MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 65/12 12/324 REVIDERING AV SNØSKUTERLØYPENETTET I BÅTSFJORD

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: Tid: 1800 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. I forkant vil det bli informert om følgende: MØTEINNKALLING - Vikarpool - Samhandlingsreformen - Presentasjon av rådmannens forslag til budsjett for 2013 og økonomiplan for SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 65/12 12/324 REVIDERING AV SNØSKUTERLØYPENETTET I BÅTSFJORD 66/12 12/330 LOKAL AVTALE OM TREPARTSAMARBEID 67/12 12/633 SAMAN OM EIN BETRE KOMMUNE 68/12 12/726 KARTLEGGING AV RESSURSBRUK VED TEKNISK ETAT 69/12 12/646 VALG AV FORLIKSRÅD 70/12 08/767 KLAGE PÅ REGULERINGPLAN FOR FOMA 71/12 10/164 DETALJREGULERINGSPLAN STORHOLMEN NORD 72/12 12/689 UTARBEIDING AV REGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT 73/12 12/704 OMGJØRING AV BÅTSFJORD KUNSTGRESS AS TIL KOMMUNALT ANLEGG

2 74/12 12/661 OPPTAK AV LÅN FRA HUSBANKEN 75/12 12/731 STORTINGSVALG OG SAMETINGSVALG FASTSETTING AV VALGDAG 76/12 12/752 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV 77/12 09/514 TILKNYTNINGSAVGIFT Båtsfjord, Båtsfjord kommune Geir Knutsen ordfører

3 Sak 65/12 REVIDERING AV SNØSKUTERLØYPENETTET I BÅTSFJORD Saksbehandler: Tony Petterson Arkiv: K11 &13 Arkivsaksnr.: 12/324 Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/12 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: På bakgrunn av innkomne forslag samt uttalelser og innsigelser til disse foreslår administrasjonen at kommunen søker fylkesmannen om en ny løypetrase fra løype 4 over Jammerdalen til Hamna. Innstilling: På bakgrunn av innkomne forslag samt uttalelser og innsigelser til disse foreslår administrasjonen at kommunen søker fylkesmannen om en ny løypetrase fra løype 4 over Jammerdalen til Hamna. Saksutredning Generell del: Båtsfjord kommune har mottatt flere henvendelser fra brukerne om å endre enkelte snøskuterløypetraseer. Dette gjorde at kommunen ønsket en revisjon av løypenettet. Det ble så kunngjort en frist for forslag til endringer. Ved fristens utløp hadde det kommet inn 9 endringsforslag på i alt 5 traseer samt forslag på en ny løypetrase. Det ble gjennomført et folkemøte 19. juni hvor disse forslagene ble diskutert. Under møte kom det et tilleggsforslag, forslag 5, som tas med. Med bakgrunn i ovennevnte og med henvisning til forvaltningslovens kapittel VII, 37 sendte vi så ut forslagene på bred høring til 17 instanser, myndigheter og interesseforeninger. Det ble også sendt kopi til 5 forslagstillere samt politiet i Båtsfjord og teknisk etat. Etter høringsfristens utløp den 13. september var det kommet innsigelser/uttalelser fra 10 institusjoner, myndigheter og enkeltpersoner. Nedenfor presenteres innkomne forslag, innspill fra folkemøte samt innsigelser og uttalelser etter bred høring. FORSLAG 1. Omhandler løype 4 over fjellet til Syltefjord, samt forbindelsesløype (13) mellom løype 4 og 15 Dagens løype 4 på ca 21 km går fra løype nr 1 ved Lille Jovatn i Båtsfjorddalen, parallelt med RV 891 til tidligere fylkesvei 333, videre langs denne til nordsiden av Storvannet, herfra følger den ny kraftlinje oppe på fjellet og derfra korteste vei til Sør-Hursidalen og tidligere fylkesvei 333 (løype 15). Her har det kommet inn 3 forslag til delvis ny trase istedenfor dagens. Det har i tillegg Side 3

4 Sak 65/12 kommet inn et forslag om å beholde dagens trase. Forslag 1A, vedlegg 1A fra Hamna hytteforening og Nordfjorden Vel viser deres forslag til ny trase inntegnet. Forslaget lyder: Nordfjord Vel Forening og Hamna Hytteforening, har i møte og enstemmig vedtatt å be om tilbakeføring av skuteløype 4 fra Båtsfjord til Syltefjord til opprinnelig fjelltrasè beskrevet i Arealplan for Båtsfjord kommune Årsaken til vedtaket er hensynet til sikkerhet og fremkommelighet. Løypa som brukes i dag her til dels svært bratte og vanskelige partier med store snøansamlinger både på nordlige og sørlige hellinger. Dette ble, etter det Nordfjord Vel Forening kjenner til, anlagt som en prøveordning, men har dessverre ikke svart til forventningene. Opprinnelig løype vil, som det går frem av vedlegg, følge løype 12 (Makkaur) til Steinfjellvannet og komme ned ved Storhaugen på Syltefjordsiden der den møter løype 13 (Falkedalsløypa). Derfra videre til Garjok og ned på løype 15. Dette betyr færre totale løypemeter. Vedlegg: Arealplan (kart) for Båtsfjord kommune Arvid Henriksen og Odd Eriksen Forslag 1B, vedlegg 1B fra Harald Lister viser hans forslag til ny trase inntegnet. Forslaget lyder: Flere vil legge løypa om til der den gikk før, med enkelte justeringer. Fra Båtsfjord til Steinfjellvannet er det enighet om traseen. Den følger Makkaurløypa til Steinfjellvannet, og så videre mot Storhaugen. Der håper jeg løypa legges litt lenger vest (rundt haugen), slik at Stolpebakken unngås. Der er det en jevn relativt slak stigning. Derifra til Garjok er vi også enige. Noen mener det skal kjøres ned bakkene vest for Garjokka, så videre mot Nordfjord. Dette er en bratt stigning som har ført til mange ufrivillige stopp og mye slit opp gjennom årene. Jeg er av den formening at det er en sikrere og bedre løsning å kjøre bak Garjokhaugen, og ned på vestsiden av Nordfjorddalen, for så å komme ut ca midt på Torvmyra. Denne traseen ble oftest benyttet av de fleste nordfjordingene før løypenettet ble laget. Jeg har kontaktet 8 personer med kjennskap tiltraseen, og ingen nevnte problemer med snøforholdene i den foreslåtte trase. Randi Sætre kunne også opplys at den gan bandvogna trafikkerte ruta mellom Båtsfjord og Syltefjord benyttet den også traseen. Henrik Nilsen, som antakelig er den som kjenner terrenget i og omkring Syltefjord best, har lenge snakket om at den foreslåtte trase burde tas i bruk, og sier det ikke har vært problemer med snøskavler eller fonner i traseen. Dersom de skulle transportere noe, slik at de måtte bruke slede var det kun snakk om denne traseen. Trygghet og sikkerhet for fremkommelighet er grunnet til at jeg foreslår traseen opp vest for Nordfjorddalen igjen tas i bruk. Alle de andre 7 jeg har snakket med, bodde i Nordfjord, og Side 4 av 38

5 Sak 65/12 brukte skuter aktivt på 60 og tidlig 70 tallet. Henrik Nilsen og Harald Lister Forslag 1C, vedlegg 1C fra Hamna hytteforening viser deres andre forslag til ny trase inntegnet. Forslaget lyder: Her kommer forslag til Løype 4 over fjellet til Syltefjord hvor vi vil ha tilbakeført til den gamle traseen. Viser til brev fra hytteforeningene i Nordfjord og Hamna datert (forslag 1A). Vi har bare justert litt for å få inndekning for en løype nr 2 over Jammerdalen til Hamna. På folkemøte den 19. juni var det bred enighet i at dersom en av disse 3 forslagene blir vedtatt i kommunestyret må også løype 13 som er forbindelsesløype mellom løype 4 og løype 15 forlenges. Innsigelser/uttalelser til forslagene om endringer av løype 4 over fjellet: Ronald Wærnes foreslår at dagens løype 4 bør opprettholdes med følgende begrunnelse: Fjellløypa til Syltefjord ønskes tilbakeført (forslag 1A) til den opprinnelige traseen. Hvorfor dette er ønskelig vet jeg ikke, så lenge dagens løype fungerer helt fint, og folk er velkjent med hvo denne går. En av grunnene til at løypa i sin tid ble lagt om, var at oppstigingen fra Syltefjordsida er svært bratt, og mange derfor hadde problemer med å komme seg opp. Løypa ned til Falkevannet (løype 13) vil jo også med dette forslaget nødvendigvis måtte bli noe lengre, slik at det kanskje uansett vil bli utfordrende. Ronald Wærnes Rolf Sund har følgende innspill/støtte til forslag 1A endring av løype 4 over fjellet: Min anbefaling om løypetrase gis på grunnlag av fremkommelighet og sikkerhet, da omsøkte trase har færre bratte bakker og bedre forhold med hensyn til snøansamlinger skavler. Den ble dessuten brukt i den tiden det var fastboende i Nordfjord, Syltefjord, da skutere var langt mer beskjedne med hensyn til motorstørrelse osv. For øvrig mener jeg at begrunnelsen i søknaden fra Hamna Hytteforening og Nordfjord Vel stemmer veldig bra med virkeligheten. Rolf Sund Brith Sletten Sand og Helge Pedersen har kommet med hvert sitt likelydende innspill/støtte til forslag 1B, endring av løype 4 over fjellet: I forbindelse med revisjon av løype 4 (står løype 14 i brevet) mener jeg at løypa må legges der man kjørte opp fra Nordfjord fra gammelt av, opp Torvmyra og opp den slakke stigningen og bak Gardiokhaugen. Det var ikke problemer med å komme seg opp og frem der. Dersom noen må høres ved løypevalg, så må Henrik Nilsen være den retteste mannen. Han har jobbet med både telefonlinje og strømlinje i Syltefjord i mange år og er derfor meget godt kjent i dette området. Han kjenner terrenget i området bedre enn noen andre. Brith Sletten Sand Helge Pedersen FORSLAG 2 Omhandler ny løype til Hamna over Jammerdalen, samt fjerning av dagens løype 6. Side 5 av 38

6 Sak 65/12 Hamna hytteforening foreslår en ny trase i tillegg til dagens løype nr 13. Se vedlegg 2, som viser traseen fra løype 4 over Jammerdalen til Hamna. Årsaken til dette forslaget er at dagens løype som følger veien til Hamna til tider kan være svært vanskelig når det er store snømengder. Da skråner traseen kraftig ned mot fjæra. Skråningen kan bli så kraftig at en del snøskutere med folk har havnet i fjæra. Ved flo er sjø dette spesielt ubehagelig. Mange engstelige passasjerer velger da å gå store deler av løypa. Når forholdene er slik, med store snømengder, er den nye foreslåtte traseen mye enklere å kjøre. Dagens trase langs veien er også den løypa som først blir bar i og med at den ligger svært nær sjøen. På enkelte strekk er det bare 10 meter ned til sjøkanten. Vind kombinert med sjøsprøyt og sol gjør at traseen tidlig kan bli snøfri. Selv om man da kan kjøre helt fra Båtsfjord og km mot Syltefjord for så å ta av til Hamna kan scooterfolket ha store problemer de siste kilometerne med å komme helt frem på lovlig måte. For å kompensere antall kilometer for den nye løypa over Jammerdalen har foreningen foreslått å fjerne løype 6 som går fra Hamna til Makkaurløypa (12). Å fjerne løype 6 medfører en stor omvei for å komme seg inn på Makkaurløypa (12). På folkemøtet den 19. juni var det ingen motforestilling til dette forslaget. Trase for ny løype er inntegnet i vedlegg 2A. Fjerning av løype 6 vises i vedlegg 2B hvor løypen er merket med rødt. Det er ikke kommet innsigelser/uttalelser til forslagene om ny løype over Jammerdalen til Hamna: FORSLAG 3 Omhandler løypene 5 og 12 mot Ytre Syltefjord og Makkaur Fra Geir Magne Bremnes. Hele eksisterende løype 5 fjernes mot helt ny trase for denne. Ny trase 5 er en del lenger, men han foreslår samtidig å fjerne minst tilsvarende fra løype 12 (Makkaurløypa). Bremnes begrunner sine foreslåtte endringer med at det blir enklere og sikrere å kjøre. Opplysningene fra GMB er her noe endret i forhold til hans opprinnelige skriftelige forslag. Dette ble gjort i et oppklaringsmøte med han etter folkemøtet da han ikke deltok der. Hans forslag er inntegnet i vedlegg 3 Innsigelser/uttalelser til forsalg 3 Håkon Hågensen har følgende innsigelse til forandring av løype 12 til Makkaur i forslag 3: Jeg mener løypa fortsatt bør gå i den traseen den har i dag. Ut fra mine erfaringer ved 25 års bruk av denne både til hytteturer og tilsynsturer for metrologiske og kyst-verket. Denne traseen er den som det er mulig å kjøre etter både tidlig på sesongen og også ved enden av sesongen med hensyn til snøforhold. Dagens løype er delvis helårsmerket finansiert av Båtsfjord kommune. Forslag nr 3 vil gjøre løypa til Makkaur uforholdsmessig mye lenger og vanskelig tilgjengelig i deler av sesongen på grunn av snø forhold. FORSLAG 4 omhandler ønske om å ha blandet trafikk /snøscooter/bil) på løype 15 som går langs veien til Syltefjord Side 6 av 38

7 Sak 65/12 Dagens løypenr 15 på 20,5 km går langs tidligere fylkesveg 333 i Båtsfjorddalen til Nordfjord i Syltefjord. Veien benyttes om vinteren når den ikke brøytes til snøskuterkjøring, og til bilkjøring når den er brøytet og stengt for snøscooterkjøring og åpnet for bilkjøring. Her har det kommet ønske om å kunne bruke denne traseen til både bil og snøscooter samtidig, såkalt blandet trafikk hele eller deler av strekningen. Å legge løypa parallelt et stykke fra veien kan være en mulighet enkelte steder. Men på noen strekninger er det ikke mulig å legge snøscooterløypa langs veien, for eksempel gjennom Tranga. Å legge en permanent løype ved siden av Tranga over fjellet på høyre side når man kjører mot Syltefjord, har vært gjort år om annet når det er vurdert stor rasfare i Tranga. Men her er terrenget av en slik beskaffenhet at det er bare de tøffeste sjåførene som benytter denne. Familier med tunge sleder og små snøscootere kan ikke kjøre der. Traseen har altså kun vært brukt som en nødløsning slik at i alle fall noen kan kjøre der, men dette er neppe noen god permanent løsning. Begrunnelsen for disse ønskene er at det er vanskelig å holde løypa åpen for snøscootertrafikk i de ukene det jobbes med åpning av veien. Dersom man kan tillate slik blandet trafikk, vil man kunne åpne veien for biltrafikk før snøscootersesongen er over. Åpner man veien før snøscootersesongen er over, vil det skape store problemer for de ca 40 som i dag har hytter langs denne veien. De har fremdeles behov for å bruke snøscooter for å frakte/hente vann fra bekker og råk i området, frakte mat og utstyr fra veien og opp til sine hytter, samt å komme seg med snøscooter fra sine hytter til andre løyper i kommunen. Kommunen er klar over FOR nr 1411: Forskrift om forbud mot bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg. I denne forskriftens 5 er det åpnet for å kunne gi tillatelse til slik kjøring. Slik tillatelse er i ca 40 tilfeller gitt i FOR nr 889: Forskrift om bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg, Finnmark. Vi ba derfor spesielt om uttalelse/innsigelse om slik blandet trafikk i forhold til disse forskriftene fra politi og vegvesen. På folkemøtet den 19. juni var det delte meninger. Man ble allikevel enige om at man skal forsøke å få til en tillatelse om bruk av bil og snøskuter. Følgende forslag og innsigelser til blandet trafikk på veien/løype 15 til Syltefjord har kommet: Det er svært vanskelig å finne en trase som ikke berører vegen tidligere Rv 333 fra Tranga og ned til Nordfjord. Jeg tror det må søkes fylkesmannen for å få godkjent samkjøring bil/ skuter enkelte strekninger hvor det skiltes med nedsatt fart og samkjøring, slik flere andre kommuner i Finnmark har gjort. Dette blir jo også tidsbegrenset til en meget kort periode fra vegopptak til generelt kjøreforbud ca 5. mai. Harald Lister Går det ikke an å søke disp for dem det berører, eller en disp som kan brukes slik at både bil og skuter kan kjøre på veien, for det er bare nordtroms og finnmark som har det slik at det ikke er lov å kjøre på brøyta vei, mens ellers er det kun lov å kjøre på brøyta vei, ta for eksempel Geilo der det kjøres på brøyta vei. Kan du sjekke dette med dem som kan gi svar, kanskje fylke. Hvis vi får det til så slipper vi denne type skitkasting fra enkelte hytteeiere son nå. Æ ble jo anmeldt tidligere da jeg holdt på å åpne. Jan Nylund & Sønner a/s Side 7 av 38

8 Sak 65/12 Jan Steinar Nylund Legge løype 15 langs veien og ikke på den. Dette er et helt håpløst forslag, som vil være helt umulig å gjennomføre, og som helt sikkert ikke vil være lovlig. Store deler av veien nedover dalen har til dels betydelige snømengder, det vil derfor være direkte livsfarlig å ha ei skuteløype parallelt med veien, der det en rekke plasser naturlig nok vil være store nivåforskjeller. Hvis man kjører i dårlig sikt, risikerer man derfor å komme ut mot kanten til veien, og velte ned i veibanen, moe som vil være katastrofalt. Ronald Wærnes Østfinnmark politidistrikt sier bl.a. følgende i sin uttalelse: Når det gjelder forslag nr 4 som omhandler ønsket om å ha blandet trafikk på løype 15 langs veien til Syltefjord, har vi følgende innsigelser: Ut fra trafikksikkerhetsmessige hensyn kan Østfinnmark politidistrikt ikke anbefale at det søkes om/gis dispensasjon til blandet kjøring (både snøskuter og bil samtidig) på deler av Syltefjordvegen/offentlig veg. Vi har forståelse for at hytteeiere ønsker mer fleksibel løsning, men velger å vektlegge bekymringen for trafikksikkerheten. Statens vegvesen, Region nord sier bl.a. følgende i sin uttalelse: Statens vegvesen er koordinator for trafikksikkerhetsarbeidet, hvor nullvisjonen inngår som det mest sentrale element. Vår uttalelse vil begrense seg til forslaget om å tillate blandet trafikk på vegen til Syltefjord i en kortere periode mens vegen tas opp om våren. Som kommunen er kjent med, gjelder forskrift om forbud mot bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg. Forskriftens 5 åpner for at det kan tillates kjøring på offentlig veg når spesielle grunner foreligger, og etter at vedkommende politidistrikt har uttalt seg. De unntak som har blitt gitt, gjelder svært lite trafikkerte strekninger. Vi registrerer at Politiet ikke tilråder blandet trafikk på vegen til Syltefjord, og at de begrunner dette med hensynet til trafikksikkerhet. Statens vegvesen har forståelse for de ulemper som hytteeierne på strekningen har i perioden når vegen tas opp. Vi mener imidlertid at hensynet til trafikksikkerhet må veie tyngre enn disse ulempene. Statens vegvesen ønsker derfor ikke å tillate blandet trafikk på vegen til Syltefjord. Forslag 5 fra folkemøte omhandler ønske om å beholde dagens nedkjøring fra løype 13 til løype 15. Begrunnelsen for dette er at dersom man velger å endre dagens løype 4 blir det lenger å kjøre for de som har hytter oppe i dalen. At det er flere nedkjøringer fra fjelløypa vil medføre færre kjørte kilometer for å komme seg til/fra hyttene som er spredt langs veien (løype 4) i dalen. Det er ikke kommet innsigelser/uttalelser til dette forslaget. Høringsuttalelese fra Varangerhalvøya nasjonalparkstyret vil vi motta 21. september. Dette vil bli ettersendt. Side 8 av 38

9 Sak 65/12 Ellers mangler vi bl.a. svar fra Reinbeitedistrikt 6 og 7 samt Statens naturoppsyn. Disse vil bli etterlyst da de er viktige premissleverandører. Administrasjonens vurdering av forslagene og de innkomne innsigelser og høringsuttalelser. Forslag 1. Fjell-løypa til Syltefjord (Løype 4) Da det viser seg vanskelig å enes om et forslag, og ingen av endringsforslagene peker seg spesielt ut forslår administrasjonen at dagens løype 4 beholdes. Dvs. at det ikke søkes fylkesmannen om endring av denne. Forslag 2. Ny løype til Hamna over Jammerdalen. Her er argumentene mange og gode for at kommunen søker fylkesmannen om en tilleggsløype mellom løype 4 og Hamna. Ny løype over Jammerdalen kommer altså i tillegg til dagens løype nr 7. Det opprinnelige forslaget inneholdt også å fjerne løype 6 (fra Hamna til Makkaurløypa). Dette fraråder kommunen at blir gjort selv om Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning ved flere anledninger har presisert at løypenettets totale omfang som hovedregel ikke må økes. At vi på tross av denne føringen fra departement og direktorat foreslår dette begrunnes med at det ikke vil bli kjørt noen flere kilometer med snøskuter, men at brukerne da kan velge den sikreste og tryggeste løypa. Forslag 3. Løypene 5 og 12 mot Ytre Syltefjord og Makkaur. Her baseres nye lange traseer bl.a. på å fjerne tilsvarende km fra Makkaurløypa (12). Administrasjonen foreslår at forslaget ikke følges. For de som er i området Hamna, Nordfjord og i Syltefjorddalen må da kjøre en betydelig omvei opp til ny løype 5 for å komme seg til Ytre Syltefjord. I tillegg er det sterke innsigelser på å fjerne deler av løype 12 til Makkaur. Forslag 4. Her har det kommet veldig klare signaler fra politi og vegvesen som begge fraråder blandet trafikk av trafikksikkerhetsmessige hensyn. Også en privatperson har kommet med sterke innsigelser mot dette, også av trafikksikkerhetshensyn. Å søke fylkesmannen om en slik løsning virker helt meningsløst med så klare signaler fra viktige premissleverandører. Administrasjonen fraråder derfor et vedtak hvor det søkes om en slik løsning. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Juridiske konsekvenser: Vedtak i kommunestyret om endringer/tillegg må sendes fylkesmannen for endelig godkjenning. Organisasjonsmessige konsekvenser: Ingen. Helsemessige konsekvenser: Ingen. Miljømessige konsekvenser, internt og eksternt: En økning av antall kilometer løype trenger ikke bety at det blir kjørt flere kilometer med snøskuter. Tillegget vil bety at den som skal til Hamna har et trasevalg. Eventuelle endringer/tillegg må kunngjøres i lovtidene. Beredskapsmessige konsekvenser: Ingen. Side 9 av 38

10 Sak 66/12 LOKAL AVTALE OM TREPARTSAMARBEID Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: 515 &01 Arkivsaksnr.: 12/330 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/12 Administrasjonsstyret /12 Administrasjonsstyret /12 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Vedlagte forslag til revidert avtale vedtas. Innstilling: Vedlagte forslag til revidert avtale vedtas.. Behandling/vedtak i Administrasjonsstyret den sak 7/12 Behandling: Forslag fra Geir Knutsen: Saken utsettes. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Behandling/vedtak i Administrasjonsstyret den sak 14/12 Behandling: Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Vedlagte forslag til revidert avtale vedtas. Saksutredning: Over en 2-årsperiode fra tidlig høst 2008 til sommeren 2010 deltok Båtsfjord kommune i det landsomfattende kvalitetskommuneprogrammet. Som en del av dette hadde vi kurs i Båtsfjord i trepartsamarbeid. I dette begrepet ligger at de tre partene politikere, administrasjon og fagforeninger samarbeider og drøfter seg fra til enighet i saker som angår de ansatte. Vi inngikk en lokal avtale om slikt trepartssamarbeid, men denne avtalen gikk ut i Etter avslutningen av programmet gjorde Båtsfjord kommunestyre følgende enstemmige vedtak om videreføring: Kvalitetskommuneprogrammet avsluttes formelt i Båtsfjord kommune. Side 10

11 Sak 66/12 Trepartsamarbeidet videreføres i henhold til trepartsavtalens intensjoner. I forbindelse med omstillingstiltak vurderes det opprettelse av ad hoc trepartsutvalg slik det ble gjort høsten 2010 ved vurdering av organisering av helse og omsorg. Gjenværende midler i internt omstillingsfond øremerkes opplæringstiltak, jfr. rådmannens forslag i budsjett og økonomiplan om å sentralisere kompetansemidlene i kommunen. Jeg oppfattet det fortsatt slik at det er bred enighet i Båtsfjord kommune om denne typen tenkning i forbindelse med organisasjonsutvikling. Jeg har derfor tatt initiativ til å revidere denne lokale samarbeidsavtalen. Dette særlig med tanke på at vi nok står foran tider med grundige vurderinger og vanskelige avgjørelser for å få inntektene og utgiftene i Båtsfjord kommune til å stå i forhold til hverandre. Vedlagt følger en oversikt over utgått avtale og forslag til ny, satt opp ved siden av hverandre slik at endringene er tydelige. Innspill til endringene har bl.a. framkommet etter drøftinger mellom rådmannen og de hovedtillitsvalgte. På siste møte mellom rådmannen og de hovedtillitsvalgte, , var det ingen forslag til endring på det foreslåtte avtaleutkastet. Heller ikke på siste ledermøte var det noen endringsforslag. Side 11 av 38

12 Sak 67/12 SAMAN OM EIN BETRE KOMMUNE Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: 430 Arkivsaksnr.: 12/633 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/12 Administrasjonsstyret /12 Administrasjonsstyret /12 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Vedlagte søknader om deltakelse i programmet Saman om ein betre kommune innenfor hovedtemaene Heltid/ deltid og Rekruttering og kompetanse vedtas av Kommunestyret. Innstilling: Vedlagte søknader om deltakelse i programmet Saman om ein betre kommune innenfor hovedtemaene Heltid/ deltid og Rekruttering og kompetanse vedtas av Kommunestyret. Behandling/vedtak i Administrasjonsstyret den sak 15/12 Behandling: Forslag fra Arbeiderpartiet v/knutsen: Tidligere vedtak opprettholdes. Avstemming: Arbeiderpartiets forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Tidligere vedtak opprettholdes. Saksutredning: Båtsfjord kommune har, i likhet med alle andre kommuner i Norge som ennå ikke deltar, mottatt invitasjon fra kommunalministeren om å delta i programmet Saman om ein betre kommune. Se vedlagte invitasjon (vedlegg 1). Dette programmet er en videreføring av kvalitetskommuneprogrammet som Båtsfjord kommune har deltatt i. På samme måte som i kvalitetskommuneprogrammet står lokalt treparts-samarbeid sentralt. I forhold til kvalitetskommuneprogrammet er programmet Saman om ein betre kommune spisset noe når det gjelder innhold og tema. Deltakende kommuner kan i programmet arbeide med følgende 4 hovedtemaer: - Sykefravær - Heltid/ deltid Side 12

13 Sak 67/12 - Kompetanse og rekruttering - Omdømme Nærmere opplysninger om innholdet i programmet finnes på dets hjemmeside: I 2011 ble 56 kommuner tatt opp i programmet og er i gang. Vedlagt følger oversikt over disse kommunene og hvilket hovedtema de har valgt (vedlegg 2). Alle kommunene deltar kun innen ett hovedtema, med unntak av Songdalen som deltar innenfor to. Nå dreier det seg om opptak av pulje 2 hvor det blir tatt opp ca. 50 nye kommuner med oppstart Kommuner som ønsker opptak må skrive en godt begrunnet søknad etter en fast mal. Søknaden må være politisk behandlet og skrevet under av ordfører og rådmann. Søknadsfrist er 30. september. Kommuner som deltar i programmet mottar kr ,- i støtte pr. år dersom de deltar alene, evt. inntil kr ,- dersom flere kommuner deltar sammen. Programmet varer ut 2015, men hver enkelt kommune bestemmer selv hvor lenge de vil være med. Fagforbundet i Finnmark hadde i vår møte med politikere, administrasjon og tillitsvalgte i Båtsfjord der de informerte om og sterkt anbefalte deltakelse i programmet. Vedlagt følger rådmannens forslag til søknader (vedlegg 3 og 4). Jeg finner det mest hensiktsmessig, ut fra søknadsskjemaets utforming, å fylle ut ett søknadsskjema for hvert tema administrasjonsstyret vedtok at vi skulle delta i. Søknadene er tilpasset administrasjonsstyrets vedtak om at vi skal søke om deltakelse innenfor to hovedtemaer. Tildelt ressurs på kr ,- pr. år må da fordeles på de to delprosjektene. Side 13 av 38

14 Sak 68/12 KARTLEGGING AV RESSURSBRUK VED TEKNISK ETAT Saksbehandler: Ove Arnesen Arkiv: 144 &32 Arkivsaksnr.: 12/726 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/12 Teknisk styre /12 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Innstilling: Teknisk styre vil med øyeblikkelig virkning igangsette en kartlegging av etatens ressursbruk. Dette i etterkant av BDO`s rapport presentert av Sven-Erik Antonsen i kommunestyret Fokusanalyser av utvalgte tjenesteområder i Båtsfjord kommune. Tiltak gjøres som et ledd i kommunens effektiviseringsprosess, med hensyn til økonomisk gevinst. Tiltak: Arbeidslister på alle ansatte i etaten. Unntak: Vasketeamet som går i egen isolert ordning. Kjørebok på alle biler/maskiner Utarbeide arbeidsinstrukser Tiltakene gjøres i samarbeid med fagforeninger og rapport fremlegges i teknisk styres første møte i Behandling/vedtak i Teknisk styre den sak 50/12 Behandling: Forslag fra BAP v/alf Magne Karlsen: Teknisk styre vil med øyeblikkelig virkning igangsette en kartlegging av etatens ressursbruk. Dette i etterkant av BDO`s rapport presentert av Sven-Erik Antonsen i kommunestyret Fokusanalyser av utvalgte tjenesteområder i Båtsfjord kommune. Tiltak gjøres som et ledd i kommunens effektiviseringsprosess, med hensyn til økonomisk gevinst. Tiltak: Arbeidslister på alle ansatte i etaten. Unntak: Vasketeamet som går i egen isolert ordning. Kjørebok på alle biler/maskiner Utarbeide arbeidsinstrukser Tiltakene gjøres i samarbeid med fagforeninger og rapport fremlegges i teknisk styres første møte i Side 14

15 Sak 68/12 Forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Teknisk styre vil med øyeblikkelig virkning igangsette en kartlegging av etatens ressursbruk. Dette i etterkant av BDO`s rapport presentert av Sven-Erik Antonsen i kommunestyret Fokusanalyser av utvalgte tjenesteområder i Båtsfjord kommune. Tiltak gjøres som et ledd i kommunens effektiviseringsprosess, med hensyn til økonomisk gevinst. Tiltak: Arbeidslister på alle ansatte i etaten. Unntak: Vasketeamet som går i egen isolert ordning. Kjørebok på alle biler/maskiner Utarbeide arbeidsinstrukser Tiltakene gjøres i samarbeid med fagforeninger og rapport fremlegges i teknisk styres første møte i Saksutredning Generell del: Denne saken ble behandlet som ekstrasak i teknisk styre Den var ikke saksforberedt av administrasjonen da saken ble fremmet i møtet uten at noen i administrasjonen var forberedt på det på forhånd. Rådmannen finner dette uheldig i en så pass stor sak som omfatter mange ansatte. Jeg viser i denne sammenheng til kommunelovens 23 pkt. 2, første ledd som lyder: Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Jeg vurderer det slik at denne saken ikke var forsvarlig da den ble tatt opp til politisk behandling. Jeg har derfor bedt om at saken ble løftet opp til behandling i Kommunestyret, en anmodning ordføreren har imøtekommet. Dette betyr ikke at jeg synes at en nærmere gjennomgang av effektiviteten i teknisk etat ikke kan være fornuftig. Imidlertid er det viktig at en slik gjennomgang skjer på en ryddig og forutsigbar måte for de ansatte. Jeg vil derfor anbefale at en slik gjennomgang gjennomføres ved trepartsamarbeid. Jeg vil også anbefale at administrasjonsstyret, som er et partsammensatt utvalg, oppnevner et trepartsutvalg som planlegger og gjennomfører en slik gjennomgang av teknisk etat. Administrasjonsstyret utformer også mandatet til trepartsutvalget, og utvalget rapporterer til administrasjonsstyret innenfor gitte frister. Rådmannens tilråding: Administrasjonsstyret oppnevner så snart som mulig et trepartsutvalg som skal gjennomgå teknisk etat sin ressursbruk. Gjennomgangen omfatter hele teknisk etat unntatt renholderteamet. Gjennomgangen skal føre til anbefalte tiltak for om mulig å bedre effektiviteten. Administrasjonsstyret formulerer mer konkret mandat, samt tidsramme for trepartsutvalgets arbeid. Side 15 av 38

16 Sak 69/12 VALG AV FORLIKSRÅD Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: 038 Arkivsaksnr.: 12/646 Saksnr.: Utvalg Møtedato 69/12 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Innstilling: Saksutredning: Vedlagt følger utdrag av rundskriv fra justisdepartementet vedrørende valg av forliksrådsmedlemmer og skjønnsmedlemmer Jeg har kun lagt ved den første delen av rundskrivet, det som omhandler valg av forliksråd. Kommunestyret skal velge tre medlemmer og tre varamedlemmer til forliksrådet. Kommunestyret skal også velge leder. Rekkefølgen på de valgte avgjør også hvem som er nestleder. Det skal være minst en kvinne og en mann både blant de faste medlemmene og varamedlemmene. Valget skal være foretatt innen 15. oktober. For 4 år siden ble følgende faste medlemmer valgt: Aslaug Eriksen (leder) Inger Klausen Rolf Libakken Følgende ble valgt til varamedlemmer: Unn Berit Sund Jack Eriksen Håvar Sandberg I vedtaket er også følgende listet opp som møtefullmektig: Ivar Øystein Ottesen Tor Åge Sund May Lis Bye Møtefullmektig trer inn i en konkret sak for å representere en part som ikke kan møte. Side 16

17 Sak 69/12 Godtgjøring for dette avtales særskilt mellom fullmektig og part. Rundskrivet jeg viser til sier ingen ting om at kommunen skal velge noen fullmektig. Ivar Øystein Ottesen har bekreftet at han kan fortsette. Av de som ble valgt til medlemmer/ varamedlemmer for 4 år siden er ikke Aslaug Eriksen valgbar lengre pga. alder. Rolf Libakken har bekreftet at han kan fortsette, han har også på forespørsel fra rådmannen sagt at han er aktuell lederkandidat. Av de øvrige som ble valgt sist har følgende bekreftet at de er aktuell til å fortsette: - Jack Eriksen - Håvard Sandberg - Inger Klausen Unn Berit Sund ønsker helst avløsning. Jeg har via epost også anmodet de tre partiene/ gruppene i Kommunestyret om å foreslå kandidater. Side 17 av 38

18 Sak 70/12 KLAGE PÅ REGULERINGPLAN FOR FOMA Saksbehandler: Odd Magnus Rasmussen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 08/767 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/12 Teknisk styre /12 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: 1. Det vises til deres klage på gjeldende reguleringsplan for forretning-, hotell-, bevertnings- og friområde på FOMA vedtatt av kommunestyret den , sak 24/ Kommunestyret tar klage fra Materialhandelen AS vedrørende avkjørsel fra Skogholmvegen til baksiden av lagerhall på eiendommen gnr. 2 bnr. 316 i Fomavegen 14 til følge. Kommunen ser klagers behov for denne adkomsten, men ber om at det søkes kommunen om avkjørsel fra kommunal veg iht. Veglovens 40. Dette da enn ikke kan se at etablert avkjørsel har tidligere vært søkt kommunen om tillatelse. Følgende vilkår settes: - Adkomsten flyttes til grensen mot eiendommen gnr. 2 bnr. 320 (Rema 1000) for å gi et mer oversiktlig kryssforhold i området. Samtidig må adkomsten/ frisiktsone utarbeides i henhold til Statens vegvesen sin håndbok 017. Det må også tas hensyn til fremtidig fortau som skal gå langs vegen. - Før etablering av adkomst skal nødvendig søknad oversendes kommunen og godkjennes iht. veglovens Kommunestyret tar ikke klage fra Materialhandelen AS og Varanger Kraftnett AS vedrørende industrigrøntbeltet til følge. Industrigrøntbeltet er etablert som en barriere mellom forretningsområdet og boligområde. I tillegg er det på de aktuelle områdene (E1 og E2) ikke tillat med utendørs lagring eller utvidelse av eksisterende bygningsmassen. Vedtak i sak 24/12, datert , opprettholdes. 4. Saken sendes Fylkesmannen i henhold til plan- og bygningslovens 1-9. Innstilling (fra teknisk styre): 1. Det vises til deres klage på gjeldende reguleringsplan for forretning-, hotell-, bevertnings- og friområde på FOMA vedtatt av kommunestyret den , sak 24/ Kommunestyret tar klage fra Materialhandelen AS vedrørende avkjørsel fra Skogholmvegen til baksiden av lagerhall på eiendommen gnr. 2 bnr. 316 i Fomavegen 14 til følge. Kommunen ser klagers behov for denne adkomsten, men ber om at det søkes Side 18

19 Sak 70/12 kommunen om avkjørsel fra kommunal veg iht. Veglovens 40. Dette da enn ikke kan se at etablert avkjørsel har tidligere vært søkt kommunen om tillatelse. Følgende vilkår settes: - Adkomsten flyttes til grensen mot eiendommen gnr. 2 bnr. 320 (Rema 1000) for å gi et mer oversiktlig kryssforhold i området. Samtidig må adkomsten/ frisiktsone utarbeides i henhold til Statens vegvesen sin håndbok 017. Det må også tas hensyn til fremtidig fortau som skal gå langs vegen. - Før etablering av adkomst skal nødvendig søknad oversendes kommunen og godkjennes iht. veglovens Utsettes og denne delen av planen må ses på på nytt. Behandling/vedtak i Teknisk styre den sak 41/12 Behandling: Forslag fra BAP v/bjørn Johnny Eriksen: Punkt 1 og 2 i innstilling vedtas. Behandling av punkt 3 utsettes og denne delen av planen må ses på på nytt. Forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Det vises til deres klage på gjeldende reguleringsplan for forretning-, hotell-, bevertnings- og friområde på FOMA vedtatt av kommunestyret den , sak 24/ Kommunestyret tar klage fra Materialhandelen AS vedrørende avkjørsel fra Skogholmvegen til baksiden av lagerhall på eiendommen gnr. 2 bnr. 316 i Fomavegen 14 til følge. Kommunen ser klagers behov for denne adkomsten, men ber om at det søkes kommunen om avkjørsel fra kommunal veg iht. Veglovens 40. Dette da enn ikke kan se at etablert avkjørsel har tidligere vært søkt kommunen om tillatelse. Følgende vilkår settes: - Adkomsten flyttes til grensen mot eiendommen gnr. 2 bnr. 320 (Rema 1000) for å gi et mer oversiktlig kryssforhold i området. Samtidig må adkomsten/ frisiktsone utarbeides i henhold til Statens vegvesen sin håndbok 017. Det må også tas hensyn til fremtidig fortau som skal gå langs vegen. - Før etablering av adkomst skal nødvendig søknad oversendes kommunen og godkjennes iht. veglovens Utsettes og denne delen av planen må ses på på nytt. Side 19 av 38

20 Sak 70/12 Saksutredning Generell del: Båtsfjord kommune ved kommunestyret vedtok i sak 24/12 den «Reguleringsplan for forretning-, hotell-, bevertnings- og friområde på FOMA». Reguleringsplanen ble lagt ut på 3 ukers høring den Mottatte klager på vedtatt reguleringsplan: Den mottok kommunen søknad om dispensasjon fra Materialhandelen AS vedrørende adkomst fra Skogholmvegen til baksiden av lagerhall, samt avsetting av formålsbetegnelsen Industrigrøntområde på baksiden av forretningen. Dispensasjonen ble senere den omgjort fra dispensasjon til klage på vedtatte plan. Følgende argumenter er oppgitt av klager: Å kunne bruke denne innkjørselen, så vi unngår å ha trailere i området som skal være for kundetrafikk. Ser også at dere har tatt en stor del av tomta vår på baksiden av bygget til industrigrøntområde. Grunnen til at vi har tomt der, er jo for fremtidige utvidelser av vår bedrift. Håper at dette ikke setter begrensninger for utvikling hos oss. Den mottok Båtsfjord kommune klage på reguleringsplan for FOMA fra Varanger kraft vedrørende industrigrønt areal rundt deres bygning på FOMA. Følgende argumenter er oppgitt av klager: Det er anlagt et industrigrønt areal som kommer helt inn i veggen på vårt administrasjons og lagerbygg, i tillegg så mister vi arealet hvor vi har utelagring av større komponenter slik som kabeltromler og transformatorer. Dette området er av oss asfaltert for bruk som ute lager. Klagen fra Varanger kraft er innkommet etter at klagefristen (Fvl 30) er gått ut slik at denne kan avvises iht. forvaltningslovens (Fvl) 34. Da klagen fra Varanger kraft gjelder tilsvarende industrigrønt område som er innkommet fra Materialhandelen velges det å ta denne med i behandlingen da forholdet allikevel må utredes i klagen som er innkommet til rett tid, jfr. Fvl 31. Kommunens vurdering: I henhold til innkommende klager er det to forhold som det er fremsatt klager på: 1. Avkjørsel fra Skogholmvegen til baksiden av lagerhall på eiendommen gnr. 2 bnr. 316 i Fomavegen Industrigrøntbelte på nord/ nordvest siden av eiendommene 2/316, 2/246 og 2/227. I dette saksfremlegget vil enn ta opp de to punktene hver for seg. Side 20 av 38

21 Sak 70/12 - Avkjørsel fra Skogholmvegen til baksiden av lagerhall på eiendommen gnr. 2 bnr. 316 i Fomavegen 14: Reguleringsbestemmelsen og reguleringsbeskrivelsen sier ingenting om etablering av adkomster utover at adkomstene er inntegnet på reguleringskartet. Det er heller ikke funnet noen skriftlige begrunnelse for hvorfor denne avkjøringen/ adkomsten ikke er tatt hensyn til i planen. Den aktuelle adkomsten var etablert før reguleringsarbeidet startet opp, men det er usikkert om denne adkomsten er søkt inn til og gitt tillatelse fra Båtsfjord kommune som forvalter den kommunale vegen Fomavegen og Skogholmvegen. Av utformingen og nærheten til kryss mot Holmen anbefales det at dersom en velger å gi tillatelse/ medhold i klagen for etablering av adkomst til baksiden av lagerhall må det settes vilkår om at adkomsten flyttes til grensen mot eiendommen gnr. 2 bnr. 320 (Rema 1000) for å gi et mer oversiktlig kryssforhold i området. Samtidig må adkomsten/ frisiktsone utarbeides i henhold til Statens vegvesen sin håndbok 017. Det må også tas hensyn til fremtidig fortau som skal gå langs vegen. Alternativt kan enn her ta behandlingen av denne adkomsten enten som en mindre endring etter plan- og bygningslovens (Pbl) eller som dispensasjon etter Pbl Industrigrøntbelte på nord/ nordvest siden av eiendommene 2/316, 2/246 og 2/227. Når det gjelder industrigrøntbeltet er det i reguleringsbeskrivelsen (pkt ) sagt at Fomaområdet bærer preg av vilkårlige inngrep og utfylling, industrigrøntbelte i sammenheng med industriområde og forretningsområde legger til rette for å bøte på dette inntrykket. På vestre side av forretningsområdet går industrigrøntbeltet ca. 5 m inn på det areal (område B15) som i kommunedelplanen for Båtsfjord tettsted er avsatt til fremtidig boligformål. I forhold til dette areal vil industrigrøntbeltet, ved opparbeiding, fremstå som en «myk» avgrensing mot forretningsområdet. Dette vil ikke redusere muligheten for etablering av kvalitative gode boligtomter her, men heller være et godt utgangspunkt for det. I mottatte klager er det fremsatt argumenter i form av at beltet hindrer utelagring og fremtidige utvidelser av virksomheter. Følgende bestemmelser i reguleringsplanen vil spille inn i forhold til argumentene i klagen: Bestemmelsens 1.0 bokstav a) Bebyggelsen skal plasseres innenfor viste formålsgrenser/ byggegrenser, som vist på plankartet. Byggegrense sammenfaller med vegglivet til eksisterende bebyggelse i områdene E1 (Varanger kraft), E2 (Materialhandelen AS), E3, B1 og H1. Bestemmelsens 1.0 bokstav d) Utendørs lagerareal tillates ikke. I reguleringsbeskrivelsen er det under pkt 5.3 «Grad av utnytting» er følgende utredet: Jfr. vedlegg I forskrift om konsekvensutredning, skal følgende plan for tiltak eller Side 21 av 38

22 Sak 70/12 tiltak alltid konsekvensutredes: Industri-, nærings-, lager og kontorbygg, samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill. kr eller et bruksareal på mer enn m 2. Båtsfjord kommune ser ikke behov for å legge til rette for en grad av utnytting som vil overstige grensen for tiltak som skal konsekvensutredes, og vil derfor tilpasse utbyggingspotensialet på Foma til dette. I reguleringsplanen styres dette ved at etablert status i forretningsområdet opprettholdes, ved at byggegrense i planen legges inntil vegg på etablerte bygg at BRA begrenses til dagens bygg. For industriområdet er det i forhold til KU grense, et potensial for BRA m 2 (Arealet skal reduseres med 160 m 2 iht. vedtak 35/12 i Teknisk styre den for dispensasjon for oppføring av tilbygg på området B1). Dette arealet fordeles forholdsvis på de tre delområdene I1, I2 og I3. Av ovenstående fremgår det at klagers argumenter i forhold til utendørs lager og fremtidige utvidelser ikke vil være mulig da dette strider med reguleringsbestemmelsens 1.0 bokstav a) og d). Samtidig vil en eventuell fjerning av industrigrøntbeltet mot kommunedelplanens boligfelt B15 medføre at kommunens intensjon om en «myk» avgrensning mot forretningsområde ikke være mulig å gjennomføre. Som enn ser vil det ikke hjelpe kun å fjerne industrigrøntbeltet da de argumenter som fremsettes fremdeles ikke vil være mulig å gjennomføre da reguleringsplanen ikke tillater dette. Enn må også huske at en hver dispensasjon for utbyggelse på feltene E1, E2, E3, B1 og H1 vil medføre reduksjon av tilgjengelig bruksareal (BRA) på m 2 som er avsatt på feltene I1, I2 og I3. Dersom kommunen tillater at bruksarealet (BRA) for feltet som overstiger m 2 vil krav om konsekvensutredning bli gjeldende. En eventuell fjerning av industrigrøntbelte innebærer en vesentlig endring av vedtatte plan og det må derfor utarbeides ny plankart samt oppdatering av bestemmelsene. Dette medfører at klagene må gis oppsettende virkning og at forvaltning av vedtatt plan stanses inntil ny plan er vedtatt. For å få planen vedtatt må endringene oversendes innleid konsulent for utarbeidelse av nytt plankart med bestemmelse for så å oversendes på ny høring til sentrale myndigheter. Etter en samlet vurdering anbefaler administrasjonen at forholdet rundt adkomst til baksiden av lagerhall på eiendommen gnr. 2 bnr. 316 tillates/ klage tas til følge, men med vilkår. Det skal også innleveres søknad om etablering av ny adkomst til kommunen. Når det gjelder forholdet rundt industrigrøntbeltet tas klagen ikke til følge. Dette på bakgrunn av at en endring vil medføre at planen i teorien må startes på nytt. Det er heller ikke funnet noe som tilsier at klagerne har bemerket dette forholdet under utarbeidelsen av vedtatte plan. Forholdet kunne vært sett på/ avklart dersom de tidlig i prosessen hadde tatt dette opp med kommunen, fremfor å vente til planprosessen er gjennomført/ avsluttet. Vedlegg til saken: 1. Klage fra Materialhandelen AS, datert Klage fra Varanger kraftnett AS, datert Side 22 av 38

23 Sak 70/12 3. Reguleringskart. 4. Reguleringsbestemmelsen, Reguleringsbeskrivelsen, pkt. 5.3 Økonomiske konsekvenser: Dersom klagen om industrigrøntbeltet tas til følge medfører dette større endringer av plankart og bestemmelse. Dette medfører ekstra utgifter til innleid konsulent, samt utgifter i forbindelse med ny høring og behandling av planen. Juridiske konsekvenser: Ingen kjente. Organisasjonsmessige konsekvenser: Dersom klagen om industrigrøntbeltet tas til følge vil dette medføre at saksbehandler må avsette tid for oppfølging av endringen/ høringen/ behandlingen av revidert plan. Dette kan gå utover fremdriften for andre igangsatte oppgaver. Helsemessige konsekvenser: Ingen kjente. Miljømessige konsekvenser, internt og eksternt: Ingen kjente. Beredskapsmessige konsekvenser: Ingen kjente. Nye saksopplysninger etter møte i teknisk styre : Jeg viser til vedtak i teknisk styre pkt. 3. De velger ikke å følge administrasjonens råd om at klagen vedrørende grøntbelte ikke tas til følge. I stedet foreslår teknisk styre at det ikke tas stilling til klagen om grøntbelte og at denne delen av reguleringsplanen må ses på nytt. Vedtaket er noe uklart, men administrasjonen oppfatter det dit hen at teknisk styre mener at bestemmelsene om grøntbelte må endres. På denne bakgrunn har vi spurt Fylkesmannen i Finnmark om en slik endring i vedtatt reguleringsplan må anses som en så vesentlig endring at hele planen må omarbeides og sendes ut på høring på nytt: Administrasjonen har formulert sine spørsmål til Fylkesmannen som følger: Vi har en vedtatt plan i kommunen hvor det er inntegnet et industrigrøntbelte. Dette ønsker kommunen å endre på en av 2 alternative måter (se vedlagte tegning). Alt. 1: er å utvide det regulerte planområdet for planen slik at industrigrøntbeltet kan flyttes! Alt. 2: er å beholde det regulerte planområdet, men å fjerne arealformålet «industrigrøntbeltet»! Vårt spørsmål til dere er da: Vil alternativ 1 og/ eller 2 medføre at planen vesentlig endres og må behandles etter samme regler som ny plan, jfr. Pbl 12-14? Heller kan bare kommunen ved kommunestyre vedta endringen/ korrigere plan og Side 23 av 38

24 Sak 70/12 bestemmelse i forhold til ovennevnte alternativ? Hva er fremgangsmåten for å løse de ovenstående alternativer? Vi håper dere kan gi oss råd i forbindelse med disse spørsmålene, da administrasjonen er av den oppfatning at både endring/ utvidelse av reguleringsområdet og endring/ fjerning av arealformålet er av vesentlig art og skal derfor behandles etter de alminnelige reglene for utarbeidelse av reguleringsplan. Prinsippet er at et planvedtak som bygger på en grundig faglig utredning, offentlig medvirkning og politisk prosess, ikke skal kunne fravikes i hovedtrekkene uten en ny og tilsvarende prosess. Fylkesmannen har gitt oss følgende korte og konsise svar: Viser til mail av Fylkesmannen er enig med dere, ingen av alternativene er mindre endringer. Må behandles etter reglene for ny plan. Dette betyr altså at dersom Kommunestyret ikke avviser klagen vedrørende grøntbelte så må hele planen utarbeides på nytt igjen. Administrasjonen vil derfor på det sterkeste anmode om at klagen om endring av grøntbelte ikke tas til følge og at administrasjonens tilråding i pkt. 3 følges. Klagerne vil på et senere tidspunkt kunne søke om dispensasjon fra planbestemmelsene, uten at Båtsfjord kommune nå kan si noe om utfallet av en slik søknad. Side 24 av 38

25 Sak 71/12 DETALJREGULERINGSPLAN STORHOLMEN NORD Saksbehandler: Odd Magnus Rasmussen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 10/164 Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/12 Teknisk styre /12 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Innstilling: Behandling/vedtak i Teknisk styre den sak 43/12 Behandling: Forslag fra BAP v/bjørn Johnny Eriksen: Saken utsettes. Forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Saksutredning Generell del: Teknisk styre vedtok i sak 9/11 den endringer som skulle utføres på utarbeidede reguleringsplan for Storholmen nord. Følgende punkter ble bestemt tatt med i endringen: Veg 4 legges i nærheten av dagens veg. Skravert felt om fylling fjernes fra planen. (F/K/I?) Nåværende H1 omreguleres til industri. H1 havneområde flyttes fra enden av veg 3 og helt til enden av dypvannskai. Veg ned til DS-kai flyttes til grensen mellom H1 og I2. Disse endringene er av vesentlig art og medfører at planen må tegnes på nytt og dette medfører at kommunens arbeid må starte om i forhold til høring av planen. Ved gjennom gang av underlaget til nevnte plan fremkommer det at i forbindelse med høring av planen er det innkommet flere merknader/ innsigelser/ uttalelser som en ikke kan se at Teknisk styre har tatt noen standpunkt til. Saken fremlegges derfor til Teknisk styre med vedlagt skjema som viser hvilke momenter som er fremlagt i forhold til denne planen. Teknisk styre må gjennomgå denne og merke av hvilke punkter som bør tas med i endringene av planen med sin bestemmelse. Når Teknisk styre har bestemt hvilke endringer som skal gjøres vil saken bli oversendt vår innleide konsulent Barlindhaug Consult AS for utarbeiding av nytt plankart og bestemmelser. Side 25

26 Sak 71/12 Etter administrasjonens vurdering av innkommende momenter bør følgende punkter tas med utover de punkt som Teknisk styre valgte i sak 9/11 den Utvide reguleringsområdet til å omfatte hele reguleringsområde for gammel plan fra Fylkesmannens innsigelser/ momenter tas inn i planen. Administrasjonen mener at området F/K/I bør fortsatt være en del av det regulerte området og ikke fjernes slik som Teknisk styre vedtok i sak 9/11. Økonomiske konsekvenser: Merkostnader i forbindelse med ny opptegning av plan for Storholmen nord og endringer av bestemmelsene. Samt at høringsprosessen må gjentas i forhold til tidligere høring. Juridiske konsekvenser: Ingen kjente Organisasjonsmessige konsekvenser: Ingen kjente Helsemessige konsekvenser: Ingen kjente Miljømessige konsekvenser, internt og eksternt: Ingen kjente Beredskapsmessige konsekvenser: Ingen kjente Rådmannens merknader etter behandling av saken i teknisk styre : Teknisk styre valgte i møtet å utsette saken. Rådmannen har derfor anmodet ordføreren om å sette saken på sakslisten til Kommunestyret for at unødig tid ikke skal gå til spille. Ordfører har imøtekommet dette. Det er helt avgjørende å gjøre de avklaringene det er bedt om i saksframlegget for å komme videre med dette planarbeidet. Kommunestyret har i planstrategien vedtatt at planen skal være ferdig innen , noe som blir enda vanskeligere å få til uten disse nødvendige avklaringene. Rådmannens tilrådning: Følgende endringer innføres i reguleringsplanen for Storholmen nord: Veg 4 legges i nærheten av dagens veg. Nåværende H1 omreguleres til industri. H1 havneområde flyttes fra enden av veg 3 og helt til enden av dypvannskai. Veg ned til DS-kai flyttes til grensen mellom H1 og I2. Utvide reguleringsområdet til å omfatte hele reguleringsområde for gammel plan fra Fylkesmannens innsigelser/ momenter tas inn i planen. Side 26 av 38

27 Sak 72/12 UTARBEIDING AV REGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT Saksbehandler: Odd Magnus Rasmussen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 12/689 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/12 Teknisk styre /12 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Områdene B9 og B10 prioriteres som boligområder. Innstilling: Områdene B9 og B10 prioriteres som boligområder. Behandling/vedtak i Teknisk styre den sak 38/12 Behandling: Forslag fra BAP v/bjørn Johnny Eriksen: Områdene B9 og B10 prioriteres som boligområder. Forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Områdene B9 og B10 prioriteres som boligområder. Saksutredning Generell del: Administrasjon er bedt om å fremme en sak til teknisk styre og kommunestyre vedrørende aktuelle områder for utarbeidelse av reguleringsplaner for boligtomter i Båtsfjord tettsted. Båtsfjord kommune har pr. i dag ca. 23 ledige tomter for boliger i Båtsfjord tettsted. Samt mulighet for fortetting av eksisterende områder i Marivegen og Festningsvegen/ Klausjorda. De ledige tomtene fordeler seg slik: 1 ledig Hamninbergveien. (Fefo) merket område 1 3 ledige i Blåbærtoppen. (Båtsfjord kommune, fester) merket område 2 Side 27

28 Sak 72/12 7 ledige i Havnedalsvegen. (Fefo) merket område 3 9 ledige i Rubbedalsvegen. (5 stk Fefo og 4 stk Bob Nilsen) merket område 4 1 ledig i Torvvegen 10. (Båtsfjord kommune) merket område 5 2 ledige i Solheimsvegen. (Fefo) merket område 6 Når det gjelder Marivegen og Festningsvegen/ Klausjorda er det mulighet for fortetting av Side 28 av 38

29 Sak 72/12 disse områdene. Kommunen har ikke befart området for å se hvor mange eventuelt kvalitet på disse områdene, men områdene er definert som boligområde i gjeldende kommunedelplan. Båtsfjord kommune har gjennom kommunedelplan for Båtsfjord tettsted definert fremtidige boligområder, men med krav om at det må utarbeides bebyggelsesplan for området. Siden denne planen ble utarbeid er bebyggelsesplan fjernet med to typer for reguleringsplan; Område- og detaljregulering. Det må derfor utarbeides detalje reguleringsplan for områdene som er definert som fremtidige boligområder. Fremtidige boligområder fordeler seg slik: B6 Område i Nordskogen Grunneiere: Fefo / Polarpro B5 Område i Nordskogen Grunneiere: Båtsfjord kommune / Bob Nilsen B4 Område i Nordskogen Grunneiere: Båtsfjord kommune B7 Bak skansen Grunneiere: Div. private eiere. B9 Mellom Helsenteret og B8 Grunneiere: Bob Nilsen. B10 Lia bak Hindberggata Grunneiere: Bob Nilsen. Side 29 av 38

30 Sak 72/12 B15 området syd for eks. boliger på sydsiden av Hindberggata mot FOMA Grunneiere: Båtsfjord kommune /? Ukjent eiere. B 19 På oversiden av riksveien ved Indrefjord Grunneiere: Polarpro / Hallfrid Mikalsen / Båtsfjord kommune. I vedlagte kart for kommunedelplan for Båtsfjord tettsted har enn forsøkt å vise hvor ledige tomter er og hvor planlagte fremtidige boligtomter er plassert. Side 30 av 38