Dok kl Hovedtariffoppgjøret

Transkript

1 Dok kl Hovedtariffoppgjøret 1.mai 2014

2 I Innledning LO Kommune fremmer krav til overordnete prinsipper og hovedprioriteringer for tariffoppgjøret pr 1.mai Dokument 2 inneholder krav til de ulike kapitlene i hovedtariffavtalen slik de framkommer i vedlegg, protokolltekster og andre krav. LO Kommunes krav i dok 1, opprettholdes. Det tas forbehold om nye/endrete krav. II Hovedprioriteringer Økonomi LO Kommune krever: Et generelt kronetillegg til alle arbeidstakere Minstelønnssatsene i tariffavtalen heves utover det generelle tillegget Innføring av nytt lønnssystem må sikre ansiennitetsopprykk fullt ut uavhengig av grunnlønnsplassering, hyppigere opprykkstakt og bedre lønnsmessig uttelling i stigene Likelønnsføringer for å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn og styrke verdsettingen av kvinnedominerte yrker Garantibestemmelsen i kapittel 4 videreføres Heving av tillegg for ubekvem arbeidstid Heltid og fast ansettelse LO Kommune krever: En forsterkning av bestemmelsene i tariffavtalen som sikrer midlertidig ansatte fast stilling Deltidsansatte som har hatt merarbeid i 12 måneder, skal ha rett til utvidet stilling tilsvarende det antall timer de faktisk har arbeidet Et felles arbeid for å etablere en heltidskultur i KS-området Kompetanse og lederansvar LO Kommune krever: Uttelling for etter- og videreutdanning, tilleggs- og spesialutdanning må sikres gjennom bestemmelser i hovedtariffavtalen Konkretisering av tiltak for definisjon og verdsetting av real- og formalkompetanse Ledere, herunder fagledere, må sikres uttelling for lederansvar Tilrettelegging for faglig refleksjon, veiledning og kompetansebygging. 2

3 AFP og tjenestepensjon LO Kommune krever: Vilkår og nivå for offentlig AFP og tjenestepensjon videreføres Vilkår for arbeid som pensjonist forbedres Oppfølging av Stortingets behandling av offentlig uførepensjon 3

4 III Krav til hovedtariffavtalen a) Kap 1 Fellesbestemmelser Krav i vedlegg 1 b) Kap 2 Pensjonsforhold Krav i vedlegg 2 c) Kap 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser Krav i vedlegg 3 d) Kap 4 Sentralt lønns- og stillingsregulativ Krav i vedlegg 4 e) Kap 5 Lokalt lønns- og stillingsregulativ f) Kap 6 Lærlinger Krav i vedlegg 5 g) Kap 7 Varighet Hovedtariffavtalen gjøres gjeldende til og med

5 IV Andre krav Tariffpolitiske forutsetninger Det vises til enighet mellom partene i tariffoppgjøret 2012 vedr lokal lønnsdannelse i kapittel 3.4 og 5.2. LO Kommune forutsetter at forhandlingene i 2014 og 2015 sentralt og lokalt føres innenfor samme økonomiske ramme. Lønnsveksten i 2014 og 2015 for kapittel 3.4 og 5 skal ikke overstige kapittel 4. Kompetanseutvikling og arbeidsinnvandring Arbeidsgiver og tillitsvalgte skal hvert år drøfte om det er et kompetansegap i henhold til kommunen/virksomhetens behov for kompetanse og hvordan det i så fall kan legges til rette for at ufaglærte får anledning til å ta fagbrev. Drøftingene skal ta utgangspunkt i kommunen/virksomhetens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være som målsetting at det drives fagopplæring i alle kommuner og virksomheter som oppfyller kravene for å være opplæringsbedrift. Partene sentralt og lokalt må legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur. SGS 1701 Særavtale for konkurranseutsatte bedrifter LO Kommune forutsetter at forhandlingene føres parallelt med forhandlingene i KSområdet og får tilsvarende resultat. Omdanning til hovedtariffavtale krever enighet samt avklaring vedr. hovedavtalen del C, sentrale og lokale særavtaler. Krav ved anbud/utskilling/konkurranseutsetting/privatisering/ fristilling mv av oppgaver/tjenester fra forvaltningen I de tilfeller oppgaver/tjenester foreslås og vedtas utført av selvstendige juridiske virksomheter, skal disse virksomhetene forpliktes til å gi dem som utfører arbeidet likeverdige lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår som om oppgavene ble utført av forvaltningens/virksomhetens egne ansatte. SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring LO Kommune viser til LO-forbundenes krav i forhandlingene om revisjon av særavtalen. Musikk- og kulturskoler 5

6 a) Musikk- og kulturskolelærere og distriktsmusikere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år. Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgavene innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte musikk- og kulturskolelærers arbeidssituasjon. b) Med mindre annet avtales lokalt, gjelder som et utgangspunkt en arbeidsplanfestet tid på 1300 timer, som for grunnskolens barnetrinn. I denne tiden ligger en årsramme for undervisning på inntil 741 timer. I arbeidsplanfestet tid inngår bl.a. følgende aktiviteter: Egenøving/utvikling, reise mellom arbeidssteder og nødvendig pausetid. c) Ledere i musikk- og kulturskolene skal lønnes høyere enn dem de er satt til å lede uavhengig av kapitteltilhørighet. V Vern av arbeidstakere Det skal iverksettes tiltak for bedre vern av arbeidstakere, der hvor det er risiko for vold fra klienter, pasienter, m.v. VI Riksmeklerens møtebok 2012 videreføring Regulering av lønnsinnplassering, jf SFS 2213, Diverse bestemmelser pkt. 2.3 Lønnssikring ved innplassering av rektorer, assisterende rektorer og inspektører gjeldende pr blir justert med de generelle tilleggene gitt ved tariffoppgjørene i 2013 og 2014 med virkning fra xx Nedlegging av funksjoner, jf. SFS 2213 Ved eventuell nedleggelse av lokalt opprettede funksjoner som er finansiert av midler forhandlinger iht. HTA kap 4.A.1, skal lønnstillegget regnes inn i grunnlønnen til de arbeidstakerne som innehar funksjonen på det tidspunktet den nedlegges. Undervisning av innsatte i eller utenfor fengslene Reglene for undervisning av innsatte i eller utenfor fengslene videreføres i tariffperioden 1. mai 2014 til 30. april Arbeidstid på reiser for undervisningspersonalet Det vises til protokoll inngått Reglene for arbeidstid på reiser gjeldende pr videreføres frem til

7 VI Bærum og Lørenskog LO Kommune kommer tilbake til krav. 7

8 Kapittel 1 Fellesbestemmelser Vedlegg 1 2 TILSETTING 2.3 Heltidskultur Deltid/midlertidig tilsatt Det skal som hovedregel tilsettes i full stilling. Unntak skal drøftes med de tillitsvalgte med mindre det er åpenbart unødvendig. Ved ledighet foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å vurdere sammenslåing av deltidsstillinger. Ved ledig stilling Deltidstilsatte skal ved intern utlysning i kommunen/virksomheten* tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen. Det skal vurderes om deltidsansatte gjennom kompetanseheving kan kvalifiseres til å få utvidet sitt arbeidsforhold. Det er ingen forutsetning at den deltidstilsatte skal måtte ta hele den ledige stillingen, så fremt dette ikke medfører flere deltidsstillinger. Arbeidsgiver skal informere og drøfte prinsippene for bruk av deltidsstillinger med de tillitsvalgte minst to en ganger i året. Det skal utarbeides retningslinjer med formål å øke antall heltidstilsatte. Vedlegg 2 "Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid" utgår. Ny Rett til stilling for merarbeid Ansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover opprinnelig avtalt arbeidstid, har rett til økt-/stilling tilsvarende merarbeidet i denne perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Tolvmånedsperioden skal beregnes med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmet sitt krav. 2.5 Tilsettingsforhold for undervisningspersonale, herunder undervisningspersonale i musikk- og kulturskoler og distriktsmusikere, regnes fra dato til dato, men likevel slik at et tilsettingsforhold som varer et skolehalvår regnes fra til , henholdsvis til , og et tilsettingsforhold som varer et skoleår, regnes fra til , inklusive lovbestemt feriefritid. 4 ARBEIDSTID 4.1 Definisjon Ny: 8

9 4.1.1 Arbeidstidens lengde for ansatte som jobber i turnus skal som et minimum være på 7 timer. Unntak drøftes med tillitsvalgte. Arbeidstidens lengde (inndeling) skal ikke være til hinder for tilsetting i hel stilling. 4.3 Vaktordninger Behovet for og omfanget av vaktordninger, herunder bruk av deltidsstillinger i ordningen, skal drøftes med arbeidstakerens tillitsvalgte før vaktordningen iverksettes, jfr. arbeidsmiljøloven Vakt på vaktrom Betalingsbestemmelse En time vakt på vaktrom skal betales med vanlig 1/3 timelønn. Betalingen for vakten reduseres ikke ved utrykning Utrykning Utgår 4.7 Tjenestereiser All reisetid regnes som arbeidstid. Arbeidstakere som pålegges å reise utenom ordinær arbeidstid, inngår avtale med arbeidsgiver om godtgjøring/avspasering av denne reisetiden. 5 GODTGJØRING FOR SÆRSKILT ARBEIDSTID Sammenfall Utgår 5.2 Lørdags- og søndagstillegg For ordinært arbeid mellom kl lørdag og kl søndag betales et tillegg på minst kr x pr arbeidet time. Merknad: Dersom det lokalt gis ytterligere kompensasjon for arbeid på lørdag og søndag, må tilleggene innrettes slik at det stimulerer til flere hele stillinger og jevnere/mer rettferdig fordeling mellom ansatte og grupper Kvelds- og nattillegg 9

10 5.4.1 For ordinært arbeid mellom kl og (0600). arbeidstakere som arbeider etter skift- eller turnusplaner (skiftende arbeid fra dag til dag og/eller uke til uke), betales et tillegg på minst kr x pr arbeidet time. for ordinært arbeid mellom kl og Utgår Tillegget betales også til arbeidstakere ved helseinstitusjoner som dekker en del av en turnusplan, selv om vedkommende utelukkende har kvelds- og nattjeneste. Lærlinger og unge arbeidstakere tilstås minst kr 30,-. 10 YTELSER ETTER DØDSFALL/GRUPPELIVSFORSIKRINGER 10.1 Etterlatte 10.2 Utgår For arbeidstaker som er tilsatt i kommunen, herunder arbeidstakere som går på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, utbetales ved dødsfall et engangsbeløp til ektefelle/partner iht. lov om registrert partnerskap, samboer eller andre som for en vesentlig del ble forsørget av arbeidstakeren. Beløpet fastsettes slik: 10.4 Forsikringssum og begunstigede Forsikringssummens begunstigelse (G = grunnbeløpet i folketrygden) Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt): A B C D Avdødes ektefelle Ektefelle/partner: 10 G (se dog bokstav C). Likt med ekteskap etter denne bestemmelse regnes registrert partnerskap etter lov av Samboer: 10 G (se dog bokstav C). Barn under 25 år: Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle eller samboer. Dersom det ikke er etterlatte som nevnt i punkt A eller B, utbetales i tillegg 10 G til hvert barn under 25 år. Dersom det ikke er etterlatte etter punkt A, B og/eller C, utbetales andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde, til sammen 4 G. Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet Begravelsesbidrag Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 3 2 G til dødsboet. 10

11 10.6 Forsikring Kommunen plikter å tegne gruppelivsforsikring til dekning av ovennevnte ytelser. Før kommunen velger forsikringsselskap, skal valg av selskap drøftes med de tillitsvalgte. 11 ERSTATNING VED YRKESSKADE/YRKESSYKDOM 11.1 Yrkesskade Ved yrkesskade/yrkessykdom (godkjent av trygdeetaten NAV som yrkesskade) som følge av arbeid i kommunal virksomhet, tilstås en engangserstatning utregnet etter folketrygdens grunnbeløp på skademeldingstidspunktet. Bestemmelsen skal også gjelde når en arbeidstaker blir skadet som følge av vold og/eller trusler fra klient/bruker/elev el. l. på fritiden og som medfører hel eller delvis arbeidsuførhet eller dødsfall. Rammes arbeidstaker av en yrkesskade, skal kommunen bære utgiftene ved sykebehandling og helbredelse samt andre utgifter forårsaken av yrkesskaden i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige. Erstatningen inklusive renter etter forsikringsavtaleloven skal likevel minst tilsvare erstatning beregnet etter grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet. 12 ANSIENNITET OG ANDRE LØNNSBESTEMMELSER 12.4 Avlønning av vikarer Tredje avsnitt, endres til: Timelønn for undervisningspersonale, herunder undervisning i musikk- og kulturskoler, beregnes etter følgende formel: Årslønn x 1400 x 100 Årsramme x 1687,5 x 112 = timelønn Gjelder for arbeidstakere både over og under 60 år. Ny: 12.5 Engasjement på pensjonistvilkår Alderspensjonister kan engasjeres på pensjonistvilkår, herunder AFP-pensjonister som mottar AFP etter reglene i pensjonsordningen. Ordningen gjelder ikke for AFPpensjonister, jf Vedlegg 4, 5 første og annet ledd (folketrygdberegnet AFP). 11

12 Timelønn er min kr x pr faktisk arbeidet time. Utover dette utbetales lørdags- og søndagstillegg, helge- og høytidstillegg og kvelds- og nattillegg slik det framgår av kapittel 1, 5 i Hovedtariffavtalen. Personer som er engasjert etter denne bestemmelsen beholder pensjonen uforandret og skal ikke meldes inn i pensjonsordningen (TPO). Bestemmelsen kan anvendes på uføre, som tar arbeid eksempelvis som et ledd i IA-arbeidet. 12

13 Kapittel 2 Pensjonsforhold Vedlegg Pensjonsordningen skal omfatte alle tilsatte (faste og midlertidige), jf dom i Arbeidsretten. Gjennomsnittsberegning videreføres, og flere tilsettingsforhold hos forskjellige arbeidsgivere omfattet av overføringsavtalen, skal samordnes slik at de telles som ett tilsettingsforhold i pensjonsopptjeningen. Behov for presiseringer i avtaleteksten vurderes under forhandlingene Til siste setning tilføyes: Med egen pensjonskasse menes en pensjonskasse i egenregi der det minst må være en egen, kvalifisert administrasjon i form av en daglig leder i full stilling Lønnsforhøyelse kort tid før pensjonsalder Første og andre ledd endres til: Økning i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse utover 1G de siste 2 år før fratreden med alderspensjon, ses bort fra ved pensjonsberegning. Dersom lønnsforhøyelse utover dette likevel skal inngå i pensjonsberegningen, skal merpensjonen som følge av dette dekkes av arbeidsgiver i sin helhet. 2.4 Arbeidstakere med særaldersgrenser under 67 år, og som ikke har opptjent fulle pensjonsrettigheter, jf pkt 2.1.2, kan fortsette i stilling til fylte 67 år dersom vedkommende ønsker det. Vedlegg 4 Vedtekter for avtalefestet pensjon 7 Dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt etter uttaket av avtalefestet pensjon, skal pensjonen inkludert eventuelle vedtektsfestede tillegg reduseres med samme prosentandel som den nye pensjonsgivende inntekten utgjør av den tidligere pensjonsgivende inntekt. Det gjelder likevel et toleransebeløp på kroner 2G. Dersom pensjonisten har fått utbetalt for mye eller for lite pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Arbeidsdepartementets forskrift av nr 1493 gjelder for medlemmer av Statens Pensjonskasse, og anvendes tilsvarende med justert toleransebeløp for øvrige ansatte. Dette gjelder likevel ikke for dem som får sin pensjon beregnet etter pensjonsordningens ordinære regler, jf 5, tredje ledd. Vedlegg 5 Vedtekter for tjenestepensjonsordning TPO 8-4 Bestemmelsen vedr karens for uføre utgår. Etterfølgende paragrafer endres tilsvarende. 13

14 avsnitt endres til: Pensjonskontoret Det kan i tillegg innvilges premiefritak (også med tilbakevirkende kraft) i tilfeller der arbeidstakere mottar sykepenger, omsorgspenger, opplæringspenger, pleiepenger, fødselspenger, svangerskaps- og adopsjonspenger fra folketrygden. Søknad med begrunnelse sendes til Pensjonskontoret som innstiller i slike saker. Øvrige pensjonsrelaterte forhold bl.a. uføretilpassing og saker drøftet i styret for Pensjonskontoret, vurderes senere i forhandlingene. 14

15 Vedlegg 3 Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 3.3 Kompetanse læring og utvikling Kompetanse og kompetanseutvikling har stor betydning for den enkelte ansatte, kommunen/fylkeskommunen og samfunnet. Dette gjelder både videregående opplæring, høyskole- og universitetsutdanning, voksenopplæring, etter- og videreutdanning, kompetansegivende oppgaver og utvikling av realkompetanse. For å sikre og utvikle virksomhetens generelle og spesielle kompetanse er det viktig å vurdere den enkelte ansattes formal- og realkompetanse, sikre nødvendig tid til faglig refleksjon og veiledning og stimulere til kompetansehevende tiltak. Det er viktig at arbeidstakerne motiveres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse samt at kommunene/fylkeskommunene legger stor vekt på målrettet og planmessig opplæring og utvikling av sine arbeidstakere gjennom interne og/eller eksterne tilbud. Arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge og analysere kommunens/fylkeskommunens kompetansebehov. På bakgrunn av kartleggingen skal det årlig utarbeides en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak. 3.5 Avlønning hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt Første avsnitt endres til: De arbeidstakere som etter Hovedavtalens del B, 3-3 litra c) er innvilget hel permisjon for å fungere som hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt, avlønnes minst tilsvarende minstelønn for stillinger med krav om høyskoleutdanning med full ansiennitet uten tilståelse av eventuelle tillegg. Avlønningen er pensjonsgivende og vurderes etter forhandlinger drøftinger en gang i året. 15

16 Vedlegg 4 Kapittel 4 Sentralt lønns- og stillingsregulativ Tvistebestemmelser, minstelønn og lokale lønnstillegg LO Kommune viser til sluttrapport fra partssammensatt utvalg. LO Kommune er positiv til å endre lønnssystemet i hovedtariffavtalen slik det er lagt grunnlag for i tariffperioden. Endringene forutsetter at stillinger tilknyttet ansiennitetsstigene i kapittel 4 gis opprykk fullt ut, uavhengig av grunnlønnsplassering. LO Kommune legger til grunn at bedre progresjon og hyppigere opprykkstakt blir en del av systemendringen. Det er ønskelig med lengre stiger. Ansiennitetsopprykk og minstelønn ved nytilsetting må gå klart fram av systemet når dette utformes. Nytt lønnssystem må være forutsigbart og forståelig for brukerne. Forhandlingsbestemmelser 4.A.5 Regulering 2.avtaleår LO Kommune kommer tilbake til krav. 16

17 Vedlegg 5 Kapittel 6 Lærlinger Innledende bestemmelse Fagopplæring skjer i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid gjelder i opplæringsloven, hovedtariffavtalen og hovedavtalen. Partene lokalt skal hvert år drøfte lærlingsituasjonen og antall læreplasser i kommunen/fylkeskommunen/virksomheten ut fra virksomhetens eget behov for kompetanse og samfunnets behov for læreplasser. Ny bestemmelse: Lærlinger i yrkes- og studiekompetanse Lærlinger ved YSK-linje går et fireårig utdanningsløp i en kombinasjon av skole og arbeidsliv. Når de har status som elever og er utplassert i en virksomhet, betales pr. time de arbeider i virksomheten med 30 prosent av begynnerlønnen (eksklusive alle tillegg) for en fagarbeider med fagbrev. Når de har tegnet lærekontrakt, og har status som lærlinger, skal de ha en prosentvis betaling pr. time de arbeider i virksomheten, i henhold til prosentsatsene for lærlinger som følger hovedmodellen Fag med 4 års praksis/læretid i virksomhet: 1. halvår 30% 2. halvår 30% 3. halvår 30% 4. halvår 30% 5. halvår 30% 6. halvår 40% 7. halvår 50% 8. halvår 80% 17