Dansketiden, fra innføring av eneveldet 1660 til Kielfreden i 1814

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dansketiden, fra innføring av eneveldet 1660 til Kielfreden i 1814"

Transkript

1 Dansketiden, fra innføring av eneveldet 1660 til Kielfreden i 1814 Carl Gustav krigene i årene hadde fart ille med Danmark Norge, og Frederik 3 valgte nå å kvitte seg med riksrådet og adelens plagsomme begrensninger i styre av landet, og innførte enevelde. Enevelde var den tids moderne stats- og styreform, og de fleste land i Europa innførte dette i løpet av 1700 tallet. Hvordan utviklet Norge seg i denne perioden frem mot avslutningen av dansketiden? Hva skjedde i de siste årene før bruddet? Med hjelp av historiebøker og artikler på internett har jeg satt sammen denne historien. Innføring av enevelde De såkalte Carl Gustav krigene ble avsluttet i 1660, og Sverige var nå Nordens stormakt. Kongen i Danmark Norge derimot var full av tanker om revansj for å få tilbake de tapte landområdene, men skulle Frederik 3 lykkes med dette måtte han ruste opp det militære, og han trengte noen alliansepartnere. Samtidig var landets finansielle situasjon katastrofal. Kongene hadde lånt penger av utenlandske bankierer og rike adelsfolk og borgere for å finansiere krigene, og nå var kongens gjeld bunnløs. På stendermøtet i København på høsten 1660 ble nye skatter innført, men når man kom til hvem som skulle bære skattebyrdene gikk de geistlige og borgerne sammen mot adelens krav om å beholde sine privilegier med bl.a. skattefritak. Adelen måtte gi opp sine standpunkter, og kongen fikk fra stenderforsamlingen et forslag om arvekongedømme. Kongen manøvrerte videre slik at fra nå av ble håndfestinger avskaffet, og kongen fikk selv oppgaven med å utforme rikenes nye styreform. Den 18. oktober ble eneveldet stadfestet, og i både Danmark og Norge ble det avkrevd troskapserklæringer. Arvekongedømme var innført, adelen hadde mistet sin politiske makt, borgerstanden var styrket. Kongens eneveldige makt og det rettslige grunnlaget for eneveldet er fastsatt i Kongeloven. Den ble utarbeidet av Peder Schumacher i 1661, men ble først undertegnet i 1665 og publisert etter Utbygging av statsadministrasjon De gamle institusjoner som riksråd og stendermøter var ikke lenger aktuelle etter Den nye statsformen krevde en modernisering av statsadministrasjonen og ble utarbeidet av Peder Schumacher, senere førsteministeren grev Griffenfeld. Det ble iverksatt et administrativt apparat med såkalte kollegier bemannet med fagkunnskap for de ulike hovedfelt; finans forsvar utenrikspolitikk rettsvesen næringsliv og handel kirken og flere. Folk fra både adelen og borgerstanden slapp til her, og utredningene i kollegiene ble beslutningsgrunnlaget for kongen og hans kabinett. Eneveldet var altså ikke noe despoti, men faktisk en ny og mer moderne styreform enn det gamle riksrådet med folk utelukkende fra høyadelen. Også i lokalstyret ble det endringer, og i Norge ble den viktige lensherren erstattet av etater som lå under de nye stiftamtene. Dette fjernet den maktkonsentrasjon som tidligere lå hos lensherrene. Futen var skatteoppkrever, påtalemyndighet og politi. Sorenskriveren var dommer på bygdetinget, hjalp bøndene med arv og skifte, kontrakter og klager til kongen, de såkalte bønneskriv eller supplikker. Både futen og sorenskriveren hadde nå amtmannen som sin overordnede. Soknepresten hadde biskopen over seg. For det militære var det kompanisjefen som hadde myndighet til å utskrive bondesønner til militærtjeneste. Prosjekt Historie. Dansketiden, fra innføring av eneveldet i 1660 til Kielfreden i 1814 Side 1

2 Lovverket ble også modernisert, og det gamle lovverket til Magnus Lagabøte fikk avløsning av Christian 5 s norske lov av Frederik 3 dør i 1670, mer krig Frederik 3 s regjeringstid startet i 1648 med krig og elendighet, men ble avsluttet fredelig og idyllisk i Under Christian 5 ( ) og Frederik 4 ( ) var Danmark Norges utenrikspolitikk preget av et spent forhold til Sverige. Et forsøk på å vinne de tapte danske provinser tilbake førte til Den skånske krig , i Norge kalt Gyldenløvefeiden hvor kongen ønsket å vinne tilbake Skåne. Stattholder Gyldenløve hadde fortsatt Hannibal Sehesteds arbeid med å bygge opp den norske hær, og dens slagkraft viste seg ved seieren over den tallmessig overlegne svenske bondehæren ved Uddevalla. Krigen sluttet uten noen territoriale forandringer. Heller ikke Danmark Norges deltagelse i Den store nordiske krig ( ) brakte grenseendringer. Det var i denne krigen Tordenskiold slo svenskene i Dynekilen i 1716, og Karl 12 ble skutt på Fredriksten festning i Etter 1720 ble utenrikspolitikken innrettet på å holde landet utenfor krigene mellom stormaktene og hevde retten til å handle fritt med de krigførende stater. Dette kom til å bety mye for Norges økonomiske liv fremover. Folketallet økte og bøndene fikk eiendomsrett Midt på 1600 tallet var folketallet i Norge passert , og midt på 1700 tallet var det steget til Fremdeles bodde 90 % av menneskene på landsbygda. I perioden 1660 til 1720 solgte Kongen krongods til adel og borgere for å betale sin store gjeld og for å finansiere det militære, og mange borgere i Norge solgte disse gårdene videre til bønder. I hht loven var selveierbøndene sikret at gårdene gikk i arv, odelsrett, og dette sikret at mange bønder fikk eiendomsrett til jorda de drev. Etter hvert som folketallet steg ble flere og flere gårder delt slik at flere familier kunne leve av gårdsbruk. Allikevel var det nyrydning av husmannsplasser som ga arbeid til flest. Skogbruket På 1500 tallet kom oppgangssaga og gjorde det mulig å lage planker av tømmerstokken, en foredling som ga større fortjeneste enn bare salg av tømmer. Det var behovet for trevirke i Vest-Europa som gjorde de norske skogene attraktive. Bøndene hogg og kjørte frem tømmeret om vinteren, sagde på oppgangssaga når vannføringa var stor om våren, og solgte det på sommeren. Dette var en lønnsom næring som kongen ganske snart ønsket å tjene på, og det ble innført skatter og reguleringer for å gi kongen inntekter. Etter hvert som den nære skogen var uthogd ble det vanskelig for bøndene å hevde seg. Behovet for fløting for å få tømmeret frem, større sager i elevmunninger nær havner, organisering av oppkjøp av tømmer, alt dette krevde kapital, og snart var det kapitalsterke byborgere som tok over trelastnæringen. I 1662 ble det slått fast i kjøpsstadprivilegiene at borgerne skulle ha enerett på omsetning av trelast, og i 1688 ble det innført begrensning i uttak av tømmer som favoriserte de store sagene. Bøndene ble utestengt fra sagbruk unntatt til eget behov. (Les mer om trelastnæringen i Norge på denne tiden i min historie om Bogstad og Lysakerelva) Norge som råvare-resurs Fiske, bergverk og trelast var tre næringer som Norge hadde forutsetninger for å utvikle. Langs hele kysten var fisken viktig som matkilde, men i perioder var fisket også en viktig næring for hele samfunn. Skreifisket med tørking og salting til klippfisk, sildefisket til salting og konservering. Dette var sesongfiske som ofte var en attåtnæring for kystbøndene. Prosjekt Historie. Dansketiden, fra innføring av eneveldet i 1660 til Kielfreden i 1814 Side 2

3 Bergverk var en næring som kongen og staten ofte både startet og drev, bortsett fra flere mindre verk. Fagfolka var gjerne importert fra Tyskland. Eksemplene er sølvgruvene på Kongsberg etter funn av sølv i 1623, kopperverket på Røros fra 1644, flere glassverk og saltverk, jernverket på Bærums Verk fra 1641 og ikke minst blåfargeverket på Modum fra Klassesamfunn: Adel, embetsmenn og borgerskap, geistlige og bønder Adelen i Norge var så godt som fraværende og hadde blitt en del av bondestanden, og som samfunnsgruppe rundt 1660 kan vi si den var neglisjerbar. I 1671 opprettet Christian 5 en ny adel, hvor store gods kunne få status som grevskap eller baroni. Mens det ble 20 slike i Danmark ble det kun 3 i Norge, hvorav 2 i Vestfold. Stattholder Gyldenløve med grevskapet Larvik og Peder Schumacher Griffenfeld på storgården Sem ved Tønsberg. Da kongen fengslet Griffenfeld og konfiskerte gården i 1676 gikk det over til familien Wedel og navnet ble til Jarlsberg. Den danske adelsmannen Ludvig Rosenkranz fikk etablert baroniet Rosendal av et stort jordegods han hadde giftet seg til i Kvinnherad og Sunnhordland. Embetsstanden vokste sterkt på 1600 og 1700 tallet. Den største gruppen var danske sivile og geistlige, og tyske militære embetsmenn. Embetsmannsfamiliene var landets ledende samfunnsgruppe, og bortsett fra de militære ble de etter hvert rekruttert fra egne rekker som norske borgere. Bare de aller øverste embetsmenn ble utnevnt fra kongens nære krets. På 1700-tallet ble borgerskapet splittet. Et lite, øvre sjikt vokste fram. Gjennom sin rikdom dominerte det byene og norsk utenrikshandel og vareproduksjon. Det knyttet ofte sosiale bånd og undertiden også familiebånd til toppsjiktet innen embetsstanden, noe som økte dets sosiale prestisje. Det var handelspatrisiatet som tok form. Økonomisk og sosialt ble det skapt et stort skille mellom dette og den store massen av borgere, småhandelsmenn, håndverkere og skippere. Kaller vi tiden for borgerskapets etableringsfase, ble enevoldstiden storborgerskapets epoke, delvis i konkurranse med og delvis i samarbeid med en stadig mer standsbevisst embetsstand. I fellesskap styrte de byene og bygdene, ledet landets økonomiske liv og satte normer for sosiale og kulturelle relasjoner. Pga sin geografiske opprinnelse, dvs. fra Danmark eller Nord-Tyskland, skilte storborgerne og embetsmennene seg sterkt ut både fra de lavere sosiale lag i byene og hele det norske bondesamfunnet. De mottok impulser fra det kulturelle og politiske liv ute i Europa. Den bykulturen som derved utviklet seg, var nok på mange måter en ny kultur i kontrast til bondebefolkningens tradisjonelle kulturarv. Byenes overklasse ble samtidig formidlere av fremmed tankegods til de brede folkemassene på bygdene, slik at det hjemlige kulturliv ble beriket, det være seg innen byggekunst, litteratur, kirkekunst eller kunsthåndverk. Samtidig som Norge fikk en embetsstand og et borgerskap, og sammensetning av befolkningen i byene ble stadig mer differensiert, skjedde det en sosial oppspaltning av det tidligere så ensartede bondesamfunnet. Bønder som eide jorda de selv drev var selveiende bønder. I 1660 var ca 20 % av bondestanden selveiende bønder, mens hele ca 80 % var leilendinger som leide (bygslet) matrikulert jord av bl.a byborgerne eller adelsfamilier. Selv om leilendingen var bonde var hans status lavere enn odelsbonden. Leilendinger kunne eie jord samtidig som de bygslet, og dermed være både selveier og leilending på samme tid. I 1710 ble det innført forkjøpsrett for leilendinger dersom eieren bestemte seg for å selge, og på 1700-tallet kjøpte mange leilendinger eiendommene. Prosjekt Historie. Dansketiden, fra innføring av eneveldet i 1660 til Kielfreden i 1814 Side 3

4 Etter hvert som flere mennesker krevde jord til dyrking av mat kom husmannsvesenet inn i Norge. En husmann satt på utmatrikulert (ikke skyldsatt) jord og husmannsplassen hadde altså ikke eget matrikkelnummer, men var en del av eierens gård. Husmannen måtte som regel ha en attåtnæring for å greie seg. Det kunne være i jordbruk, skogsarbeid, tømmerfløting, håndverk eller tilfeldig arbeid. Betydningen av begrepet husmann har forandret seg over tid. Før midten av tallet betydde begrepet husmann dels en person som var innlosjert hos en bonde eller gårdeier i byen og som ikke drev jordbruk som hovednæring, dvs. tilsvarende en innerst. I denne tiden kunne betegnelsen husmann også bli brukt om en gardbruker i en lavere skatteklasse. Fra midten av tallet og utover 1700-tallet og tallet endret betegnelsen husmann seg til å bety en person som leide et ikke særskilt matrikulert jordstykke av en gårdbruker. Han betalte leien i penger eller ved arbeid for bonden. Det viktigste kriterium på en husmann er adgangen til å pålegge ham arbeidsplikt, uten hensyn til om denne adgangen utnyttes eller ikke. Sorterer han ikke under husmannsloven med dens adgang til å ilegge ham arbeidsplikt, går han over i en annen kategori, og må regnes som innerst. Husmannsgruppen var preget av et rikt mangfold, både når det gjaldt status i lokalsamfunnet, familieøkonomi og yrkesorientering, men må som helhet sies å ha vært en underklasse på landet. Østlandet var hovedområdet for husmannsvesenet. Spesielt var det utbredt i området med store gårder, som Hedmarken, Gudbrandsdalen, Buskerud, Telemark samt Trøndelag. På Vestlandet var ofte gårddeling et bedre alternativ enn husmannsplasser. Dette gav flere selveide, mindre gårder og over tid mindre klasseforskjeller i samfunnet. En husmannsplass må ikke forveksles med et rydningsbruk. Et rydningsbruk var som regel i selveie. En driver av et rydningsbruk kan betegnes som bonde, gårdbruker eller småbruker, men ikke husmann. Etter 1660 ble kirken styrt av kongen og de statlige organer som også var kirkelige organer. Prester, proster og biskoper var embetsmenn utnevnt av kongen. Dette ble grunnlaget for det statskirkesystem som har vært i Norge frem til Som geistlige embetsmenn måtte de gi troskapsløfte til kongen, og i prekenene var det forbønn for de kongelige og oppfordring til lojalitet til kongen. Etter reformasjonen ble katolsk religionsutøvelse forbudt i Norge, inntil i 1843 da en katolsk prest fikk tillatelse til å holde offentlig messe i Oslo. Fra 1845 fikk Norge religionsfrihet og det ble tillatt å organisere menigheter. Eneveldekongene Enevoldskongene Frederik 3, Christian 5 og Frederik 4 hadde nok sine svakheter som statsledere, og selv om byråkratene fikk flere og flere oppgaver tok de personlig del i styre av staten og involverte seg i viktige saker. Det skjedde et skifte i dette med de neste 4 enevoldskongene som verken hadde evner eller vilje til å delta i styringen av staten. Da Christian 6 ble konge i 1730 valgte han seg dyktige rådgivere som han plasserte sentralt i det såkalte Geheimekonseilet. Konseilet bestod av lederne for de forskjellige regjeringskollegiene og koordinerte beslutningene i kollegiene, som en slags regjering. Heller ikke da Frederik 5 kom på tronen i 1746 ble det noe endring i dette. Han levde et utsvevende liv og hadde ingen interesse for styringsoppgaver. Det var overhoffmarskalk Moltke som styrte den oldenborgske staten i 20 år. Den tyskfødte J.H.E. Bernstorff var utenriksminister og førte en forsiktig fredspolitikk, mens Carl Schimmelmann var en dyktig finansekspert. I 1766 ble den 17 år gamle Christian 7 konge, men snart viste han tegn til sinnssykdom. Han Prosjekt Historie. Dansketiden, fra innføring av eneveldet i 1660 til Kielfreden i 1814 Side 4

5 regjerte i 42 år, selv om det i meste av tiden var andre som styrte for han. Først var det livlegen til kongen som kom til å få stor og egenrådig makt, tyskeren Johan Friedrich Struensee inntil enkedronningen fikk han avsatt og halshugget i Nå ble enkedronningens venn Ove Høegh-Guldberg leder av rikets styre inntil Kronprins Frederik var nå blitt 16 år og myndig, og i hans første møte i geheimestatsrådet avsatte han Høegh- Guldberg og kuppet seg til styre av landet. Kronprinsens styre varte til 1808 da Christian 7 døde og kronprinsen ble kong Frederik 6. Statskuppet i 1784 ble starten på en reformperiode som kronprinsen gjennomførte sammen med sine gode rådgivere. A.P. Bernstorff for utenrikspolitikken og H.E. Schimmelmann og C.D. Reventlow for finansene. Bernstorff og Schimmellmann var sønner av de tidligere regjeringsmedlemmene under Frederik 5. Norge etter 1720 Da svenskekongen Carl 12 døde i 1718 ble det fra engelsk hold lagt press på Frederik 4 for å avslutte krigen, og fredsavtale ble inngått i juli Gjennom denne fredsavtalen ble det etablert en ny nordisk balanse som medførte en tryggere stilling for Danmark Norge, og kongen fikk nå tid til å få økonomien på rett kjøl igjen. Freden varte til I perioden før Frederik 4 døde i 1730 kom pietismen for fullt til landet og det kom et nytt åndelig klima. Christian 6 fortsatte den pietistiske bevegelsen, med påvirkning av bl.a. Erik Pontoppidan. Imidlertid fikk han i sin korte, fredelige regjeringstid opprettet Norske Kompagni som satte i gang foredling av skogen med bl.a. tjærebrenning og det fikk etablert glassverkene på Hadeland og Nøstetangen. Frederik 5 luftet ut noe av den pietetiske ånd fra sin forgjenger, og både kultur og næringsliv blomstret. Kongen hadde valgt dyktige rådgivere som fikk næringsliv og skipsfart i Norge til å blomstre. Handelsflåten var i sterk vekst, og den viktige trelastutførsel til Storbritannia hadde høykonjunktur. Etter regjeringsskiftet 1784, da kronprins Fredrik tok makten fra sin sinnssyke far Christian 7, skjedde det en liberalisering av økonomien. Mange av handelsreguleringene ble opphevet, og nye tollsatser redusert. Sagbruksprivilegiene ble oppmyket ved opphevelsen av kvantumsbestemmelsene 1795, og kornmonopolet ble opphevet i Tidens økonomiske politikk, merkantilismen, hadde som mål å legge til rette for en sterk statsmakt som skulle oppnå størst mulig handelsoverskudd, og staten ga flere selskaper monopoler og privilegier. I denne sammenheng hadde ikke jordbruket samme interesse som bynæringene, og det kom til misnøye blant bøndene pga harde skatter, byprivilegiene, kvantumsagene, pliktarbeid og skyssplikt. Dette motsetningsforholdet mot embetsmenn og kjøpmenn som man mente utnyttet sin stilling, gav seg utslag i strilekrigen i 1765 (protest mot en ekstraskatt) og Lofthusbevegelsen (bondeopprør pga uår og en håpløs situasjon for bøndene) i Men nye tanker gjorde seg også gjeldende, ikke minst formidlet gjennom de såkalte potetprestene, og flere steder ble det innført et mer rasjonelt jordbruk. Det var økonomiske fremgang på 1700-tallet, og borgerskapet ble mer nasjonalt bevisst. Motstanden mot riksstyrets forsøk på å gjøre København det økonomiske midtpunkt fikk trelast-rikfolket på Østlandet til å samle seg i kravet om en egen norsk bank, samtidig som de støttet embetsmennenes ønske om et eget norsk universitet. Disse ønskene ble ikke imøtekommet fordi regjeringen var redd for alt som kunne gi Norge en friere stilling og svekke unionen. Men for visse kretser på Sør- og Østlandet var ikke tanken om en løsrivelse fra Danmark og et nærmere samarbeid med Sverige helt fremmed. Prosjekt Historie. Dansketiden, fra innføring av eneveldet i 1660 til Kielfreden i 1814 Side 5

6 Mot oppløsning av unionen med Danmark Siden 1720 hadde Danmark Norges utenrikspolitikk holdt landet utenfor konflikter, og det hadde vært økonomisk fremgang. Men den franske revolusjon i 1789 ble starten på nye, opprivende kriger i Europa, og dette påvirket Danmark og Norge i høy grad. Napoleonskrigene kalles de konfliktene og krigene som utspant seg fra 1800 til 1815 i kjølvannet av den franske revolusjon. Partene var Napoleons Frankrike med Storbritannia som hovedmotstander, mens andre europeiske stater var enten nøytrale eller deltok i skiftende allianser. I begynnelsen av Napoleonskrigene var Danmark Norge nøytralt og fra 1800 var landet med i et nøytralitetsforbund sammen med Sverige, Preussen og Russland. Landet hadde en stor handelsflåte som fraktet varer også til de krigførende parter, noe britene mislikte. Våren 1801 sendte Storbritannia en marinestyrke for å tvinge de såkalte nøytrale landene til å oppløse forbundet, og britene angrep den danske marineflåten på Københavns red. I forhandlingene som fulgte måtte danskene trekke seg ut av Nøytralitetsforbundet. I 1803 ble det full krig mellom Frankrike og England, men Napoleons plan om å invadere Storbritannia måtte skrinlegges etter at han tapte slaget på sjøen ved Trafalgar i 1805, og fordi både Russland og Østerrike gikk i allianse med Storbritannia mot Frankrike. Nå proklamerte Napoleon blokade for britiske skip, og ville tvinge de nøytrale landene med på hans side. Etter dette gikk Sverige i allianse med Storbritannia og var dermed i krig mot Frankrike. Nå ville Storbritannia sikre seg mot at den dansk-norske marineflåten falt i franske hender, og den britiske bombingen med brannbomber av København i august 1807 og bortføringen av den dansk-norske flåten førte til at kronprins Frederik gikk i forbund med Napoleon og Russland og erklærte Storbritannia krig. Dette var en hendelse som fikk stor betydning for Norge. Etter dette flåteranet i 1807 allierte Frederik seg med Napoleon og Russland og forpliktet seg til å erklære krig mot Sverige for å tvinge svenskene til å tiltre fastlandssperringen som Napoleon hadde innført som et strategisk tiltak mot Storbritannia. I lys av krig og blokader var Frederik tvunget til å opprette en midlertidig regjeringskommisjon i Christiania som et styringsorgan i Norge. Kommisjonen fikk fullmakt til å beslutte hva den fant nødvendig for landet når det ikke var tid til å innhente kongelig resolusjon. Leder var øverstkommanderende sønnafjells, prins Christian August. Et viktig arbeid kommisjonen gjorde var forsyninger av korn til Norge. Her var grev Wedel Jarlsberg en sentral mann, og han fikk i 1809 sete i selve regjeringskommisjonen. Sveriges konge, Gustav 4 Adolf, var nesten fanatisk i sitt hat til Napoleon. Derfor tok han ikke hensyn til de diplomatiske fremstøtene og den overveldende trusselen, men fortsatte å være Storbritannias eneste allierte på det europeiske kontinentet. Napoleons krav til sine alliansepartnere var å tiltre fastlandssperringen. Tsar Aleksander 1, som hadde fått frie hender for en aggressiv ekspansjonspolitikk i den russiske interessesfæren, fikk klarsignal fra Napoleon til å angripe Sverige vinteren etter at det ble kjent at Gustav 4 Adolf nektet å bøye seg for de franske kravene russiske soldater rykket over grensen mot Finland den 21. februar Krigen om herredømmet over Finland var i gang. Den dansk norske krigserklæringen ble overlevert Sverige den 14. mars 1808 etter at den var underskrevet av regenten, kronprins Frederik. Dagen før krigserklæringen ble mottatt i Prosjekt Historie. Dansketiden, fra innføring av eneveldet i 1660 til Kielfreden i 1814 Side 6

7 Stockholm, døde den sinnslidende kong Christian 7 av slag som følge av forskrekkelse over nyheten om at en spansk-fransk hær hadde gått inn i Jylland. Danmark Norge fikk en ny konge samtidig som rikene gikk til krig mot Sverige som Frankrikes allierte. Krigen med Sverige i ble i hovedsak utkjempet i grensetraktene mellom Norge og Sverige. Danmark Norges mål med krigen var bl.a. å prøve å gjenerobre Skåne og andre provinser som var tapt i Sveriges krigsmål var å erobre Norge og å oppnå tollfrihet i Øresund. De franske styrkene hadde nok med krigen i andre deler av Europa, og det ble nordmennene som måtte oppfylle forpliktelsene ovenfor Napoleon. Det ble en krig med store tap og lidelser. Dårlige forsyninger, sykdom og epidemier rammet begge parter, og øverstkommanderende prins Christian August av Augustenborg nektet å følge kongens ordre om videre angrep. Utover høsten kom det til forhandlinger mellom prinsen og svenskene, men det tok sin tid å få kontakt med kongen i Danmark. Christian August mente at han ikke kunne fortsette fiendtlighetene mot Sverige på grunn av den nød og mangel som hersket i landet. I strid med kongens vilje inngikk han en avtale om våpenstillstand for det sønnenfjelske frontavsnittet den 22. november. Våpenstillstandsavtalen trådte i kraft 7. desember Den kunne sies opp på 48 timers varsel, men ble gjeldende for resten av krigen. Det ble fredsavtale i Jönköping i desember 1809, uten at noen av landene skulle avstå landområder. Den 13. mars 1809 ble den svenske kong Gustav 4 Adolf avsatt ved et kupp av ledende svenske offiserer. Bakgrunnen for kuppet var stor misnøye med Gustav 4 Adolfs styre. Hans onkel Carl 13 ble nå satt på tronen, men fordi han var barnløs og gammel måtte man finne en tronarving. Sommeren 1809 var krigen i Finland i realiteten over, og i september 1809 måtte Sverige avstå hele den finske delen av riket og deler av lappland til Russland. En fjerdedel av befolkningen forsvant fra riket. Sverige måtte videre stenge sine havner for britiske skip og slutte seg til kontinentalblokaden, noe som ledet frem til en formell krigserklæring mot Storbritannia. Noen måneder etter, i januar 1810, bidro den russiske regjeringen til å fremforhandle Parisavtalen, hvor krigstilstanden mellom Frankrike og Sverige ble avsluttet. I Sverige jobbet man med å finne en tronarving, og etter mange runder i den svenske riksdagen falt valget på prins Christian August av Augustenborg, den norske stattholder og leder av den norske hæren i krigen mot Sverige! Imidlertid døde han i mai 1810 etter få måneder som svensk kronprins, og i Sverige måtte man på ny lete etter en tronarving. Når valget falt på en av Napoleons marskalker, Jean Baptiste Bernadotte, hadde det flere årsaker. Han var en dyktig militær, han hadde mange kontakter, han hadde en hadde en stor personlig formue, og han hadde en sønn, slik at arverekken ville være sikret. Grev Carl Otto Mörner reiste til Paris og tilbød Bernadotte tronen. Den 21. august 1810 valgte Riksdagen Jean Baptiste Bernadotte til svensk kronprins og han tok navnet Carl Johan. Den nye kronprinsen ble raskt den dominerende kraften i svensk utenrikspolitikk. Mange hadde trodd den franske marskalken ville støtte Napoleon. Isteden gikk Sverige etter hvert med i krigen på britisk og russisk side. Carl Johan hadde også en egen agenda: Sverige hadde tapt Finland til Russland i 1809, og Carl Johan ville kompensere tapet. Han ville ha Norge som krigsbytte, og da måtte han stå på motsatt side av Danmark i konflikten. Carl Johan arbeidet lenge for å overbevise stormaktene om at Danmark ved et tap skulle tvinges til å avstå Norge til Sverige. Han fikk tsarens støtte for dette i en egen traktat, og fra 1813 ga også England sin tilslutning: England skulle ikke legge hindringer i veien for at Norge skulle avstås til Sverige. Men, heter det i traktaten, det hele skulle gjennomføres med all mulig skånsomhet og til det norske folks lykke og frihet. Prosjekt Historie. Dansketiden, fra innføring av eneveldet i 1660 til Kielfreden i 1814 Side 7

8 I perioden ble de fransk-russiske relasjonene svært dårlige når russerne åpnet sine grenser for handel med engelskmennene. Dette ble startskuddet for Napoleons mobilisering mot Russland, og i juni 1812 gikk Napoleon med mann franske og allierte tropper i et felttog inn på russisk område og nådde Moskva i september. Etter fem ukers venting i Moskva ble franskmennene tvunget til å trekke seg tilbake vestover. Retretten ble et av krigshistoriens største nederlag. Den franske arméen ble beseiret av general vinter. Av de mennene Napoleon førte inn i Russland sommeren 1812, vendte knapt hjem. Fra høykonjunktur før krigen var det i årene blokade og nød og fortvilelse i Norge. Både fisk og trelast var blokkert ut av landet, men verst var mangel på korn. Det hadde vært uår på Østlandet i , og når avlingene i hele landet slo feil i 1812 ble det katastrofe når blokaden kom vinteren Provideringskomiteen med grev Wedel Jarlberg i spissen gjorde en stor innsats, men det var stor misnøye med regjeringen og kong Frederik 6s utenrikspolitikk. Dette skapte grobunn for revolusjon, brudd med Danmark og heller en union med Sverige. Grev Wedel ledet denne opinionen, men det kom ikke noe konkret ut av den. Våren 1813 sendte kong Frederik sin fetter, prins Christian Frederik til Norge som ny stattholder. I oktober 1813 led Napoleon et nytt stort nederlag ved Leipzig mot hele den 6. koalisjonen som besto av Østerrike, Preussen, Russland, Storbritannia, Sverige, Spania og Portugal, samt en del mindre tyske stater. I dette slaget ledet Carl Johan en hær som ble kalt Nordarmeén mot Napoleon. Etter slaget marsjerte han mot Danmark med troppene sine og truet Frederik 6 med invasjon og ødeleggelser. I desember 1813 gikk Frederik med på våpenhvile og Carl Johans krav om å avstå Norge til Sverige mot umiddelbar tilbaketrekning fra danske områder og kompensasjon i form av svensk Pommern, Rügen og en million riksdaler. Ved Kielfreden 14. januar 1814 ble så Norge avstått til Sverige, mens Danmark beholdt Island, Færøyene og Grønland. Etter Kielfreden ble Danmark preget av stagnasjon og fikk demokratisk styresett først i Norge fikk sitt Storting i 1814, takket være den danske prinsen Christian Frederik. Mer om dette i en egen fortelling om det utrolige året Prosjekt Historie. Dansketiden, fra innføring av eneveldet i 1660 til Kielfreden i 1814 Side 8

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen 1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ 200 SIDER En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 2014 Kagge Forlag AS Layout: Gisle Lyng-Vagstein Omslagsillustrasjon: Bilde av Eidsvoll: Nasjonalbiblioteket, bilde av

Detaljer

HI Norge Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI Norge Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat 8044 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-129 30/05-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Forhistorien Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 16. januar 2004 Den franske revolusjon kom som et sjokk

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Sosial mobilitet Sosial mobilitet 1

Sosial mobilitet Sosial mobilitet 1 Sosial mobilitet Stillstand II Sosial mobilitet:relevant pensum Ingrid Semmingsen:1954, Standssamfunnets.. Henry Kamen, kapittel 4-5, Early Modern.. Natalie R. Ramsøy:1977, Sosial mobilitet i Norge Sten

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112 India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Historien om året 1814

Historien om året 1814 Historien om året 1814 Historien om det utrolige som skjedde i Norge i året 1814: Fra freden i Kiel til Riksforsamling på Eidsvoll, fra union med Danmark under enevoldskongen Frederik 6, til selvstendighet

Detaljer

Første verdenskrig

Første verdenskrig Første verdenskrig 1914-1918 Etter dette kapittelet skal du kunne: Hvorfor brøt første verdenskrig ut? Hvordan utviklet krigen seg? Hvordan var det å være soldat under krigen? Hvorfor skapte freden hat

Detaljer

HI Norge Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI Norge Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat 8042 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-129 30/05-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Befolkningsøkningen. Mellom 1815 og 1865, på bare 50 år, ble Norges befolkning nesten fordoblet, fra til innbyggere.

Befolkningsøkningen. Mellom 1815 og 1865, på bare 50 år, ble Norges befolkning nesten fordoblet, fra til innbyggere. Norgeshistorie.no S 1830 1870: bygging av stat og nasjon Norgeshistorie Befolkningsøkningen Befolkningsøkningen Forfatter: Jan Eivind Myhre I første halvdel av 1800-tallet opplevde Norge en befolkningsøkning

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

TUNE 1537-1800 SVEN G. ELIASSEN UTGITT AV TUNE KOMMUNE

TUNE 1537-1800 SVEN G. ELIASSEN UTGITT AV TUNE KOMMUNE TUNE 1537-1800 SVEN G. ELIASSEN UTGITT AV TUNE KOMMUNE 1978 Saksinndeling BOSETTING OG BEFOLKNING - side 14 Folketallet omkring Folketellingen av 1801-20 ff reformasjonen 14 Kurver over fødsler og dødsfall

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag 8. januar 2009 Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Per-Olav Broback Rasch

Detaljer

1814 det utrolige året

1814 det utrolige året 1814 det utrolige året 1 Et samfunn av bønder Det norske samfunnet i 1814 var et bondesamfunn. De fleste bøndene eide litt jord selv. Det fantes storbønder, naturligvis, men i det store og hele var bøndene

Detaljer

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER 1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Utvikling av mekanisert treverk industri

Utvikling av mekanisert treverk industri Utvikling av mekanisert treverk industri Utvikling av mekanisert treverk industri begynte med etablering av første fabrikkene i begynnelse av 17 ȧrhundre; Det begynte med etablering av første sagbruk;

Detaljer

Demokratisering og nasjonsbygging i Norge

Demokratisering og nasjonsbygging i Norge 304 Del 4: Ca. 1750 1914 Kapittel 13: Demokratisering og nasjonsbygging i Norge Nærbilde > > > ÅRET ER 1811. På øvre dekk i fangeskipet «Niger» i Portsmouth sitter Osol Tellefsen fra Høvåg i Aust-Agder

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Herman Lindqvist. Napoleon. Oversatt av Henrik Eriksen

Herman Lindqvist. Napoleon. Oversatt av Henrik Eriksen Herman Lindqvist Napoleon Oversatt av Henrik Eriksen Originalens tittel: Napoleon Herman Linqvist 2004 Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2005 Elektronisk utgave 2011 Første versjon, 2011 Elektronisk

Detaljer

Besøk på myntkabinettet i Dresden 20. oktober Oddmund Fuglestad

Besøk på myntkabinettet i Dresden 20. oktober Oddmund Fuglestad Besøk på myntkabinettet i Dresden 20. oktober 2016 Oddmund Fuglestad Et besøk ved myntkabinettet i Dresden og Kong Hans norske gylden preget i Bergen. Historien Myntkabinettet i Dresden ble re-åpnet for

Detaljer

Norge Webmaster ( ) Karakter: 5 Målform: Bokmål NORGE 1814

Norge Webmaster ( ) Karakter: 5 Målform: Bokmål NORGE 1814 Norge 1814 Webmaster ( 16.04.2002 ) Karakter: 5 Målform: Bokmål NORGE 1814 Napoleon ledet Frankrike i mange kriger. Danmark-Norge ville gjerne holde seg nøytral under disse napoleonskrigene, for da ville

Detaljer

Unionstiden fra 1814 til 1905. En liten historietime.

Unionstiden fra 1814 til 1905. En liten historietime. Unionstiden fra 1814 til 1905. En liten historietime. Introduksjon I 2005 var det mye snakk om 100 års markeringen av unionsoppløsningen, og jeg ble nysgjerrig på de lange linjene i denne unionen. Hvorfor

Detaljer

Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon?

Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon? Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon? Spiller biblioteket en rolle med hensyn til å hjelpe innvandrerkvinner til å bli integrert i det norske samfunnet?? Hva er denne rollen? Hvordan tar innvandrerkvinner

Detaljer

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig»

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» CReating Independence through Student-owned Strategies Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» Lærer: Gabriela Hetland Sandnes Læringssenter 2011 1 Adolf Hitler, nazismen og

Detaljer

17. mai - tidslinje. Målet for undervisningsopplegget er at elevene skal: Mål for elevene: Slik skal du bruke undervisningsopplegget:

17. mai - tidslinje. Målet for undervisningsopplegget er at elevene skal: Mål for elevene: Slik skal du bruke undervisningsopplegget: 17. mai - tidslinje Målet for undervisningsopplegget er at elevene skal: - få en forståelse av Norges historie knyttet opp mot hvorfor vi feirer 17. mai - lære noen sentrale begreper knyttet til vår styreform

Detaljer

NATURSTI POST 1. Spørsmål for voksne. Spørsmål for barn. Svarark finner du i kassa til venstre.

NATURSTI POST 1. Spørsmål for voksne. Spørsmål for barn. Svarark finner du i kassa til venstre. NATURSTI Svarark finner du i kassa til venstre. Naturstien har 7 poster med ett spørsmål for barn og ett spørsmål for voksne på hver post. Sett ett kryss for hvert spørsmål på svararket. Legg arket i svarkassene

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Gruppearbeid. Den franske revolusjon Samfunnsfag Menneskerettighetserklæringen av 1789 Side 1 av 6

Gruppearbeid.  Den franske revolusjon Samfunnsfag Menneskerettighetserklæringen av 1789 Side 1 av 6 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Side 1 av 6 Av Anne Schjelderup Sist oppdatert: 15. november 2003 Gruppearbeid Del elevene inn i fem grupper, og gi gruppene de nedenstående oppgaver. Elevene kan

Detaljer

Velkommen til Bogstad Gård

Velkommen til Bogstad Gård Velkommen til Bogstad Gård Bogstad Gård Gården Bogstad ble ryddet i forhistorisk tid og var i drift gjennom første del av middelalderen, men ble liggende øde i de nærmeste mannsaldrene etter svartedauen

Detaljer

Stortinget, Regjeringen og domstolene skulle styre uavhengige av hverandre.

Stortinget, Regjeringen og domstolene skulle styre uavhengige av hverandre. Grunnloven 1814 I 150 år før 1814 regjerte danskekongen eneveldig i Norge. All makt lå hos kongen. I 1814 ble nordmenn enige om at makten måtte deles, og man kom frem til en tredeling av makten inspirert

Detaljer

Norden. Tekst 1 Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Norden. Tekst 1 Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen Norden Tekst 1 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Sett inn riktig ord skog Nokia Skandinavia Norden Volvo København isbre Göteborg demokrati tømmer Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

Standssamfunnet Introduksjon

Standssamfunnet Introduksjon Standssamfunnet Introduksjon Forelesingsoversikt Oppgåver Innføring: Fugleperspektiv, definisjonar, modellar. Standssamfunnet det sosiale landskap i tidleg moderne tid? -stand Forelesing 1: Introduksjon

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Først vil jeg holde et foredrag som tar ca. 25 minutter, og etterpå kan vi diskutere og samtale om disse tingene.

Først vil jeg holde et foredrag som tar ca. 25 minutter, og etterpå kan vi diskutere og samtale om disse tingene. Tanker rundt Grunnlovsjubileet Bærum Vest Rotary Klubb, 5. mai 2014. Øystein Rian Først vil jeg holde et foredrag som tar ca. 25 minutter, og etterpå kan vi diskutere og samtale om disse tingene. I foredraget

Detaljer

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer.

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. «Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet. Bak

Detaljer

HI Europa og Norge ca

HI Europa og Norge ca KANDIDAT 2537 PRØVE HI-113 1 Europa og Norge ca. 1750-1900 Emnekode HI-113 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 26.02.2016 09:00 Sluttid 26.02.2016 15:00 Sensurfrist 18.03.2016 01:00 PDF opprettet

Detaljer

Statsbudsjettet som skapte det moderne

Statsbudsjettet som skapte det moderne 1 For nøyaktig 200 år siden ble Norges første statsbudsjett lagt frem for Stortinget. Landet var et konkursbo, fattig, nedkjørt, med pengekaos og et havarert næringsliv. Budsjettet var en djerv plan som

Detaljer

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,

Detaljer

Karsten Alnæs MIRAKLENES AR I UNIVERSITATSBIBLIOTHEK KIEL SCHIBSTEDFORLAG -ZENTRALBIBLIOTHEK -

Karsten Alnæs MIRAKLENES AR I UNIVERSITATSBIBLIOTHEK KIEL SCHIBSTEDFORLAG -ZENTRALBIBLIOTHEK - Karsten Alnæs 1814 MIRAKLENES AR I UNIVERSITATSBIBLIOTHEK KIEL -ZENTRALBIBLIOTHEK - L SCHIBSTEDFORLAG INNHOLD Forord 13 DEL I HARD VINTER Med bud fra Kiel J

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

De som trosset frykten i kjærlighet til landet vårt. De som sloss i troen på demokratiet.

De som trosset frykten i kjærlighet til landet vårt. De som sloss i troen på demokratiet. 8. mai-tale Kjære veteraner, kjære veteranfamilier, kjære alle sammen! I dag feirer vi Norges frihet. Og vi skal feire med å takke. Takke de som sto opp for våre verdier da det gjaldt som mest. Krigsseilerne

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Sveip over verden før moderniteten

Sveip over verden før moderniteten HIS 120. VERDENSHISTORIE, vår 2008 Forelesning tirsdag 11.01.08 ved Judith Stangebye: Del 1: Introduksjon revolusjon, første del. Del 2: Den amerikanske revolusjon og den franske Introduksjon Sveip over

Detaljer

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE:

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE: Uke: 21 og 22 Navn: Gruppe: G Tema: Norge Uke 21: Kapittel 10 Sør Norge Uke 22: Kapittel 11 Nord Norge Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10», «Norsk pluss ungdom» og «Klar, ferdig,

Detaljer

Historie: Om nasjonalisme, italias samling, tysklands samling og mye mer.

Historie: Om nasjonalisme, italias samling, tysklands samling og mye mer. Historie: Om nasjonalisme, italias samling, tysklands samling og mye mer. Webmaster ( 17.03.04 16:07 ) Målform: Bokmål Historie, sammendrag. Mye fakta om nasjonalismen og mye annet, bra utgangspunkt for

Detaljer

BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE

BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE LIS BYBERG BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE Bokauksjonen i den norske litterære offentlighet 1750-1815 Avhandling til dr.art-graden 2007 Det humanistisk fakultet Universitetet i Oslo INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

I KARL XII S FOTSPOR. i Halden og på Fredriksten festning

I KARL XII S FOTSPOR. i Halden og på Fredriksten festning I KARL XII S FOTSPOR i Halden og på Fredriksten festning Historien Karl XII angrep Norge to ganger. Det første angrepet i 1716 var planlagt som et lynangrep mot Christiania (Oslo). Dette ble mislykket,

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N!

I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N! MIDTØSTEN UNDER DEN K ALDE KRIGEN I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N! DET PALESTINSKE HÅP

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

En 200 års reise med Orkdal Janitsjar.

En 200 års reise med Orkdal Janitsjar. En 200 års reise med Orkdal Janitsjar. Ideer og tekst: Grethe S. Knutzen og Johan Fr. Aurstad Åpning u/introduksjon Napoleon med sin hær G: Hva har denne hærsangen med grunnloven å gjøre? J:Keiser Napoleon

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Rett til å stemme. Stemmerett for alle i 100 år

Rett til å stemme. Stemmerett for alle i 100 år Rett til å stemme Stemmerett for alle i 100 år Samtidig med innføring av allmenn stemmerett for menn i 1898, ble det tatt inn en bestemmelse i Grunnloven som fratok fattigunderstøttede retten til å stemme.

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum 1 JUR111, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 JUR111, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Last ned Herman Wedel Jarlsberg - Carl Emil Vogt. Last ned

Last ned Herman Wedel Jarlsberg - Carl Emil Vogt. Last ned Last ned Herman Wedel Jarlsberg - Carl Emil Vogt Last ned Forfatter: Carl Emil Vogt ISBN: 9788202446888 Antall sider: 407 Format: PDF Filstørrelse: 27.99 Mb Adelsmann, liberaler, grunnlovsfar, Norges første

Detaljer

Tema: Norge før og nå Oppgave 2011 Navn:

Tema: Norge før og nå Oppgave 2011 Navn: Tema: Norge før og nå Oppgave 2011 Navn: Notodden voksenopplæring 2011 1 Norge før og nå en oversikt 1380 - Norge går inn i union med Danmark 1814 - Norge går fra union med Danmark til union med Sverige

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014

Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014 25. februar 1814 Det første valget i Sørum Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014 Den 25. februar 1814 ble det holdt valg i Sørum kirke. Alle husfedre i prestegjeldet var innkalt til en ekstra

Detaljer

Last ned Norge og den store nordiske krigen Frode Lindgjerdet. Last ned

Last ned Norge og den store nordiske krigen Frode Lindgjerdet. Last ned Last ned Norge og den store nordiske krigen 1700-1721 - Frode Lindgjerdet Last ned Forfatter: Frode Lindgjerdet ISBN: 9788292938492 Antall sider: 214 Format: PDF Filstørrelse: 18.34 Mb Den store nordiske

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Innledning. (C) Torbjørn Lien. Kopiering ikke tillatt uten etter avtale.

Innledning. (C) Torbjørn Lien. Kopiering ikke tillatt uten etter avtale. Innledning (C) Torbjørn Lien. Kopiering ikke tillatt uten etter avtale. Historisk har det kamiske samfunn nesten alltid vært et klanssamfunn, der storfamilien står helt sentralt. Uansett hvordan samfunnet

Detaljer

Høringssvar beredskap for kontantdistribusjon. Innledning.

Høringssvar beredskap for kontantdistribusjon. Innledning. Høringssvar beredskap for kontantdistribusjon. Innehavere av seddel og mynt, som har mistet tilliten til pengene, i kø foran Norges Bank aug 1914 Innledning. Jeg vil først peke på det dårlige ytringsklimaet

Detaljer

4. s. i treenighetstiden 2017: Mark 10,17-27

4. s. i treenighetstiden 2017: Mark 10,17-27 1 4. s. i treenighetstiden 2017: Mark 10,17-27 Har dere fulgt godt med i gudstjenesten i dag? Ingenting av det dere har hørt så langt, er tilfeldig. Dagens tekster som Helen leste i sted, er nøye plukket

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag

Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag Forslagsnummer 1: Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag 2.avsnitt I en situasjon der denne omformingen av verden blir framstilt som en naturlov, opplever borgerne og deres

Detaljer

Hvor ble det av Huitfeldtene?

Hvor ble det av Huitfeldtene? Hvor ble det av Huitfeldtene? 12 Av Carl Huitfeldt Det er i dag bare 10-12 slekter tilbake av den gamle danske adel (uradelen) i Danmark og vel et noe mindre antall, som lever i andre land. Disse slektenes

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Eiríkur Blöndal (e- post - Islands erfaringer med eiendomsliberalisering

Eiríkur Blöndal (e- post - Islands erfaringer med eiendomsliberalisering Eiríkur Blöndal (e- post - ebl@bondi.is) Islands erfaringer med eiendomsliberalisering Disposisjon Kort om jordlov og forpaktning, historie Nytt loverk 2004 sterk liberalisering Marked for jord Produksjon

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer