Det blir orientering om følgende saker i møtet: Mulighetenes hus v/raymond Bærø Folkehelsearbeidet i Vennesla kommune v/per Kjetil Dalane

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Levekårsutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. Det blir orientering om følgende saker i møtet: Mulighetenes hus v/raymond Bærø Folkehelsearbeidet i Vennesla kommune v/per Kjetil Dalane SAKSKART Side Saker til behandling 29/15 11/ Reviderte samarbeidsavtaler - Sørlandet sykehus /15 15/ Omsorg /15 15/ Tilsynsmelding /15 14/ Årsberetning Vennesla Frivilligsentral /15 14/ Årsberetning Hægeland og Øvrebø Frivilligsentral /15 15/ Ny godkjenning av Mariknotten barnehage etter barnehageloven /15 15/ Barn og unges demokratideltakelse i Vennesla kommune 19 1

2 36/15 12/ Årsberetning/årsregnskap for Inga og Olav Øvrebøs legat Referatsaker 23 8/15 14/ Endelig tilsynsrapport - Kvarstein skole 25 Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 2

3 Saker til behandling 29/15 Reviderte samarbeidsavtaler - Sørlandet sykehus 2015 Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Ragnhild Bendiksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Etter Helse- og omsorgstjenestelovens 6-1 er det Kommunestyret som skal godkjenne de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom kommunen og helseforetaket. Vennesla kommune har inngått en overordnet samarbeidsavtale, 13 delavtaler og to tilleggsavtaler med Sørlandet sykehus HF. Disse ble godkjent av kommunestyret i 2012 og Kommunestyret vedtok , sak 11/ , å delegere myndighet til revidering av godkjente samarbeidsavtaler til rådmannen. Det ble også vedtatt at kommunestyret skal bli framlagt reviderte avtaler til orientering. I samarbeid med Knutepunktkommunene og Sørlandet sykehus har vi nå revidert seks av dagens delavtaler nr. 1,2,3,5,6 og 7, samt en tilleggsavtale til delavtale 6. Disse fremlegges vedlagt til orientering. Avtalene er gjeldende fra Hovedendringene for hver delavtale kommenteres punktvis i denne saken. Rådmannens forslag til innstilling: Reviderte delavtaler (1,2,3, 5, 6, tilleggsavtale 6 og 7) - mellom Sørlandet Sykehus helseforetak og Vennesla kommune pr tas til orientering. 3

4 Vedlegg: Delavtale 1: Oppgave og ansvarsfordeling Delavtale 2: Om innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende omsorgstjenester til pasienter med behov for langvarige, sammensatte og koordinerte tjenester. Delavtale 3: Retningslinjer for innleggelse i sykehus Delavtale 5: Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon Delavtale 6: Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Tilleggsavtale 6: Gjensidig hospiteringsavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 7: Samarbeid om forskning utdanning, praksis og læretid 4

5 Bakgrunn for saken: Som et ledd i Samhandlingsreformen ble det fra lovfestet at alle kommuner skulle inngå samarbeidsavtaler med sykehuset i tråd med kravene i Helse- og omsorgstjenesteloven. I følge 6-1 er det pålagt at Kommunestyret selv må godkjenne samarbeidsavtalene mellom kommunen og helseforetaket. Vennesla kommune har som følge av denne lovendringen inngått til sammen 13 delavtaler og to tilleggsavtaler som skal regulere samarbeidet mellom Sørlandet sykehus Helseforetak og Vennesla kommune på ulike områder. Kommunestyret vedtok i møtet , sak 11/ , å delegere myndighet til revidering av de godkjente samarbeidsavtaler til rådmannen. Det ble også vedtatt at kommunestyret skal bli framlagt reviderte avtaler til orientering. I samarbeid med Knutepunktkommunene og Sørlandet sykehus(sshf) har vi nå revidert seks av dagens delavtaler (1,2,3,5,6 og 7), samt en tilleggsavtale til delavtale 6. Delavtalene er gjeldene fra Alle delavtalene mellom kommunene og SSHF er til enhver tid oppdatert og ligger lett tilgjengelig på SSHF sin hjemmeside: Gjeldende lovpålagte samarbeidsavtaler med SSHF Kort beskrivelse av de viktigste endringene i de reviderte delavtalene: Delavtale 1 Oppgave og ansvarsfordeling. Nye punkt her er under kapittel 12 (s. 5). Partene er enige om å prioritere utredning av følgende områder: 1. Partene videreutvikler samarbeid på strategisk nivå innen psykisk helsevern og rusbehandling, herunder deltakelse i relevant plan- og utredningsarbeid. 2. Utrede hvordan partene kan ivareta og stryke forebyggende helsearbeid i tråd med nasjonale føringer. I det ligger å tydeliggjøre oppgavefordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. 3. Sammen utrede (forprosjekt) fremtidige behov for legevakt, ansvarsavklaringer/roller/grensesnitt ansvar, lokalisering, dekningsområde mv. Må gjøres i lys av «Stor nasjonal plan for legevaktsarbeid (akuttmedisinsk arbeid utenfor sykehus)» samt harmoniseres med arbeidsgruppe 2 i strategiarbeidet. Delavtale 2. Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. Den viktigste nye her er noen av prinsippene i kapittel 6 (side 2): SHF skal ha gode rutiner for informasjonsutveksling, koordinering og samhandling rundt pasienten. Rutinene skal sikre at epikriser, polikliniske notat, og eventuelt notat fra annet helsepersonell (psykolog, fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier m.v) oversendes til 5

6 fastlege og annet helsepersonell som har ansvar for behandling og oppfølging av pasienten, innen forsvarlig tid.(jf. Dersom ingenting annet er avtalt gjelder tidligere praksis. Omfanget av veiledning og kompetansestøtte fra SSHF kan utvides dersom kommunene samarbeider om planlegging og gjennomføring av sine tilbud. Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Det nye her er under kapittel 4 (s. 3): For psykisk helsevern og rusbehandling gjelder egne henvisningsrutiner (jf pkt 4.1.1) Det skal jobbes for å bedre kvalitet i henvisningene. Det skal jobbes for at innleggende lege sender elektronisk henvisning etter mal for»den gode henvisning» og at diagnosespesifikke henvisningsveiledninger skal brukes der dette er utarbeidet, jf. praksisnytt.no SSHF skal gi tilbakemelding til henviser og kommuneoverlege dersom henvisningen ikke er av god nok kvalitet, ved bruk av utarbeidet avviksskjema. Alle punktene under kap (s.4 og 5) er nye og er ment til å styrke pasientsikkerheten ift pasienter under psykisk helsevern og rusbehandling Delavtale 5 Om retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskriving fra institusjon Her er det en del redaksjonell endring i forbindelse med at vi nå er gått over til elektronisk meldingsutveksling siden forrige avtale ble inngått. I tillegg er enkelte av de 12 rutinene som skal følges ved utskriving av pasienter skjerpet inn/forbedret kvalitetsmessig. For å sikre at melding om avvik også blir fortløpende kjent for sykehusledelsen er det tilføyd, i siste punkt i kapittel 4.4, at avviksmeldinger også skal sendes med kopi til fagdirektør på sykehuset. Også under punkt 4.5 Opplæring (s. 4) er teksten mer tydelig på sykehusets plikt til å sikre nødvendig og hensiktsmessig opplæring av pasient, pårørende og personell der det er behov for det. Siste punkt under kapittel 6 (s. 8) er punktene under i kursiv helt ny: For pasienter med nyervervet skade eller akutt funksjonsfall og som er innlagt i sykehuset over tid, skal sykehuset så tidlig som mulig vurdere behov for hjelpemidler og igangsette søknad og tilpasning av hjelpemidler under sykehusoppholdet. Ansvaret for å søke om tekniske hjelpemidler må avklares for hvert enkelt tilfelle, avhengig av pasientforløpet. Tekniske hjelpemidler dekkes av NAV ved varig behov, dvs over 2 år. Kortvarig behov dekkes av kommunen. Enklere hjelpemidler kjøpes av pasienten. 6

7 Delavtale 6. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering. Hovedendringene i delavtale 6 er at punktet som omhandler gjensidige hospiteringsordninger mellom partene er trukket i egen tilleggsavtale til delavtale 6 hvor innholdet er tydeligere beskrevet. Punktet om kombinasjonsstillinger er tatt ut i ny avtale og nytt punkt som forplikter partene i samarbeid å utrede hvordan samarbeidet mellom sykehuset, kommuner og fastlegene kan styrkes (s. 4). Delavtale 7. Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Avtalen er oppdatert i trå med utvikling som har skjedd siden forrige avtale fra Formålet under punkt 4 (s. 2) er noe endret. Blant annet presiseres at samarbeid som involverer Universitetet i Agder (UIA) blir regulert i egen avtalefestet «Rammeavtale mellom SSHF, UIA og kommunene på Agder» gjennom Overordnet samarbeidsorgan (OSO). Dermed er flere av underpunktene tatt ut under kapittel 5. Avtalen har endret oppbygging og innholdet er blitt mer presist formulert. Innholdsmessig er avtalen for øvrig i hovedsak nokså lik den første avtalen. Merknader: De reviderte avtalene er et resultat av et tett samarbeid mellom alle kommunene på Agder og spesielt sammen med Knutepunktkommunene og SSHF. Det er ikke foretatt endringer siden første utgave som forplikter kommunen i større grad enn før. Den viktigste endringen er trolig i delavtale 1, punkt 12. Vi har nå vedtatt at å samarbeide om felles utredninger innen psykisk helse og rus og at vi som kommune skal sikres deltakelse i relevant plan- og utredningsarbeid innen dette området. I hovedsak omfatter de øvrige endringene oppdateringer, presiseringer og kvalitetsforbedringer. Fastlegenes rolle kommer også tydeligere fram i de reviderte avtalene og det er en viktig forbedring. 7

8 30/15 Omsorg 2020 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. --- Saksbehandler Dagne Ropstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 SAMMENDRAG: Regjeringens plan for omsorgsfeltet «Omsorg 2020» ligger vedlagt og legges med dette frem til orientering. Rådmannens forslag til vedtak: Levekårsutvalget tar regjeringens plan for omsorgsfeltet «Omsorg 2020» til orientering. Vedlegg: Omsorg

9 31/15 Tilsynsmelding 2014 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. --- Saksbehandler Dagne Ropstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 SAMMENDRAG: «Tilsynsmelding 2014» fra Helsetilsynet er en sammenfatning av alle tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene for Denne ligger vedlagt til orientering. Rådmannens forslag til vedtak: Levekårsutvalget tar «Tilsynsmelding 2014» fra Helsetilsynet om tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene til orientering. Vedlegg: Tilsynsmelding

10 32/15 Årsberetning Vennesla Frivilligsentral 2014 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Dagne Ropstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Årsberetning for Vennesla Frivilligsentral 2014 ligger vedlagt og legges med dette frem til orientering. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret tar årsberetning for 2014 fra Vennesla Frivilligsentral til orientering. Vedlegg: Årsberetning for Vennesla Frivilligsentral

11 33/15 Årsberetning Hægeland og Øvrebø Frivilligsentral 2014 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. --- Saksbehandler Dagne Ropstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Årsberetning for Hægeland og Øvrebø Frivilligsentral for 2014 ligger vedlagt og legges med dette frem til orientering. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret tar årsberetning for 2014 fra Hægeland og Øvrebø Frivilligsentral til orientering Vedlegg: Årsberetning for Hægeland og Øvrebø Frivilligsentral 11

12 34/15 Ny godkjenning av Mariknotten barnehage etter barnehageloven 10 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. --- Saksbehandler Wenche Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 SAMMENDRAG: Mariknotten barnehage/ Filadelfia søker i brev av om godkjenning av nybygde barnehagelokaler. Barnehagen har siden oppstart i 2004 flere ganger utvidet driften både etter eget ønske og som en del av restetableringen av barnehageplasser i Vennesla kommune. I brev av søkte Mariknotten om tilskudd til drift og kapital til opprettelse av nye plasser fra august 2015; 21 nye småbarnsplasser, alternativt 5 små + 22 store plasser. Søknaden ble behandlet i budsjett 2015 uten at det ble funnet penger til økt offentlig tilskudd. Eierne av Mariknotten har i løpet av vinteren 2014/2015 bygget ut 2 nye avdelinger etter sine planer uten at de har fått tilsagn om drift- og kapitaltilskudd. Barnehagemyndigheten var på befaring etter at midlertidig brukstillatelse forelå. Barnehagen har etter det fått ferdigattest og flyttet en barnegruppe inn i nybygget for å kunne bygge om eksisterende lokaler til større personalavdeling slik de har planlagt. Siden barnehagen i flere omganger har bygget om og utvidet, og dermed fått flere godkjenninger, vil vi med denne saken gi hele virksomheten en ny total-godkjenning. Denne opphever tidligere godkjenningsvedtak. 12

13 Rådmannens forslag til vedtak: 1 Mariknotten barnehage gis ny godkjenning under forutsetning av at virksomheten følger Lov om barnehager med forskrifter, og at de vilkår/krav som er stilt i hht annet lovverk er etterkommet. 2 Mariknotten barnehage godkjennes med et totalt innvendig netto lek- og oppholdsareal på 478 m2. Dette inkluderer 70 m2 (i Filadelfiabygget) som godkjennes kun som baselokale for naturgruppen som er ute flere dager i uken. Det settes som vilkår at det må søkes om ny godkjenning om dette lokalet skal benyttes til ordinær barnehagedrift. 3 Det godkjennes et netto inngjerdet uteareal på 3300 m2. 4 Barnehagen godkjennes for barn i alder 0-5 år. Det settes ingen begrensning ifht åpnings- og oppholdstid. 5 Barnehagen godkjennes med offentlig tilskudd opp til 81 plasser. 6 Eier/styrer er ansvarlig for å påse at personalressursene og driften for øvrig til enhver tid er i samsvar med gjeldene lover og regler for barnehagedrift. 7 Totalvurderingen er at Mariknottens barnehagebygg, lokalene for utegruppens innebase i Filadelfialokalet og den inngjerdede utelekeplassen er godt tilrettelagt for å oppfylle barnehageloven og rammeplanens krav til innhold i barnehagen. Vedlegg: 1. Søknad om godkjennelse av nye lokaler i Mariknotten barnehage 2. Referat fra befaring 3. Ferdigattest nybygg 4. Plantegning over barnehagebygg, tilleggsareal i kjeller og baselokale til naturgruppen i Filadelfiabygget 5. Uteareal 6. Søknad til og uttalelse fra kommunelegen 7. Uttalelse fra Arbeidstilsynet 13

14 Bakgrunn for saken: Mariknotten barnehage/ Filadelfia søker i brev av om godkjenning av nybygde barnehagelokaler vedlegg 1. Mariknotten barnehage startet opp i august De har gjennom årene utvidet driften både etter eget ønske og som en del av restetableringen av barnehageplasser i Vennesla kommune. Siste godkjente utvidelse var en utegruppe med 18 nye plasser godkjent fra august De hadde før dette søkt om drift- og kapitaltilskudd, og fått vedtak om det. Med utegruppen har barnehagen i dag 6 avdelinger med 93 barn totalt. I brev av søkte Mariknotten om tilskudd til drift og kapital til opprettelse av nye plasser fra august 2015; 21 nye småbarnsplasser, alternativt 5 små + 22 store plasser. Søknaden ble behandlet i budsjett 2015 uten at det ble funnet penger til økt offentlig tilskudd. Eierne av Mariknotten har i løpet av vinteren 2014/2015 bygget ut 2 nye avdelinger etter sine planer uten at de har fått tilsagn om drift- og kapitaltilskudd. Barnehagemyndigheten var på befaring , se referat, vedlegg 2. De har etter det flyttet en barnegruppe inn dit for å kunne bygge om eksisterende lokaler til større personalavdeling slik de har planlagt. Enhet for plan og utbygging har gitt ferdigattest , vedlegg 3. Siden barnehagen i flere omganger har utvidet, vil vi med denne saken gi hele virksomheten en ny godkjenning. Merknader: Godkjenning foretas i hht Lov om barnehager 10 Godkjenning: Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. 1, 1a og 2. Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Godkjenning av barnehagen gis ut fra netto lek- og oppholdsareal inne og ute. Det er eier/styrers ansvar å påse at antall barn over og under 3 år tilpasses ut fra arealnormen som gjelder for aldersgruppene ihht veiledende norm og barnehagens vedtekter. Innvendig lek- og oppholdsareal Det er gjort følgende vurderinger: Barnehagens lokaler gjør det mulig å gi barn i ulike aldre og med ulikt funksjonsnivå muligheter for trygg lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen har nå 2 nybygde avdelinger i sydenden av barnehagebygget. Disse er romslige, lyse og godt egnet til barnehagedrift. Avdelingene er adskilt fra de andre avdelingene fordi personaldelen kommer mellom. Begge avdelingene har direkte utgang til utelekeplassen. 14

15 Personalavdelingen, som nå er under ombygging, blir liggende midt i bygget sammen med kjøkken. I den «gamle» delen av bygget (nordenden), som også er bygget om og ut tidligere, er det 4 avdelinger, alle med direkte utgang til utelekeplassen. Det er godt tilrettelagt for soving for små barn både inne og ute. Det er tidligere bygget en innelukket ute-soveplass som har kapasitet også ifht de nye avdelingene. Utenfor er det en inngjerdet uteplass som det vil bygges tak over. I tillegg er det et soverom inne i den «gamle» delen. Totalvurderingen er at barnehagebygget er egnet til å drive pedagogisk arbeid ut fra barnehageloven og rammeplanen. Arealberegningen av netto lek- og oppholdsareal inne tar utgangspunkt i de rommene som faktisk står til disposisjon for barnas aktiviteter. Det vises til barnehagens vedtekter med norm for arealutnytting som er 4 m2 for barn over 3 år og 5,5 m2 for barn under 3 år. Innvendig netto lek- og oppholdsareal er beregnet ut fra vedlagte plantegning (vedlegg 4): Barnehagebygg: Romnr Rombetegnelse med Antall m2 godkjent omsøkt m2 1 Ny avdeling 82,8 m2 82,8 2 Fingarderobe 12,2 m2 8,1 (godkj 2/3) 3 Ny avdeling 73,3 m2 73,3 4 Hovedopph.rom 52,1 m2 52,1 5 Lekerom m2 8,7 (trukket for trafikkareal fra andre rom) 52,2 6 Hovedopph. + grupperom 58,6 m2 7 Hovedopph + grupperom 58,6 m2 52,2 8 Hovedopph. 55,7 m2 55,7 9 Grupperom/ soverom 9,4 m2 10 Soveplass innebygget 25,6 m2 11 Tilleggsareal i kjeller ikke godkjent til fast barnehage, kun som tilleggsrom til sporadisk bruk 68 m2 12 Baselokale til utegruppen i Filadelfiabygget 89 m2 SUM netto lek- og opphold 6,2 (godkj 2/3) på vilkår, se vedtak 478,3 m2 15

16 Naturgruppen, som ble igangsatt høsten 2013, har sitt inne-baselokale i selve Filadelfiabyggets 1. etg. Denne avdelingen ble innredet til utegruppe-formål og er godt egnet til det. Det er i Levekårssak 22/13 (møte ) godkjent et netto innvendig lekog oppholdsareal på 70 m2. Det godkjennes 70 m2 som netto lek- og oppholdsareal, men det settes som vilkår at lokalet godkjennes kun som baselokale for naturgruppen som er ute flere dager i uken. Det må søkes om ny godkjenning om lokalet skal brukes til ordinær barnehagedrift. Garderobene i den «gamle» delen av bygget er ikke godkjent til netto lek- og opphold fordi de er kombinert grov- og fingarderober og det dermed er liten plass og ikke egnet til lek. Stellerom, kjøkken, gangareal, kontor og personalrom er ikke regnet inn i barnas oppholdsareal. Totalt godkjennes 478 m2 netto lek- og oppholdsareal i Mariknotten barnehage. Tilleggsareal I 2009 søkte Mariknotten om at tilfluktsrom i kjeller under selve hovedbarnehagen kunne tas i bruk til barnehagelokale. Arealet, 68 m2, ble tillatt brukt som tilleggsareal hvor barn sporadisk kan oppholde seg i ulike gruppeaktiviteter over korte tidsrom. Kjellerlokalet/tilfluktsrommet godkjennes ikke som en del av barnehagens netto lek- og oppholdsareal ut fra barnehagelovens 10, kun som tilleggsareal til sporadisk bruk. Dette fordi rommet ikke er utformet og har kvaliteter for permanent barnehageopphold. Uteareal Det søkes godkjent 3300 m2 uteareal. Det er gjort følgende vurderinger: Det innegjerdede uteområdet gir barn god mulighet for fysisk aktivitet og utfoldelse under trygge forhold, og er tilpasset ulike alders- og funksjonsnivå. Vedlegg 5 viser oppmålt uteareal som er disponibelt for barna med inntegnede lekeapparater. Etter veiledende norm i barnehageloven skal uteareal være ca 6 ganger så stort som netto innvendig lek- og oppholdsareal. Tegningen, vedlegg 5, viser oppmålt uteareal på 3300 m2, noe som er tilstrekkelig ihht veiledende norm. Totalt godkjennes 3300 m2 innegjerdet uteareal. Bemanningsplan Barnehagen har per dato tilstrekkelig pedagogisk personale ut fra forskriftskrav. 16

17 Politiattest Barnehagen har rutiner for innhenting av politiattest som ikke er eldre enn 3 måneder. Vedtekter Barnehagens vedtekter sendes kommunen årlig via web-tilsynet til gjennomgang. Det er ingen ting å bemerke vedr tilsendte vedtekter. Økonomi Barnehagen tildeles offentlig tilskudd ut fra årlig rapportering av barn per Maksimal ramme er 81 plasser. Vedtak i denne saken gir ikke Mariknotten anledning til å øke antall plasser ut over 81 som er godkjent nå. Skal antall plasser økes, må det søkes om økt offentlig tilskudd på forhånd jmf Barnehageloven 14, 2. ledd med kommentarer og lokale retningslinjer i Vennesla kommune. Uttalelse og vilkår fra andre myndigheter Kommunelegen Barnehagen sendte søknad om godkjenning av nye lokaler til kommunelegen Svar foreligger i mail fra Dalane (se vedlegg 6) hvor han godkjenner utbyggingen ut fra tegninger i hht Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mm. Arbeidstilsynet I brev av foreligger det foreligger vedtak på vilkår fra Arbeidstilsynet. De samtykker til planene med 2 vilkår, se vedlegg 7. Vilkårene skal følges opp av tiltakshaver som har ansvar for at lov/forskriftskrav blir overholdt og at arbeidsmiljøet er tilfredsstillende under bruk. Enhet for plan og utbygging Vennesla kommune Ferdigattest for bygg som er satt opp vinter 2015/16 (vedlegg 3) Mariknotten barnehage får med vedtak i denne saken en ny godkjenning på et totalt netto lek- og oppholdsareal for barnehagevirksomheten. Vedtaket opphever tidligere gitte godkjenningsvedtak. Klageadgang Vedtaket om godkjenning er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2, og kan påklages til Fylkesmannen i Vest-Agder. Klagen må framsettes skriftlig til Vennesla 17

18 kommune v/ Oppvekstseksjonen inne 3 uker, jf FFvl. 29. I klagen må det angis hva som ønskes endret med begrunnelse. Klagen bør inneholde følgende: - Hvilket vedtak man klager over - Årsak til klagen - Endringer som ønskes - Eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen Dersom det er behov for veiledning kan Oppvekstseksjonen v/barnehagemyndigheten kontaktes. Klagen sendes til Vennesla kommune v/ Oppvekstseksjonen, postboks 25, 4701 Vennesla. Klagen blir behandlet i kommunen. Hvis vedtaket opprettholdes, sendes klagen videre til endelig behandling hos Fylkesmannen. 18

19 35/15 Barn og unges demokratideltakelse i Vennesla kommune Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. --- Saksbehandler Harald Føreland Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Det fremmes forslag til organisering av kommunens arbeid for å ivareta barn og unges rettigheter og interesser i kommunens demokratiprosesser. Gjennom lovverk, stortingsmelding, ratifisering av FN s konvensjon om barns rettigheter, rikspolitiske retningslinjer, samt et ønske om å høre «alle stemmer» i demokratiet, fremmer rådmannen forslag til hvordan strukturen i dette arbeidet skal organiseres. For kommunen er det viktig at ansvaret for å følge opp dette arbeidet i administrasjonen, plasseres i enhet og hos enkeltperson som har en ekte interesse for å virkeliggjøre de nasjonale intensjonene i saken. Rådmannen er klar på at det må avsettes tidsressurs til enkeltperson som gjør det mulig å veilede barn og unge i demokratiarbeidet, samt at det trolig er fornuftig at samme person har ansvar for å følge opp bestemmelsen i Planog bygningsloven 9-1. Det presiseres at dette skal skje innenfor dagens økonomiske rammer. På den måte blir barn og unges rettigheter og interesser ivaretatt i en god sammenheng. For demokratiarbeidet er det viktig at det utarbeides et tydelig reglement som klart beskriver hvordan demokratiet skal bygges opp og fungere. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Forslag til reglement for Vennesla barn- og ungdomsråd godkjennes 2. Kommunens arbeid med å tilrettelegge for demokratideltakelse og å sikre barn og unges interesser i plan- og byggesaker, legges administrativt til en person i administrasjonen. Organisatorisk plasseres ansvaret i oppvekstseksjonen Vedlegg: Forslag til reglement for å ivareta barn og unges rettigheter og interesser i demokratiprosesser i kommunen. 19

20 Bakgrunn for saken: Saken har to viktige utgangspunkt: 1. Struktur for barn og unges demokratideltakelse i Vennesla kommune utarbeidet av Barnas kommunestyre. 2. Stortingsmelding nr : Oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge. Barnas kommunestyre har utarbeidet hovedtrekkene i ny struktur for barn og unges demokratiske deltakelse i Vennesla kommune, og saken har også vært på høring i skolenes elevråd. En annen side ved barn og unges innflytelse i kommunedemokratiet, er plan- og bygningslovens 9-1, bestemmelsen om at barn og unges interesser blir ivaretatt i planog byggeprosesser. Her gis et pålegg til kommunen: «Kommunestyret skal peke ut en etatssjef eller en annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalg etter denne paragraf utarbeider og behandler forslag til planer». Videre har «Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges rettigheter» klare føringer for hvordan dette ansvaret skal ivaretas. På denne bakgrunn fremmes saken om barn og unges rettigheter og interesser for politisk behandling. Saksutredning: 1997 var året da Vennesla kommune systematisk startet opp med å strukturere barn og unges deltakelse i demokratiske prosesser. Barnas kommunestyre (BK) ble etablert av kommunestyret, og har siden den gang vært barn og unges stemme i kommunedemokratiet. De seinere år er det ansatte ved ungdomsklubben Moonlight som har vært veileder og sekretær for utvalget. Nasjonale føringer for demokratideltakelse for barn og unge finner vi både i lovverk, rikspolitiske retningslinjer, stortingsmelding, og ratifisering av FN s konvensjoner. I det følgende er sitert noe fra nasjonale føringer. Fra stortingsmelding nr : Oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge. Kapittel 4. Offentlige myndigheter har gjennom flere år gitt arbeidet med å sikre barn og ungdoms innflytelse på utviklingen av samfunnet høy prioritet. I Norge har vi både gjennom lovverket og ved ratifisering av FNs konvensjon om barnets rettigheter slått fast prinsippet om barns og ungdoms rett til å si sin mening og til å bli hørt. I FNs konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 12, heter det at barn har rett til å gi uttrykk for synspunkter i alle spørsmål som angår dem, og at disse synspunktene skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Å få innflytelse ivaretar og stimulerer barn og unges evne til engasjement, ansvar og nytenkning. Det er en stor utfordring å sikre at dette følges opp i praksis. En viktig forutsetning for et levende lokaldemokrati er at innbyggerne får anledning til å påvirke hvordan kommunen organiserer sin virksomhet, og hvilke prioriteringer som blir gjort. Erfaringer viser at barn og ungdoms deltakelse virker positivt i lokalmiljøene, og 20

21 at de kommer med viktige bidrag til lokale plan- og beslutningsprosesser. Barn og ungdoms muligheter for deltakelse og innflytelse er også viktig for demokratiopplæring, og for videre engasjement i lokalpolitisk arbeid. I plan- og bygningsloven 2 og 9-1 er barn og unges interesser i plan og byggesaker gitt en egen beskyttelse: Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Kommunestyret skal peke ut en etatssjef eller en annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalg etter denne paragraf utarbeider og behandler forslag til planer. Barn og unge i lovteksten betyr alder opp til 18 år. Dette forteller oss at det er to områder der kommunen skal ha spesiell oppmerksomhet på barn og unges interesser og rettigheter. På mange måter er disse områdene knyttet sammen. Trolig er den beste løsning å ha samme voksenperson i kommunens organisasjon til å veilede i demokratiforståelse og demokratiinnflytelse, og ha ansvar for å ivareta barn og unges interesser i plan- og byggesaker. Som nevnt ble BK opprettet ved et vedtak i kommunestyret i 1997, og har ikke hatt noen politisk behandling siden. I vedtaket ble struktur og mandat nedfelt. Fra den tid og fram til i dag er det skjedd store endringer, blant annet det som kommer fram i bakgrunn for denne saken med økt nasjonal interesse for å ivareta barn og unges interesser og rettigheter. Det er derfor naturlig at saken er moden for en ny politisk behandling, der en ser på struktur og organisering. Gjennom disse årene er det gjort tilpasninger og endringer i driften, og med denne gjennomgangen ønsker en å formalisere struktur og organisering. Det er også viktig å ta inn over seg noen av de synlige demokratieffektene som BK har medvirket til. Flere av de yngste representantene i Vennesla kommunestyre de siste 10 årene startet sin politiske karriere i BK. BK har lagt ned mye arbeid i å lage en bedre struktur for sin demokratideltakelse. Ett viktig punkt er å endre navnet til: Vennesla barne- og ungdomsråd (VBUR). Navneendringen er i samsvar med benevnelsen som brukes i de fleste andre kommuner og på fylkes- og nasjonalt nivå. Med VBUR har Vennesla kommune store muligheter til å øke denne aldersgruppens innflytelse i lokalsamfunnet, og dermed bidra til å styrke det lokale demokratiet. Politikerne vil få et bedre grunnlag for sine beslutninger når de får del i de unge sin kompetanse og deres erfaringer. Det er viktig at arbeidet for demokratideltakelse og arbeidet med å ivareta barn og unges interesser i plan- og byggesaker er administrativt plassert i et miljø der barns og unges interesser er sentrale. På den bakgrunn er det naturlig at ansvaret sorterer under kommunalsjef for oppvekst, og at kommunalsjefen gir dette arbeidet rammer som er i samsvar med de oppgaver som skal ivaretas. Med de erfaringer som er gjort så langt vil en ressurs på 20% stilling kunne løse begge de nevnte funksjoner på en god måte. Kort om dagens organisering og praksis: BK består i dag av ca 24 representanter, med to representanter fra hver skole, med unntak av Skarpengland skole 4 og Vennesla ungdomsskole 3. Representantene er valgt gjennom skolenes elevråd, og underveis ble det bestemt at skolenes representanter velges for to år. Dette har gitt en positiv effekt på engasjementet, og ønskes videreført. 21

22 Det er i tillegg til skolenes representanter opprettet 4 åpne plasser der BK kan velge inn representanter direkte. Disse plassene gir rom for at engasjerte ungdommer enten kan fortsette sitt engasjement, eller at ungdommer som ikke er valgt direkte fra skolene kan gis mulighet til å bli valgt inn av BK. BK vil også utvide med 3 representanter fra elever ved Vennesla vid. skole og som bor i kommunen. Endringer i forhold til dette er beskrevet i forslag til reglement for VBUR. BK ønsker også endringer i samhandling mellom VBUR og politisk nivå. Dette er også beskrevet i nevnte reglement. Vest-Agder fylkeskommune har nå opprettet et ungdommens fylkesting (UF), bestående av to representanter fra hver kommune. Representantene skal være i alderen 13 til 21 år, en gutt og ei jente og velges av BK. Siden representantene skal rekrutteres fra BK, er det ønskelig at samme aldersgrense gjelder i VBUR. Etter at UF ble opprettet, har BK funnet det naturlig å opprette ei styringsgruppe (styre) bestående av tre representanter fra BK. To av disse møter i UF, og den tredje er vararepresentant til UF. Denne gruppa på tre representanter har også faste møter med BK s veiledere for å arbeide videre med saker som er tatt opp i BK og UF. Styret setter opp saksliste og gjør nødvendig for- og etterarbeid for BK. Styret har også anledning til å ta opp aktuelle saker med saksbehandlere og ledere i administrasjonen. Merknader: Vennesla kommune var tidlig med å sette barn og unges demokratideltakelse på dagsordenen. Barnas kommunestyre ble som kjent etablert i 1997, og kontakt mellom BK og ordfører ble etablert. Etter den tid er det kommet sterke nasjonale føringer for å styrke barn og unges deltakelse og innflytelse i politiske beslutninger som har betydning for denne gruppa. Gjennom lovverk, rikspolitiske retningslinjer, stortingsmelding og ratifisering av FN s konvensjoner er dette gjort tydelig for kommunene. Det er også viktig å merke seg at BK har arbeidet mye med å utarbeide en struktur for deltakelse og representasjon fra de unges aldersgruppe. Det ligger betydelig erfaring bak de forslagene som presenteres gjennom denne saka. I fortsettelsen blir det viktig å finne gode måter å gi de unge den innflytelse og deltakelse som det forutsettes fra nasjonalt hold. Ordføreren blir en nøkkelperson for å gi rådet betydning i det politiske arbeidet i kommunen, og kommunens sentrale administrative ledere må legge til rette for at rådet får utøve den innflytelse som forutsettes. Informasjon om rådets arbeid blir viktig. 22

23 36/15 Årsberetning/årsregnskap for Inga og Olav Øvrebøs legat Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 241 Saksbehandler Steinar Harbo Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 SAMMENDRAG: Levekårsutvalget er formelt legatstyre for Inga og Olav Øvrebøs legat, og skal i den forbindelse vedta årlig regnskap og årsberetning. Rådmannens forslag til vedtak: 1 Vedlagte regnskap for Inga og Olav Øvrebøs legat fastsettes som legatetsresultat- og balanseregnskap for Vedlagte årsregnskap og årsberetning for legatet godkjennes. 2 Legatet oppheves f.o.m Overskuddet overføres til barn og unges kommunestyre i Vennesla. Vedlegg: Resultatregnskap 2014 Revisjonsberetning 2014 Noter 2014 Årsberetning 2014 Brev fra Lotteri- og stiftelsestilsynet av

24 Bakgrunn for saken: Styrets årsberetning skal i utgangspunktet foreligge i underskrevet stand før den oversendes revisjonen. Ettersom styret er øverste organ og skal fastsette årsregnskapet, har revisjonen utarbeidet et utkast til revisjonsberetning til styret. Revisjonsberetningen er laget med forutsetning av at styret godkjenner regnskapet slik det foreligger, og at styrets årsberetning deretter oversendes revisjonen i underskrevet stand. Samtlige medlemmer av levekårsutvalget (i dette tilfellet legatstyret) bes undertegne årsberetningen i samme møte. Legatets formål fremgår for øvrig av årsberetningen. Lotteri- og stiftelsestilsynet har i brev av påpekt at det ikke er samsvar mellom antall registrerte styremedlemmer og det som følger av stiftelsens originale vedtekter. En har derfor gjort Lotteri- og stiftelsestilsynet oppmerksom på årsaken til dette, og likeledes det faktum at legatets samlede kapital pr er nede i kr ,03. Tilsynet tilrår derfor styret om å fatte vedtak om at legatet opphører. 24

25 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 8/15 14/ Endelig tilsynsrapport - Kvarstein skole 25