evnen til å møte de problemene som hørselshemmingen gir varierer mye fra person til person. Mange hørselshemmede sliter i arbeidslivet. Et vanlig problem for personer med nedsatt hørsel er at man misforstår eller at man ikke oppfatter hva som blir sagt. Mange lever under konstant press i arbeidssituasjonen for å få med seg og forstå hva arbeidskollegaer og ledere sier. Redselen for å miste arbeidet, fordi man ikke klarer å følge med, kan gi varig angst og usikkerhet. Mange hørselshemmede sliter med manglende forståelse hos arbeidskollegaer. Ofte er det den hørselshemmede selv som må bryte isen. Mange normalthørende føler seg usikre overfor den hørselhemmede. Derfor må den hørselshemmede selv gi dem veiledning på en naturlig måte. Hvis de selv ikke føler at de klarer dette kan den hørselhemmede få hjelp av eksterne fagpersoner til denne veiledningen (Lorentsen og Berge: 2003, Slettmo og Herland: 1994). Yrkesvalg Hvis en skal gi råd til hørselshemmede om valg av yrke, bør man vurdere hvilke krav yrket stiller i forhold til personens muligheter til å delta i samtaler og motta muntlige beskjeder. En må også vurdere hvor mye bakgrunnstøy det er på stedet. 5

6 Den hørselshemmede bør ha et realistisk bilde av seg selv for å se sine egne muligheter til å velge yrke. Det finnes kompetansemiljøer i Norge som er spesialister på dette. Se kap 3. REHABILITERINGSTILBUD Det er naturlig at de som mister hørselen i størst mulig grad ønsker å beholde de kommunikasjonsmetodene som de er vant til å bruke i et hørende samfunn. Det vil i praksis si å basere seg på en kombinasjon av munnavlesning og høreapparat. De hørselshemmede og deres familier trenger på et tidlig tidspunkt etter diagnosen å få saklig informasjon om alternative kommunikasjonsmetoder, muligheter og begrensninger ved de forskjellige metodene. De trenger tilrettelagt opplæring i en eller flere metoder. Opplæringen bør inkludere hele familien. Å lære alternative kommunikasjonsmetoder slik at de blir automatisert og til full nytte i hverdagen tar lang tid. Teknikkene kan bidra til at den hørselshemmede kan få en bedre hverdag. Dagens høreapparater er avanserte tekniske instrumenter. Kompenserende teknikker Hele livet vårt handler om å kunne kommunisere. De fleste tenker på hva vi sier og ikke minst hvordan vi sier ting, som kommunikasjon. Kommunikasjon er så mye mer enn det. Det er viktig å bli mer bevisst på hva kommunikasjon er totalt sett. Hvordan behandler vi informasjonen vi mottar? Hvilke tanker gjør vi oss, før vi omsetter informasjonen videre? Hvilken påvirkning har vår tidligere erfaring på vår fremtidige kommunikasjon? Hvordan uttrykker vi oss overfor andre? Eller hva uttrykker andre til oss? Total kommunikasjon; Ord, stemme, kroppsspråk, handling - opplevelse. Verbal kommunikasjon + non-verbal kommunikasjon Vårt bevisste og ubevisste sinn hvordan utnytte hele vår kapasitet bedre? 6

7 Munnavlesning Det vil si å forstå talt språk ved å se oppmerksomt på den som snakker. Det inkluderer å tolke munnbevegelsene som fremkommer ved tale, ansiktsuttrykk og gester. Munnavlesning er et redskap for å oppnå bedre kommunikasjon. Munnavlesning har sine begrensninger, det krever full konsentrasjon og er meget slitsomt. Det kan sammenlignes med å legge et puslespill. Poenget er å få øye på hele bildet, og ikke tenke bare på en liten brikke. Får man tak på motivet er det meste av jobben gjort. Å trene på munnavlesning er helt grunnleggende, men for personer med liten hørselsrest er dette ikke nok for å kunne kommunisere lett og uanstrengt med andre. Norsk med tegnstøtte (nmt) Visualisering av norsk talespråk. En bruker tegn og enkelte andre elementer lånt fra tegnspråk samtidig som man snakker tydelig. Lytte-/taletrening Noen har behov for trening som vedlikeholder stemme og taleferdigheter. Dette er spesielt viktig for de med store hørselstap, da de ikke lenger kan oppfatte sin egen stemme. Bruk av høreapparat medfører at lydene ofte oppleves annerledes enn det man er vant til. Lyttetrening innebærer at man oppmerksomt trener på å lytte til lydene, slik de fremkommer gjennom høreapparatet. Man lærer å tolke det man hørere samt bli fortrolig med de nye lydbildene. Man lærer også å bruke sin hørselsrest mer bevisst ved å lytte på en ny og mer observant måte (Lorentsen og Berge: 2003). Tegnspråk Et rent visuelt språk, som er de døve/sterkt tunghørte sitt naturlige språk med egen grammatikk og setningsoppbygging. Det kan beskrives som håndbevegelser som henvender seg til øynene og som ledsages av spesielle munn- ansikts- og kroppsbevegelser. Hvert land har sitt eget tegnspråk, og det finnes ulike tegnspråkdialekter innenfor det enkelte landet. For mer informasjon om tegnspråk, se eget kapittel. Avspenning Det er vanlig at den hørselshemmede anspenner seg mye. Derfor kan det være viktig å lære seg spesielle avspenningsteknikker. Ta kontakt med fastlegen for å få henvisning videre. 7

8 HØRSELSHEMMET IDENTITET En person med en identitet som hørselshemmet, har en grunnleggende forståelse for sin funksjonshemming, dens begrensninger og muligheter og aksepterer disse. Da blir ikke målet å skjule sitt handikap, men å fungere optimalt kommunikasjonsmessig og sosialt ut i fra iboende forutsetninger, uten å føle seg underlegen i forhold til sine omgivelser. Det er smertefullt å endre sin identitet. Den hørselshemmede vil ikke lykkes med dette hvis han/hun prøver å skjule sitt hørselstap. Å akseptere sin egen livssituasjon er resultat av en lang prosess samtidig som det gjør det lettere å fungere som døvblitt/sterkt tunghørtblitt. God veiledning i bruk av høreapparatet og innføring i ulike sider av høretaktikk kan være en stor hjelp for å lette denne prosessen. Samspillet i familien er viktig for den hørselshemmede, slik at hjemmet kan være et sted hvor en kan slappe av. Familien må også lære seg å ta hensyn. Her har man mulighet til å forstå hverandre bedre enn utenfor familien. Det stilles store krav til gjensidig forståelse. Familielivet er mer sårbart enn arbeidslivet. Hørselshemmede mister ofte de små bemerkningene som skjer i hjemmet. Det sentrale i familielivet er basert på fellesskap, et felles livsinnhold, som er sterkt knyttet til kommunikasjon. Den hørselshemmede må belage seg på å gi avkall på noe. Innenfor familien må man forsøke å utvikle en aktiv holdning til problemene. Verken en selv eller andre tjener på at man gir seg over til irritasjon og bitterhet. Da er det bedre å vurdere hva grunnen kan være til at det knirker både her og der. I familier med barn kan det være et problem å få til et naturlig forhold mellom barn og foreldre når en av foreldrene blir hørselshemmet. Barna forholder seg oftest mest mulig til den som hører normalt, og det er lettere å gå til den personen enn til den som ikke hører eller hører dårlig. Når mor eller far ikke hører kan det også oppstå frustrasjoner hos barna. (Lorentsen og Berge: 2003) Personer med nedsatt hørsel er ofte slitne når kvelden kommer. Det er da viktig å ikke bli presset til å være med i samtaler. Uansett hvor kjærkomment det kan være å delta i fellesskapet, må det vises hensyn slik at det blir rimelig mulighet for hvile og avslapping, for å kunne lade opp igjen (Asmervik m.fl., 1993). AVSLUTNING Hørselshemming er for mange et skjult handikap. Det er ikke mulig å se på en person om han eller hun hører dårlig. Dette fører ofte til unødige misforståelser. 8

9 Mange hørselshemmede kan få dårlig livskvalitet på grunn av manglende rehabiliterings tilbud. Hvis alt fungerer godt hjemme og på jobb vil livskvaliteten øke. Konsekvensen for de som ikke får den nødvendige oppfølgingen kan bli et liv i isolasjon. Kommunene har ansvar for rehabiliteringstilbudet til hørselshemmede. Men kompetansen på dette varierer. Det finnes veiledere og rundskriv som beskriver hvordan tilbud til hørselshemmede kan utformes. LITTERATUR Antonsen, Kari: Å leve med nedsatt hørsel, HLF,1998 Asmervik, S., Ogden, T., Rygvold, AL: Innføring i spesialpedagogikk, Uni.forlaget,1993 Grønlie, Sissel M.: Når noen ikke hører, Døves Forlag AS, Oslo, 1995 Handlingsplan: Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede, Helse og Sosialdepartementet, 2002 Hørselshemmedes landsforbund (HLF): Ménières sykdom en samling artikler, 2002 Hørselshemmedes landsforbund (HLF): Tinnitus en samling artikler, 2002 Kvam, Marit Hoem: Hørselshemming. Universitetforlaget, Oslo 1991 Lorentsen, Øyvind og Berge, Alf Reidar: Hørselshemmede og arbeid, Rehab-Nor, 2003 Slettmo, J. og Herland H.: Full deltaking og likestilling, Sluttrapport fra Oppfølging av prosjekt døvblitt/sterktunghørtblitt i Buskerud, Sosial og helsedepartementet, 1994 Skollerud, Siri Heftye: Se hva de sier, Uni. forlaget, 1991 Temahefte nr 1 Problemer med hørselen?, Rikstrygdeverket v/hjelpemiddelkontoret, Sintef Unimed,

10 5.2 Voksne hørselshemmede - opplæring, yrkesvalg og bistand Forfattere: Siv Hillesøy, Vestlandet kompetansesenter, Wenche Helsingeng, Biskeby skole- og kompetansesenter, Mona Bjørndal, Vestlandet kompetansesenter, Britt Person, Andebu Kompetanse- og Skolesenter. Revidert: 2004, 2007 INNHOLD INNLEDNING OPPLÆRING SPESIELT ORGANISERT FOR VOKSNE Grunnskoleopplæring for voksne Rett til spesialundervisning (grunnskole) Rett til videregående opplæring for voksne Andre rettigheter for voksne i videregående opplæring UTDANNING PÅ HØGSKOLE / UNIVERSITET Erfaringer fra spørreundersøkelse Konsulenttjenesten for funksjonshemmede Tegnspråklige studenter SÆRSKILT BISTAND Individuell plan Spesialtjenester i NAV VOKSNE HØRSELSHEMMEDE MED SAMMENSATTE BEHOV Beskrivelse av gruppen Forekomst Tilbud om bolig, omsorg, arbeid og opplæring Kompetansemiljøer LITTERATUR

11 5.2.1 Innledning Voksne som ikke har fullført grunnskole og videregående opplæring kan få opplæring med hjemmel i Opplæringslova. Voksne med sammensatte behov er beskrevet i kapittel 5 Vi har skrevet helt kort om det nødvendigste i dette kapittelet, ønsker du mer informasjon må du lese videre i lovene og hos NAV. Se på linkene Opplæring spesielt organisert for voksne Voksne er i denne sammenheng er personer som ikke lenger har rettigheter etter 2-1 (rett til grunnskole) eller 3-1 (rett til videregående opplæring) i Opplæringslova. Voksne har krav på opplæring med hjemmel i Opplæringslova kapittel 4A Opplæring spesielt organisert for vaksne. De har rett til grunnskoleopplæring, spesialundervisning på grunnskolens område og videregående opplæring. I Kap. 4A er alle forhold som gjelder voksne samlet. Retten til opplæring i og på tegnspråk er ikke nevnt i dette kapittelet. Videregående opplæring i og på tegnspråk har hjemmel i 3.9. Teiknspråkopplæring i den videregåande skolen. Det er ikke noen tilsvarende passus i 2.6. Teiknspråkopplæring i grunnskolen, men i forskrift til Opplæringsloven 3-25 står det bl.a.: Vaksne som har teiknspråk som førstespråk eller samisk som førstespråk, kan i staden få karakter etter dei tilsvarande alternative faga i den læreplanen dei følgjer. Kommunen har ansvar for å tilby grunnskoleopplæring og spesialundervisning på grunnskolens område. Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring Grunnskoleopplæring for voksne Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til videregåande opplæring etter 3.1. Retten til opplæring omfatter til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte. Opplæringa og undervisningsmatriellet er gratis. ( 4A-1) Voksne som har tegnspråk som førstespråk (eller samisk), kan i stedet få karakter etter de tilsvarende alternative fagene i den læreplanen de følger (jfr. forskriftene til Opplæringslova 3-25). 2

12 Rett til spesialundervisning (grunnskole) Voksne som ikke får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet etter 4A-1, har rett til spesialundervisning jf. 4A-2. 4A-2: Vaksne som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har rett til spesialundervisning. Vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring. For opplæring etter denne paragraf gjeld 5-1 tredje leddet bortsett frå siste punktum, og 5-3, 5-4, 5-5 og 5-6 tilsvarande. Opplæring gitt etter denne paragrafen er ikke knyttet til gitte læreplaner og er heller ikke eksamensrettet (slik som opplæring gitt etter 4A-1) Rett til videregående opplæring for voksne Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til videregåande opplæring. Første punktum gjeld vaksne som er fødde før 1.januar Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Retten kan oppfyllast mellom anna ved fjernundervisningstilbod. Departementet gir nærmare forskrifter, mellom anna om kven retten omfattar, om inntak, rangering og førerett. ( 4A-3) Vaksne som er tekne inn til videregåande opplæring, har rett til å fullføre opplæringsløpet. Dette gjeld sjølv om dei ikkje har rett til videregåande opplæring etter første leddet. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har dei vaksne rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen. Opplæringa er gratis. Fylkeskommunen kan påleggje vaksne som får videregåande opplæring å halde seg med undervisningsmatriell og utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha, til eige bruk. Fylkeskommunen kan krevje betaling for utgifter til å kopiere slikt matriell. Departemenetet gir nærmare forskrifter. Mange voksne hørselshemmete har ikke fullført videregående opplæring. Blant voksne hørselshemmete er det imidlertid også en del som ikke har fullført grunnskolen, og som har behov for voksenopplæring for å kvalifisere seg til videregående opplæring. 4A-3 åpner for at man kan bli tatt inn i videregående opplæring selv om man ikke har fullført grunnskolen. Dersom man skal benytte seg av denne muligheten, er en grundig kartlegging av faglig kompetanse en forutsetning. Fylkeskommunen skal etter forskriftenes 6-27 sørge for at voksne med rett til videregående opplæring får kartlagt sin realkompetanse i forbindelse med søknad om inntak. Inntakskontorene i fylket kan kontaktes for å få veiledning om hvor man 3

13 skal henvende seg for å få vurdert sin realkompetanse. NAV kan bistå med utredning av opplæringsbehov. Det er verdt å merke seg at de som tas inn til videregående opplæring spesielt tilrettelagt for voksne, ikke har rett til spesialundervisning etter kapittel 5 i Opplæringslova Andre rettigheter for voksne i videregående opplæring Det er mogeleg å ta fag- og sveineprøva på grunnlag av allsidig praksis i faget som er 25 prosent lengre enn den fastsette læretida. Fylkeskommunane ved yrkesopplæringsnemda avgjer om den praksisen kandidaten viser til, kan godkjennast, og kan i særlege tilfelle godkjenne kortare praksis. ( 3-5) Denne paragrafen åpner for at voksne som har praksis innenfor et fagfelt, kan gå opp til fagprøve selv om de ikke har videregående opplæring eller læretid fra bedrift. Det kreves imidlertid lang og allsidig praksis i det aktuelle faget. Også her er vurdering av realkompetanse (nevnt under 1.4. ) nødvendig Utdanning på høgskole / universitet Erfaringer fra spørreundersøkelse Våren 1999 gjennomførte Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) en spørreundersøkelse som skulle kartlegge hvorvidt hørselshemmete tar høyere utdanning på linje med normalthørende (referert i Din Hørsel nr.8,1999). Undersøkelsen viser at hørselshemmete tar høyere utdanning, men de at sliter uforholdsmessig mye mer enn sine normalthørende medstudenter. 40% har store/middels problemer med den tekniske tilretteleggingen, 65-70% har store/middels problemer med å oppfatte forelesninger, delta i arbeidsgrupper/kollokvier eller med å delta i sosialt samvær. Undersøkelsen som er referert over tyder på at det er mye ugjort når det gjelder tilrettelegging av studiesituasjon både for hørselshemmete i høyskole og på universiteter Konsulenttjenesten for funksjonshemmede Alle Universitet og høgskoler i Norge har avdelinger for funksjonshemmede. De bistår med tilrettelegging, rådgivning og veiledning av studiesituasjonen. Funksjonshemmede under høyere utdanning har ikke noen lovhjemlete retter og det er ikke noen PP-tjeneste på dette nivået som ivaretar dem. Dette innebærer at hørselshemmede studenter selv må ta ansvar for å få tilrettelagt sin studiesituasjon, noe som medfører at det er utrolig viktig at de vet noe om de muligheter som finnes og hvordan de skal klare å formidle/markedsføre sine behov. Ta kontakt med studiestedet for nærmere opplysninger. 4

14 Tegnspråklige studenter Høgskolen i Sør-Trøndelag har knutepunktfunksjon når det gjelder tegnspråklige studenter SÆRSKILT BISTAND Individuell plan Formålet med individuell plan er å gi et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, og sikre at det til enhver tid er èn ansvarsperson som har hovedansvaret for oppfølgingen og koordineringen. Uten koordinator har planen svært begrenset verdi. Barn og voksne med behov for langvarige og sammensatte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Den individuelle planen er et virkemiddel for å sikre at tjenestene som voksne skal ha fra forskjellige instanser, samordnes. Planen skal sikre at tjenestene blir vurdert i sammenheng og at det er den voksnes behov som er utgangspunktet for dem. Den er et resultat av et forpliktende samarbeid mellom den voksne, en koordinator og de instanser som leverer tjenester. En individuell plan omfatter mange tiltak på ulike livsområder. Ofte er hjelpemidler bare en liten del av planen. Dersom behovet for hjelpemidler kan leses ut av planen, kan planen erstatte vanlig søknad. En individuell plan griper over mange tjenesteområder og forvaltningsnivåer. Den er et overordnet plandokument som kan være sammensatt av flere delplaner som ivaretar de behovene den voksne har. Andre planer som er utarbeidet, for eksempel individuelle opplæringsplaner, habiliteringsplaner, omsorgsplaner osv. må samordnes og tilpasses den overordnede individuelle planen. Planen må evalueres etter en tidsperiode som er angitt i planen, og utvikles videre Spesialtjenester i NAV NAV SYA (Senter for yrkesrettet attføring) NAV SYA skal bidra til et effektivt fungerende arbeidsmarked gjennom målrettet formidlingsarbeid og rekrutteringsbistand. Ett av virkemidlene som brukes er yrkesrettet attføring. Målet med yrkesrettet attføring er å gi yrkeshemmede arbeidssøkere bedre muligheter i arbeidsmarkedet. Les mer Innsøkning til NAV SYA Innsøkning til NAV SYA skal som hovedregel skje gjennom NAV lokal. Eget søknadsskjema skal benyttes. Hørselsteamet, synsteamet og nevroteamet gir i tillegg anledning til innsøkning fra andre instanser. Slik innsøkning avklares med det enkelte team. Det skal i slike tilfeller benyttes eget søknadsskjema. Søknadsskjema fås ved å kontakte NAV SYA. 5

15 NAV senter for yrkesrettet attføring Mariboesgt. 8, Postboks 8190 Dep, 0034 OSLO Tlf , Tekst tlf , faks E-post NAV ARK (arbeidsrådgivningskontor) Tilsvarende som NAV SYA en spesialisttjeneste i NAV. Innsøkning via NAV Arbeid (lokalt). NAV arbeidsrådgivning i Troms Kaigt. 4, Boks 503, 9255 TROMSØ Tlf , Tekst tlf , faks E-post NAV arbeidsrådgivning i Sør-Trøndelag Prinsensgt.1 Statens Hus, 7468 Trondheim Tlf , Tekst tlf , faks E-post NAV arbeidsrådgivning i Hordaland Folke Bernadottes vei 44-46, Postboks 3673 Fyllingsdalen, 5845 Bergen Tlf , Tekst tlf , faks E-post Andre spesialtjenester Delta senteret Deltasenteret er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Virksomheten er i hovedsak konsentrert om områdene transport, bygninger og uteområder, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, opplæring og arbeid. Les mer Virksomhetene i Statped (hørselsområdet) Virksomhetene i Statped har opplæringstilbud til voksne hørselshemmede. Informasjon om tilbud finnes på nettsiden til det enkelte senter. Oversikt over disse finnes på 6

16 5.2.5 VOKSNE HØRSELSHEMMEDE MED SAMMENSATTE BEHOV Beskrivelse av gruppen Betegnelsen Voksne hørselshemmede med sammensatte behov brukes i denne sammenheng om en antallsmessig svært begrenset gruppe av populasjonen hørselshemmede voksne. Med behov henspeiles på individets behov for bistand og tilrettelegging fra så vel offentlige tjenesteytere som fra familiemedlemmer eller andre privatpersoner. Sammensatte behov gjenspeiler at de personene det er snakk om har et sammensatt diagnosebilde når det gjelder skader og vansker, og følgelig også et differensiert behov for bistand, omsorg og behandling. Et fellestrekk ved individene i gruppen er at de har bistandsbehov som gjør det nødvendig med et permanent offentlig tjenestetilbud. Tilleggsvanskene vil ha ulik karakter og opptre i ulike kombinasjoner. Ofte blir diagnosebildet komplisert å finne ut av fordi ulike vansker og skader henholdsvis påvirker, forsterker og/eller kamuflerer hverandre. I mange tilfelle er det vanskelig å skille mellom primære og sekundære forhold når det gjelder skader, vansker og symptomer. En del tilfeller kan identifiseres innenfor kjente grupper av diagnoser og syndromer. Noen vansker og lidelser har et progredierende utviklingsforløp slik at funksjonsnedsettelse og omfang av hjelpebehov øker med individets alder Forekomst I Woll & Røeds (1996) kartlegging av flerfunksjonshemmede døve og døvblinde fant man at om lag 5 % av alle førspråklige døve har andre alvorlige funksjonshemninger utover døvheten. I aldersgruppen fra 21 til over 67 år antas forekomsten å være 136 personer (1996:49). Det er likevel rimelig å anta et betydelig mørketall når det gjelder forekomst fordi hørselshemming i mange tilfeller viser seg å være kamuflert av andre vansker som påvirker mentale og intellektuelle funksjoner. Det er visse indikasjoner for at mørketallet er forholdsvis større blant voksne. En sannsynlig årsak til dette er at rutinene og kunnskapen omkring kartlegging og diagnostisering var dårligere da de aktuelle personene var barn. Også det faktum at mange av disse personene fra lav alder har vært plassert på sentralinstitusjoner for psykisk utviklingshemmede kan være en forklaring på en slik underrapportering. 7

17 Tilbud om bolig, omsorg, arbeid og opplæring Bo- og omsorgstilbud Tilbud i kommunal regi De fleste mottar bo- og omsorgstilbud i kommunal regi i form av egen leilighet eller i bofellesskap med heldøgns omsorg og tilsyn. Noen bor hos sine pårørende/familie som i varierende grad mottar tilbud om avlastning. Årsaken til dette kan skyldes ønske hos foresatte og personen selv, men det finnes også tilfeller hvor personer står uten tilbud om egen bolig eller avlastning fordi kommunene ikke bygger ut slike tilbud i takt med etterspørselen. Sentraliserte tilbud Fire av virksomhetene ved Stiftelsen Signo gir tilbud innen bo-, omsorg- og rehabilitering for voksne. Conrad Svendsen Senter (CSS, Oslo) gir tilbud om bo-, behandlings-, arbeids- og dagtilbud til voksne døve med ulike funksjonshemninger. Virksomheten har egen korttids-/utredningsavdeling og gir selvstendige botilbud for døve med ulike funksjonshemninger og døve med spesielle behov. Nøkkelbo (Andebu) gir bo- og fritidstilbud for voksne døve med ulike funksjonshemminger og døvblindblitte. Andebu Døvblindesenter (AdB) gir botilbud for døvblindfødte voksne. Konows Senter (Bergen) driver alders- og sykehjem for eldre døve, sterkt tunghørte og døvblinde, og et bofellesskap for døve med ulike funksjonshemninger Arbeid og sysselsetting Personer i omtalte gruppe vil ha vansker på det ordinære arbeidsmarkedet. Tilbud om arbeid og sysselsetting vil derfor gis innenfor ulike typer arbeidsmarkedstiltak eller aktivitets- og dagsentervirksomheter. I det følgende gis en kort beskrivelse av de vanligste tilbudene for gruppen. ASVO-bedrifter Som et ledd i den statlige sysselsettingspolitikken for personer med behov for varig tilrettelagt arbeid gir staten tilskudd til drift av ulike typer arbeidssamvirker. En type arbeidssamvirke er ASVO, dvs. Arbeidssamvirke i offentlig virksomhet. Målgruppen for deltakere i denne type arbeidsmarkedstiltak er personer som ikke kan få arbeid i det ordinært arbeidsliv og som fyller vilkårene for uførepensjon. Særskilte arbeidsmarkedsbedrifter for hørselshemmede Stiftelsen Signo har tre forskjellige arbeidsvirksomheter i henholdsvis Bergen, Oslo og Andebu. Virksomhetene gir ulike typer arbeidsmarkedstiltak slik som arbeidsforberedende trening (AFT) for døve arbeidssøkere, arbeid med bistand for å komme ut i arbeidsmarkedet (AB) og varig vernet arbeid for døve med uførepensjon. (ASVO) Virksomhetene produserer ulike varer og tjenester. 8

18 Dagsentertilbud Som et aktivitets og sysselsettingstilbud til personer som faller utenfor både det ordinære arbeidsliv og tilbudene fra arbeidsmarkedsbedrifter er det opprettet dagsentra. Disse drives ofte i kommunal regi og hovedbrukergruppen utgjøres av psykisk utviklingshemmede. Bedrifter med arbeidsmarkedstiltak for hørselshemmede: Rycon AS Tlf , ttlf , faks E-post Prima AS Hornebergv.4, 7038 TRONDHEIM Tlf , ttlf , faks E-post ASVO Bergen AS O.J. Brochsgt. 16A, Boks 2649 Møhlenpris, 5836BERGEN Tlf , ttlf , faks E-post Designtrykkeriet AS Klaus Hanssensv.22, Postboks 3171 Årstad, 5829 BERGEN Tlf , ttlf , faks E-post Voksenopplæring Mange i gruppen voksne døve med ulike funksjonshemninger får voksenopplæring i kommunal regi etter 4A-2 i Opplæringslova. Dette gjelder utvikling eller vedlikehold av grunnleggende ferdigheter innenfor områdene ADL, kommunikasjon, motoriske ferdigheter osv. Tegnspråkopplæring står sentralt, men kan mange steder være vanskelig å få til pga manglende kompetanse i lokalmiljøet. Det finnes enkelte sentraliserte voksenopplæringstilbud med sterk vektlegging på tegnspråk, for eksempel Karlsrud i Oslo og AKS i Andebu. Karlsrud voksenopplæring (Oslo kommune) har egen avdeling for hørselshemmede der de gir opplæring i og på tegnspråk samt har egen rådgivingstjeneste for hørselshemmede. Tilbudene etter seg mot døve/tunghørte i Osloregionen. I tillegg tar Karlsrud imot elever fra Conrad Svendsens Senter (Stiftelsen Signo) i Oslo. AKS (Andebu kompetanse- og skolesenter) har egen voksenopplæringsavdeling som gir et individuelt tilrettelagt tilbud til målgruppen voksne døve med ulike funksjonshemninger og døvblinde. AKS samarbeider med de andre virksomhetene i Stiftelsen Signo i Andebu. 9

19 Voksenopplæringen ved AKS gir også tilbud om korttidsopphold for voksne døve med ulike funksjonshemninger fra hele landet. Oppholdene er organisert som én ukes opphold med voksenopplæring. Sammen med brukerne skal det være med miljøpersonale eller lærere fra hjemkommunene. Hovedhensikten med oppholdene er at brukere og ledsagere kan få opplevelser og impulser som de kan ta med hjem og arbeide videre med der. Oppholdet består av botilbud med kultur- og fritidstilbud, voksenopplæring, ledsagerveiledning med tegnspråkkurs over tre dager samt tilbud om konsultative tjenester og kurs i etterkant av oppholdet etter søknad Kompetansemiljøer Statped og Autismenettverket AKS (Andebu kompetanse og skolesenter) har innenfor rammen av Statped fått spesielle oppgaver knyttet til gruppen. Tilbudene gis både i form av direkte opplæringstilbud til brukere / elever, elevutredninger og rådgivningsarbeid overfor kommuner. AKS tilstreber et tett samarbeid med de andre hørselssentrene i Statped både når gjelder tjenesteyting. Særlig er de statlige sentrenes fylkesledd svært sentrale i dette samarbeidet. AKS inngår i det nasjonale Autismenettverket som et knutepunkt for å gi spesialiserte tjenester og utvikle kompetanse rundt dobbeltdiagnosen hørselshemming og autisme Stiftelsen Signo Stiftelsen Signo er en selvstendig, diakonal stiftelse innen Den norske kirke. Stiftelsen Signo består av 9 ulike virksomheter i Oslo, Bergen, Trondheim og Andebu. Aktivitetene spenner over områdene bo-, omsorgs-, og fritidstilbud, undervisning i grunnskole, videregående skole og voksenopplæring, samt ulike arbeidstilbud i egne bedrifter. I tillegg drives det kompetansesentre for målgruppene, og flere av virksomhetene yter eksterne tjenester som veiledning, kurs og observasjon/utredning over hele landet Utfordringer knyttet til det å gi gode tjenester Undersøkelsen til Woll & Røed (1996) omtaler voksne hørselshemmede med sammensatte behov som en lavfrekvent gruppe. Videre at det ofte er utfordrende for hjemstedskommunen å kunne tilby et godt kommunikasjons- og språk miljø for gruppen. De fleste i gruppen bor og lever i et hørende miljø hvor de kan bli språklig isolerte, ofte som den eneste voksne hørselshemmede med sammensatt behov i kommunen. Personene som arbeider sammen med målgruppen har behov for møteplasser for å kunne bl.a. utarbeide individuelle planer, for å sikre hovedpersonens behov for langvarige og sammensatte tjenester. Personalet vil også ha behov for veiledning og oppfølging innenfor området kommunikasjon, språk, hørsel og kombinasjonen hørselshemming med ulike funksjonshemninger. 10

20 Med sammensatte tjenester tenker en på kommunale helse- og sosialtjenester, kulturtilbud, arbeid og fritidsaktiviteter, og oppfølging fra spesialisttjenesten, PPT og kompetansesentra for hørselshemmede. 11

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Prosjektnummer 2013/3/0341 Sammendrag Bakgrunn Prosjektet er gjennomført på HLF

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Veiledningshefte for skoleåret 2011/2012. Søkergrupper med søknadsfrist 1. februar 2011

Veiledningshefte for skoleåret 2011/2012. Søkergrupper med søknadsfrist 1. februar 2011 Veiledningshefte for skoleåret 2011/2012 Søkergrupper med søknadsfrist 1. februar 2011 Videregående opplæring 2011/2012 Søkere med behov for spesialundervisning, opplæringslova 5-1 og 4-2 (sakkyndig vurdering

Detaljer

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Prosjektnr. 2009/30385 Prosjektleder Siri Skollerud BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Bakgrunn Briskeby skole og kompetansesenter

Detaljer

Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt

Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt Regional ledersamling grunnskoleopplæring for voksne 18. September 2014 Jannicke Haaland Haarr, Fylkesmannen i Hordaland 1 Rett og plikt Voksne kan ha rett til grunnskoleopplæring

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak Dette kapittelet handler om hvorvidt undervisning av døve og sterkt tunghørte er spesialundervisning, og når det kan være tilfellet. Først en illustrasjon av hvordan

Detaljer

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold 1 Hørsel hos eldre Med alderen svekkes sansene våre. For noen er disse sansetapene så alvorlige at livskvaliteten blir kraftig

Detaljer

Fra skolebenk til arbeid

Fra skolebenk til arbeid Rehab-Nor Side 1 Prosjektbeskrivelse Fra skolebenk til arbeid 1 Bakgrunn Overgangen mellom utdanning og arbeid ansees å være en kritisk fase for hørselshemmet ungdom. Selv om det er selve overgangsfasen

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole. Turi Enge 17.04.2012

Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole. Turi Enge 17.04.2012 Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole Turi Enge 17.04.2012 Forutsetninger for å kunne gi vurdering for læring Skolen skal legge til rette slik at også den tunghørte eleven

Detaljer

Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever

Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever 1 Hva er Statpeds oppdrag for hørselshemmede elever? Statpeds arbeidsområder og ansvarsfelt er vedtatt av Stortinget. I Stortingsmelding 18 (2010-2011)

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Kontaktperson: Siri Skollerud Mailadresse: siri.skollerud@statped.no Telefon: 32

Detaljer

Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde

Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde Kurs og tilbud 2009 Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde Om våre kurs og tilbud 2 Eikholt er et nasjonalt kompetansesenter for kombinert syns- og hørselshemmede/ døvblinde. Senteret er lokalisert

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Opplæringslova sin 4A-3: Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n MÅL Skape en mer naturlig kommunikasjon via bevissthet og naturlige tegn, samt lære noen enkel tegn Kunne påkalle den døves oppmerksomhet MÅLGRUPPE Alle som

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Om våre kurs og tilbud

Om våre kurs og tilbud Kurskatalog 2010 Om våre kurs og tilbud Målgruppe Vår målgruppe er personer med kombinert syns- og hørselhemming/døvblindhet, pårørende og fagpersoner. Tilpasningskurs Personer med kombinert syns- og hørselhemming/døvblindhet

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Rundskriv HORDALAND FYLKESKOMMUNE kxi&iii 1. Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Private skoler med godkjenning etter privatskoleloven 1 p^ Private grunnskoler med

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Fortsatt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring Samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal PPT Samarbeid med kommunal PPT PPTvgo prioriterer

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer

Lukker du ørene for skolens støy?

Lukker du ørene for skolens støy? Lukker du ørene for skolens støy? LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE Ringeriksvegen 77, 3400 Lier, www.statped.no/briskeby guide til et godt arbeids- og læringsmiljø 3 Innhold

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss NAV Hjelpemiddelsentral Vi har 18 fylkesvise hjelpemiddelsentraler Hjelpemiddelsentralene

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542. Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte

Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542. Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542 Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte Forord Dette prosjektet er gjennomført ved Briskeby skole og kompetansesenter as med hjelp av Exstra-midler

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016

Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016 Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016 En rettledning i arbeidet med søknad om inntak til videregående opplæring på grunnlag av fortrinnsrett. Informasjon om søkerkategorier som omfattes av inntak på

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Hva trenger vi av kunnskap for å hjelpe medlemmer? Kjennskap til reglene Vite når de gjelder Strategisk kunnskap; hvordan få gjennomslag? Hvor finner vi reglene? Skole

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Støtte i hverdagen Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten,

Detaljer

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/2498-3 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.03.2015 Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom

Detaljer

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Slyngepatruljen tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for ungdom med nedsatt hørsel, tinnitus og Menieres sykdom.

Detaljer

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

HVA MED SOSIALE FAKTORER? HVA MED SOSIALE FAKTORER? Introduksjonskurs i revmatologi, tirsdag 15.oktober. 2013 Anne Tøvik, sosionom /ass.enhetsleder NBRR 1 Disposisjon Bio-psyko-sosial modell Sosiale miljøfaktorer Hvordan bidra

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være

Detaljer

Bridge for livet: Sosial tilhørighet gjennom tankeidrett

Bridge for livet: Sosial tilhørighet gjennom tankeidrett Bridge for livet: Sosial tilhørighet gjennom tankeidrett Brukerstyrt tankeidrett for å øke hørselshemmede ungdommers sosiale tilhørighet. HLF Briskeby Skole og Kompetansesenter AS Prosjektleder: Øystein

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet IMDi - Kompetanseløftet for nye bosettingskommuner, 04./05. Februar 2015 Karsten Schroeder, seniorrådgiver

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Dagtilbud mål og innhold

Dagtilbud mål og innhold Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, stormøte 19. oktober 2010 Dagtilbud mål og innhold Foto: Helén Eliassen Kirsti Buseth, rådgiver rådmannens fagstab Brukere - involvering KFU Kommunalt

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING HØRINGSNOTAT FRA STIFTELSEN RADARVEIEN, STIFTELSEN HOLMENKOLLEN DAGSENTER OG BOLIGER OG STIFTELSEN RAGNA RINGDALS DAGSENTER LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING INNLEDNING OM HØRINGSNOTATET

Detaljer

Å forstå et hørselstap

Å forstå et hørselstap Å forstå et hørselstap www.gewa.no Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis slik at du ikke oppdager det før det blir

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. Geir Rune Folgerø

NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. Geir Rune Folgerø NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland Geir Rune Folgerø Nye lokaler nye utfordringer NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND // Postadresse: Postboks 121 Kokstad // 5863 BERGEN Besøksadresse: Kokstaddalen 35 //

Detaljer

Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017

Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017 Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017 I avtalen mellom Stiftelsen Signo og Utdanningsdirektoratet, inngått 7.2. 2014, slås det fast at det skal etableres et samarbeid

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/10171-2 /OMG/A00;&13 17.12.2007

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/10171-2 /OMG/A00;&13 17.12.2007 Sarpsborg kommune Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/10171-2 /OMG/A00;&13 17.12.2007 Oversendelsesbrev Høring - NOU 2007:11 Studieforbund - læring for livet

Detaljer

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Bakgrunn:

Detaljer

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN Et prosjekt av HLF - Hørselshemmedes landsforbund 2009-2010 Husbankens referanse: 2009/782-3 1 Innledning Prosjektet God lyd i skolen ble gjennomført av HLF i løpet av 2009

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer