Raskere klimaendringer enn ventet?
|
|
- Marie Samuelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Økonomiske analyser 4/2007 Knut H. Alfsen Til tross for stor oppmerksomhet og nye ambisiøse nasjonale målsettinger om utslippsreduksjoner på kort og lang sikt, kan man likevel stille spørsmål om vi tar klimaproblemet alvorlig nok. Klimaendringene kan bli større og komme fortere enn vi hittil har trodd og derfor kreve hurtigere og større tiltak enn vi til nå har vært vant til å vurdere. Fokus på klimaproblemet I nærmere ett år har klimaproblemet stått svært høyt på den politiske dagsorden både nasjonalt og internasjonalt. Al Gores foredragsfilm En ubehagelig sannhet ble en vekker for mange og satte et nytt og sterkere fokus på klimaproblemet. Den ble raskt etterfulgt av rapporten fra Nicholas Stern, som blant annet understreket kostnadene som vil påløpe om vi ikke gjøre noe med våre klimagassutslipp (Stern 2007). I likhet med vår hjemlige utredning fra Lavutslippsutvalget (2006) (NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge, se også Randers og Alfsen 2007) pekte den på nødvendigheten av tidlige tiltak mot stadig økende utslipp av klimagasser. Våren 2007 kom så rapporter fra FNs klimapanels tre arbeidsgrupper om henholdsvis klimasystemet, effekter av klimaendringer og mulige tiltak for å møte utfordringen vi står overfor (IPCC 2007a, b, c). Resultatet av alt dette har vært økt oppmerksomhet og forståelse av alvoret i situasjonen. Regjeringen har fulgt opp med nye nasjonale målsettinger om reduserte klimagassutslipp og en klimamelding (St.meld. nr : Norsk klimapolitikk) om sektorvise klimaplaner. Til tross for dette, kan man likevel spørre om vi tar klimaproblemet alvorlig nok. Nye forskningsresultater kan tyde på at vi til nå har undervurdert hvor raskt klimaendringene vil finne sted. Sammenlikning med tidligere framskrivninger I en relativt ny artikkel i tidsskriftet Science som kom ut etter at FNs klimapanel la fram sin siste rapport, gjør Stefan Rahmstorf og medarbeidere et forsøk på å sjekke om FNs klimapanels framskrivninger av sentrale klimavariable har vist seg å slå til, sett i etterhånd (Rahmstorf et al. 2007). Her sammenliknes observerte endringer av -konsentrasjonen i atmosfæren, global middeltemperatur og havnivåstigning siden 1990 med tidligere framskrivninger av de samme størrelsene. Utviklingen til nå De globale utslippene av klimagasser økte med 70 prosent fra 1970 til Utslippene av alene økte med hele 80 prosent og står nå for 77 prosent av de samlede klimagassutslippene. De økte utslippene skyldes primært befolkningsveksten, som var på 69 prosent fra 1970 og til 2004, og vekst i verdens samlede bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger som var på 77 prosent. Utslipp fra energisektoren og transport har vokst spesielt raskt siden 1970; med henholdsvis 145 og 120 prosent. I 2004 sto de rike landene, som går under betegnelsen Anneks I-land i Kyoto-protokollen, for 57 prosent av verdiskapningen i verden og var ansvarlige for 46 prosent av de samlede klimagassutslippene. Disse landene utgjør om lag 20 prosent av verdens befolkning (IPCC 2007c). Framskrivningene er tatt fra FNs klimapanels tredje hovedrapport, som i hovedsak ble laget på slutten av 1990-tallet (IPCC 2001). På grunn av tregheter i innsamling og publisering av observasjoner, samt at framskrivningsmodellene hovedsakelig er fysisk baserte modeller som ikke på noen enkelt måte direkte avhenger av de observerte størrelsene som omtales her, kan man anta at framskrivningene ble gjort uavhengig av observerte data etter Figur 1, som er delt i tre paneler, sammenfatter resultatene. Det øverste panelet viser først utviklingen i månedsmidlet -konsentrasjon som målt på Mauna Loa, Hawaii, fra 1973 og frem til i dag sammen med tilhørende trendverdier vist som heltrukne kurver i figuren. Fra om lag midten av figuren er i tillegg vist framskrivningene av -konsentrasjon i henhold til fem utslippsscenarier utviklet av FNs klimapanel (IPCC 2000), se egen boks. I store trekk finner vi godt samsvar mellom observasjoner og framskrivninger, særlig for scenariene med høyest utslipp. Knut H. Alfsen er forskningssjef ved Gruppe for petroleum og miljøøkonomi (e-post: knut.alfsen@ssb.no) 29
2 Økonomiske analyser 4/2007 Figur 1. Sammenlikning av observasjoner og framskrivninger Utslippsscenarier fra FNs klimapanel (IPCC) FNs klimapanel (IPCC, 2000) utviklet rundt årtusenskiftet et sett med om lag 40 scenarier som viste mulige forløp av klimagassutslipp de neste hundre år under forutsetning om at det ikke settes inn tiltak mot slike utslipp. Scenariene ble grupper i fire såkalte scenariofamilier: Familie A1: En globalisert verden der det legges mest vekt på å sikre økonomisk vekst. Denne familien er videre delt i underfamilier i henhold til valg av energiteknologi: A1FI: En fossilt basert familie A1T: En familie basert på klimavennlig teknologi (inkludert satsing på kjernekraft) A1B: En balansert versjon av A1FI og A1T Familie A2: En verden som fragmenteres og der det legges stor vekt på lokale løsninger for å sikre økonomisk vekst. Familie B1: En globalisert verden der kultur og miljø vektlegges i større grad enn i A-scenariene. Familie B2: En fragmentert verden der lokal kultur og det lokale miljøet settes høyest. Det grå skyggefeltet viser hvordan framskrivningene endres når klimafølsomheten varierer mellom 1,7 C og 4,2 C. Vi ser at de observerte temperaturene ligger i øvre del av det grå feltet og over alle framskrivningene. Framskrivningene undervurderer derfor temperaturøkningen over perioden konsentrasjon er vist øverst, årlig global middeltemperatur i midten og havnivå nederst i figuren. Observerte langtidstrender er vist som heltrukne kurver. Fra om lag 1990 og framover er framskrivninger vist som stiplete linjer. Framskrivningene er basert på fem utslippsscenarier utviklet av FNs klimapanel. Som hovedalternativ er det valgt en klimafølsomhet på 3 C. Det grå skyggefeltet viser hvordan framskrivningene endres når klimafølsomheten varierer mellom 1,7 og 4,2 C. Datakilder: -konsentrasjon er målt på Mauna Loa, Hawaii. Observert global årlig middeltemperatur er tatt fra to kilder: NASA/ GISS i USA og Hadley Centre, Climate Research Unit i Storbritannia. Havnivåstigning er vist som målt ved tidevannsmålere og, for siste del av perioden, ved hjelp av satellitter. Kilde: Rahmstorf et al. (2007) Det andre panelet i figuren viser global årlig middeltemperatur fra to ulike rapporteringer av slike observasjoner samt trendene i disse. De stiplete kurvene er framskrivninger basert på FNs utslippsscenarier og der en har antatt en klimafølsomhet på 3 C. Klimafølsomheten sier hvor mye jorden vil varmes opp i det lange løp som følge av en fordobling av drivhusgasskonsentrasjonen i atmosfæren fra nivået i før-industriell tid. I den nederste delen av figuren vises så havnivåstigning målt ved tidevannsmålere og, for siste del av perioden, ved hjelp av satellitter, samt trender i observasjonene (heltrukne kurver). Framskrivningene er, som for temperatursammenlikningen, vist dels som stiplete kurver og dels som et grått felt (når klimafølsomheten varierer). Figuren viser at den observerte havnivåstigningen er vesentlig høyere enn alle fremskrivninger, uansett valg av klimafølsomhet. Mens målt havnivåstigning de siste 15 år er 3,3 mm/år, er beste anslag fra framskrivningene bare 2 mm/år. Dessverre er perioden med sammenlikning kort; fra 1990 til 2006 for de fleste størrelsene. Dette gjør det vanskelig å trekke sterke konklusjoner og å fastslå hvorfor de observerte trendene øker fortere enn hva de fleste framskrivningene viser. De observerte trendene kan være dominert av naturlige og stokastiske variasjoner over en så kort tidshorisont. Det kan imidlertid være andre grunner til at klimaendringene ser ut til å akselerere. En forklaring kan være at utslipp av partikler og gasser som virker avkjølende på klimaet 30
3 Økonomiske analyser 4/2007 har avtatt raskere enn det som er antatt i utslippsframskrivningene. Her velger vi likevel å konsentrere oss om effekter av utslipp av klimagasser, først og fremst. Veien fra utslipp av klimagasser til effekter av klimaendringer er imidlertid lang. La oss ta den steg for steg. Fra utslipp til konsentrasjon Første steg på denne veien går fra utslipp av klimagasser til konsentrasjon av slike gasser i atmosfæren. Konsentrasjonen bestemmes av balansen mellom utslipp og opptak eller fjerning av klimagassene fra atmosfæren. Når det gjelder utslippene, ser veksten ut til å øke. Figur 2 er hentet fra en studie av Micheal Raupach og medarbeidere som ble publisert i mai i år (Raupach et al. 2007). Figuren viser observerte utslipp sammenholdt med scenariene fra FNs klimapanel fram mot Mens utslippene på 1990-tallet økte med 1,1 prosent per år, har veksten over perioden vært på mer enn 3 prosent per år. Høy økonomisk vekst, særlig i Kina, og dempet takt i energieffektiviseringen i den rike delen av verden er hovedforklaringene på den økende utslippsveksten. Menneskeskapte utslipp av har altså økt mer enn ventet 1. Før vi kan si noe om konsekvenser for konsentrasjonen i atmosfæren må vi imidlertid vite noe om slukene eller opptaket av. sirkulerer som kjent mellom reservoarer av karbon i atmosfæren, hav og i biosfæren. Strømmene er store av naturlige årsaker, men hastighetene påvirkes av klimaendringene selv. Hvert år tar for eksempel planter og trær opp store mengder fra atmosfæren når fotosyntesen starter for fullt på vårparten 2. Om høsten feller noen trær blader og andre planter visner og råtner. Dermed frigjøres karbon til atmosfæren igjen. Dette fører til årlige svigninger i -konsentrasjonen i atmosfæren, se øverste panel i Figur 1. Et varmere klima (med mer i atmosfæren) bidrar til mer biomasse og dermed større opptak av. På den annen side kan et varmere og våtere klima bidra til økt tempo i foråtnelsesprosesser og dermed økte utslipp av på høstparten. Med økende klimaendringer mener noen at biosfæren vil gå over fra å være et sluk for, slik det er i dag, til å bli en ny kilde til -utslipp (Cox et al. 2000). Videre vil et varmere hav ha mindre evne til å ta opp slik at kapasiteten til å ta opp blir mindre ved økende global oppvarming. Figur 2. Observerte globale -utslipp og utslippsscenarier fra FNs klimapanel, samt to baner som leder til en stabilisering av -konsentrasjonen i atmosfæren på henholdsvis 450 og 650 ppm på lang sikt -utslipp (GtC y -1 ) Kilde: Raupach et al. (2007) Faktiske utslipp: CDIAC Faktiske utslipp: EIA 450ppm stabilisering 650ppm stabilisering A1FI A1B A1T A2 B1 B2 Fra konsentrasjon til temperatur Men hva fører så en økt konsentrasjon av klimagasser til? Den direkte effekten er at varmestråling fra jorda hindres i å slippe ut. Dermed stiger temperaturen. Imidlertid vil det skje noe med jordens atmosfære når temperaturen øker. En varmere klode vil øke fordampning av vann og en varmere atmosfære vil kunne holde på mer vanndamp enn en kaldere atmosfære. Og vanndamp er den viktigste av alle klimagasser. Dermed forsterkes den opprinnelige effekten av økte klimagasser i atmosfæren. Den samlede effekten (direkte pluss indirekte) av økte klimagassutslipp på likevektstemperaturen blir, som tidligere nevnt, betegnet klimafølsomheten. I mange år var klimafølsomheten anslått til å være i intervallet 1,5 til 4,5 grader Celsius ( C). I det siste er det imidlertid blitt reist spørsmål om den øvre grensen av intervallet bør økes. Figur 3 viser sannsynlighetsfordelingen til klimafølsomheten i henhold til noen studier. Som vi ser har enkelte studier anslått klimafølsomheten til å være langt høyere enn 4,5 C. Dette gjelder et fåtall studier, resultatene fra disse er på langt nær siste ord i saken, men man er i dag mer usikker på hva øvre grense for klimafølsomheten er enn tidligere. Figur 3. Sannsynlighetsfordelinger av klimafølsomheten i henhold til noen studier Alt i alt er det ikke lett å anslå hvilke konsekvenser klimaendringene har for naturens evne til å absorbere. Trolig er det slik at den minsker med økende temperatur (Hansen 2007). Dette bidrar i så fall til en akselererende utvikling i konsentrasjonen, selv ved konstant utslipp. Kilde: Meinshausen (2004). 31
4 Økonomiske analyser 4/2007 Gitt økte utslipp og muligheten for en større klimafølsomhet enn tidligere antatt, er det kanskje ikke så rart at Rahmstorf og medarbeidere (Rahmstorf et al. 2007) finner en observert temperaturøkning i overkant av hva vi har forventet til nå. Figur 4. Antall mennesker som utsettes for ulike effekter av klimaendringer rundt 2080 som funksjon av global middeltemperatur Fra temperatur til effekter av klimaendringer Hvor alvorlig er det så om vi til nå har undervurdert tempo og størrelse i klimaendringene? Med andre ord, hvilke effekter vil en forsterket klimaendring få? Her er det vanskelig å gi presise svar, utover det faktum, som blant annet Stern la stor vekt på i sin gjennomgang av klimaproblemet (Stern et al. 2007), at skadene vil øke mer enn proporsjonalt med temperaturøkningen for de endringer vi ser på. Nedenfor følger en kort gjennomgang av noen av de skadelige effektene vi venter ved økt global oppvarming. Temperatur er bare en av mange parametere som karakteriserer klimaforholdene. Andre viktige parametere er nedbør (mengde og intensitet), vind, forekomst av tørke, osv. Dette er alle forhold som vil påvirke forholdene for jordbruk spesielt, og økosystemenes funksjonsmåter generelt. Ved små økninger i global middeltemperatur vil enkelte lokaliteter kunne få bedre forhold for jordbruket. Temperaturøkninger utover dette vil imidlertid i akselererende tempo ramme produktiviteten i jordbruk og balansen i økosystemer mer generelt på en skadelig måte. Dette vil utsette stadig større folkemengder for risiko for hungersnød etter som klimaendringene går sin gang. Malaria og en del andre sykdommer vil også kunne få større utbredelse ettersom gunstige forhold for disse vil øke i omfang. Den alvorligste effekten av økende global oppvarming er likevel sannsynligvis effekten på vannkretsløpet (det hydrologiske kretsløp). Økt global middeltemperatur vil bidra til mer intens nedbør i områder som i dag allerede er våte, samtidig med at det blir mindre nedbør i områder som er allerede er tørre. Vannmangel kommer derfor til å bli et stort problem i en varmere verden; et problem som etter hvert vil berøre milliarder av mennesker. De store elvene i India og andre steder som i dag får vann fra breer, vil først oppleve en periode med flom, for deretter å miste vannføring med vannknapphet for store befolkningsmengder som resultat. Tørre områder som Nord-Afrika og Sør-Europa vil også oppleve økende knapphet på vann. En annen og mer mekanisk effekt av en temperaturøkning er havnivåstigning. Vann utvider seg når det varmes opp. Vi får dermed en termisk økning av havnivået ved global oppvarming. Klimaendringer vil imidlertid også påvirke smelting av is og snø, men kompleksiteten i det hydrologiske kretsløpet gjør det vanskelig å forutsi hvor mye vann som i framtiden vil bindes i snø og is, og hvor mye som vil forefinnes som vanndamp i Venstre akse viser økningen i antall mennesker som risikerer hungersnød, malaria og flom, mens høyre akse viser antall mennesker som risikerer vannmangel. Kilde: Meinshaussen (2004) og Parry et al. (2001). atmosfæren. Landhevninger i ulike deler av verden vil også bidra til usikkerheten om hvor mye havet vil stige i ulike deler av verden. At havet vil stige er likevel hevet over tvil, og noen hevder av nivåstigninger på under 1 meter i dette århundre er usannsynlig (Hansen 2007; Kerr 2007). Dette vil true deler av de områdene som i dag har det vesentligste av jordens økonomiske aktivitet, nemlig kystområdene. Figur 4 sammenfatter noen av effektene av klimaendringene nevnt ovenfor i form av antall personer som vil kunne bli berørt. Samlet gir det et bilde av en verden der svært store folkemengder vil måtte forflytte seg eller kjempe om stadig knappere ressurser. At vi må forvente sosial uro når livsvilkårene til milliarder av mennesker forverres, er vel å ta forsiktig i. Ventelig vil denne sosial uroen være den måten vi i avskjermede Norge får sterkest føling med effektene av kommende klimaendringer. Hva er rimelige klimamål? Når det gjelder antall mennesker som risikerer å bli utsatt for vannmangel ser vi fra figur 4 at det går et skille, en slags terskelverdi, ved omtrent 2 C økning i global middeltemperatur over før-industrielt nivå. Dette er en medvirkende årsak til at EU og Norge har nedfelt en målsetting å holde økningen i den globale middeltemperaturen under nettopp 2 C. Til nå har temperaturen steget med knapt 0,8 grader fra før-industrielt nivå. Med omtrent 0,6 graders økning ytterligere innebygd i klimasystemet på grunn av tregheter i systemet, kan vi nærmest garantere en 32
5 Økonomiske analyser 4/2007 Tabell 1. Sammenheng mellom klimagasskonsentrasjoner, temperaturøkning og utslippsendringer når en antar en klimafølsomhet på 3 C Stabiliseringsnivå Stabiliseringsnivå Temperatur- Utslippsendring Flere klimagasser økning i 2050 relativ til 2000 ppmv ppmv -ekv C Prosent ,2 4, ,8 3, ,0 2, Kilde: Fra Summary for Policy Makers, Tabell SP.5, IPCC 2007c samlet temperaturøkning på om lag 1,4 C selv uten ytterligere utslipp framover. Skal temperaturen med noen grad av rimelig sannsynlighet kunne holdes under 2 C, må konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren stabiliseres på svært lave nivåer: lavere enn 450 ppmv 3 målt i -ekv., ikke langt fra dagens nivå på 430 ppmv -ekv. (Hansen 2007). Tabell 1 viser sammenhengen mellom konsentrasjonsnivåer av klimagasser, temperaturøkning relativt til før-industrielt nivå og utslippsendringer i 2050 relativt til utslippsnivået i år 2000 når en antar en klimafølsomhet på 3 C. Skal konsentrasjonen av klimagasser stabiliseres på ppmv -ekv (tilsvarer 2,0-2,4 C oppvarming) må de globale utslippene reduseres med prosent innen 2050, med ytterligere reduksjoner deretter. Dagens konsentrasjonsnivå er, som tidligere nevnt, på om lag 430 ppmv -ekv. og med en årlig økning på om lag 2 ppmv. Med stadig befolkningsøkning og økonomisk og sosial utvikling i den fattige delen av verden er det dessverre liten grunn til å tro at vi makter å hindre en temperaturutvikling utover 2 C, særlig når vi tar i betraktning behovet for stadig mer energi i fattige og underutviklede land. Prognoser fra blant annet IEA, tilsier et økt energibehov på flere ganger dagens nivå i de neste decenniene, med hovedvekt på økt kullforbruk (IEA 2007). Det vil sikre oss mange ubehaglige overraskelser framover. Hvorfor advarer ikke FNs klimapanel sterkere? Da FNs klimapanel la fram sine rapporter denne våren, skjedde det i en moderat og forsiktig språkdrakt. Beskjedene var dramatiske nok, men rokket neppe ved hva som til nå er blitt regnet som sannsynlig utvikling av klima og virkninger av dette. Hvorfor sier ikke panelet klarere i fra om at det hele kan gå svært mye galere enn den allerede uheldige utviklingen som ligger i de modellbaserte framskrivningene? Hovedforklaringen ligger antakelig i klimapanelets fokus på kvantitative modellbaserte analyser (Kerr 2007). Det gjør at forhold som vi i dag ikke klarer å kvantifisere, som for eksempel nedbrytning av isbreene på Grønland, ikke kommer med i framskrivningene i det hele tatt. Dette resulterte i en framskrivning av havnivåstigningen i dette århundrede på 34 cm, samtidig som sentrale klimaforskere framhever at det er helt usannsynlig at havnivået vil stige med mindre enn 1 m. Det som er for usikkert til å bli kvantifisert blir altså neglisjert. Dessverre er mange av de fenomenene som da oversees av en svært ubehagelig karakter. Sannsynligheten er derfor ganske stor for at vi undervurderer risikoen knyttet til klimaendringer. Sammendrag Sammenlikning av observasjoner og modellframskrivninger over en så kort periode som det er snakk om her, gir begrenset og usikker informasjon om hva som er i ferd med å skje. Resultatene, sammen med kunnskap om mulige forsterkende effekter, viser likevel at det kan være grunn til å frykte at klimamodellene man har brukt til nå faktisk undervurderer hvor fort klimaendringene kommer og hvor store de blir. Anbefalingene fra Lavutslippsutvalget, Nicholas Stern m.fl., om umiddelbare og sterke tiltak for å redusere klimagassutslippene, synes derfor å være på sin plass. Diskusjoner om hvilke tiltak og virkemidler vi skal satse på er viktige, men må ikke trekke i langdrag skal vi ha muligheten til å handle i tide. Referanser Cox, P.M., R.A. Betts, C.D. Jones, S.A. Spall, and I.J. Totterdell (2000): Acceleration of global warming due to carbon-cycle feedbacks in a coupled model. Nature, 408, Hansen, James (2007): How Can We Avert Dangerous Climate Change? Written testimony delivered to the Select Committee on Energy Independence and Global Warming, United States House of Representatives on 26 April IEA (2007): World Energy Outlook 2007, International Energy Agency, Paris. IPCC (2000): Special Report on Emission Scenarios. Cambridge University Press, Cambridge. IPCC (2001): Climate Change 2001: The Scientific Basis. Cambridge University Press, Cambridge. IPCC (2007a): Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Summary for Policy Makers. IPCC (2007b): Climate Change 2007: Impacts, Adaptation and Vulnerability. Summary for Policy Makers. WG II 13apr07.pdf IPCC (2007c): Climate Change 2007: Mitigation of Climate Change. Summary for Policy Makers. WG III pdf Kerr, Richard A. (2007): Pushing the scary side of global warming, Science 316, p
6 Økonomiske analyser 4/2007 Lavutslippsutvalget (2006): Et klimavennlig Norge, NOU 2006:18, Miljøverndepartementet, Oslo. Meinshausen, M. (2004): On the risk of overshooting 2 C, Presentasjon gitt på: Side-Event «Climate Risks and 2 C» at COP-10, Buenos Aires, 15 December Parry M., Arnell N., McMichael T., Nicholls R., Martens P., Kovats S., Livermore M., Rosenzweig C., Iglesias A. and Fischer G. (2001): Millions at risk: Defining critical climate change threats and targets, Global Environmental Change 11 (3), pp doi: /s (01) Rahmstorf, Stefan, Anny Cazenave, John A. Church, James E. Hansen, Ralph F. Keeling, David E. Parker and Richard C. J. Somervillee (2007): Recent Climate Observations Compared to Projections, Science, Published online 2 February 2007; /science Randers, J. og Knut H. Alfsen (2006): Hvordan kan Norge bli et klimavennlig samfunn? Økonomiske analyser 5/2006, Statistisk sentralbyrå. Raupach, Michael R., Gregg Marland, Philippe Ciais, Corinne Le Quéré, Josep G. Canadell, Gernot Klepper, and Christopher B. Field (2007): Global and regional drivers of accelerating emissions, PNAS, 104 (24), p doi: /pnas Stern, Nicholas m.fl. (2007): Stern Review on the Economics of Climate Change, independent_reviews/ stern_review_economics_climate _change/sternreview_index.cfm St.meld. nr. 34, : Norsk klimapolitikk, Miljøverndepartementet, Oslo. Noter 1 I tillegg kan naturlige kilder til klimagassutslipp, først og fremst metan, komme til å øke under et endret klima. Hvis smelting av permafrost på tundraen og et varmere hav får innefrosset metan til å unnslippe, vil menneskeskapte utslipp framstå som ubetydelige i forhold. 2 Det er mest landareal på den nordlige halvkule, det er derfor under våren på den nordlige halvkule at fjernes fra atmosfæren. 3 ppmv står for parts per million by volume. 34
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerKlimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
DetaljerKlimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerHavets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerKlimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning
Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre
DetaljerKlima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerFigurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge
Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Variasjoner i CO 2 -konsentrasjon (venstre skala) og temperatur (høyre skala) på Sydpolen gjennom de fire siste istider. Dagens konsentrasjonsnivå: 380 ppmv
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerÅ modellere fremtidens klima
Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell
Detaljertekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt
tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerCLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport
Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen
DetaljerSkog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen
Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen Skogsamling Møre og Romsdal 20.02.2019 Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne Landbruks- og matdepartementet Klimaet har variert
DetaljerKarbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning
Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerKlimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?
Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? (presentert av Tore Furevik, tore@gfi.uib.no) helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Byutviklingskonferansen
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerJordsystemmodellering muligheter og usikkerheter
Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Målt endring i global temperatur, jan-april måned Geofysisk institutt Universitetet i
DetaljerCLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change
Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change 20 Sept. 2014, Trondheim Natur og Ungdom, Klimaseminar Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen
DetaljerFNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene
FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerSkogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
DetaljerScenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene
Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene Dr. Aage Stangeland, Rådgiver i Bellona, e-post: aage@bellona.no, 26. Januar 27 Oppsummering Ifølge FN s klimapanel må globale CO
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerKlimautfordringene: Hva betyr de for vår region?
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet
DetaljerEr klimakrisen avlyst??
Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt
DetaljerKlimavariasjoner og -endring
Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold
DetaljerKlima en uløselig politisk uenighet?
Global oppvarming og FNs klimapanel Klima en uløselig politisk uenighet? Klimaproblemet gir opphav til noen av vår tids store politiske spørsmål. Er menneskeskapte utslipp av CO2 og andre klimagasser i
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
Detaljer10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)
10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerFramtidige krav til klimagassutslipp
Policy Note 1998:1 Center for International Climate and Environmental Research - Oslo Framtidige krav til klimagassutslipp Mulige langsiktige utslippsforpliktelser for Norge Knut H. Alfsen University of
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring
FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
DetaljerKlimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid
Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og
DetaljerGlobal temperatur og veksten i CO2-utslipp
1 http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/240353/print Global temperatur og veksten i CO2-utslipp Hvorfor går ikke den globale temperaturen opp når CO2-konsentrasjonen går svært markant opp over en
DetaljerKlimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel
Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer
DetaljerUtfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå
Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale
DetaljerKlimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse
Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert
DetaljerRepresentative Concentration Pathways - utviklingsbaner
Publisert 27. september 2013 De nye utviklingsbanene, Representative Concentration Pathways (RCP), er den siste generasjonen av scenarioer som forsyner klimamodeller med data. Disse nye scenariene består
DetaljerSli.do Kode#: Censes
Sli.do Kode#: Censes Er vi i rute for å nå 1.5 C målet? Hva innebærer 1.5 C målet og hva trengs av utslippsreduksjoner? Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I CenSES årskonferanse, 21 Nov 2018
DetaljerLørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerHvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
DetaljerKlima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?
Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?
Detaljerklimaendringer. 3 verdens matvaresituasjon*
Forsker ved Statistisk sentralbyrå Klimaendringer og verdens matvaresituasjon* Det har blitt hevdet at de menneskeskapte klimaendringene utgjør en trussel mot verdens matvareproduksjon. Disse påstandene
DetaljerNOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport
NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene
DetaljerRepresentative Concentration Pathways - utviklingsbaner
Foreløpig utgave, 13. september Scenarier beskriver et knippe mulige utviklingstrekk i utslipp og arealbruk som påvirker klimaet på jorden. Representative Concentration Pathways (RCP) er den foreløpig
DetaljerNansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen
Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs
DetaljerKlimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.
Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.
DetaljerHvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?
Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en
DetaljerKlimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010
Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Kilde: Meinshausen et al. (2009) Greenhouse Gas Emission Targets for Limiting Global Warming
DetaljerKommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade
Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken
DetaljerKonsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel
Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre
DetaljerKlima og skog de store linjene
Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerKlimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09
Klimaplan for Hordaland Klimakunnskap - en oversikt Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimagassutslippene øker 10 9 8 7 6 Actual emissions: CDIAC Actual emissions: EIA 450ppm stabilisation 650ppm stabilisation
DetaljerHøringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte området i Barentshavet sør
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 29. februar 2012 Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte
DetaljerVerdensbankens rapport Turn Down the Heat. Why a 4 C Warmer World Must be Avoided.
Verdensbankens rapport Turn Down the Heat. Why a 4 C Warmer World Must be Avoided. A Report for the World Bank by the Potsdam Institute for Climate Impact Research and Climate Analytics, November 2012
DetaljerIfølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet.
1 Verdens ledere ble på Klimatoppmøtet i København i 2009 enige om et felles mål om at den globale oppvarming begrenses til 2 grader i forhold til førindustriell tid. Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerUtbygging i fareområder 3. Klimaendringer
3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100
DetaljerUtfordringen. Klima: Behov for ny strategi. Global temperaturstiging. Observert global temperatur øker men store kortidsvariasjoner
Observert global temperatur øker men store kortidsvariasjoner Klima: Behov for ny strategi Gunnar Kvåle April 2011 Temperaturendring ( C) GISS HadCRU RSS UAH El Niño La Niña Mt. Pinatubo Global temperaturstiging
DetaljerStrålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon
Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Sigbjørn Grønås, prof. em. meteorologi, Geofysisk institutt, UiB James Hansen, NASA og Columbia University
DetaljerFNs klimapanel (IPCC)
FNs klimapanel (IPCC) Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/fns-klimapanel-ipcc/ Side 1 / 6 FNs klimapanel (IPCC) Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert
DetaljerFørebuing/Forberedelse 20.05.2014
Førebuing/Forberedelse 20.05.2014 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel
DetaljerGlemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger
Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem
DetaljerSammenheng mellom CO 2 og temperatur.
Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Odd Vaage, forsker Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) I kommentarer til innlegg om klimaet i forskning.no er det reist spørsmål om sammenhengen mellom CO 2 og
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerVær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt
Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke
DetaljerTransport og klima: Bakteppe og utfordringer
Transport og klima: Bakteppe og utfordringer Knut H. Alfsen CICERO Senter for klimaforskning Transport, miljø og forskning 2010 Oslo Kongressenter 31. mai 2010 Flight activity through 24h Tema Vi har et
DetaljerKlimaskepsis i Norge. Eivind Stø and Marthe H. Austgulen. Climate Crossroads seminar 9. mai Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø
Klimaskepsis i Norge Climate Crossroads seminar 9. mai 2012 Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Vitenskapelig enighet om klimaendringer En av hovedkonklusjonene
Detaljerdet ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim
Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399
DetaljerKLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og
KLIMA- OG ENERGIPLAN Høring 01.06.2017 Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og hva som skal utredes for å lage en klima- og energiplan for Tydal
DetaljerHva har skjedd med klimasystemet i 2049?
Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk
DetaljerArktis en viktig brikke i klimasystemet
Arktis en viktig brikke i klimasystemet Klimaet varierer naturlig over tid. Det skyldes en rekke naturlige prosesser. Etter den industrielle revolusjon har imidlertid vi mennesker sluppet ut store mengder
DetaljerOm klimasystemet og jordsystemmodeller
Om klimasystemet og jordsystemmodeller helge.drange@gfi.uib.no norclim.no Aktivitet III IPCC AR5 Atmosfæreprosesser Havprosesser Kryosfæreprosesser Bio(geo)kjemi Modellforbedring Nasjonalt klimamodellsystem
DetaljerDet globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB
1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet
Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels
Detaljer