PROTOKOLL. Annen avdelings avgjørelse av 7. november 2011

Transkript

1 Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd. sak nr Patent nr Patentsøknad nr Patenthaver: Kværner Oilfield Products AS, Eureka Pump Systems, Joseph Kellers vei 20, 3408 Tranby Norskregistrert utenlandsk foretak: Kværner Oilfield Products Inc., 1255 N Post Oak Roa, Houston Texas 77055, USA Fullmektig: Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 Oslo Innsiger 1: Norsk Hydro ASA, Drammensveien 260, 0283 Oslo Innsiger 2: Shell Internationale Research Maatschappij B.V., Carel van Bylandtlaan 30, 2596HR, Haag, Nederland Fullmektig: Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 1570 Vika, 0118 Oslo Annen avdelings avgjørelse av 7. november 2011 Foreliggende sak gjelder en klage over Patentstyrets Første avdelings avgjørelse av 17. november 2008, hvorved tidligere meddelt patent ble besluttet oppretthold mot innsigelse. Avgjørelsen ble sendt partenes respektive fullmektiger samme dag. Det meddelte patent omfatter følgende 14 krav, hvorav kravene 1 og 8 er selvstendige: "1. Undervanns kompresjonssystem hvor et brønnstrømsfluid bringes til å strømme gjennom en forbindelsesledning (12) fra et reservoar (10) og inn i en separasjonsbeholder (16) ved ambient sjøvannstemperatur for etterfølgende kompresjon av gasstrømmen i en kompressor (18; 18, 18 ) for eksport av gass, karakterisert ved en resirkuleringsledning (24; 24, 24 ) som ved en første ende er strømningsteknisk forbundet til den komprimerte gasstrøm ved utløpssiden av kompressoren (18; 18, 18 ) og ved en annen ende er strømningsteknisk forbundet til gasstrømmen ved en lokalisering mellom separasjonsbeholderen (16) og innløpssiden av kompressoren (18; 18, 18 ), hvilken resirkuleringsledning er i stand til på en styrt (32) måte å tilføre fluid som skyldes trykksvingninger tilbake til kompressorens innløpsside, hvorved man unngår behovet for å tilføre fluidet inn i separasjonsbeholderen fordi den resirkulerte gassen er tørr både fordi den er blitt separert ved sjøvannstemperatur, og deretter blitt oppvarmet under resirkulering. 2. Undervanns kompresjonssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at en kjøler (26; 26, 26 ) er strømningsteknisk forbundet til resirkuleringsledningen. 3. Undervanns kompresjonssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at forbindelsesledningen (12) har en distanse som er tilstrekkelig lang til å sørge for at

2 Annen avd. sak nr brønnstrømmen avkjøles til en temperatur som er lik, eller i området for, temperaturen i sjøvannet som omgir forbindelsesledningen (12). 4. Undervanns kompresjonssystem som angitt i krav 3, karakterisert ved at en kjøler (13) er strømningsteknisk forbundet til forbindelsesledningen (12). 5. Undervanns kompresjonssystem som angitt i krav 3, karakterisert ved at forbindelsesledningen (12) har en distanse på mellom 0,5 km og 5 km. 6. Undervanns kompresjonssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at gasstrømmen, etter separasjons i separasjonsbeholderen (16), mates inn i en flerhet av kompressorer (18, 18 ) som er forbundet i parallell, idet hver kompressor omfatter separate resirkuleringsledninger (24, 24 ) som ved en respektiv første ende er strømningsteknisk forbundet til den komprimerte gasstrømmen på utløpssiden av den respektive kompressor (18, 18 ), og ved en respektiv annen ende er strømningsteknisk forbundet til gasstrømmen ved en lokalisering mellom separasjonsbeholderen (16) og innløpssiden av den respektive kompressor (18, 18 ). 7. Undervanns kompresjonssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at en kjøler (40) er strømningsteknisk forbundet til den komprimerte gasstrømmen ved en lokalisering mellom resirkuleringsledningens (24) avtakspunkt og eksportledningen, og at en restriksjon (36) med en væskeutskiller (38) er strømningsteknisk forbundet til den komprimerte gasstrømmen mellom kjøleren (40) og en eksportledning, hvorved den komprimerte gassen kan duggpunktkontrolleres for eksport. 8. Fremgangsmåte til komprimering av et brønnstrømfluid ved en undervannslokalisering, hvor hydratinhibert brønnstrømfluid bringes til å strømme i en forbindelsesledning (12), inn i en separasjonsbeholder (16), for etterfølgende kompresjon av gasstrømmen i en kompressor (18; 18, 18 ) for eksport av komprimert gass, karakterisert ved tilførsel av komprimert fluid som skyldes trykksvingninger eller resirkulering, tilbake til en lokalisering mellom separasjonsbeholderen (16) og innløpssiden av kompressoren (18; 18, 18 ). 9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved varmeveksling av det komprimerte fluid som tilføres på grunn av trykksvingningene eller resirkuleringen for å avkjøle fluidet. 10. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved avkjøling av brønnstrømmen til en temperatur som er lik, eller i området for, temperaturen i sjøvannet som omgir forbindelsesledningen (12) før den kommer inn i separatoren (16). 11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at brønnstrømmen avkjøles ved hjelp av en varmeveksler som strømningsteknisk er forbundet til forbindelsesledningen (12) Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at brønnstrømmen av kjøles ved hjelp av at forbindelsesledningen (12) har en distanse på mellom 0,5 km og 5 km. 13. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved etter separasjon, mating av gasstrømmen inn i en flerhet av kompressorer (18, 18 ) som er forbundet i parallell, idet hver kompressor omfatter separate resirkuleringsledninger (24, 24 ) som ved en respektiv første ende er strømningsteknisk forbundet til den komprimerte gasstrømmen ved utløpssiden av den respektive kompressor (18, 18 ), og ved en respektiv annen ende er strømningsteknisk forbundet til gasstrømmen ved en lokalisering mellom separasjonsbeholderen (16) og innløpssiden av den respektive kompressor (18, 18 ). 14. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved avkjøling av den komprimerte gasstrømmen ved en lokalisering mellom resirkuleringsledningens (24) avtakspunkt og eksportledningen og duggpunktkontrollering av den komprimerte gassen for eksport ved hjelp

3 Annen avd. sak nr av en restriksjon (36) med en væskeutskiller (38) som strømningsteknisk er forbundet til den komprimerte gasstrømmen mellom kjøleren (40) og en eksportledning." Patentets sammendrag lyder som følger: "Et undervanns kompresjonssystem og en fremgangsmåte hvor et brønnstrømfluid bringes til å strømme gjennom en forbindelsesledning (12) fra et reservoar (10) og inn i en separasjonsbeholder (16) for etterfølgende kompresjon i en kompressor (18, 18, 18 ) før eksport av gass. En resirkuleringsledning (24, 24, 24 ) er ved en første ende strømningsteknisk forbundet til den komprimerte brønnstrømmen på utløpssiden av kompressoren (18, 18, 18 ), og ved en annen ende strømningsteknisk forbundet til brønnstrømmen ved en lokalisering mellom separasjonsbeholderen (16) og innløpssiden av kompressoren (18, 18, 18 ), hvilken resirkuleringsledning er i stand til på en styrt måte (32) å tilføre fluid som skyldes trykksvingninger tilbake til kompressorens innløpsside, og man unngår derved behovet for å tilføre fluidet inn i separasjonsbeholderen fordi den resirkulerte gassen er tørr, både fordi den er blitt separert ved sjøvannstemperatur, og fordi den deretter er blitt oppvannet under resirkulering." Følgende publikasjoner er blitt vist til av Patentstyrets Første avdelings under søknadens behandling før meddelelse: D1: WO 89/12728 A1 D2: WO 03/ A1 D3: WO 01/74473 A1 D4: US A Følgende publikasjoner er blitt anført av innsiger: A: DresserRand Subsea Compression fra NFTS-Presentasjoner fra vårmøtet 2001 og Wet Gas Compressor FFP-WGC.pdf fra samme NDTS-møtet, B: 1452nh presentation pdf fra Hydro-presentasjon av SCCM, C: NFR Kvaerner SCCM sluttrapport pdf. D: Gas Processing Plants: Automation of Compressors and Expanders to optimize Plant Performance, E: Integrated Turbomachinery Control Systems for LNG Processes, F: Smart Field Technology for Total Field Development IORS 2001 Conference September G: WO 01/74473 A1 (Samme dokument som anført av Patentstyret, se D3 ovenfor.) H: SPE 83977, Twister Supersonic Gas condition for unmanned platforms and Subsea Gas Processing, 2 5 September 2003.

4 Annen avd. sak nr Første avdelings avgjørelse var begrunnet som følger: "Patentstyret mener at publikasjon A som er trukket frem av innsiger omhandler våtgasskomprimering. Selve prosessen er forskjellig fra den som er angitt i krav 1 og krav 8 i patent På side 8 og 9 i publikasjon A blir den våte gassen resirkulert tilbake til før kompressoren. Riktignok ser det ut til at publikasjon A viser at den resirkulerte gassen kan gå inn på gasstrømmen oppstrøms separatoren, men gassen går ikke direkte inn i kompressoren. Gassen passerer et såkalt low point. Ved dette punktet blir væske tappet fra gasstrømmen. Gassen er altså ikke tørr i systemet beskrevet i publikasjon A, i motsetning til systemet angitt i det selvstendige krav 1 i patent Det ser også ut til at gassen passerer en såkalt mixer før den strømmer inn i kompressoren i systemet vist i publikasjon A. Denne blanderen er ikke å finne i systemet beskrevet i patent En slik mixer er ikke angitt i verken krav 1 eller kav 8 i patent Det er også av innsiger vist til side 15 og 16 i publikasjon A, men Patentstyret kan ikke finne noe relevant på disse to figurene som vil kunne forgripe krav 1 og 8 i patent Patentstyret anser at publikasjon A ikke vil være nyhetshindrende for de foreliggende kravene 1 og 8 i patent Når det gjelder publikasjon B fremtrukket av innsiger bad Patentstyret om en ytterligere presisering av selve resirkuleringssløyfen angitt på figuren på side 5 fordi den var av dårlig kvalitet. Patentstyret mottok en ny figur av den som var angitt på side 5 i dokument B med tydeligere tekst og bedre markering av resirkuleringssløyfen den 3. juni Patentstyret finner at denne resirkuleringssløyfen går tilbake til gasstrømmen etter innløpsseparatoren, men før en såkalt scrubber eller gassvasker. I denne gassvaskeren blir gassen renset, og måten denne rensingen blir utført er at det blir tilsatt væske. Dette tilsier at det her ikke er snakk om en tørr gass slik som angitt i det foreliggende kravet 1 i patent Når det gjelder det foreliggende fremgangsmåtekravet 8 i patent , er det ikke angitt noe scrubber mellom separatoren og kompressoren. Publikasjon B viser ikke en oppfinnelse som angitt i patentkravene 1 og 8 i patent Publikasjon C er vurdert av Patentstyret, og vi kan ikke finne dokumentasjon i denne publikasjonen som er foregripende mot patentkravene 1 og 8 i patent Publikasjon D omhandler gassbehandlingsanlegg. Patentstyret har ikke funnet noen tekst eller figur som skal tilsi at det er kjent å ha en resirkuleringsledning som ved en første ende er strømningsteknisk forbundet til den komprimerte gasstrøm ved utløpssiden av en kompressor og ved en annen ende er strømningsteknisk forbundet til gasstrømmen ved en lokalisering mellom en separasjonsbeholder og innløpssiden av kompressoren. Det er heller ikke funnet kjent en slik fremgangsmåte som angitt i krav 8 i patent fordi det ikke er angitt noen separasjonsbeholder i gassbehandlingsanlegget beskrevet i publikasjon D. Publikasjon E tar for seg kontrollsystemer benyttet i turbomaskineri for LNG-prosesser. Det er beskrevet flere måter å løse problemet med surge i slike anlegg. I publikasjon E angitt av innsiger finner Patentstyret heller ikke kjent at det er benyttet en separasjonsbeholder slik det er angitt i krav 1 og 8 i patent

5 Annen avd. sak nr Publikasjon F beskriver ikke noe system som vil være foregripende ovenfor krav 1 og 8 i patent Publikasjon F viser lange strømningsledninger på sjøbunnen og som dermed viser at strømningsvæsken kan få en tilnærmet sjøvannstemperatur. Dette vil være en naturlig følge, og ikke relevant i forhold til et kompresjonssystem med separator og kompressor i nærheten av hverandre. Publikasjon G er trukket fram av Patentstyret da søknaden ble nybehandlet. Denne publikasjonen ble da kategorisert som en publikasjon som ikke var foregripende mot det foreliggende kravsettet og viste dermed kun bakgrunnsteknikk. Patentstyret har ikke endret syn på dette, og følgelig er ikke publikasjon G til hinder for krav 1 og 8 i patent Publikasjon H viser en måte å transportere en tørr gass over lengre avstander undersjøisk. Publikasjon H viser imidlertid ikke en slik oppfinnelse som angitt i patent fordi den ikke viser verken en kompressor eller en resirkuleringsledning som angitt i de selvstendige kravene 1 og 8. Patentstyret konkluderer med at det er ingen av de fremtrukne publikasjonene som viser oppfinnelsen slik den er angitt ifølge krav 1 og fremgangsmåten angitt i krav 8 i patent Det foreliggende kravsettet i patent vil derfor inneha nyhet i forhold til de fremtrukne publikasjonene A H. Det vil heller ikke være opplagt for en fagmann å kunne kombinere noen av de fremtrukne publikasjonene A H for å komme fram til kompressorsystemet ifølge krav 1 og fremgangsmåten angitt i krav 8 i patent Kompressorsystemet ifølge krav 1 og fremgangsmåten angitt i krav 8 i patent skiller seg derfor vesentlig fra de ovennevnte kjente løsningene. Patentstyret finner således at systemet angitt i krav 1 og fremgangsmåten angitt i krav 8 fortsatt oppfyller betingelsene i PL 2 første ledd, og er patenterbar. Konklusjon: I henhold til det ovenstående, og i medhold av patentloven 25, har Patentstyret tatt følgende beslutning: Innsigelsen forkastes." Innsigers foreløpige klage over Patentstyrets Første avdelings avgjørelse, inneholdende begjæring om å bli tilstått en ytterligere frist for å inngi en nærmere begrunnelse av klagen, innkom den 19. januar 2009, innen klagefristen. Ved Annen avdelings brev av 28. januar 2009 ble innsigers fullmektig meddelt frist til 27. februar 2009 med å inngi slik nærmere begrunnelse. Den 28. januar 2009 ble faktura pålydende gjeldende avgift for klage til Annen avdeling utstedt og deretter sendt til innsigers fullmektig, med betalingsfrist 2. mars Klageavgiften er registrert innbetalt på Patentstyrets konto den 2. mars 2009, innen betalingsfristen. Både klagen og klageavgiften er innkommet rettidig. I den nærmer begrunnelsen av klagen, innkommet den 27. februar 2009, uttaler innsigers fullmektig:

6 Annen avd. sak nr "Under henvisning til Patentstyrets skriv av 28. januar 2009 skal det anføres følgende begrunnelse for klagen: Anførslene mot patentet fremlagt i 1.avdeling opprettholdes herved. De motholdte dokumenter A og B representerer den mest relevante kjente teknikk i forhold til det selvstendige systemkrav 1 og selvstendige fremgangsmåtekrav 8. Det vedlegges herved kopi av side 8 og 16 i dokument A samt den tydeliggjorte side 5 i dokument B. Alle trekk i krav 1 i NO er vist på de vedlagte sider. Separasjonsbeholderen 16 i krav 1 er ekvivalent med gass/væske-separatorene vist i det venstre nedre hjørnet på side 8 i dokument A og på side 5 i dokument B. Side 16 i dokument A viser et planriss av gasskompresjonssystemet som indikerer at gas/svæske-separatoren omfatter en kjølekanal gjennom hvilken sjøvann sirkuleres, slik at den separerte gass har en temperatur i området som det omgivende sjøvann. Det er innlysende at også gass/væske-separatoren vist på side 5 i dokument B er montert på sjøbunnen og at gassen separert i den vil ha en temperatur i det samme området som temperaturen i det omgivende sjøvann. Både i dokument A og dokument B injiserer gassresirkuleringsledningen resirkulert gass fra utløpet og til innløpskanalen for gasskompressoren på et sted nedstrøms gass/væskeseparasjonsbeholderen. Fagfolk på området vil forstå at undersjøiske gasseparasjonsbeholdere ikke tilveiebringer en 100 % separasjon mellom gassformige og væskeformige komponenter, og at i det minste en mindre restvæskefraksjon kan forefinnes i den separerte gassformige fraksjon. Fagfolk på området vil også forstå at i gasskompressorene kjent fra dokument A og B og som angitt i krav 1 blir de gassformige og resterende mindre væskefraksjoner komprimert og dermed oppvarmet på grunn av adiabatisk kompresjonsvirkning, slik at i det minste noe av den resterende mindre væskefraksjon vil fordampe og væskeinnholdet i gassen som resirkuleres i resirkuleringsledningen blir ytterligere redusert. Både i gasskompressorene kjent fra dokument A og B og som angitt i krav 1 i NO blir derfor gassen tørket ved først å separere den produserte gass/væskeblanding ved sjøvannstemperatur, og deretter å oppvarme den separerte gassformige fraksjon under resirkulering. Fagfolk på området vil forstå at gasskompressorene og de trykkstøthemmende resirkuleringsledninger kjent fra dokument A og B og som angitt i krav 1 i NO virker på en liknende måte og vil derfor også generere et liknende nivå av tørrhet i den resirkulerte gasstrøm. Det angitte trekk på nest siste linje i krav 1 i NO at den resirkulerte gassen er tørr kan leses ut av sammenhengen ovenfor, og fagfolk på området vil forstå at den resirkulerte gass er i det vesentlige tørr. Det er ikke noe fysisk teknisk trekk i det undersjøiske kompresjonssystem ifølge krav 1 i NO som vil gjøre den resirkulerte gass tørrere enn i systemene kjent fra dokument A og B. Dessuten er tørrheten av den resirkulerte gasstrøm ikke et fysisk trekk ved det undersjøiske gasskompresjonssystem, slik at dette trekk ikke kan være et trekk som vil skille systemet i krav 1 i NO fra systemene kjent fra dokument A og B.

7 Annen avd. sak nr Annen avdeling anmodes derfor om: - å ta i betraktning at gass/væske-separatorer, gasskompressorer og trykkstøthemmende resirkuleringsledninger kjent fra dokument A og B og som angitt i krav 1 i NO virker på en liknende måte og vil derfor også generere et liknende nivå av tørrhet av den resirkulerte gasstrøm, - å forkaste standpunktet i 1. avdeling at trekket angitt i nest siste linje i krav 1 i NO at den resirkulerte gassen er tørr er et trekk som skiller systemet ifølge krav 1 i NO fra systemene kjent fra dokument A og B, da dette trekk ikke er et systemtrekk og kan ikke assosieres med noe fysisk trekk, og - å avvise krav 1 i NO på basis av mangel på nyhet i forhold til dokument A og B. Det kan sees at resirkuleringsledningen vist på side 8 i dokument A er koplet til et lavt punkt på kompressorens innløpskanal, og at resirkuleringsledningen vist på side 5 i dokument B er koplet til en skrubber hvorfra alle væsker kan dreneres bort, men det er klart at separasjonsytelsen av det lave punkt eller skrubberen er underordnet sammenliknet med ytelsen av gass/væske-separatoren. Det kan synes at 1.avdeling har missoppfattet tilstedeværelsen av det underordnete lave punkt og skrubberseparatorene i et forsøk på å argumentere med at den resirkulerte gass i systemene kjent fra dokument A og B ikke skulle være tørr. Innsigerne mener at den sylindriske komponent med strømlinjeformete blader vist på side 8 i dokument A mellom det lave punkt (Low Point) og innløpet for gasskompressoren er en enveisventil som hindrer tilbakestrømning av gass fra kompressoren til gassvæskeseparatoren ved kompressorsvikt, og at denne komponent ikke er en mixer som angitt øverste på side 4 i 1.avdelings avgjørelse. Det selvstendige fremgangsmåtekrav 8 må avvises av i stor grad de samme grunner som er fremlagt i forbindelse med krav 1. På bakgrunn av det ovenstående tillater vi oss derfor å anmode 2.avdeling om å oppheve 1.avdelings avgjørelse og å avslå patentet." I sin imøtegåelse av 13. mai 2009 uttaler patenthavers fullmektig: "For det første har patenthaveren opplyst at etter meddelelsen av patent er det gjennomført et navneskifte. Alle eiendeler, inklusiv patenter og patentsøknader, er overført til Aker Subsea AS, PB 94, 1325 Lysaker. Dersom ytterligere opplysninger anses nødvendig. Vennligst ta kontakt dersom det er behov for supplerende opplysninger. Med hensyn til klagebegrunnelsen som er innlevert av Tandbergs Patentkontor AS på vegne av de angitte innsigerne, så innebærer dens innhold som sådan generelt ikke annet enn det som allerede lå til grunn avgjørelsen i Første avdeling. Kortfattet uttrykt er

8 Annen avd. sak nr hovedargumentasjonen i begrunnelsen at Fagfolk på området vil forstå, men dog uten noen utdyping av hvorfor dette er tilfellet. Før det gås nærmere inn på innholdet i begrunnelsen, anses det nyttig med en innledende redegjørelse for oppfinnelsen det er gitt vern for i NO Det er viktig å ha klart for seg at hensikten med oppfinnelsen som er angitt i bl.a. patentkrav 1, og som er i størst mulig grad å forhindre at væske strømmer inn i en undervanns kompressor og derved fører til skade eller økt slitasje. For å presisere betydningen av dette forholdet gjøres det oppmerksom på kriteriet for utforming gitt i NORSOK P-100: Process Systems, heretter NORSOK-kriteriet, som er: Liquid in gas 1.32 x 10-8 m3/sm3 (liquid volume/standard gas volume). Dette tilsvarer 0,0132 volum-ppm ved standard betingelser, noe som gir ca. 0,7 volum-ppm, dersom gassen har et trykk på 50 bar, altså så nær null som praktisk mulig. NORSOK-kriteriet er således grunnlaget for vurderingene under. Det er to kilder som fører til at væske kommer inn i kompressoren: 1. Medrevet væske som følger med i gasstrømmen ut av separatoren, og som det tilstrebes å holdes på lav nivå ved å følge NORSOK-kriteriet. 2. Væske som kondenserer i forbindelsesrøret mellom gassutløpet fra separatoren til innløpet av kompressoren. Når det gjelder væsken som er angitt under kilde 2, øker den kondenserte væsken med tiltagende forskjell mellom separasjonstemperaturen og temperaturen i sjøvann. Et strengt krav til kilde 1 er derfor meningsløst, hvis kondenserte hydrokarboner og vann fører til at kriteriet for væskeinnhold i gassen overskrides. Måten å forhindre dette på er derfor å bringe separasjonstemperaturen så nær temperaturen i sjøvann som partisk mulig. Hvis de to temperaturene er like, finner det selvsagt ikke sted noen kondensasjon i forbindelsesrøret, og beregninger har vist at kondensasjonen er forsvinnende liten ved temperaturer i området av temperturen til omgivende sjøvann, for eksempel innenfor 10 C høyere. For å holde væskekilde 2 på et betryggende lavt nivå er derfor i henhold til patentkrav 1 i det foreliggende patentet, og med henvisning til figur 2, anvist: Undervanns kompresjonssystem hvor et brønnstrømsfluid bringes til å strømme gjennom en forbindelsesledning (12) fra et reservoar (10) og inn i en separasjonsbeholder (16) ved ambient sjøvannstemperatur for etterfølgende kompresjon av gasstrømmen i en kompressor (18; 18, 18 ) før eksport av gass, karakterisert ved en resirkuleringsledning (24; 24, 24) som ved en første ende er strømningsteknisk forbundet til den komprimerte gasstrøm ved utløpssiden av kompressoren (18; 18, 18 ) og ved en annen ende er strømningsteknisk forbundet til gasstrømmen ved en lokalisering mellom separatorbeholderen (16) og innløpssiden av kompressoren (18; 18, 18), hvilken resirkuleringsledning er i stand til på en styrt (32) måte å tilføre fluid som skyldes trykksvingninger tilbake til kompressorens innløpsside, hvorved man unngår behovet for å tilføre fluidet inn i separasjonsbeholderen fordi den resirkulerte gassen er tørr både fordi den er blitt separert ved sjøvannstemperatur, og deretter blitt oppvarmet under resirkuleringen.

9 Annen avd. sak nr I beskrivelsen fremgår det hvorledes tilstrekkelig avkjøling av brønnstrømmen kan oppnås før separasjon. Her er det blant annet angitt at brønnstrømmen som er inhibert mot hydrat, se side 1, linje 22 23; side 4, linje 1, skal avkjøles til en temperatur ned til eller i området av temperaturen i det omgivende sjøvannet, se side 1, linje 3 og 4, før den strømmer inn i separatoren. På figur 2 er avkjølingen utført med en kjøler 13. Kjøling kan i andre tilfeller sikres ved at kompressorstasjonen med separator 16 lokaliseres tilstrekkelig langt fra brønnene (10), slik at lengden av brønnstrømsrøret 12 kan utnyttes som kjøler. Det skal nevnes at når kondensasjon av vann reduseres til et minimum, slik som er angitt over, reduseres likeså muligheten for hydratdannelse til et minimum, og innholdet av hydrathindrende middel er da tilstrekkelig for helt å forhindre muligheten for dannelsen av hydrat, noe som er kjent for fagfolk. Dernest til kommentarene i klagebegrunnelsen fra Tandbergs Patentkontor AS. Helt generelt gjelder presentasjonen til Dresser Rand en våtgasskompressor, dvs. en kompressor som er forutsatt å kunne arbeide med opptil 8 vekts-% væske, se plansje side 5 og 6 i dokument A. Dette er et konsept som er prinsipielt helt forskjellig fra oppfinnelsen i henhold til det foreliggende patentet, der hovedpoenget er at gassen, på grunn av separasjonen ved eller i området for temperaturen i sjøvann, alltid er tørr eller har et ubetydelig væskeinnhold, med det resultatet at det derfor er unødvendig å føre gass som skal resirkuleres, tilbake til separatoren, jf. patentkrav 1. Slik som allerede er nevnt, er konseptet presentert i dokument A et system for wet gas compression og som bygger på erfaringen om at visse kompressorer kan arbeide med væskeinnhold på opptil 8 vekts-% (~ 98 GVF), se side 5. Dette forholdet utnyttes ved bruk av en separator som har lav virkningsgrad med hensyn til væskeutskilling slik at væsken som strømmer ut av separatoren via gassrøret inn i kompressoren matcher det kompressoren tåler. Dette er altså helt motsatt konseptet i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, der formålet er å forhindre så langt som praktisk mulig at noe væske følger med gassen inn i kompressoren. På grunn av de to helt ulike prinsippene med tørrgass kontra våtgass menes det bestemt at dokument A ikke kan tas i betraktning ved vurdering av oppfinnelsen det er gitt vern for i det foreliggende patentet. For tydelighets skyld skal det nå punktvis gis kommentarer for å tilbakevise de ulike utsagnene i klagebegrunnelsen. Utsagn 1: Side 16 i dokument A viser et planriss av gasskompresjonssystemet som indikerer at gass/væske-separatoren omfatter en kjølekanal gjennom hvilken sjøvann sirkuleres, slik at den separerte gass har en temperatur i området som det omgivende sjøvann. Kommentar: Det finnes ikke noe på figurene eller i teksten fra dokument A som beskriver dette. På side 8 er det den bare vist en kjøler i gassrøret mellom separatoren og kompressoren, og det er nok denne kjøleren som er vist også på side 16, der den er sett ovenfra og er lokalisert over separatoren. Utsagn 2: Det er innlysende at også gass/væske-separatoren vist på side 5 i dokument B er montert på sjøbunnen og at gassen separert i den vil ha en temperatur i det samme området som temperaturen i det omgivende sjøvann.

10 Annen avd. sak nr Kommentar: Det står ikke nevnt noe om at hensikten er å kjøle ned til temperaturen i sjøvann for å oppnå det som er tilsiktet med den foreliggende oppfinnelse. Separatoren er i seg selv en meget dårlig kjøler og gir forholdsvis kort oppholdstid for brønnstrømsfluidet. Det kan nevnes at brønnstrømmen ut fra brønnene på havbunnen typisk befinner seg ved en temperatur på C. Dersom avstanden fra brønnene til kompresjonsanlegget er forholdsvis kort, er temperaturen i gassen som kommer ut av separatoren, fortsatt høy, for eksempel C høyere enn temperaturen i det omgivende sjøvannet. Hvis illustrasjonen på side 15 i dokument A er i målestokk, er temperaturen inn i og ut av separatoren ikke spesielt mye lavere enn temperaturen ut av production template. Beskrivelsen i det foreliggende patentet redegjør for hvorledes en ønsket kjøling kan bevirkes. På den aktuelle figuren er det vist at kjøleren er anordnet foran scrubberen for gass. Det er imidlertid ikke angitt at hensikten er nedkjøling mot temperaturen i sjøvann for å forhindre kondensasjon i røret mellom utløpet av scrubberen og innløpet til kompressoren. Når temperaturen ut av Inlet Separator på side 5 i dokument 5 er høy, slik som er forklart over, er ikke temperaturen etter kjøleren uten videre senket til området for sjøvannet. Det er den kun når kjøleren er dimensjonert for et slikt formål. Utsagn 3: Både i dokument A og dokument B injiserer gassresirkuleringsledningen resirkulert gass fra utløpet og til innløpskanalen for gasskompressoren på et sted nedstrøms gass/væske-separasjonsbeholderen. Kommentar: Dette er ikke riktig for figur 5 fra dokument B, ettersom gassresirkulasjonsledningen her er ført til et sted oppstrøms for scrubberen som altså er en separator. En scrubber er en væske/gasseparator som benyttes når den overveiende delen av volumstrømmen er gass. Når det gjelder figuren på side 8 i dokument B, er gassresirkulasjonsledningen ført til et punkt oppstrøms for et low point som kan betraktes som en separator, riktignok en tvilsom sådan, og med en uspesifisert virkningsgrad som imidlertid sannsynligvis er meget lav, fordi gasstrømmen med høy hastighet fører med seg det meste av væsken forbi lavpunktet og inn i kompressoren. Hensikten med konseptet fra dokument A er, slik som er påpekt innledningsvis, Wet Gas Compression med en kompressor som kan tåle opptil 8 % væske, mens den foreliggende oppfinnelse derimot skal bevirke kompresjon av tørr gass. Utsagn 4: Fagfolk på området vil forstå at undersjøiske gasseparasjonsbeholdere ikke tilveiebringer en 100 % separasjon mellom gassformige og væskeformige komponenter, og at i det minste en mindre restvæskefraksjon kan forefinnes i den separerte gassformige fraksjon. Kommentar: Det er riktig at det er en mindre restvæskefunksjon som kan forefinnes i den separerte gassformige fraksjonen. Ved dimensjonering av en separator er det normalt å følge NORSOK-kriteriet som gir en ubetydelig restvæskefunksjon, f.eks. noen få ppm væske. Forskjellen mellom dette og opptil 8 vekts-% i dokument A, altså svært meget, bygger på radikalt ulike forutsetninger med et avvik i væskeinnhold med en faktor i størrelse av Det har i praksis vist seg ved bruk av et stort antall sentrifugalkompressorer at når separatorene utformes etter kriteriet i samsvar med NORSOK, kan de drives problemfritt i årevis. Det er ikke kjent gjennom offentlige publikasjoner eller på annen måte at kompressorer kan virke over lang tid, dvs. flere år, med et væskeinnhold i prosentområdet. Hensikten med oppfinnelsen i henhold til det foreliggende patentet er å forhindre at kondensasjon etter separatoren bidrar med et væskeinnhold som gjør samlet væskeinnstrømning til kompressoren vesentlig høyere enn etter NORSOK-kriteriet.

11 Annen avd. sak nr Utsagn 5: Fagfolk på området vil også forstå at gasskompresjon kjent fra dokument A og B og som angitt i krav 1 blir de gassformige og resterende mindre væskefraksjoner komprimert og dermed oppvarmet på grunn av adiabatisk kompresjonsvirkning, slik at i det minste noe av den resterende mindre væskefraksjonen vil fordampe og væskeinnholdet i gassen som resirkuleres i resirkuleringsledningen vil bli ytterligere redusert. Kommentar: Både gassen og væsken som strømmer inn i en kompressor, oppvarmes under kompresjonsprosessen. I tilfelle A med opptil 8 % væske fordampes ikke all væsken, og væske resirkuleres derfor tilbake til kompressoren. Slik som tidligere er påpekt, forutsettes det i dokument A at kompressoren kan arbeide med høyt væskeinnhold, og dokument A anses derfor ikke som en relevant innvending mot patentet. I dokument B er det ikke spesifisert at fluidet som strømmer til separatoren, skal kjøles ned til området for temperaturen i sjøvann. Temperaturen som gass/væske separeres ved, bestemmer følgelig duggpunktet til gassen. Selv om all væsken skulle fordampe ved oppvarming på vei gjennom kompressoren, felles det ut væske i gassrøret mellom scrubberen og innløpet til kompressoren. Hvor mye væske som der utkondenseres, er ukjent og avhenger, slik som er nevnt, av separasjonstemperaturen, noe som innebærer at kondensasjonen øker med stigende separasjonstemperatur. Ettersom kjøleren foran scrubberen ikke på noen måte er omtalt som utformet for å oppnå en temperatur nær temperaturen i sjøvann, se kommentaren til Utsagn 2, er det også uavklart hvor meget kondensasjon som faktisk skjer i forbindelsesrøret mellom scrubberen og kompressoren, men sannsynligvis er det tale om promiller i motsetning til ppm i samsvar med NORSOK-kriteriet. Atter er formålet med den foreliggende oppfinnelse å sikre at kondensasjonen alltid er lav, fordi duggpunktet til gassen ut av separatoren er bevirket til å motsvare eller befinne seg i området for temperaturen i sjøvann. Utsagn 6: Både i gasskompressorene kjent fra dokument A og B og som angitt i krav 1 i NO blir derfor gassen tørket ved først å separere den produserte gass/væskeblanding ved sjøvannstemperatur, og deretter å oppvarme den separerte gassformige fraksjon under resirkulering Kommentar: I kommentarene til Utsagn 1, 2 og 5 er det tilbakevist at gassen er tørket ved å separere den produserte gass/væskeblandingen ved sjøvannstemperatur. Dette i motsetning til den foreliggende oppfinnelse, noe som er grundig forklart i beskrivelsen fra patentet. Utsagn 7: Fagfolk på området vil forstå at gasskompressorene og de trykkstøthemmende resirkuleringsledninger kjent fra dokument A og B som angitt i krav i NO virker på en liknende måte og vil derfor også generere et liknende nivå av tørrhet i den resirkulerte gasstrøm. Det angitte krav på nest siste linje i krav i NO at den resirkulerte gassen er tørr kan leses ut av sammenhengen ovenfor, og fagfolk på området vil forstå at den resirkulerte gassen er vesentlig tørr Kommentar: Når det gjelder dokument A henvises til tidligere kommentarer. Det vises likeså til de tidligere kommentarene som tilbakeviser at dokument B har angivelser om at det unngås kondensasjon i tilførselsrøret til kompressoren. Utsagn 8: Det er ikke noe fysisk trekk det undersjøiske kompresjonssystem ifølge krav 1 i NO som vil gjøre den resirkulerte gassen tørrere enn i systemene kjent fra dokument A og B. Dessuten er tørrheten av den resirkulerte gasstrøm ikke et fysisk trekk ved det undersjøiske gasskompresjonssystem, slik at dette trekk ikke kan være et trekk som vil skille systemet i krav 1 i NO fra systemene kjent fra dokument A og B.

12 Annen avd. sak nr Kommentar: Det er et klart fysisk trekk som skiller oppfinnelsen i samsvar med det foreliggende patentet fra angivelsene i dokument A og B, nemlig at det i innledningen av patentkrav 1, se likeså figur 2, er angitt: Undervanns kompresjonssystem hvor et brønnstrømsfluid bringes til å strømme gjennom en forbindelsesledning (12) fra et reservoar (10) og inn i en separasjonsbeholder (16) ved ambient sjøvannstemperatur for etterfølgende kompresjon av gasstrømmen i en kompressor (18; 18, 18 ) før eksport av gass. Dette er verken omtalt og eller noe formål som ligger til grunn for systemene fra dokument A og B. I patentkrav 3, 4 og 5 er det forklart hvorledes det er besørget at temperaturen holder seg i området for sjøvannet. Med henvisning til figur 2 gjelder henvisningstallet 13 et kjøleelement, en spesiell kjøler, eller et tilstrekkelig langt rør som gir slik kjøling. Derved unngås kondensasjon av hydrokarboner og vann i forbindelsesrøret mellom utløpet av separatoren og innløpet til kompressoren, eller eventuell kondensasjon får ingen betydning. Derved kan resirkulasjonsledningen 24 føres tilbake til et punkt mellom utløpet av separatoren og innløpet til kompressoren fordi. Selv om på figur 2 er vist en kjøler 26 i denne ledningen, kan det ikke kondenseres etter denne kjøleren. Dette er motsatt A og B, der det ikke gis noen beskrivelse av hvordan kondensasjonen skal unngås fordi våt kondensasjon er forutsatt for løsningen fra dokument A, slik som allerede er nevnt over. En annen viktig konsekvens av separering ved en temperatur i eller ved området for sjøvann er at faren for hydrat elimineres helt eller til en ubetydelig mengde. Det vises her til patentet, se side 1 linje 22 til 33, der det fremgår at: Brønnstrømmen fra undervanns olje- og gassbrønner inhiberes mot hydrater ved injeksjon av MEG, DEG, TEG, metanol eller andre kjemikalier. Den eneste bekymring om mulig hydratdannelse i kompresjonsstasjonen under vann er derfor i gassen fra den forlater separasjonsgrenseflaten i væskeutskilleren til gassen blandes med væskefasen i brønnstrømmen nedstrøms stasjonen. Denne bekymringen blir imidlertid eliminert eller redusert til ubetydelig hvis separasjonen/væskeutskillingen utføres ved eller nær temperaturen i sjøvann. Årsaken til dette er at temperaturen i den separerte gassen ikke kan bli kaldere enn det omgivende sjøvannet, og følgelig kan ikke noe vann kondenseres ut fra gassen og danne fritt vann. Fritt vann er forutsetningen for hydratdannelse, hvilket simpelt hen er at vannet i væskeform fryser til is ved temperaturer over 0 C på grunn av påvirkning av lette hydrokarboner. Dette forholdet tatt med for å vise hvor bevisst temperaturen i henhold til den foreliggende oppfinnelse styres ned mot temperaturen i sjøvann. Dette i motsetning til systemene fra dokument A og dokument B, der en slik tilsiktet temperaturstyring ikke er nevnt. Utsagn 9: Det kan sees at resirkulasjonsledningen vist på side 8 i dokument A er koplet til et lavt punkt på kompressoren innløpskanal, og at resirkulasjonsledningen vist på side 5 i dokument B er koplet til en scrubber hvorfra all væske dreneres bort, men det er klart at separasjonsytelsen av det lave punkt eller scrubberen er underordnet sammenlignet med ytelsen av gass/væskeseparatoren. Det kan synes at 1. avdeling har missoppfattet tilstedeværelsen av det underordnete lave punkt og scrubberseparatorene i et forsøk på å argumentere med at den resirkulerte gass i systemene kjent fra dokument A og B ikke skulle være tørr.

13 Annen avd. sak nr Kommentar: Slik som er nevnt i kommentaren til Utsagn 3, er et low point en meget dårlig separator som ingen kunne tenke seg å benytte for sikring av tørr gass. Kompressoren i dokument A kan etter et slikt low point arbeide med opptil 8 % væske. En scrubber som vist på side 5 i dokument B, er svært effektiv og kan konstrueres for å oppfylle NORSOK-kriteriet. Ettersom dokument B ikke nevner at det foran scrubberen kjøles ned til temperatur nær temperaturen i sjøvann, sikrer systemet ikke mot kondensasjon av skadelige mengder væske i forbindelsesrøret fra scrubberen til innløpet i separatoren. Utsagn 10: Innsigerne mener at den sylindriske komponenten med strømlinjeformede blader vist på side 8 i dokument A mellom det lave punkt (Low Point) og innløpet for gasskompressoren er en enveisventil som hindrer tilbakestrømning av gass fra kompressoren til gass/væske-separatoren ved kompressorsvikt, og at denne komponenten ikke er en mixer som angitt på side 4 i 1. avdelings avgjørelse. Kommentar: Dresser Rand har på side 8 skrevet mixer, noe som er logisk for jevn fordeling av den store væskemengden opptil 8 % av væske/gassblandingen inn i våtgasskompressoren. Den sylindriske komponenten er likeså slik tegnet at den ser ut som en mixer, motsatt komponenten nedstrøms for kompressoren og som er en tilbakeslagsventil, tegnet etter ordinær forståelse av vanlig standard for slike. Fortolkningen i utsagn 10 strider mot hensikten med konsept til Dresser Rand. Med henvisning til anførslene over menes det at klagebegrunnelsen er helt uten et innhold noe som tilsier at oppfinnelsen i samsvar med de to selvstendige patentkravene fra NO patent , ikke oppfyller vilkårene i PL 2 med hensyn til nyhet og oppfinnelseshøyde. Annen avdeling anmodes følgelig om å treffe en beslutning, der klagen avvises i helhet som grunnløs." I tilsvar av 14. august 2009 uttaler innsigers fullmektig: "Under henvisning til Patentstyrets skriv av 14. mai 2009 med patenthavers imøtegåelse av klagen av 13. mai 2009, har vi følgende tilsvar: Patenthavers observasjoner er overveiende rettet mot argumentasjon om at hovedforskjellen mellom innholdet i dokument A og trekkene angitt i NO er at dokument A angir at gassen er en våt gass som omfatter opp til 8 vekt% væske, mens gassen i patentkravene i NO er tørr eller har et ubetydelig væskeinnhold. Det eneste trekk som ville lette den (nesten) fullstendige tørrhet av brønnfluidblandingen produsert av en undersjøisk gassproduksjonsbrønn eller brønngruppe er at de produserte brønnfluider kjøles til en temperatur ved ambient sjøvannstemperatur. Innsiger observerer at patenthaver anerkjenner i svaret til utsagn 3 at det er tvilsomt hvorvidt et low point i kompressorens innløpskanal kan anses som en separator, fordi gasstrømmen med høy hastighet fører med seg det meste av væsken forbi lav punktet og inn i kompressoren, og at lavpunktet derfor vil ha en uspesifisert, meget lav separasjonsvirkningsgrad.

14 Annen avd. sak nr I kommentaren til utsagn 9 anerkjenner patenthaver at: et low point er en meget dårlig separator som ingen kunne tenke seg å benytte for sikring av tørr gass. Innsiger ber Patentstyrets Annen avdeling om å merke seg disse observasjoner og å anse low point vist på side 8 ikke å være en gass/væske-separator. Som følge av dette er det undersjøiske kompresjonssystem vist på side 8 i dokument A identisk med undervannskompresjonssystemet som angitt i krav 1 i NO Trekket i krav 1 i NO at et brønnstrømfluid bringes til å strømme gjennom en forbindelsesledning fra et reservoar og inn i en separasjonsbeholder ved ambient sjøvannstemperatur, er ikke et angripelig trekk ved undervannskompresjonssystemet i NO og kan derfor ikke anvendes til å avgrense undervannskompresjonssystemet i NO fra dokument A. Brønnfluidtemperaturen er et trekk ved det komprimerte fluid bare dersom systemet er i bruk, og kan ikke være et trekk ved undervannskompresjonssystemet, da et kompresjonssystem pr. definisjon er et stykke hardware og kan ikke kjennetegnes ved en temperatur i fluidet som komprimeres av dette. I lys av det foregående anmoder innsiger Patentstyrets Annen avdeling om å avvise krav 1 i NO på basis av mangel av nyhet og/eller oppfinnelseshøyde. Det selvstendige fremgangsmåtekrav 8 i NO involverer bruk av et gasskompresjonssystem med en gassresirkuleringssløyfe som i sin helhet er kjent fra dokument A. Side 16 og 17 i dokument A viser bruk av en gass/væske-separator gjennom hvilken sjøvann sirkuleres gjennom et kveilet rør som er forsynt med kjøleribber. Det skal påpekes at side 16 og 17 i dokument A viser at sjøvannet som pumpes gjennom det kveilete rør vil kjøle brønnfluidene som strømmer gjennom separasjonsbeholderen som omgir kveilrøret til en temperatur ved temperaturen av sjøvannet som pumpes gjennom det kveilete rør. Det eneste trekk som skiller fremgangsmåten i krav 8 i NO fra side 16 og 17 i dokument A er at i den kjente fremgangsmåte blir gass/væskeblandingen ikke bare kjølt i den undersjøiske våtgass transportledning, men også inne i gass/væske-separasjonsbeholderen. Det er innlysende for fagfolk på området at det tekniske resultat av kjøling av brønnfluidblandingen bare innenfor den undersjøiske strømningsledning og av kjøling av brønnfluidblandingen både innenfor den undersjøiske strømningsledning og innenfor gass/væske-separatoren er identisk, dvs. optimalisering av separasjonsprosessen i gass/væskeseparatoren. Innsiger anmoder Patentstyrets Annen avdeling om å avvise krav 8 i NO på basis av mangel på klarhet og mangel på oppfinnelseshøyde. Innsiger ønsker å gjøre oppmerksom på patenthavers kommentar til utsagn 4 som indikerer at ved dimensjonering av en separator er det normalt å følge NORSOK-kriteriet som gir en ubetydelig restvæskefunksjon, for eksempel noen få ppm væske. Fra denne kommentar er det innlysende at NORSOK-kriteriet også gjelder for den undersjøiske separatorenhet vist på side 8, 16 og 17 i dokument A, og at den øvre grense på 8 vekt% av væskeinnholdet bare kan anses som en øvre grense. Patenthavers siste setning i kommentaren til utsagn 4, at hensikten med oppfinnelsen i henhold til det foreliggende patentet er å forhindre at kondensasjon etter separatoren bidrar med et væskeinnhold som gjør samlet væskeinnstrømning til kompressoren vesentlig høyere enn etter NORSOK-kriteriet. Det er tydelig fra side 17 i dokument A at gasstilførselsledningen mellom gass/væske-separasjonsbeholderen og gasskompressoren er kort, sannsynligvis mindre enn noen få meter lang, at det i realiteten ikke vil være noe væske-

15 Annen avd. sak nr kondensasjon i denne meget korte gasstilførselsledning mellom kompressoren og gass/væskeseparasjonsbeholderen, som ifølge patenthaveren vanligvis utformes etter NORSOK-kriteriet. På bakgrunn av det ovenstående anmodes Patentstyrets Annen avdeling om å avslå patentet." I tilsvar av 28. september 2009 uttaler patenthavers fullmektig: "Imøtegåelse vedrørende tilsvar fra Tandbergs Patentkontor AS De følgende kommentarer skal gis i avledning tilsvaret datert 12. august I den nærmere begrunnelsen for klagen var det henvist til i alt åtte publikasjoner, A-H, mens det i tilsvaret derimot kun fokuseres på én av disse, nemlig plansjepresentasjonen til Dresser Rand, med tittel Subsea Wet Gas Compression. Det legges merke til av tittelen at publikasjonen gjelder undersjøisk kompresjon av våtgass. Derved forklares det at publikasjonen har et helt annet formål enn den foreliggende oppfinnelse som det er gitt vern for ved patentet, og som skal sikre kompresjon av tørrgass. De tidligere anmerkingene med hensyn til Utsagn 1 og 9 i imøtegåelsen fra 13. mai 2009 fastholdes således. Tilsvaret kan ikke ses å bringe inn noe nytt som tilsier at en undersjøisk kompresjon av våtgass i virkeligheten er tørrgasskompresjon. Så til punktvise anførsler med forklaring og tilbakevisning av utsagnene i tilsvaret. Henvisning 1: Tilsvar side 1, siste avsnitt inkludert de første to linjer på side 2. Kommentar: Krav 1 må sees i sammenheng med den beskrivende teksten og med krav 3, 4 og 5 som klart viser til hardware for å oppnå kjøling. Henvisning 2: Tilsvar side 2, avsnitt 3. Kommentar: Poenget er igjen at NO sikrer tørr gass i den gassresirkulerende sløyfen, mens det i den samme sløyfen i A kan føres opptil 8 % væske. Henvisning 3: Tilsvar side 2, avsnitt 4. Kommentar: Det vises i tilsvaret til et kveilet rør, og påstås at dokument A viser at sjøvannet som pumpes gjennom det kveilede rør vil kjøle brønnstrømsfluidene som strømmer gjennom separasjonsbeholderen som omgir kveilrøret til en temperatur ved temperaturen av sjøvannet som pumpes gjennom det kveilete rør. Til dette er å si at det ikke noen steder på side 16 og 17 er beskrevet verken med ord eller tegning at separasjonsbeholderen omgir kveilrøret eller at det pumpes sjøvann gjennom kveilrøret. Tvert i mot står på side 8 i A: Gas/liquid separator - Conventional design En separator som omslutter et kveilrør som det blir pumpet sjøvann gjennom er lang fra konvensjonell design. Det står heller ikke noe om å kjøle brønnstrømsfluidene ned til en temperatur ved temperaturen av sjøvannet.

16 Annen avd. sak nr Med henvisning merknadene over og den tidligere imøtegåelsen av klagen anses alle utsagn med innvendinger mot NO patentet som tilbakeviste. Følgelig anmodes annen avdeling om å avvise klagen som ubegrunnet, slik at det foreliggende patent opprettholdes." I tilsvar av 27. november 2009 uttaler innsigernes fullmektig: "Under henvisning til Patentstyrets skriv 30. september 2009 med patenthavers tilsvar av 28. september 2009, har vi følgende kommentarer: Patenthavers tilsvar er delt inn i tre henvisninger, til hvilken innsiger har følgende kommentarer: Henvisning 1: Innsiger er uenig i patenthavers påstand at krav 1 må sees i sammenheng med den beskrevne teksten og med krav 3, 4 og 5 som skal vise til "hardware" for å oppnå kjøling. Et patentbeskyttet apparat eller system må være kjennetegnet ved konkrete apparatkrav, og de trekk at den resirkulerte gass vil være tørr og at brønnstrømmen har en temperatur ved ambient sjøvannstemperatur når brønnstrømmen strømmer inn i en separasjonsbeholder er uklare og uskikkete apparatkrav. Henvisning 2: Patenthaver angir i sitt tilsvar at NO sikrer tørr gass i den gassresirkulerende sløyfen, og at den samme sløyfen i dokument A kan føre opp til 8 % væske. Med dette anerkjenner patenthaver derved at de gassirkulerende sløyfer i NO og i dokument A er de samme, slik at gassirkuleringssløyfen angitt i krav 1 i NO ikke er ny. Innsiger bemerker at fagfolk på området som leser dokument A vil forstå at den sjøvannskjølte gass/væskeseparator vist på side 16 og 17 vil fjerne i det vesentlige all væske fra våtgassen, men at utstyret må være konstruert for å tolerere tilfeldige væskebølger som ikke kan bli helt absorbert av gass/væskeseparasjonsbeholderen, som for praktiske formål er innstilt for opp til 8 % væske. Fagfolk på området vil på samme måte som patenthaver forstå at under normal drift virker gassirkulasjonssløyfene beskrevet i dokument A og NO på lik måte, og den sjøvannskjølte gass/væskeseparator beskrevet i dokument A vil også kjøle gass/væskeblandingen til en temperatur i området ved sjøvannstemperaturen. Henvisning 3: Fagfolk på området vil forstå at side 8, 16 og 17 i dokument A beskriver forskjellige aspekter ved det samme undersjøiske våtgasskompresjonskonsept utviklet av FMC Energy Systems. Patenthavers angivelse at side 8 viser en konvensjonell design av en gass/væskeseparator, og at en separator som omslutter et kveilerør som det blir pumpet sjøvann gjennom er langt fra konvensjonell design er derfor ikke basert på fremleggelsen i dokument A, men er på basis av en feiltolking av fremleggelsen i dokument A i et forsøk på å bryte ned dets nyhetsforegripende virkning på NO

17 Annen avd. sak nr På bakgrunn av det ovenstående og foregående tilsvar anmodes Patentstyrets Annen avdeling om å avslå patentet." I tilsvar av 26. januar 2010 uttaler patenthavers fullmektig: "Imøtegåelse etter tilsvar fra Tandbergs Patentkontor AS Disse kommentarene skal gis i avledning tilsvaret av 26. november GENERELT Det kan ikke ses at Tandbergs Patentkontor AS fremlegger noe nytt som ikke allerede er besvart og tilbakevist tidligere i forbindelse med både innsigelsen og selve klagen. Igjen skal det presiseres at hensikten med oppfinnelsen i samsvar med NO patent er å sikre tørr gass til en kompressor. Løsningen fra A har derimot som formål å bevirke at en kompressor kan kjøres med en stor væskeinnstrømning, dvs. våtgass. Det anses derfor som selvmotsigende når publikasjon A brukes som en argumentasjon mot patenterbarheten til den foreliggende oppfinnelse. KOMMENTARER TIL UTSAGNENE I BREVET I det etterfølgende kommenteres, forklares og tilbakevises på punktvis måte utsagn i tilsvaret fra Tandbergs Patentkontor AS. Henvisning 1: Siste avsnitt. Kommentar: Patentkravene det vises til, og som er meddelt av Patentstyret, er utelukkende ment som underbyggelse av viktige forhold i lys av oppfinnelsen, som er angitt i det foranstående selvstendige patentkravet. Henvisning 2: Første avsnitt. Kommentar: Det er riktig at løsningen både fra NO patent og publikasjon A har en gassresirkulasjonssløyfe som går tilbake til innløpet av kompressoren. Den avgjørende forskjellen er imidlertid at med den foreliggende oppfinnelse sikres det at resirkulert gass er tørr, mens resirkulasjonslinjen fra publikasjon A kan inneholde en stor væskeandel som resirkuleres fra utløpet av våtgasskompressoren. Andre avsnitt.

18 Annen avd. sak nr Kommentar: Det som Tandbergs Patentkontor AS hevder her, fremgår ikke av publikasjon A og er følgelig en fri fortolkning. Tvert om understøtter publikasjonen at det kontinuerlig kjøres med en stor væskemengde innenfor 8 % gjennom våtgasskompressoren. Henvisning 3: Kommentar: Selv om Tandbergs Patentkontor AS påstår om noe annet, så beskriver publikasjon A Gas/Liquid separator, conventional design. Det nevnes ikke noe om kjøling av brønnstrømmen ned til området for sjøvannstemperaturen før strømmen går inn i separatoren, noe som er avgjørende for å sikre tørr gass til kompressoren. Helt motsatt er kjøleren som er vist i publikasjon A, plassert etter separatoren (side 8 og 9 i A). Derved kondenserer væske ut etter separatoren, med den konsekvens at væske uunngåelig strømmer inn i kompressoren. KONKLUSJON Med henvisning merknadene over og den tidligere imøtegåelsen klagen anses alle utsagn med innvendinger mot NO patent som tilbakeviste. Følgelig anmodes annen avdeling om å avvise klagen som ubegrunnet, slik at det foreliggende patentet kan opprettholdes." Ved brev av 27. januar 2010 er patenthaver innlegg av 26. januar 2010 oversendt innsigernes fullmektig til orientering. Innsigerne er samtidig meddelt at saken nå tas opp til behandling i Annen avdeling. Annen avdeling skal uttale: Annen avdeling er kommet til samme resultat som Første avdeling. Patentet angår et undervanns kompresjonssystem og en framgangsmåte for behandling av et brønnstrømsfluid som inneholder våtgass. Brønnstrømmen ledes gjennom en separasjonsbeholder inn i en kompresjonsmodul med temperatur som ligger nær sjøvannstemperaturen i omgivelsene på havbunnen. Trykksvingninger i kompressoren kompenseres ved at komprimert tørrgass resirkuleres styrt fra kompressorens utløp tilbake til innløpssiden. Søknaden førte til meddelelse av patent NO datert og etterfølgende innsigelse. Etter endt skriftutveksling besluttet Første avdeling å opprettholde patentet.

19 Annen avd. sak nr Under den ordinære behandling før meddelelse i Første avdeling ble det vist til følgende publikasjoner: D1: WO 89/12728 A1 D2: WO 03/ A1 D3: WO 01/74473 A1 D4: US A Innsigeren, Tandbergs Patentkontor AS på vegne av Norsk Hydro ASA og Shell Internasjonale Research Maatschappij B.V., viste til følgende materiale for å understøtte påstand om manglende nyhet og oppfinnelseshøyde: A: DresserRand Subsea Compression fra NFTS-Presentasjoner fra vårmøtet 2001 og Wet Gas Compressor FFP-WGC.pdf fra samme NDTS-møtet, B: 1452nh presentation pdf fra Hydro-presentasjon av SCCM, C: NFR Kvaerner SCCM sluttrapport pdf. D: Gas Processing Plants: Automation of Compressors and Expanders to optimize Plant Performance, E: Integrated Turbomachinery Control Systems for LNG Processes, F: Smart Field Technology for Total Field Development IORS 2001 Conference September G: WO 01/74473 A1 (Samme dokument som anført av Patentstyret, se D3 ovenfor.) H: SPE 83977, Twister Supersonic Gas condition for unmanned platforms and Subsea Gas Processing, 2 5 September Patentlovens 2 første ledd krever at oppfinnelsen skiller seg vesentlig fra det som var kjent før patentsøknadens inngivelsesdag; det må foreligge oppfinnelseshøyde. Dette innebærer at oppfinnelsen ikke må ha vært nærliggende for en gjennomsnittlig fagperson som var kjent med teknikkens stand, jf. NU 1963:6 s En oppfinnelse anses i henhold til fast praksis for å ha vært nærliggende, dersom det må legges til grunn at en fagperson, som var kjent med teknikkens stand forut for søknadsdagen, ville ha forsøkt å løse problemet på den i patentkravene angitte måte med en rimelig forventning om å lykkes. Ved vurderingen av om kravet til oppfinnelseshøyde er oppfylt, skal teknikkens stand i sin helhet tas i betraktning, og flere mothold kan kombineres. Problemet som søkeren angir gjelder kompresjon av væskeholdig gass (våtgass) på havbunnen hvor typisk sjøvannstemperatur ligger nær 0 o C. Når våtgass inneholder vann som kondenseres ved nedkjøling vil fritt vann medføre hydratdannelse som gir korrosjon i anlegget. Det er også vesentlig å holde et lavest mulig væskeinnhold i fluidstrømmen inn til

20 Annen avd. sak nr kompressoren. I forbindelse med overflatesystemer holdes temperaturen i våtgassen ut fra separasjonsbeholder normalt over en kritisk grense på ca 25 o C for å unngå kondensering i kompresjonsanlegget etter separasjonsbeholderen. I forbindelse med undersjøiske anlegg er det problematisk å holde en slik temperatur på grunn av den lave sjøvannstemperaturen. Derfor må brønnstrømsfluid tilføres hydratinhiberende midler før nedkjøling under transport til anleggets separasjonsbeholder (væskeutskiller). Inhibering av våtgass forebygger således korrosjon i transportledningen inn til separasjonsbeholderen. Men ytterligere nedkjøling etter separasjon vil likevel føre til kondensering i anlegget og våtgass i kompressoren. Patenthaveren har sett en oppgave i å unngå slik kondensering. Den objektive oppgaven kan sammenfattes til eliminering av kondens og våtgass i forbindelse med undersjøiske kompresjonsanlegg. Patenthaveren har løst denne oppgaven ved å anordne et kompresjonsanlegg som i sin helhet opererer med gasstemperatur lik, eller nær den omgivende sjøvannstemperaturen. Derved oppnår han at gassen ikke blir utsatt for signifikant nedkjøling etter separasjonsprosessen. Følgelig kan det heller ikke forekomme noen kondensasjon og hydratdannelse i anlegget. Siden anlegget etter separasjonsbeholder prosesserer tørrgass, kan systemet forenkles. Behov for ytterligere væskeutskilling i ledningen inn til kompressor elimineres. Kompressoren arbeider med tørr gass og resirkuleringssløyfen behøver derfor ikke ledes tilbake til et punkt foran væskeutskiller i ledningen. Innsigerens vedlegg A ansees å representere den nærmest kjente teknikk. Vedlegget består av et antall presentasjonssider fra et foredrag som angår våtgasskompresjon. Presentasjonen dreier seg i hovedsak om en kompressor som kan arbeide med et relativt høyt væskeinnhold i gasstrømmen. Det er således bare systembeskrivelsen (side 8 i vedlegget) som er relevant i motholdssammenheng. Denne siden viser et system for separasjon av våtgass og etterfølgende kompresjon. Systemet omfatter en resirkulasjonssløyfe for demping av trykksvingninger på lignende vis som i foreliggende patent. I motholdet ledes imidlertid gassen fra separasjonsbeholder gjennom en varmeveksler etterfulgt av et lavpunkt for vannavtapning, og deretter gjennom en innretning som kan være en scrubber for ytterligere væskeutskilling. Dette er forenlig med et system hvor gassen i ledningsnettet etter separasjonsbeholderen blir utsatt for nedkjøling og kondens som til en viss grad fjernes ved avtapning. Det må imidlertid forutsettes at gassen ikke er tørr ved innløp i kompressoren. Den presenterte kompressoren er