Trygg arbeidsplass. Kapittel 6. Kompetansemål: Eleven skal kunne håndtere kjemiske stoffer og miljøfarlig avfall.

Transkript

1 Kapittel 6 Kompetansemål: Eleven skal kunne håndtere kjemiske stoffer og miljøfarlig avfall. Når du har lest dette kapitlet, skal du ha kunnskap om: Fysisk og psykisk og psykososialt arbeidsmiljø Yrkesskader Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll) Kjemiske stoffer og miljøfarlig avfall Beskyttelsesutstyr, stoffer og materialer i tannlegepraksis Lover og forskrifter Sikkerhetsdatablader, faremerking og symboler Oppfølging av skader på arbeidsplassen

2 194 Arbeidsmiljø for framtiden Når du nå skal ut i arbeidsmarkedet og begynne å arbeide som tannhelsesekretær tenker du kanskje på at dette yrket skal du ha i mange år framover. Dette forutsetter at du klarer å opprettholde god helse og at du hver dag kommer hjem i like god stand som da du startet arbeidsdagen. Et godt og trygt arbeidsmiljø handler om å verne din sikkerhet og helse, og sørge for at du ikke risikerer liv og helse på jobben. Svært mange rammes hvert år av arbeidsulykker og helseskade på jobb. Uhell kan oppstå plutselig, for eksempel ved stikkskader på infiserte instrumenter, eller utvikles langsomt og over tid som arbeidsrelaterte sykdommer og skader som for eksempel kreft, rygg- og nakkeproblemer og hørselstap. I en ny jobb vil du være mer utsatt for helseskader dersom du ikke er bevisst på risikofaktorer i arbeidet. Mangler du kunnskap om, ferdigheter i, gode holdninger til det du holder på med og erfaring med å håndtere utstyr, kjemiske stoffer og miljøfarlig avfall som benyttes i arbeidet, kan det utgjøre en fare ikke bare for deg selv, men også for kollegaer, pasienter og miljøet rundt deg. Konsekvensene av ulykker og skader vil kunne merkes resten av livet og hemme livskvaliteten betydelig. 195 Skal du ønske å beholde en jobb over flere år må du trives på arbeidsplassen. Videre har det stor betydning å vite at du vil beholde jobben framover og ikke risikerer å miste den, har forutsigbarhet i forhold til arbeidstid, pauser, ferie og ikke minst lønn. Å oppleve at du har innflytelse og har utfordrende og varierte oppgaver innenfor ditt kompetanseområde kan bidra at du opplever arbeidet meningsfylt. Åpenhet, tillit, lojalitet og samarbeid er elementer som preger et godt og effektivt arbeidsmiljø. Dette gagner ikke bare deg og dine arbeidskollegaer, men også pasientene nyter godt av en tannklinikk med et positivt og fornøyd personale.

3 196 Arbeidsmiljøloven Lovens formål er: Å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet. Å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet. Å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon: Å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet. Å bidra til et inkluderende arbeidsliv. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Forskrift om systematisk HMS-arbeid (Internkontrollforskriften). Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp) på arbeidsplassen (forskrift om biologiske faktorer) Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll) 197 Selv om de fleste ser på sitt arbeidsmiljø som godt, er det mange som likevel ikke opplever det slik. Arbeidsmiljøproblemer som kan føre til sykdom eller skade kan være av både fysisk og psykososial art. Eksempler på dette kan være støy, håndtering av kjemikalier, tunge løft, ledninger som ligger og flyter på gulvet, arbeid ved en dataskjerm hele dagen, høyt tempo, diskriminering, vold, rasisme og sjefer eller kolleger som mobber. Alle arbeidsgivere har, enten de har én eller hundre tilsatte, både en lovfestet og moralsk plikt til å verne om sine ansatte. De skal kartlegge arbeidsmiljøproblemer på arbeidsplassen, vurdere risikofaktorer, og på bakgrunn av dette foreta nødvendige forebyggende tiltak. Husk at arbeidsgiveren din er ikke alene om ansvaret for sikkerheten. Ifølge arbeidsmiljøloven skal du ta vare på deg selv og andre, og du skal samarbeide med arbeidsgiveren din om å få et godt arbeidsmiljø. Vi skal i dette kapitlet se nærmere på noen av de risikofaktorene du skal være på vakt mot i ditt framtidige arbeidsmiljø i tannhelsetjenesten, og hva arbeidsgiveren plikter å gjøre med dem, og dine rettigheter og plikter når det gjelder å ta vare på arbeidsmiljø og helse. Alle tannklinikker har plikt å gjennomføre et systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid ( internkontroll). Internkontroll er et dok umentasjonssystem som skal sikre at all virksomhet på arbeidsplassen utføres etter gjeldende lover og krav. De mest sentrale lovene som inngår, er: lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr produktkontrolloven arbeidsmiljøloven forurensningsloven strålevernloven brann- og eksplosjonsvernloven Internkontroll: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Hensikten med internkontroll er at bedriftene aktivt skal vektlegge arbeidsmiljø og sikkerhet, forebygge helseskade og verne det ytre miljø mot forurensning ved aktivt drive forbedringsarbeid (videreutvikle interne systemer som har betydning for helse, miljø og sikkerhet). Dette systemet innebærer at din arbeidsplass arbeider systematisk for å unngå eller redusere negativ helsepåvirkning, både av det ytre miljø ved forurensning fra klinikken og internt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Tanken bak dette arbeidet er at det er bedre å forebygge skader enn å reparere i etterkant.

4 Et internkontrollsystem skal inneholde veiledninger for alt arbeid som utføres på arbeidsplassen som beskriver framgangsmåter og rutiner. Systemet skal vise hvem som er ansvarlig, hvordan arbeidsoppgavene er planlagt og gjennomføres, både i forhold til hva som skal gjøres, hvem som utfører arbeidet, når, hvor og hvordan det skal gjøres, samt hvilke materialer og utstyr som benyttes. Lover og regler for de arbeidsoppgaver som utføres skal inngå i dette dokumentasjonssystemet. Videre skal internkontrollsystemet vise hvordan arbeidet på klinikken evalueres eller kontrolleres, og hvordan feil, mangler og avvik følges opp. 198 Selv om det er bedriftens ledelse som skal sørge for bedriftens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, skal internkontroll utføres i samarbeid med arbeidstakere. Du og dine kollegaer har gjerne både kunnskap og erfaring i forhold til arbeidsoppgavene som inngår i virksomheten, og derfor skal dere også bidra til at systemer innføres og gjennomføres. Som arbeidstaker må du overholde alle sikkerhetsregler og følge instruksjoner og opplæring når det gjelder betjening av utstyr og maskiner, sikkerhetsanordninger og bruk av personlig verneutstyr, som f.eks. hansker eller munnbind. Videre må du melde fra om alle helse- og sikkerhetsmessige risikofaktorer til din overordnede. Du er i din fulle rett til å sette spørsmålstegn ved forhold som du finner usikre, men du synes kanskje ikke det er så lett. Det er bedre å snakke med noen hvis du har et problem med arbeidsmiljøet, for eksempel nærmeste sjef, verneombud, fagforening eller læreren/veilederen din om du er under utdanning. Om nødvendig kan du kontakte Arbeidstilsynet. Psykososiale miljøfaktorer Psykososiale forhold i forhold til arbeidsmiljøet er de subjektive opplevelsene og atferd en arbeidstaker har i det daglige på jobb og i samspill med kollege, pasienter og andre samarbeidspartnere. De kan være vanskelig å håndtere, men de elementene som spiller inn på psykososiale arbeidsmiljø er blant de viktigste faktorene for de ansattes totale livskvalitet. Forhold som kan påvirke det psykososiale arbeidsmiljøet: Stress og utilstrekkelig opplevelse av å mestre arbeidsoppgaver/ krav. Konflikter og konkurranse mellom arbeidstakere. Usikre framtidsutsikter i jobben. Rasisme, utfrysing, diskriminering, mobbing. Verktøy som kan benyttes for å kartlegge det psykososiale arbeidsmiljø kan enten være anonymiserte spørreskjema, samtaler med enkeltpersoner eller ved hjelp fra profesjonelle firmaer som er spesialisert på å avdekke forhold i arbeidsmiljøet og som kan bidra til å sette fokus på forbedringsområder. I et arbeidsmiljø skal det tas hensyn til den enkeltes arbeidsevne, kompetanse, alder og andre forutsetninger. Hver og en arbeidstaker skal få mulighet til faglig og personlig utvikling, medbestemmelse, og faglig ansvar. Det skal legges til rette for samarbeid og varierte arbeidsoppgaver. Videre er det sentralt at det blir gitt nødvendig opplæring slik at den enkelte er i stand til å utføre pålagte arbeidsoppgaver. Husk på at du er selv ansvarlig ved en ansettelse å si i fra om oppgaver du ikke er i stand til å utføre slik at nødvendig opplæring eller tilrettelegging kan iverksettes. Et tegn på at det psykososiale arbeidsmiljø ikke er så godt, er høyt sykefravær. Trives man ikke med arbeidsplassen, kollegar eller arbeidsoppgavene vil man heller ikke glede seg til å gå på jobb. Tegn på mistrivsel og alvorlige psykiske belastninger på jobb kan gi seg utslag på fysisk, psykisk og sosial helse. 199

5 200 Fysiske miljøfaktorer Arbeidsplassen og arbeidslokalene skal være tilrettelagt og utformet i forhold til arbeidet som skal utføres, den enkelte arbeidstaker og i forhold til spesielle risikoforhold. Fysiske forhold i forhold til arbeidsmiljø regner vi gjerne som de synlig og målbare faktorene. Inneklima Temperatur Å arbeide når det enten er for varmt eller for kaldt er ubehagelig. Temperaturen på arbeidsplassen bør være en plass mellom 19 og 22 grader for å kunne arbeide effektivt og unngå helseskader. Dersom temperaturen avviker og det er enten svært varmt eller for kaldt på klinikken, må man finne løsninger som for eksempel utvendig solavskjerming, kjøleanlegg, ventilasjon eller øke temperaturen med varmeovner og isolere mot trekk. Midlertidige løsninger kan være å ta i bruk vifter på varme dager. Er det litt kjølig på klinikken bør du tenke på at selv om du ikke fryser siden du er i bevegelse, kan pasienter som ligger stille under behandlingen oppleve temperaturen som ubehagelig kald. Pasienter som er nervøse har en tendens til å fryse litt ekstra. Tilby gjerne et teppe ved lange behandlinger slik at de holder seg varme. Luftkvalitet Luftkvalitet påvirkes av flere forhold. Dette kan være de materialer som er benyttet ved bygging alv lokalene, daglig renhold og vedlikehold, kjemikalier og materialer som benyttes, forurensninger både inne og utenfra og av mennesker som oppholder seg i lokalene. Fukt, støv fra ulike materialer og mugg kan gi astma og allergier. Luftkvaliteten kan bedres ved å fjerne kilder/forurensninger så langt det lar seg gjøre. Lokk på avfallsbøtter, bytte ut rengjøringsmidler som ikke egner seg, tilstrekkelig ventilasjon og bruk av punktavsug kan avhjelpe luftkvaliteten. Sørg gjerne for nødvendig utlufting av behandlingsrom mellom hver pasient. Kjemiske midler i sprayform anbefales ikke, pga av faren for å inhalering av de finfordelte partiklene i lufta (aerosoler). Støy og klang Støy og ugunstig klang i rom på arbeidsplassen kan føre til belastinger for hørselen. Dessuten kan enkelte arbeidsoppgaver være vanskelig å utføre i et støyende lokale, for eksempel å prate i telefonen ved siden av en kopimaskin eller andre støykilder. Er det mistanke om for høyt støynivå kan dette måles. Selv om støynivået ikke overskrider anbefalte verdier kan man forsøke å begrense eksponering av unødvendig støy. Ørepropper eller hørselvern er enkle tiltak som kan hindre skade på hørselen. Lys God belysning inne, innslipp av dagslys og utsyn fra vindu har betydning for sikkerhet, helse og trivsel. Lyssetting må tilpasses de arbeidsoppgavene som skal utføres og ikke blende, gi uheldige skyggevirkninger eller viske ut kontraster. Under behandling kan du bidra til at arbeidsfeltet (munnen) er tilstrekkelig opplyst av operasjonslampen. Det kan være nødvendig å justere dette dersom pasienten får endret hodestilling under en behandling. Vær oppmerksom på at sterkt lys kan utløse epileptiske anfall for ek- 201 Punktavsug bør benyttes i flere sammenhenger i arbeidet på en tannklinikk. Dette ved: bruk av lystgass under behandling for å hindre innånding av narkosegasser bruk av foliesveisere da de avgir røyk og lukt smøring av hånd og vinkelstykker med sprayflaske da det avgir olje og forurensninger ut i rommet gipsarbeid (støv) amalgamsanering (fjerning av amalgamfyllinger som inneholder kvikksølv) bruk av kjemiske bad som fordamper (disse bør også dekkes til med lokk)

6 enten å forlate rommet eller stå bak egnet skjerm. Unngå å stå rett bak karmen på døren til røntgenrommet. Røntgenrøret skal peke ned og røntgenapparatet være slått av når det ikke er i bruk. Ved mistanke om feil ved røntgenapparat skal apparatet slås av. Statens strålevern kontaktes dersom det oppstår ulykke, uhell og unormal hendelse i forbindelse med røntgen. Andre strålekilder på arbeidsplassen kan være fra dataskjerm, mobiltelefon og laserutstyr. Strålingen fra dataskjermen skal reduseres til et ubetydelig nivå. 202 Lov om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven). Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). 203 sempel ved at lampen på unit blender en pasient med epilepsi. Vend lampen bort fra ansiktet på pasienten før du slår på det sterke lyset. Benyttes herdelamper, blekelamper eller andre lyskilder som kan være skadelige (ultrafiolett lys og blått lys) skal beskyttelsesutstyr benyttes, for eksempel fargede briller, skjold eller skjermer. Andre krav til utforming og innretning av arbeidsplassen Lokalene skal være tilrettelagt og innredet for de arbeidsoppgavene som utføres og de som skal arbeide der. Arbeidsplassen skal være universelt utformet, noe som betyr at både adkomstvei til klinikken og innredningen tilpasset alle, både deg, kollege av begge kjønn og pasienter. Stråling Energi fra ioniserende stråling (stråling fra radioaktivt stoff, røntgenstråling og partikkelstråling) kan gi celleforandringer i levende vev. I ditt framtidige yrke er røntgenopptak en sentral arbeidsoppgave, og derfor er det nødvendig at du kjenner til hvordan du må forholde deg til den type stråling. Alle som benytter røntgenutstyr skal ha opplæring og hver enkelt har ansvar for at utstyret brukes forsvarlig. En ansvarlig på klinikken skal sørge for at røntgenapparat er i forskriftsmessig stand og at strålesikkerhet for pasienter og ansatte ivaretas. All strålebruk skal være berettiget, det vil si ha nytteverdi. Derfor skal ikke røngenbilder tas rutinemessig før det er gjort en faglig vurdering av tannlege/tannpleier hvorvidt røntgen er hensiktsmessig. Målet er å utsette pasienter for så liten ståling som mulig. God teknikk vil kunne hindre bildefeil og behov for å ta nye bilder. Videre må vi benytte beskyttelsesutstyr på pasientene, slik som blykrage, og selv beskytte oss mot ståling under røntgenopptak ved

7 204 For deg som arbeider der skal det ikke være noen risiko for at du snubler i løse gjenstander på gulvet, glir på et glatt underlag, slår deg på gjenstander som henger lavt, faller ned og liknende. Videre skal du ha tilfredsstillende sanitæranlegg og velferdsrom (pauserom) og arbeidsplassen skal holdes ren og ryddig. Også ergonomiske forhold skal tilrettelegges slik at uheldige fysiske belastninger unngås (se eget kap i boken Yrkesutøvelse). Avfall og kjemikalier Ulike deler i avfall kan skade helsen, enten på grunn av uheldige kjemiske egenskaper eller på grunn av spredning av bakterier og virus som kan gjøre oss syke. Du har et ansvar i ditt arbeid å beskytte deg selv og hindre at andre tar skade av avfall som klinikken produserer. Avfall sorteres i to hovedgrupper: Vanlig/ufarlig avfall Vanlig/ufarlig avfall som glass/metall, mat- og organisk avfall, plast, papp/kartong, papir, og restavfall. Restavfall er den fraksjonen av avfallet som ikke blir gjenvunnet, men går til sluttbehandling i form av deponering eller forbrenning. Farlig avfall Farlig avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre forurensing eller fare for skade på mennesker og dyr. Dette omfatter avfallsgruppene: o EE-avfall o eksplosive og ekstremt brannfarlig stoff o kjemkalier o radiaktivt avfall o risikoavfall patologisk/biologisk avfall smitteavfall skarpe eller spisse gjenstandar o medisinavfall EE-avfall Elektrisk- og elektronisk avfall som inneholder farlige deler og stoffer (lysrør, sparepærer, dataskjermer). Lysstoffrør og sparepærer inneholder kvikksølvdamp og derfor må dette destrueres forsvarlig for ikke å skade miljøet. Det finnes egen returordning for EE avfall enten ved avfallsmottak eller forhandler av produktene. Eksplosivt avfall og ekstremt brannfarlig stoffer Avfall / rester som kan være svært varmeutviklende, forbrenner hurtig eller eksploderer. Det er liten sannsynlighet for at du kommer bort i slike stoffer på tannklinikken. Kjemikalier Avfall/rester av kjemiske stoffer som kan medføre forurensing eller fare for skade på mennesker og dyr. o Kjemikalier: Dette gjelder alt kjemikalieavfall som for eksempel etsende syrer og baser, desinfeksjonsvæsker, løsemidler og kvikksølvholdig avfall. o Oljeprodukter: Alle typer olje. o Fotokjemikalier: Fotokjemikalier som for eksempel framkallingsvæske, fikseringsvæske. o Maling: Lim og trykkfarger. Alt av maling og lakkrester, inklusive spraybokser. Radioaktivt avfall Kasserte gjenstander, løsninger eller stoffer som består av eller er forurenset med radioaktivt stoff. Risikoavfall Avfall som inneholder smitterisiko: o Patalogisk/biologisk avfall. Avfall som blod og vevsprøver. Blod kan gå i kloakken eller avløpet, men husk i så fall å etterskylle med mye vann. Biologisk avfall skal kastes i gule avfallsdunker. o Smitteavfall Avfall av organisk materiale som vev eller vevsbiter, og vevsvæsker som kan gi infeksjon, allergi eller forgiftning. Dette gjelder avfall som kan ha vært i kontakt med biologisk materiale fra en pasient med kjent smitte og infeksjon (brukte hansker, tørkepapir, blod eller pussinfisertmateriale og liknende). Gjennomtrukket blodig avfall som det kan dryppe av (f.eks. tilsølte tupferer) og beholdere med blodig eller smittefarlig innhold, er smitteavfall. o Skarpe/spisse gjenstander Vær spesielt oppmerksom på skarpe og spisse gjenstander, sprøytespisser, kanyler, engangssprøyter, kniver eller skalpeller, ampuller og liknende som du kan stikke eller skjære deg på. Til slikt avfall finnes små plastbokser, ofte gule. Medisinavfall Innsamlet brukte og kasserte legemidler/medisiner. Disse skal leveres i originalemballasje. 205

8 Klassifisering og merking av kjemikalier Kjemikalier som benyttes utgjør en risiko ved håndtering. Den risikoen skal være kjent for arbeidstaker. Arbeidsgiver har plikt til å kartlegge slik risiko for hvert av produktene som arbeidsplassen bruker, og for å klare det er det nødvendig at produsenter eller importører av produktene gir informasjon om slik risiko. Ikke alle fareklassene har egne faresymboler. Noen produkter, for eksempel tannpleieprodukter, er unntatt krav om merking, men leverandører må likevel informere om innhold og egenskaper til produktet. Arbeidsgiver har plikt til å merke alle kjemikalier med navn, faresymbol og advarselssetninger hvis de er helsefarlige. Merkingen av kjemikalier skal være på norsk. Fareklasser: Fysisk fare Helsefare Miljøfare 206 Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier (merkeforskriften). Kjemikalier er gjerne merket med oransje faresymbol og advarende setninger og sortert i fareklasser. Sammen med faresymbolene på merkeetiketten finnes det noe vi kaller risikosetninger og sikkerhetssetninger. Risikosetninger (R-setninger) beskriver hvilke farer produktet kan føre til dersom man blir eksponert for stoffet (for eksempel kontakt eller innånding) eller om det er fare for miljøskader eller brann/eksplosjon. Sikkerhetssetninger (S setninger) beskriver hvordan den som bruker stoffet kan hindre eller redusere eksponering for produktet og dermed begrense risikoen for mulig skade ved bruk. 207 Risikosetningen forteller noe om risiko ved kjemikaliet, mens sikkerhetssetningen forteller noe om forebyggende tiltak Disse har fellesbetegnelsen advarselssetninger. Hver advarselssetning har et eget nummer, og det kan finnes kombinasjoner av slike setninger på etiketten. Akutt giftig Brannfarlig gass Etsende Eksempler på risikosetninger: R-20 Farlig ved innånding R-35 Sterkt etsende R-42 Kan gi allergi ved innånding R-43 Kan gi allergi ved hudkontakt Kombinasjonssetning R-20/21 Farlig ved innånding og hudkontakt. Gass under trykk Helseskadelig Mijøskadelig Oksiderende gass Ustabile eksplosiver Kronisk helsefare Eksempler på sikkerhetssetninger: S22 Unngå innånding av støv S24 Unngå hudkontakt S25 Unngå kontakt med øynene S39 Bruk vernebriller/ansiktsskjerm Kombinasjonssetning S24/25 Unngå kontakt med huden og øynene. På en fareetikett finner du navn, adresse og telefonnummer til markedsansvarlig. Det er begrenset hva som kan opplyses via merking på selve produktet og derfor må resten av opplysningene stå i et sikkerhetsdatablad.

9 208 Å kvitte seg med avfall Alt kjemisk avfall skal så langt som mulig leveres i originalemballasjen. Alternativt må klinikken benytte beholdere som passer til formålet og som tilfredsstiller krav til oppbevaring av slikt stoff. Unngå at de blandes med andre ulike stoffer. Brukt løsemiddel og fotokjemikalier kan samles i vanlige plastdunker. Tynne løsninger av kjemisk avfall kan slippes ut gjennom kloakk/avløp (husk å skylle godt med vann i minst 5 minutter i etterkant), men i så fall må visse grenseverdier følges. Det er ikke er tillatt å fortynne avfallet for å nå disse grenseverdiene. Bruk sikkerhetsdatabladet (se senere i kapitlet) for de enkelte stoffene for å få greie på hvordan det enkelte stoffe skal håndteres i avfallsprosessen. Det er ikke tillat å helle ukjent avfall i vasken eller i vanlig avfall. Amalgamholdig avfall og slam samles opp i beholdere på klinikken og leveres til godkjent mottaker av spesialavfall, da de inneholder kvikksølv. Biologisk avfall, forurenset engangsutstyr, smittefarlig avfall og skarpe og spisse gjenstander skal pakkes i gule bokser, forsterkede poser eller pappesker med tilhørende tykk plastsekk før de sendes til godkjent avfallsmottak. Skarpe gjenstander skal emballeres godt før de legges i plastsekken. Sikkerhetsdatablad Et sikkerhetsdatablad er et følgeskriv som inneholder informasjon om farlige egenskaper ved stoffer eller kjemikalier. Databladene gir blant annet informasjon om hvilke stoffer det dreier seg om, hvilke farer som er forbundet med dem, og hvilke vernetiltak som bør settes i verk. Skjer det en ulykke på arbeidsplassen med kjemikalier skal sikkerhetsdatabladet sendes med til sykehus eller lege. Alle klinikker skal ha oppdaterte sikkerhetsdatablad som papirkopier på alle stoffer og kjemikalier som klinikken håndterer og har helsefarlige, brannfarlige, eksplosive eller miljøskadelige egenskaper. Disse samles i et stoffkartotek og plasseres lett tilgjengelig for de som bruker disse stoffene. Databladene skal også være på norsk, være kortfattet og lett forståelig. Alle ansatte på klinikken bør jevnlig hente fram datablader til hvert av de stoffene som benyttes og gjøre seg kjent med disse. Oppdager du at et faktablad ikke er oppdatert, melder du dette til en ansvarlig på arbeidsplassen slik at nyere utgaver kan skaffes til veie. Vi trenger ikke sikkerhetsdatablader på stoffer eller produkter som omfattes av lov om legemidler, som medisiner, anestesi og liknende. Stoffkartoteket er en samling sikkerhetsdatablader men informasjon om farlige kjemikalier og andre helseskadelige stoffer som brukes på arbeidsplassen. 209 Legemidler regnes som vanlig avfall, men på grunn av faren for at dette kommer på avveie og blir brukt av andre, bør vi påse at dette blir destruert forsvarlig. En god løsning er å levere legemidlene tilbake til apoteket som har rutiner for håndtering av legemiddelavfall. Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH). Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter (Stoffkartotekforskriften). Å kvitte seg med avfall koster. Farlig avfall koster mer enn vanlig avfall i kilopris. Derfor vil du kunne bidra til økonomisk besparing for din arbeidsgiver med gode rutiner for avfallssortering. Unngå å kaste restavfall sammen med farlig avfall. Fall likevel ikke for fristelsen til å kaste farlig avfall i restavfallet. Du kan gjøre mye for miljøet med gode holdninger til avfallsortering. Deklarasjonsskjema Alt farlig avfall som klinikken produserer skal leveres til et godkjent mottak av spesialavfall. Når din klinikk skal levere fra seg farlig avfall, skal avfallet spesifiseres på et deklarasjonsskjema. Et deklarasjonsskjema skal inneholde opplysninger om hvem som sender avfallet, hvilket avfall som skal sendes, hvordan avfallet kan transporteres og hvem som tar imot avfallet. Slik informasjon er svært viktig for de som skal håndtere avfallet videre. Forholdsregler ved bruk av beskyttelsesutstyr, stoffer og materialer Når du arbeider ved en tannklinikk vil du omgi deg med ulike materialer. Når vi kjøper inn utstyr til klinikken og de ansatte, må vi foreta noen valg. Disse valgene kan tas ut fra pris, funksjonalitet, bruksområdet og ikke minst helsemessige hensyn. Det er svært mange stoffer og materialer som kan være allergiframkallende og skadelige på annen måte. Siden det kommer stadig nye materialer på markedet som markedsføres i forhold til ulike egenskaper de har, anbefales at du til en hver tid er oppdatert og setter deg inn i mulige farer ved bruk av disse. Noen stoffer og materialer som benyttes på tannklinikker (enkelte av disse vil du ikke komme bort i fordi de allerede er erstattet):

10 Enkelte typer latekshansker inneholder pudder, men disse må unngås å bruke på klinikken. Pudder er ikke særlig allergiframkallende i seg selv, men kan binde seg til allergener (allergiframkallende stoffer) fra lateks, og virvles ut i luften. Dette rammer øyne og luftveier hos allergikere og kan framkalle allergi til de som ikke allerede er allergiske. Pudder i hansker kan også tørke ut huden, forurense operasjonsfelt, og øke faren for infeksjoner. Bruk ikke oljebaserte kremer i forbindelse med latekshansker da dette fører til frigivelse av allergener. 210 Vinylhansker gir ikke så god så komfort, dessuten er elastisitet og barriereegenskapene lave, selv om egenskapene til disse hanskene har blitt bedre i det siste. Disse hanskene anbefales ved kortvarige arbeidsoppgaver og til arbeidsoperasjoner hvor det ikke stilles like store krav til fingerferdighet. Vinylhansker er ikke allergiframkallende, men kan være tilsatt stoffer (phthalater) som gir bedre egenskaper, men som kan gi hormonforstyrrelser om de tas opp i kroppen. Vinylhansker er de rimeligste hanskene på markedet. 211 Hansker Forskjellige beskyttelseshansker er laget av ulike typer materialer. Lateks- eller naturgummihansker gir god komfort, har høy styrke og er elastisk. Disse gir god beskyttelse ved kontakt med blod. Lateksallergi kan føre til alvorlige allergiske reaksjoner som anafylaktisk sjokk. Symptomer på lateksallergi kan være eksem med rød, sår og kløende hud. Væskefylte blemmer, sprukken hud og luftveisproblemer kan også ses ved denne form for allergi. Vær oppmerksom på at du ikke under noen omstendigheter benytter latekshansker dersom du selv eller pasienten har lateksallergi. Nitrilhansker er sterke, gir god komfort og har gode barriereegenskaper for mange kjemiske stoffer, bl.a. for komposittmaterialer/ akrylater som brukes i tannfyllinger. Denne typen hanske er dyrere i innkjøp enn lateks og vinyl. Nitrilhansker kan inneholde noen kjemikalier som gir en potensiell mulighet for allergisk reaksjon. Andre materialer i hansker finnes på markedet, både av syntetisk gummi og polyurethan. Fyllingsmaterialer Plastmaterialer Det benyttes svært mye plastmaterialer ved tannbehandling. Disse materialene utgjør en fare for allergi, noe som kan være så alvorlig at enkelte kan bli arbeidsuføre. Plastkomponenter som benyttes er blant annet kjemisk og lysherdende kompositter, lysherdende glassionomerer, plastbaserte sementer til bonding av innlegg og påliming av kjeveortopedisk apparatur. Når vi bruker disse materialene er det viktig å hindre søl. Hansker beskytter ikke spesielt godt mot uherdet plastmateriale, og derfor må du fjerne hansker du har på deg dersom du søler på disse, og vaske hendene godt med såpe og vann. Herdelampe kan benyttes ved søl på klær før du skifter de kontaminerte klærne. For å hindre sprut på øynene anbefa- Uherdet plastmateriale må IKKE komme i kontakt med hud!

11 212 les beskyttelsesbriller. Vær spesielt oppmerksom på sprut av materialet når dette skal fordeles utover på tanna med luft fra treveissprøyten etter applisering. Når vi benytter plastmaterialer som material i tannbehandling brukes syre eller syregel. Dette er et etsende materiale som kan gi skade. Bruk også her beskyttelsesutstyr slik som hansker og briller. Amalgam Tidligere var amalgam det mest brukte fyllingsmaterialet ved tannbehandling. I dag er det stort sett i forbindelse med fjerning av amalgamfyllinger vi blir eksponert for dette materialet. Amalgam består av en blanding metallpulver og kvikksølv som, når de bandes sammen, blir herdet. Kvikksølv er bestanddelen som er både helseskadelig og miljøskadelig i flytende form. Kviksølv kan tas opp gjennom huden eller dampen kan pustes inn, og dermed opptas i kroppen og lagres der. Store mengder kvikksølv i kroppen kan være en kilde til en rekke sykdommer. Symptomer på kviksølvforgiftning kan blant annet være skjelving, søvnløshet, irritabilitet og hukommelsesproblemer. For å hindre utslipp av amalgam og kvikksølv i miljøet benyttes amalgamutskillere på uniten. Dette renser spillvannet som vi fjerner fra pasientens munn med sug. Dermed fanges biter og oppboret slam fra fyllinger i det de fjernes med bor opp i en beholder som kan leveres til godkjent mottak av spesialavfall. Avtrykksmaterialer Ved bruk av alginat kan støv fra disse være problem. Dersom du rister alginaten før bruk, bør du la den stå i ro et par minutter før lokket fjernes. Unngå innånding av luft rett over åpningen til alginatbeholderen. Bruk hansker i kontakt med silikonmaterialer både ved blanding av materialet og ved avtrykkstaking, da disse materialene kan føre til hudirritasjoner. Adhesiver benyttes som lim i avtrykksskjeer for at avtrykksmaterialet ikke skal løsne fra skjeen. Bruk hansker i kontakt med adehesiver for å unngå hudkontakt og bruk punktavsug, gjerne i et kabinett for å unngå damp fra stoffet. Hyppig kontakt med stoffet kan føre til allergi med tørr eller sprukket hud. Bivirkningsregisteret for odontologiske biomaterialer Ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen, finnes Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer (BVG). Bivirkningsgruppens hovedoppgaver er å utrede henviste pasienter med mistanke om bivirkninger av dentale materialer, drive med informasjon og forskning om bivirkninger relatert til odontologiske biomaterialer, og registrere og overvåke innsendte bivirkningsrapporter til det nasjonale Bivirkningsregisteret for odontologiske biomaterialer. Desinfeksjonsmidler Kjemisk desinfeksjon brukes når fuktig varme ikke kan anvendes. De ulike kjemiske desinfeksjonsmidler deles inn i grupper alt etter hvilket stoff de tilhører. Aktuelle grupper er: alkoholer aldehyder fenolforbindelser klorforbindelser klorheksidin diverse oksidative midler Se nærmere beskrivelse av disse i kapittel 5. På generelt grunnlag kan vi si at de fleste kjemiske desinfeksjonsmidler er irriterende på hud og slimhinner og kan være allergiframkallende. Arbeid med kjemiske desinfeksjonsmidler skal foregå i rom eller på steder med god ventilasjon. Videre må det benyttes verneutstyr slik som hansker av god kvalitet og beskyttelsesbriller. Etanol er et miljøvennlig organisk produkt som ikke gir allergi. Likevel anbefales det å bruke hansker ved bruk av alkoholholdige desinfeksjonsmidler uten glyserol, da de tørker ut hendene. Noen kan oppleve ubehag av damp fra spriten. I så tilfelle bør man unngå å stå bøyd over arbeidsfeltet slik at dampen kommer rett opp i ansiktet. Ved bruk av kjemiske desinfeksjonsmidler er det viktig å følge henvisningene fra produsent om virkeområdet, tilberedning, virketid og holdbarhet for det aktuelle desinfeksjonsmidlet. Vær oppmerksom på at kreftframkallende gasser kan utvikles dersom to kjemikalier blandes, som for eksempel Kloricid og sprit. Mengdene det er snakk om i daglig omgang på klinikken er små, men vi skal likevel unngå å komme i kontakt med slike gasser. Sørg for at overflaten etter bruk av et kjemisk middel er tørr før du rengjør med det neste. 213 Konsentrater av desinfeksjonsmidler skal håndteres som spesialavfall. Bruksløsninger kan fortynnes og skylles ut i kloakken.

12 214 Røntgen Også i forbindelse med røntgenopptak produseres det miljøfarlig avfall. Dette gjelder ikke digitale røntgenopptak. Deler av røntgenfilm skal håndteres som spesialavfall. Dette gjelder kassert film og blyfolie. Ha gjerne en beholder tilgjengelig for å samle disse opp og send dette til godkjent mottak av spesialavfall når den er full. Framkallervæske og fikseringsvæske skal også håndteres som spesialavfall. Fyll væskene i beholdere og send dette til godkjent mottak av spesialavfall når de er fulle. Oppfølging av skader på arbeidsplassen Dersom du eller dine kollege får en yrkesskade eller yrkessykdom, skal dette meldes til arbeidsgiver. Dette gjelder også skoleelever under utdanning. Arbeidsgiver skal sende skademelding til Arbeidsog velferdsforvaltningen (NAV). Dersom arbeidsgiver ikke gjør dette, kan du selv melde fra om skaden til NAV. Dette kan gi deg rett til trygdeytelser eller erstatning på grunn av varig medisinsk mèn. Ved å melde om yrkesskade eller yrkessykdom kan arbeidsgiver sette i verk forebyggende tiltak slik som å endre rutiner eller tilrettelegge for at liknende ikke skjer igjen. Skjemaet som benyttes for melding om yrkesskade heter: NAV Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som er påført under arbeid på norsk eller utenlandsk landterritorium. Oppfølging av stikkskader Ved inokulasjonsskader, skader hvor smittestoff overføres fra pasient til personale ved penetrasjon av hud eller slimhinner (f.eks. ved stikk), skal en smittevurdering gjøres i forhold til hepatitt B, hepatitt C og HIV. Dessverre skjer det slike uhell, men det er ikke alltid at slike skader varsles. Dersom det ikke blir gjort, vil årsakene til at slike uhell skjer, slik som usikre rutiner, vanskelige arbeidsvilkår og usikkert utstyr, ikke bli endret på og faren for nye uhell vil være like stor. Dessuten vil ikke du som arbeidstaker bli undersøkt for mulig smitte og få profylaktisk (forebyggende) oppfølging. Stikkuhell eller annen skade med fare for blodsmitte må meldes bedriftshelsetjenesten eller lege/sykehus for oppfølging etter at førstehjelp er utført (se kapittel 7). Blodprøver skal tas innen 24 timer. Det er ønskelig å ta prøve av pasienten (smittekilden), men vi kan ikke pålegge pasienten å avgi blodprøve eller opplyse om dette. Oppgaver 1 Gi eksempler på trivselsfremmende faktorer i et arbeidsmiljø. 2 Hva er internkontroll, og hvilke plikter har arbeidsgiver og arbeidstaker i forhold til slik kontroll? 3 Gi eksempler på tiltak som kan bedre luftkvaliteten ved arbeid på en tannklinikk. 4 Hva kan du gjøre for å redusere bestråling av pasienter, og hindre ståling av deg selv under røntgenopptak? 5 Hvordan kan du som tannhelsesekretær ivareta sikker håndtering av farlig avfall? 6 Hvilke faktorer kan påvirke det psykososiale arbeidsmiljøet? 7 Hvilke konsekvenser kan et dårlig psykososialt arbeidsmiljø gi? 8 Finn risikosetning og sikkerhetssetning på et kjemikalie, for eksempel et desinfeksjonsmiddel. 9 Hva er et sikkerhetsdatablad, og hvor finner du dette på for eksempel skolen eller en klinikk/arbeidsplass du kjenner? Finn fram et sikkerhetsdatablad for et produkt dere har på skolen, og presenter i korte trekk noen punkter for de andre i klassen. 10 Nevn fordeler og ulemper ved tre ulike materialer som benyttes i produksjon av beskyttelseshansker. 11 Hva gjør du dersom du får uherdet bonding på hanskene under behandling av en pasient. 12 Hvordan kan en tannklinikk hindre utslipp av amalgam/kvikksølv i naturen? 13 Hva gjør du dersom du stikker deg på en kontaminert sprøytespiss? Begrunn. 14 Gå til internettsiden til NAV og finn skjemaet «Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som er påført under arbeid på norsk eller utenlandsk landterritorium». Fyll ut skjemaet som om du har fått en stikkskade i en finger på høyre hånd. 215 Man anslår at smitterisikoen etter å bli utsatt for hepatitt B er 5-20 %, hepatitt C er 5% og risikoen for HIV-smitte er mindre enn 1%. Selv om smitterisikoen er svært liten, er de mulige konsekvensene alvorlige, og slike uhell må tas på alvor