MØTEINNKALLING TILLEGGSSAKSLISTE 219/10 10/1525 ORGANISERING OG DISPONERING AV OMSTILLINGSMIDLENE - AVTALE OM KONSULENTBISTAND

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: Tid: Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. TILLEGGSSAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 219/10 10/1525 ORGANISERING OG DISPONERING AV OMSTILLINGSMIDLENE - AVTALE OM KONSULENTBISTAND 220/10 10/1774 FORESPØRSEL OM ETABLERING AV VINMONOPOLUTSALG I SØNDRE LAND KOMMUNE 221/10 10/1644 NYTT FORRETNINGSBYGG FOR REMA1000 I HOV - GBNR 59/12 - RAMMESØKNAD 222/10 10/1786 INVITASJON OM INNSPILL TIL HØRINGSUTTALELSE - REGIONALT HANDLINGSPROGRAM /10 10/1766 ARBEIDSLIVSFAG I UNGDOMSSKOLEN - FORSØK Hov, den Reidar Eriksen Ordfører Knut Viset kontorsjef Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 Sak 219/10 ORGANISERING OG DISPONERING AV OMSTILLINGSMIDLENE - AVTALE OM KONSULENTBISTAND Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: 233 U01 Arkivsaksnr.: 10/1525 Saksnr.: Utvalg Møtedato 219/10 Formannskapet Innstilling: Bakgrunn: Det vises til brev av fra Oppland fylkeskommune vedr. tilsagn om kr ,- i omstillingsmidler til Søndre Land kommune, jfr. tidligere referatsak til formannskapets møte den Det vises også til tidligere orienteringer om pågående næringsutviklings- og omstillingsarbeid i kommunen i formannskapets møte den og kommunestyrets møte den fra ordfører og Per Rognerud, Landsbyen Næringshage, som er engasjert i 20% stilling som næringskonsulent i Søndre Land kommune. I tilsagnsbrevet fra Oppland fylkeskomune er det stilt krav om egenandel, organisering og plan for bruk av omstillingsmidlene. Det foreligger foreslag til avtale om kjøp av ekstern konsulentbistand fra firmaet Rokade (jfr. vedlegg). Krav og hensyn: Oppland fylkeskommune stiller i sitt tilsagnsbrev av krav om organisering i kommunen. Det er gitt føringer om at kommunen bør ha et eierskap av prosjektarbeidet innad i kommunen, og at selve prosjektarbeidet bør organiseres etter den såkalte PLP-metodikken (jfr. vedlegg). PLP-metodikken går i korthet ut på at prosjektarbeidet inndeles i tre hovedfaser bestående av forstudie som 1. fase, forprosjekt som 2. fase og selve hovedprosjektet som 3. fase med formelle vedtak/beslutninger etter hver fase. Prosjektarbeidet bør organiseres med en styringsgruppe, prosjektgruppe og evt. delprosjektgrupper og referansegruppe. Videre bør det utpekes en prosjektansvarlig (som vanligvis er leder av styringsgruppen), samt prosjektleder som leder for prosjektgruppen. Som ledd i prosjektarbeidet bør det utarbeides en prosjektplan som beskriver mandat og mål, organisering, finansiering, framdriftsplan med milepæler, risikoanalyse og gjennomføring som vedtas av oppdragsgiver eller styringsgruppen. Side 2 av 16

3 Sak 219/10 Fylkeskommunen stiller i tilsagnsbrevet også krav om 20% kommunal egenandel, hvilket vil utgjøre kr og at prosjektet må realiseres i samsvar med de planer som er lagt fram. I kommunens søknad, datert (jfr. vedlegg), er utnyttelse av lokalene etter Hov/Dokka møbelindistri og revitalisering av Hov sentrum nevnt som eksempel på tiltak kommunen ønsker å realisere. Videre stilles det også krav om årlig rapportering og at det må foreligge revisorbekreftet prosjektregnskap og fullfinansiering for å få sluttutbetaling av tilskuddet. Tilsagnet gjelder for inneværende år og to år til. Det kan foretas delutbetaling av tilskuddet ut fra bekreftede medgåtte kostnader i prosjektet, begrenset oppad til 75% av av tilskuddet. Det er stilt krav om at søker må sende inn skriftlig aksept av tilsagnets vilkår til fylkeskommunen, innen en måned etter tilsagnsdato. Rådmannen har i brev av bekreftet dette. Vurdering: Som det fremgår av tilsagnsbrevet fra fylkeskommunen, så er det visse formkrav som må oppfylles før tilskuddet kan utbetales. Det skal utarbeides en prosjektplan som beskrevet etter PLP-metodikken, herunder mål og rammer, organisering, økonomi m.v. Rådmannen anbefaler at formannskapet tar stilling til sin rolle i prosjektet. Det kan være aktuelt at rollen enten er prosjekteier, oppdragsgiver eller styringsgruppe. Prosjektansvarlig og prosjektleder er sentrale roller i organiseringen. Skal formannskapet utgjøre styringsgruppen synes det naturlig at ordføreren er prosjektansvarlig. Styringsgruppen utpeker så prosjektleder og prosjektgruppe, og fastsetter nærmere mandat og mål for prosjektet. Prosjektgruppen gis deretter i oppdrag å utarbeide forslag til en prosjektplan med budsjett som vedtas av styringsgruppen. Rådmannen finner det naturlig å peke på næringskonsulenten som prosjektleder og for eksempel leder for tjenesteområdet plan, miljø og næring, NAV, samt leder for komité 3 som medlemmer i prosjektgruppen for å forankre prosjektet i kommunens virksomhet. Formannskapet og kommunestyret er blitt orientert om aktuelle tanker om prosjektet fra ordfører og næringskonsulenten, og har gitt sin tilslutning til prosjektet. Rådmannen legger til grunn at forslaget til avtale om konsulentbistand defineres som et oppdrag i 1. fase i prosjektplanen etter den skisserte PLP-metodikken. Forslaget til avtale er oppgitt å ha en kostnad på kr Rådmannen mener det vil være naturlig at kostnaden finansieres gjennom å disponere deler av det tilsagte omstillingstilskuddet. I så fall vil det være behov for å søke fylkeskommunen om å få dette beløpet utbetalt slik at kommunen slipper å måtte forskuttere kostnadene ved å foreta låneopptak. Rådmannen viser i den forbindelse til vilkåret for slik forskuddsbetaling som fremgår av tilsagnsbrevet fra fylkeskommunen. Side 3 av 16

4 Sak 219/10 Rådmannen har registrert at det også er kommet henvendelser om å dekke kostnader til seminar i forbindelse med prosjektet før det foreligger noen prosjektplan. En ser behovet for at prosjektgruppen har anledning til å disponere midler til sitt arbeide, og rådmannen anbefaler at det blir stilt til disposisjon en sum som ivaretar dette behovet inntil det foreligger en prosjektplan med budsjett for hele prosjektet samlet. Når det gjelder spørsmålet om kommunal egenfiansiering på kr ,- så mener rådmannen at dette må innarbeides som et tiltak i budsjettet for Konklusjon - forslag: Rådmannen inviterer formannskapet til å ta stilling til at det utarbeides en prosjektplan for hele prosjektet, hvordan prosjektet bør organiseres og hvilken rolle formannskapet ønsker å ha i prosjektet. Det foreslås videre at formannskapet peker ut prosjektansvarlig (PA), prosjektleder (PL) og prosjektgruppe (PG), som får i oppgave å lage en prosjektplan med budsjett og framdriftsplan for hele prosjektet, eventuelt at formannskapet ber styringsgruppen gjøre dette. Formannskapet eller styringsgruppen tar stilling til godkjenning av det foreliggende forslag til avtale med Rokade. Når det gjelder spørsmålet om å disponere omstillingstilskuddet, bør dette etter rådmannens vurdering enten fremmes som en særskilt bevilgningsak til kommunestyret, eller innarbeides som tiltak i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet for 2011 og økonomiplan for Rådmannen foreslår at spørsmålet behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Det forutsettes endelig at prosjektplan med budsjett og framdriftsplan for hele prosjektet legges fram for formannskapet til godkjenning. Fordi prosjektet allerede er i gang, legges saken fram uten innstilling. Side 4 av 16

5 Sak 220/10 FORESPØRSEL OM ETABLERING AV VINMONOPOLUTSALG I SØNDRE LAND KOMMUNE Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: U62 Arkivsaksnr.: 10/1774 Saksnr.: Utvalg Møtedato 220/10 Formannskapet Innstilling: 1. Formannskapet vedtar at det sendes en forespørsel til Vinmonopolet om etablering av polutsalg i Søndre Land kommune. 2. Ordfører og rådmann gis fullmakt til å følge opp en slik forespørsel. Bakgrunn: Styret i Vinmonopolet vedtar hver høst (oktober-desember) nye butikketableringer for neste år. Formannskapet diskuterte i møte den spørsmålet om Søndre Land skulle melde sin interesse for etablering av polutsalg. Med denne bakgrunn fremmes det nå sak om at kommunen skal rette en forespørsel til Vinmonopolet om etablering av polutsalg i kommunen. Krav og hensyn: I følge den informasjonen som ligger på hjemmesiden til Vinmonopolet, vil fremgangsmåten være at kommunen først vedtar å sende en forespørsel om poletablering. Styret i Vinmonopolet foretar da en gjennomgang av alle forespørsler, og styret vedtar da hvilke kommuner som er aktuelle for poletableringer for neste år. Vinmonopolet søker deretter de kommunene som er vurdert som aktuelle for poletablering om salgsbevilling. Kommunen behandler da i prinsippet en slik søknad om salgsbevilling på samme måte som søknader om salgsbevillinger for øl i butikkene etter bestemmelsene i alkoholloven. I tillegg til næringspolitiske vurderinger, vil da kommunen vurdere en slik søknad både i forhold til sosialpolitiske hensyn, samt politimessige hensyn. Videre er det kommunen som godkjenner de lokalene som Vinmonopolet ønsker for sin eventuelle etablering. Vurdering: Rådmannen legger til grunn at denne saken bunner i et politisk initiativ. Etter det rådmannen har oppfattet, var begrunnelsen for at spørsmålet ble reist i formannskapets møte den et ønske om å redusere handelslekkasjen til våre nabokommuner som da har etablert polutsalg, samt et ønske om å sikre seg nyetableringer i kommunen. Bakgrunnen for at Side 5 av 16

6 Sak 220/10 formannskapet ønsker å sende en forespørsel til Vinmonopolet oppfattes altså i hovedsak å være begrunnet i næringspolitiske hensyn. Side 6 av 16

7 Sak 221/10 NYTT FORRETNINGSBYGG FOR REMA1000 I HOV - GBNR 59/12 - RAMMESØKNAD Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 59/12 Arkivsaksnr.: 10/1644 Saksnr.: Utvalg Møtedato 221/10 Formannskapet Innstilling: I henhold til plan- og bygningsloven (pbl) ledd og ledd gis det rammetillatelse for: Nybygg for Rema1000 og eventuelt gatekjøkken på eiendommen gnr 59 bnr 12 samt deler av bnr 50. Bebygd areal er 1315 m 2 og bruksareal er 1290 m 2. Rammetillatelsen gis i samsvar med innsendte søknad datert og tegninger datert (dato) på følgende vilkår: 1. I henhold til SAK10 tredje del (saksbehandlingsforskriften godkjenning og ansvar) gis foretaket Atlantic Building Designers ansvarsrett som omsøkt. 2. Med hjemmel i vegloven 30 gir Søndre Land kommune dispensasjon fra byggegrensa på 15 meter fra midtlinje kommunal veg. Omsøkte bygning godkjennes plassert 9,0 meter fra senterlinje veg (Hovlandsvegen). 3. Kommunen frafaller krav om innslag av skrå tak. 4. Saken må oversendes Arbeidstilsynet for samtykke etter arbeidsmiljøloven Dokumentasjon av hvordan tiltaket oppfyller kravene til universell utforming. Planene må legges fram for rådet for funksjonshemmede. 6. Krav om felles utomhusplan (målestokk 1:200) med utbygger av Europris. Planen skal blant annet vise bannerstenger, belysning, skjerming av eventuelle containere, plass for snølagring, sykkelparkering, handikapparkering, beplantning, frisiktsoner, plass for utrykningskjøretøyer foran inngangsparti etc. 7. Byggets fasade mot vest må eventuelt justeres i forhold til hvilke skilt som blir godkjent, jf. krav om at lange fasader må deles opp uttrykksmessig. 8. Skiltplan må leveres og behandles. 9. Krav om at eiendomsforholdene bringes i orden. Side 7 av 16

8 Sak 221/ Krav om at tilknytningsavgift for vann og avløp må betales. Tilknytningspunkt avklares med Teknisk drift i Søndre Land kommune. 11. Overvann/takvann skal ledes til eksisterende lukkede bekkeløp i samråd med Teknisk drift i søndre Land kommune. 12. Vurdering av alternativ metoder for oppvarming, jf. TEK 14-7 og Igangsettingstillatelse kan ikke gis før vilkår i rammetillatelsen er oppfylt, ansvarsrett er tildelt og kontrollomfang er avgjort samt eventuelle tillatelser fra andre myndigheter foreligger, jf pbl ledd. Igangsettingstillatelse kan deles opp. Vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. En eventuell klage må fremsettes skriftlig og innen 3 uker etter at vedtak er mottatt. Bakgrunn: Eiendom : Malia tomta. Gnr 59 bnr 12 samt deler av bnr 50 Tiltak : Nytt bygg for Rema1000 og eventuelt gatekjøkken Areal, BYA : 1315 m 2 Tiltakshaver : Hov Sør AS Søker : Atlantic Building Designers Søknaden er en rammesøknad hvor tiltakets ytre rammer skal godkjennes. Søknad om igangsettingstillatelse tenkes levert 2 3 uker etter at rammetillatelse er gitt. Riving av eksisterende bygninger på tomta vil bli en egen byggesøknad når rammetillatelse for nybygg er innvilget. Skiltplan vil også bli en egen byggesøknad når rammetillatelse er gitt. Europrisbutikk og pumpestasjon for bensin/diesel vil bli omsøkt i egne søknader fra de prosjekterende for disse prosjektene. Vedleggsliste: Vedlegg 1 Situasjonsplan Vedlegg 2 Perspektiv fra sørvest Vedlegg 3 Perspektiv fra nordvest Side 8 av 16

9 Sak 221/10 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Vedlegg 8 Perspektiv fra nordøst Fasade vest og syd Fasade nord og øst Plantegning Snitt Krav og hensyn: Eiendomsforhold. Bygningen skal føres opp på gnr 59 bnr 12 samt på deler av bnr 50. Det er ikke ordnet opp i eiendomsforholdene ennå. Kommunen, som grunneier av bnr 50, må søke om fradeling av den biten som skal selges til Hov Sør AS. Dette bør være på plass før en igangsettingstillatelse gis. Tilknytning offentlig VA-nett. Det må betales tilknytningsavgift for vann- og kloakk, men da med fratrekk av arealet for eksisterende bygg som rives (hvor det tidligere er betalt tilknytningsavgift). Dette avtales med Teknisk drift før det gis igangsettingstillatelse. Søknad om lokal godkjenning av foretak. Atlantic Building Designers v/ketil Uppman, organisasjonsnr , søker om ansvarsrett for funksjonene SØK (hele tiltaket) og PRO (arkitektur), tiltaksklasse 1. Byggesakforskriften kapittel 11 stiller krav til utdanning og praksis hos foretakene. Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig søker må kunne dokumentere at det har personell med relevant praksis fra utførelse eller fra prosjektering, samordning samt utforming av søknad med underlag, for tiltak i samme eller høyere tiltaksklasse. Foretak som påtar seg ansvarsrett som Ketil Uppman er ikke utdannet arkitekt, men har 29 års relevant arbeidspraksis fra stillinger som snekker, teknisk leder på Trevarefabrikk, daglig leder i Hus & Interiør AS, arkitekt/prosjekterende hos ulike anleggsfirmaer og arkitektfirmaer, blant annet Bygg og Anleggsplan AS, Arcoplan AS, Block Watne AS, Arkitektkontoret Konrad Halvorsen AS, Arkitektkontoret Ketil Uppman og Brygga Arkitekter AS. Arkitektkontoret Ketil Uppman var ansvarlig søker og prosjekterende for Rema1000 på Grua i 2007/2008 og Rema1000 på Skiptveit i 2008/2009. Vegloven 29. Langs offentlig veg skal det være byggegrenser fastsette med heimel i denne lova, dersom ikkje anna følgjer av arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven Byggegrense skal gå i ein avstand på 50 meter frå riksveg og fylkesveg og 15 meter frå kommunal veg Side 9 av 16

10 Sak 221/ Byggverk, her òg laus kiosk, opplag eller anna større innretning må ikkje utan særskilt løyve plasserast innafor byggegrenser som er fastsette i eller med heimel i 29. Føresegnene i første ledd skal gjelde tilsvarande for vareramper, murar og liknande innretningar, for utsprengde og utgravne rom og for nettstasjonar og andre byggverk m.v. i tilknyting til leidningar som nemnde i 32. Det same gjeld for gjerde som kan hindre fri sikt, dersom ikkje anna følgjer av 44 flg. Løyve etter første ledd gir regionvegkontoret for riksvegar og fylkesvegar, og kommunen for kommunale vegar. Forslag til reguleringsplan for Hov sentrum. I retningslinjene finner vi følgende punkter det må tas hensyn til: Ved nybygging skal bygninger, innretninger, fellesområder og utearealer så langt det er mulig utformes etter prinsippene for universell utforming. Estetikk - det skal legges vekt på høy kvalitet i utforming av bygninger og omgivelser i sentrum, med sikte på et helhetlig preg i tråd med stedets egenart og byggetradisjoner. Under generelle bestemmelser er det verdt å merke seg følgende punkter: Parkering Forretningsbygg skal ha minst 2 parkeringsplasser for bil og 1 for sykkel per 100 m 2 BRA. Estetikk Ny bebyggelse skal bruke volumer, materialer, detaljering og farger med respekt for tilstøtende omgivelser og på en slik måte at området framstår med et godt og helhetlig preg. Estetisk kvalitet for tiltaket i seg selv og i forhold til omgivelsene skal vurderes. Dersom en enkeltbygnings fasade mot gate overskrider gesimshøyden ganget med 3 eller er over 30 meter skal den deles opp uttrykksmessig. Belysningsarmatur og gatemøbler skal ha mørke farger. Skilt/reklame Skilt og reklameinnretninger skal ikke virke skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. De skal ha moderat størrelse, utforming og farge og skal slik sett harmonere med og underordne seg bygningen det er plassert på. Skilt og reklameinnretninger skal plasseres på veggflate på bygninger. Uthengskilt med maksimum 75 cm bredde kan godkjennes dersom det ikke er til ulempe eller hinder for alminnelig trafikk, snøbrøyting mv. Skilt skal ikke dekke mer enn ¼ av bygningens fasadelengde, begrenset til 4 meter eller en rimelig andel av fasaden virksomheten disponerer. Det foretrekkes frittstående bokstaver og symboler med indirekte belysning. Lyskasser skal normalt ikke brukes, men kan tillates i nærings- og industriområde sør i sentrum (NF1 og NF2) dersom de utformes med lukket front, slik at bare bokstaver og symboler er gjennomlyst. Blinkende og bevegelige reklameinnretninger tillates ikke. Side 10 av 16

11 Sak 221/10 Støy På uteplass skal ikke støynivået overstige 55 da(a). Dokumentasjonskrav For å foreta en tilstrekkelig vurdering av arealbruk, utforming av bygninger og utomhusanlegg eller hvordan de funksjonelt og estetisk vil fungere i forhold til egen tomt og de nærmeste omgivelser, kan kommunen kreve dokumentasjon av følgende når det finnes relevant: - Universell utforming. - Utomhusplan i målestokk minst 1:200 som viser bygningenes plassering og utforming, herunder uthus, boder, garasjer og skjermer. - HC-parkering. - Varelevering, renovasjon, utrykning, snølagring. - Støy - Vurdering av alternative metoder for oppvarming, eksempelvis vannbåren varme. - Medvirkning blant annet fra Rådet for funksjonshemmede. Under særlige bestemmelser for Næring/forretning NF1 og NF 2 er det også en del hensyn å ta: Areal utenfor byggegrense skal gis parkmessig opparbeidelse og skjøtsel. Grad av utnytting skal ikke overstige 70 %-BYA. Bebyggelsen skal ha en kombinasjon av skrå og flate tak, med overvekt av flate tak. Innslag av skråtak skal ha vinkel mellom 23 og 37 grader. Maksimal tillatt mønehøyde er henholdsvis 7,5 og 11,75 meter på flate og skrå tak, målt fra bygningens laveste punkt mot terreng. Bebyggelsen skal ha lyse og hvite farger. Mørkere farger kan brukes på dekor og omramninger. Områdene i sør er atkomsten til Hov sørfra. Det skal legges særlig vekt på at utforming presenterer Hov og stedets byggeskikk på en god måte, og at bebyggelsen utformes slik at den ikke stenger helt mot det bakenforliggende landskapet og Grette gård. TEK Energiforsyning og 14-8 Fjernvarme. Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven 27-5, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. Side 11 av 16

12 Sak 221/10 Alternative løsninger: Vurdering: Byggets plassering på tomta. Bygningen er tenkt plassert så langt bak på tomta, avstand til vegskulder er vist til 6,5 meter. Det vil si ca. 9 meter til vegens midtlinje. Forslag til reguleringsplan for Hov sentrum har ikke angitt byggegrense mot Hovlandsvegen. Da er det veglovens bestemmelser om 15 meter byggegrense mot kommunal veg som gjelder. Administrasjonen har hatt forhåndskonferanse med planlegger av nabobygning (Europris). Denne bygningen blir ca. 2 meter bredere enn rema1000-bygget. Dersom bygningene skal flukte i framkant vil det si at nabobygningen bare kommer ca. 7 meter fra senterlinje Hovlandsvegen (ca. 4,5 meter fra vegskulder). Administrajonen har konferert med Teknisk drift, og det som er viktig er at det blir klare skiller mellom hva som er vegareal og hva som er annet areal og at eventuelle avkjøringer blir tydelige. Universell utforming. Tiltaket bør uten problemer kunne utformes universelt da tomta er tilnærmet flat og bygningen kun har en etasje. Inngangspartiet er vist trinnfritt på vedlagte tegninger. Saksbehandler er ikke kjent med at saken har vært forelagt rådet for funksjonshemmede. Kommunen kan kreve en nærmere dokumentasjon av hvordan tiltaket tilfredsstiller kravene til universell utforming før det gis en igangsettingstillatelse. Estetikk. Om bygningen er estetisk utformet vil alltid være avhengig av øyet som ser. Forslag til reguleringsplan legger stor vekt på at den søndre delen av sentrum er reisende fra sør sitt første inntrykk av Hov, og at det her må legges vekt på at bygningene presenterer Hov og stedets byggeskikk på en god måte. Sør for Grettegutua er det i dag bebyggelse med både skråtak og flatt tak. Utnyttingsgrad, byggehøyde, farge etc. Planens krav til utnyttingsgrad og mønehøyde er oppfylt. Planens krav til at bebyggelsen skal ha en kombinasjon av skrå og flate tak, med overvekt av flate tak, er ikke oppfylt. Omsøkte bygning har bare flatt tak. Kommunen kan kreve at bebyggelsen i området skal ha innslag av skrå tak, og dermed forlange nye tegninger. Administrasjonen har diskutert dette og kan ikke se noen gode alternativer til foreslåtte tak. Med en bredde på over 25 meter vil et saltak få veldig slak vinkel, noe administrasjonen ikke tror vil passe inn i området. Forslag til reguleringsplan sier takvinkel mellom 23 og 37. Dersom bygningen skulle hatt to etasjer kunne saltak vært en fin løsning. Med foreslåtte flate tak vil vi skimte bjørkealleen som en fin overgang mot Grette gård. Bygningen er ellers tenkt lys grå med innslag av mørk grå for å få en brytning i de lange fasadene (se vedlagte perspektivtegninger). Fasaden mot vest er ellers brutt opp med vinduer og inngangsparti i den nordre enden og med tre utkragede skilt på resterende fasadelengde. Side 12 av 16

13 Sak 221/10 Reguleringsplanen sier at skilt skal plasseres på veggflate, og skal ikke dekke mer enn ¼ av bygningens fasadelengde, begrenset til 4 meter eller en rimelig andel av fasaden virksomheten disponerer. Nå er ikke skilt en del av denne byggesøknaden, da det vil bli levert en egen skiltsøknad. Det bør stilles krav om at den søndre delen av fasaden mot vest skal brytes opp. Om dette blir i form av skilt eller innslag av mørke grå felt, må en ta stilling til når skiltplanen skal behandles. Nabovarsel. Nabovarselet var ufullstendig da gjenboer mot vest ikke hadde fått varsel. Dette er ordnet opp i og vedkommende har fått tilsendt all naboinformasjon på epost. Aktuell gjenboer har påpekt problemet med såkalt råning på tomta i dag og den støyen dette fører til. Utbygger mener dette må løses som et samarbeidsprosjekt med kommunen og at det må kunne foregå parallelt med oppføringen av nytt bygg. Kommunen kan stille enkelte krav til utformingen av utearealet, men det vil være urimelig å kreve at Rema100 skal løse problemene med råning i Hov sentrum. De kan gjøre tiltak på plassen, men fordyrende tiltak mener de kommunen må dekke. Trafikkforhold. Atkomst til bygningen blir via Hovlandsvegen. Parkering for kunder blir mellom bygningen og Randsfjordvegen samt noen plasser mot Hovlandsvegen (mot nord). Her vil imidlertid noen av plassene måtte tas ut, da det er planer om å utbedre Hovlandsvegen det vil si rette ut svingen forbi bilverkstedet. Da denne planen ikke er klar, er det vanskelig å si om dette får konsekvenser for varebil som skal tømme flaskelageret, som har port mot nord. Atkomst for varebiler blir via Hovlandsvegen og inn på bygningens sørside. Prosjekterende har kontrollert at dette fungerer i forhold til bilenes svingradius. Utomhusplan Området hvor Rema1000 og etter hvert Europris skal oppføres er veifarende sørfra sitt første møte med Hov. Som forslaget til reguleringsplan sier er det viktig at ny bebyggelse representerer stedet på en god måte. Administrasjonen mener at området må planlegges og utformes via et samarbeid mellom de to utbyggerne, slik at plassen mellom byggene og fylkesvegen framstår helhetlig. Administrasjonen mener derfor det må stilles krav om en felles utomhusplan for området. Planen må blant annet vise plassering og utforming av bannerstenger, belysning, skjerming av eventuelle containere, sykkelparkering, handikapparkering, beplantning, frisiktsoner, plass for snølagring og plass for utrykningskjøretøyer foran inngangsparti etc. Konklusjon - forslag: Administrasjonen anbefaler at rammetillatelse innvilges med de vilkår som er foreslått i innstilling til vedtak. Side 13 av 16

14 Sak 222/10 INVITASJON OM INNSPILL TIL HØRINGSUTTALELSE - REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2011 Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/1786 Saksnr.: Utvalg Møtedato 222/10 Formannskapet Innstilling: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunn: Det vises til vedlagte forslag til høringsuttalelse fra regionrådet i Gjøvikregionen av om Regionalt handllingsprogram som skal behandles i Oppland fylkeskommune. Regionrådet inviterer kommunene til å komme med eventuelle innspill til forslaget på høringsuttalelse. Vurdering: Administrasjonen har ikke kapasitet til å gjennomgå forslaget på høringsuttalelse, og rådmannen legger saken fram for formannskapet uten vurderinger. Rådmannen ber derfor formannskapet å eventuelt komme med innspill, eller om formannskapet tar saken til orientering. Fristen for å komme med eventuelle innspill er fastsatt til Side 14 av 16

15 Sak 223/10 ARBEIDSLIVSFAG I UNGDOMSSKOLEN - FORSØK Saksbehandler: Fred Sørensen Arkiv: A29 Arkivsaksnr.: 10/1766 Saksnr.: Utvalg Møtedato 223/10 Formannskapet Innstilling: Saken tas til orientering. Bakgrunn: I skoleåret skal totalt 81 kommuner med rundt 130 skoler i gang med forsøk med et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet arbeidslivsfag. Skoleåret har 16 skoler i fem kommuner vært med som forsøksskoler, for å utarbeide læreplan og veileder til bruk for de nye skolene. Søndre Land ungdomsskole var en av 4 ungdomsskoler i Oppland som ble valgt ut til å delta i forsøket. I tillegg til vår ungdomsskole er Jevnaker ungdomsskole, Biri ungdomsskole og Lesja skole. Faget er tilbud til elever på 8.trinn på de 130 skolene. Formålet er å bidra til å skape et ungdomstrinn som tar bedre hensyn til variasjon mellom elevene. Elevenes motivasjon skal styrkes, samtidig som det ivaretar utvikling av grunnleggende ferdigheter. Faget er et alternativ til fremmedspråk og norsk/engelsk fordypning. Omfang Timetallet i dette faget vil være 227 årstimer over tre år, samme omfang som forfremmedspråk og norsk eller engelsk fordypning. Oppstarten av forsøket ved skolestart høsten 2010 og forsøket går over tre år. De elevene som er med i oppstarten i 2010 er sikret å ta arbeidslivsfag gjennom alle tre årene på ungdomstrinnet. Vurdering: Eleven vil få karakter i faget, og sluttkarakteren etter 10.trinn vil telle ved inntak til videregående opplæring. Faglærerne vil følge elevene tett og det vil gis både vurdering underveis og en sluttvurdering i faget. Side 15 av 16

16 Sak 223/10 Innhold i opplæringen Elevene skal jobbe praktisk med arbeidsoppgaver hentet fra videregående opplæring tilpasset ungdomstrinnet. Opplæringen skal foregå i tett samarbeid med lokalt arbeidsliv. Skoleverket i kommunen har erfart at skolen er blitt for teoretisk fro mange elever. Tidligere hadde en valgfagene som ga disse elevene fag med praktisk innsikt. Vi er derfor svært takknemlig overfor de sentrale myndighetene som ga oss muligheten til å være med i forsøket. Kostnad: Forsøket går over tre år og skolen får i denne perioden kr per år fra utdanningsdirektoratet til dekning av event. merutgifter skolen måtte ha. Rektor ved Søndre Land ungdomsskole, Knut Solhaug, vil møte i kommunestyre den og redegjøre for hvordan opplæringen i faget er her i kommunen. Det blir en meget interessant orientering. Side 16 av 16