Knut Langeland: Planter i et historisk perspektiv
|
|
- Sissel Rønningen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Knut Langeland: Planter i et historisk perspektiv Norge har en utvikling i hagebruket og plantematerialet som litt annerledes og fremfor alt litt forsinket i forhold til resten av Europa. Det skyldes at vi ligger i utkanten av verdensdelen, de klimatiske forhold og at vi til en viss grad har manglet samfunnsklasser som har vært pådrivere i utviklingen av hager. Den viktigste årsaken har likevel vært klimaet. Vi vet ikke så mye om hva som ble dyrket i Norge i for eksempel vikingtid og gjennom middelalderen til de første skriftlige kilder som lovgivning, Hamarkrøniken og Horticultura fra Det som imidlertid er helt påtakelig er at planteutvalget i Norge har vært langt mindre enn i land med mildere klima. En annen ting som er verd å merke seg er at de plantene som er virkelig gamle her, har sin opprinnelse enten i høytliggende områder i landene rundt Middelhavet og i Midtøsten eller fra lavlandsområder i Nord-Europa. De klassiske hageplantene som ble brukt i hagene i Europa i middelalderen, kom for en svært stor dels vedkommende fra lavlandet i middelhavslandene og Midtøsten. Derfra var veien kort inn i hagene, men i Nord-Europa var de for lite herdige. Hvis middelhavsplanter skal klare seg hos oss, må de opprinnelig ha kommet fra høytliggende områder. Etter hvert som nye kontinenter ble åpnet for planteinnsamling, viser det samme mønsteret seg igjen. Hageplantene som kunne brukes hos oss, var enten lavlandsplanter fra steder med svært kaldt klima eller fjellplanter fra sørligere og varmere strøk. Ingen steder var dette blant det første som ble samlet inn. Hvorfor ønsker vi å vite hva som ble dyrket i gammel tid og hvordan? Til dels fordi vi har lyst til å vite mer om hvordan våre forfedre levde og hva deres kultur besto av. Et annet moment er å kunne velge riktig plantemateriale til eventuelle gjenskapte hageanlegg. Hvor skal vi finne informasjon? Noen hovedtrekk i utviklingen av plantematerialet i Norge: Før 1100-tallet Vi må regne med at det av trær og busker ble brukt det som fantes på stedet. Småplanter kunne trolig flyttes korte avstander, men ellers var det frø som ble benyttet til planteformering. Busker som kunne brukes til innhegning, som hagtorn (Crataegus monogyna ssp. nordica), kunne også flyttes som småplanter eller frø. I Osebergskipet ble det funnet epler (villepler eller små søtepler), hasselnøtter, frø av karse, lin, hamp og vaid. Trær som alm, ask, småbladlind og selje har vært dyrket, kanskje plantet, men i alle fall stelt og hegnet om. Det finnes informasjon som tyder på at det i vikingtiden ble etablert en bøkeskog i Hordaland med nøtter fra Vestfold. Trolig har flytting med frø foregått også for andre treslag. I sagaene hører vi om kvann, løk, hvitløk samt epler og hassel. En del stedsnavn forteller om forekomsten av planter som også kunne brukes i hagene, for eksempel treslag som hassel og lind. Andre navn vitner om dyrking av planter som eple, kål og løk og urter som gople (storklokke). I lovgivningen hører vi om hassel, eple, kirsebær, løk, kål, erter og neper 1100-tallet til 1536 (reformasjonen) I denne perioden var det svært liten kunnskap og mulighet til å flytte levende planter over lang avstand. Det blir ofte referert til at klostervesenet ga et viktig Knut Langeland: Planter i historisk perspektiv 2008 side 1 av 5
2 bidrag til planteutvalget i Norge. Det som lett kunne flyttes, var planter som var frøformert, og planter som hadde sesonghvile i form av løker eller knoller. Madonnalilje, martagonlilje, brannlilje, klosterklokke og klosterpeon er blant de plantene som i ettertid er sterkt knyttet til klostervesenet. Botaniker Per Arvid Åsen ved Agder naturmuseum har gjort en spennende undersøkelse av hvilke planter det finnes en overhyppighet av rundt gamle klosteranlegg. I publikasjonen Ta plantearven i bruk, bilag til Norsk Hagetidend nr. 2/2003 har Åsen en artikkel om dette og en liste over mulige klosterplanter. Mange av disse plantene ville vi i dag ikke kjenne igjen som hageplanter, men de inneholdt virksomme stoffer og ble brukt som legemidler, fargeplanter, maturter, duftplanter og annet. Felles for de aller fleste av disse plantene er at de kan fraktes og formeres som frø. Munkene og nonnene hadde store kunnskaper om hagedyrking og hageplanter. De har blant annet fått æren for å være de som introdusert fruktdyrkingen i Norge. Det mulig at de kunne frakte levende frukttrær med skip fra England til Norge, likevel er det mer sannsynlig at de med sin kunnskap sådde frø og kjerner av eple, pære, kirsebær og plomme og fikk frøplanter for poding. Podekvistene kunne de bringe med seg om vinteren når kvistene var i hvile. Slik kunne også kultiverte fruktsorter føres mellom klosteranleggene. Blant eldre skriftlige kilder i Norge står Hamarkrøniken i en særstilling. Den er skrevet i siste halvdel av 1500-tallet og omtaler forholdene på Hamar før og under reformasjonen i Der får vi vite at det var en blomstrende hagekultur på Hamar, men det er ikke mye direkte planteinformasjon vi får bortsett fra at vi får vite at eple, kirsebær og engeltorn/eplerose vokste på Hamar Vi kan få en forståelse av hvor viktig dyrkingen av legeurter ved klostrene i Norge var, ved at det i tiden etter reformasjonen ble en veldig misnøye her i landet med kvaliteten på medisiner. Det var gamle urter som ikke kunne selges andre steder, som ble sendt hit til landet. I den kongelige forordningen som kom i 1672 ble det bestemt at alle apotekene skulle ha egen urtehage, og der fikk dyrkingen i klosterhagene en fortsettelse. I arkivene i Leiden finnes det noen brev som er skrevet av lege Henrik Høyer i Bergen til botaniker Carolus Clusius ved den botaniske hagen i Leiden. I de brevene kan vi lese at Høyer i årene plantet løker og knoller han hadde fått av Clusius. Det var tulipan, keiserkrone, krokus, narsiss, svibel, iris, kronanemone, gladiol, madonnalilje og martagonlilje. På oppdrag fra kongen reiser to menn, Sperling og Fuiren, gjennom Norge i De lagde en liste over planter de så underveis. Dessverre er den listen til dels gått tapt, så vi kjenner bare det som er notert fra A til H. Vi må vente helt til 1694 før vi får noen skikkelig oversikt over det som ble dyrket i Norge. I hageboken Horticultura fra 1694 har Christian Gartner skrevet om hagedyrking i Trondheim og de plantene som kunne dyrkes der. Denne hageboken ble bearbeidet og kommentert av Weisæth og Balevoll og utgitt igjen i 1994 og er på alle måter en nøkkel til å forstå tidligere tiders hagebruk. Christian Gartner omtaler treslag som alm, ask, sølvpoppel, bjørk, eik, osp, beinved, furu, gran, lind, einer, pil, poppel, hegg, selje, tindved, rogn, hyll og asal. Blant alle de planteslagene som Christian Gartner anbefaler for hager i Trondheim er det noen stauder som må være vegetativt formert, f.eks. fylte klosterpeoner. Knut Langeland: Planter i historisk perspektiv 2008 side 2 av 5
3 Bærbuskene kunne fraktes til Norge som stiklinger. Stikkelsbær og rips ble dyrket i Norge i 1682, mens solbær er kjent fra Røde bringebær i 1656 og gule i Jordbær var dyrket i 1604, mens de dessertbærene vi kjenner kom til landet i løpet av 1800-tallet. I arkivene og regnskapene til en del gamle eiendommer kan det finnes bestillingslister og fakturaer så vi kan se både hva som fantes på markedet og det som faktisk ble bestilt inn til det anlegget. De eldste plante- og frøbestillingene vi kjenner til fra Norge, finnes i arkivene på Rosendal-baroniet og er fra 1660-årene. Annegreth Dietze gikk gjennom disse listene og har skrevet om det i sin hovedoppgave i hagehistorie fra tallet I de Besche-herbariet (oppbevart i botanisk institutt ved Universitetet i Bergen) er det presset en mengde lege- og prydplanter som trolig vokste i apotekerhagen til familien de Besche i Bergen. Av mengden med forskjellige aurikler skjønner vi at det har vært svært populære planter tidlig på 1700-tallet. På slutten av 1600-tallet kom det en mengde nye nordamerikanske planter til Europa med gartnerne far og sønn Tradescant. Dette var planter som var samlet inn som frø, vesentlig i sørstatene i USA, og det var derfor ikke så mange som var herdige nok for norske forhold, men noen klarte seg hos oss, særlig stauder. Importen av nordamerikanske planter forsatte ved John Bartram på tallet. Han sendte frø til Europa gjennom mange ti-år. Igjen var det frøformerte stauder som var i flertall, men også en del busker og trær. Noen av disse er blitt virkelig populære planter hos oss, som vårfloks, høstfloks, solhatt og solbrud. Trærne på 1700-tallet var mest viltvoksende trær som ble sådd eller flyttet som småplanter. I Danmarks og Norges Oeconomiske Magasin, for årene blir dette nøye beskrevet. I noen større gårds- og hageanlegg ble den europeiske parklinden plantet inn tidlig på 1700-tallet. Det var trær som ble kjøpt i Nord-Tyskland og Nederland og ofte fraktet til Norge som dekkslast. Man hadde altfor liten kunnskap om hva som skal til for å få et tre til å overleve. Derfor var det ikke mange av trærne som overlevde. Først fra midten av 1700-tallet ble den slags planteimport vellykket. Tre av våre viktigste prydbusker kom til Norge midt på 1700-tallet: Syrin (Syringa vulgaris), duftskjærsmin (Philadelphus coronarius) og skrinnespirea (Spiraea salicifolia). Snøballbusk (Viburnum opolus Roseum ) var også kjent og plantet på 1700-tallet. I 1768 lagde Peter Daniel Baade en liste over trondhjemske haveplanter. Her er så vel grønnsaker og urter som busker og trær nevnt. Mot slutten av 1700-tallet kom det inn en del amerikanske trær, bl.a. tuja, edelgran og lønn, slik vi kan se av listen over det som ble dyrket på Bogstad gård i Flere av de amerikanske skogstrærne ble prøvd i parken til Peder Anker på Bogstad og kanskje også hos andre skogeiere i Norge, slik at de kunne få erfaring for om de kunne brukes i skogbruket. Hestekastanje og gullregn som begge ble motetrær fra slutten av 1700-tallet av, er første gang nevnt i Norge i Lerk er beskrevet i Trondheim i 1780-årene, men virkelig populære som parktrær ble de første år senere. Flere steder i landet vokser det fremdeles en mengde store lerketrær som ble plantet i årene like etter tallet Knut Langeland: Planter i historisk perspektiv 2008 side 3 av 5
4 1800-tallet kan sies å stå i de amerikanske og asiatiske plantenes tegn. Plantesamlere i Nord-Amerika og Asia kunne bare få sendt frø og i noen tilfeller løker til Europa på grunn av den lange sjøreisen. I Nord-Amerika reiste David Douglas rundt og samlet inn frø av mange slags planter. Av de plantene han samlet dyrkes ca. 130 fremdeles i europeiske hager. Busker som blodrips, mahonia og asalspirea (Holodiscus discolor), hagelupin, lewisia, klarkia (Clarkia, syn. Godetia), kokardeblomst (Gaillardia), kaliforniavalmue og ikke minst douglasgran er blant hans introduksjoner og kom til Norge i første halvdel av 1800-tallet. Asalspirea som ble plantet i mange hager på slutten av 1800-tallet, er så godt som ukjent i dag. En meksikansk plante som kom til Europa sent på 1700-tallet, men virkelig gjorde inntog i Vest-Europas hager på 1800-tallet, er georgine (Dahlia). Frem til rundt 1850 var det enkle og halvfylte sorter som var mest vanlig, men fra da av kom kaktusgeorginene på bred front. Noen av de aller eldste sortene er kanskje fremdeles i kultur i bygdene i Norge, mens de er fortrengt eller har bukket under for sykdommer i Europa. Derfor er innsamling av gamle norske sorter interessant i et internasjonalt perspektiv. For pelargonier har utviklingen vært omtrent den samme: hagepelargonia, stuepelargonia og hengepelargonia kom til Europa på 1700-tallet, men det var i det følgende århundret de ble populære. Fra Kina kom silkepeoner og remonterende roser rundt år De kom til å få enorm påvirkning i gartneriene og hagene. Spesielt franske planteforedlere brukte dem i sitt arbeid, og i siste halvdel av 1800-tallet kom det en strøm av franske sorter til Norge. For peonenes del kan noen av de opprinnelige plantene fremdeles være i live. Spirea har sin spesielle historie som hageplanter i Europa og Norge. De har vært mye plantet, og det er nesten så man kan datere hageanlegg etter hvilke spireaer som vokser der. Først ute var altså skrinnespirea på tallet. Toppspirea, S. tomentosa, var dyrket her i Samtidig kom ulvespirea (S. x billiardi). Triumfspirea som er en kultivar av denne kom helt på slutten av 1800-tallet. Douglasspirea (S. douglasii) som også er en toppspirea, kom hit etter Blant spireaer som får hvite blomster i en skjermliknende blomsterstand var S. hypericifolia og sibirspirea (S. trilobata) tidligst ute og nevnes i norske hagebøker fra 1830-årene. Samtidig er blærespirea (Physocarpus opulifolius) på plass. Velkjente spireaer som bjarkøyspirea (S. chamaedryfolia), gentspirea (S. x vanhouttei) og brudespirea (S. arguta) hører hjemme i hager fra slutten av århundret. Noe som var typisk for 1800-tallets landskapshager var avartene (sortene) av vanlige trær. Det kunne være lønn med hvitbrokete blader, trær med hengeform som hengeask, hengealm, hengebøk, søyleformete trær som søylepoppel (Populus Italica ), trær med spesielle flikete blader og ikke minst blodhassel, blodlønn og ikke minst blodbøk. Av blodbøk finnes det mange ulike nyanser av rødt i de virkelig gamle parkene. I begynnelsen var de frøformerte, men da det midt på 1800-tallet kom en sort av blodbøk, Atropunicea, med spesielt sterk rødfarge, ble den snart enerådende. Til sist Det finnes andre kilder til kunnskap om plantebruk i eldre tider enn de skriftlige. Makrofossiler og pollen i torvmyrer forteller mest om viltvoksende trær og planter som sprer pollen med vind som trær og gress. Pollenanalyser Knut Langeland: Planter i historisk perspektiv 2008 side 4 av 5
5 av sedimentene i gamle hagedammer kan gi verdifull informasjon om hvilke planteslag som har vært dyrket i nærheten. Enda viktigere er det å registrere hvilke planter som fremdeles vokser i og rundt gamle hager. Gamle fotografier kan også gi mye informasjon. Litteratur Anker, Peder: Planteliste fra Bogstad gård (manuskript), Balvoll, Gudmund og Gunnar Weisæth: Horticultura Norsk hagebok frå 1694 av Christian Gartner, Landbruksforlaget Baade, Peter Daniel: Trondhjemske Have-Planter (1768), Det Kong. Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, Kiøbenhavn, Dietze, Annegreth: Kjøkkenhagen på Baroniet Rosendal som et eksempel for Norges Hagekunsthistorie. Universitetet Hannover/Tyskland, Eckblad, Finn-Egil: Henrik Høyer og de første tulipaner i Norge, Blyttia 3, Universitetsforlaget, Hansen, Andreas og Niels Andreas Harbou Zarbell: Norsk Havebog, indeholdende Frugt- og Blomsterhaven, Peter Tidemand Malling, Mansson Arvidh: Den herlige Urteboken fra 1628, Kolibri forlag, Moe, Dagfinn (red.): Historiske hager En nordisk hagehistorisk artikkelsamling ved 100-årsfeiringen av Muséhagen i Bergen, mai 1999, Bergen Museums skrifter nr. 5, Alma Mater Mortensen, M.: Almindelig Norsk Havebog, H.T. Winters Forlag, Næve, Oluf: Norsk Frugt og Urte Hauge Bog, 1765, Kommentarutgåve ved Gudmund Balvoll, Jord og gjerning, Norsk Landbruksmuseum 1994/95. Nøvik, Peter: Norsk Havebog, 4. del: Blomsterhaven og Parken, H. Beyer Forlag, Pedersen, Maisen: Blomsterhaven. Flerårige planter, Aschehoug, Rathke, J.: Enumeratio Plantarum Horti Botanici Universitatis Regiæ Fredericianæ Christianiensis, Christiania, Schübeler, F.C.: Die Culturplanzen Norwegens, Christiania, Schübeler, F.C.: Växtlivet i Norge, Fabricius s Bogtrykkeri, Ytreberg, Severin: Hagebok for Nord-Norge, Troms Landbrukslag, 1921 Knut Langeland: Planter i historisk perspektiv 2008 side 5 av 5
Årbok i planteklubben for georginer 2015
Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker
DetaljerLast ned Norske klosterplanter - Per Arvid Åsen. Last ned
Last ned Norske klosterplanter - Per Arvid Åsen Last ned Forfatter: Per Arvid Åsen ISBN: 9788283140378 Antall sider: 332 Format: PDF Filstørrelse: 18.64 Mb Hagebruket var en sentral del av klosterdriften
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerOPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10
ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser
DetaljerRegistrering av gammel hage Hamar Kommune Sefrak registrering: 04030501001
Registrering av gammel hage Hamar Kommune Sefrak registrering: 04030501001 Tidligere registrering av hagen: Navn: Fredly Byggeår 1912 Lokalbetegnelse: Opprinnelig funksjon: Privatbolig Nåværende funksjon:
DetaljerStatus plantesamlingene ved NIBIO Landvik
Status plantesamlingene ved Landvik Seminar Norsk klonarkiver 2017 Erling Stubhaug Avd.leiar/forskar 1 Landvik Aktiviteter innen følgende områder: - Grønnsaker og tidligpotet - Grasfrøavl (nasjonalt forskningsansvar)
DetaljerEn av Norges kulturplanter KVANN
En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,
DetaljerNOTAT. Naturmangfold (13) S w e co No r g e AS
2013-06-14 Naturmangfold Som del av planarbeidet er det gjennomført en befaring (27.06.2018) for å kartlegge naturmangfold. Reguleringsområdet består av skog, berg, strand og marint område med elementer
DetaljerBotanisk hage 200 år. Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO
Botanisk hage 200 år Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO Hagens første år 1814 1844 1811: Universitetet i Oslo ble grunnlagt. 1812: UiO fikk Tøyen hovedgård i gave av Frederik 6. 1813:
DetaljerPP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud
PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren
DetaljerBeskrivelse av vekstadier på planter med tilhørende normtall
Beskrivelse av vekstadier på planter med tilhørende normtall Plantenavn Kode Beskrivelse av vekststadium Plantenavn Kode Beskrivelse av vekststadium Agurk, friland 124 Middels til fullt utviklede blad
DetaljerVilleple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.
Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter
DetaljerPlantearven. en del av vårt biologiske mangfold
FOTO: LIV LØNNE DILLE Plantearven en del av vårt biologiske mangfold "Norge har et stort biologisk og genetisk mangfold av nytteplanter, både i natur og kultur. Nytteplantenes genetiske variasjon er en
DetaljerVelkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier
Besøksadresse: Paradisbakkene 29, Lier Postadresse: Stiftelsen Lier Bygdetun, Paradisbakkene 29, 3400 Lier. Telefon: 32 84 69 25. Faks. 32 84 69 26 E-postadresse: lierbygdetun@hotmail.com www.lier-bygdetun.no
DetaljerLøksafari til Lofoten
Løksafari til Lofoten Det har etterhvert blitt skrevet mye om seiersløk (Allium victorialis) i Norge: http://www.skogoglandskap.no/artsbeskrivelser/seiersloek http://www.plantearven.no/seierslok.htm http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2009/seiersloek
DetaljerALM. (Opptil 40 meter)
ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden
DetaljerBEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10
ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi
DetaljerBiologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune
Biologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune Asbjørn Lie Naturmuseum og botaniske hage, Universitetet i Agder 2018 2 Forord Naturmuseum og botaniske hage, universitetet i Agder er bedt av Even Fallan Lorentsen
DetaljerUtvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Parken ved
DetaljerEr prestegårdshagen i Melhus et speil av den Trønderske hagekulturen?
Er prestegårdshagen i Melhus et speil av den Trønderske hagekulturen? Landskapsarkitekt Marit Arnekleiv Danielsen Prestegårdslåna Melhus 28.10.2010 Innledning Tidsramme Forståelsen av hagebegrepet Hagetradisjon
DetaljerERSTATNING ved AVLINGSSVIKT
ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske
DetaljerRevidert utgave av «I all sin enkelhet -Pryd og nyttevekster på småbruk i forrige århundre», De grønne blad 196, September 1997
Pryd- og nyttevekster på småbruk i forrige århundre Hvordan så småbrukene i forrige århundre ut og hvordan ble de drevet? For å gjenskape disse miljøene må en se helheten i den tids bondesamfunn. Hva er
DetaljerPLANTEHELSEREGELVERK Fagdag, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 24.oktober 2016
PLANTEHELSEREGELVERK Fagdag, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 24.oktober 2016 Katri Laubo, Mattilsynet, Region Stor Oslo Sekjson planter, fôr og innsatsvarer Hva er Mattilsynet Mattilsynet er statens tilsynsmyndighet
DetaljerBotanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488.
Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488. Av Mari Marstein, konservator, Gamle Hvam museum På forespørsel fra Mildrid Melkild, rådgiver, nyere
DetaljerRapport for prosjektet Landbruk lillepluss
Rapport for prosjektet Landbruk lillepluss Bakgrunn: Bakgrunnen for prosjektet var en henvendelse fra Landbruks- og matdepartementet tidlig på høsten 2005. Etter to møter i departementet ble vi enige om
DetaljerNorsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes
Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene
DetaljerDrømmen om autentiske planter
KNUT LANGELAND Drømmen om autentiske planter Interessen for å restaurere gamle hus har medført et økende engasjement for å sette også nærområdet rundt huset i stand og for å tilbakeføre det til slik det
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
Detaljer30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.
30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne
DetaljerDAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale
DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer
DetaljerFasit Woodcraft 5Kampfinalen 2006.
Fasit Woodcraft 5Kampfinalen 2006. 1. Hva er det latinske navnet på denne Ara papegøyen? a) Ara militaris b) Ara macao c) Spix Ara d) Glaucous Ara e) Ara ararauna 2. Hvor mange arter av Ara papegøyen finnes
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerSteinalderen (10 000 1800 f.kr.)
Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster
Detaljer1994 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO. Spørreliste nr. 168 HAGE OG HAGESTELL
Stiftelsen 1994 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Oslo, juni Spørreliste nr. 168 HAGE OG HAGESTELL Denne listen behandler et emne som er kjært for mange: hage og hagestell. I
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerArboretet 32 av artene:
Arboretet 32 av artene: EINER (Juniperus communis) * Verdens mest utbredte bartre. * Kan bli mer enn 1000 år gammel! * Vokser i Norge fra strandbeltet og opp til 1700 meters høyde i Jotunheimen. VANLIG
DetaljerUtregning av treets alder og høyde
Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerBekjempelse av fremmede planter på Nakholmen
Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Hvilke steder på Nakholmen bør prioriteres bekjempelse av fremmede planter? 1. Innenfor områder som er kartlagt som biologisk verdifulle (se markeringer på
DetaljerDen amerikanske revolusjonen
Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet
DetaljerKlimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?
Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas
Detaljer50 Bli med på -leken
Bli med på 50 -leken Friluftsskolens 50-lek FORBEREDELSER De 50 kortene spres ut på et område. Jo større område, jo mer slitsomt blir det. Kortene kan enten legges på bakken eller henges opp i busker og
DetaljerBygdatunet arena for læring
Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen
DetaljerPP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg
DetaljerVilla Solheim i Lunner kommune
Registrering av historisk hageanlegg Villa Solheim i Lunner kommune Juni 2017 Arbeidet er gjennomført av: Landskapsarkitekt Inger Gjøby og landskapsarkitekt v. Feste Kapp Ingunn A Lønstad Tabell- oversikt
DetaljerTEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage
Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,
DetaljerVeisaltingens virkning på vegetasjonen
Veisaltingens virkning på vegetasjonen Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen eller Jeanette Brun, UMB Hva slags skader ser vi? Blad- og greinskader på trær
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra
DetaljerTUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007
TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.
DetaljerSamarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter
Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Kjersti Bakkebø Fjellstad Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Fagsamling vern Lista flypark, 29. august 2013 www.genressurser.no
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:
Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus
DetaljerVelkommen til Vikingskipshuset!
Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som
DetaljerHva er økologisk matproduksjon?
Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerSteinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Steinalderen Oppgaver til tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det tre, bær eller frukt? tre jordbær? bær bær frukt 2 tre gran? bær tre frukt 3 tre eple? bær frukt frukt 4 tre pære? bær frukt
DetaljerAtle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask
Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten
DetaljerAVSNITT II VEGETABILSKE PRODUKTER KAPITTEL 6 LEVENDE TRÆR OG ANDRE PLANTER; LØKER, RØTTER OG LIKNENDE; AVSKÅRNE BLOMSTER OG BLAD TIL PRYD
AVSNITT II VEGETABILSKE PRODUKTER KAPITTEL 6 LEVENDE TRÆR OG ANDRE PLANTER; LØKER, RØTTER OG LIKNENDE; AVSKÅRNE BLOMSTER OG BLAD TIL PRYD Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter alle levende planter
DetaljerHagelupin stor og flott, men ødelegger mye
1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerHøye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2 okmål Opp-ned musene av Roald ahl et var en gang en gammel mann på 87 år som het Laban. Han hadde vært en rolig og fredelig person hele sitt liv. Han
DetaljerLa oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova
La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova Eksotisk frukt og bær vet de fleste hva er, men hva med eksotisk grønt? Det er grønnsaker
Detaljerlørenskog hagelag Godt nytt hageår! Studiering
lørenskog hagelag årgang 19 Godt nytt hageår! Da har vi lagt nok et år bak oss, og et nytt spennende hageår ligger foran oss. Lørenskog hagelag har planlagt et variert program og håper at det vil være
DetaljerEn fotografisk reise
En fotografisk reise Sigbjørn Sigbjørnsen TAXI En fotografisk reise Lukketid: 20 år Jeg har fotografert nesten hele livet, mitt første speilreflekskamera fikk jeg da jeg var tretten år, og et par år senere
DetaljerHvem er taterne? av Anna Gustavsen Taternes Landsforening
Hvem er taterne? av Anna Gustavsen Taternes Landsforening 1 Hvem er taterne? En nasjonal minoritet. Et folk som har levd i Norge i over fem hundre år. Vi er en av fem nasjonale minoriteter i Norge (taterne,
DetaljerGran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap
Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen
DetaljerTakløk i Gudbrandsdalen og andre spennende løk! (se også
Takløk i Gudbrandsdalen og andre spennende løk! (se også http://www.otta2000.com/diverse/pipeloek/pipeloek.htm#prosjektleder_) Geir Neverdal invitert meg på en befaring 3. juli 2009 for å se pipeløk-takene
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerGrammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger
Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om
DetaljerAnan Singh og Natalie Normann LOFTET
Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og
DetaljerKjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerSilvia og Jan fra «Sofa» eier sin egen vingård. Her er vår
Silvia og Jan fra «Sofa» eier sin egen vingård FRANSK LYKKE: Silvia og Jans vingård ligger idyllisk til i Provence. Her har de vinranker på baksiden av huset, og olivenlund på forsiden. TV-STJERNER: Silvia
DetaljerMin gavemilde Rhapsody in Blue.
Vanlige blomster på Rhapsody in Blue. Min gavemilde Rhapsody in Blue. AV C AMILLA HESBY JOHNSEN Sommeren 2007 var det ganske dårlig rosevær her på Østlandet. Da var det ekstra deilig med noen lyspunkter
DetaljerLitt om Edvard Munch for de minste barna
Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerNorsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER
Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har
DetaljerHva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark
Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første
DetaljerFRUKT- OG BÆR- BOKA MI
S V E I N S K Ø I E N Frukt- og bærboka mi er laget for barn i alderen 6-10 år. Det finnes også en veiledning med praktiske tips for lærere. Både elevheftet og lærerveiledningen finnes på begge målformer.
DetaljerHerregårdshagen i Larvik
NIKU Oppdragsrapport nr 91/2009 Herregårdshagen i Larvik Rekonstruksjonsforslag Lars Jacob Hvinden-Haug 1 I forbindelse med ny skolebruksplan skal det legges fram et alternativ til fremtidig bruk av området
DetaljerBevaringssorter / Tradisjonssorter - aktuelle tiltak i regi av Norsk genressurssenter. Åsmund Asdal, Norsk genressurssenter
Bevaringssorter / Tradisjonssorter - aktuelle tiltak i regi av Norsk genressurssenter Åsmund Asdal, Norsk genressurssenter Bakgrunn for Genressurssenteret: Målsettinger om bevaring og bruk Sorter av frøformerte
Detaljer1. Innledning side 8. 1.1 Problemstilling side 9. 1.1.1 Avgrensning side 10. 1.2 Metode side 11. 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11
INNHOLD Forord side 5 1. Innledning side 8 1.1 Problemstilling side 9 1.1.1 Avgrensning side 10 1.2 Metode side 11 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11 1.2.2 Intervju av informantene side 12 1.3 Forskningshistorie
DetaljerDesign din egen hage. Slik lykkes du Nr. 3-2010
Design din egen hage Hagedesign er spennende. Og profesjonell hjelp er alltid det beste, men mye kan du gjøre selv for å få system på hagen din. Nøkkelordet er god planlegging. Har du hagen du ønsker deg?
DetaljerGrønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager
Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Denne miljøgjennomgangen er utarbeidet på en slik måte at de største barna i barnehagen kan delta. De skal kunne være med på å finne ut hva som foregår i barnehagen,
DetaljerBibelen for barn presenterer. Da Gud skapte alt
Bibelen for barn presenterer Da Gud skapte alt Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Byron Unger; Lazarus Tilpasset av: Bob Davies; Tammy S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av: Bible for Children
DetaljerBibelen for barn. presenterer. Da Gud skapte alt
Bibelen for barn presenterer Da Gud skapte alt Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Byron Unger; Lazarus Tilpasset av: Bob Davies; Tammy S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av: Bible for Children
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra
DetaljerHvem i familien er mest opptatt av energibruken?
Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme
DetaljerOriginaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik
Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens
DetaljerVeiledning administering for et utvalg av vareomfanget
Poteter, friske eller kjølte. Målpris hele året andre: i i tiden 15. mai 15. juli: 07019011 nypoteter 2,17 Ingen administrering 07019018 ellers: ellers 2,17 15.05 15.07 kr 1,12 Gamle poteter administeres
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerLøker, knoller og hageorkideer. høsten 2012. Oppdatert liste 1. september 2012
Oppdatert liste 1. september 2012 Løker, knoller og hageorkideer for levering høsten 2012 Ny på listen Alle plantene er herdige her hos oss i sone H4/5. Vi tar kun betalt for blomsterstore skudd på Cypripedium.Planter
DetaljerGjennom grossister ble det distribuert til flere kolonialforretninger og gårdsbruk i Norge. Det ble også levert endel proviant til skip.
Dropsfabrikken Metier har en historie som strekker seg tilbake til begynnelsen av 1860. Carl M. Hansen overtok kolonialforretning og kaffebrenneriet Merkur samt Dropsfabrikken i 1918. Gjennom grossister
DetaljerSkattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET
Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det
DetaljerFAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren
FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det
DetaljerPERIODEPLAN FOR GAUPER
PERIODEPLAN FOR GAUPER APRIL, MAI OG JUNI 2019 April og mai Påske: Vi forbereder oss til påske ved å samtale om våre tradisjoner og hvorfor vi har påske. Vi forteller historien bak palmesøndag, skjærtorsdag
DetaljerMye nytt og spennende på Flower Trials - Europas største visning av sommerblomster
Mye nytt og spennende på Flower Trials - Europas største visning av sommerblomster Medio juni arrangerer foredlere verden over visning av sommerblomster på tre lokasjoner i Nederland. Her presenteres neste
DetaljerKNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G
KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD
DetaljerReguleringsplan Blakstadheia Froland kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerBibelen for barn. presenterer. Da Gud skapte alt
Bibelen for barn presenterer Da Gud skapte alt Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Byron Unger; Lazarus Tilpasset av: Bob Davies; Tammy S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av: Bible for Children
Detaljer