Helse Aktuelt. Tema: Oksygenbehandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse Aktuelt. Tema: Oksygenbehandling"

Transkript

1 Helse Aktuelt LHL VEST NR Nyvalgt leder i LHL vest : John Normann Melheim. - (Side 16) Lege Atle Totland: - Oksygen er medisin (Side 4) Byggkonsulent Gunnar Isdahl om: Universell utforming og tilgjengelig bolig (side 6) Med oksygen konsentrator kan du få en helt ny hverdag Tema: Oksygenbehandling Les også: Erna vil ha raskere og bedre rehabilitering - Sterk økning i saker som gjelder fastleger - Dine rettigheter og hjerte aktuelt

2 Helse Aktuelt nr Den nye leiaren i LHL Vest regionstyre: - Regionstyret vil vera ei pågåande vaktbikkje i fellesskapet LHL Kjære LHL medlemmer! Først min store og uforbeholdne takk til avtroppande regionstyreleiar Berit. Ho har vist eit engasjement, ein innsikt og sist men ikkje minst ein evne og vilje til å bruke av seg sjølv til det beste for kver einkelt sak og for fellesskapet, som vi har mykje å takke for. Eg skal la vere å bruke metaforen om hopparen Wirkola, for då vil ein stå i fare for at stilkarakterar blir trekt inn og der vil eg tape med glans. Så vil eg berre få ønska Berit lykke til vidare som aktiv LHL medlem, og forberede ho på at det nye regionstyret fortsatt vil dra vekslar på hennar store kunnskapsbase. Den 28. september vil vi igjen samlast til regionkonferanse i Bergen, der alle lokallag i fylka Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane er inviterte. Det er med stor respekt og glede eg som nyvald regionsleiar ser fram til denne. Som det går fram av innkallinga blir det lagt opp til ein svært interessant konferanse så vel fagleg som sosialt. Slike konferansar er eit veldig viktig treffpunkt, i ein demokratisk og levande organisasjon. Regionstyret vil vere ein aktiv, konstruktiv og om nødvendig pågåande vaktbikkje i fellesskapet LHL. Målsettingane er klare, LHL skal vere: Den ledande interesseorganisasjonen for hjerte- og lungesjuke - Vi skal vere tvers igjennom demokratiske, der alle medlemmer har påverkingskraft og kortast muleg veg til dei som fattar vedtaka Hegna om institusjonane våre, og gje dei mulegheiter til fortatt å vere fagleg ledande innan sine fagfelt (for førebygging, behandling og rehabilitering av hjerte- og lungesjuke) Vera ein pådrivar og den som står på barrikadane for medlemmene våre i saker som f.eks. ventetider for behandling, praktisering av samhandlingsreforma, etablering av lokalmedisinske senter, tilgang på rehabiliteringstilbod m.m. Vil til slutt få ønske alle våre medlemmer ( i våre 3 fylker er vi nå over medlemmer ) ein riktig god haust. Til alle tillitsvalde: Takk for godt utført arbeid, og lykke til med eit nytt arbeidsår. Regionstyre og deira medlemmer kan om ønskeleg bidra. Med venleg helsing John Normann Melheim (Leiar av LHL region Vest) Utgitt av LHL region vest Ansvarleg redaktør: Egil Kr. Solberg Telefon: Trykk: Gunnarshaug as 2

3 Helse Aktuelt nr Med bærbar oksygenkonsentrator, er nesten alt mulig: - Fantastisk å reise med hurtigruta på mine vilkår Fra frykten for å reise med tradisjonell oksygenbehandling til frihet og selvstendighet og evne til å leve livet nesten uten begrensninger med oksygenkonsentrator. Her er MS Midnatsol i Sandnessjøen. (Foto: Sigmund Mellomstrand) Allerede i fjor bestilte kona og jeg en tur med Hurtigruta fra Bergen til Kirkenes. Da behovet for permanent oksygenbehandling ble en realitet, kom også en frykt for å måtte avlyse turen. Men ved Seksjon for behandlingsutstyr i Helse Fonna var de av en helt annen oppfatning. Løsningen var en bærbar oksygenkonsentrator Inogen One. For enhver bruker som har behov for permanent oksygenbehandling er målet i størst mulig grad å kunne få frihet og selvstendighet og evne til å leve livet uten begrensninger. Seksjon for behandlingsutstyr tildelte meg, foruten en stasjonær konsentrator, den bærbare oksygenkonsentrator Inogen One. En bærbar oksygenkonsentrator er oksygentilførsel basert på elektrisitet/batteri. Det er et system på størrelse med en liten koffert. Konsentratoren skiller oksygen og nitrogen fra luften i rommet, forkaster nitrogen og leverer oksygen med opptil 95 % renhet til brukeren gjennom en maske eller mer vanlig gjennom et nesekateter. En oksygenkonsentrator må foreskrives av en pasients lege. Legen vil også foreskrive en eksakt flow rate (i liter per minutt) for pasienten for ulike aktiviteter. For eksempel vil en pasients størrelse på gjennomstrømning av oksygen variere fra søvn, til å være i ro og til trening. Dessuten vil legen foreskrive hvor lenge, i antall timer pasienten bør bruke oksygen hver dag. Inogen One og andre merker som den, er en ny generasjon av medisinsk portabel oksygenforsyning. Den gjør mye for de som trenger oksygen. Det har ført til at brukeren kan være enda mer spontan og på et øyeblikks varsel, uten å se på klokken eller (Arkivbilde) hvor lenge oksygensylinder kan forsyne deg med sin vare, får du en helt ny livsstil. Oksygen i seg selv vil hjelpe på de mange symptomene som brukere med kronisk lungesykdom og oksygenmangel har hatt tidligere. Jeg oppnådde bedre søvnkvalitet og mindre tung pust. Dessuten ble jeg mer opplagt og konsentrert, og kunne øke den fysiske aktivitet i forhold til tidligere. Dessuten, studier viser at oksygen er medisin og øker brukerens livskvalitet og livslengde. På reisen med hurtigruta hentet den bærbare oksygenkonsentratoren oksygenet ut fra luften på de stedene vi var. Den er liten, lett, rolig, energieffektiv, og veldig enkel å bruke. Så lenge du har tilgang til strøm, enten fra bilen eller strømnettet har du tilførsel av oksygen 24 i døgnet. Den portable oksygenkonsentratoren fungerer også som backup for oksygentilførsel ved et strømbrudd i brukerens hjem eller en funksjonsfeil ved en stasjonær konsentrator. De portable konsentratorene er også godkjent for fly. Det innebar at turen hjem med Norwegien var fullstendig uten problemer. Red. 3

4 Oksygen som medisin: Helse Aktuelt nr Lite oksygen i blodet reduserer livskvalitet og overlevelse Med oksygenkonsentrator kan du legge hele verden for dine føtter. (Arkivbilde) - Får man for lite oksygen i blodet vil hjernen og nervebanene fungere dårligere, det kan oppstå hjerteforstyrrelser og pasienten vil oppleve tung pust, redusert arbeidstoleranse, livskvalitet og redusert overleving. Dessuten vil det gå ut over skjelettmuskulatur med forstyrrelser i funksjon og ernæring, sier fungerende overlege Atle Totland som overfor Helse Aktuelt understreker at oksygen er medisin for de som har lite av det i blodet. - Det som skjer når en får for lite oksygen i blodet er blant annet at hjernen fungere dårligere. Det fører til at pasienten blir forvirret og uklar. Dessuten fungerer hjertet dårligere. Har man angina, kan det føre til enda mer angina og dårligere pust. Det ser vi spesielt på de som er blodfattig, sier Totland. Hvem kan få oksygenbehandling? Det er spesielt de med lungesykdommer som får oksygenbehandling. Flere lungesykdommer kan føre til at en ikke får nok oksygen. For eksempel kols, emfysem og cystisk fibrose. Økt slimproduksjon, hevelser i slimhinnene eller ødelagte lungeblærer (alveoler) hemmer luftstrømmen og oksygentilførselen. Oksygenbehandling gis der lungesykdommen fører til at oksygenmettingen i blodet er for lav over tid. - Hvor grensen settes, vil variere litt med diagnose og medisinske prøver. Du må være røykfri i tre måneder og du må være motivert til å gjennomføre behandlingen. Høyt forbruk av alkohol eller legemidler som virker dempende på hjernen og sentralnervesystemet bør unngås. - Undersøkelser fra 1980-tallet viste gunstig effekt av oksygen hos pasienter med redusert lungefunksjon og hypoksi (lite oksygen i blod) på grunn av kols. Når de rette pasientene fikk oksygen førte det til et lengre liv og et bedre liv. Så oksygen er en god medisin. Lege Atle Totland (Foto: Eirik Dankel) Forskningen viste at oksygenbehandling var livsforlengende når den ble brukt i det meste av døgnet. Hovedregelen er at en bør bruke oksygen opp mot 24 timer i døgnet. Da blir den helsemessige gevinsten størst! Standard er minst 15 timer per døgn og helst i minst 18 timer i døgnet. Behandlingen bedrer livskvaliteten og fører til at man klarer de daglige gjøremålene bedre. En blir mer opplagt og mindre trett og hjernen fungerer bedre! - For å få oksygenbehandling må arteriell blodprøve vise Pa02 under 7,3 kpa. Dette tilsvarer oksygen måling på finger/pulsoksymetri Sao2 under 88 %. Dessuten gir vi oksygen ved høy andel røde blodlegemer (hermatokrit over 55 %) eller høyresidig hjertesvikt med pao2 under 8,0, sier Totland. Farer ved oksygenbehandling Dagens moderne utstyr for oksygenbehandling er enkelt og sikkert i bruk. Det er først og fremst snakk om oksygenkonsentrator og oksygenflasker som er under trykk - Det er imidlertid en del farer ved oksygenbehandling. Ikke minst gjelder det fare for eksplosjon. Vi forventer ikke det uten at det er snakk om brann. Dette gjelder spesielt oksygenflasker. 4

5 - Så er det fare for forbrenning i munn, nese, svelg og luftveier, foruten at tøy og sengetøy blir lett antennelig dersom det kommer i forbindelse med oksygen. Vi har hatt noen tilfeller av forbrenning ved at man har tatt en røyk eller vært for nær ild m.v. Derfor er røyking en årsak til at mange ikke får oksygen. Det er også en fare for såkalt CO2 retensjon karbondioksid forgiftning. Oksygenflasker under trykk Lettmetallflasker finnes i ulike størrelser. Hjemmebrukeren benytter seg vanligvis av 1-liters impulseflasker som inneholder ca. 200 liter oksygen. Flasken veier da rundt 2 kilo med nødvendig utstyr tilkoblet. Flasken er enkel å håndtere og kan lett tas med utendørs. Den kan transporteres i en skulderveske/ryggsekk eller i en trillebag. Brukt sammen med oksygenbesparer er det mulig å oppholde seg utendørs i flere timer med den lille flasken. I gjennomsnitt varer en flaske ca. 6-7 timer innstilt på 2 liter/minutt. I en oksygenflaske er oksygenet komprimert (trykket sammen). Trykket inne i flasken er derfor høyt. Ved å bruke en trykkregulator reduseres dette trykket på en kontrollert måte når oksygenet brukes. Regulatoren skrus på flasken. Det finnes ulike typer. Helseforetaket ditt gir deg grundig instruksjon i hvordan den skal brukes. Du får også grundig opplæring og øvelse i å skifte fra tom til full flaske. Du skal føle deg trygg på at du kan dette. Det nye nå er at du kan produsere gass under trykk hjemme uten å være avhengig av gassleverandør. (Se sidene 20 / 21) Med oksygenkonsentrator kan du legge hele verden for dine føtter Hovedregelen med bærbar oksygenkonsentrator er at den produserer luft med konsentrert oksygen ved at den fjerner nitrogenet i luften. Når konsentratoren er startet, tar det noen få minutter før den gir den oksygenkonsentrasjonen konsentratoren er innstilt på. Maskinen gir fra seg en jevn dur med enkelte puffelyder. Det er helt normalt. Den bærbare oksygenkonsentratoren er avhengig av strøm fra et batteri. Man kan velge innstillingsmengde fra 1 til 5. Apparatet vil gi en dose oksygen når du trekker pusten. Du vil høre puffelyden idet oksygen mengden blir gitt. Denne lyden blir høyere jo flere liter oksygen du bruker. Helse Aktuelt nr Med oksygenkonsentrator kan du reise rundt om i hele verden hvor du har tilgang til å lade batteriene Det er også grunn til å gi en advarsel i forhold til oksygenkonsentratoren. Unngå bruk av konsentratoren i svært forurensede områder, eller i nærheten av røyk eller gasser. Bruk ikke konsentratoren i nærheten av produkter som avgir sterke lukter som vaskemidler eller brennbare gasser. Det er også viktig å sørge for og ikke hindre inntakt eller utblåsing når du bruker apparatet. Blokkering av luftsirkulering eller plassere konsentratoren svært nær en varmekilde, kan føre til overoppheting av apparatets interne funksjon. Dette kan føre til kortslutning eller skade på konsentratoren. Derfor er også rengjøring meget viktig. Faren for CO2 retensjon Det er seksjon for behandlingshjelpemidler som administrerer levering av oksygen og apparater ved reiser innenlands, mens det er Nav som dekker kostnadene til oksygenbehandling i utlandet. - Det vil som nevnt være en fare for retensjon, karbondioksid forgiftning. Oksygen er et legemiddel og mengden du får fra apparatet skal ikke justeres uten samtykke fra legen. Om du blir dårligere og mer andpusten skal du ikke skru opp oksygentilførselen! Hodepine, svimmelhet og sterk tretthet er tegn på at mengden karbondioksid øker. Du er i ferd med å bli kvalt. Dette skjer dersom utluftingen av lungene er for dårlig. Dersom du ikke klarer å puste godt ut, kan karbondioksid bli fanget i lungene og konsentrasjonen i blodet øker. Om dette skjer er det viktig at du tar kontakt med lege snarest råd. - Før du tar utstyret med hjem, får du vite hvor store mengder oksygen du skal bruke i hvile, i aktivitet, ved trening og når du sover. Det vil bli tatt målinger av oksygen og karbondioksid i blodet ditt slik at du får passe dose oksygen som gjør at oksygenmetningen stiger opp mot normalt nivå, uten at karbondioksidmetningen øker unormalt mye, forklarer Totland Med konsentratoren kan du leve livet nesten uten begrensninger Den bærbare konsentratoren er utformet for å kunne gi aktive brukere frihet og selvstendighet og muligheter for å leve livet uten de begrensningene som er pålagt av tradisjonell oksygenbehandling. Du kan nå eliminere alle de tungvinte oksygenreserver fordi konsentratoren er en bærbar oksygenkonsentrator som gir sitt eget oksygen fra lufta rundt brukeren. Det betyr at brukeren aldri vil gå tom for oksygen. Konsentratoren er laget for å gjøre livet ditt enklere. Så kan du lure på hvorfor noen vil bruke andre opplegg/apparatur.. (Arkivbilde) - Så nå slipper jeg å bestille oksygenleveranse og vente på leveransen på en bestemt dag i uka og senest kl. 12 to dager før leveringsdag. Tenk nå er det bare å sørge for å ha batteriene oppladet, sa en oksygenbruker med et langt sukk.. Bli medlem i LHL Postboks 8768 Youngstorget, 0028 Oslo. 5

6 Helse Aktuelt nr Livsløpsstandard er erstattet med tilgjengelig bolig: - Alt som bygges og planlegges skal være universelt utformet Arkitekt og byggteknisk konsulent Gunnar Isdahl - I den nye plan- og bygningsloven står der at prinsippet om universell utforming skal ivareta i planlegging og krav til det enkelte byggetiltak. Det er ganske revolusjonerende. På bakgrunn av det så har vi fått en omfattende plan og bygningslov, forskrifter og da helt ned på detaljnivå med terskelhøyde, dørbredde m.v. Men for tilgjengelige boliger gjelder det som jeg vil kalle universell utforming ligth. For alle bygg og ting som blir bygd så skal der være universell utforming, sier konsulent Gunnar Isdahl. LHLs mål med en bolig er at den skal ivareta og være tilpasset menneskers helse og funksjonsnivå, og at mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning skal få bolig tilpasset den enkeltes situasjon. Det er visse krav til universell utforming hvis det er flere boliger. Det gjelder spesielt i forhold til parkering, inngangsparti og felles uteområder. Men inne i selve boligen er det samme krav til leiligheten som det er til boligen. - Når det gjelder større leilighetsbygg må de være tilgjengelige, eller universelt utformet. Det er bare når bygget er på to etasjer at man kan velge bort tilgjengelige boliger. Men uansett kan man ikke velge bort badet. Det skal være universelt utformet. - Du kan velge bort tilgjengelig bolig, men ikke uteområder - Du kan velge vekk tilgjengelig bolig. Men da får du ikke husbanklån og andre forhold. Man kan velge bort tilgjengelig bolig, men ikke uteområdet. Det skal være universelt utformet. Han viser også til at man ikke kan plante planter som allergiker eller astmatikere ikke tåler. Det gjelder også stigningsforhold i forhold til der man parkerer til inngangsdøren som skal ha en kontrastfarge og være trinnfritt. For bevegelseshemmede kan vanlige problemer være trinn, nivåforskjeller og terskler. Bratte stigninger eller helninger. Ujevne og sugende materialer i underlaget. For liten plass, dimensjonering til å manøvrere rullestol. Trange passasjer eller dører og ikke minst tunge dører og ulike gjenstander og lekeapparater som er plassert for høyt eller utilgjengelig. - Husk at ved høydeforskjeller over 0,6 m må stigningen avbrytes av horisontale hvileplan (rampe). Hva med loven og dårlig inneklima? Allergi mot faktorer i innemiljø er et vanlig problem. Eksponering for allergener kan utløse astma og forverre allergisk snue og eksem. Astma er den hyppigste kroniske sykdom hos norske barn. Folkehelseinstituttet tilbyr kommunehelsetjenesten måling av allergener fra husstøvmidd, hund og katt i støvprøver fra innemiljøet. LHL krever at dårlig inneklima skal bli anerkjent som brudd på kravet om universell utforming og at krav til sunt innemiljø skal bli en del av kunnskapskravene til arkitekter, byggebransje og byggherre. - Den nye loven tar bl.a. høyde for et godt innklima. Det kan være valg av materialer, hvordan ventilasjonsanlegg skal fungere og ikke minst i forhold til solblending. Her bør du selv være nøye med bl.a. planter, sier Gunnar Isdahl. Han viser til at det er gipsplater og vannbasert maling som gir minst uheldige avgasninger og som er mest miljøvennlig. El-anlegg i hus/leilighet El & It forbundet har utviklet montørhåndboka NEK Her tar de høyde for installasjoner og elektriske anlegg. Her finnes høyde for stikkontakter, tilgjengelighet til tavler og blant annet krav til stikkontakter for hjertemaskiner på soverommet. 6

7 Han forteller at i hvert rom skal det minst være en stikkontakt i høyde med lysbryter og den skal være montert i mellom håndtaket og nøklehullet. - Det vil si at en skal begynne på 105 cm. Deretter skal de montere oppover eller nedover med brytere, sentralstøvsugere og kontakter. Han understreker at man skal ikke ligge på gulvet for å sette inn en stikkontakt. Det er helt unødvendig Det er krav til dagslys i alle oppholdsom Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, D.v.s. soverom, stue og kjøkken. Her er kravet 10 % av golvflaten. Da snakker vi om glassflaten. - Uansett skal det være tilfredsstillende lysforhold. - Det skal være balansert venteilasjon Luftkvalitet skal være tilfredsstillende med hensyn til lukt og forurensning. Inneluft skal ikke inneholde forurensning i skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Det skal tas hensyn til romtype, innredning, utstyr og forurensningsbelastning fra materialer, prosesser, personer og husdyr. - Det skal være balansert ventilasjon. Ventilasjonen skal ta inn frisk luft og den skal kunne sende ut den brukte lufta. Den prosessen som foregår når ventilasjonen har tatt inn den friske lufta og før den har sendt ut den brukte lufta, skal ventilasjonssystemet ha varmet opp både inn- og lufta som skal ut. Dette for at det skal være minst mulig energitap. Anleggene som monteres i boliger i dag ligger på 80 til 90 prosent gjenvinning. Systemene synes å fungere bra. Når det gjelder muggsopp, så er det størst fare for det dersom man slår av anlegget. I dag er husene så tette at man ikke slår ventilasjonsanleggene av. Det må være på hele tiden. - Når rehabiliteringen overstiger 55 % av verdien, så trer de nye forskriftene inn. Leilighet/bolig bør være terskelløst Ideelt skal det i bolig/leilighet være terskelløst. Det har ikke bare med at terskel er en hindring. Uten terskel har du en god gjennomstrømning av luft. Dermed får du en god luftutskriftning i hele leiligheten. - Dersom du har terskel, så er kravet Helse Aktuelt nr at terskelhøyde skal være maksimum 25 millimeter og at terskel er avfaset/skrå. Ikke 90 grader fra golvet. Terskelen skal gå på skrå oppover. Dette for at en skal kunne komme lett ut og inn av rommene. Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr. - Inngangsdør og dør i kommunikasjonsvei skal ha fri bredde minimum 0,9 m. I byggverk beregnet for mange personer skal fri bredde være minimum 1,2 m. - Dør i bolig skal ha en fri bredde på minimum 0,9 m og en fri høyde på minimum 2,0 m. Det betyr at inngangsdøren må ha en bredde på minimum 1 meter. - Selv i en bod skal du kunne bruke en rullestol, sier Isdahl. Oppstillingsplasser for de med funksjonsnedsettelse Alle byggverk skal ha nødvendig parkerings- og oppstillingsplass tilpasset byggverkets funksjon. Det skal også være tilstrekkelig oppstillingsplass for forutsatt vareleveranse. - Det skal være oppstillingsplasser etter bestemte mål. 5 % av det totale antall oppstillingsplasser skal være for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Uansett skal det minimum være 1 parkering for forflytningshemmede. De skal være nær hovedinngangen og ha tilfredsstillende belysning og være tydelig skiltet og merket. - Fra der du parkerer bilen og til inngangsdøra skal det ikke være 1 meters høydeforskjell per 20 meter. På vegen mot inngangsdøra skal det ved en stigning på 60 cm være en rampe/flate som du skal kunne hvile deg på. Det skal også være tilfredsstillende belysning og det kan være beplantning, men ikke med planter som skaper allergier. Dessuten skal det ved inngangsdøren være mulig med avskrapning av skitt på fottøy. Dette for ikke å få skitt og støv inn i gangene. På inngangsdøren skal det være en kontrastfarge slik at man kan se inngangsdøra. - Det skal være universell utforming fra uteområdet til døra inn til leilighet/bolig. Når vi kommer inn i leiligheten, går vi over fra universell utforming til tilgjengelig bolig. (LIvsløpsstandard). Heis skal være universelt utformet Heis er kravet dersom bygget har tre eller flere etasjer. Heisen skal være universelt utformet. Men dersom hovedinngangen er i annen etasje og byggverket har tre etasjer er det ikke krav om heis. Byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis. - Leiligheter i byggverk med krav om heis skal ha sprinkleranlegg. Trapper kan være en dødsfelle - Det er 45 dødsulykker hvert år i trapper her i landet. Skråplan i stedet for trapper i forhold til inngangspartier. - For å unngå alle ulykkene i trapper, må du sørge for å ha god belysning, rekkverk og ikke minst "sklitape", hvis trappene ikke skal være glatte om de for eksempel blir våte. - Har man små barn bør trapper, dører og ikke minst vinduer sikres, slik at barna ikke kan falle ned eller ut av disse. - På vinterstid bør man alltid ha strøsand tilgjengelig for å hindre fallulykker på glatt underlag, enten det er på flat mark, på gangvei eller i trapper. Tenk forebyggende og konsekvens! Tilgjengelige boliger er bra for alle Unge funksjonshemmede skriver at det er en liten del av befolkningen som sitter i rullestol. De nye tilgjengelighetskravene er likevel bra for alle. Heis er nyttig for småbarnsforeldre som skal ha barnevognen ut. Trinnfritt inngangsparti gjør det lettere for eldre som bruker rullator å besøke familie og venner. Svaksynte har fordel av tydelige kontraster mellom golv og vegger. I lys av den kommende eldrebølge er det dessuten kjempebra å ha flest mulig tilgjengelige boliger, sånn at eldre kan bo hjemme lengst mulig. Bra for de eldre, og bra for skattebetalerne, som sparer en halv million i året for hvert år en eldre person bor hjemme i stedet for på sykehjem. Deler av byggenæringen hevder at de nye kravene øker kostnadene kraftig. Størstedelen av kostnadene med TEK10 er imidlertid kravene til energieffektivitet, samt heis. De øvrige kravene medfører ikke store kostnadsøkninger, heller ikke for små leiligheter, noe som blant annet fremgår av Sintef-rapporten «Ikke så dyrt likevel», som er tilgjengelig på nett. 7

8 Takk til våre lokale støttespillere: Sola - tlf Ryfylke Autosenter AS Garaneset, 4230 Sand. Tlf Fax Byggmester Gunnar Jåsund Tanangervn. 53, Tananger Tlf Selvågen Slipp 5392 Storebø. Tlf Opstadvegen Boks Varhaug Tlf Fax www jermester.no

9 Helsedeodoranten sparer deg for farlige kjemikalier. Testvinner Grønn Hverdag mars 2012 Helsedeodoranten består av naturlige mineralsalter og er et trygt valg fremfor deodoranter som inneholder farlige kjemikalier. Deodorant brukes daglig og det er viktig å ikke tilføre kroppen giftige og allergifremkallende stoffer. H Helsedeodoranten er luktfri, setter ikke flekker og kan brukes av de fleste, selv de med sart hud. Dessuten er den ypperlig for deg som er gravid eller ammer. Selges i helsekostbutikker og Saltpipen kan gi deg lettere pust Saltpipen kan hjelpe med å rense åndedrettet. Den er god mot lett astma, lette allergier og virker lett slimløsende ved forkjølelse. Saltpipen kan også hjelpe mot snorking, lett hoste og lett høysnue. Dessuten er saltpipen et ypperlig produkt for røykere. Saltet varer i ca 5 år ved daglig bruk. Nå KUN! Bestilling nettbutikk Nå kr. 249,- Bestilling tlf/svarslipp Nå kr. 298,- Priser inkl mva og frakt Informasjon: (tlf: åpningstider man-fredag) Ja takk, jeg ønsker å benytte meg av spesialtilbud og bestiller følgende Inkl. mva og frakt:...stk Etterfyllbar kr. 298,- pr stk...stk Original kr. 298,- pr stk. Navn:... Adr:... Postnr:... Sted:... Tlf:... (NB! tlf må oppgis for at ordren skal behandles) Naturlig Valg AS Svarsending Oslo

10 Helse Aktuelt nr Erna Solberg: - Rehabilitering er en hjertesak for Høyre - Vi vil ha raskere og bedre rehabilitering Høyres statsministerkandidat, Erna Solberg. (Arkivbilde) - Årsaken til at vi må satse mer på habilitering og rehabilitering er fordi det handler om det grunnleggende behov for å kunne mestre hverdagen og livet vårt og fordi opptrening er avgjørende bl.a. for å lære å snakke etter et slag, sa Erna Solberg under Rehabiliteringskonferansen i Haugesund. Høyres leder er for tiden i valgmodus, men hun virker troverdig når hun mener det er viktig å gi folk fotfeste og kunne overvinne angsten etter en kreftsykdom. - Opptrening er først og fremst en investering i større frihet og bedre livskvalitet for mange mennesker. Men det er også en investering i bedre helse, redusert sykefravær og færre på trygd. Det er også viktig for samfunnets bærekraft, sa Solberg. Men Solberg viste også til at det skjer mye positivt på fagfeltet. Den nasjonale strategien for habilitering og rehabilitering har ført til mange positive tiltak. - Dessuten har vi fått en ny forskrift som forsterker kommunenes og spesialisthelsetjenestens ansvar for habilitering og rehabilitering. Men dette er ikke nok. Vi må satse mer, for å nå målet om opptreningstilbud til alle som trenger det. Hun understreket at kapasiteten i re/ habiliteringstilbudet er for lavt og at ventetidene er for lange. - Pasienter må vente mellom 10 og 30 uker på undersøkelse hos spesialist i fysikalsk medisin her i Helse Vest. (Førde har 10 uker, Stavanger 17 uker, Bergen 30 uker i følge siste oppdatering på fritt sykehusvalg) Så viste hun til pasienter med revmatiske lidelser som må vente fra 3 til 20 uker på rehabilitering i Helse Vest i Ventetiden øker belastningen på pasientene og de pårørende, og det reduserer muligheten for å trene opp viktige funksjoner. Samtidig øker risikoen for å bli varig støtt ut av arbeidslivet, jo lengre tid som går. Hun viste til at flere får poliklinisk behandling, men at det var bekymringsfull nedgang i antall døgnbaserte rehabiliteringsopphold. - Vi frykter at dette har økonomiske, ikke faglige årsaker. Mange trenger et helhetlig opplegg der innleggelse er nødvendig. På vegne av Høyre lovet hun en forpliktende opptrappingsplan for bedre kapasitet og kortere køer og ventetider. - Men opptrappingsplanen må innebære en forsterket innsats for å sikre kvalitet og gode resultater, sa Solberg og lovet å øremerke 400 til 500 mill kroner til rehabiliteringsfeltet hvert år. Dette vil føre til flere behandlingstilbud, kvalitetsutvikling, forskning og kjøp av private tjenester. Dessuten mente den populære Høyrelederen at kapasiteten i private opptreningsinstitusjoner måtte bli utnyttet bedre. Kjøp av slik plasser bør økes, ikke reduseres, mente hun. - Ledige plasser ved opptreningsinstitusjoner og andre private helsetilbud kan kjøpes av de med god økonomi, dermed klassedelt helsetjeneste. - Opptreningsinstitusjonene kan bidra med mer kapasitet og flere plasser. Mange av dem har gått forasn og vist vei for utviklingen av nye og bedre tilbud. For eksempel rehabiliteringstilbudet til hjerte og lungesyke ved Feiringklinikken, sa Solberg 10

11 Helse Aktuelt nr Pasient- og brukarombodene i vest: Sterk auke i saker som gjeld fastlegar Pasient- og brukarombodet i Hordaland, Rune J. Skjælaaen, hadde ei auke i klager på fastlegane på 38 saker. Alle pasient- og brukarombod i vest hadde ei sterk auke i saker som gjeld fastlegar. I den nye forskrifta vert fastlegane si oppgåve med å følgje opp pasientane tydeleggjort. Det vert og foreslått at det skal vera klare krav til at fastlegen er tilgjengeleg på telefonen, og at timebestilling kan skje via SMS og e-post. Dette er krav ombodet støttar på bakgrunn av dei tilbakemeldingane vi kvart år får frå pasientar om vanskar med å få kontakt med fastlegen, skrive Rune J.Skjælaaen i Hordaland. I 2011 vart det registrert 209 saker som gjeld fastlegar i Hordaland. Det er ein auke på 38 saker frå i fjor. Av desse 209 sakene omhandla 52 forseinka / feil diagnostisering / tilvisning. Sakene kjem gjerne til ombodet fordi pasientane eller pårørande meiner fastlegen ikkje tok symptoma på alvor. I andre saker har ikkje fastlegen informert om eller følgd opp prøvesvar m.m. Konsekvensane av slikt kan bli svært alvorlege. Det er openbart at rutinane hos nokre fastlegar ikkje er gode nok. - Vi forstår det slik at ein del legar ikkje tek kontakt med pasienten når dei har motteke eit prøvesvar frå spesialisthelsetenesta, skriver Skjælaaen som meiner at pasienten alltid bør få melding frå fastlegen når svaret ligg føre, uavhengig av resultatet. Sogn og Fjordane Også i Sogn og Fjordane er det fastlegane saman med sjukeheimane som får flest førespurnader. Frå 2010 til 2011 auka klagesakene få 22 til 33. Det er ei auke på 50 prosent. - Det er klager på allmennlegane i form av forseinka/feil diagnose, medisinering og andre former for pasientskade/komplikasjonar. Dessutan rett til å bli tilvist vidare for sjukehusbehandling eller for ny vurdering, skrive Pasient- og brukarombodet Ove Mjåtveit. Også ombodet i Sogn og Fjordane rår til at fastlege og sjukehusspesialist spør pasienten om ho/han ønskjer kopi av tilvising/ epikrise eller prøvesvar, og at datasystem blir konstruert slik at dette er enkelt å tilby. Rogaland I Rogaland ble det registrert 156 forespurnader i forhold til allmennlegetenesta, det vil seie fastlegane. Dei tilsvarande tal for 2012 var 109. Det vil seie at nesten heile den auken Brukarombodet i Rogaland har hatt innafor dei kommunale helse- og omsorgstenestene gjeld fastlegane. - Fastlegen har ei særs viktig rolle i helsetenesta vår. Det er heilt avgjerande at ein har ein fastlege ein har 11 tillit til og som ein kjenner seg møtt av. Ikkje alle pasientar opplever det slik, og etter mykje frustrasjon er det då nokre som kontaktar ombodet og ber om råd. I dei tilfella kor situasjonen synest fastlåst rår vi pasienten til å nytte seg av sin rett til å byte fastlege. Dei som vel å gjere det, spør ofte om ombodet kan hjelpe dei i valet om kven dei skal byte til, men det har vi ikkje høve til å gjere. Problemstillangene som vert reist i forhold til fastlegane er til dømes at pasienten opplever at fastlegen dryg for lenge før han søkjer pasienten vidare, at pasientar ikkje får dei medisinane dei etterspør, at det er vanskeleg å få kontakt med fastlegen, at det er lang ventetid, at det er problem med å få utlevert journalkopi, at kontorfasilitetane er lik at pasientar opplever at teieplikta vert brote, at pasientar opplever at dei ikkje får omsorgsfull hjelp eller dei reagerar på legen si framferd, skriver Pasient- og brukarombodet i Rogaland, Gro Snortheimsmoen Bergfjord.

12 Helse Aktuelt nr Rett til nødvendig rehabilitering redusert i tre av fire helseregioner: - Skuffende at regjeringen ikke har greid å innfri løftene om rehabilitering til alle som trenger det Styreleder i FFO, Knut Magne Ellingsen - Uføretrygd er en ren utgiftspost. Det er ikke noe positivt å hente i en stadig større gruppe uføretrygdede. Derimot er det mye positivt i å få uføretrygdede i arbeid. Løftene i Soria-Moria erklæringen 1 etter valget i 2005 hvor regjeringen slo fast at de ville sikre rehabilitering til alle som trenger det etter sykdom eller skade, er ikke blitt fulgt opp. Riksrevisjonen slår fast at det ikke er mulig å dokumentere at målet om økt kapasitet innen rehabilitering er nådd, sa styreleder i FFO, Knut Magne Ellingsen under rehabiliteringskonferansen i Haugesund. - Aktivitet målt i DRG-poeng viser reduksjon både innen habilitering og rehabilitering i alle fire helseregioner, uttaler Riksrevisjonen. I perioden ble andelen pasienter med rett til nødvendig helsehjelp innen rehabilitering redusert i tre av fire regioner. - Det er også store forskjeller. I 2010 varierte ventetiden fra 44 dager i Helse Sørøst til 75 dager i Helse Midt-Norge. Ved Sykehuset Telemark fikk 1 prosent av pasientene innen fysikalsk medisin og rehabilitering rett til nødvendig helsehjelp, mens andelen ved Helse Førde var 90 prosent! - Det betyr at det er risiko for at pasienter med rett til nødvendig hjelp ikke blir prioritert, skriver Riksrevisjonen. De understreker at det ikke er mulig å dokumentere målet om økt kapasitet innen rehabilitering er nådd. Å satse mer, strategisk så vel som økonomisk på rehabilitering, kan bli et være eller ikke være for landet, så vel som for folket sa Knut Magne Ellingsen i FFO på Rehabiliteringskonferansen til Folkets Gave. Samhandlingsreformen og rehabilitering I FFO er det en frykt i forhold til den nye samhandlingsreformen. - Vi frykter det vil være bortimot umulig for små kommuner å få gjennomført reformen slik den nye loven krever. Ellingsen viste til at helseforetakene og de private rehabiliteringsinstitusjonene mener at mer enn halvparten av pasientene som skrives ut har behov for oppfølging av kommunehelsetjenesten. - Samtidig mener 80 % av kommunene at spesialisthelsetjenesten ikke har kunnskap om hva kommunene kan tilby. Men kommunene har i liten grad kompetanse eller kapasitet til å følge opp, - særlig yngre, sa Ellingsen i forhold til det store gapet mellom behov og tilbud. Han viste også til at en femtedel av kommunene fremdeles ikke har opprettet en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. - Det er kommunene som skal bidra til at de som har sammensatte og langvarige behov for rehabilitering får en sammenhengende behandlingskjede. - Mange som er kronisk syke kan med et tilfredsstillende rehabiliteringstilbud få arbeid og færre sykehusopphold. Det vil spare samfunnet for store utgifter. Men det forutsetter at den enkelte får et rehabiliteringstilbud som de trenger og når de trenger det. 12

13 Arbeidsdelingsrapport innen rehabilitering FFO vil ha rehabilitering til alle som trenger det og når de trenger det Han viste til at en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet nå har utarbeidet en rapport for å få til en avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet. Rapporten lister arbeidsgruppen bl.a. opp følgende ønsket pasientforløp innen rehabilitering: (Oppdrag 1) Sømløst (koordinert opplegg preget av samhandling) God kvalitet basert på praktisk kunnskap God kompetanse Tilbod i forhold til behov med nok ressurser Rett behandling til rett tid på rett sted Gode overganger mellom nivåene Helhetlig tenking (basert på ICF) Gode ambulante tjenester og Individuell plan og koordinerende enhet. I oppdrag 2, hvor gruppen gjennomgikk dagens tilbud i de private rehabiliteringsinstitusjoner, heter det i rapporten at de private institusjonene i større grad bør bruke ressurser på følgende pasientgrupper: Progredierende nevrologiske tilstander, samt andre nevrologiske tilstander som for eksempel CP. Hjerneslag med store komplekse funksjonsutfall over tid, som for eksempel av kognitiv art. Barn og unge med funksjonsnedsettelser, særlig av sjelden art. Personer med store og sammensatte funksjonstap som har et rehabiliteringspotensial. FFO har i denne sammenheng en særmerknad som er tatt med i Helse Aktuelt nr rapporten. Satsing på rehabilitering er nødvendig for å lykkes med samhandlingsreformen Kommunenes prioritering av rehabilitering Omfang og alvorlighetsgrad Oppfølging gjennom hele livsløpet Sterkere organisering i kommunene og Tilstrekkelig med ressurser og nødvendig kompetanse. I deloppdrag to gis i tillegg følgende anbefalinger Det innføres en ordning for fritt rehabiliteringsvalg knyttet til de private rehabiliteringsinstitusjonene. Det må satses sterk på samhandling og ambulerende tjenester i de private rehabiliteringsinstitusjonene Det må produseres bedre statistikk knyttet til rehabilitering som foregår i de private rehabiliteringsinstitusjonene. Det må satses på kunnskapsoppsummering og ny forskning for å legge til rette for videreutvikling av rehabiliteringsfeltet Det må utarbeides en handlingsplan for rehabilitering og det må gis et omstillingstilskudd På denne bakgrunn ber FFO i en særmerknad om et skille i forhold til omfang og alvorlighetsgrad. - Det betyr at vi mener at sjeldne og små diagnoser fortsatt må få et tilbud i spesialisthelsetjenesten, sier Ellingsen som hevder at: - Rehabilitering er ikke bare medisinsk rehabilitering, men også mestringsrehabilitering. Individuell plan Har du behov for langvarig og koordinerte tjenester, ja da har du krav på en individuell plan. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven har rett til å få utarbeidet en individuell plan. - Alle aktører er enig i at individuell plan er et godt verktøy for å gi gode rehabiliteringstjenester. Dette fordi pasienter har erfart at dette verktøyet har gjort dem mer bevisst på hvordan de selv kan bidra i rehabiliteringsprosessen. - Likevel har bare 17 % av pasientene fått en individuell plan. Mer bruk av individuell plan vil kunne gi flere bedre rehabiliteringsprosesser. Stortingsvalget i 2013 blir et velferdsvalg - Vi må sette habilitering og rehabilitering på den politiske dagsorden i forbindelse med valget neste år. I FFO er habilitering og rehabilitering sentrale områder i forhold til statsbudsjettet for neste år. Satsing på habilitering og rehabilitering er et av fire hovedkrav FFO stiller overfor statsbudsjettet for Vi ber om at dette blir et satsingsområde i arbeidet med å realisere samhandlingsreformen. Dessuten ber vi om at realiseringen av den nasjonale strategien følges opp ved at det legges frem en forpliktende økonomisk opptrappingsplan. - Det viktigste er nå å mane politikerne til å vise vilje til å øremerke midler. Det er et stort gap, ja visst, men på den måten avgrenser man at penger blir brukt på feil måte. FFOs fremste ønske nå er at rehabilitering må bli den neste store helsereformen i Norge. - Vi ønsker å arbeide for å få dette synspunktet bredt ut til politikere, så vel som i mediene. Dessuten ønsker vi oss et samarbeid med for eksempel fagbevegelsen, arbeidsgiverorganisasjonene, Kommunenes sentralforbund og ulike fagmiljø, sa Ellingsen og argumenterte med at: Et godt rehabiliteringstilbud er avgjørende for den enkeltes livskvalitet Et godt rehabiliteringstilbud er samfunnsøkonomisk lønnsomt Både den enkelte og samfunnet vil tjene på et bedre rehabiliteringstilbud. - Da er det ikke noen grunn til å nøle! FFO ber politikerne øremerke 13

14 Takk til våre lokale støttespillere: Kvålveien 14, 4323 Sandnes. Tlf Bedriftsveien 6, 4353 KLEPP STASJON Tlf: Faks: Epcon AS Kvalebergvn. 21, 4016 Stavanger Tlf BUTIKKER OG SPISESTEDER Haugesund kommune

15 Haibrusk Gel Kamillekrem har en lindrende effekt på ømme og slitne muskler, revmatiske plager, atopisk eksem, kløe, sår og irritert hud. Kamilleolje er en eterisk olje som er meget god for huden, samtidig som den virker bakteriehemmende på sår hud. At Kamilleolje er bakteriehemmende, gjør også at sår gror lettere. I tillegg til dette virker den også avslappende, beroligende og rensende. Aloe Vera Olje virker lindrende og stimulerer nydannelse av hud. Produktene fra Herbal Line får du kjøpt på helsekosten: Naturlige pleieprodukter Bygger opp ny brusk i leddene Meget bra for de som hadde god virkning av Glukosamin Gelen. Tlf: Ny bestselger fra Ingvard Wilhelmsen: Det er ikke mer synd på deg enn andre - En bok om ansvar og frigjøring 250,- 250,- Takk til våre lokale støttespillere: Kjøp bøkene hos PsykOpp i Kirkegata 40 eller bestill på: Haibrusk Pensjonisten.indd :09:32 liten... Quality Airport Hotel, Stavanger Telefon: AKTUELLE HEFT OM PSYKISK HEL og 100 andre aktuelle hefter og

16 Helse Aktuelt nr LHL vest nye leiar: John Normann Melheim: - Eg blei medlem i LHL i takknemlegheit til den organisasjonen som hadde hjelpt meg Organisasjonsleiaren og politikaren John Normann Melheim i Årdal, Sogn og Fjordane. Foto: Sogn Avis. I det moderne industrisamfunnet Årdal, sosialdemokratiets utstillingsvindauge, bur LHL vest nye leiar, John Normann Melheim. Adressa er Øvre Årdal, ein stad innerst i Sognefjorden og tett opp under Jotunheimen. Ein god og trygg stad å bu, leve og arbeide, heiter det i slagordet for kommunen. Her fins også Aordal Cognac Club (for nytere av den edle drikk), med John Normann som president. Næringslivsleiaren som fekk hjarteinfarkt John Normann Melheim er bygningsingeniør og siviløkonom. Han var bedriftseiar og måtte sjå firma gå inn da han fekk hjartesjukdom. - Eg fekk hjartesjukdomen kasta på meg. Det vart brutalt nok. Eg fekk tre hjarteinfarkt i løpet av 3 år. Då måtte eg kasta inn honkle, seie siviløkonomen. Det førte til at han måtte tvangsforlata arbeidslivet. Det vart så brutalt at han trong psykologhjelp, og han måtte ha eit støtteapparat rundt seg. - Når eg hadde levd med den nye livssituasjonen ei stund, så fant eg ut at livet var vert å leva på tross av å jobba seint og tidleg. No har eg hatt ti fine år som 100 % arbeidsufør. Melheim har dreve sin eigen bedrift, aktiv i politikken og organisasjonslivet. - Eg kan ikkje sjå bort frå at det blei for mykje. Men når du står midt oppe i det, er du sjølv den beste til å fortrenge alle signaler. Eg hadde vel to heiltidsjobbar i lange periodar. Det blei vel for mykje. Politikaren Melheim Som medlem av Arbeidarpartiet sloss han i lokalpolitikken for fleire barnehageplassar, samfunnshus, eigedomsskatt i heile bygda, også på fritidseigedomar og han ville bl.a. ha friluftsbasseng på Årdalstangen. Han sloss også for aukt samarbeid. - Årdølar er også sogningar, me er patriotar og som ein del av distrikts- Noreg treng me å samarbeide med andre for å stå i mot sentraliseringa, sa han i formannskapet då han sloss mot å forlata regionrådet. Dei har mykje å sloss for i Årdal kommune kor en stor del av kommunen er nasjonalpark eller landskapsvernområde og som har Noregs høgste foss i fritt fall. Her er også dei største funna av gardsanlegg frå vikingtida i landet, vikinggarden Ytre Moa. Nå er kommunen samla om ei felles sak mot Hydro for å få ei utbygging som vil gje ein årsproduksjon på tonn aluminium. Organisasjonsarbeidaren - Det å bli medlem i LHL er å ha eit påskott. Etter å ha fått ein fantastisk behandling som eg og mange fleire med meg fekk på Feiringklinikken, så er det å melda seg inn i LHL ein selvfølge. - Vi er ein interesseorganisasjon for dei hjarte- og lungesjuke. Samtidig er me ein beredskapsorganisasjon. Det viktigaste er at me er tilgjengeleg når enkeltindivid eller andre har behov for oss.. Men når det gjeld den løypande drifta, så er det klart at me har prioritert saka og hegna om institusjonane våre. Melheim meiner imidlertid at det har vore ein underdekning av institusjonar innan rehabilitering i vest. - Det er ei sak med jobbar med. Men det ser nå ut for at både Nærland og Krokeide har ei positiv framtid. Han meiner at organisasjonslivet er ein veldig, veldig sentral bidragsytar i helseutviklinga av storsamfunnet vårt. 16

17 - Me må antakeleg bruka meir innsats mot alle sentrale politikarar til å vera med oss i dette. Eg trur ikkje at det aukande helsebehovet i framtida utelukkande kan løysast gjennom offentlege institusjonar. Eg trur at tredje sektor eller det private organisasjonslivet kan vera ein betydeleg bidragsytar i framtida. Me har LHL Helse som til de grader er oppe å går og kan vera i stand til å vera med på ein sånn utvikling. Melheim er også oppteke av dei nye reforma innan samhandling og folkehelsa og det førebyggjande arbeidet. - Den politiske tanken er jo at reforma skal bidra til å redusera den totale etterspørselen etter offentlege helsetenester, styrke folkehelsa og utgjevne sosiale helseforskjellar. Dersom dei skal lykkas med det, så er dei også der avhengige av å ta med dei frivillige organisasjonane. For eksempel LHL avdelingar og lokallag rundt om i landet. Men da er me Helse Aktuelt nr innom det som grensar opp mot det som me kallar for likemannsarbeid. Likemannsarbeid - Mange spør meg om kva likemannsarbeid er. Det er definert til å vera dei med funksjonsnedsetting eige omsorgsarena. Det dreier seg om hjelp til sjølvhjelp til menneskje som er i same situasjon som ein sjølv. Dette kan gjelde både funksjonshemma og pårørande. Likemannsarbeid skal gi funksjonshemma og pårørande eit anna tilbod og dekke eit anna behov enn det, for eksempel, fagpersonell kan bidra med. - Utgangspunktet er at den som har skoen på veit best kor den trykkjer. Eksempel på tiltak lokalt kan vera erfaringsutvekslingsgruppe, samtalegruppe for foreldre som har barn med funksjonshemming (kan også vera ulike former for funksjonshemning og ulike grader av funksjonshemning), matlagingskurs eller trimgruppe. Der det er aktivitetar som dannar strukturen på tiltaket, er det viktig å sette av tid til å snakke saman. Det er samtalen som er den berande ideen i likemannsarbeidet. Eit anna eksempel på tiltak kan væra sjølvhjelpskurs med sikte på å betre funksjonsevna hos menneskje med kronisk sjukdom, ved at ulike fagemner knytt til sjukdomen vert teke opp. Eksemplar på det kan vera medisinbruk, rettar og støtteordningar, hjelpemidlet, kosthald, avspenningsteknikker. - I samband med reforma må me ikkje sette pasientane inn i lukka skott. Men at det blir ein open sirkel der LHL definitivt kan delta i delar av denne sirkelen. John Normann Melheim er optimist i forhold til framtida for helsenoreg. - Men optimismen betinge å kunne utvikla systema våre og tenka nytt. Det vert viktigare og viktigare trur eg. Regionalt brukarutval i Helse Vest for perioden : Steinar Andersen, LHL er oppnemnd som medlem av regionalt brukarutval Heile helseregionen er representert i det nye Regionale brukarutval i Helse Vest. FFO fekk to representantar frå kvart fylke. Det ble totalt 3 medlemmer frå Rogaland, 5 frå Hordaland og 2 frå Sogn og Fjordane. Det er 40 % kvinner og 60 % menn i utvalet. Men gjennomsnittsalderen er om lag 65 år. Imidlertid reagerer Helse Vest på samansettinga av regionalt brukarutval. Dei oppmode organisasjonane, og då særleg FFO som representerer den største medlemsmassen, til å jobbe systematisk med å få fram brukarrepresentantar som i større grad representerer mindre synlege pasientgrupper som etniske minoritetar og barn og unge, i tillegg til å få fram også yngre brukarrepresentantar. Helse Vest gjer uttrykk for ei klar forventing til at resultatet av eit slikt arbeid vert synleg ved neste gongs oppnemning av regionalt brukarutval i Helse Vest. Følgjande medlemmer og varamedlemmer ble oppnemnde: Njål Idsøe, FFO Rogaland / Norsk Revmatikerforbund Steinar Andersen, FFO Rogaland / Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Solfrid Lillebø, FFO Sogn og Fjordane / Mental Helse Harald Lindvik, FFO Sogn og Fjordane/ Hørselshemmedes Landsforbund Helen Aareskjold, FFO Hordaland/ Norges Blindeforbund Claus Ingebrigtsen, FFO Hordaland/ MS Foreningen Steinar Andersen, LHL Else Berit Ingvaldsen, SAFO Hordaland/ NFU. Grete Knudsen, Kreftforeningen Pål Berger, Rio Dagfinn Vik, Fylkesrådet for eldre, Hordaland Varamedlemmer: Kari Toftøy Andersen, 1. vara FFO Rogaland/ Fibromyalgiforeningen Elisabeth B. Salte, 2. vara FFO Rogaland/ Norges Astma og allergiforbund Jarle Vindedal, 1. vara FFO Sogn og Fjordane/ Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Oddveig Birkeland, 2. vara FFO Sogn og Fjordane/ Norsk Revmatikerforbund Elin Kristin Brodahl, 1. vara FFO Hordaland/ Norges Astma og allergiforbund Svein Nord Kristiansen, 2. vara FFO Hordaland/ Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Solfrid Fossberg, SAFO Vest Henrik Aasved, Kreftforeningen Anne Cathrine Fagerland, Rio Kristoffer Skjolden, Fylkesrådet for eldre, Sogn og Fjordane. 17

18 Helse Aktuelt nr Antall medlemmer øker i vest Ved utgangen av 2011 hadde region vest, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, 8026 medlemmer mot 7933 ved utgangen av Rogaland hadde 2777 medlemmer mot 2729 ved utgangen av Hordaland hadde 3911 mot 3828 året før og Sogn og Fjordane hadde 1338 mot 1376 året før. - Det er viktig at vi holder fokus på medlemsverving. Målet vårt er å øke medlemstallet også ved utgangen av 2012, understreker regionstyret. I Sogn og Fjordane er planen å slå sammen LHL Eid med Stryn og Hornindal. Siktemålet er å endre lagets navn til LHL Indre Nordfjord, slik at det også dekker Eid. LHL Bremanger er nedlagt og medlemmene er overført til LHL Flora. Styret i LHL Flora har kontakt med tidligere tillitsvalgte i Bremanger med sikte på å etablere en arbeidsgruppe. På sikt er det ønske om å få til en revitalisering av LHL Bremanger. Regionstyret kan melde at 24 av 41 lag i regionen har søkt og fått innvilget tilskudd til lokale aktiviteter. 5 av 10 lag i Rogaland, 8 av 14 lag i Sogn og Fjordane og 11 av 17 lag i Hordaland. Regionsamling i Bergen september 2012 Samlingen er lagt til Rica Hotel i sentrum av byen og vil bl.a. inneholde to politiske tema. - Statens Kartverk sitt vegmerkingsprosjekt - Brukermedvirkning i forbindelse med samhandlingsreformen. Her vil også bli satt av tid til å presentere studieledere og likemannskoordinatorer, deres rolle og arbeidsoppgaver. Kurs til høsten: Rogaland og Hordaland har gått sammen for å planlegge et likemannskurs. Det er uavklart om Sogn og fjordane vil arrangere et likemannskurs. LHL skal gjennomføre et mediakurs oktober i Oslo området. Målgruppen for kurset er lokale mediakontakter og andre lokalt som har ansvar for informasjon. Neste regionstyremøte er 28. september kl på Rica Hotel Bergen. Adresseliste: Regionstyret 2012 I LHL vest: Navn Adresse Telefon E-post Representanter Hordaland: Astrid Aarhus Rolland Risasjøvegen (LHL Lindås) 5955 Lindås Jan Ingvar Bakke Storheia (LHL Bergen) 5239 Rådal Representanter Rogaland: Svein Tinnesand (Nestleder) Bjergsted Terrasse (LHL Stavanger) 4007 Stavanger Kjellfrid Hamkvist Dreiersmauet 1, (LHL Haugesund) 5525 Haugesund Representanter Sogn og Fjordane: John Normann Melheim Haugav (LHL Årdal) (Leder) 6884 Øvre Årdal Ragnfrid Hatlem 6958 Sørbøvåg (LHL Hyllestad) Vararepresentanter Hordaland: Astrid Anne Fjeldstad Skjelangervegen (LHL Meland) 5917 Rossland Magnar Sandvold (LHL Odda) Rodokk Odda Vararepresentanter Rogaland: Terje Idsø (LHL Strand og omegn) Lilly Karin Olsen (LHL Haugesund) Vararepresentanter Sogn og Fjordane: Jarle Vindedal (LHL Lærdal og Aurland) Sissel Stavøstrand (LHL Flora) Idse 4102 Idse Rogalandsgt Haugesund Vetla-Elvi Lærdal Solheimlia Florø

19 Dine rettigheter: Helse Aktuelt nr Du kan få innvilget høyere menerstatning om helsetilstanden blir forverret og det er viktig å sette frem krav om ytterligere erstatning så raskt som mulig etter at legeundersøkelse har bekreftet høyere medisinsk invaliditet. Trygderetten A fikk for 20 år siden godkjent ryggplager etter et fall som yrkesskade og lungeplager ble delvis godkjent. Han ble innvilget menerstatning gruppe 2. Det innebar en samlet medisinsk invaliditet på grunn av godkjent yrkesskade på %. I løpet av de siste 20 årene hadde hans helsetilstand blitt vesentlig forverret. I all hovedsak gjaldt dette hans lungesykdom. Han hadde nå fått KOLS. Han søkte derfor i 2008 om ytterligere menerstatning, basert på at den medisinske invaliditeten på grunn av yrkesskadene nå var høyere. Nav godkjente hans KOLS fullt ut som yrkesskade. Nav kom til at medisinsk invaliditet nå var i gruppe 7, dvs. mellom 75 og 84 %. Han fikk dermed utbetalt differansen mellom gruppe 2 og gruppe 7. Den høyere erstatningen ble gitt med virkning fra august Det var på dette tidspunktet legeundersøkelsen som dannet grunnlaget for høyere menerstatning ble gjort. A mente han måtte få beregnet høyere menerstatning fra et tidligere tidspunkt. Han pekte på at han jo ikke ble mye verre samme dag som legeundersøkelsen var, men hadde hatt en medisinsk invaliditet på over 75 % lenge før Trygderetten viste til at det etter folketrygdloven kunne etterbetales menerstatning for inntil 3 år, regnet fra kravstidspunkt. Da han først søkte om høyere menerstatning i 2008, kunne han ikke få etterbetalt for årene før Saken viser at man kan få innvilget høyere menerstatning om helsetilstanden blir forverret og at det er viktig å sette frem krav om ytterligere erstatning så raskt som mulig etter at legeundersøkelse har bekreftet høyere medisinsk invaliditet. Pasientskadeerstatning A hadde en lang sykdomshistorie med innsnevring av hjerteklaffen og flere små hjerneslag. A hadde hatt flere besvimelsesanfall og undersøkelser viste at hjerteklaffen var blitt ennå trangere. Det ble konkludert med at A trengte å få implantert ny hjerteklaff. Operasjonen foregikk uten komplikasjoner. Senere undersøkelser viste imidlertid tegn til flere små blodpropper i hjernen. På bakgrunn av dette satte A frem krav om pasientskadeerstatning. Saken ble vurdert av relevant legespesialist som la til grunn at det var sammenheng mellom plager med synsforstyrrelse, svekket hukommelse, konsentrasjon og dårlig balanse. A hadde imidlertid noen av disse plagene også før operasjonen, men operasjonen forverret dem. Men operasjonen var helt nødvendig og uten den ville sjansen for plutselig hjertedød vært svært høy. Operasjonen ble utført etter alminnelige retningslinjer og prinsipper og hjerneskade var dessverre en velkjent komplikasjon til hjertekirurgi. Det ble også vist til at tidligere hjerneskade og minislag, som A hadde hatt, økte sjansen før hjerneskade etter operasjonen. 19 Kravet for å få erstatning er at det foreligger en svikt i forbindelsen med behandlingen. Det ble lagt til grunn at det ikke var tilfelle i denne saken. A fikk derfor avslag på kravet om erstatning. Fritt sykehusvalg Det er innført fritt sykehusvalg i hele landet. Dette betyr imidlertid ikke at du står helt fritt til å velge sykehus. Fritt sykehusvalg gjelder ved planlagt undersøkelse og behandling, men ikke ved øyeblikkelig hjelp. Kun private sykehus som har inngått avtale om fritt sykehusvalg med ett eller flere av de regionale helseforetakene, er omfattet av fritt sykehusvalg. Feiringklinikken har inngått slik avtale. Du kan eller ikke fritt velge behandlingsnivå. Det betyr at du ikke kan velge mer spesialisert behandling enn det legene mener du har behov for. Kan det gis tilfredsstillende behandling på et lokalsykehus, kan du ikke gjennom fritt sykehusvalg velge et universitetssykehus. Du finner nærmere informasjon på internettadressen Du kan også ringe en gratis telefon, Alternativt kan du ta direkte kontakt med aktuelle sykehus for å få nærmere informasjon om ventetider osv. Det er din fastlege som skal henvise deg til det sykehuset du velger. Er du allerede registrert på venteliste på et sykehus, kan du be sykehuset sende henvisningen videre til det nye sykehuset. LHLs pasientombud Atle Larsen svar på spørsmål fra deg som medlem. Tlf: E-post:

20 Helse Aktuelt nr Ny måte å forsyne trykksatt oksygen på gassylindere: - Nå kan du forsyne trykksatt oksygen på gassylindere hjemme Med HomeFill II oksygenstystem er du uavhengig i forhold til gassleverandør Utviklingen av nytt og mer brukervennlig utstyr for langtids oksygenbehandling (LTOT) for brukere hjemme, blir stadig bedre. Målet for brukeren er et oksygenutstyr som i størst mulig grad gir frihet og selvstendighet og evne til å leve livet uten de begrensninger som brukeren var pålagt av det tradisjonelle oksygenbehandlingsutstyret. Dessuten er det ønskelig å oppnå størst mulig bedring i evnen til fysisk aktivitet. Hva så med brukeren og HomeFill II oksygensystem? Oksygensystem for hjemmefylling HomeFill II oksygensystem er et sertifisert elektromekanisk reseptsystem for bruk i hjemmet. Dens tilsiktede funksjon og bruk er å forsyne trykksatt oksygen for å fylle Invacare brukerspesifikke gassylindere for ambulerende bruk mens pasienten mottar terapeutisk oksygen fra en ekstra oksygenkonsentrator. For sektor for behandlingshjelpemidler betyr HomeFill oksygensystem kostnadsbesparelse og for pasienten betyr den langt større frihet og selvstendighet med ubegrenset tilførsel av ambulerende oksygen. HomeFill II oksygensystem består av en IOH200AW gasskompressor, koblingsrør, og en Invacare Perfecto oksygenkonsentrator. Invacare HomeFill Oxygen System (IOH200AW) IOH1200AW kompressoren kan fylle sylindere (oksygenflasker) for bærbar bruk for ambulerende pasienter. Gassylinderen inneholder også et integral strømningsregulator med faste, valgbare strømningsinnstillinger. HomeFill oxygen system er en betydelig forbedring i forhold til tradisjonelle oksygenreserver med flytende oksygen teknologi. Det var ganske uhåndterlig og mange ofre måtte gjøres. Dessuten var det mye angst for at det ikke lenger var oksygen på sylinderen (oksygenflasken). HomeFill II oksygensystem, i motsetning til oksygen på trykktank (gasskolbe), sørger for at brukeren blir mer aktiv, han/hun kan reise mer og jobbe utenfor hjemmet forutsatt god planlegging. Dermed kan brukeren opprettholde en uavhengig, men begrenset livsstil. Systemet har mange advarsler Systemet har for brukeren mange advarsler og minst er det forbundet med mange farer. Du må forstå farene, advarslene, forhåndsreglene og instruksjonene for å bruke utstyret eller kan alvorlig skade eller eiendomsskade oppstå. Brukeren må ikke røyke under bruk av utstyret. Det må være god avstand til fyrstikker, tente sigaretter eller andre gnistfarlig elementer i det rommet produktet oppbevares. Det er også en rekke andre advarsler i tilknytning til systemet. Som for eksempel at oksygenslanger, kabel og selve enheten holdes unna varme overflater, deriblant varmeapparater, varmetepper, komfyrer og lignende elektrisk holdningsutstyr. 20 HomeFill II oksygensystem er avhengig av strøm. Brukeren bør derfor til enhver tid ha fylt opp sylinderen (oksygenflasken) med oksygen. HomeFill konsentrator mange plusser og minus Både HomeFill og Platinum konsentratorer støyer. Spesielt når begge apparater er i bruk. Platinum konsentrator står på kontinuerlig og hjemmefylleren når sylinderen skal fylles med oksygen. Derfor bør konsentratoren og hjemmefylleren (HomeFill) plasseres et stykke fra der man sover. Utstyret bør plasseres i godt ventilerte rom. Det bør ikke plasseres i våtrom eller rom med åpen flamme og det er en selvfølge at man ikke røyker i rommet. IOH200AW og Perfecto Oxygen Concentrator

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende 46 000 medlemmer ca 270 lag ca 600 ansatte Omsetning ca 750 mill i 2011 Målgruppe: 450 000 hjertesyke 400 000 lungesyke og et stort antall

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval Styresak 009/12 B Styremøte 01.02. 2012 Forslag til

Detaljer

TEK 10 og universell utforming

TEK 10 og universell utforming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Innhold 1.0 KREFTKOORDINATOR I KOMMUNANE ÅLA... 3 1.1 Stilling som kreftkoordinator... 3 1.2 Organisering av stillinga... 3 1.3 Kreftkoordinator si rolle... 3 2.0 Oppstart

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Å rsmelding. Brukarutvalet Helse Fonna 2012. Årsmelding Brukarutvalet Helse Fonna 2012SHEIME 1

Å rsmelding. Brukarutvalet Helse Fonna 2012. Årsmelding Brukarutvalet Helse Fonna 2012SHEIME 1 Å rsmelding Brukarutvalet Helse Fonna 2012 Årsmelding Brukarutvalet Helse Fonna 2012SHEIME 1 Samansetjing av utvalet fram til nyoppnevning Medlemmer: Leiar: Nestleiar: Johann Belsvik Otto Blokhus Otto

Detaljer

HABILITERING OG REHABILITERING

HABILITERING OG REHABILITERING FFOs plattform for HABILITERING OG REHABILITERING Politisk notat nr 01/12 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Et tydelig løft Ingen har garanti for å gå skade- og sykdomsfri gjennom livet. Noen blir født

Detaljer

Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest

Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest Grunnlaget for samhandlingsreforma Folkehelselova, Kommunal helse- og omsorgstenestelov

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG Årdal kommune 2011 Innhold 1.0 Kreftomsorga i Årdal... 3 1.1 Kreftsjukepleiar... 3 1.2 Nettverk for ressurssjukepleiarar... 3 1.3 Hospitering... 5 2.0 Plan vidare... 5 2.1 Kreftsjukepleiar...

Detaljer

STYRESAK. DATO: 31.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Hilde Rudlang SAKA GJELD: Høyring innføring av fritt rehabiliteringsval ARKIVSAK: 2015/2016 STYRESAK: 084/15

STYRESAK. DATO: 31.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Hilde Rudlang SAKA GJELD: Høyring innføring av fritt rehabiliteringsval ARKIVSAK: 2015/2016 STYRESAK: 084/15 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 31.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Hilde Rudlang SAKA GJELD: Høyring innføring av fritt rehabiliteringsval ARKIVSAK: 2015/2016 STYRESAK: 084/15 STYREMØTE:

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING

Austevoll kommune MØTEINNKALLING Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk

Detaljer

TENESTESTANDARD KORTTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM

TENESTESTANDARD KORTTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM Omsorg TENESTESTANDARD KORTTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM 1. F Ø R E M Å L Sikre heildøgns helsehjelp til brukarar som har eit tidsavgrensa behov for medisinsk behandling, rehabilitering og/ eller sjukepleie.

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede Høringsuttalelse fra Rådet for funksjonshemmede, bydel Frogner, vedrørende Byggteknisk forskrift, TEK 10 Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk av 2010-03-26 nr 489 Oslo, 2014-08-18 Rådet for

Detaljer

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere universelt utformede arbeidsbygg Flere tilgjengelige boliger Vi vil ha brukbare

Detaljer

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din? FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Det regionale brukerutvalget i Helseregion Vest. Årsmelding for 2007

Det regionale brukerutvalget i Helseregion Vest. Årsmelding for 2007 Det regionale brukerutvalget i Helseregion Vest Årsmelding for 2007 2 1. Sammensetning av utvalget Det regionale brukerutvalget ble vedtatt opprettet av styret for Helse Vest RHF 27. mai 2002. Sammensetningen

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere!

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere! SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE Å R G A N G 2 0 1 3 N R. 3 2 5. 1 0. 2 0 1 3 ningslaust å gjere masse arbeid for å få l noko som vi meinar er eit bra opplegg dersom dei vi lagar det for ikkje bryr seg/prioriterar

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Bygd, reiseliv og universell utforming felles og same sak

Bygd, reiseliv og universell utforming felles og same sak Bygd, reiseliv og universell utforming felles og same sak Kva er universell utforming? Klare verdiar og haldningar, ha eit ope syn på samfunnet, gjere klare politiske prioriteringar, ha kunnskap, evne

Detaljer

Frå visjon til realitet November 2012

Frå visjon til realitet November 2012 Frå visjon til realitet November 2012 I fleire år har i samarbeid med og nabokommunane Askøy, Sund og Øygarden utvikla samhandlingsprosjekt innanfor ulike helseområde. Dette samsvarar med visjonane og

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Private rehabiliteringsinstitusjonar

Private rehabiliteringsinstitusjonar Private rehabiliteringsinstitusjonar med Helse Vest-avtale i 2012-2014 Private rehabiliteringsinstitusjonar som har avtale med Helse Vest RHF Røde Kors Haugland Rehabliteringssenter Rehabilitering Vest

Detaljer

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Status pr 20.10.11 KLINIKKSJEF PER URDAHL ST Og SEKSJONSLEDER GRO ELISABETH AASLAND

Detaljer

Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013

Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013 Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013 Disposisjon Rehabiliteringspolitikkens aktører Dagens situasjon Hvorfor er det så vanskelig

Detaljer

Årsmelding 2013. Fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane. www.sfj.no. Foto: Oskar Andersen

Årsmelding 2013. Fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane. www.sfj.no. Foto: Oskar Andersen Årsmelding 2013 Fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane www.sfj.no Foto: Oskar Andersen Innhold Årsmelding 2013 fylkesrådet for eldre... 2 Sekretærstøtte... 2 Handlingsprogram 2013-2015... 2 Aktivitetsåret

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Referat og meldingar Drøftingssaker til rådet for eldre og funksjonshemma til møtet 12.02.

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Referat og meldingar Drøftingssaker til rådet for eldre og funksjonshemma til møtet 12.02. VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Rådet for eldre og funksjonshemma Formannskapssalen 12.02.2013 09:00 Saksliste Saksnr PS 13/2 PS 13/3 Tittel Referat og meldingar Drøftingssaker til rådet

Detaljer

Oppgradering av eksisterende boligmasse. Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest

Oppgradering av eksisterende boligmasse. Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest Oppgradering av eksisterende boligmasse Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest Husbankens mål og arbeid Oppgradering av eksisterande bustadar Fleire bustadar og bygg skal

Detaljer

Notat. Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen

Notat. Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Notat Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Sakshandsamar: Ivar Eriksen Saka gjeld: Oversikt over tilsyns-, kontroll- og

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Møteprotokoll. Sogn regionråd. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Kiwi-bygget (gamle 1881) 2. etg. Lærdal Møtedato: 21.06.2013 Tid: kl 0930-1230

Møteprotokoll. Sogn regionråd. Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Kiwi-bygget (gamle 1881) 2. etg. Lærdal Møtedato: 21.06.2013 Tid: kl 0930-1230 Sogn regionråd Postboks 153-6851 SOGNDAL Møteprotokoll Utval: SOGN REGIONRÅD Møtestad: Kiwi-bygget (gamle 1881) 2. etg. Lærdal Møtedato: 21.06.2013 Tid: kl 0930-1230 A. Desse møtte Faste medlemmar Noralv

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2008/351/ Styresak 061/11 B Styremøte 01.06. 2011

Styresak. Arkivsak 2008/351/ Styresak 061/11 B Styremøte 01.06. 2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 11.05.2011 Sakhandsamar: Carina Paulsen Saka gjeld: Psykisk helsevern for barn og unge - ventetider og fristbrot Arkivsak 2008/351/ Styresak

Detaljer

Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015

Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015 Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015 Sluttrapport Utarbeidd av Sogn og Fjordane fylkeskommune www.sfj.no 1. Innleiing Prosjektnamn: Kartlegging

Detaljer

Vår ref. 2012/1046-13

Vår ref. 2012/1046-13 Helse og rehabilitering Miljøretta helsevern Verksemd for Tekniske tenester v/ Grete Nesheim Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer

Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen

Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen Hjertetrim,- Trening for livet Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen 2 Hovedmål Flytte «Hjertetrimmen» fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten/ privat aktør, samtidig som kvaliteten på

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester

Detaljer

Uttalelser Sak: GF10/12

Uttalelser Sak: GF10/12 Uttalelser Sak: GF10/12 Innkomne uttalelser: Følgende uttalelser har blitt fremmet til generalforsamlingen U1 Intern uttalelse, forslagsstiller: NAAFU U2 Ut av reiret, på eigne vinger, forslagsstiller:

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

48 tips. som gjør boligen din funksjonell 48 tips som gjør boligen din funksjonell UNIVERSELL UTFORMING EN BOLIG TIL BRUK I ALLE LIVSFASER Den som er frisk, sprek og fleksibel, tenker kanskje ikke over det så ofte, men har nok likevel irritert

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS. Presentasjon nettverksmøte fredag 13.06.14 v/ Linda Meier og Jo Inge Gåsvær

Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS. Presentasjon nettverksmøte fredag 13.06.14 v/ Linda Meier og Jo Inge Gåsvær Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS Presentasjon nettverksmøte fredag 13.06.14 v/ Linda Meier og Jo Inge Gåsvær INSTITUSJOANAR PÅ HAUGLAND Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Aksjeselskap.

Detaljer

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av

Detaljer

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Rekruttering av helsepersonell fra Polen Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Dette er Helse Vest Har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Rogaland, Hordaland og Sogn og

Detaljer

MØTEPROTOKOLL SAKLISTE. 23/15 15/3253 Sak oversendt frå Fylkesrådet for eldre - Timebestilling for eldre hjå fastlege

MØTEPROTOKOLL SAKLISTE. 23/15 15/3253 Sak oversendt frå Fylkesrådet for eldre - Timebestilling for eldre hjå fastlege MØTEPROTOKOLL Utval Eldrerådet Møtestad: Rådhuset Møtedato: 30.11.2015 Start kl.: 09.00 Slutt kl.: 14.25 Til stades på møtet Medl.: Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. andre): Johannes Lad, Kåre Høyheim,

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner

Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner Høringsuttalelse Ny utvidet ordning for kompensasjon av merverdiavgiftskostnader til frivillige organisasjoner Kulturdepartementet 1 Innledning Vi viser til Kulturdepartementets høringsbrev av 19. februar

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF Tid: Måndag 28. februar 2005, kl 1100 kl 1400 Stad: Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Saker: Sak 16/05 B Godkjenning

Detaljer

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Bakgrunn og hensikt Dette er eit spørsmål til deg om å ta del i ein studie

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

Årsmelding 2014. Fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane. www.sfj.no

Årsmelding 2014. Fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane. www.sfj.no Årsmelding 2014 Fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane www.sfj.no Innhold Årsmelding fylkesrådet for eldre... 2 Sekretærstøtte... 2 Handlingsprogram 2013 2015... 3 Aktivitetsåret 2014... 3 Deltaking

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

NOTAT om familiehuset

NOTAT om familiehuset Vedlegg til budsjett 2012 Psykisk Helsevern NOTAT om familiehuset I Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 2015) legg myndigheitene føringar for korleis tilbodet innan psykisk helsevern skal gjevast i perioden.

Detaljer