Høringsuttalelse til at Talisman Energy Norge AS søker om tillatelse til boreaktiviteter på Varg i PL038 (2013/2574)
|
|
- Marta Markussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norges Miljøvernforbund Postboks Bergen Miljødirektoratet PB 5672 Sluppen 7485 Trondheim Bergen Høringsuttalelse til at Talisman Energy Norge AS søker om tillatelse til boreaktiviteter på Varg i PL038 (2013/2574) Norges Miljøvernforbund (NMF) ber om avslag på søknaden til Talisman Energy Norge AS om prøveboring på Varg-feltet. Nordsjøområdet er dessverre preget av betydelig petroleumsaktivitet. Det har pågått en rovdrift av ikke fornybare petroleumsressurser på norsk sokkel. Miljørisiko og skader ved boring og eventuelt senere utvinning av petroleum er relativt sett lave i forhold til de fleste andre steder hvor det drives petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Permanent utvinning av petroleum medfører imidlertid tilhørende kjemikalieutslipp til havet, temperaturøkende og havforsurende utslipp til luft. Det er uforenlig med målsetninger for å begrense havforsuring og klimagassutslipp å tillate ytterligere utvinning av fossil olje og gass. Følgelig ber Miljøvernforbundet om avslag på søknaden om tillatelse til boreaktiviteter. Havets kjemi er i rask endring pga havforsuringen som er forårsaket av vesentlig økning over lang tid av karbondioksid i atmosfæren. Dette er i hovedsak forårsaket av brenning av kull og petroleumsprodukter som gass og olje. Riktignok er en mindre del knyttet til annet som avskoging samt utslipp av karbondioksid som en del petroleumsreservoarer inneholder. Videre forårsaker også karbondioksid samt andre klimagasser raskt økende global temperatur. Begge deler medfører påfølgende fare for det biologiske mangfoldet som også er en fare for global matforsyningssikkerhet. På dette grunnlag vil det være grovt uforsvarlig å tillate ytterligere utvinning av mer petroleum. 1
2 Ytterligere utvinning av petroleum vil innenfor all rimelig tvil heller ikke bli motsvart av nevneverdig lavere utvinning andre steder. For oljeprodukter er dette helt åpenbart basert på det faktum at utvinningen av råolje globalt har lagt rimelig stabilt fra 2005 til Økt norsk petroleumsutvinning vil i beste fall bare delvis motsvares av mindre uttak andre steder. Det er derfor liten tvil om at økt norsk utvinning betyr høyere klimagassutslipp. Det er et faktum at fortsatt uttak og brenning av fossilt brensel vil forårsake ytterligere havforsuring og med det utrydde skalldyrene. Dette er så alvorlig at det alene er tilstrekkelig til at ytterligere letevirksomhet og utvinning av petroleum må forhindres. Petroleumsbransjen i Norge villeder mye ved å hevde at de har de laveste utslippende (av klimagasser) noe som er faktisk feil i dag. Dette er utsagn som viser til gamle data. Det er også slik at petroleumsnæringen både under leting, utvinning, raffinering og håndtering av brukte plattformer og annet utstyr påfører naturen store skader. I tillegg er forbrenning av petroleumsprodukter på kjøretøy og skip den viktigste årsaken til luftforurensning i tettbebygde strøk. Samlet sett er alle nevnte skader alt for store idag, både nasjonalt og globalt. Annslagene for globale råoljereserver som ikke allerede er funnet variererer mye. Det er også uenighet om hvor mye som vil være teknisk økonomisk mulig å utvinne. Uttaket av råolje pr dag på global basis tilsvarer det som det i gjennomsnitt tar tusen år å lage naturlig avhengig av ulike anslag. Det er uakseptabelt forbruk av hensyn til kommende generasjoner. Det er heller ingen økonomisk fornuft i det faktum at Norge utvinner omtrent 8 ganger mer råolje enn vi bruker pr dags dato. Petroleumsbransjens rovdrift er også hovedårsåken til linjenettutbyggingen som ellers ville vært unødvendig for å sikre sikker elektrisitetsforsyning. Fossil gassutvinning kan ikke redusere klimagassutslippene. En rekke studier publisert i noen av verdens mest anerkjente vitenskapelige tidsskrifter har vist at lekkasjer av metan ved produksjon, distribusjon og bruk av gass er så store at dette kan nulle ut en ellers gunstig klimaeffekt. Gass er i mange tilfeller klimamessig ikke stort bedre enn kull. Dessuten kan stor gassproduksjon fortrenge satsing på energisparing og fornybar energi og dermed binde oss til fortsatt farlig fossilavhengighet i en tid da vi vet at fossilalderen snart må ta slutt. Klimavirkningen av metan (CH4) er om lag 30 ganger sterkere enn av CO 2 i et 100-årsperspektiv, og i en periode på 20 år rundt 80 ganger sterkere. Studier tyder på at lekkasjer av metangass må være under 3 4 prosent fra utvinning til levering dersom gass i et 20-årsperspektiv skal ha en 2
3 klimafordel sammenlignet med bruk av kull for kraftproduksjon. I mange tilfeller er det påvist lekkasjer i denne størrelsesorden eller større. Sammenlignet med bruk av bensin eller diesel som drivstoff for transport, er det beregnet at gasslekkasjene må være under 2 prosent hvis gass i et 20- årsperspektiv skal være mer gunstig. Dette betyr at hvis ikke lekkasjer av metan kan holdes på et meget lavt nivå, vil den kortsiktige nytten av skifte fra kull til gass i beste fall være liten. Betydelige lekkasjer ved produksjon og distribusjon av gass fra produksjon i USA tyder på at tidligere angitte verdier har vært for lave. I en studie ble satellitt-data brukt for å måle metankonsentrasjonen i luften over to av de raskest voksende produksjonsfeltene i USA. Beregnede metanutslipp var henholdsvis på hele 9 og 10 %. Det har blitt hevdet at lekkasjer fra norsk produksjon er atskillig lavere enn det rapportene fra USA viser. Men også i Nordsjøen forekommer lekkasjer av metan. En alvorlig ulykke ved Elgin plattformen i mars 2012 førte til ukontrollerte utslipp i nesten to måneder til dannelse av en eksplosjonsfarlig sky av gass slik at produksjonen måtte stenges og personell evakueres. På det meste lekket det ut kubikkmeter gass per dag. Ifølge Seksjon for energi- og miljøstatistikk ved Statistisk sentralbyrå (SSB), er metanutslippene fra norsk olje- og gassproduksjon tonn, svarende til om lag 13,5 prosent av det totale metanutslippet i Norge. Vi er ikke kjent med systematiske studier av uavhengige forskere som kan si noe om hvor mye gass som totalt lekker ut ved gassproduksjonen på norsk sokkel i prosent av mengde gass produsert. Lekkasjer fra norsk produksjonen er trolig lavere enn gjennomsnittet i USA som har en betydelig skifergassproduksjon. Men når norsk gass eksporteres for distribusjon og bruk i Europa, vil størrelsen av lekkasjer fra distribusjonssystemet der ha stor betydning for klimaeffekten. Tidligere overslag over lekkasjer fra distribusjonssystemet varierer betydelig. En studie av lekkasjer i Boston virker grundigere og mer fullstendig enn tidligere undersøkelser. Her ble påvist gasslekkasjer på mellom 2,3 og 3,3 prosent. En vet selvsagt ikke noe sikkert om hvor representativ denne studien er, men det er ingen grunn til å anta at lekkasjene i Boston er spesielt store. Videre utbygging av både skifergass og konvensjonell gass, vil låse oss for lang tid til en infrastruktur for bruk av fossil energi og slik bidra til en såkalt «carbon lock-in»-situasjon det kan bli vanskelig å komme ut av. En rapport basert på FNs siste klimarapport konkluderer med at skal den globale temperaturstigningen holdes under to grader, kan en ikke fortsette i flere ti-år å satse på gasskraftverk. En studie nylig publisert i det velrennomerte skriftet Science viser at selv om man skulle lykkes med karbonfangst og lagring (CCS) så må om lag 50 prosent av verdens gassreserver bli liggende. CCS vil dessuten ikke kunne ta seg av utslipp av metan ved produksjon og distribusjon av gass. Bygging av ny infrastruktur for gasskraft med levetid på år er derfor en svært farlig klimapolitikk. 3
4 Studier viser at rikelig tilgang på relativt billig gass forsinker utbygging av fornybar energi og energisparing. Det er heller ikke gitt at gass vil erstatter kull. Dermed vil videre utbygging av gass ikke nødvendigvis føre til lavere klimagassutslipp, selv om en ser bort fra klimaeffekten av påviste metanlekkasjer. En artikkel i Nature i oktober i fjor om betydningen av gass i en overgangsperiode hadde tittelen «En sprekk i naturgassbroen». Det er et paradoks at Norge, som angivelig ønsker å være i front når det gjelder støtte til internasjonale klimatiltak, prøvde å få gjennomslag for en svekkelse av EUs mål for energieffektivisering. Målet ble likevel satt til 27 prosent, noe som vil innebære kutt i EUs gassimport fram til Klimahensyn tilsier at produksjon av alle fossile brennstoff, også gass, raskt må nedtrappes. Satsingen fra oljeselskapene om å utvinne store reserver av gass fra skifer og andre kilder verden over, er klimamessig svært farlig. NMF vil også påpeke at det er nødvendig at andre enn petroleumsbransjen får mulighet til å filme og ta prøver av forurensningen fra deres plattformer. Vi er kjent med at det er enorme mengder giftig avfall på havbunnen. Vi vil også benytte anledningen til å anmode Miljødirektoratet om å begynne å omtale norsk utvinning av råolje og gass som det det faktisk er, nemlig utvinning og ikke det villedende ordet produksjon som konsekvent brukes. Vi vet videre at det slippes ut store mengder giftig avfall i Nordsjøen fra petroleumsvirksomhet som blant annet skader fiskeyngel. Produsert vann inneholder en serie giftige stoffer. Uttak av hydrokarboner og innsprøytning av ulike stoffer i reservoarene må åpenbart både føre til seismisk aktivitet og sprekkdannelser. Av føre var hensynet må det ikke tillates å dumpe svært giftig avfall under havbunnen når vi ikke vet hvor mye av dette som kan påregnes å lekke ut. Vi har ingenting garanti for at sprekkdannelsen som følge av dagens og tidligere virksomhet vil pågå sakte over århundrer. Av føre var hensynet er det med hensyn på fare for store mengder utslipp av giftige kjemikalier i Nordsjøen i framtiden nødvendig å avslå ytterligere virksomhet. Deler av avfallet vil også fraktes til land. Miljøvernforbundet har erfaring med at slik virksomhet medfører utslipp av giftige og radioaktive stoffer. Det er blant annet Norsk Gjenvinning Industri AS og Wergeland Halsvik i Hordaland søknader om økte utslippstillatelser av avfallsrester fra Nordsjøen i Fra Vats i Rogaland har Miljøvernforbundet avdekket omfattende mengder med kvikksølv og andre farlige stoffer fra plattformer som hogges opp. 4
5 Produsert vann er den dominerende kilden til forurensing til havet i offshore petroleumsvirksomhet. Mer enn 40 av de 137 proteinforandringene som ble funnet i plasma av ung torsk og torskeyngel etter å ha blitt eksponert for råolje og surrogatprodusert vann inntraff i de laveste nivåene av eksponering, 0,06 ppm (milliontedeler) råolje. Med andre ord, så lite som 1/16 milliontedel! Me den bestanden vi har av torsk i Barentshavet kan ikke slik virksomhet tillates der. Sammen med oljen pumpes det opp forurenset vann, og etter at det er blitt behandlet for å få ned mengden av olje- og kjemikalierester, slippes mesteparten ut igjen i sjøen. Det inneholder et stort omfang av stoffer slik som alkylfenoler, polyaromatiske hydrokarboner (PAHs), tungmetaller, carboxylic gifter og andre organiske komponenter, som kan forårsake skade i seg selv, eller i kombinasjon med andre stoffer. I doktorgradsavhandlingen til Anneli Bohne Kjersem: Proteone changes in Atlantic cod (Gadus morhua) exposed to oil and produced water: Discovery of biomarker ble det gjort undersøkelser både for å se på endringer som torsk nært offshore innstallasjonene blir utsatt for, men også forandringer som lave konsentrasjoner forårsaker på fisk langt unnå utslippskilden. Proteinforandringene skjedde i celler og molekylære funksjoner med indikasjon på påvirkning av immunsystemet, fertiliet, oppfatningsevne, metabolisme, morfologi og utvikling. Påvirkning av giftstoffer kan være forskjellig på ulike stadier. Torsken gyter lenge, fra april til juni når det er rikelig med plankton. Torskelarvene driver ofte mot kystområder. Det gjør at stoffer eller kombinasjoner av stoffer som forårsaker skader på et bestemt stadie i torskens utvikling, vil gjøre skade i løpet av lange perioder av året. Tidligere studier har vist at arktiske marine arter er mer sensitive for slik forurensning. I 2006 ble det sluppet ut 2717 tonn med petroleumsutslipp, hvor produsert vann stod for 90 % av utslippene. Sammen med dreneringsvann, forurenset vann brukt til trykkstøtte og forurensning fra sandblåsing utgjorde produsert vann til sammen 96 % av utslippene. De resterende 4 % var relatert til avlossing, samt utfall mens olje ble brent i forbindelse med brønntesting og opprydning. Tall fra 2013 viser at det ble sluppet ut 160,9 millioner tonn oljeholdig vann / produsert vann totalt fra norske petroleumsfelt. Igredienser i produsert vann Produsert vann består av en rekke komponenter.inorganiske salter, mineraler og tungmetaller. Oppløst olje og organiske komponenter som carboxylic syre og fenoler. De mest vanlige organiske utslippene er polyaromatiske hydrokarboner (PAH), BXT (Benzene, Xylene, Toulene), 5
6 fenoler, alkylfenoler og karbonsyre. De mest vanlige tungmetallene som slippes ut er arsenic (As), bly (Pb), kadmium (CD), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nickel (Ni) og sink (Zn). Sammensetningen av produsert vann varierer gjennom feltets levetid. ( Vår kommentar: andelen vann i forhold til olje øker iløpet av feltets levetid. Det brukes også forskjellige borevæsker avhengig av temperatur, bergart og trykk. Kjemikaliene i borevæsker kan også være farlige). Produsert vann inneholder altså en serie giftige stoffer. Alkylfenoler skader formeringsevnen. Studier på fisk har vist både nedsatt hormonproduksjon for begge kjønn og skader på sæd. Polynukleære/polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAHs Utgjør en gruppe stoffer som både er kreftfremkallende og påvirker hormonnivåene. Produsert vann inneholder også mange tungmetaller. Blant annet nervegiftene kvlkksølv og bly som gjør skade på både hjerne og blod. Også arsenic er kreftfremkallende og i store doser forårsaker det dødsfall som følge av organsvikt. Kadmium kan skade lever og lunger. Kronisk kadmiumeksponering forårsaker luftveisplager, emfysem, endret blodtrykk, beinskader og redusert immunforsvar. Kobber er giftig og forårsaker oksidativt stress. Zinc akkumulering i hjernen ser ut til å øke sannsynligheten for å få alzheimers. Krom og nikkel er andre tungmetaller som er kreftfremkallende. Biologiske responser til olje og produsert vann på torskeyngel og ung torsk I ung torsk eksponert for nordsjøolje fikk dette effekter på immunforsvaret og økt risiko for autoimmune sykdommer, effekter på de fibriolytiske systemet, ubalanse i jern homeostasis, effekter på sperm og fertilitet, endret triglyceride og cholesterol metabolisme og indusert apoptosis. Felles for disse funksjonene er at de er viktige for å opprettholde helsen, styrken og reproduksjonen. Effektene på torskeyngel eksponert for produsert vann ser ut til å være mest knyttet til proteiner som er aktive i den tidlige fasen av torskens liv. Det ser ut til å være en effekt på utviklingen av skjelettmusklene. Noen av biomarkørene indikerer at det kan være en mulig påvirkning på oppfatningsevnen og morfologi. Morfologi omfatter bygningen av organismers ytre struktur. Dette vil følgelig påvirke generell vekst og utvikling. I mer utviklet torskeyngel er det flere proteiner og effekter av eksponering fra produsert vann. De endringene i proteiner som ble funnet indikerte en effekt på morfologi og vekst (metabolisme). I likhet med funnene av biomarkører funnet i yngel eksponert for produsert vann, flere av funnene i denne studien indikerer også biologiske responser som endring i form og struktur på torsken, forstyrrelser i utviklingen av torsk, prosesser som er mer typisk uttrykt i utviklende fisk sammenlignet med ungfisken og voksen fisk. Leveren regulerer mange viktige funksjoner som regulering av metabolisme, syntese av proteiner som er transportert via blodsirkulasjonen til deres målorganer, energilagring, vitamin og mineral 6
7 lagring, og transformering og ekskresjon av lipider, steroider og xenobiotics. 18 proteiner endret seg i leveren etter å ha blitt eksponert for kun 0,01 % produsert vann! At det skjer så mange endringer i et så viktig organ som leveren er alene god nok grunn til å si at det vil være totalt uforsvarlig å tillate denne typen utslipp, eller opptre slik at det er fare for at slike utslipp skjer nært store felt hvor torsk gyter. Torskens utvikling Det skjer store forandringer på kort tid med torskeembryo. Hjertet slår tidlig. Øynene til torskelarven fungerer iløpet av den første uken etter klekking og er da viktig for å unngå å bli bytte. Gjennom larvestadiet, blir organer og vev gradvis utviklet. De blir gradvis mer komplekse i veksten. Post embryo vekst gjennomgår forskjellige faser som hypertrofy (vekst i muskelfiberdiametrene) og hyperplasia (flere muskelfibre). Utviklingen av muskelfibre er helt avgjørende for overlevelse, også i denne fasen. Endringer i cellene som styrer denne utviklingen vil derfor være en stor fare. Også leveren endres gjennom larvestadiet. På larvestadiet starter produksjonen av flere viktige hormoner som tyroksid hormoner, veksthormon og kortisol. Det er uvisst om endringen av proteinene skyldtes endring i hormonbalansen. Men det er sterke indikasjoner på at actin, keratin, Hsc7, Hsp90 domains, aldolasen og aldehyde dehydrogenase og aconitase 1 som ble påvirket i leveren, skjedde som en følge av hormonforandringer. Flere av disse proteinene er kritiske med hensyn på å utvikle normal fysiologi og overlevelse. I leverhormonene (endocrine disruptors) aktiveres og inaktiveres reseptorer eller molekyler som er viktig for reseptorfunksjonen. Så snart de er aktivert kan avskrivning av genene initieres som da oversettes til proteiner av viktig funksjon og blir så overført til blodomløpet og deretter transportert til et annet organ som igjen forårsaker en effekt på det organet. Feil på dette organet vil dermed kunne forårsake feil en rekke andre steder i kroppen. Svampdyr rammes også hardt av utslipp nært olje og gassbrønner. Boring av olje- og gassbrønner skaper også store mengder finpartikulært materiale som spres utover havbunnen. Nær brønnen dekker dette bunnen i tykke lag og dreper alle organismer som ikke kan rømme unna. Effektene av utslipp av borekaks er lite studert. Konklusjon Nordsjøområdet har allerede fått for store miljøbelastninger av den petroleumsvirksomhet som har pågått der de siste 45 år. Doktorgradsavhandlingen til Anneli Bohne Kjersem viser at det er grovt uforsvarlig med stor petroleumsaktivitet i områder hvor fisk gyter. Mer enn 40 av de 137 proteinforandringene som ble funnet i plasma av ung torsk og torskeyngel etter å ha blitt eksponert for råolje og surrogatprodusert vann inntraff i de laveste nivåene av eksponering, 0,06 ppm (milliontedeler) råolje. Med andre ord, så lite som 1/16 milliontedel! 7
8 En samlet vurdering av giftige utslipp til vann og luft fra plattformer og de indirekte utslippene hos leverandører som mottar avfall i tillegg til klimagassutslipp som også forsurer havet tilsier at det på miljøfaglig bakgrunn må gis ubetinget avslag på alle søknader om tillatelser til ytterligere petroleumsutvinning og fortsatte eller nye utslipp. Søknaden fra Talisman Energy Norge AS må avslås pga en rekke miljøbelastninger vi har dokumentert selv om ikke dette prosjektet er blant verstingene. Selv om rød og svartlistede kjemikalier kun skal brukes i lukkede systemer vil det alltid være en risiko for utslipp. De grønn og gullistede kjemikaliene som søkes å slippes ut er også en belastning for miljøet. Utslippene som skjer fra norsk petroleumsvirksomhet er i dag på et totalt uakseptabelt nivå. Dette av en rekke årsaker. Havforsuring, klimagassutslipp og kjemikalieutslipp påfører uakseptabelt store miljøskader på miljøet både over og under vannflaten. Det kan derfor ikke tillates at Talisman Energy Norge AS eller andre får iverksette mer petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. Miljøvernforbundet ber derfor om at søknaden om utslippstillatelse på Varg-feltet avslås til tross for at andre områder på norsk sokkel har enda verre påvirkning på miljøet. Miljøvennlig hilsen Kurt W. Oddekalv Leder Øystein Bønes Saksbehandler 8
9 Kilder: FN s klimarapport 2013: FN s klimarapport 2013: Effekter på økosystemer og biologisk mangfold. Klimaendringer i norsk Arktis (2010) Eksempel på utslipp fra raffinering av petroleum: Vest Tank saken, et eksempel på miljøskade ved håndtering av petroleum: Bohne Kjersem, Anneli : Proteone changes in Atlantic cod (Gadus morhua) exposed to oil and produced water: Discovery of biomarker IMR beklager senket miljøstandard i Barentshavet: nb-no 9
Olje og energidepartementet PB 8148 Dep 0033 Oslo Bergen 1.11.2012 postmottak@oed.dep.no
Norges Miljøvernforbund Postboks 593 5806 Bergen Olje og energidepartementet PB 8148 Dep 0033 Oslo Bergen 1.11.2012 postmottak@oed.dep.no Ref 11/1807 Norges miljøvernforbund krever at myndighetene stopper
DetaljerMiljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Bergen 18.8.2014 post@miljodir.no
1Norges Miljøvernforbund Postboks 593 5806 Bergen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Bergen 18.8.2014 post@miljodir.no Høringsuttalelse på leteboring av Isfjell i Barentshavet (2014/8035)
DetaljerMiljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Bergen 16.10.2014 post@miljodir.no
1Norges Miljøvernforbund Postboks 593 5806 Bergen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Bergen 16.10.2014 post@miljodir.no Høringsuttalelse søknad fra Statoil om tillatelse til produksjon
DetaljerNorges Miljøvernforbund krever at alle de 86 blokkene som foreslås lyst ut i 22. konsesjonsrunde trekkes.
Norges Miljøvernforbund Referanse 11/1342-oks 593 5806 Bergen OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Bergen 10.5.2012 postmottak@oed.dep.no Norges Miljøvernforbund krever at alle de 86 blokkene som foreslås lyst
DetaljerNorge kan ikke tillate mer utvinning av fossilt karbon!
Norges Miljøvernforbund Postboks 593 5806 Bergen NVE Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Bergen 27.2.2014 Norges Miljøvernforbund (NMF) krever avslag på Total E&P Norge søknad om tillatelse til boring
DetaljerNorges Miljøvernforbund Postboks 593 5806 Bergen. NVE PB 5091 Majorstuen. nve@nve.no
Norges Miljøvernforbund Postboks 593 5806 Bergen NVE PB 5091 Majorstuen 0301 Oslo nve@nve.no Bergen 1.7.2015 Norges Miljøvernforbund (NMF) ønsker avslag på Lundin Norway s søknad om letebrønn 6407/10-4
DetaljerMiljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Bergen 15.8.2014 post@miljodir.no
1Norges Miljøvernforbund Postboks 593 5806 Bergen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Bergen 15.8.2014 post@miljodir.no Høringsuttalelse til sak 2013/181 Norges Miljøvernforbund (NMF)
DetaljerHøring konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen
Olje- og energidepartementet Boks 8148 Dep 0033 Oslo 16.01.13 Høring konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen Norges Miljøvernforbund (NMF) kan ikke akseptere at det åpnes
DetaljerMiljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Bergen
Norges Miljøvernforbund Postboks 593 5806 Bergen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Bergen 11.8.2014 postmottak@miljodir.no Høringsuttalelse på sak 2014/8000. Norges Miljøvernf orbund
DetaljerOlje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226
Olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Olje- og gassvirksomhet i norske havområder 2) Miljøkonsekvenser av olje og gassutvinning 3) Utslipp til luft fra olje og gass 4) Utslipp til sjø fra olje og gass 4.1)
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønnene 8 brønner på Varg (PL 038) Talisman Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerMiljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?
Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Unn Orstein 17.02.2005 Situasjonen i dag Boring pågår 2006: Snøhvit gass/kondensat Norsk sokkel har noen av de strengeste
DetaljerTilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet
Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat
DetaljerOlje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 100 Total HC
25 Olje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 2 15 Olje/kondensat Gass 1 Total HC 5 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 Totale leveranser av olje/kondensat og gass, fordelt på regioner
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerTrenger verdens fattige norsk olje?
1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale
DetaljerRedusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
DetaljerÅrsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7
Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser
DetaljerUtgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?
Fiskebåtredernes Forbund, Representantskapsmøte, 4. Februar 2010. Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Ole Arve Misund Effekter av seismikk - Ingen skade på fiskeegg og yngel
DetaljerNull. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel
Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.
DetaljerNorsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land
1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerEffekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen
Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010
DetaljerKonferanse om bærekraftig utvikling
Konferanse om bærekraftig utvikling Finansdepartementet 20.2.03 Adm.dir. Per Terje Vold Prosessindustriens Landsforening (PIL) Bærekraftig økonomisk utvikling (2) Oljefond Olje Verdigap Trad. industri
DetaljerAvfallshåndtering. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Avfallshåndtering Innholdsfortegnelse 1) Biologisk behandling av avfall 2) Deponering av avfall 3) Avfallsforbrenning med energiutnyttelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/ Side
DetaljerSide 1 / 7
Utslipp til sjø fra olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Forbruk av borevæsker 2) Oljeutslipp fra olje og gass 3) Utslipp av produsert vann 4) Utslipp av kjemikalier fra olje og gass 5) Utilsiktede utslipp
DetaljerRepresentantforslag. S (2013 2014)
Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
Detaljertil boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS
01.06 Tillatelse etter forurensningsloven til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.
DetaljerForurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer
Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?
DetaljerKlima og skog de store linjene
Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerHåndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge
Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Dagens tema Deponiets rolle etter 2009 Deponiavgiftens «historie» Miljøkostnader fra sigevann
DetaljerBIOS 2 Biologi
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre
DetaljerAvfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 9
Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1
DetaljerÅrsrapport ytre miljø 2006
Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg
DetaljerRapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerKyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT
OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerPetroleumsvirksomheten og miljøet
Petroleumsvirksomheten og miljøet Diffuse utslipp Avgass fra gassturbiner Fakling Avgass fra dieselmotorer Brønntesting Ventilering av gass Figur 10.1 Utslipp til luft. 10 Utslippene til sjø og luft fra
DetaljerEr trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?
Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere
DetaljerPetroleumsvirksomheten og miljøet
Petroleumsvirksomheten og miljøet Utslipp til luft Utslipp til sjø Relevante internasjonale miljøavtaler Nasjonal virkemiddelbruk Diffuse utslipp Avgass fra gassturbiner Fakling Avgass fra dieselmotorer
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerFNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene
FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerHøringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte området i Barentshavet sør
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 29. februar 2012 Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte
DetaljerBiomassens rolle i fremtidens energisystemer
Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk
DetaljerSvar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»
Mira Svartnes Thorsen Tutalmoen 28 4619 Mosby Kristiansand, 2. april 2019 Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Jeg viser til ditt spørsmål som lød (lett omskrevet): Kan dere
DetaljerHøring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).
RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Olje- og Energidepartementet, Postboks 8148 Dep., N 0033 OSLO postmottak@oed.dep.no Deres ref: 19/326- Vår ref: 19/00720-2 Bergen, 30.04.2019 Arkivnr.
DetaljerEgenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall
Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Rapportering for 2018 Bedrift: NB! Kravene i tillatelsene vil variere noe, fyll inn i de data dere har krav om i henhold til utlippstillatelsen.
DetaljerRadioaktivitet i havet og langs kysten
Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje
DetaljerOLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK
FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene
DetaljerVedtak om tillatelse til utslipp i forbindelse med sandblåsing over sjø
Statoil Petroleum AS Postboks 8500 Forus 4035 STAVANGER 13.04.2018 Deres ref.: AU-HEA-00095 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/536 Saksbehandler: Ingrid Kjerstad Vedtak om tillatelse til utslipp i forbindelse
DetaljerEr det et klimatiltak å la oljen ligge?
Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerSkogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
Detaljer046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET
046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET Utgitt i sept 1995 av en arbeidsgruppe under Underutvalg Ytre Miljø Nr.: 046 Etablert: 21.09.95 Rev. nr: Rev. dato: Side 1 av
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til boring av inntil 9 pilothull i forbindelse med Snorre Expansion Project Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall
DetaljerMILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT
MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990
DetaljerNorske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss
Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.
DetaljerKjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i
Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap
DetaljerStatsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?
CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan
DetaljerAnalyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse
NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til installasjonsfasen for Johan Sverdrup fase I Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerHovedtittel Eventuell undertittel
Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?
DetaljerWASA ET GODT VALG FOR PLANETEN
WASA ET GODT VALG FOR PLANETEN WASAS LØFTE VAREMERKET VÅRT ER 100 % CO2-KOMPENSERT 1 Å ta ansvar for planeten ved å redusere karbonfotavtrykket vårt og CO2kompensere er naturlig for oss. Det er også i
DetaljerDekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI
Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Framtidens teknologi og transport Jernbaneverket Vika Atrium, 8. april 2014 Hvordan dekarbonisere
DetaljerVeivann og forurensning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler
DetaljerKJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.
KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere
DetaljerDelprosjekt: Legemidler og miljø
Delprosjekt: Legemidler og miljø Hvorfor et miljø- og klimaprosjekt? Utfordringsbildet Klima Miljøgifter Biologisk mangfold Ozonlaget Uttømming av ressurser Økt levealder og flere eldre i befolkningen,
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerCO2-reduksjoner og virkemidler på norsk
CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerMidlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg
Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 31.01.2017 Deres ref.: AU-OSE-00123 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/362 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje
DetaljerHydro vil videreutvikle norsk sokkel
Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerFORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS
VÆRSTE UTVIKLING AS FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 1 Innledning COWI AS har
DetaljerUkonvensjonell gass - tvilsomt virkemiddel i kampen mot global oppvarming
Ukonvensjonell gass - tvilsomt virkemiddel i kampen mot global oppvarming Det er påvist svært store mengder skifergass og annen ukonvensjonell gass. Ved forbrenning dannes det mye mindre CO 2 per energienhet
DetaljerDisponering av betongavfall
Foto: Jon Fonnlid Larsen, Miljødirektoratet Disponering av betongavfall Mengden betongavfall vil øke betydelig de kommende årene. Et spørsmål som oppstår i mange rive- og rehabiliteringsprosjekter er om
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling
DetaljerNullutslipp. Utslipp til sjø. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening
Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Nullutslipp Norsk sokkel er underlagt strenge miljøkrav, og petroleumsindustrien jobber kontinuerlig for å redusere sine utslipp. Utvikling av ny teknologi
DetaljerTillatelse. til boring av Hornet Main 15/6-16. Aker BP ASA. Anleggsnummer:
Tillatelse til boring av Hornet Main 15/6-16 Aker BP ASA Tillatelsen gjelder fra 30. april 2019. Hjemmelsgrunnlag Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16 Krav til beredskap er gitt
DetaljerCO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri
CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri Sjefsforsker Erik Lindeberg, CO 2 Technology AS Trondheimskonferansen
DetaljerHøringsuttalelse til utredningsprogrammet for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning
Norsk Polarinstitutt Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø Oslo, 18/06/2003 Høringsuttalelse til utredningsprogrammet for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Vi viser til brev av 28. april 2003 vdr.
DetaljerMidlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg
Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 30.11.2017 Deres ref.: AU-OSE-00123 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/362 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje
DetaljerUtslippsrapport for Viljefeltet 2012
Utslippsrapport for Viljefeltet 2012 1. mars 2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FELTETS STATUS... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 PRODUKSJON OG FORBRUK... 4 1.3 STATUS PÅ NULLUTSLIPPSARBEIDET... 4 2 UTSLIPP FRA BORING...
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønner Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981
DetaljerTillatelse til utslipp fra sjøvannspumper på Johan Sverdrup installasjoner
Equinor Energy ASA - Drift sørlige Nordsjøen Postboks 8500 Forus 4035 STAVANGER Oslo, 06.02.2019 Deres ref.: AU-JS-072 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/347 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Tillatelse
DetaljerCCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg
CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap
DetaljerVedtak om endring av krav til forbruk og utslipp av kjemikalier for Knarr
BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 24.11.2015 Deres ref.: BGN-2015-143-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av krav
Detaljer10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)
10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
Detaljer