MØTEINNKALLING. Møtested: Ungdomsskolen Møtedato: Tid: 18.00

Transkript

1 EIDSBERG KOMMUNE Kommunestyret MØTEINNKALLING /TOA Møtested: Ungdomsskolen Møtedato: Tid: Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen mandag kl tlf SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel Side 65/12 07/ KOMMUNEDELPLAN SLITU MOMARKEN MIDLERTIDIG FORBUD - MELDING 66/12 12/ TERTIALRAPPORT PR /12 12/ ØKONOMIPLAN /12 12/ ÅRSMELDING OG ÅRSREGNSKAP /12 12/ SKATTEREGNSKAP OG SKATTEOPPKREVERENS ÅRSMELDING FOR /12 11/ GODTGJØRINGSREGLEMENT FOR ORDFØRER OG VARAORDFØRER 71/12 12/ KOMMUNAL GARANTI - MYSEN MENIGHETSHUS BETANIA 72/12 12/ FOREBYGGING AV FRAFALL I VIDEREGÅENDE SKOLE - ETABLERING AV ORDNING MED SOSIALFAGLIGE RÅDGIVERE 73/12 12/ SALGSBEVILLING FOR PERIODEN /12 12/ SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING FOR PERIODEN

2 59/12 10/ MILJØRETTET HELSEVERN INDRE ØSTFOLD - OVERFØRING AV OPPGAVER OG DELEGERING AV MYNDIGHET TIL NYTT SELSKAP 75/12 11/ ETABLERING AV INDRE ØSTFOLD LOKALMEDISINSKE KOMPETANSESENTER IKS 76/12 11/ REVIDERING AV SELSKAPSAVTALEN FOR I NDRE ØSTFOLD RENOVASJON IKS 77/12 07/ NY INNFARTSVEI FRA FOLKENBORG TIL MYSEN/FV 692 PRIORITERING SIDEVEISMIDLER 78/12 07/ PRIVAT REGULERINGSPLAN FOR OPSAHLÅSEN NORD- 2. GANGS BEHANDLING 79/12 11/ KOMMUNAL PLANSTRATEGI - HØRING 80/12 09/ REVIDERT FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG I EIDSBERG KOMMUNE 81/12 11/ FJERNVARME - EIDSBERG KOMMUNE 82/12 12/ VEI, VANN OG AVLØP - FJERNVARME - EIDSBERG KOMMUNE 83/12 12/ SAMARBEID MELLOM ASKIM OG EIDSBERG KOMMUNER 84/12 OPPNEVNING AV MEDDOMMERE Ettersendes Erik Unaas Ordfører

3 MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Kommunestyret 65/ KOMMUNEDELPLAN SLITU - MOMARKEN - MIDLERTIDIG FORBUD - MELDING Saknr. Politisk behandling Møtedato 72/07 Formannskapet /08 Det faste utvalg for plansaker /09 Det faste utvalg for plansaker /09 Kommunestyret /10 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Hovedutvalg for miljø og teknikk /12 Hovedutvalg for miljø og teknikk /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Hovedutvalg for miljø og teknikk /12 Kommunestyret Arkivkode:143 Arkivsaknr.:07/679 L.nr.: 5310/12 Saksb.: Hilde Brandsrud Rådmannens forslag til vedtak: 1. Med henvisning til Plan- og bygningslovens (Pbl.) 13-1, nedlegger Eidsberg kommune et midlertidig forbud mot tiltak som vil senke silhuettlinja av Monaryggen i området vist som hensynssone bevaring av naturmiljø i alternativ 3 i rådmannens forslag til kommunedelplan for Slitu-Momarken. Området avgrenses slik framlagte kart viser, jfr. saksframlegg. 2. Med henvisning til Pbl. 13-2, trer forbudet i kraft umiddelbart, og varer til det oppheves eller til kommunedelplanen er vedtatt. 3. Saken legges frem for kommunestyret som melding. Kommunestyrets vedtak: Hovedutvalg for miljø og teknikks behandling: Ingen forslag. Hovedutvalg for miljø og teknikks enstemmige vedtak i møte , sak 46/12: Rådmannens forslag vedtas.

4 SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Kart. Bakgrunn Kommunedelplan for Slitu-Momarken legges fram til 1. gangs politisk behandling i juni. Deretter skal planen på høring. I arbeidet med kommunedelplan for Slitu-Momarken er det utredet tre alternative strategier for videre uttak i Monaryggen. Rådmennene i Eidsberg og Trøgstad kommuner anbefaler alternativ 3 der grusryggen bevares i dagens høyde i lengderetningen. Uttak av grus nærmer seg ryggen fra nord og sørsiden i øst og fra nordsiden i vest. Grunneierne skriver i brev av 2. mai 2012 at de ønsker å ta ut så mye av grusressursen som mulig, ned til ca 2-4 meter over grunnvannsnivå. Naboene har startet samarbeid for å kunne ta ut grusen i den gjenstående ryggen, der nabogrensen går. Rådmennene ønsker et midlertidig forbud mot tiltak som kan redusere de reelle valgene i den forestående beslutningsprosessen. Plan- og bygningsloven Pbl 13-1 hjemler kommunens mulighet til å bestemme at tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort. RÅDMANNENS MERKNADER: Et brudd i ryggen kan med dagens maskiner komme raskt, og vil fjerne muligheten for å ta vare på ryggen, i tråd med rådmennenes planforslag. Det er ikke uvanlig å nedlegge midlertidig forbud mot tiltak (tidligere: forbud mot bygge- og deletiltak) i arealplansaker når tiltak i planleggingsperioden kan redusere muligheten for gjennomføring av planen. Da grusuttakene flere steder nærmer seg et punkt der videre uttak i retning ryggens høydepunkt vil kunne bety at ryggen tas ned og mister sin opprinnelige silhuettvirkning, er et midlertidig forbud mot tiltak i dette området, nødvendig for å unngå at dette skjer. Et midlertidig forbud mot tiltak vil etter rådmannens vurdering ikke gi grunneierne rett til erstatning, siden de kan drive videre på regningssvarende måte, fram til planvedtak fastsetter de langsiktige uttak av sand. Et midlertidig forbud mot tiltak har ingen betydning for hvilket valg som til slutt tas med hensyn til uttak i ryggen. Forbudet skal opprettholde valgmulighetene i planprosessen, og i dette tilfellet mens planen er ute til høring og til vedtak er gjort. Grusdriverne vil fortsatt kunne drive regningsvarende i andre retninger, slik de allerede gjør, i den perioden det midlertidige forbudet gjelder. Forbudet er ikke forhåndsvarslet. Dette kan unnlates ved fare for at forbudet kan bli omgått ved at de uønskede tiltak gjennomføres før vedtaket er fattet, jfr. Forvaltningsloven 16 tredje ledd bokstav a).

5 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Kommunestyret 66/ TERTIALRAPPORT PR Saknr. Politisk behandling Møtedato 5/12 Ungdomsrådet /12 Eldrerådet /12 Råd for funksjonshemmede /12 Administrasjonsutvalget /12 Hovedutvalg for kultur og oppvekst /12 Hovedutvalg for helse- og velferd /12 Hovedutvalg for miljø og teknikk /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Arkivkode:212 &14 Arkivsaknr.:12/582 L.nr.: 4909/12 Saksb.: Ståle Ruud Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: 1. Første tertialrapport pr tas til etterretning. 2. Hovedutvalgene henstilles om å iverksette korrigerende tiltak for sine etater med den oppgave å bringe forbruket i tråd med budsjett. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Administrasjonsutvalgets enstemmige innstilling: Rådmannens forslag vedtas. Hovedutvalg for kultur og oppveksts enstemmige innstilling: Rådmannens forslag vedtas. Hovedutvalg for helse og velferds enstemmige innstilling: Rådmannens forslag vedtas. Hovedutvalg for miljø og teknikks enstemmige innstilling: Rådmannens forslag vedtas.

6 Sak 66/12 Råd for funksjonshemmedes enstemmige innstilling: Rådmannens forslag vedtas. Eldrerådets enstemmige innstilling: Rådmannens forslag vedtas. Ungdomsrådets enstemmige innstilling: Rådmannens forslag vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Første tertialrapport pr som trykt vedlegg. I tertialrapporten pr gis en kort redegjørelse for aktiviteten innenfor organisasjonens fokusområder brukere, organisasjon, medarbeidere og økonomi, med spesielt vekt på den økonomiske situasjonen. RÅDMANNENS MERKNADER: Den økonomiske utviklingen for etatenes drift for 1. tertial 2012 ser noe mørkere ut enn ved fjorårets rapportering på samme periode. Det er noe større avvik på helse og velferd og kultur og oppvekst enn ved 1. tertialrapport i Det synes som om rammene i budsjettene for 2012 har vært tilstrekkelig gitt en stabil og forutsigbar drift, men både ved omsorgstjenestene og tjenester rettet mot barn og unge har både enkeltsaker og systemutfordringer. Dette driver kostnadene i været på flere områder. Helse- og velferdsetaten varsler et merforbruk i størrelsesorden 3,5 mill kroner, men signaliserer samtidig at det jobbes med å balansere regnskapet mot budsjettet på årsbasis. Innenfor kultur og oppvekst signaliseres et merforbruk i størrelsesorden 8,0 mill kroner, men at ulike innsparinger siste del av året kan trekke merforbruket noe ned. Stabs- og støttetjenester samt teknisk etat har utfordringer, men signaliserer balansering av regnskap og budsjett på årsbasis. Ut fra tilbakemelding fra etatene indikeres det driftsutfordringer i størrelsesorden 5-9 mill kroner. Det meste av dette må finne sin dekning gjennom korrigerende tiltak i driften. Innenfor de frie inntektene vil rådmannen tilrå og øke skatt/rammetilskudd med samlet 2,8 mill kroner, nedjustere renteutgiftene med 0,5 mill kroner, redusere hhv. utbytte og integreringstilskudd med hhv. 1,55 mill kroner og 1,3 mill kroner. Rådmannen vil komme tilbake med en budsjettjustering i august. KONKLUSJON: Kommunens driftssituasjon etter første tertial er anstrengt, men noe bedre enn rapportering på samme tidspunkt for de to foregående år. Det er behov for å

7 Sak 66/12 iverksette korrigerende tiltak for å finne løsninger på de forhold som viser avvik fra budsjett. Rådmannen henstiller hovedutvalgene om å iverksette korrigerende tiltak for sine etater med den oppgave å bringe forbruket i tråd med budsjett.

8 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Kommunestyret 67/ ØKONOMIPLAN Saknr. Politisk behandling Møtedato 5/12 Råd for funksjonshemmede /12 Eldrerådet /12 Ungdomsrådet /12 Administrasjonsutvalget /12 Hovedutvalg for kultur og oppvekst /12 Hovedutvalg for helse- og velferd /12 Hovedutvalg for miljø og teknikk /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Arkivkode:151 Arkivsaknr.:12/381 L.nr.: 4957/12 Saksb.: Ståle Ruud Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem for kommunestyret med slik innstilling: 1. Kommunestyret tar føringene i økonomiplanen for til etterretning. 2. Foreløpig økonomisk ramme for virksomhetenes driftsbudsjett for 2013 settes til 488,9 mill kroner (2012-kroner). Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Administrasjonsutvalgets enstemmige innstilling: Rådmannens forslag vedtas. Hovedutvalg for kultur og oppveksts enstemmige innstilling: Rådmannens forslag vedtas. Hovedutvalg for helse og velferds enstemmige innstilling: Rådmannens forslag vedtas. Hovedutvalg for miljø og teknikks enstemmige innstilling: Rådmannens forslag vedtas.

9 Sak 67/12 Råd for funksjonshemmedes enstemmige innstilling: Rådmannens forslag vedtas. Eldrerådets enstemmige innstilling: Rådmannens forslag vedtas. Ungdomsrådets enstemmige innstilling: Rådmannens forslag vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Økonomiske rammer for økonomiplanen Rådmannen fremmer med dette forslag til foreløpig disponibel inntektsramme, samt foreløpig ramme for virksomhetenes driftsbudsjett for Forslaget utgjør det første arbeidet med budsjettet for 2013 og økonomiplanen for RÅDMANNENS MERKNADER: Økonomiplanen TBU Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi tilrår at netto driftsresultat over tid bør ligge på 3 pst. Dette er også målsettingen kommunestyret selv har vedtatt i den langsiktige kommuneplanen. Eidsberg kommune har de tre siste årene hatt netto driftsresultat som har vært negative eller null, mens det i 2011 endte på om lag 8,6 mill kroner eller 1,3 prosent. Med unntak av 2011 vil det si at netto driftsresultat har vært mill kroner dårligere enn den målsettingen kommunestyret selv har vedtatt. Negative netto driftsresultat innebærer at Eidsberg kommune forringer sine realverdier, og dette er en situasjon kommunen ikke kan ha over tid. Gjennom prosjekt økt handlingsrom ble det i 2010 løftet fram over 80 tiltak på til sammen 45 mill kroner som kunne være aktuelle å iverksette for å øke handlingsrommet med 20 mill kroner. Flere tiltak ble vedtatt, men ikke i tilstrekkelig grad for å opprettholde driftsnivået uten å øke inntektene. Prosessen ble videreført i 2011 hvor virksomhetene gjennom egenanalyser fremmet nye forslag til kostnadsreduksjoner. Den konsekvensjusterte økonomiplanen ble saldert ved å legge til grunn et effektiviseringskrav i størrelsen fra 5 til opp mot 10 mill kroner i hvert av de tre årene fra for å balansere utgiftene med inntektsnivået. Administrasjonen har arbeidet etter en tanke om å gjennomføre nødvendige grep for å øke handlingsrommet i tre faser. Budsjettet for 2011/2012 var første fase av denne snuoperasjonen hvor det å styrke driftsbudsjettet kraftig og gjennomføre effektiviseringsgrep ble prioritert. Andre fase er å gjennomføre ytterligere effektiviseringsgrep både i form av kostnadskutt og iverksette tiltak av strukturell art som får effekt senere i perioden. Økonomiplanen for og viste at dette ikke var tilstrekkelig, og som en tredje fase blir å gjøre valg knyttet til å fastsette omfang og minstenivå på tjenester opp mot muligheten for å øke kommunenes inntekter.

10 Sak 67/12 Vedtatt økonomiplan viser et inndekningsbehov på mellom 4-9 mill kroner i perioden. Økonomiplanen Driftsrammen til virksomhetene påvirkes i stor grad av utviklingen i de frie inntektene og kommunens låneportefølje og utvikling i rentenivået. Forslag til foreløpig ramme i driftsbudsjettet for 2013 og anslag over frie inntekter og finansielle poster de neste 4 årene er vist i vedlegg 1 til saken. Foreløpig økonomisk ramme legges til grunn for administrasjonens videre arbeid med budsjettet for 2013 og økonomiplanen Forslaget til foreløpig netto driftsramme for 2013 bygger på vedtatt budsjett og økonomiplan , nye politiske vedtak, 1. tertialrapport for 2012, oppdaterte anslag på skatt og rammetilskudd etter framleggelsen av Prop. 110 S for fra Kommunal og regionaldepartementet (Kommuneproposisjonen for 2013), samt anslag for øvrige frie inntekter og finansielle poster. Det økonomiske opplegget for 2012 og 2013 Regjeringen presenterte 15. mai 2012 revidert nasjonalbudsjett for 2012 og det foreløpige økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner for 2013 (kommuneproposisjonen). Regjeringen legger i kommuneproposisjonen fram hva kommunesektoren kan forvente i inntektsvekst fra 2012 til 2013, samt hvordan veksten fordeler seg på frie og øremerkede inntekter. I tillegg vises vesentlige endringer i finansieringssystemer og/eller det juridiske rammeverk for kommunesektoren. Føringer i kommuneproposisjonen vil i stor grad finnes igjen i det endelige økonomiske opplegget for 2013 som presenteres i statsbudsjettet i oktober Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5 ¼ og 6 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsvekst i 2012 i revidert nasjonalbudsjett for Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i 2012 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil inntektsveksten for 2013 som nå varsles kunne bli endret. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 4 ¾ og 5 mrd. kroner kommer som frie inntekter. Det legges opp til at fylkeskommunene får 800 mill kroner av den foreslåtte samlede veksten i frie inntekter. Resterende del av veksten i frie inntekter går til kommunene. Beregninger utført av TBU - Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2013 på om lag 3 ½ mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Av dette vil om lag 3,1 mrd. kroner måtte finansieres innenfor veksten av frie inntekter. Inntektsveksten i 2012 Nasjonalbudsjettet for 2012 innebar en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på 4,0 mrd. kroner, tilsvarende 1,1 pst. Veksten i de frie inntektene ble anslått til 2,7 mrd. kroner, tilsvarende 1,0 pst. Veksten ble regnet i forhold til daværende anslag på regnskap for Etter at nasjonalbudsjettet ble lagt fram har det kommet ny informasjon som har betydning for kommunesektorens inntektsvekst i 2012:

11 Sak 67/12 I revidert nasjonalbudsjett er kommunesektorens skatteinntekter oppjustert med 2,3 mrd kroner. Anslaget på pris- og lønnsvekst (deflator) i kommunesektoren er nedjustert fra 3 ¼ pst. i nasjonalbudsjettet til 3,0 pst. i revidert nasjonalbudsjett. Lønnsveksten i 2012 i norsk økonomi anslås nå til 3 ¼ pst. mot 4,0 pst. i nasjonalbudsjettet. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 anslås nå til om lag 5,1 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter anslås til 3,5 mrd. Kroner. Foreløpig disponibel ramme for 2012 Størrelsen på driftsrammen bestemmes av summen av skatteinntekter og rammetilskudd (frie inntekter), renteinntekter, rente- og avdragsutgifter knyttet til kommunens innlån samt andre fellesutgifter og fellesinntekter. Driftsrammen skal også dekke avsetninger til buffer og egenfinansiering av investeringer. Dette vil gå på bekostning av driftsrammen til virksomhetene, men Eidsberg kommune må opparbeide seg en buffer for å kunne møte svingninger i utgifter og sikre egenfinansiering av framtidige investeringer. Framover ser vi behovet både for å finansiere utbygging av barnehagetilbudet og ytterligere utbygging innen eldreomsorgen. Et netto driftsresultat på 3 pst. er nødvendig for å opprettholde kommunens realverdier og ha tilstrekkelig midler til sparing og investering. Med unntak av 2011 har Eidsberg kommunens netto driftsresultat de siste årene vært negativt eller 0 mot et styringsmål i kommuneplanen på 3 pst. Det legges opp til en beskjeden, men absolutt nødvendig opptrapping av netto driftsresultat mot slutten av økonomiplanperioden. Frie inntekter og finansielle poster For å anslå forventet nivå på skatteinntekter og rammetilskudd brukes KS prognosemodell. Etter de signaler som er gitt i Kommuneproposisjonen for 2013, er frie inntekter anslått til 506,2 mill kroner i 2012 (2012-priser) eller 521,2 mill kroner i 2013-priser. Det er da lagt til grunn en pris- og lønnsvekst på 3,0 pst. (vektet med prisvekst og lønnsvekst). I prognosen for skatt og rammetilskudd er det lagt til grunn et ordinært skjønnstilskudd og skjønn til skattesvake kommuner i Sør-Norge for Eidsberg kommune i 2013 på 2,0 mill kroner. Det er lag til grunn et årlig låneopptak til investeringsformål i tråd med gjeldende økonomiplan og nye politiske vedtak, mens det er lagt til grunn et forsiktig låneopptak i 2016 på 10 mill kroner. Med bakgrunn i vedtatt økonomiplan er det ikke tatt hensyn til investeringer til å gjennomføre nødvendige strukturelle endringer innenfor boliger for funksjonshemmede og rus og psykiatri slik rådmannen hadde lagt opp til i forslag til økonomiplan. Det er heller ikke tatt hensyn til investeringer i økt barnehagekapasitet. Dette med bakgrunn i politiske signaler gjennom budsjettvedtaket for Det langsiktige rentenivået for utlån (markedsrenten) antas på lengre sikt til mellom 5-6 pst. Som følge av rentesikring på deler av låneporteføljen får en endring i rentenivå bare en delvis effekt for Eidsberg kommunes renteutgifter. Ved vesentlig endring i rentenivået vil dette allikevel slå betydelig ut på handlingsrommet. I forslag til ramme er det lagt opp til en stigende rente i perioden. Det er i økonomiplanen for lagt til grunn en gradvis opptrapping med 0,5 prosentpoeng pr. år i

12 Sak 67/12 Aksjeutbytte fra Østfold Energi er anslått til 2,5 mill kroner årlig i hele økonomiplanperioden. Foreløpige rammer inkluderer også 8,2 mill kroner i integreringstilskudd i 2013, men dette tilskuddet vil avta som følge av vedtak om bosetting av færre flyktninger enn tidligere. Nivået på frie inntekter og finansielle poster vil bli vurdert på nytt før framleggelse av rådmannens budsjettforslag i november. Forslag til foreløpig ramme for driftsbudsjett 2013 Forslag til foreløpig ramme for virksomhetenes driftsbudsjett 2013 er vist i vedlegg 1. Rådmannen foreslår foreløpig ramme satt til 488,9 mill kroner i 2013 (2012-priser). Dette er rammen som er til disposisjon for virksomhetene og til overføringer til private og interkommunale selskaper, etter at det er avsatt midler til betjening av lånegjeld, andre fellesutgifter og avsetninger. Rådmannens forslag til foreløpig ramme for virksomhetene i 2013 innebærer en vekst på 14,3 mill kroner eller 2,9 pst i forhold til opprinnelig budsjett for Kommuneloven krever at økonomiplanen for 4-årsperioden må vise balanse mellom utgifter og inntekter for hvert enkelt budsjettår. Samtidig skal budsjettet inneholde realistiske anslag for inntekter og utgifter. Disponibel ramme for virksomhetene i vil gradvis bli redusert som følge av økte utgifter til rente- og avdrag i perioden. KONKLUSJON: Med bakgrunn i fremmer rådmannen forslag til foreløpig disponibel inntektsramme, samt foreløpig ramme for virksomhetenes driftsbudsjett for 2013 på 488,9 mill kroner før kompensasjon for pris- og lønnsvekst. Forslaget utgjør det første arbeidet med budsjettet for 2013 og økonomiplanen for

13 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Kommunestyret 68/ ÅRSMELDING OG ÅRSREGNSKAP 2011 Saknr. Politisk behandling Møtedato 7/12 Ungdomsrådet /12 Råd for funksjonshemmede /12 Eldrerådet /12 Administrasjonsutvalget /12 Hovedutvalg for kultur og oppvekst /12 Hovedutvalg for helse- og velferd /12 Hovedutvalg for miljø og teknikk /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Arkivkode:151 &14 Arkivsaknr.:12/378 L.nr.: 4995/12 Saksb.: Ståle Ruud Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: 1. Eidsberg kommunes årsmelding og årsregnskap godkjennes. 2. Udisponerte midler i investeringsregnskapet pålydende kr ,40 avsettes til ubundet investeringsfond til finansiering av framtidig investeringer. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Administrasjonsutvalgets innstilling: Rådmannens forslag vedtas. Hovedutvalg for kultur og oppvekst innstilling: Rådmannens forslag vedtas. Hovedutvalg for helse og velferd: Rådmannens forslag vedtas. Hovedutvalg for miljø og teknikk innstilling: Rådmannens forslag vedtas.

14 Sak 68/12 Råd for funksjonshemmedes innstilling: Rådmannens forslag vedtas. Eldrerådets innstilling: Rådmannens forslag vedtas. Ungdomsrådets innstilling: Rådmannens forslag vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Regnskap med noter 2011 Årsmelding 2011 Revisjonsberetning fra Indre Østfold Kommunerevisjon IKS (ettersendes) Uttalelse fra kontrollutvalget til årsregnskapet for 2011(ettersendes) Årsmeldingen for 2011 for Eidsberg kommunes samlede virksomhet følger vedlagt og sees i sammenheng med det avlagte regnskapet for RÅDMANNENS MERKNADER: Rådmannen har i årsmeldingens kapittel 1 knyttet kommentarer til Eidsberg kommunes aktivitet i Kapittel 2 gir en analyse av det økonomiske resultat og finansielle stilling for Driftsregnskapet viser et nullresultat etter at kommuneregnskapets strykningsregler har kommet til anvendelse. Det innebærer at budsjetterte avsetninger ikke har blitt avsatt. Driftsregnskapet for 2011 er gjort opp i balanse. Gjennom året har det blitt varslet et forbruk utover tildelte rammer fra en rekke virksomheter, og rådmannen vil understreke at virksomhetene må jobbe videre med for å få kontroll på utgiftene. Den løpende driften balanseres på en knivsegg og med et høyere rentenivå, økende pensjonskostnader og press på tjenestene har Eidsberg kommune utfordringer mht. å balansere driften. I kapittel 2 gis det også en oversikt over status på finansforvaltningen. I kapittel 3 gis det en oversikt over fokusområde medarbeidere med fokus på likestilling, rekruttering, medarbeidertilfredshet og sykefravær. I årsmeldingens kapittel 4 gis en oversikt over fokusområde organisasjon, herunder administrativ organisering og tjenester utført av andre.

15 Kapittel 5 gir en oversikt over den politiske aktiviteten i 2011 sammen med en oversikt over utvalgte saker behandlet av kommunestyret i Sak 68/12 I kapittel 6 gis en redegjørelse for den mest sentrale aktiviteten ved etatene innenfor de ulike fokusområdene organisasjon, medarbeidere, brukere og økonomi, samt hvilke framtidsutsikter man ser fra etatenes side. KONKLUSJON: Eidsberg kommune har avlagt et driftsregnskap med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 0,- for 2011 og et udisponert beløp på kr ,40 i investeringsregnskapet. Udisponert i investeringsregnskapet på kr ,40 avsettes til ubundet investeringsfond til finansiering av framtidig investeringer. Økonomiplanen for viser en underdekning opp mot 9 mill kroner for årene 2013, 2014 og Dette er et tydelig signal om at Eidsberg kommune fortsatt må ha fokus på å redusere utgiftene og/eller øke inntektene for å balansere økonomien og øke handlingsrommet de kommende årene.

16 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Kommunestyret 69/ SKATTEREGNSKAP OG SKATTEOPPKREVERENS ÅRSMELDING FOR 2011 Saknr. Politisk behandling Møtedato 66/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Arkivkode:212 Arkivsaknr.:12/380 L.nr.: 4785/12 Saksb.: Ståle Ruud Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem for kommunestyret med slik innstilling: Skatteregnskapet og skatteoppkreverens årsrapport for 2011, samt kontrollrapport 2011 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Eidsberg kommune tas til orientering. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Skatteregnskapet og Skatteoppkreverens årsrapport for Eidsberg kommune Kontrollrapport fra Skatt Øst vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Eidsberg kommune RÅDMANNENS MERKNADER: Fra overtok staten ansvaret for kontroll og revisjon av skatteregnskapet. Skatt Øst har nå ansvaret for oppfølging g kontroll av Eidsberg kommunes skatteregnskap. Etter midlertidig instruks for skattefogdens kontroll av skatteregnskapet skal Skatt Øst innen året etter regnskapsåret utarbeide kontrollrapport for skatteoppkreverfunksjonen i den enkelte kommune. Denne omfatter også regnskapskontrollen som utføres av de enkelte regionale kontrollenhetene. Rapporten sendes til kommunestyret i den enkelte kommune med kopi til

17 Sak 69/12 fylkeskommunen, Skattedirektoratet, Riksrevisjonen, skatteoppkrever og kommunens kontrollutvalg. Kommunestyret/kontrollutvalget skal ikke lenger behandle selve skatteregnskapet, da Stortinget vil foreta desisjon av skatteetatens samlede regnskap, men kommunen får ved kontrollrapporten en tilbakemelding på om skatteoppkreverfunksjonen blir utført på en tilfredsstillende måte. Skattedirektoratet stiller ingen krav til formell behandling av kontrollrapporten i kommunestyret/kontrollutvalg, men forutsetter at kommunen følger opp eventuelle tiltak og forbedringspunkter. Skatt øst har i sin kontrollrapport ikke gitt pålegg eller anbefalinger som må følges opp. Skattedirektoratet anser det likevel naturlig at skatteoppkrever oversender skatteregnskapet og kopi av redegjørelsen til kommunestyret. KONKLUSJON: Rådmannen oversender med dette Skatteregnskapet og Skatteoppkreverens årsrapport for 2011, samt Kontrollrapport 2011 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Eidsberg til kommunestyret.

18 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Kommunestyret 70/ GODTGJØRINGSREGLEMENT FOR ORDFØRER OG VARAORDFØRER Saknr. Politisk behandling Møtedato 104/11 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Arkivkode:033 &17 Arkivsaknr.:11/1269 L.nr.: 4092/12 Saksb.: Tone Åsrud Reime Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem for kommunestyret med slik innstilling: Godtgjøringsreglement for ordfører og varaordfører i Eidsberg kommune vedtas og gjøres gjeldende med virkning fra tidspunktet for vedtak i kommunestyret. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Forslag til godtgjøringsreglement for ordfører Forslag til godtgjøringsreglement for varaordfører I forbindelse med behandling av sak om ettergodtgjørelse for ordfører, vedtok kommunestyret i møte den , sak 74/11 følgende tilleggspunkt: Rådmannen utarbeider sammen med rådmenn i de øvrige Indre Østfoldkommunene, en standard avtale knyttet til godtgjørelse for ordførere. Den nedsatte arbeidsgruppa som går gjennom politisk reglement og retningslinjer, har bedt om at det ferdigstilles et godtgjøringsreglement for ordfører og varaordfører

19 Sak 70/12 RÅDMANNENS MERKNADER: Det er et klart behov for et godtgjøringsreglement som regulerer mer enn bare godtgjørelsen for ordfører og varaordfører. Det er sjekket ut med andre kommuner i distriktet, og det viser seg å være lite å hente fra andre utover et standardreglement som er tilnærmet lik det vi har i dag. Kommunenes Sentralforbund har heller ikke utarbeidet noen mal for et reglement som omfatter mer enn selve godtgjørelsen for de tillitsvalgte. På ett område er det gitt klare regler, og det gjelder forholdet til pensjon og forsikringer. Disse retningslinjene er lagt til grunn i foreliggende forslag til reglement. Østfold Fylkeskommune har et reglement for sine folkevalgte (lønnede politikere). I reglementet har vi valgt å hente elementer derfra, bl.a. når det gjelder lønn under sykdom og Andre godtgjørelser. For ordfører og varaordfører har vi i forslaget for øvrig valgt å legge oss tett opp til det arbeidsreglementet som gjelder for fast ansatte i kommunen.

20 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Kommunestyret 71/ KOMMUNAL GARANTI - MYSEN MENIGHETSHUS BETANIA Saknr. Politisk behandling Møtedato 68/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Arkivkode:256 A1 Arkivsaknr.:12/352 L.nr.: 4910/12 Saksb.: Ståle Ruud Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem for kommunestyret med slik innstilling: 1. Eidsberg kommune garanterer med simpel kausjon overfor Mysen menighet for et lån på inntil 3,0 mill. kroner knyttet til utbygging av Mysen menighetshus Betania. 2. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetaling av lånet og opphører etter 20 år. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Søknad om kommunal garanti fra Eidsberg kirkelige fellesråd Eidsberg kirkelige fellesråd søker Eidsberg kommune om kommunal garanti for lån begrenset oppad til 3,0 mill. kroner til ombygging og utvidelse av Mysen menighetshus Betania. Mysen menighetshus Betania eies av Normisjon Mysen og Mysen menighetsråd. Bygget er ment å være et samlingspunkt utenom kirken. Menigheten har mottatt flere betydelige gaver og ser det nå som mer realistisk å finne gode løsninger. I 2010 inngikk Normisjon Mysen og Mysen menighetsråd en sameieavtale om felles hus med Betania som grunnpilaren. I etterkant er det jobbet videre med planer om utbygging med vel 230 kvm. Ombyggingen og utvidelsene vil beløpe seg til om lag 5,0 mill kroner, mens menigheten/normisjon i dag har stående ,- kroner til disposisjon. I tillegg er det gitt lovnader om fast givertjeneste

21 Sak 71/12 over 3 år og det jobbes aktivt med å øke egenkapitalen. For å realisere prosjektet planlegges det med låneopptak, men det er visse begrensninger i menighetenes mulighet til å ta opp lån, jf. Kirkelovens 16. RÅDMANNENS MERKNADER: Kommunens muligheter til å kunne inngå garantiforpliktelser framgår av kommuneloven 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier, fastsatt Garantiforskriften fastslår at kommunen kan forplikte seg ved simpel kausjon eller selvskyldnerkausjon. Simpel kausjon gir långiver rett til å kreve penger av kausjonisten først når det er bevist at låntaker ikke kan betale, mens selvskyldnerkausjon innebærer at långiver kan gå på kausjonisten umiddelbart hvis låntaker misligholder et forfall. Ved garantier knyttet til investeringer skal garantiens varighet ikke overstige investeringsobjektets levetid, og garantiperioden kan ikke strekke seg utover 2 år fra forfall for fordringen mot hoveddebitor. Vedtak om garantistillelse skal angi det maksimumsansvar garantien omfatter. Når garantibeløpet overstiger kr kreves det statlig godkjenning av garantien. Kirkeloven stadfester prinsippet om at kommunen har det økonomiske ansvaret for den lokale kirke. Det kan imidlertid diskuteres om bygging av forsamlingshus utenom kirken går inn under kommunens ansvar, jf. kirkelovens 15. Eidsberg kommune har allerede betydelig økonomisk forpliktelser for eksisterende bygninger/kirker i Eidsberg kirkelige fellesråd/menighetene. I søknaden framkommer det at det at det også vil bli søkt om kommunalt tilskudd. Det er krevende å prioritere bort andre tjenester for å skape rom for nye tiltak som dette. Eidsberg kommune har ikke mottatt et fullstendig detaljert kostnadsoverslag over prosjektet, men menigheten/normisjonen sitter på i overkant av 2,0 mill kroner i egenkapital og jobber fortsatt med å øke dette. Vedlagt søknaden følger tegninger. Som nevnt er det kirkeloven 16 som regulerer soknets mulighet til å ta opp lån. Et slikt låneopptak kan bare tas opp om det er godkjent av bispedømmerådet. Med en kommunal garanti vil menighetens søknad være styrket, ved at bispedømmerådet vil se at kommunens garanti for at låneforpliktelsene overholdes gjør at dette ikke går på bekostning av overføringene til fellesrådets drift. KONKLUSJON: En garantistillelse kan medføre økonomiske konsekvenser for kommunen, dersom garantiansvaret skulle bli en realitet, og det synes klart at det vil bli søkt om kommunalt tilskudd senere. Etter hvert vil det også dukke opp vedlikeholdsbehov. Dette vil komme i tillegg til de store vedlikeholdsoppgavene som ligger på kirkene og andre bygninger. Under forutsetning av godkjennelse av Fylkesmannen, tilrås det at kommunestyret stiller garanti for lånet begrenset oppad til 3,0 mill. kroner gjennom simpel kausjon. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetaling av lånet, og opphører etter 20 år.

22 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Kommunestyret 72/ FOREBYGGING AV FRAFALL I VIDEREGÅENDE SKOLE - ETABLERING AV ORDNING MED SOSIALFAGLIGE RÅDGIVERE Saknr. Politisk behandling Møtedato 69/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Arkivkode:025 A4 Arkivsaknr.:12/634 L.nr.: 5218/12 Saksb.: Tom-Arne Tørfoss Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem for kommunestyret med slik innstilling: 1. Eidsberg kommune støtter tiltaket om sosialfaglig rådgiver ved Mysen og Askim videregående skole og at tiltaket knyttes mot de respektive vertskommunenes sosialfaglige kontorer 2. Eidsberg kommune bevilger kroner ,- per år til tiltaket. Evt. kostnader for 2012 dekkes av formannskapets disposisjonskonto mens videre finansiering innarbeides i ordinært budsjett. Summen indeksjusteres årlig i tråd med lønnsutviklingen for kommunale arbeidstakere. Det forutsettes at de andre kommunene gjør tilsvarende vedtak. 3. Eidsberg kommune forutsetter at det årlig rapporteres om utviklingen i det frafallsforebyggende arbeidet ved de videregående skolene i Indre Østfold. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Funksjons- og stillingsbeskrivelse sosialkonsulent i videregående skole i Sarpsborg. Bakgrunn: Frafall i videregående skole er et problem som har vært diskutert en rekke ganger. Saken nå dreier seg om å få ansatt sosialfaglige rådgivere ved de videregående skolene i Indre Østfold med det mål å redusere dette frafallet.

23 Sak 72/12 Indre Østfold Regionråd behandlet sak om frafall av ungdommer i videregående skole og om eventuelt å etablere en ordning med sosialfaglige rådgivere i sitt møte Utskrift fra møtereferatet: «Inger Kristin Torp orienterte om Ny Giv og satsningen på forebygging av dropp-ut fra videregående opplæring. Østfold ligger lavt på bestått videregående statistikken. Torp ønsker å få Askim og Mysen videregående skoler med i en ordning med sosialfaglig tjeneste inne på skolen. Håvard Osflaten argumenterte med at det blir lite på hver kommune å betale om alle går sammen. Knut Espeland fremmet forslag om at AU i regionrådet tar dette videre med sikte på å få til en løsning med sosialfaglige rådgivere på mysen og Askim videregående skoler. Beslutning: Som foreslått av Knut Espeland.» Utgangspunktet er en henvendelse fra Østfold Fylkeskommune i 2009 til Indre Østfold Regionråd hvor man ønsket et 50/50 partnerskap om sosialfaglig rådgiving knyttet til de videregående skolene i Askim og Mysen. En mulig løsning var at man tilknyttet ressursen til sosialkontorene i vertskommunene og at alle kommuner var med på spleiselaget sammen med fylkeskommunen. Regionrådet behandlet samme spørsmål i møte 24.april 2009, sak 10, og følgende ble protokollert: Beslutning: Saken sendes tilbake til rådmannsgruppen for videre vurdering. Det bør vurderes om tiltakene er de riktige med hensyn til det man ønsker å oppnå og saken bør belyses bedre både skolefaglig, sosialfaglig og økonomisk med utgangspunkt i de kommentarer som framkom i regionrådets diskusjon.» Når det gjelder karriereveiledning så ble denne ordningen iverksatt i Rådmannsgruppa drøftet ordningen med sosialfaglige konsulenter en rekke ganger, også med representanter fra fylkeskommunen til stede, senest 8. oktober Vurderingene ble til slutt lagt på is. KS Østfold har også nylig behandlet saken og nevner blant annet koblingen til NY GIV og GNIST. De fattet i sitt møte følgende vedtak: «1. KS fylkesmøte i Østfold viser til tiltak for økt gjennomføring og ber om at tiltakene blir forankret og fulgt opp i egne kommuner. Fylkesmøtet ønsker en oversikt over resultater i februar/mars Kommunene oppfordres til å ta inn flere lærlinger.» Økonomi: En kostnadsfordeling mellom de 8 kommunene som benytter seg av tiltaket og Østfold Fylkeskommune vil kunne bli som følger:

24 Sak 72/12 Alle beløp i NOK Oversikt over mulig fordeling av kostnader basert på innbyggertall per 1. januar 2012 (Kilde: ssb.no) 2 Sosialkonsulenter i hel stilling inklusive adm. Kostnader Kommune Innbyggere Kostnad per kommune/år Askim Eidsberg Hobøl Marker Rakkestad Skiptvet Spydeberg Trøgstad SUM Kommuner SUM Østfold Fylkeskommune Totalt RÅDMANNENS MERKNADER: Rådmannsgruppa har vurdert saken og vil i samråd med Østfold Fylkeskommune, Utdanningsavdelingen, anbefale at man etablerer ordningen med virkning fra 1. januar De sosialfaglige rådgiverne blir ansatt henholdsvis i Eidsberg kommune og Askim kommune med tilknytning til sosialtjenesten/nav. De sosialfaglige rådgiverne har sin arbeidsplass på skolene. Skolen holder kontor og nødvendig utstyr. Rådmannsgruppa ønsker seg forelagt en årlig avrapportering av resultater og at det sikres en god forankring og en god dialog mot alle kommunene som er med på ordningen. Ordningen bør være aktivt oppsøkende og i god dialog med skolenes ledelse. KONKLUSJON: Rådmannen ser at sosialfaglige rådgivere ved de videregående skolene i Indre Østfold kan være et vesentlig bidrag til å redusere frafall. At dette organiseres og finansieres i nært samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen synes å kunne gi gode resultater. Ordningen anbefales og det forutsettes at kommunen holdes orientert om den årlige utviklingen i det frafallsforebyggende arbeidet.

25 Sak 72/12 Vedlegg FUNKSJONS- OG STILLINGSBESKRIVELSE SOSIALKONSULENT I VIDEREGÅENDE SKOLE Bakgrunn og formål Sarpsborg kommune skal jf egen visjon være en foregangskommune når det gjelder oppvekstvilkår og forebyggende arbeid blant barn og unge. Sarpsborg kommune har hatt prosjekter sammen med tidligere Aetat, og innført adekvate rutiner for å ta i mot og følge opp ungdom i sosialtjenesten (nå NAV), samt opprettelse av prosjektene Nærmiljøhuset og Grip Ungdommen. Formålet med førstnevnte prosjekt er at samordning av tjenester og mobilisering av nærmiljøet skal bidra til at barn og unge (0-20 år) lykkes. Ulike delprosjekter skal forsøkes i to utvalgte nærmiljøområder i perioden Formålet med prosjekt Grip Ungdommen er å starte et utviklingsarbeid rettet mot ungdom år i risikosonen, for å forhindre marginalisering og utestenging fra utdannings- og arbeidsliv. Forpliktende samarbeidsavtaler mellom de tre forvaltningsnivåene kommune, fylkeskommune og NAV skal på plass. Før opprettelsen av sosialkonsulent-stillinger i Sarpsborg, har det vært innhentet erfaringer fra Halden som i flere år har hatt medarbeidere fra sosialtjenesten stasjonert ved Halden videregående skole. For Østfold fylkeskommune er det et vedtatt satsningsområde å redusere elevers bortvalg fra videregående opplæring. Et av tiltakene er samarbeid mellom kommunen og videregående skole. Det er derfor besluttet å opprette 2 faste sosialkonsulent-stillinger ved Borg- og Greåker videregående skole. Stillingene finansieres 50% av fylkeskommunen og 50% av kommunen. Det er krav til 3-årig sosialfaglig høyskoleutdanning, bred erfaring fra forvaltningen og ungdomsarbeid bl.a. fra sosialtjeneste, og det legges vekt på personlig egnethet. Funksjonen Sosialkonsulentene innplasseres i NAV-kontoret som kommunalt ansatte og forutsettes knyttet tett opp mot prosjektene Grip Ungdommen og Nærmiljøhuset i Sarpsborg kommune. Denne funksjonsbeskrivelsen omhandler de problemstillinger/oppgaver som er spesifikke for sosialkonsulentrollen som utøves innenfor rammen av videregående skole. Sosialkonsulenten rapporterer til avdelingsleder for Oppfølgingsavdeling 2 ved NAV Sarpsborg, men må forholde seg daglig til skolens ledelse. Sosialkonsulentene har arbeidssted på en av følgende videregående skoler ; Borg eller Greåker. De vil også ha 1 kontaktdag pr uke ved hhv St. Olav eller Kalnes vgs. Ønskede effekter Etablere ny sosialfaglig rådgivningstjeneste for elever på vgs i Sarpsborg, for å bidra til reduksjon av frafallet fra videregående opplæring Dette kan også bidra til å redusere antall unge uten arbeid, og at færre i aldersgruppa får behov for kommunale hjelpetiltak og økonomisk sosialhjelp. Dette vil gi positive miljømessige - og økonomiske konsekvenser både for samfunnet og den enkelte. Tjenesten skal delevalueres etter ett skoleår i 2010 og evalueres etter to skoleår i Det lages eget evalueringsdesign, og kostnadsramme avklares nærmere med ledelsen i fylkeskommunen og ledelsen i kommunen (NAV).

26 Sak 72/12 Overordnede mål med sosialfaglig rådgivningstjeneste Styrke helhetstenkningen innad i skolen Styrke det tverrfaglige samarbeidet innad i vgs og til arenaer/instanser utenfor skolensosialfaglig lavterskeltilbud til elevene Hindre ungdommer i å bli langtidsmottakere av sosialhjelp Beslutningsfullmakt Sosialkonsulenten jobber etter lov om sosiale tjenester og har fullmakt til å fatte vedtak, henvise til tiltak og behandling jf den til enhver tid gjeldende delegasjonsmyndighet. Tjenesten skal rette seg mot....sarpsborg-ungdom i hovedsak, mens sosialkonsulenten foretar kartlegging og gir bistand til kontakt med hjemmekommuner/nav for andre elever. Sosialfaglig rådgivning skal være et supplement til skolens etablerte nettverk av pedagoger, øvrige rådgivere, skolehelsetjeneste og andre ansatte. Hovedansvar/innhold 1. Være fagperson i forhold til elevenes utenomfaglige hindre; Gjennom individuelt sosialfaglig arbeid skal sosialkonsulenten forholde seg til elever som strever innenfor de psykososiale områdene : Personlige vansker (sosialt, psykisk, rus, adferd) Familie/Nettverk Bolig/-hjemmeforhold Økonomi 2. Initiere/delta i tverrfaglig samarbeid både innenfor vgs/fylkeskommunen, Sarpsborg kommune og NAV 3. Være koordinator inn mot kommunalt og statlig hjelpeapparat samt NAV 4. Bidra til det generelt forebyggende arbeidet med elevene ved den videregående skolen 5. Presentere tilbudet til samarbeidspartnere Sosialkonsulenten utgjør sammen med helsesøster og rådgiverne skolens tverrfaglige team, og dette teamet finner løsninger for grensesnittet mellom sosialkonsulenten, sosialpedagogisk rådgiver og helsesøster når det gjelder elevens psykososiale problematikk. Grensesnitt og arenaer Eleven henvender seg selv; åpen-dør-prinsippet Kontaktlærer er nærmest eleven og kan melde elever som trenger bistand fra sosialkonsulenten Skolens tverrfaglige team tverrfaglige team som sammen finner hvilke tjenester og hjelpere som skal bistå eleven i aktuell situasjon På kontaktdag-skolene St.Olav og Kalnes må lærerne, rådgiverne og skolehelsetjenesten i større grad henvise elevene til sosialkonsulenten TT-møtene er naturlig samarbeidsarena : evt også deltakelse på ungdomsskolenes TT-møter på våren før inntak/overgang vgs Deltakelse i Sentrus i Sarpsborg

27 Sak 72/12 Deltakelse i Rådgiverforum i Østfold Se for øvrig listen over samarbeidsfora-/partnere nedenfor Aktuelle samarbeidsfora/-partnere: Eleven og deres foreldre/foresatte Østfold fylkeskommune o Skoleledelsen ved vgs o Lærerkollegiet og øvrige rådgivningstjeneste ved vgs o Oppfølgingstjenesten (OT) o PPTvgo NAV Sarpsborg o Ungdomsteamet NAV i andre distrikter/ kommuner Sarpsborg kommune o Skolehelsetjenesten o Helsestasjon for ungdom o Utekontakten o Barne- og familieteamet o Rådgivere ved kommunens ungdomsskoler, spesielt i vårhalvåret o Barneverntjenesten o PPT grunnskole o Boligkontaktene o Boveiledningstjenesten/Uteteamet o Prosjektene Grip Ungdommen og Nærmiljøhuset o Kompetansesenter rus og psykisk helse (inkl. oppsøkende psykiatriteam) Sosialmedisinsk poliklinikk (SMP) Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUPP)

28 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Kommunestyret 73/ SALGSBEVILLING FOR PERIODEN Saknr. Politisk behandling Møtedato 70/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Arkivkode:U62 &18 Arkivsaknr.:12/180 L.nr.: 4768/12 Saksb.: Tone Åsrud Reime Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem for kommunestyret med slik innstilling: 1. I medhold av alkoholloven av nr. 88 om endringer i lov av nr. 27 og alkoholpolitiske retningslinjer for Eidsberg kommune, godkjennes salgssted, bevillingshavere, styrere og stedfortredere i henhold til vedlagte oversikt, datert Salgsperioden settes i medhold av alkoholpolitiske retningslinjer for Eidsberg kommune i utgangspunktet til inntil 4 år med opphør Salgstidene settes til de til enhver tid gjeldende forskrifter for åpnings-, lukningsog salgstider for salgssteder med salgsbevilling i Eidsberg kommune. 4. I medhold av alkoholforskriftens 8 skal innehavere av salgsbevilling føre internkontroll med den internkontroll som skal drives i.h.t. bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Frist for fremleggelse av dokumentasjon settes til Å gi eller avslå søknader om salgsbevilling er hver for seg et enkeltvedtak og kan påklages i medhold av forvaltningslovens 28 innen 3 uker etter mottatt vedtak, jfr. 29. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Oversikt over salgssted, bevillingshavere, styrere og stedfortredere.

29 Sak 73/12 Det er mottatt 6 søknader om salgsbevilling for øl/rusbrus forretninger og 1 søknad for Vinmonopolet for kommende bevillingsperiode. Tallet for salgsbevilling har de siste årene ligget stabilt på 7. I løpet av bevillingsperioden har Folkenborg Mat sagt opp sin salgsbevilling og Meny Mysen opphørt i Smedgaten 30. Kiwi Mysen flytter fra lokalene i Storgaten til Smedgaten 30 i begynnelsen av juni Bunnpris har startet opp i lokalene i Jernbanegaten 13. Ellers har endringene stort sett vært bytte av styrere og stedfortredere. Søknadene har i henhold til alkohollovens 1-7, 2. ledd, vært sendt Indre Østfold Politistasjon for vandelskontroll av bevillingshavere, styrere og stedfortredere til uttalelse. Det er i tillegg innhentet opplysninger/skatteattester fra skattemyndighetene for personer og for firmaer. Det gjøres oppmerksom på at det ikke stilles krav om vandelskontroll for Vinmonopolet og deres ansatte fra kommunens side, dette tas hånd om av statlige myndigheter. Kommunen skal her kun gi salgsbevilling. Indre Østfold Politistasjon uttaler at det ikke er merknader til bevillingshavere, styrere og stedfortredere som skulle tilsi at bevilling ikke kan gis. Det foreligger ingen merknader fra skattemyndighetene. Ved ny bevillingsrunde er det kommunestyret selv som skal gi bevillinger. RÅDMANNENS MERKNADER: Søknadene er behandlet etter alkoholpolitiske retningslinjer for Eidsberg kommune, vedtatt av kommunestyret , sak 64/08 og forslag til retningslinjer for perioden Søknadene gjelder videreføring av eksisterende bevillinger. Bevillingsperioden. I medhold av alkoholpolitiske retningslinjer for Eidsberg kommune, settes bevillingsperioden i utgangspunktet til 4 år i tråd med alkoholloven. I enkelte tilfelle kan det være ønskelig å gi for en kortere periode, for eksempel prøveordninger eller at noen søker for en kortere periode. Alkohollovens 1-7 Krav til vandel. Alkohollovens bestemmelser hjemler rettigheter og plikter for bevillingshavere. En bevilling er et begunstiget gode. Overholdelse av frister, innsending av dokumentasjon i henhold til retningslinjene og oppfyllelse av de vilkår som settes i bevillingsvedtaket er bevillingshavers klare ansvar. Brudd på vilkårene skal samlet sett kunne føre til sanksjoner fra advarsel til permanent inndragning og avslag på søknad om ny bevilling ved neste bevillingsrunde. Det som er avgjørende er hvilken type brudd det gis sanksjoner for, overtredelsens art, over hvor lang tid (en overtredelse kan være nok), flere overtredelser, hvordan bevillingsvilkårene skjøttes og hva som gjøres for å rette opp

30 Sak 73/12 forholdene. Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år. Det gjøres oppmerksom på at en sak ikke må være ført før bevillingsmyndigheten kan ilegge sanksjoner. Dokumentasjon avgjør om bevillingshaver er skikket eller ei, jfr. alkohollovens 1-7. Det er følgelig bevillingsmyndighetens retningslinjer, praksis og skjønn som avgjør om et salgssted skal gis sanksjoner, bevillingen skal inndras eller om det skal gis bevilling eller ikke ved fornyelse. Alkohollovens 1-7 gjelder for bevillingshaver, styrer og stedfortreders vandel, d.v.s. skikkethet til å ha/få en skjenkebevilling. I medhold av 1-7b) gjelder dette for bevillingshaver og person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver virksomheten, eller som oppebærer en vesentlig del av dens inntekter eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den. Disse skal ha utvist uklanderlig vandel i sammenheng med alkohollovens formål, som skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen, samt annet lovverk som har betydning for personers eller firmaers skikkethet. Godkjenning av salgsbevilling for ny salgsperiode. Det gjøres oppmerksom på at ingen har rettskrav på å få en salgsbevilling, verken i en bevillingsperiode eller ved ny bevillingsperiode. En salgsbevilling er som nevnt over et begunstiget gode. Det stilles dog krav til bevillingsmyndigheten om en saklig og begrunnet saksbehandling. De innkomne 7 søknader om salgsbevilling for neste bevillingsperiode gjelder videreføring av eksisterende salgsbevillinger, inkludert Vinmonopolet. Til orientering er rusbrus sidestilt med øl og det trengs ikke å søkes spesielt om det. Det stilles likevel krav om at rusbrus ikke skal plasseres sammen med drikke uten alkohol for å unngå at noen kan ta feil. For søknadene er det ingenting som tilsier at bevilling ikke kan gis. Dette gjelder i forhold til vandelskontroll, kontrollrapport og opplysninger fra øvrige tilsyns- og kontrollmyndigheter. Det vises likevel til nedenstående oversikt over gitte sanksjoner som skal tillegges vekt ved eventuelle senere overtredelser. Gjeldende sanksjoner: Coop OBS! Hypermarked Advarsel for feil plassering av alkoholfri drikke/rusbrus Inndragning 1 dag for feil plassering av alkoholfri drikke/rusbrus. Mega Mysen Advarsel for feil plassering av alkoholfri drikke/rusbrus Inndragning 1 dag for feil plassering av alkoholfri drikke/rusbrus. ICA Nær Mysen Advarsel for feil plassering av alkoholfri drikke/rusbrus og sen innbetaling av bevillingsgebyr Inndragning 3 dager for for sen betaling av restbeløp bevillingsgebyr. For noen år siden ble det tatt tak i problematikken med for sen betaling av bevillingsgebyr og gitt advarsler og inndragninger. Etter dette har det bedret seg betraktelig og følges opp.