Nytt likviditetsregelverk strategiske konsekvenser. Dag Olav Uddu, finanssjef SpareBank1 SMN

Transkript

1 Nytt likviditetsregelverk strategiske konsekvenser Dag Olav Uddu, finanssjef SpareBank1 SMN

2 1 SpareBank 1 SMN 2 Hva 3 Strategiske konsekvenser

3 SpareBank 1 - alliance Strong alliance of Norwegian retail banks Founded Economies of Scale - key banks in the Alliance trace their history back to the 1820 s Local presence Norway s most extensive branch network with 350 branches 2nd largest mortgage lender in the Norwegian Retail Market Market leader in its local markets - The neighbourhood bank with market shares from 30-50% Source: Published quarterly reports from respective banks SMN Approx two thirds are retail lending - Rest is SME lending Ratings Fitch Moody s SpareBank 1 SMN A- / F2 A1 / P-1 SpareBank 1 SR-Bank A- / F2 A1 / P-1 SpareBank 1 Nord-Norge A / F1 A1 / P-1 Sparebanken Hedmark n/a A1 / P-1 3

4 SpareBank 1 - alliance SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SMN SpareBank 1 Nord-Norge Sparebanken Hedmark 11 local Savings Banks SpareBank 1 Boligkreditt (Residential CB Issuer) SpareBank 1 Gruppen Alliance Cooperation Brand Building IT Operations and Systems Development Risk Management Centres of Excellence Product companies Life Insurance Non-life Mutual fund (Odin funds) Brokerage (SpB1 Markets) 4

5 SpareBank 1 SMN, regionens viktigste finansinstitusjon Kjernemarked Oversikt 52 kontor i Nord- og Sør Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 108 milliarder i forvaltningskapital og 180,000 privatkunder Stifter av SpareBank 1 Alliansen (19.5%) Historie Etablert i 1823 Børsnotert siden 1994 Ca 1,0 mill innbyggere I Romsdal fra 2004 etter oppkjøp av Romsdals Fellesbank I Ålesund i 2009 gjennom overtagelse av BN Banks virksomhet i Ålesund 5 Etablering i Sogn og Fjordane i 2009

6 Konsistent inntjeningshistorikk, tydelig strategi og fremtidige muligheter var sentrale elementer i vår vurderinger Sterk lokal tilstedeværelse Høy markedsandel i hjemmemarkedet 32 prosent andel i privatmarkedet 35 prosent andel i bedriftsmarkedet 54 kontorer i Trøndelag og Nordvestlandet Stor verdiskapning og vekstmuligheter God EK-avkastning over tid (i snitt 14,7 prosent siste fem år) Høy og voksende andel av andre driftsinntekter (61 prosent) Geografisk ekspansjon har skapt gode vekstmuligheter Diversifisert låneportefølje og god risikostyring 58 prosent av lånene er boliglån 42 prosent er lån til et bredt spekter av små og mellomstore bedrifter Nyter godt av sterk norsk økonomi Solid rating: Moody s: A1 / P-1 Fitch: A - / F2 Medlem av SpareBank 1 Alliansen Eier 19,5 prosent av SpareBank 1 Gruppen Norges nest største finansgruppering Sikrer effektivitet, lokalt fokus og stordriftsfordeler 6

7 1 Hva 2 Hva 3 Hvordan

8 Store forventninger til at norske banker skal tilpasse seg de nye kravene raskt 1 Krav til likviditetsreserver 2 Krav til langsiktig finansiering Departementet legg likevel opp til å vurdera om det er juridisk og praktisk mogleg med tidlegare innføring av nye likviditets- og finansieringsstrukturkrav. Norske banker vil være tjent med en rask tilpasning til nye likviditetskrav, sier sentralbanksjef Øystein Olsen 3 Krav til kortsiktig likviditetsstyring

9 Krav til Likviditetsreserver LCR Liquidity Coverage Ratio 1. Økte krav til størrelsen på likviditetsreserven 2. Krav til sammensetningen av likviditetsreserven men Usikkerhet om innføringstidspunkt Usikkerhet om definisjoner av likvider Usikkerhet om kalibrering av haircut på innskudd

10 LCR usikkerhet om innføringstidspunkt EU-kommisjonens LCR-krav vil trolig bli innført tidligst i 2015 Norske myndigheter ønsker å innføre dette tidligere. En fellesnordisk arbeidskomite ser store fordeler ved å innføre felles nordiske krav til likviditetsreserver men svenske myndigheter har foreslått egne krav gjeldende fra Danske myndigheter har ikke planer om førtidig innføring På nordisk finansministermøte i Oslo 2. juli 2012 besluttet de nordiske finansministerne å invitere de nordiske tilsynssjefene til å se på muligheten for en felles forståelse av de nye kommende EU- og EØS-reglene om likviditetskrav. Tilsynssjefene har blitt invitert til ministermøtet i oktober for å gi en status på dette arbeidet og diskutere det videre arbeid

11 LCR usikkerhet om definisjoner Det nordiske initiativet til felles nordiske definisjoner er svært positivt Spesielt når vi ser at det er stor usikkerhet om kravene fra EU. Det er mye som tyder på at kravene til haircut på innskudd blir redusert fra dagens nivå. Den generelt store usikkerheten gjør at bankene vil være tilbakeholdne med førtidig innføring av LCR kravene slik de foreligger i dag. Det kan medføre unødvendige kostnader. Det vil trolig være bedre å etablere stabile egne krav til likviditetsreserver Samtidig tror jeg man må være forberedt på at kravene kan komme raskt. Det er uansett viktig at konkurransesituasjonen med nordiske og andre europeiske banker blir lik.

12 Konsekvenser av økt størrelse på likviditetsreservene Nye innskuddsformer Innskudd med bindingstid på mer enn 30 dager får ikke krav til likviditetsreserve Det vil derfor sannsynligvis etableres innskuddsformer som tar konsekvensen av dette. Store innskudd fra f.eks offentlig sektor vil få høye krav til likviditetsreserver og vil etter hvert måtte prises lavere Stabile innskudd fra retail/ småbedrifter viktige for bankene Trekkrammer Det vil bli dyrt for bankene å gi trekkrammer både til privatkunder og bedrifter. Det kan tenkes dette kravet også blir endret. Uansett vil dette måtte bety en reprising fra dagens nivå. Kostnader LCR vil påføre bankene kostnader. Likviditetskravet vil føre til at en større andel av bankenes balanse består av eiendeler som gir lav avkastning. Noen må bære disse kostnadene. Det er bare to grupper å velge mellom: kundene eller investorene. Det er fortsatt mulig at alt som godtas som sikkerhet for lån i sentralbanken også vil kunne defineres som likviditetsreserve i LCR

13 Konsekvenser av krav til sammensetningen av likviditetsreserven Også sammensetningen av likviditetsreserven vil være kostnadskrevende for bankene. Disse kostnadene må bæres av kundene eller investorene. Kostnadene skal gjenspeiles i internprisingen av kapital i bankene. Mindre etterspørsel etter bankpapirer Ingen bankpapirer kan brukes for å oppfylle kravet til likviditetsreserver Dette forsterker effekten av at bankpapirer ikke kan brukes som sikkerhet for lån i Norges Bank Samme effekten får vi av høye egenkapitalkrav i Solvency II av investeringer i bankpapirer Økt bruk av OMF - obligasjoner med fortrinnsrett Større etterspørsel av OMF vil til en viss grad oppveie bortfallet av etterspørselen av senior obligasjoner i bank Krav om rating vil være utfordrende for små OMF selskaper og vil kunne føre til en avskalling av antall selskaper Likviditetskravet til OMF kan føre til større serier for å skape mer likviditet i det enkelte obligasjonslån Økt etterspørsel av statspapirer og andre 0-vekter LCR setter store krav til omsetteligheten og likviditeten i reserven og det vil derfor bli høyere etterspørsel etter statspapirer

14 Økte krav til langsiktig finansiering Kravet til stabil finansiering (NSFR) krever at tilgjengelig stabil finansiering skal være høyere enn behov for stabil finansiering Kun et rapporteringskrav så langt men ventes å bli innført Det ser ikke ut til at dette kravet vil være like utfordrende for norske banker som LCR Behov for informasjon gir mange muligheter for mange slags konsulentbidrag

15 Konsekvenser Langsiktig finansiering Bankene vil ha behov for økt langsiktig finansiering samtidig som etterspørselen etter slike papirer faller Nye innskuddsformer Tilbudet av innskudd med mer enn 365 dagers oppsigelse vil øke Fortsatt sterk konkurranse om boliglånskundene: Godt sikrede boliglån krever minst stabil finansiering Gir samtidig grunnlag for overføring til boligkredittselskaper Utlån med løpetid under ett år Lavere krav til langsiktig finansiering av utlån med kort løpetid kan tvinge fram nye låneformer uten at det faktiske lånebehovet til kundene er tilsvarende

16 Større krav til styring av kortsiktig likviditet 1 Krav til rapportering av intradag likviditet 2 Kvoteordning i Norges Bank 3 Innføring av flere masseoppgjør i Norges

17 Rapportering av intradag likviditet Krav om rapportering og stresstesting av intradag likviditet lagt ut på høring av BIS Det skilles i hovedsak mellom tre typer banker; indirekte deltakere i oppgjørssystemer, direkte deltakere og oppgjørsbanker. Det skal bl.a rapporteres følgende indikatorer: Daglig maksimum likviditetsbehov Tilgjengelig intradaglikviditet Totale betalinger Utgående betalinger pr. hele time 4 stress scenarier Eget finansielt stress Motpartsstress Kundestress Likviditets stress i hele markedet

18 Den daglige likviditetsstyringen blir mer utfordrende Kvoteordningen i Norges Bank Krever mer oppfølging og flere transaksjoner mellom banker Krevende for Norges Bank Flere oppgjør i Norges Bank Fra 12. oktober blir antall oppgjør av massebetalinger mellom banker økt fra 3-4 Dette krever mer oppfølging fra bankenes side Mer krevende likviditetsoppfølging og liten eller ingen prisdifferensiering i Norges Bank mellom små og store nivå 1 banker kan føre til at vi får færre nivå 1 banker i Norge.

19 Gir sikringsfondet uheldige konsekvenser, og fordeler for mindre solide aktører som markedet ellers ville straffet? Vi ser nå fremveksten av nisjeaktører og kortselskap som legger press på innskuddsrenter for innskudd under 2 millioner. De bruker sammen med småbanker innskudd som en viktig kilde til finansiering når markedet forøvrig er stengt. Det nye kapitalregelverket vil legge ytterligere press på dette markedet, og hente innskudd fra privatpersoner over til disse nisjeaktørene. Prispresset vil gjøre at øvrige banker blir mer markedsfinansiert og mindre stabile. Kostnaden ved høy innskuddsdekning blir rett og slett for høy for de som har alternativer. I et fungerende marked uten sikringsfond ville ikke dette skjedd. Nisjeaktører og banker med svak rating ville ikke kunne tiltrekke seg innskudd selv med høyere rente. Kundene ville straffet dem for lavere soliditet. Kanskje litt søkt, men et spennende scenario som er i ferd med å utspille seg.

20 Sammendrag 1 Økte kostnader veltes over på kunder eller investorer 2 Nye innskudds- og utlånsformer vil bli etablert 3 Obligasjonsmarkedene vil endres