Marinarkeologiske registreringer

Transkript

1 STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Rapport Marinarkeologiske registreringer Områderegulering Florølandet nord Flora kommune

2 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 2

3 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 3 Innhold Innhold... 3 Innledning og formål... 4 Undersøkingsområde og bakgrunn... 4 Undersøkelsene... 5 Resultat... 8 Sjøbunn og topografi... 8 Skipsfunn... 9 Prøvestikking steinalder under vatn Tabell over prøvestikk med koordinater «Florelandet nord» Samlet tolking og konklusjon... 17

4 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 4 Innledning og formål Den 2. august til 3. september 2012 gjennomførte Bergens Sjøfartsmuseum marinarkeologiske registreringer i området i sjø for områderegulering av «Florelandet Nord» i Flora kommune. Bakgrunn for undersøkelsene var framlegg til områderegulering av to ulike områder nord og øst for Florø. Planen omfatter blant annet sjøbunnen og strandsone i et område med potensial for funn av marine og maritime kulturminne. Med hjemmel i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne, 9 og 14, ble det fra Bergens Sjøfartsmuseum som vedkommende myndighet, stilt krav om marinarkeologiske registreringer i forbindelse med reguleringen av området. Formålet med registreringene var å vurdere reguleringsplanens grad av konflikt med eventuelle marine kulturminner, samt å vurdere det maritime kulturlandskapet i planområdet. Undersøkingsområde og bakgrunn Undersøkingsområdet ligger nord for Florø sentrum og omfatter sjøområdene rundt øyene Rota, Gaddhomen, Lyngholmen, Perholmen, Sankt Helena og Langholmen (figur 1 område 1), i tillegg til et område lengre inn i Botnafjorden, vest på Grønenga, og ved Brandsøy (figur 1 område 2). Figur 1: Oversiktskart med planområdene 1 og 2. Planområdet ligger i et av Bergens Sjøfartsmuseums prioriterte marinarkeologiske områder I. I Den Norske Lods (1885) sin farvannsbeskrivelse for området er Botnavaag nevnt som en mulig ankringsplass. Under et intervju med en lokalkjent person fra Florø i 2011 ble det gjort kjent for museet at det skulle ligge et vrak av en båt ved navn «Spekulator» øst for Rota (Askeladden id: ). Posisjonen på denne viste seg å kunne komme i konflikt med reguleringsgrensene og måtte derfor bekreftes. I tillegg er denne delen av kysten underlagt spesielle geologiske forhold som muliggjør funn av boplasser fra steinalderen på sjøbunn II. Det er i forbindelse med tidligere undersøkelser av steinalderboplasser på land gjort mange funn, også i strandsonen III. I ) Hansen, A. M. 1994: Prioritering av marinarkeologiske satsingsområder. Bergens Sjøfartsmuseum (arkiv). II ) Skar, B. 1993: Lokalisering av undersjøiske steinalderboplasser i Sør-Norge. En foreløpig strategi. I: Marinarkeologi. Kunnskapsbehov. Rapport fra seminar september1993, Korshavn ved Lindesnes. Norges Forskningsråd Program for forskning om kulturminnevern, Oslo 1995.

5 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 5 Alle disse faktorer sannsynliggjorde at man i planen for områderegulering av Florelandet Nord hadde potensiale for funn av vernede eller automatisk fredede kulturminne på sjøbunnen. Undersøkelsene Undersøkelsene ble utført av Bergens Sjøfartsmuseums marinarkeologer Eirik Søyland og Lotte Carrasco, i tillegg til innleide marinarkeologer/dykkere, Kjetil Sunsdal og Rasmus Svensson. Alle er sertifisert for vitenskapelig dykking (klasse S). Det ble benyttet selvforsynt pusteutstyr (SCUBA) med kommunikasjon mellom dykker og dykkeleder. Redningsdykker sto parat ved dykk. Det ble gjennomført søk og prøvestikking i store deler av reguleringsområdet (se figur 4 og 5). Under dykkingen ble det, i tillegg til visuell registrering, sondet i sjøbunnen for å avdekke strukturer som ikke var synlige på sjøbunnen og for å stadfeste hva slags sedimenter som lå under det øverste laget. Dette hjalp oss å velge ut egnede plasser for prøvestikking med vanndrevet injektorsug. Det ble også gjort forsøk på prøvestikking ved hjelp av spade og svenskesåld i de grunneste områdene ved fjære sjø. Bildene som ble tatt i løpet av undersøkelsen er brent på cd og ligger i arkiv på Bergens Sjøfartsmuseum. Problemstillinger De overordnede problemstillingene for undersøkelsene var todelt. Den ene var å søke etter å registrere kjente og ukjente kulturminner under vann. Posisjonen til et tidligere kjent skipsvrak var noe uklar og måtte avklares i forhold til plangrensene. Størsteparten av undersøkelsen ble brukt til å grave prøvestikk for å kunne avdekke mulige steinalderboplasser under vann. For å holde det oppsatte tidskjema for undersøkelsen ble det viktig å avgrense undersøkelsene mest mulig på forhånd ved hjelp av tilgjengelig kartdata. Kartgrunnlag for undersøkelsene ble stilt til disposisjon av Flora kommune. På bakgrunn av strandlinjekurven for området (figur 2 og 3), kartdata med 1 meters dybdekoter og befaring av området i båt ble de grunne områdene skravert på figur 4 og 5 valgt ut for prøvestikking. Steinalderboplasser under vann Området ved Botnaneset og hvor det på henholdsvis på 1980-tallet III og i 2007 IV ble gjort omfattende undersøkelser av steinalderboplasser i Florø ligger omtrent 1 km lengre øst inn i Botnafjorden fra undersøkelsesområdet for Florelandet Nord. Dette kan ifølge David Simpson (pers meld.) ha endel å si for strandlinjekurvene i dette området da vi er i ytterkanten av jordplata hvor det ble store utslag under de eutrastiske (landheving) bevegelsene. Vi valgte allikevel og bruke disse strandlinjekurvene som utgangspunkt for våre undersøkelsene. Strandlinjekurven (figur 2 og 3) viser at i tidsrommet mellom ca og 8500 år før nåtid var en lavere vannstand en i dag. Dette innebærer at man i enkelte området kan ha spor etter boplasser fra steinalderen på sjøbunn. III ) Bjerck, L. B. og Olsen, A. B. 1983: Kulturhistoriske undersøkelser på Botnaneset, Flora Fangstbosetning og tidlig jordbruk i steinalder/bronsealder. Arkeologiske rapporter 5. Historisk museum, Universitet i Bergen. IV ) Handeland, H Arkeologiske undersøkingar av Botnaneset lok 1(Askeladden-ID ) Havikbotnen gbnr. 26/1,Flora kommune, Sogn og Fjordane B Seksjon for ytre kulturminnevern. Bergen Museum. Universitetet i Bergen.

6 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 6 Figur 2: Strandlinjekurve fra Florø-området III. Figur 3 Omtrentlig strandlinjekurve for reguleringsområdet Florølandet Nord (Excel spreadsheet used to extrapolate curves prepared by David N. Simpson, revised January 2003 Avgrensningen av boplassene var altså i første rekke bestemt av dybden. Undersøkelsene og strandlinjekurvene fra Botnanesetundersøkelsen anslo en dybde for lokalisering av boplassene fra 0 til -4 meter (se figur). Forskjellene i tidevannsnivåene i området er på + 60 cm til 70 cm over og under middelvannstand. Dette ble også tatt med i beregningen. Topografiske kriterier som ble lagt til grunn for avgrensing av undersøkelsesområdet var at lokalitetene ligger beskyttet fra det åpne havet. Bosetningsmønsteret i den eldste steinalderen, som er den aktuelle arkeologiske perioden for funn av bosetninger under vann i området, viser at bosetningene ofte ligger lokalisert i skjærgård med tilgang til gode helårsressurser og gode havneforhold, men også i trange sund og nærme gode fiskeplasser. Botnafjorden er et fjordlandskap med en skjærgård som er særlig utsatt

7 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 7 for vestlige vinder. Derfor ble det fort klart at vi måtte avgrense undersøkelsene til viker som lå i le for vestavind. Flere av vikene som ble prioritert for nærmere undersøkelser ble antatt for å ha vært egnet som boplasser som beskrevet over. Strandsonen i disse vikene ble undersøkt visuelt og ved prøvestikking med spade og svenskesåld ved lavvann. Sjøbunnen på eventuelle bevarte boplasser under vann må bestå av sedimenter av typen sandete og leirete jordsmonn fremfor rullestein og fjell, dette for å lokalisere undersjøiske torv og gytjeavsetninger II. Det ble derfor svømt i de aktuelle områder og sondet med jordborr for å se hvilke type sedimenter som befant seg dypere ned i sjøbunnen. Vi avgrenset prøvestikkingen til områder med masser bestående av brunere humusholdig sand og skjellsand under sterile skjellsandlag og hvor bunnmassene var dypere enn 1 m. Mange av områdene i planen var uten bunnsedimenter, og besto kun av blankskurte berg hvor tidevanns og bølgeprosesser ville ha fjernet spor etter eventuelle boplasser. Figur 4: Kartskisse som viser areal som egnet seg for prøvestikking i område 1.

8 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 8 Figur 5 Kartskisse som viser areal som egnet seg for prøvestikking i område 2. Resultat Sjøbunn og topografi Undersøkelsesområdet i område 1 er et typisk skjærgårdsområde med flere holmer, grunner og skjær. Vanndybden er i det store og hele grunn og består av skjellsand eller mudderbunn. Viker med tersker som forhindrer gjennomstrømming av vann og sedimenter hadde mudderbunn. På grunn av tidsmessige hensyn måtte område avgrenses på forhånd og bare de områdene med størst potensial for skipsfunn/løsfunn ble prioritert. Denne utvelgelsen baserer seg delvis på topografiske forhold da det for eksempel er lite hensiktsmessig å svømme langs en loddrett vegg i brådype områder. På grunn av dette ble store deler av de nordlige områdene i område 1 forkastet. I område 2 ble det prioritert å undersøke de nordlige områdene i tilknytning til Storeneset. Her besto bunnen i stor grad av skrånende berg og sandlommer. Som nevnt tidligere ble områder med potensial for steinalder valgt ut på bakgrunn av topografi samt dybdedata levert av Flora kommune.

9 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 9 Undersøkt område Figur 6 Oversikt over undersøkt område i "område 1". Kart: Norgeskart.no Figur 7 Oversikt over undersøkt område i "område 2". Kart: Norgeskart.no

10 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 10 Resultater av svømmesøk med dykker Det ble registrert to skipsfunn i planområdet. Det ene skipsvraket er skonnerten «Spekulator», det andre er en ukjent jakt/jekt med ukjent alder og opprinnelsessted. Figur 8 Oversikt over skipsfunn 1 og 2. Kart: Norgeskart.no Vrak 1 Askeladden id: , Navn: Spekulator Vraket skulle ligge på østsiden av Rota. Siden posisjonen var noe usikker var det nødvendig å finne den eksakte posisjonen, samt å undersøke hvorvidt, vraket som faller inn under 14, kommer i konflikt med planlagte tiltak innenfor reguleringsområdet til områdereguleringsplanen. Bildet under til venstre av «Spekulator» er hentet fra Trond Strømgren sin bok V om Florø, og viser båten, som da var en nedrigget skonnert, brukt i forbindelse med heving av en forlist båt. «Spekulator» er kravellbygget, dvs. at spanter, kjøl og stevn blir bygd først, deretter blir huden lagt på. Vrak 1 er særdeles ødelagt og fragmentert. Allikevel er det mulig å se enkelte konstruksjonsdetaljer. Restene som ligger igjen er i stor grad kobberbolter og bunnstokker. Enkelte jerndeler (trolig jernraiders) er også spredt utover området. Det som trolig er kjølbolter har en varierende lengde, men kan være så lange som 1,15 meter. De er tydelig brukket og går igjennom fra tre til seks lag med kjøl/kjølsvin og viser at båten har vært svært kraftig bygd. Bunnstokkene ligger i varierende lengde mellom 6-14 V Strømgren, Trond. Fantastiske Florø: 150 år i tekst og bilete

11 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 11 cm, altså en tettspantet konstruksjon. I bokserien Vestnorsk kystkultur øysamfunnet Batalden Bind 2B VI omtales «Spekulator» som et lagerfartøy under sildefiske sammen med damperen «Batalder». Skonnerten hadde en lengde på 98,2 engelske fot og ble bygget i Skottland i Båten var eid av A/S Bataldens Havfiskeselskab og ble overtatt av selskapet i Det opprinnelige navnet på båten har vært «Annabella Clark» med 152 registertonn. Den var opprinnelig en brigg men ble omrigget til skonnert som ga en noe mindre seilføring og det var derfor mulig å kutte ned på antall mannskap og dermed spare penger. I 1909 var tiden som seilfartøy over og den ble så brukt til lastefartøy for sild og diverse annet arbeid. Den gikk ned i østre Rotavågen like før andre verdenskrig. En typisk skjebne for fartøy som er faset ut og ligger i opplag uten særlig tilsyn og vedlikehold. Fra skipsregister Lloyds VII : Figur 9 Oppføring i Lloyd`s register. Figur 10 Bilde av vraksituasjon ved Vrak 1 ("Spekulator"). Foto: Eirik Søyland, BSJ VI Strømgren, Trond. Vestnorsk kystkultur øysamfunnet Batalden Bind 2B Forlis og utvandring Shipwreck and Emigration VII Lloyds Register of British and Foreign shipping. From 1st July, 1869, to the 30th June,

12 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 12 Bevarte konstruksjonsmål: Kobberbolt/Kjølbolt Bunnstokk Hudbord Treplugg Avstand bunnstokker Total utbredelse 1,15 meter, 3,3cm i diameter 15 cm bred, bevart lengde 2,23 meter, 16 cm høyde 16 cm bredt, 3 cm tykt 3 cm diameter 11 cm, 14 cm, 10 cm, 14 cm, 6 cm Ca. 20 meter lengde Vrak 2 Askeladden id: , Navn: Ukjent Like sørøst for «Spekulator» ble det påvist et annet vrak. Dette er klinkbygget og har trolig vært en jakt/jekt. Det ble ikke funnet spor av rigg. Vraket ble observert helt tilfeldig og ligger delvis nedgravd i sedimentene. Bare forstevn og akterstevn stikker opp, samt en ballastrøys og enkelte flasker som tydelig har vært om bord i båten. Flaskene er trolig fra slutten av 1800 eller begynnelsen på 1900 tallet. Båten er trolig eldre enn flaskene. Det er grunn til å tro at også dette vraket har hatt en tilsvarende skjebne som «Spekulator» da det ligger svært grunt med forstevnen, ingen rigg og på et usannsynlig sted for et rent forlis. Stevnene er firkantet og faset ut for innfelling av hudbord. Det er spor etter korrodert metall på akterstevnen. Roer og nagler er firkantet. Det er også benyttet trenagler/plugger. Bevarte konstruksjonsmål: Lengde mellom stevner Hudbord Spant Ca. 19 meter Bredde cm, Tykkelse 3 cm Bredde 26 cm, Tykkelse 15 cm. Figur 11 Bilde av situasjon ved Vrak 2. Vraket ligger delvis begravd under sedimenter og bildet viser vraket etter sedimenter er børstet bort med hånden. På bildet sees hudbord i bunn, spant i mellom og garnering på innsiden. Foto: Eirik Søyland, BSJ 2012.

13 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 13 Prøvestikking steinalder under vatn Det ble gravd til sammen 32 prøvestikk. Det innsamlede materialet er seinere blitt vurdert av arkeolog Asle Bruen Olsen og David Simpson ved Bergen Museum. I gjennomsnitt gjorde vi undersøkelser på steder hvor dybden var 2-4 meter. Litt varierende som følge av tidevannsforskjeller. Prøvestikkene målte ca. 50x50 cm i utstrekning. De varierte i dybde fra cm. I prøvestikkene ble det ikke registrert en klar stratigrafi. Det ble gjort to funn i område 1, ingen i område 2. Funnene bestod av en boplass med en kvartsitt flekke, et kvartstykke med mulig tange og et diabasavslag (PS 164), et steinsøkke/ankerstein med prikkhugga furer (PS 160) og en strandflint (PS 162) (tabell figur 6). Søkket/ankersteinen anses som et løsfunn. For oversikt over prøvestikk se figur 13 og 14. Figur 12

14 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 14 Figur 13 Alle prøvestikk i område 1 Figur 14 Alle prøvestikk i område 2

15 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 15 Figur 15 Positive prøvestikk i område 1 Tabell over prøvestikk med koordinater «Florølandet nord» Sted WP/PS* X og y koordinat 1 Lyngholmen, 157 x «Ytre Plattingvika» y Lyngholmen, 158 x «Ytre Plattingvika» y Lyngholmen, 159 x «Ytre Plattingvika» y Lyngholmen, 160 x «Ytre Plattingvika» y Lyngholmen, «Ytre Plattingvika» 161 x y Metode Funn Vanndrevet sug Søkke? Med prikkhuggete furer 6 Lyngholmen, «Ytre Plattingvika» 7 Sankt Helena «Plattingvika» 8 Sankt Helena «Plattingvika» 9 Sankt Helena «Sundet» 10 Sankt Helena «Sundet» 162 x y x y x y x y x y Vanndrevet sug Spade og svenskesåld uv Spade og svenskesåld uv Spade og svenskesåld i fjæra Spade og svenskesåld i Strandflint

16 BERGENS SJØFARTSMUSEUM Sankt Helena «Sundet» 12 Sankt Helena «Sundet» 13 Sankt Helena «Sundet» 14 Sankt Helena 15 Sankt Helena 16 Sankt Helena 17 Sankt Helena 167 x y x y x y x y x y x y x y fjæra Vanndrevet sug 3 funn; 1 bergartsavslag, 2 kvartsflekker 18 Sankt Helena 19 Sankt Helena 20 Sankt Helena 21 Sankt Helena 22 Sankt Helena 171 x y x y x y x y x y Spade og 0 svenskesåld i fjæra Spade og 0 svenskesåld i fjæra Spade og 0 svenskesåld i fjæra Spade og 0 svenskesåld i fjæra Spade og 0 svenskesåld i fjæra 23 Persholmen 176 x y Persholmen 177 x y Persholmen 178 x y Langholmen 179 x y Langholmen 180 x y Langholmen 181 x y Langholmen 186 x y Brandsøy 187 x

17 BERGENS SJØFARTSMUSEUM 17 «Sandvikskjeret» y Brandsøy 188 x «Sandvikskjeret» y Brandsøy 189 x y *PS (prøvestikk) har fått samme nummer som de innmålte waypoints (WP) Figur 16 Tabell over prøvestikk med koordinater, metode og funn. Samlet tolking og konklusjon Det ble gjennomført svømmedykking samt 32 prøvestikk etter steinalderboplasser under vann. Skipsvrakene med id (Spekulator) og (ukjent) er vernet gjennom 14 i Kulturminneloven og er avmerket på kart (Fig. 8). Utifra fremkommet informasjon og plassering av vrakene er det nærliggende å tolke dette som en opplagsplass hvor båter har ligget for å «dø», dette har vi flere andre eksempler på i Florø området. PS 160 og 164 var funnbærende og 164 er fredet på bakgrunn av alder, Kulturminnelovens 3, 4a. Søkket med prikkhugget fure er av ukjent alder, men trolig eldre enn 100 år. Dersom det gjøres regulering eller inngrep i ovennevnte lokaliteter vil dette kreve dispensasjon fra kulturminneloven. Bergen, februar 2013 Eirik Søyland og Lotte Carrasco Vedlegg: Fotoliste