Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr PS 11/88 PS 11/89 PS 11/90 PS 11/91 PS 11/92 Tittel Politiske saker Klage: Søknad om dispensasjon / tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark Klage: Søknad om dispensasjon / tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark Klage - Søknad om konsesjon ved erverv av eiendommen gnr 107 bnr 14 i Harstad kommune Nordisk master i aksjonsforskning i Harstad (Notat vedr. saken legges på bordet i møtet) Oppstart av Mølnholtet private familiebarnehage Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på ordførerens kontor Harstad, Helge Eriksen ordfører

2

3 Politiske saker

4 Politiske saker

5 Saksdokument Saksmappenr: 2011/2612 Saksbehandler: Mette Kinderås Arkivkode: K01 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /88 KLAG: SØKNAD OM DISPENSASJON / TILLATELSE TIL BRUK AV MOTORKJØRETØY I UTMARK Vedlegg: Kopi av møtebok og saksdokument, formannskapet - utvalgssaksnr. 11/64 Kopi av klage fra Tor Arne Aronsen, journalført Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Øvrige dokumenter ligger i saksmappen. Ingress: Formannskapet i Harstad kommune behandlet søknad om dispensasjon / tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark fra Tor Arne Aronsen i sak 11/64. Formannskapet innvilget dispensasjon for kjøring av inntil 5 turer på barmark, i hht til kommunens egne retningslinjer. Tor Arne Aronsen har påklaget formannskapets vedtak og det klages på antall turer som er innvilget. Administrasjonen tilrår å ta klagen til følge. Rådmannens tilrådning: 1. Klage fra Tor Arne Aronsen på formannskapets vedtak i sak 11/64 tas til følge. 2. Tor Arne Aronsen innvilges totalt kjøring av inntil 30 turer på barmark til egen fritidsbolig på gnr 60 bnr 20 sørvest for Harstadvannet, i perioden Vedtaket begrunnes med at Tor Arne Aronsen har dokumentert et særlig behov for transport av materiell og utstyr i forbindelse med omfattende restaurering av egen fritidsbolig og at det er behov for å frakte møbler og annet innbo til fritidsboligen. Det er særlig vektlagt at restauretingsarbeidet på fritidsboligen er så omfattende at det er søknadspliktig i hht plan- og bygningsloven. Videre begrunnes vedtaket med at det er svært kort kjøreavstand fra offentlig/privat bilveg og at omsøkte kjøretrase har en bæreevne som vil tåle belastningen av omsøkte kjøring uten at det settes varige spor i terrenget. Det kan ikke påregnes at vil bli gjort unntak fra kommunens egne retningslinjer for barmarkskjøring i framtiden. 4. Vedtaket skal ikke få betydning for søkerens eventuelle søknad om kjøring på snødekt mark. 5. Det utarbeides nytt dispensasjonsdokument med tillatelse til kjøring av inntil 30 turer i perioden Det gjøres ingen endringer av vilkårene i formannskapets vedtak av , sak 11/64. Saksopplysninger Formannskapet innvilget i sak 11/64 Tor Arne Aronsen dispensasjon til bruk av motorkjøretøy i utmark i hht forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag av , 6. Tillatelsen gjaldt kjøring av inntil 5 turer på barmark i perioden Formålet med kjøringen var transport av nødvendig utstyr og materiell til fritidsbolig som ikke ligger inntil offentlig vei. Det ble satt vilkår i hht forskriftens 7 og kommunens retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag.

6 Tor Arne Aronsen påklaget formannskapets vedtak i brev journalført Vedtaket er påklaget innen tre uker og klagen tas opp til behandling, jfr. forvaltningslovens 29. Av klagen fra Tor Arne Aronsen framgår det at han påklager antall turer det er gitt tillatelse til som i vedtaket er begrenset til 5 turer i perioden Søker har ikke påklaget vilkårene i vedtaket. Av klagen fremgår det at søker har behov for å kjøre inntil 30 turer til egen fritidsbolig. Av klagen fremgår blant annet: - har behov for å kjøre inntil 30 turer til egen fritidsbolig. Dette begrunnes med omfattende restaureringsarbeider på fritidsboligen og frakting av innbo til fritidsboligen som i hht søknaden er uten innbo i dag. - Har erfaring om at kjøring på barmark i Folkeparken er mindre konfliktfylt enn kjøring i oppkjørte skiløyper på snødekt mark. - Kort kjøreavstand fra offentlig/privat vei til fritidsboligen og kjøringen fører til lite slitasje på underlaget. Vurdering Formannskapet behandlet søknad fra Tor Arne Aronsen i sak 11/64. Søknaden ble innvilget for kjøring av inntil 5 turer fra privat bilvei til Heggenkollen til egen fritidsbolig på gnr 60 bnr 20, sørvest for Harstadvannet. Formålet med kjøringen var transport av materiell og utstyr i forbindelse med restaurering av egen fritidsbolig. Det var i opprinnelig søknad om tillatelse til kjøring i utmark ikke gjort oppmerksom på at det var gitt byggetillatelse i hht plan- og bygningsloven for arbeidet som gjøres på fritidsboligen. Det var i saksutredningen gjort rede for søknadens omfang og for gjeldene regelverk. Det var i vedtaket presisert at det kun tillates kjøring av inntil 5 turer i perioden Det ble i vedtakets pkt. 2 satt vilkår i hht forskriftens 7 og kommunale retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag. Vilkårene ble satt blant annet for å dempe mulige konflikter mellom nyttekjøring og utøvelse av friluftslivsaktiviteter i det omsøkte området. Det ble også utarbeidet kart med inntegnet løypetrase som var tillatt å benytte. Vedtaket i nevnte sak er ikke i strid med gjeldende regelverk. Regelverket gir kommunen rett til å fatte vedtak om dispensasjon i hht vedtakets pkt. 1 og til å sette vilkår i hht vedtakets pkt. 2. Søknader om tillatelse til kjøring i hht Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av , 6 skal behandles strengt. Tillatelser gitt med hjemmel i denne paragrafen ( 6), skal bare gis i unntakstilfeller og når det foreligger særlige behov for å bruke motorkjøretøy som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal samtidig foretas en vurdering av søkerens behov for transport opp mot mulige skader og ulemper i forhold til målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Harstad kommune har i 2011 vedtatt kommunale retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag. I forhold til barmarkskjøring er retningslinjene svært strenge, noe som er i tråd med nasjonalpolitikk for barmarkskjøring. Kommunens retningslinjer sier at for søknader om barmarkskjøring som ikke er knyttet til kjøring for varig bevegelseshemmede skal følgende kriterier legges til grunn: Dispensasjon for kjøring etter 6 skal maksimalt gis for 10 turer pr. år dvs. maksimalt 5 turer på barmark og maksimalt 5 turer på snødekt mark. Det skal føres kjørelogg utarbeidet av Harstad kommune og kjøreloggen skal følge som vedlegg ved ny søknad om tillatelse til kjøring til samme formål. Ved kjøring med snøscooter i hht denne bestemmelsen skal snøscooteren ha påmontert henger/slede.

7 Kjøring på barmark skal fortrinnsvis kun skje på eksisterende veier og stier. Dersom kjøring på barmark ikke skal følge eksisterende kjørespor skal det bare innvilges enkeltturer pr. år. Det kan ved særlige tilfeller gjøres unntak fra maksimalgrensen på 10 turer pr. år. De kommunale retningslinjene for motorferdsel i utmark og vassdrag gir i punkt 2.3, bokstav h), siste avsnitt mulighet til å fravike bestemmelsene om kun kjøring av 5 turer på barmark dersom det foreligger særlige grunner. I klagen fra Tor Arne Aronsen fremkommer det at han påklager begrensningen i antall turer som er innvilget. Dette grunngir han med at han er i ferd med et omfattende restaurerings arbeid på fritidsboligen noe han har holdt på med siden han ervervet fritidsboligen for to år siden. Arbeidene på fritidsboligen har vært så omfattende at de har vært søknadspliktige i hht plan og bygningsloven. Søknaden er innvilget i hht ephortesak 2010/3869. Av klagen fremgår det at fritidsboligen ikke er tatt i bruk enda på grunn av pågående arbeider. Av klagen er det å forstå at det i løpet av barmarkssesongen 2011 vil være behov for tilkjøring av innbo. I klagen fremgår også at han har erfaringer med at barmarkskjøring er mindre konfliktfylt i denne delen av Folkeparken, enn kjøring på snødektmark er på grunn av skiløypetraseer. Traseen fra privat vei til Heggenkollen fram til klagerens fritidsbolig har god bæreevne og en anser at omsøkte kjøring ikke vil føre til varige terrengskader i traseen. Søker har de senere årene fått innvilget kjøring av inntil 30 turer på barmark. Søker kan med bakgrunn i at det pågår en omfattende restaurering på fritidsboligen og at det er behov for transport av innbo til fritidsboligen som i dag er tom fremlegge særlige behov for kjøring av mer enn 5 turer. Det er imidlertid en vurdering av om disse grunnene er av en slik vekt at kommunens egne retningslinjer for kjøring på barmark bør fravikes, jfr. retningslinjenes punkt 2,3 bokstav h) siste avsnitt. Det er ikke gjort unntak fra kommunens egne retningslinjer siden innføringen av disse Administrasjonen har i denne saken lagt til grunn at arbeidene på fritidsboligen er søknadspliktig og det er gitt tillatelse til tiltaket i hht plan- og bygningsloven. Dette er et særlig og konkret tilfelle av en slik vekt at kommunens hovedregel om kjøring av 5 turer på barmark bør fravikes. Det kan imidlertid ikke påregnes at det ved senere søknad om kjøring på barmark skal gjøres unntak fra hovedregelen for kjøring til denne fritidsboligen. Innvilgelse av kjøring av inntil 30 turer på barmark i 2011 bør ikke få konsekvenser for søkerens behov for kjøring på snødekt mark. Administrasjonen tilrår med bakgrunn i det overstående å ta klagen til følge. Formannskapet bør imidlertid opprettholde øvrige vilkår i sitt vedtak i sak 11/64. Hugo Thode Hansen Rådmann Jan-Inge Lakså Enhetsleder

8

9

10

11

12

13

14 Saksdokument Saksmappenr: 2011/147 Saksbehandler: Mette Kinderås Arkivkode: K01 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /89 KLAGE: SØKNAD OM DISPENSASJON / TILLATELSE TIL BRUK AV MOTORKJØRETØY I UTMARK Vedlegg: Kopi av møtebok og saksdokument, formannskapets vedtak i utvalgssaksnr. 11/61 Kopi av klage fra Gøte Aspen, journalført Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Øvrige dokumenter ligger i saksmappen. Ingress: Formannskapet i Harstad kommune behandlet søknad om dispensasjon / tillatelse til bruk av motorkjøretøy i utmark fra Gøte Aspen i sak 11/61. Formannskapet innvilget dispensasjon for kjøring av inntil 5 turer på barmark, i hht til kommunens egne retningslinjer. Gøte Aspen påklaget formannskapets vedtak før kunngjøring av vedtaket. Det klages i hovedsak på antall turer som er innvilget. Administrasjonen tilrår å ikke ta klagen til følge. Rådmannens tilrådning: 1. Klage fra Gøte Aspen på formannskapets vedtak i sak 11/61 tas ikke tilfølge. 2. Vedtaket begrunnes med at Gøte Aspen ikke har dokumentert særlige behov for transport utover det som kan forventes av transport til fritidsbolig som ligger langt fra offentlig vei. Avgjørelsen er i tråd med kommunens egne retningslinjer for barmarkskjøring. 3. Saken oversendes til fylkesmannen i Troms for endelig avgjørelse. Saksopplysninger Formannskapet innvilget i sak 11/61 Gøte Aspen dispensasjon til bruk av motorkjøretøy i utmark i hht forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag av , 6. Tillatelsen gjaldt kjøring av inntil 5 turer på barmark i perioden Formålet med kjøringen var transport av nødvendig utstyr og materiell til fritidsbolig som ligger langt fra offentlig vei. Det ble satt vilkår i hht forskriftens 7 og kommunens retningslinjer for motorferdsel i utmark. Gøte Aspen påklaget vedtaket i brev av journalført Kommunen kunngjorde vedtaket i formannskapets sak 11/61 i brev av Klagen ble sendt inn til kommunen før formannskapets vedtak var kunngjort. Vedtaket er påklaget innen tre uker og klagen tas opp til behandling, jfr. forvaltningslovens 29. Av klagen fra Gøte Aspen framgår at han i hovedsak påklager antall turer som i vedtaket er begrenset til 5 turer i perioden Søker har ikke påklaget vilkårene i vedtaket, noe som ville ha vært vanskelig da klagen er mottatt før kunngjøring av vedtak. Det framgår ikke av klagen hvor mange turer søker har behov for. Av klagen fremgår det at søker mener kommunen har brukt lang tid på å behandle søknaden. Saksbehandler mottok søknaden 5. januar Den 3. februar var

15 saksbehandler i telefonkontakt med Gøte Aspen og det ble da opplyst at omsøkte kjøring fortrinnsvis skulle skje på barmark og at det ikke hastet med å få tillatelsen behandlet. Det ble også opplyst at det skulle benyttes liten traktor eller ATV. Tillatelse til kjøring med traktor/atv i de oppkjørte skisporene i Folkeparken ville ha vært svært uheldig. I klagen vises det til at søknad om kjøring gjelder i forbindelse med bygging av ny hytte. Harstad kommune har ikke mottatt søknad om tiltak på omsøkte eiendom. I brev datert , fra Harstad kommune til søkerens ektefelle er det opplyst at dersom det ikke søkes om dispensasjon for oppføring av ny fritidsbolig innen tre uker vil saken avsluttes hos kommunen. Det vises i klagen til at helikoptertransport kan være aktuelt i forbindelse med transport av bygningsmateriell og kommunen vil i den forbindelse opplyse om at helikoptertransport er søknadspliktig i hht Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 6. Vurdering Formannskapet behandlet søknad fra Gøte Aspen i sak 11/61. Søknaden ble innvilget for kjøring av inntil 5 turer fra parkeringsplassen i Folkeparken til egen fritidsbolig ca 300 meter nordvest for Musvannet. Formålet med kjøringen var transport av materiell og utstyr til egen fritidsbolig. Det var i saksutredningen gjort rede for søknadens omfang og for gjeldene regelverk. Det var i vedtaket presisert at det kun tillates kjøring av inntil 5 turer i perioden Det ble i vedtakets pkt. 2 satt vilkår i hht forskriftens 7 og kommunale retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag. Vilkårene ble satt blant annet for å dempe mulige konflikter mellom nyttekjøring og utøvelse av friluftslivsaktiviteter i det omsøkte området. Det ble også utarbeidet kart med inntegnet løypetrase som var tillatt å benytte. Vedtaket i nevnte sak er ikke i strid med gjeldende regelverk. Regelverket gir kommunen rett til å fatte vedtak om dispensasjon i hht vedtakets pkt. 1 og til å sette vilkår i hht vedtakets pkt. 2. Søknader om tillatelse til kjøring i hht Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av , 6 skal behandles strengt. Tillatelser gitt med hjemmel i denne paragrafen ( 6), skal bare gis i unntakstilfeller og når det foreligger særlige behov for å bruke motorkjøretøy som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal samtidig foretas en vurdering av søkerens behov for transport opp mot mulige skader og ulemper i forhold til målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Harstad kommune har i 2011 vedtatt kommunale retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag. I forhold til barmarkskjøring er retningslinjene svært strenge, noe som er i tråd med nasjonalpolitikk for barmarkskjøring. Kommunens retningslinjer sier at for søknader om barmarkskjøring som ikke er knyttet til kjøring for varig bevegelseshemmede skal følgende kriterier legges til grunn: Dispensasjon for kjøring etter 6 skal maksimalt gis for 10 turer pr. år dvs. maksimalt 5 turer på barmark og maksimalt 5 turer på snødekt mark. Det skal føres kjørelogg utarbeidet av Harstad kommune og kjøreloggen skal følge som vedlegg ved ny søknad om tillatelse til kjøring til samme formål. Ved kjøring med snøscooter i hht denne bestemmelsen skal snøscooteren ha påmontert henger/slede. Kjøring på barmark skal fortrinnsvis kun skje på eksisterende veier og stier. Dersom kjøring på barmark ikke skal følge eksisterende kjørespor skal det bare innvilges enkeltturer pr. år. Det kan ved særlige tilfeller gjøres unntak fra maksimalgrensen på 10 turer pr. år.

16 I klagen fra Gøte Aspen fremkommer det at han påklager begrensningen i antall turer som er innvilget, men det fremkommer ikke av klagen hvor mange turer det er behov for. Det er i klagen vist til at formålet med kjøringen er transport i forbindelse med oppføring av ny fritidsbolig. Harstad kommune har ikke mottatt søknad om dispensasjon for oppføring av ny fritidsbolig på den omsøkte tomten. Søker kan dermed med bakgrunn i at det ikke foreligger tillatelse til oppføring av ny fritidsbolig påberope seg et særlig behov for transport av materiell til fritidsboligen utover det retningslinjene gir rom for 5 turer. Det står en eksisterende fritidsbolig på tomten og formannskapet innvilget i sak 11/61 tillatelse til kjøring av inntil 5 turer i forbindelse med transport til denne fritidsboligen. Administrasjonen tilrår med bakgrunn i det overstående og ikke ta klagen tilfølge. Hugo Thode Hansen Rådmann Jan-Inge Lakså Enhetsleder

17

18

19

20

21

22 Saksdokument Saksmappenr: 2009/6401 Saksbehandler: Atle Fjellaksel Arkivkode: 107/14/V63 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /90 KLAGE - SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV EIENDOMMEN GNR 107 BNR 14 I HARSTAD KOMMUNE Vedlegg: 1. Landbrukssjefen i Harstad sitt vedtak, datert Søknad om fritak fra boplikten, delegert sak nr. 05/ Pålegg og søke konsesjon, delegert sak nr. 11/ Kommunens saksbehandling og vedtak i delegert sak nr.11/ Brev av , klage på vedtak i delegert sak nr. 11/ Gårdskart over eiendommen. Andre saksdokumenter: Øvrige dokumenter ligger i saksmappen. (Ikke vedlagt) Ingress: Det foreligger klage på kommunens avslag om å innvilge konsesjon på eiendommen gnr 107 bnr 14 i Harstad kommune. Kommunen opprettholder sitt oppringelige vedtak og saken oversendes Fylkesmannen i Troms for sluttbehandling. Rådmannens tilrådning: Med henvisning til sakens vurdering fattes følgende vedtak: 1. Kommunens vedtak i delegert sak nr. 11/208 opprettholdes. 2. Saken oversendes Fylkesmannen for sluttbehandling. Saksopplysninger Konsesjonseiendommen ligger på Bessebostad på Grytøy, ca 6 km nordøst for fergeleiet på Bjørnå. Den består av 4 teiger på til sammen 708,7 dekar. Arealene er i følge Skog og landskap sine gårdskart fordelt på 43,9 dekar fulldyrka jord, 5,2 dekar overflatedyrka jord, 2 dekar innmarksbeite, 63,7 dekar skogsmark og 593,9 annet areal. Den ligger i et aktivt landbruksområde. Bebyggelsen består av bolighus, driftsbygning, stabbur og naust. Søkeren overtok eiendommen ved skjøte tinglyst Ervervet var konsesjonsfritt med henvisning til konsesjonslovens bestemmelser i 6 nr. 1 og forskriftenes 1-6, jf egenerklæring datert I delegert sak nr FBK datert fikk søkeren innvilget midlertidig fritak fra boplikten i 5 år av landbrukssjefen i Harstad, regnet fra I delegert sak nr. 05/172 av fikk søkeren innvilget ytterligere fritak fra boplikten i 5 år, til

23 I søknad av søkte eieren om videre fritak fra boplikten på eiendommen. P.g.a. endring av gjeldene lov sendte Harstad kommune brev til søkeren og opplyste at det fra 1.juli 2009 ikke lenger var mulig å søke fritak fra boplikt. Dersom erverver ikke kan/vil oppfylle boplikten på en landbrukseiendom av denne størrelse, må det søkes konsesjon. Eieren har ikke fremmet søknad om konsesjon. I delegert sak nr. 11/119 av fikk søkeren en frist på en måned til å søke konsesjon på erverv av eiendommen. Fristen for å tilflytte eiendommen var oversittet med over 1 år ( ), og regnes som et vesentlig brudd på boplikten. Dette gir grunnlag for å pålegge eieren om å søke konsesjon. Det ble søkt om konsesjon I vedtak i delegert sak nr. 11/208 av fikk Bjørnulf Berglund avslag på søknad om konsesjon. Advokatfirmaet Eurojuris Harstad AS har på vegne av konsesjonssøker påklaget kommunes vedtak i brev av Det opplyses at kommunes vedtak av er mottatt av min klient Klagen er derfor rettidig. I klagen fremgår bl.a.:vedlegg 5. Kommunens vedtak påklages med dette i det gjør gjeldende at vedtaket er basert på feil lovanvendelse og at min klient ut fra korrekt lovanvendelse skulle vært gitt konsesjon på ervervet av eiendommen. Klagen bes gitt oppsettende virkning. Kommunen har i sin begrunnelse ikke vist til bestemmelsen i konsesjonslovens 9. Dette sammenholdt med henvisningen i saksfremstillingen til konsesjonslovens formål og landbruksfaglig vurdering, tyder på at kommunen ikke har vært kjent med det lovbestemte skjønn som skal utøves jf pkt 2 ovenfor. Ved en korrekt lovanvendelse må en ta utgangspunkt i bosettingshensynet. Som påpekt ovenfor har Harstad vært en befolkningsvekst fra 1996 da eiendommen ble ervervet og frem til i dag på 414 personer. Selv om forholdet skulle være noe annerledes på Grytøya, er ikke det avgjørende. Harstad er i denne sammenheng ett område hvor det er mulig å nå sentrum på mindre en 45 minutt og det er derfor ikke grunnlag for å vurdere Grytøya isolert. Dessuten minner jeg om sitatet fra Rundskriv M-2/2009 ovenfor om at andre som ikke allerede bor i området vil erverv eiendommen med sikte på å bo der. Hvis eiendommen blir lagt ut for salg, er det grunn til å tru at kjøperen vil være en som allerede bor i området og som vil benytte jorda som tilleggsjord. Det synes således utelukket at et salg vil føre til at innbyggertallet i området øker. Dermed får bosettingshensynet ikke avgjørende betydningen i saken. De landbruksfaglige interesser herunder hensynet til ressursforvaltning og kulturlandskapet ivaretas på en fullt ut tilfredsstillende måte gjennom den utleie av jorda som har funnet sted til naboene. Eiendommen størrelse, avkastningsevne og husforholdene både på driftsbygning og bolig, taler også for at konsesjon blir gitt. Som påpekt ovenfor har eiendommen en størrelse og avkastningsevne som tilsier at den ikke kan tjene som eneste inntekt for familie. Bygningsmassen er dessuten av en slik karakter at det må omfattende investeringer til for selvstendig drift. I dette bildet er det liten tvil om at det må legges vekt også på søkerens tilknytning til eiendommen. Som foreldrenes eneste barn vil eiendommen komme ut av familien dersom konsesjon nektes. I denne forbindelse må det også tilleggs vekt at Berglund har vært eier helt fra 1996 og det vil virke støtende dersom han nå skal være nødt til å selge eiendommen. Endelig viser jeg til søkerens livssituasjon. Han vil være avhengig av inntekt fra annet arbeid for å kunne på eiendommen. Med sin utdannelse er han avskåret fra å få arbeid i Harstad-området og vil være henvist til å pendle til sitt nåværende arbeidsplass i Målselv. Samtidig nærmer han seg pensjonsalderen hvor han har planer om å flytte tilbake til

24 barndomshjemmet og benytte salgssummen fra nåværende bolig til å restaurere boligen på Grytøya. Lovgrunnlaget Dette er en sak som skal behandles i medhold av konsesjonsloven 1 og 9. I konsesjonsloven 1, formålsparagrafen, heter det: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. I konsesjonslovens kapittel 4 om forhold av betydning for om konsesjons skal gis, gjelder 9 særlige forhold for landbrukseiendommer: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Konsesjonsloven 9 har regler om hva det skal legges vekt på ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom. Opplistingen av momenter som skal vektlegges er ikke uttømmende. Det kan også legges vekt på andre momenter når de er relevante i forhold til konsesjonslovens formål. Dette er en sak hvor nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. Da skal følgende momenter tillegges vekt ved avgjørelsen av konsesjonsspørsmålet. Særlig vekt I 9 første ledd angis momenter det skal legges særlig vekt på med hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Disse momentene får anvendelse ved behandling av saker som gjelder erverv av en landbrukseiendom. Alminnelig vekt Det kan trekkes inn andre hensyn enn dem som er direkte nevnt i bestemmelsen, herunder bl.a. hensyn som støttes i annen lovgivning, rikspolitisk retningslinjer eller andre hensyn som ikke er formalisert. Lovens formål angir rammene for de hensyn som er relevante. Korrigerende momenter I 9 fjerde ledd tredje punktum er det dessuten sagt at søkers tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende momenter. Det framgår allerede av konsesjonslovens formålsbestemmelse at hensynet til bosettingen skal tilgodeses. Dette er gjentatt og forsterket for landbrukseiendommer. Det framgår av 9 at det er et forhold som det skal legges særlig vekt på. En kan treffe avgjørelser som tar

25 sikte på øke folketallet, eller avgjørelser som tar sikte på å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen. Innholdet i uttrykket hensynet til bosettingen i området må forstås på samme måte som uttrykket omsynet til busetjing i jordlovens formålsbestemmelse, jordloven 1. Vurdering: Kommunen har i sin landbruksfaglige behandling av konsesjonssaken lagt til grunn de vurderinger som skal gjøres i henhold til konsesjonslovens 9. Dette er beklageligvis ikke fremkommet i saksutredningen, men det har ikke hatt betydning for sakens utfall. En vil imidlertidig presisere at det i vedtaket er vist til konsesjonslovens bestemmelser i 2 jf 1 og 9. Ved behandling av søknad om fritak fra boplikten i 2005, jf vedtak i delegert sak 05/172 var bosettingshensyn vurdert etter odelslovens 27a. Kommunens vurdering var da at det var ønskelig fra kommunens side at bosettingen på Grytøy ble opprettholdt. Skal hensynet til bosettingen tillegges avgjørende vekt, må det etter en konkret vurdering anses klart at et avslag på søknad om fritak fra den personlige boplikten vil innvirke positivt på bosettingen i området. Kommunen vurdert at det var vanskelig å forutsi om avslag vil medføre at søker bosetter seg på eiendommen, eller om at et eventuelt salg av eiendommen vil medføre ny bosetting. Dette vurdert ut fra at eiendommens ressurstilgang tilsier at eventuelt drift må kombineres med arbeid utenom bruket. Bosetting kan kombineres med jobb utenom bruket andre steder i Harstad kommune. Ved behandlingen av fritak fra boplikten i 2005 var det ikke opplyst noe i søknaden om søkerens framtidsplaner for eiendommen. Kommunen påpekte ved behandlingen at søkeren tidligere har fått innvilget midlertidig fritak fra boplikten og bør i ny fritaksperiode avklare om han skal bosette seg på eiendommen og ikke kan påregnes ytterligere fritak fra boplikten. Hovedbegrunnelsen for boplikten er å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren. Begrunnelsen har flere viktige sider. Ett retter seg mot driften av eiendommen hensynet til å holde landbruksareal i hevd. Et annet hensyn ivaretar hensynet til å opprettholde bosettingen på eiendommen. Gnr 107 bnr 14 er en eiendom som egner seg for bosetting, og som ut fra sitt arealgrunnlag kan drives som landbrukseiendom og gi en viss inntekt i tillegg til annen næring eller inntekt. Det vises også til at den ut fra sin størrelse er en odelseiendom, jf odelsloven 2. Bosetting kan kombineres med jobb utenom bruket andre steder i Harstad kommune. I kommuneplanen for Harstad er bosettingsmønster omtalt i bydeler. For å understøtte bosettingsmønstret i kommunen defineres bydeler for distriktene. Sørvik, Kanebogen, Bergseng og Lundenes. Sentrene skal dekke bydelens behov og ha et lokalt handelsomland. Bydelene er vurdert etter opptaksområdene for barneskolene i Harstad. En bydel bør ha en rekke funksjoner som skole, barnehage, trafikksikre gang- og sykkelareal og gode oppholdsareal utendørs. Ut fra omtale av bydeler er det derfor ønskelig fra kommunens side at bosetting på Grytøy (Lundenes) opprettholdes. Eiendommen har bebyggelse som har vært nyttet til helårsbolig. Det opplyses i klagen at boligen er i middels teknisk tilstand. Søker har hatt flere år på seg til å istandsette boligen. Det vises til at søker er oppvokst på eiendommen og dette var lagt til grunn da det ble gitt midlertidig fritak fra boplikten fra 2000 til Hugo Thode Hansen Rådmann Jan-Inge Lakså Enhetsleder

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45 Saksdokument Saksmappenr: 2011/3256 Saksbehandler: Willy Aas Arkivkode: Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst /24 Kommunestyret /96 Formannskapet /91 NORDISK MASTER I AKSJONSFORSKNING I HARSTAD Vedlegg: Studieplan Nordisk master Flyer Nordisk master i skoleutvikling og aksjonsforskning Andre saksdokumenter: Ingen Ingress: Skolene i Harstad har skoleomfattende utviklingsarbeid i forhold til læringsmiljøet og læringsresultater. Hovedområder er PALS, begynneropplæring med begrepsundervisning og ferdighetsopplæring (BU), vurdering for læring og IKT. Det er et behov for å forsterke denne skoleutviklingen med høyere kompetanse. Universitetet i Tromsø ønsker å samarbeide med Harstad kommune og IKK i å etablere en desentralisert gruppe med 15 studenter i Nordisk masterutdanning i skoleutvikling og aksjonsforskning. Universitetet vil samarbeide med Høyskolen i Harstad lokalt. Rådmannens tilrådning: Harstad kommune i samarbeid med kommunene i IKK tar sikte på å starte opp en desentralisert gruppe med totalt ca 15 studenter, 10 fra Harstad og 5 fra resten av IKK, i Nordisk master i skoleutvikling og aksjonsforskning med oppstart høsten Finansiering søkes eksternt og innenfor eksisterende rammer. Saksopplysninger: Forankring: I strategi for oppvekst Ved unge krefter vedtatt er kompetanseutvikling et prioritert område. I regjeringens strategi for etter- og videreutdanning kompetanse for kvalitet vektlegges videreutdanning betydelig sterkere enn i tidligere strategier. Om skoleutvikling i Harstad: Skolene i Harstad arbeider med systematisk, helhetlig og langsiktig skoleutvikling innen hovedområdene elevvurdering, PALS, begynneropplæring og IKT. Skolene jobber i nettverk og deler ny kompetanse med hverandre underveis. Harstad kommunes/ikk skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det settes inn i en helhetlig organisatorisk skoleutviklingsprosess der ledere har en avgjørende rolle. Det skal handle om elevvurdering i seg sjøl, vurdering for læring og medvirke til endringer i praksis for skoleeier, ledelse, lærere, elever og foresatte. Når man tar tak i elevvurdering griper det tak i de fleste andre komponenter i læringsarbeidet i skolene og fører til vurdering av eksisterende praksis for hele skolen. Tidligere praksis har i stor grad vært preget av enveiskommunikasjon og vurdering av læring. Nettverket består av 18 skoler fra 5 kommuner i Troms. Det er arrangert 6 samlinger i løpet av halvannet år. Vi har hatt gjester fra Trondheim, Lillehammer og Karmøy på

46 dialogkonferanser som ønsker å se og høre på hva og hvordan denne utviklingen drives hos oss. I tillegg har vi hatt 3 samlinger for skoleledere. På alle dialogkonferanser presenterer skoler fra eget utviklingsarbeid. Harstad kommune/ikk samarbeider nært med kompetansemiljø i alle utviklingsområder. I VLS er Universitetet i Tromsø engasjert for å være tett på alle skoler. I VLS er det oppstått stor interesse fra flere lærere og ledere fordypning som støtter opp om deres interesse både for forskning i egen praksis og skoleutvikling mer generelt. Om materstudiet i aksjonsforskning og skoleutvikling: Studiet legger vekt på at studentene skal utvikle kunnskaper ved å anvende egen og andres praksis som grunnlag. Aksjonsforskning har som formål å forbedre praksis, forståelsen av praksis og forståelsen av sammenhenger praksis inngår i. I profesjonelle fellesskap blir det derfor viktig å undersøke erfaringene som gjøres i praksis og de teoretiske perspektiv som ligger til grunn forståelse av praksis. Innhold og progresjon i studiet: År 1 År 2 År 3 År 4 Aksjonsforskning som forskningsfelt Utviklingsarbeid og forskningsmetode Å forske i profesjonell praksis: Kunnskapsteori og metodologi Masteroppgaven Aksjonsforskning og skoleutvikling Valgfrie kurs Eks veiledning Valgfrie kurs Eks utdanningsledelse Masteroppgaven Masteren er utviklet i samarbeid med Gøteborgs Universitet og studenter vil møte lærere og studenter fra Gøteborgs universitetet underveis i studiet. Universitet i Tromsø ønsker å komme i gang med studiet til høsten for å samkjøre med Gøteborg som samarbeidspartner. Herfra vil det også komme forelesere underveis i kurset. Studiet retter seg mot lærere, førskolelærere og ledere som har sin virksomhet i undervisning og utdanning. Erfaringer fra Helsingborg i Sverige: Gjennom et samarbeid mellom Universitet i Tromsø og Helsingborg kommune er det uteksaminert over 40 masterkandidater i aksjonsforskning. I begynnelsen var dette tenkt som en heving av hver enkelts faglige nivå. Etter en stund dannet disse et faglig miljø og nettverk med høy faglig kvalitet. Fra dette miljøet rekrutterte kommunen noen til et utviklingsbyrå som i dag utgjør et kraftfull, systematisk og langsiktig utviklingsmiljø med høy kvalitet. Målgruppe: Lærere og ledere i grunnskolen. Ansatte for øvrig innen oppvekstområdet. Kostnader og finansiering: Studiet ved Universitetet er betalingsbasert og koster pr student for 8 semester. I tillegg kommer kostnader i forbindelse med 2 samlinger i semesteret, vikar og materiell. For å etablere en gruppe i Harstad må det være ca 10 studenter og da vil de fleste samlinger skje i Harstad. Studiet vil søkes finansiert gjennom eksterne kilder som skjønnsmidler, prosjektmidler fra Utdanningsdirektoratet, KS, RUP og Comenius. Erfaringer fra tidligere år tilsier at det er mulig å oppnå ekstern finansiering av nyutvikling. Intern finansiering kan bestå av flere komponenter. Årlig er i det i VHP satt av kr til videreutdanning i grunnskolen i Harstad. Denne rammen brukes til å kjøpe studieplasser etter kompetanse for kvalitet. Skoleåret 2011/2012 er denne rammen disponert til videreutdanning for 4 lærere. Rådmannen mener denne rammen kan dedikeres til masterutdanningen fra høsten Det vil gi videreutdanningen en tydelig plass og betydning for skoleutvikling i Harstad. Slik det fungerer i dag er det mye avhengig av den

47 enkelte lærers valg og ikke kommunens behov. Dette kan kombineres med at skolene disponerer egen ramme til utdanningen og hver enkelt deltaker yter tid som egeninnsats etter mønster fra Kompetanse for kvalitet. Hvis ikke ekstern finansiering og finansierte videreutdanningsmidler ikke styres til masterutdanning vil det bli opp til hver enkelt skole å disponere av egen ramme fullt ut til masterutdanning. Tabell kostnader studier ved UiT: Kostnader 10 studenter Gjennomsnitt pr 2015 Sum 8 semester semester pr student Studieavgift Reise/opphold Diverse Frikjøp 40%. 2 dager i uka Frikjøp 20%. 1 dag i uka Sum med frikjøp 40% og 0 kr i ekstern finansiering Sum med frikjøp 20% og 0 kr i ekstern finansiering Sum uten frikjøp og 0 kr i ekstern finansiering Finansiering Eksterne kilder Kompetanse for kvalitet - finansiert av kommune og stat Sum Rest med frikjøp 40%. Finansieres innenfor gitte rammer Rest med frikjøp 20%.Finansieres innefor gitte rammer Rest uten frikjøp.finansieres innefor gitte rammer Vurdering: Harstad kommune samarbeider med 5 andre kommuner i IKK om skoleutvikling. I mange år før har denne utviklingen bestått av mange enkeltkurs i mange fag og områder. Det har hevet kompetansen til hver enkelt, men i liten grad forandret skolens praksis. I de senere år har skoleutvikling blitt begrenset til færre områder i prosesser som går over lang tid. Hensikten er å forandre praksis i hvert klasserom og det tar lang tid. Utviklingsprosser må være forankret i hele organisasjonen for å rekke fram at slik at brukerne merker denne forandringen av kvalitet. Ved å sette i gang et masterstudium der studentenes daglige praksis skal være sentral vil dette føre til systematiske endringer i aksjonsforskning. Studentene oppnår fordypning i å utvikle egen praksis systematisk og forskningsbasert. Harstad kommune vil forplikte den enkelte og miljøet til spredning av kompetanse til egen skole og andre skoler. På sikt ønsker rådmannen å utvikle denne kompetansen til en styrt og langsiktig organisasjonsutvikling med høy kvalitet. Universitetet i Tromsø mener at det er viktig at eventuelle søkere er opptatt av endringer og endringsprosesser i sin virksomhet og ser derfor at deltakerne i VLS -utviklingsarbeidet og lignende utviklingsarbeider vil være gode kandidater. Gjennom en master av denne type kan man realisere kunnskapsutvikling på breiere front i Harstad kommune. Rådmannen mener at det kan være meget gunstig for kommunen å spille på de utviklingstendenser som vises i VLS og den gløden som deltakerne viser, til å stimulere lærer og ledere til ytterligere kompetanseheving som Harstad kommune vil nyte godt av i fremtiden. Regler for offentlige innkjøp skal følges.

48 Hugo Thode Hansen Rådmann Behandling Utvalg for oppvekst : Skolefaglig rådgiver orienterte om saken. Rådmannens tilråding ble enstemmig vedtatt. Innstilling Utvalg for oppvekst : Harstad kommune i samarbeid med kommunene i IKK tar sikte på å starte opp en desentralisert gruppe med totalt ca 15 studenter, 10 fra Harstad og 5 fra resten av IKK, i Nordisk master i skoleutvikling og aksjonsforskning med oppstart høsten Finansiering søkes eksternt og innenfor eksisterende rammer. Behandling Kommunestyret : AP v/halvar Hansen, fremmet følgende forslag: Saken oversendes formannskapet som gis fullmakt til å treffe vedtak på vegne av kommunestyret. Før saken behandles drøftes denne i kvalitetsutvalg for skolen. Forslaget ble vedtatt mot 2 stemmer. (Krf. og 1SV stemte mot forslaget.) Vedtak Kommunestyret : Saken oversendes formannskapet som gis fullmakt til å treffe vedtak på vegne av kommunestyret. Før saken behandles drøftes denne i kvalitetsutvalg for skolen.

49 Saksdokument Saksmappenr: 2011/3422 Saksbehandler: Ingvild Rogstad Arkivkode: A10 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /92 Kommunestyret OPPSTART AV MØLNHOLTET PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Vedlegg: Søknad Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Ingress: Marianne V. Anthonsen og Glenn Johan Anthonsen søker om etablering av privat familiebarnehage i familiens bolig i Mølnholtet 13 / Medkila. Rådmannens tilrådning: 1. Harstad Kommunestyre avslår kommunalt tilskudd til etablering av nye, private barnehageplasser i Mølnholtet familiebarnehage høsten Søknaden vurderes i forbindelse med VHP Saksopplysninger (Hva er gjort?) Marianne og Glenn Anthonsen ønsker godkjenning for ny, privat familiebarnehage med inntil 5 barn med oppstart høsten Dersom denne barnehage etableres vil dette gi 5 nye barnehageplasser dersom flertallet av barna er over 3 år, og 4 barn dersom flertallet av barna er under 3 år. Dette vil gi flere plasser til barn med behov for barnehageplass, men som er uten lovfestet rett til barnehageplass. Det vil være barn som er født etter , barn som har søkte etter fristen til hovedopptak og barn som har flyttet til kommunen i løpet av sommeren og høsten. Ventelisten pr viser at det er 69 barn uten plass som ønsker plass innen utgangen av Av disse er det 25 barn født før og 72 barn født etter Etablering av nye, private barnehageplasser vil gi økte kommunale utgifter til drifts- og kapitaltilskudd. Etter at staten omla finansieringsordningen fra , betyr dette at merkostnaden i sin helhet vil måtte finansieres av kommunen. En godkjent, privat barnehage kan ikke settes i drift uten at eier får innvilget kommunalt tilskudd. Et tilskudd til privat familiebarnehage med 4 barn under 3 år vil beløpe seg til kr på årsbasis (2011 tall), dvs. kr for perioden september desember.

50 Et tilskudd til privat familiebarnehage med for eksempel 3 barn over og 2 barn under 3 år vil beløpe seg til kr på årsbasis (2011 tall), dvs. kr for perioden september desember. Vurdering Hva er lært? Hva er lurt å gjøre fremover? Før det startes opp en prosess med teknisk godkjenning av ny, privat barnehage, må kommunestyret ta stilling til de økonomiske konsekvensene dette vil gi. Rådmannen viser til at Harstad kommune har etablert tilstrekkelig antall plasser til å dekke behovet for barn med lovfestet rett til barnehageplass inneværende barnehageår. Rådmannen viser også til at Kommunestyret i møtet den valgte å finansiere en ny, privat familiebarnehage med 8 nye plasser for barn under 3 år, for i større grad å kunne imøtekomme befolkningens behov for barnehageplasser. Ut i fra Harstad kommunes økonomiske situasjon, med en forventet underdekning i 2012 på 84 mill i VHP, er det ikke finansierbart å godkjenne ytterligere nye barnehageplasser for drift i Rådmannen kan derfor ikke tilrå at det etableres flere nye barnehageplasser i 2011, og foreslår derfor at søknaden vurderes i forbindelse med rullering av VHP for perioden og Strategiplan barnehager. Hugo Thode Hansen rådmann Roald Andersen Enhetsleder