Bli med i årets store fotokonkurranse! Kunnskap gir vekst. Mat og bioenergi på bærekraftig vis. N-effektivitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bli med i årets store fotokonkurranse! Kunnskap gir vekst. Mat og bioenergi på bærekraftig vis. N-effektivitet"

Transkript

1 Kunnskap gir vekst Nr. 1, 2012 Mat og bioenergi på bærekraftig vis SIDE 4-8 N-effektivitet SIDE 9-17 Riktig ph og tilgjengelighet på næringsstoffer SIDE Lagring og oppbevaring av gjødsel SIDE Bli med i årets store fotokonkurranse! SIDE 34-35

2 2 YARA Innholdsfortegnelse YARA 3 Leder: Knut Røed innhold Side 3... Leder, Knut Røed: Økt bærekraftig matproduksjon Side 4... Hovedsak: Mat og bioenergi på bærekraftig vis Side 6... Biomasse nok Side 9... Hva er gevinsten av ny kunnskap om husdyrløs korndyrking? Side Måling med N-Sensor og 0-ruter Side N-Sensor gir jevnere potetavling Side Hovedsak: Kalkingen bør tredobles Side Kalking gir klimagevinst Side Kalktilstanden har stor betydning for næringsstoffenes tilgjengelighet Side Hovedsak: Balansegjødsling er mer enn fosfor Side Ikke glem mikronæring til korn Side Økt fokus på mikronæring Side Gjødselstatistikk fra Mattilsynet Side Supplerende gjødseltyper til husdyrgjødsel i eng Side Forskningsprosjekt sinkyrfôr Side Sikker håndtering og oppbevaring av mineralgjødsel på gården Side Fotokonkurranse Side Nye ansatte i Yara Norge gjødselaktuelt Redaktør: Håvar Valved Ansvarlig redaktør: Knut Røed Foto: Yara, Håvard Simonsen Grafisk produksjon: Digitalfabrikken AS Trykket av: Designtrykk AS Utgitt av: Yara Norge AS, april 2012 Denne trykksaken er miljøvennlig og merket med svanen. Fortsatt befolkningsøkning globalt tilsier at matproduksjonen i verden må økes betydelig i årene framover. I Landbruksmeldingen som ble lagt fram for kort tid siden er det også satt en målsetting om at matproduksjonen i Norge skal utvikle seg i takt med befolkningsøkningen. Det betyr i så fall at en økning på 20% fra dagens nivå innen Samtidig understrekes det at denne utviklingen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte. økt bærekraftig matproduksjon er det mulig? Spørsmålet mange stiller er om det er mulig å oppnå en økt matproduksjon i Norge med gjeldende økonomiske ram - mebetingelser for jordbruket og med de krav som stilles til klima og miljø. Bønder får stadig nye forskrifter og krav å forholde seg til, både med hensyn til redusert jord - arbeiding, grasdekte vannveier, lagring og håndtering av husdyrgjødsel med mer. I forbindelse med både Vannrammedirekti - vet og Klimakur 2020 diskuteres det ytterligere miljømessige tiltak som kan begrense produksjonen i norsk landbruk. Skal man øke matproduksjonen i Norge med 20% de neste 20 årene, må det antakelig skje gjennom både økt produk - tivitet på dagens jordbruksarealer og nydyrking av nye arealer. Mest sannsynlig vil økt produktivitet være det viktigste. Skal man øke produktiviteten må det i før - ste rekke stimuleres til at bøndene får bedre betalt for økt avling/ytelse per enhet, og mindre produksjonsnøytrale vir - kemidler. Vi mener det er fullt mulig å oppnå en økt produktivitet på dagens arealer dersom det stimuleres til det, og samtidig at det skjer på en miljømessig bærekraftig måte. De langsiktige systemforsøkene som Bio - forsk har utført gjennom mange år viser at man ved ny kunnskap og moderne kon - vensjonell drift har oppnådd store forbe - dringer i forhold til slik man drev for 20 år siden. I dette nummeret av Gjødselaktuelt behandler vi flere temaer som viser hvor - dan man kan oppnå økt produktivitet på en bærekraftig måte. For alle som har prak - tisk erfaring er det ikke noen overraskelse at det er god agronomi som fortsatt er det viktigste for å kunne ta ut store og stabile avlinger. Systematisk grøfting og riktig kal - king er like viktig nå som før. Videre er ny kunnskap knyttet til presisjonsjordbruk, N - effektivitet, bruk av bladanalyser og balansert gjødsling av både hovednærings - stoffer og mikronæringsstoffer viktige til - tak for økt produktivitet. Les mer om dette senere i bladet. Norsk landbruk har vist betydelig økning i produktiviteten tidligere når det har blitt stimulert til det. God gammeldags agro - nomi kombinert med ny kunnskap og dokumentasjon kan bidra til fortsatt økt produksjon også videre framover. Det leg - ger også grunnlaget for effektiv utnyttelse av næringsstoffene og et miljømessig bærekraftig landbruk. leder: knut røed Knut Røed er sivilagronom fra UMB, har arbeidet i Yara siden 1995, både i Norge og internasjonale markeder. stilling: Salg- og markedsansvarlig for Yaras virksomhet i Norge og Sverige. sak: Skal man øke matproduksjonen i Norge, må dette trolig først og fremst skje gjennom økt produktivitet.

3 4 YARA Mat og bioenergi på bærekraftig vis YARA 5 Mat og bioenergi på bærekraftig vis Mat og bioenergi på bærekraftig vis ingen konflikt Verden kan øke produksjonen av bioenergi uten at det behøver å gå ut over matforsyningen. ProduktiVitet en av forutsetningene er effektiv utnyttelse av arealene. klima Høy arealproduktivitet i mat- og energiproduksjon gir lavere klimabelastning. nyhetsmelding: Mat, bioenergi og klima på dagsordenen I følge FNs klimapanel vil bioenergi kunne dekke en tredel av verdens energibehov i 2050 uten at det kommer i konflikt med matproduksjonen. Politiske rammevilkår og markedsforhold er de mest kritiske faktorene for å utløse potensialet for produksjon av både mat og bioenergi i verden. "Det viktigste i forhold til klima er å effektivisere produksjonen. erik eid HoHle Daglig leder, energigården

4 6 YARA Mat og bioenergi på bærekraftig vis YARA 7 Mat og bioenergi på bærekraftig vis biomasse nok! HåVard simonsen Paneldebatten på Bærekraftkonferansen I følge FNs klimapanel vil bioenergi kunne dekke en tredel av verdens energibehov i 2050 uten at det kommer i konflikt med matproduksjon. Det er biomasseressurser nok. Men det hjelper ikke at fotosyntesen gjør jobben hvis ikke ressursene utnyttes effektivt, sier erik eid Hohle. " Klimautfordringene representerer store forretningsmuligheter. Men det er problematisk at det aller meste av biomassen ikke er økonomisk interessant med dagens rammevilkår. Jens ulltveit-moe Umoe Bioenergy Mat, bioenergi og klima var tema på Bærekraftkonferansen 2012 i regi av Yara og Energigården. Gründer og daglig leder av Energigården på Hadeland, Erik Eid Hohle, sier konferansen ga et godt grunnlag for en nyansert diskusjon om mat og bioenergi. stort Potensial Det kan produseres nok mat og bioenergi på en bærekraftig måte, konkluderte professor André P. C. Faaij ved Universitetet i Utrecht i sin innledning på konferansen. Faaij har vært en sentral bidragsyter til omtalen av biomasse i spesialrapporten om fornybar energi som FNs klimapanel la fram i mai Hans gjennomgang viste at det er stort potensial for produksjonen av både mat og bioenergi i verden. Samtidig understreket han at politiske rammevilkår og markedsforhold er de mest kritiske faktorene for å utløse dette potensialet. Dette ble støttet av investor Jens Ulltveit-Moe, som selv har satset stort på produksjon av etanol fra sukkerrør i Brasil. Fra dekar produseres årlig 220 millioner liter bioetanol, som tilsvarer forbruket til biler. Investeringen er på 900 millioner kroner. Klimautfordringene representerer store forretningsmuligheter. Men det er problematisk at det aller meste av biomassen ikke er økonomisk interessant med dagens rammevilkår. Når dette snur blir det som en demning som brister, og da vil biomasse bli virkelig økonomisk interessant. Jeg vet ikke når det skjer, men det må skje, sa Ulltveit-Moe. MuligHet, ikke ProbleM Bærekraftkonferansen viste at det slett ikke behøver å være noen konflikt mellom mat- og energiproduksjon hvis markedene styres med riktige sertifiseringsordninger og riktig politikk. Det er biomasseressurser nok! FNs klimapanel har slått fast at det i et langsiktig perspektiv er ressurser nok til å dekke 30 prosent av verdens energiforbruk uten å komme i konflikt med matproduksjon. Slik sett viste konferansen at dette er en mulighet, ikke et problem, sier Eid Hohle, og fortsetter: Der det er jord- og skogbruk på denne kloden er det også bioenergi som kan utnyttes, og vi må ikke glemme at bioenergi er eneste eller viktigste energikilde for mer enn halvparten av jordas befolkning. Landbruket har imidlertid gode muligheter til å levere en større andel av den fornybare energien som hele kloden trenger. Bioenergi er inne i en formidabel vekst globalt, og det er det viktig å få belyst her hjemme, hvor vi er i en tidlig vekstfase for moderne bruk av bioenergi. Det er mange muligheter for å utvikle et stort marked innenfor fornybar energi, men vi må gjøre det med riktig teknologi, riktig ressursutnyttelse og et økonomisk fundament som gjør satsingen bærekraftig. kunnskap og økonomi Hva skal til for å utnytte mulighetene? kan landbruksnæringen dekke en større del av dette behovet Med egne biomasseressurser? Dette var ett av spørsmålene som ble tatt opp i paneldebatten på Bærekraftkonferansen Fra venstre: Audun Rosland (avdelingsdirektør KLIF), Professor André Faaij (Copernicus Institute, University Utrecht), Jens Ulltveit-Moe (Umoe Bioenergy), landbruksog matminister Lars Peder Brekk, Fredric Hauge (president Bellona) og møteleder erik eid Hohle (daglig leder energigården) Kunnskapen om moderne produksjon og bruk av bioenergi må ut til beslutningstakere, det vil si politiske myndigheter og tunge aktører i energisektoren. I tillegg er det viktig at den delen av miljøbevegelsen som ikke har sett disse sammenhengene, oppdaterer seg om hvilke muligheter som ligger her. Det er ikke tvil om at bioenergi kommer til å bli en av hovedbærebjelkene i det fornybare systemet. Bioenergi utgjør allerede tre firedeler av fornybar energi globalt. En annen forutsetning er at det må være lønnsomt å drive produksjon og høsting av biomasse, enten vi snakker om mat, energi eller industriråstoff. Økt lønnsomhet i tradisjonelt landbruk, både mat- og skogproduksjon, er en forutsetning for at bioenergien skal vokse videre. Vi er avhengig av å ha produsenter til å dyrke og høste biomassen, enten det er til mat eller energi, sier Eid Hohle. ProduktiVitet Per i dag har ikke satsing på biodrivstoff dre- vet noen til sult på denne kloden. Mangel på mat har helt andre årsaker, først og fremst en dårlig fordeling mellom rike og fattige. Ut fra en ressursbetraktning er det nok biomasse til alle gode formål. I dag produseres biodrivstoff på under én prosent av klodens jordbruksareal. Dessuten gir bioetanol og biodiesel alltid en proteinrik rest som går til dyrefôr. Dette kommer lite fram i debatten. Men jeg ser det kan bli en konflikt mellom mat og energi, og derfor trenger vi sertifiseringsordninger. Det er også betydelige arealer som ligger brakk, drives dårlig eller bygges ned. Statistikk fra FAO viser at opp mot 50 prosent av klodens jordbruksareal drives dårlig eller ikke i det hele tatt. Slik sett mener jeg fokuset omkring mat og biodrivstoff har vært svært unyansert, sier Eid Hohle. Det viktigste i forhold til klima er å effektivisere produksjonen. Enormt store jordbruksarealer i både den rike og fattige del av verden drives ekstensivt og gir lave avlinger. En av

5 8 YARA Mat og bioenergi på bærekraftig vis YARA 9 Hva er gevinsten av ny kunnskap om husdyrløs korndyrking? aktuell: erik eid HoHle Gründer og daglig leder av energigården på Hadeland, erik eid Hohle. konsekvensene er at vi må dyrke unødvendig store arealer. Arealbruken kunne krympes vesentlig med en mer effektiv agronomi der man bruker riktig plantemateriale, riktig gjødsel, riktig vannhusholdning og ikke minst riktige høste- og lagringsmetoder. Det er en utfordring for tradisjonell matproduksjon at arealene ikke blir brukt optimalt, men dette handler selvfølgelig også om økonomi. Hvordan kan landbruket bli mer selvforsynt med energi? Landbruket går allerede foran når det gjelder å utnytte bioenergi, men næringen burde kunne gå enda lengre. 15 prosent av klodens energiforbruk går til produksjon, foredling og transport av mat. Landbruket har gode forutsetninger for å øke andelen fornybar energi fra jord til bord. Blant annet sitter vi på mange biprodukter som kan gå til energi, som halm i kornsektoren, gjødsel i husdyrsektoren og avfall fra agroindustri. Landbruksnæringen kan gjøre seg mer robust både økologisk og økonomisk ved mer bruk av egenprodusert fornybar energi, mener Eid Hohle. HVA er gevinsten av ny kunnskap om HUSDYRLøS KoRNDYRKING? audun korsæth og torkel gaardløs, bioforsk øst apelsvoll Historisk sett er et jordbruk uten innslag av husdyr et relativt nytt fenomen. en slik produksjon kan skje på ulike måter. Her presenteres tre alternative produksjonsformer, en moderne, en gammeldags og en basert på økologiske prinsipper, med målinger av avlinger, næringsstoffutvasking og næringsbalanser for tiåret "Det kan produseres nok mat og bioenergi på en bærekraftig måte ProFessor andré FaaiJ Copernicus Institute, University Utrecht Forsøksbeskrivelse mere utvaskingen av nitrogen (N) og grønngjødsling i stedet for potet). Det langvarige systemforsøket på samtidig holde avlingsnivået oppe. Apelsvoll er drevet siden 1989, og Systemet er basert på jordarbeiding Gammeldags, konvensjonell dyr består av 12 blokker á 1,8 daa. Hver om våren (kun vårharving), og har king (KON 1985 ) hadde størst N-utvas blokk er inndelt i fire skifter og blir samme vekstskifte som KON 1985 king (fig. 1, midten). I det mer kunn drevet individuelt som et lite mini gårdsbruk, med fireårig vekstskifte. Hver gård er systematisk drenert for å fange opp mest mulig av sigevannet, og er dessuten utstyrt for oppsamling av overflateavrenning. Volumproporsjonale vannprøver blir tatt automatisk fra grøfte- og overflatevannet, og vannprøvene analyseres på månedsbasis for bl.a. nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). Til sammen seks ulike dyrkingssystemer er med i forsøket. Her presenteres resultater fra de tre (potet - hvete - havre - bygg), men med bruk av delt gjødsling av hveten med N-tester som verktøy og fangvekst i alle kornartene. 3. økologisk drift (øko). Systemet drives helt uten bruk av kjemisk plantevern og mineralgjødsel, der eneste gjødslingskilde er grønngjødsling (kløvereng på 25 % av arealet). Vekstskifte: Bygg + gjenlegg, kløvereng, hvete + fangvekst, havre + erter. I dag er det få som driver slik, skapsbaserte systemet (KON Miljø ) var systemene uten tilgang på husdyrgjødsel helt uten tilførsel av organiske som har kun åpen-åker-vek ster i omløpet: næringsstoffer utenfra, men tilskuddsystemet stimulerer til utstrakt bruk av grønngjødsling. 1. konvensjonell drift som i 1985 (kon 1985 ). Dette systemet drives som et typisk, konvensjonelt bruk i regionen slik det var i 1985, før miljø ble et tema i jordbruket, med bruk av datidens jordarbeiding (bl.a. høstpløying) og gjødslingsstrategi. Forhåpentligvis er det bare et fåtall som driver slik i dag. 2. miljøvennlig, konvensjonell drift (kon ). MilJø All den kunnskap vi sitter med i dag benyttes i dette systemet for å mini resultater og diskusjon? Kornproduksjonen var omtrent like stor i de to konvensjonelle systemene, mens den økologiske produksjonen lå på ca % av dette nivået (fig. 1, øverst). Lave økologiske kornavlinger skyldes nok svært liten næringstilførsel (kun nitrogen via fiksering), og mer ugras og sjukdommer enn i de andre systemene. Det var ingen forskjell i potetavlingene mellom de konvensjonelle systemene (i det økologiske systemet ble det dyrket N-tapet vesentlig mindre (61 %). Bruk av fangvekst og jordarbeiding om våren i stedet for høstpløying har nok bidratt mest til dette. Det økologiske systemet hadde omtrent samme totale N-utvasking som KON miljø, men tapet via overflatevannet var nesten tre ganger så stort (data ikke vist her). I dette systemet ble kløverenga pusset ned 3-4 ganger i løpet av vekstsesongen, men ikke høstet. Mange undersøkelser har vist at når store mengder organisk materiale med høyt N-innhold, slik som ei kløvereng, blir liggende på jordoverflata gjennom høsten og vinteren, er det stor risiko for N-utvasking. Resultatene fra denne undersøkelsen viser igjen at slik praksis er betenkelig, både fra en miljømessig og en ressursøkonomisk synsvinkel. Tidligere har vi vist at miljøkostnaden i form av N-utvasking, for å produsere 1 MJ med menneskemat har vært 65 % større for KON 1985 og tre ganger så stor for sammenlignet med KON miljø. Det var ingen forskjell mellom systemene for P-utvasking. Fosfortapet var relativt lavt, noe som reflekterer den

6 10 YARA YARA 11 Hva er gevinsten av ny kunnskap om husdyrløs korndyrking? Hva er gevinsten av ny kunnskap om husdyrløs korndyrking? lave erosjonsrisikoen på forsøksfeltet. mere alle strømmer inn (via gjødsel, på bekostning av jordas lager av både Figur 1 Kalium-utvasking ble bare målt i nedfall, fiksering og såvarer) og trekke N, P og K. Det store overskuddet av K Kornavlinger (øverst), næringstap via overflate- og grøftevann (midten, merk 2009 og 2010, og da var tapet størst i fra alle strømmer ut (via innhøsting, for de konvensjonelle systemene viser ulike enheter for N, P og K) og næringsstoffbalanser (nederst). Middeltall for KON 1985 og minst i. Siden K er gasstap og utvasking). Ikke-målte at K-gjødslingen var unødvendig høy i perioden , der søyler indikert med ulik bokstav innen samme kategori nøytral miljømessig sett, har det så strømmer ble estimert. Resultatene perioden, uten at dette har hatt noen er signifikant forskjellig på 5 %-nivå. langt vært lite fokus på dette nærings viser at gammeldags konvensjonell direkte miljøkonsekvens. stoffet i forsøket. dyrking (KON 1985 ) tæret på jordas N-lager, mens det kunnskapsbaserte Det ble kalkulert næringsbalanser på systemet var i balanse (fig 1, nederst). skiftenivå for N, P og K, ved å sum- Det økologiske systemet produserte 01 konklusjon Massebalanse (kg/daa) kg N/daa Avling (kg/daa) a a Kornavlinger a b a b c a a Bygg Havre Hvete b Havre + erter b Ved å ta i bruk ny kunnskap om miljøvennlig, konvensjonelt jordbruk er det mulige å redusere miljøeffekten vesentlig og samtidig opprettholde et høyt avlingsnivå. Dyrking av grønngjødsling som ikke høstes, gir meget stor risiko for N-tap. økologisk produksjon uten bruk av husdyrgjødsel eller annen Næringsstoffutvasking a 0.7 organisk gjødsel gir lave avlinger 0.6 og tærer på jordas næringslagre. 0.5 b b Finansiering c 0.4 Forsøket er finansiert av Bioforsk, LMD 0.3 (kunnskapsutviklingsmidler) og Yara Norge 0.2 a a a N-utvasking P-utvasking K-utvasking Næringsbalanser kg P/daa, kg K/daa 01: Dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll i drift siden N-balanse P-balanse K-balanse

7 12 YARA YARA 13 NoRGe Nr. 2, Måling med N-Sensor og 0-ruter Måling med N-Sensor og 0-ruter bjørn tor svoldal Måling med n-sensor og 0-ruter 01 Klimagarantien til Yara videreføres med enda strengere krav. Den er nå nede i 3,6 kg Co2-ekvivalenter pr kg nitrogen som produseres. Dette er mer enn 50% reduksjon i klimabelastning for bare noen få år tilbake. Nå rettes søkelyset i større grad mot mest mulig effektiv bruk av nitrogengjødsel. Det vil si at en produserer mest mulig mat for hvert kg nitrogen som nyttes. delgjødsling i vårkorn miljøgevinst i bestemte situasjoner kornet. Yara tror ikke at delgjødslings Radgjødsling om våren er den mest Regnvær like etter såing kan føre til at trategier i havre og bygg vil løse alle effektive gjødslingsmetoden for å oppnå nitrogen vaskes nedover i jordprofilet. utfordringene, men vi tror at delgjøds gode kornavlinger med minst mulig Landbruksfaglig bør man i en slik situ ling i vårkorn kan bidra i positiv ret 01-02: store variasjoner i miljøbelastning. Dagens gjødslings asjon kompensere N-tapet, men ut fra ning, og da særlig der man klarer å 0-ruter i samme praksis i bygg og havre, hvor man til miljøhensyn er en tilleggsgjødsling lite forebygge legde. skifte: deler all gjødsla om våren, gjør imid ønskelig like etter våronna. En plan Ved å dekke til lertid at man mister handlingsrom lagt delgjødslingsstrategi i en slik situ konklusjon rutene med presenning viser de knyttet til avlingsvariasjon. En del asjon, åpner for å tilføre mer nitrogen Yara håper at delgjødsling i vårkorn svenske gjødslingsstrategi i bygg og havre kan uten at miljøet belastes. Mange prakti vil bre om seg, rett og slett fordi vi tror 0-ruteforsøkene derfor være et effektivt grep for å imø kere har også erfart at i kjølige sesongtekomme at denne gjødslingsmetoden innebæ store synlige miljøkravene som stilles i er med vekststagnasjon, kan kornet rer et noe økt avlingsnivå, økt effekti variasjoner i samme skifte. moderne kornproduksjon. respondere svært bra på tildeling av letttilgjengelig vitet i våronna, litt bedre kornkvalitet Bildet er fra nitrogen i form av Kalksal samtidig som det oppnås en klar mil Sverige. Foto: delgjødsling i vårkorn er et kostnadseffektivt miljøtiltak: De aller fleste gårdbrukere har utstyret som trengs for delgjødsling klart til bruk. Delgjødsling i vårkorn vil bidra til økt effektivitet under våronna. I vekstsesonger med forsommertørke og dårlig kornetablering, kan delgjødslingen kuttes ut og gårdbrukeren kan spare kostnadene til delgjødslingen i dårlige kornår. peter. Har man allerede planlagt en delgjødsling, kan et slikt tiltak gjennomføres uten at miljøet belastes unødvendig. kornkvalitet De siste årene har det vært sterkt fokus på kornkvalitet. Fokuset på fusarium og mykotoksiner er et alvorlig problem i korndyrkingen og dette gir oss nye utfordringer som vi må lære å håndtere. Årsakssammenhengene er komplekse, men fra hvetedyrkingen vet vi at delgjødslingsstrategier gir mindre legde og høyere proteinprosent i jøgevinst. Litt smartere gjødsling med andre ord. Thord Karlsson. 02

8 14 YARA NoRGe Nr. 1, 201. N-Sensor gir jevnere potetavling YARA 15 N-Sensor gir jevnere potetavling N-Sensor gir jevnere potetavling delgjødsling Avlingspotensialet øker med delgjødsling i potet. kvalitet Bruk av Yara N-Sensor ved delgjødsling gir jevnere avling og bedre kvalitet. økonomi Arealet avgjør lønnsomheten. I Norge er bruk av N-Sensor på potet mest aktuelt i kombinasjon poteter og korn. nyhetsmelding: Gode erfaringer Yara N-Sensor er et hjelpemiddel utviklet av Yara. Sensoren måler klorofyllet og plantetetthet som igjen styrer tildeling av gjødsel mens du kjører. Are Sætre på Namnå i Solør var i fjor den første til å bruke Yara N-Sensor i praktisk potetdyrking i Norge. Presisjonsjordbruket er i ferd med å øke norsk matproduksjon på en målrettet og bærekraftig måte. Gjødselaktuelt har besøkt bønder som tar i bruk den nye teknologien for å oppnå jevnere avlinger, bedre kvalitet og økt lønnsomhet. sensor-tester: Are Sætre på Namnå har tro på at Yara N-Sensor vil gi jevnere potetavlinger.

9 16 YARA N-Sensor gir jevnere potetavling YARA 17 N-Sensor gir jevnere potetavling Først i norge med N-Sensor i potet HåVard simonsen Are Sætre på Namnå i Solør var i fjor den første til å bruke Yara N-Sensor i praktisk potetdyrking i Norge. Én sesong er selvfølgelig litt lite å bygge på, men indikasjonene på hva vi kan oppnå med N-Sensoren er så gode at vi vil fortsette, sier han. Vårt håp er at N-Sensoren skal gi jevnere avling, sier Are Sætre som driver Sætre Landbruk DA sammen med broren Jo. Graveprøver som ble foretatt i sorten Innovator i fjor høst viste lovende resultater (se tabell). Både totalavling og avlingen av poteter med størrelse over 42 mm var så godt som like på felter der N-Sensoren hadde tildelt henholdsvis 2 kg N og 4 kg N ved siste delgjødsling. Prøvene ble tatt ut på et skifte på ca. 80 dekar. Sætre foretok to delgjødslinger i Innovator, men benyttet N-Sensoren kun ved siste gjødsling. Sætre har ennå ikke levert Innovatorpotetene som går til pommes fritesproduksjon hos Findus. Han har derfor ingen endelige tall for kvaliteten. Forhåndsprøvene som er tatt fra lageret i vinter indikerer imidlertid god kvalitet. Feilprosenten ser ut til å ligge under 3,5 og tørrstoffnnholdet er målt til 21,5 prosent. Graveprøvene viste en salgsavling på hele 6150 kg/daa, men slike resultater ligger normalt høyere enn hva som oppnås i praksis. Sætre forteller at opptakeren indikerte 5500 kg/daa i salgbar avling, noe som stemmer godt med hva som ligger på lager. Vi burde hatt forsøk både med og uten N-Sensor. Det fikk vi ikke til i fjor, men legger kanskje opp til det til sommeren. Jeg tror ikke selve avlingsnivået vil bli særlig påvirket, men sensoren har potensial til å få fram en jevnere avling med jevnere kvalitet, sier Sætre. større kvalitetsavling Forsøk som siden 2008 er gjennomført ved Yaras forskningssenter Hanninghof Research Centre i Tyskland, bekrefter dette. De viser at det er en tendens til økt totalavling ved å delgjødsle i poteter, og at det er rom for å gi til sammen ca. 25 prosent av totalt N-behov i to delgjødslinger, den ene ved knollsetting og den siste ved radlukking. Ved bruk av N-Sensor i delgjødslingene fordeles nitrogenet riktigere og man oppnår jevnere modning, bedre skallkvalitet og jev nere tørrstoffprosent. Resultatet er en større avling med god kvalitet. Dette samsvarer godt med den tilnærmingen Sætre har til potetdyrking. På kontoret viser han til boka «Management of nitrogen and water in potato production», skrevet av to internasjonalt anerkjente potetforskere. De konkluderer med at det ikke er mulig å beregne potetenes optimale behov for nitrogen og andre næringsstoffer før eller ved setting. Dette må vurderes ut fra vær og vekstforhold gjennom sesongen, og derfor anbefaler de å splitte tildelingen av nitrogen i to eller flere gjødslinger. Når teori og praksis ikke stemmer, er det min filosofi at det er praksisen det er noe galt med. Da må vi endre den for å oppnå det teorien sier er mulig, sier Sætre. Hans «boklige» tilnærming kan ha røtter på BI, der Sætre har tre års økonomistudier med fordypning i investeringsanalyse. korn og Poteter Ganske morsomt siden vi skal fortelle om din investering i N-Sensor... Hehe. Bakgrunnen er nok like mye en generell interesse for presisjonsjordbruk og gode erfaringer med GPS styrt tildeling av andre næringsstoffer. Blant annet har vi svært gode resultater med jordprøvetaking og kalking med GPS. I tre sesonger har vi også kjørt GPS-styrt tildeling av fosfor, magnesium og kalium i potetene, men vi driver fortsatt og lærer oss teknikken. Nå ønsker vi å tildele gjødsla på en bedre måte for å utnytte den mest mulig effektivt, selvfølgelig også fordi gjødselprisene er blitt høye, sier Sætre, som kjøpte N-Sensoren foran 2011-sesongen. 01: bra kvalitet : Forhåndsprøver av Innovator potetene indikerer god kvalitet. 02: FilosoFi: Når teori og praksis ikke stemmer, er det min filosofi at det er praksisen det er noe galt med. Figur: Graveprøver, sorten Innovator, høsten Han brukte N-Sensoren til delgjødsling i både korn og poteter, og i en trøblete sesong fikk han håndfaste bevis på sensorens muligheter. Vi kjørte blant annet overgjødsling med kalksalpeter i bygg som var gulnet og sto og sturet, fordi det var blitt stående under vann. Her klarte N-Sensoren å rette opp veldig bra. Det var helt tydelig at når sensoren kom inn i områder med fin åker, ble tildelingen redusert ned i null, mens den ga opp til 4 kg N i områder der åkeren var skikkelig gul, forteller Sætre. Han mener likevel N-Sensoren har mest for seg i hvete. Det er lettere å kvantifisere gevinsten av N-Sensoren i korn enn i poteter. Ved å unngå legde får du større avling, lettere tresking og mindre tørking. Jeg oppfatter dette som den viktigste funksjonen på kort sikt, sier Sætre. I fjor brukte Sætre N-Sensoren i 800 dekar vår- KALSIUM OG KOBBER MED GPS Kommende sesong vil Are Sætre tildele ren kalsiumgjødsel med GPS i potetene. Jeg mener kalsium er veldig viktig for å sikre kvaliteten på potetene. I vårt område er det lave jordverdier av kalsium, og vi har tro på at kalsiumgjødsling skal gi bedre kvalitet i potetene, sier Sætre. Tildelingen skjer med en GPS-styrt gjødselspre- SæTRE LANDBRUK DA Brødrene Are og Jo Sætre driver Sætre Landbruk DA på Namnå, rett nord for Kirkenær i Grue kommune. Utgangspunktet er Dal gård, som Are og hans familie skal flytte til. Totalt driver de ca dekar, hvorav de selv eier vel 1100 dekar. I 2011 hadde de ca. 600 dekar med poteter og 800 dekar vårhvete. På resten av arealet hadde de mest bygg og noe havre. hvete, 200 dekar bygg og 230 dekar poteter. I tillegg ble den leiekjørt i 200 dekar rug. Det er ikke tvil om at N-Sensor krever noe areal for å være lønnsom, sier Sætre, som også understreker at den har størst effekt på store skifter. På mindre skifter har den sine begrensninger i forhold til vendeteiger når vi kjører med 24 meter bredde på sprøyte og gjødselspreder, sier han. PlanteVern Til sommeren har Sætre tenkt å benytte N-Sensoren også til plantevern, først og fremst i korn. Vi kommer i hvert fall til å bruke den til stråforkorting. Sprøyting støttet av N-Sensor er også et aktuelt tema i poteter. Men hvis sensoren har gjort jobben ved gjødsling skal potetåkeren være jevn, og da ser jeg ikke for meg behov for å sensorsprøyte, men heller kjøre «programmert». Siden vi knuser alt ris før høsting, er den heller ikke så aktuell til risdreping, sier Sætre. der basert på jordprøvekart. Det skal brukes Yara Kalsiumnæring, og mengden vil være 25, 50 og 75 kg/daa. Sætre ser også potensial i GPS-styrt tildeling av kobber både i korn og poteter. Kobber er et viktig, men svært dyrt næringsstoff og eksakt tildeling vil derfor være økonomisk optimalt, sier han. Etter norske forhold er arronderinga forholdsvis god. Vi har skifter. Mange skifter er relativt store og gjennomsnittlig størrelse ligger rundt 75 dekar. Nesten ingen skifter er under dekar, forteller Sætre, som understreker at skiftestørrelsen har betydning for bruk av N-Sensoren i praksis. n-sensor totalavling, kg avling over 42 mm, kg + 2 kg kg

10 18 YARA YARA 19 Kalkingen bør tredobles Kalkingen bør tredobles Kalkingen bør tredobles SENTRALT I GOD AGRONOMI Riktig ph er viktig for å gjøre næringsstoffer i jord og gjødsel bedre tilgjengelig for plantene. Dette er like viktig i både korn- og grasproduksjon. Kalking har imidlertid fått stadig mindre omfang de siste årene, og er trolig en av flere årsaker til at avlingsnivået i norsk kornproduksjon har flatet ut. Foto: Peder S. Karlsen Riktig ph sikrer avling og kvalitet HåVard simonsen Den sterke nedgangen i bruk av kalk i jordbruket er svært beklagelig. Skal du oppnå en god kvalitetsavling og drive kostnadseffektivt, er det viktig å ha riktig ph i jorda. Her føler jeg det skorter litt på kunnskapen, sier salgssjef Stein olstad i Franzefoss Miljøkalk. HalVert; Kalkingen i norsk jordbruk er halvert de siste 15 åra. stagnert; I samme periode har avlingene i kornproduksjonen stagnert Må øke; Agronomiske hensyn tilsier at bruken av kalk bør tredobles fra dagens lave nivå. Det er midtvinters og Stein Olstad har tatt oss med ut i kalkbruddet som Franzefoss Miljøkalk driver ved kanten av Mjøsa rett nord for Hamar. Det er stille ved anlegget denne dagen. Olstad skulle gjerne sett mer trafikk. Vinteren er en fin tid for kalking, sier han, og lar kalksteinsmjølet drysse mellom fingrene. Den enkelte gårdbruker bør utnytte en større del av året til kalking, for presset under våronna er blitt for stort. Med dagens tunge utstyr blir belastningen på jorda ofte for stor om våren, og også andre hensyn som aksellastrestriksjoner og kjøre- og hvilebestemmelser begrenser oss. Den beste tida for kalking er på høsten og i vinterhalvåret. Om høsten har ikke tidspunktet så stor betydning. Da trekker kalken ned i jordlaget og gir full effekt neste år. Når det er tele om vinteren blir det absolutt ingen belastning på jorda. Kalken trekker seg fortsatt ned i øverste del av jordlaget, og vil gi godt over 50 prosent effekt påfølgende vekstsesong. Eneste usikkerhet er rask snøsmelting og avrenning som kan ta med seg både jord og kalk. Derfor er det viktig å bruke lokalkunnskap og unngå utsatte områder, sier Olstad, som viser til at kalking om våren også har sine begrensninger. Ved kalking i våronna kan man ikke regne med full effekt av kalken det samme året. Kornplantene, som tar opp næring i en begrenset tid av sommeren, vil selvsagt få noe effekt av kalkingen, men resten får man året etter, sier han. Uansett kalkingstidspunkt er Olstads viktigste råd at kalken må blandes inn i jordas toppskikt der plantene henter næring. bør tredobles Etter at Mattilsynet sluttet å føre statistikk i 2008, har vi ikke lenger noen god oversikt over kalking i jordbruket her i landet. Vi savner statistikk, særlig for å kunne ha bedre oversikt over hvor det er størst behov for å sette inn ekstra kalking, sier Olstad. På bakgrunn av eget salg har likevel Franzefoss Miljøkalk gjort noen beregninger. Og utviklingen er dramatisk. De offsielle tallene viser at det i 1997 ble spredd tonn kalk i norsk jordbruk. Ti år senere, i 2007, var tallet sunket til tonn. Heretter har vi ikke offsielle tall, men vi vet at kalkspredningen har gått sterkt ned både i 2008,

11 20 YARA Kalkingen bør tredobles YARA 21 Kalkingen bør tredobles aktuell: stein olstad salgssjef FranzeFoss miljøkalk: Den sterke nedgangen i bruk av kalk i jordbruket er svært beklagelig. Skal du oppnå en god kvalitetsavling og drive kostnadseffektivt, er det viktig å ha riktig ph i jorda. Her føler jeg det skorter litt på kunnskapen, sier salgssjef Stein olstad i Franzefoss Miljøkalk. 01 bundet i jorda. Med riktig ph frigjøres næringsstoffene lettere og kan nyttes av plantene (se figur side 23). anbefalinger I kornproduksjon anbefaler vi generelt at ph ligger på 6,2-6,3. Riktig ph er like viktig i grasdyrking, men her kan nivået være noe lavere 5,7-5,8, litt avhengig av bruk av kløver. I poteter er ph-verdiene avhengig av sort. Sorter som er svært ømfintlige for skurv skal ha ph ned på 5-tallet, mens for eksempel Saturna er en sort som liker høyere ph, fordi det gir mindre indre defekter, sier Olstad. Han sier praksis viser at når ph er kommet opp til riktig nivå, holder nivået seg lengre enn teorien skulle tilsi. Det er imidlertid noe større utvasking på sandjord enn på leirjord. Sur jord har liten kapillærevne. Dessuten er den ofte klumpete og veldig sammensatt. Motsatt har jord med god ph finere grynstruktur. Sur jord avsløres også godt i forhold til ugras. Er det for eksempel mye stemor og høymolsyre, behøver man nesten ikke ta prøver, sier han. I tillegg til riktig ph, er det også viktig at jorda har riktig innhold av magnesium. Olstad sier dette er spesielt viktig i grasproduksjon for å unngå at dyr får graskrampe. Magnesiumbehovet er som regel størst i kystnære strøk, på sandjord og på myrjord. Det tilbys spesielle kalktyper med høyt magnesiuminnhold, blant annet fra Franzefoss' brudd i Ballangen, der det tas ut ren dolomitt, og i importert kalk fra Storbritannia. Foruten tilgangen på næringsstoffer, trekker Olstad også fram mange andre grunner til å passe på ph-en. 2009, 2010 og ikke minst i 2011, på grunn av de vanskelige forholdene i fjor høst. Ut fra hva vi selv har levert, er mitt anslag at vi nå er nede i tonn på årsbasis. Med andre ord en halvering på 15 år, sier Olstad. En grov regel er at plantenes opptak av næringsstoffer tilsvarer et «forbruk» på kg kalk pr. dekar pr. år. I Norge har vi nå knapt ti millioner dekar jordbruksareal. Et nøkternt anslag er derfor at vi totalt sett bør kjøre ut tonn kalk hvert år for å holde ph verdien ved like. Det betyr at det agronomisk optimale ville være å kalke tre ganger så mye som det vi gjør i dag, fastslår Olstad. FrigJør næringsstoffer Utviklingen går altså i motsatt retning. Og mens kalkforbruket er gått ned, har avlingene i kornproduksjonen stagnert. Samtidig er myndighetenes mål at norsk matproduksjon skal økes i takt med befolkningsveksten, det vil si med omlag én prosent i året. For første gang på lenge er det derfor satt fokus på hva som må til for å øke kornavlingene. Det er mange faktorer som spiller inn her, men riktig bruk av kalk er utvilsomt et viktig element, sier Olstad, og fortsetter: Kalking er like viktig som gjødsling. Skal du oppnå en god kvalitetsavling, drive kostnadseffektivt og sikre lavt ugraspress, er det viktig å ha en riktig ph i jorda. Hovedforklaringen er at riktig ph øker plantenes tilgjengelighet til næringsstoffene i jorda. Hvorfor det tilsynelatende ikke legges større vekt på dette, tror jeg rett og slett må skyldes at det skorter noe på kunnskapen. Alle vet at det trengs gjødsel, men man ser ikke på samme måte sammenhengen med en god ph for å få god utnyttelse av gjødsla, sier Olstad. Bakgrunnen er enkelt forklart at jo surere jorda er (lav ph), jo mer blir næringsstoffene 01: Hele året: Kalking kan utføres hele året, også om vinteren. Da blir det mindre stress i våronna, poengterer salgssjef Stein olstad i Franzefoss Miljøkalk. 02: kalking: Kalking ved Inderøy i Nord Trøndelag. Foto: Franzefoss Miljøkalk AS 02

12 22 YARA Kalking gir klimagevinst YARA 23 Kalking gir klimagevinst Kalking gir klimagevinst anders rognlien 01 KALKTILSTANDEN HAR STOR BETYDNING FOR NæRINGSSTOFFENES TILGJENGELIGHET håvar valved en av Yara-stipendiatene 2010 ved UMB, Linn Hovlandsdal, har skrevet en masteroppgave om kalkingseffekt på utslipp av lystgass (N 2 o) fra myrjord. Grunnforskningen til Hovlandsdal kan tilføre viktig kunnskap for landbruket, da dyrket mark er den viktigste kilden til de globale utslippene av denne potente klimagassen. Dyrka myrjord i Norge utgjør 7-8% av det totale landbruksarealet (Grønlund et al. 2008). Fokus på myrjord er allikevel viktig, fordi gjødslet drenert myrjord har vesentlig større N 2 O utslipp enn mineraljord. Også når myrjord ikke er gjødslet kan utslippene av N 2 O være store sammenlignet med mineraljord. Feltarbeidet ble utført på et forsøksfelt som ble etablert i 1977 ved Bioforsk Vest Fureneset i ytre Sunnfjord. Den gang forsøket ble anlagt, ble det tilført store mengder skjellsand, 20, 40 og 80 m3 per daa. Jordarten er brenntorvmyr, og det organiske laget er dypere enn en meter. Feltet ble også drenert i Enga har ikke blitt fornyet siden 1988, men er ellers blitt høstet og stelt etter vanlig praksis, bortsett fra at det ikke er kalket siden Feltstudien viser at kalking har et stort potensial for å redusere gjødslingsinduserte utslipp av N 2 O fra kultivert organisk jord. Lystgassmålingene som ble utført viser at kalking for over 30 år siden hadde en betydelig reduserende effekt på lystgassutslippene i juli (2010). Hovedkonklusjonen til Hovlandsdal er at ph og kalktilstanden i jorda virker direkte inn på N 2 O utslippene gjennom regulering av enzymet N 2 O-reduktase i jord. Dette enzymet omdanner N 2 O til N 2, altså fra en svært potent klimagass til klimanøytral nitrogengass. Ved høy ph er enzymaktiviteten stor, noe som reduserer utslippene av lystgass. Er ph lav reduseres aktiviteten til N 2 O-reduktase og utslippene av lystgass øker. Forsøksfeltet har imidlertid ikke vært pløyd siden Enga har dermed mye ugras, særlig i 0-rutene. Dårlig vekst kan føre til lavt totalt planteopptak av mineralsk nitrogen, men også mellom rutene kan det bli variasjon. Hovlandsdal kommenterer i sin oppsummering at dette kan ha påvirket resultatene og målingene. Oppgaven kan i sin helhet lastes ned fra 01: Magnesiummangel I korn -«tigerstriper» Foto: Terje Strandli Knudsen 02: Bormangel i gulrot - frisk plante t.v. Foto: Terje Strandli Knudsen 03: Jernmangel i korn Foto: Tor Gulliksen 04: Sur jordsskade på røtter av bygg Foto: Terje Strandli Knudsen I mineraljord trives de fleste jordbruksvekster best ved ph 6,0 6,5. På dette nivået har de fleste næringsstoffer sin beste plantetilgjengelighet. På myrjord er det imidlertid ofte tilstrekkelig med ph 5,2 5,8. Blir jorda for sur, med ph under 5,5, kan dette føre til at opptaket av viktige næringsstoffer hemmes. Nitrogen, kalium, svovel, fosfor, magnesium og kalsium er alle viktige næringsstoffer som vil kunne få redusert opptak ved for lave ph-verdier på jorda. Som tabellen viser vil også for høye ph-verdier på jorda ha innvirkning på opptaket av næringsstoffer. Både jern og mangan blir mindre tilgjengelige når phverdien blir høyere enn 6,5, og om ph-verdien blir høyere enn 7,0 vil i tillegg opptaket av fosfor, kobber, sink og bor hemmes. En del utilsikta høy ph-heving ved bruk av kalkstabilisert slam har ført til en del problemer med mikronæringsmangel. Derfor er det viktig med en god plan på kalkingstiltak. En del kjører kalking knyttet til GPS-festede jordanalyser for å bli mer presis i tildelingen. Liebigs minimumslov beskriver hvordan plantene må ha en balansert tilførsel av alle næringsstoffer for at veksten skal vokse optimalt. Det er viktig å kunne utnytte nitrogenet optimalt og samtidig ikke komme i fare for at viktige næringsstoffer går tapt. Dette kan gjøres ved å påse at ph-verdien på jorda er på et akseptabelt nivå og bruke riktig mineralgjødseltype med basis i en gjødslingsplan. figur: Blir jorda for sur, med ph under 5,5, kan dette føre til at opptaket av viktige næringsstoffer hemmes. 04 effekt av ph på utslipp av n2o i 2010 fra et grasforsøk på myr ved Bioforsk vest, furuneset. Ved etableringen av forsøket i 1977 ble rutene behandlet med følgende: A =ubehandlet, sk b=20 m3 skjellsand/ daa, sk c=40m3 skjellsand/daa, sk d=80m3 skjellsand/daa, Gr c=40 m3 morenemasser/ daa.

13 26 YARA Ikke glem mikronæring til korn YARA 27 Ikke glem mikronæring til korn Ikke glem mikronæring til korn! anders rognlien YaraVita bladgjødslingsprodukter er effektivt for å tilføre mikronæringsstoffer i vekstsesongen, men muligens har vi valgt feil innfallsvinkel for å oppnå full effekt av mikronæringsstoffene vi tilfører? tabell 1: Viser makro- og mikronæringsstoff som i kontrollerte drivhusforsøk har vist å ha en særlig stor effekt på kulturens utvikling. tabell 2: Viser bredspektrede bladgjødslingsprodukter som er tenkt brukt forebyggende i henholdsvis korn (Gramitrel), og potet (Solatrel), og tilført mengde næringsstoff ved anbefalt dosering. kultur P Ca Mg s Mn b Zn Cu Fe Mo korn oljevekster Potet Produkt Hoved dosering P k Ca Mg s Mn b Zn Cu Fe Mo bruksområde yaravita korn gramitrel ml/daa g g g g yaravita Potet 1 l/daa solatrel g g g g g g yaravita ; YaraVita -produktene er ferdig formulert, flytende (bortsett fra Croplift) gjødsel utviklet spesielt til bladgjødsling på friland, ved sprøyting med åkersprøyte. YaraVita kan blandes med de fleste plantevernmidler. Disse produktene har en unik formulering som gjør dem svært enkle og sikre i bruk. Visuelle symptomer YaraVita bladgjødslingsprodukter benyttes ofte først når man observerer mangelsymptomer i kornåkeren. En slik strategi har dessverre flere svakheter. For det første har kornet allerede mistet avlingspotensial når symptomene er så kraftige at kulturen viser tydelige mangelsymptomer. For det andre kan det være flere mikronæringsstoff som er i underskudd samtidig, og da vil det ikke nytte å kurere mangelsymptomene med tilskudd av ett enkelt mikronæringsstoff. Hidden Hunger Bladanalysene i de svenske NPK-forsøkene viser at korn kan ha innhold av ett eller flere næringsstoff som ligger under anbefalte grenseverdier, uten at det er mulig å observere visuelle symptomer. Denne tilstanden beskrives ofte som hidden hunger i internasjonal litteratur. Samtidig vet vi at kornplanter i perioder med uheldige værbetingelser eller i perioder med rask vekst kan ha problemer med å ta opp tilstrekkelige mengder mikronæringsstoffer. kritiske næringsstoff til ulike kulturer Ved hjelp av kontrollerte drivhusforsøk og bladanalyser har Yara kartlagt at magnesium, mangan, sink og kopper er de fire næringsstoffene som er mest kritiske for kornplantens utvikling, i tillegg til nitrogen, fosfor, kalium og svovel. I grunngjødslingen til kornet dekker vi kornplantenes behov for N,P,K og S, men vi har ikke en tilsvarende strategi for å tilføre kornplanten essensielle mikronæringsstoffer. Det er derfor en risiko at mangel på ett eller flere mikronæringsstoff hemmer kornplantenes utvikling, og reduserer utnyttelsen av hovednæringsstoffene, noe som igjen går ut over avlingspotensialet. Forebygging Med bredspektra bladgjødslingsprodukter Skal vi forebygge hidden hunger hos kornplantene må vi velge bladgjødslingsstrategier hvor vi behandler plantene før vi kan observere visuelle mangelsymptomer. På bakgrunn av drivhuseksperimentene og bladanalysene beskrevet ovenfor, har Yara utviklet et sett bredspektrede bladgjødslingsprodukter som kan brukes for å holde kulturen i god kondisjon, samt å forhindre at mangel på et kritisk mikronæringsstoff begrenser avlingspotensialet i kulturen. yaravita gramitrel i korn YaraVita Gramitrel er skreddersydd for å tilføre kornet de mikronæringsstoffene som våre forsøk viser er spesielt kritiske for kornplantens avlingspotensial. I Tyskland og Storbritannia er det stadig flere hvetedyrkere som velger å behandle høstkornet med Gramitrel om våren. Gårdbrukerne forstår viktigheten av å tilføre mikronæringsstoffer til høsthveten gjennom en tidlig bladgjødsling. Yara Norge ønsker å teste YaraVita Gramitrel i høstkorn denne sesongen for å se om dette er en metode som kan styrke høstkornets etablering om våren etter en lang vinterdvale. yaravita solatrel i Vårkorn og Høstkorn De to siste årene har det under norske forhold vært en kritisk fase om våren for høstkornet, hvor både tørke og oppfrysning har gjort at høsthveten har blitt tømt for livskraft tidlig i vekstsesongen. Ofte har forklaringen vært knyttet til dårlig rotstruktur og kortvarig underskudd på fosfor. Forklaringen er at når lufttemperaturen og innstrålingen øker om våren begynner livsprosessene i bladverket, men samtidig er røttene plassert i kald jord med liten evne til å forsyne bladverket med fosfor. Under kjølige forhold er det heller vanlig å se tilsvarende symptomer på fosformangel i vårbygg også. Så langt har YaraVita Solatrel vært lansert som et bladgjødselmiddel i potetdyrking, men kanskje hadde dette produktet også vært verdt å teste i kornproduksjonen. Vi vet at stadig flere korndyrkere kutter ned på fosfor i grunngjødslingen, og en tidlig bladgjødsling med YaraVita Solatrel kan avhjelpe kornplantenes behov for fosfor om våren. kg/daa EKSEMPEL FRA TYSKE FORSØK: 1 1/2 TONN EKSTRA +57 kg +52 kg Meravling 2007 Meravling 2008 Avlingsøkning med 200 ml YaraVita Gramitrel per dekar i høsthvete ved påbegynt stråskyting. Gjennomsnittstall for 13 ulike hvetesorter. 2 forsøk, Tyskland

14 28 YARA Økt fokus på mikronæring YARA 29 Gjødslingstatistikk fra Mattilsynet økt fokus på mikronæring anders rognlien erfaringene fra de svenske NPK-forsøkene viser at bladprøver kan bli et nyttig verktøy for å utvikle gjødslingspraksis på egen gård. Yara ønsker derfor å tilby Megalab til det norske markedet denne sesongen. Megalab er et internettbasert system som operer gjennom et nettverk av 30 laboratorier. Årlig utføres jord- og planteanalyser på vegne av Yara for gårdbrukere over hele verden. Alle sentrale plantenæringsstoff kan analyseres, både makro- og mikronæ ringsstoff. En slik systematisk bruk av bladanalyser kan bidra til å bygge ny kunnskap om næringsopptak i jord bruksvekster under norske forhold. gratis bladprøver til nlr Norsk Landbruksrådgivning vil være Se aktueltseksjonen på Yara.no og sentral i vurderingen av bladanalyser Mattilsynet.no for mer historisk som et potensielt verktøy rettet mot nor statistikk over gjødselforbruket i Norge. ske korndyrkere. For å gjøre ringlederne kjent med tilbudet, har Yara tilbudt flere sentrale kornringer gratis bladanalyser denne sesongen. På den måten får Norsk Landbruksrådgivning testet tilbudet fra på mikronæringsstoffer som faktisk er bladanalyser til Megalab uten kostnader, og Yara Norge årsaken til dårlig utnytting av tilført sentrale rådgivningsenheter i får testet at våre rutiner fungerer opti nitrogen. Også i norske NPK-forsøk korndistriktene: malt. ser vi at avlingsutslagene kan avvike Her fra møte om fra hva en skulle forvente å finne. Sys YaraVita i mars. Fra gammel kunnskap går i glemme tematisk bruk av bladanalyser vil venstre: Jon olav Forbord boken hjelpe oss å tolke om interaksjoner (NLR Nord-Trøndelag), Hans Trygve Lund Liebig`s minimumslov sier at det mellom makronæringsstoffer og (Felleskjøpet Agri), Dan næringsstoffet som først blir i under mikronæringsstoffer evt. også mangel Christensen (NLR Viken), tabell 1: skudd begrenser veksten til plantene. er en del av årsakssammenhengen bak Kjetil Mostue (Hedmark Historisk forbruk av Det er derfor viktig med en balansert denne variasjonen. LR), Mike Beesley (Yara nitrogen, fosfor og tilførsel av alle næringsstoffer plantene UK), Jostein Skretting kalium i norsk marked (NLR oppland), Siv trenger for sine livsfunksjoner. I den Tidligere hadde Ivar Aasen ved UMB en (fra 1950 og frem til Nilsen (NLR Sør senere tid har det vært stort fokus på sentral rolle i arbeidet med mikronæ gjødselsesongen Trøndelag), Marit Berger 2010/11). nitrogen og fosfor grunnet utfordrin ringsstoffer. Etter at han ble pensjonist (Romerike LR), Ingvild Gjødselsesongen ger knyttet til klimamelding og vann har det imidlertid vært lite fokus på fag evju (Solør-odal LR), 2007/08 var det stor rammedirektiv. Dette er viktige mil feltet. Økt bruk av bladanalyser vil kan otto Sveen (Solør-odal hamstring av gjødsel i LR), Siri Abrahamsen jøspørsmål, men det er verdt å minne skje være en vei å gå for å bygge opp markedet, og (NLR Viken), ole Stampe om at dårlig N- og P-utnyttelse også denne kompetansen på nytt. Dette kan hamstringseffekten er og Anders Rognlien (Yara). en del av årsak til at kan skyldes mangel på andre nærings være et steg i riktig retning for en bæreforbruket av N, P og K stoffer. Bladanalysene som er utført i kraftig intensivering av plantedyrking, har svingt så kraftig ned de svenske NPK-forsøkene indikerer som må til for å øke matproduksjonen. i sesongene 2009 og at i mange situasjoner, er det mangel gjødselstatistikk fra Mattilsynet anders rognlien Historisk sett har gjødselforbruket i Norge vært svært stabilt, men de siste årene viser store endringer av gjødselpraksis. I 2010/11 økte forbruket av nitrogen sammenlignet med de siste årene, mens forbruket av fosfor og kalium forble lavt. noe økt Forbruk av nitrogen Årets statistikk fra Mattilsynet viser at totalforbruket av nitrogen ble tonn. Det er en nedgang på ca. 15 %, målt mot det gamle nivået på ca tonn. Yara har anslått at forbruket av nitrogen i en normal sesong vil ligge rundt tonn når gjødselmarkedet etter hvert stabiliserer seg. Årets gjødselsesong bekrefter at dette er et sannsynlig scenario for fremtiden. Fortsatt lavt Forbruk av P og k For fosfor er forbruket i siste gjødselsesong tonn, og det er en nedgang på ca 35 % mot det gamle nivået på ca tonn. Dessverre har også kaliumgjødslingen blitt kraftig redusert etter etableringen av balansegjødslingsprinsippet. Kaliumforbruket har i løpet av få år blitt senket fra tonn til tonn, også sist sesong forblir kaliumnivåene betydelig lavere enn før og ender på ca tonn. HVor endres gjødselpraksis Gjødselstatistikken til Mattilsynet viser et kraftig fall i forbruket av nitrogen, fosfor og kalium for gjødselsesongene 2008/09 og 2009/10. I gjødselsesong 2010/11 stiger forbruket av nitrogen målt mot forbruket de to siste sesongene. Yara Norge har beregnet forbruket av N, P og K på fylkesbasis, og beregningene viser en betydelig endret gjødselpraksis i våre viktigste landbruksfylker sist sesong. De store landbruksfylkene, særlig på Østlandet og i Trøndelag har økt forbruket av nitrogen. I de mer utpregede grasfylkene våre, videreføres gjødselpraksisen fra de senere årene med redusert forbruk av nitrogen, fosfor og kalium.

15 30 YARA Supplerende gjødseltyper til husdyrgjødsel i eng YARA 31 Nr. 2, NoRGe Gjødsling øker skogens verdi supplerende gjødseltyper til husdyrsgjødsel i eng bjørn tor svoldal Forsøksserien med ulike gjødseltyper som supplering til husdyrgjødsel i gras dokumenterer behovet for svovelholdig mineralgjødsel også sist sesong. Dette er i samsvar med resultatene fra forsøkene i Vi finner også interessante utslag for kaliumgjødsling i ett av sist sesongs forsøk som vi her presenterer. Det viser hvordan valg av gjødseltyper slår ut på avling, planteanalyser og økonomi i fôrdyrkinga. Suppleringsgjødsel Gjødsel- Gjødsling Type P K S Avling og meravling (FEm /daa kostnad/fem meravling (kr/fem) N/S 1.slått K/N 1. slått N/S 2. slått K/N 2. slått 3+3 tonn husdyrgjødsel ,77 1,36 11,02 1, kg OPTI- KKAS ,81 14,03 0,90 14,96 0, kg OPTI- NNS ,68 9,07 0,86 9,87 0, kg Fullgjødsel ,84 9,34 1,00 11,43 0, kg Fullgjødsel ,97 9,38 1,17 11,33 1, kg O TI- NK ,93 10,38 1,03 11,69 1,13 Forsøket ble grunngjødslet med tre tonn husdyrgjødsel om våren og etter første slått. I tillegg ble det tilført ulike typer mineralgjødsel. Som tabellen viser er det betydelig avlingsutslag for tilførsel av nitrogengjødsel i tillegg til husdyrsgjødsel. Når en i tillegg tilførte svovel med OPTI-NS, økte avlinga ytterligere 50FEm/daa. Og når også kalium ble tilført med Fullgjødsel eller OPTI-NK S fikk en enda 100 FEm/daa til. 1 % avlingstap, ytterligere lavere K/N-forhold på 0,67 ga helt opp i 5 % avlingsreduksjon (Kilde: Tor Lunnan, Planteforsk Løken, Plantemøtet Østlandet 2005) Om en ser på K/N-forholdet i dette forsøket, viser det verdier på 0,86-0,82 i henholdsvis 1 og 2. slått der det er supplert med OPTI-NS, men ikke kalium. Dette indikerer kaliummangel og forklarer hvorfor en har meravling ved bruk av Fullgjødsel og OPTI-NK. Forsøket viser avlingsreduksjon som et resultat av manglende kalifri for fosfor Gjødseltypen er også tilsatt mikronæringsstoffet selen som er viktig for dyrehelsa. Gjødseltypen passer godt som supplement til husdyrgjødsel av storfé og svin, særlig der jordanalysene viser lave kaliumtall. Å erstatte OPTI-KAS med OPTI-NK utgjør bare en liten del av kostnaden med suppleringsgjødsel, og samlet sett utgjør kostnaden til mineralgjødsel bare en liten andel av totalkostnaden i grovfôrbaserte husdyrproduksjoner Tillegget for OPTI-NK er 8 øre pr. FEm Forsøksfeltene ble fulgt opp med kvalitets umtilførsel til tross for 3+3 tonn husdyr sammenlignet med OPTI-KAS og gir 100 og mineralanalyser Godt grovfôr bør ha et N/S-forhold lavere enn 12 for å sikre godt grovfôropptak hos dyra. Som analysene viser var det svovelmangel både i førsteslått og andreslått der det ikke var tilført svovel med mineralgjødsla. N/S-forholdet viste henholdsvis verdier på 14,03 og 14,96. I et stort forsøksmateriale med K-gjødsling presentert i 2005 fant en at K/N-forhold mindre enn 0,97 ga sannsynlighet for gjødsel. Forsøksfeltet var plassert på en skarp jordart med lave syreløselige kaliumverdier, dessuten med store nedbørsmengder som gir høy sannsynlighet for tap av de lettløselige og bevegelig næringsstoffene som kalium og svovel. opti-nk sikrer Forsyningen av k og s Yara har nå lansert OPTI-NK S + Se som sikrer forsyningen av kalium og svovel sammen med nitrogen, men er helt FEm meravling pr daa i forsøket. Men kanskje er det aller viktigst at dette gir et grovfôr med N/S-forhold som passer husdyra bedre (N/S<12), og en sikrer seg et godt grovfôropptak. Hva som gir det beste økonomiske resultat på bunnlinja er det som er viktigst for alle. Mineralanalyser kan være en god etterkontroll for å se om en bør justere gjødslingsplanen for et best mulig økonomisk sluttresultat. Forskningsprosjekt sinkyrfôr bjørn tor svolvdal Melkefeber er nå den nest mest utbredde produksjonssjukdommen hos melkekyr i Norge med ni behandlinger per 100 årskyr for hver kalving etter første laktasjon (Tine Rådgiving, Helseutskrift ku, september 2011). Nylige beregninger utført ved Norges veterinærhøgskole og Helsetjenesten for storfe, stipulerte at melkefeber koster norske melkeprodusenter 53 millioner kroner i året. et regionalt prosjekt har nå fått tilsagn om forskningsmidler for å klargjøre deler av denne problemstillingen. Melkefeber skyldes kalsiummangel i blodet og er en dødelig sjukdom om den ikke blir behandla. I en rekke forsøk allerede i årene viste nor - ske forskere (Ender et al. 1971) at tilskudd av anion i fôret virket forebyggende mot melkefe - ber. De norske forskerne var de første til å fore - slå at opptreden av melkefeber var avhengig av diettens innhold av kation i forhold til anion, et begrep referert til som Dietary Cation - Anion Difference (DCAD) Lave DCAD -rasjoner indu - serer en mild og kompensert metabolsk acidose som stimulerer mobilisering av kalsium fra skje - lettet og øker opptaket av kalsium over tarmen, og dermed forebygger melkefeber (Goff 2006). Hovedmålet med prosjektet er å klarlegge om en kan forandre mineralbalansen i grovfôr ved gjødsling og artsvalg for å forebygge melkefeber. Delmålene for prosjektet er å finne gjødslings - opplegg for endra mineralbalanse hos ulike gressarter og finne et praktisk opplegg for pro - duksjon av fôr til tørrkyr I tillegg er det et mål å lage en plan for fôring til tørrkyr gjennom en kombinasjon av grovfôr med optimal mineral - balanse og mineralblanding. Prosjektet ledes av Lars Nesheim i Bioforsk og vil se på gjødslingskonsepter og dyrkingsforhold som kan redusere DCAD. Om en holder kalium - konsentrasjonen på et nivå som plantene tren - ger for vekst, opp mot 20 g/kg tørrstoff i graset, og gjødsler med klor slik at klorkonsentrasjonen kommer opp mot 15 g/kg tørrstoff, vil en oppnå et grovfôr med en nøytral eller svakt negativ DCAD. Da kan små mengder med anionrike mineralblandinger gis for å oppnå en DCAD på til -150 meq/kg tørrstoff, noe som virker forebyggende mot melkefeber (Goff 2006) I prosjektet ønsker en å finne norske gressarter med lavest DCAD og finne egnet klorgjødsel som ytterligere kan senke DCAD i norsk grov - fôr For at dette fôret skal kunne brukes både i båsfjøs og i lausdrifter av forskjellig størrelse, anvendes mini - rundballar i prosjektet. Det enkleste ville være om en kunne tilføre ekstra anion som tilskudd i kraftfôr eller mine - ralblandinger. Utfordringa er at tørrkyr skal ha lite kraftfôr. De aktuelle produktene er dessuten lite smaklige. Det er således vanskelig å få dyra til å ete tilstrekkelige mengder av anion -rikt til - skuddsfôr. Prosjektet vi bli gjennomført på Nord -Vestlan - det og Trøndelag. I tillegg til Yara er Bioforsk Midt -Norge Kvithamar, Nordøyan Veterinær - kontor, Norsk Landbruksrådgiving Sunnmøre, Norsk Landbruksrådgiving Sør - Trøndelag, Landbruk Nordvest, TINE Rådgiving og FK Fôr - utvikling delaktige i prosjektet. Prosjektet vil gå fram til utgangen av 2014.

16 34 YARA Fotokonkurranse YARA 35 Nyttig informasjon delta i vekstsesongens store fotokonkurranse! tema: Gjødselarbeid på gården Glede ved ny vekstsesong Det spirer og gror Fint landskap og god avling Det vil kåres delvinnere for tre landsdeler med vår, sommer og høstbilder. Det vil i perioden bli kåret tilsammen ni delvinnere som blir premiert med et valgfritt årsabonnement på Norsk Landbruk, Traktor eller Lev Landlig. Delvinnerne vil bli kåret gjennom brukeravstemming mellom nominerte bilder på Alle ni delvinnere er med i avstemming av vekstsesongens beste bilde. Hovedvinnerne vil bli presentert i neste utgave av Gjødselaktuelt i oktober. Vinn 5 storsekker med mineralgjødsel! 1. premie: 5 storsekker (à 600kg) mineralgjødsel fra Yara 2. premie: 2 storsekker (à 600kg) mineralgjødsel fra Yara 3. premie: 1 storsekk (600kg) mineralgjødsel fra Yara Dersom vedkommende er under 18 år, må det foreligge samtykke fra foresatte. Ved å delta i konkurransen gir du samtidig Yara og Norsk Landbruk tillatelse til å benytte dine bilder fritt i andre sammenhenger. nye ansatte i yara norge Avdelingsleder for kommunikasjon og agronomi engebret Dæhlin kom i fra Felleskjøpet Agri og ble ansatt i Yara Norge 1. juni Han har tiltrådt stillingen som avdelingsleder for kommunikasjon og agronomi. engebret er utdannet sivilagronom fra UMB på ås og har i tillegg en Mastergrad fra BI. Han bor i ottestad utenfor Hamar hvor han også i mange år har drevet som bonde. engebret kan treffes på telefon eller på e-post: engebret. dahlin@yara.com. Delta i fotokonkurransen ved å sende inn dine bilder til beate.sloreby@tunmedia. no. Bildet må være av rimelig god kvalitet, så husk å still inn ditt kamera på så god kvalitet som mulig. Husk å oppgi navn på fotograf, hvor bildet er tatt og en kort kommentar til bildet. For detaljerte bilder av plantevekster er det fint om du oppgir hvilken plantevekst dette er. Husk å oppgi navn på eventuelle personer det tas bilde av, og innhent samtykke fra disse. Se aktueltseksjonen på for mer informasjon om konkurransen og for gode tips om hvordan du tar et vinnerbilde. Følg med på Yaras nyhetsbrev og no om ditt bidrag blir vekstsesongens beste bilde! Hvem vinner hovedpremien? Dette er juryen som skal kåre vekstsesongens vinnerbilder. Foran fra venstre: Marianne Røhme, Beate Sloreby (Norsk Landbruk) og Marianne Haakerud. Bak fra venstre Håvar Valved og Engebret Dæhlin (Yara Norge) Markeds- og kommunikasjonsansvarlig Håvar Valved har fra 1. november 2011 tiltrådt stillingen som markeds- og kommunikasjonsansvarlig i Yara Norge. Håvar er utdannet innen markedsføring og kommunikasjon ved BI. De siste fem årene har han jobbet som produkt- og markedssjef i eniro Norge. Håvar er oppvokst på gård i Innfjorden i Møre og Romsdal. Du kan nå Håvar på telefon eller på e-post: havar.valved@yara.com

17 yara norge as Bygdøy allé 2 P. o. Box 2464, Solli N-0202 oslo Norge Tel: last ned yara gjødsel app Yara Gjødsel App for iphone Yara Gjødsel App for Android Yara Gjødsel App for Windows Enkel beregning av gjødselmengde ut fra valgt mengde nitrogen/daa Beregn tilførsel av fosfor, kalium og svovel Informasjon om Yaras sortiment i Norge