Tidsskrift for KS Innkjøpsforum NR ÅRGANG 11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidsskrift for KS Innkjøpsforum NR 1-2007 - ÅRGANG 11"

Transkript

1 Forsyning Tidsskrift for KS Innkjøpsforum NR ÅRGANG 11 Tema: Offentlighet Omdømme Nye e-verktøy Utvelgelseskriterier Tjenestedirektivet Kjøp under terskelverdier

2 Med sine godt 1200 innbyggarar er Hornindal ei svært hyggeleg kommune å bu i. Godt utbygd servicetilbod med tenester som dekkjer dei fleste behov. Hornindal er ei landbruks- og industrikommune med ca. 30% sysselsette i kvar av sektorane. Møbelkonsernet Ekornes er etablert i kommunen med ca. 100 arbeidsplassar. Det er óg fleire mindre møbel- og kunsthandverksprodusentar i kommunen. Nemnast må Grodås Mønsterteknologi, som m.a. produserar utskorne møblar og den spesielle innvendige himlinga på nybygget til Den norske Opera. Eit landemerke i Hornindal er Hornindalsvatnet som er Europas djupaste innsjø. Kommunen har ein allsidig natur frå høgfjell til alle dei idylliske setredalane med mange godt vedlikehaldne setrehus. Hornindal er rekna som ei god kulturkommune, kjent for sin folkemusikk og Anders Svor-museumet. Kommunen har også utmerka seg med offensiv IKT-satsing, og vert rekna mellom dei fremste i landet i tilrettelegging av elektroniske tenester for innbyggarar og næringsliv. TIDSSKRIFT FOR: Kommunesektorens Innkjøpsforum 11. årgang FAGRÅDET: Birger Asphhaug Marianne Skjerstad Andersen Birgitte Gullestad Ingrid Skaim Gøril Reinås Roger Stampe INNHOLD REDAKSJON LEDER Med bind for øynene... 3 Hva kan offentliggjøres i ARTIKLER Offentlighet i offentlige anskaffelser... 5 Tjenestedirektivet og den nordiske modellen og lovpriset flexicurity... 7 Tyskland klagar på Europakommisjonen si melding om offentlege innkjøp under terskelverdien Godt omdømme et satsingsområde i kommunessektoren Lovlige utvelgelseskriterier etter den nye anskaffelsesforskriften Ny verktøykase for offentlig innkjøp veien til ehandel Flere samfunshensyn i anskaffelsesprosessen ADRESSE: Haakon VII sgt, 9 Postboks 1378 Vika 0114 Oslo Tlf.: Fax: REDAKSJON: Redaktør: Gerd Buflod tlf tlf.dir tlf.priv gerd.buflod@ks.no - off.anskaffelser ANNONSER: Etter avtale PRODUKSJON: Grafisk formidling AS, Bergen OPPLAG: 2600 eks FORSIDEFOTO: Ola Magne Strand. FORSYNING ISSN:

3 REDAKSJON Med bind for øynene Først må du finne kontraktens verdi, for så å vurdere kategori. Så velger du regler og prosedyrer, og finner frem GAR for å finne ord Da er du sikret et riktig spor. Du skal ikke tro at du vet hva de kan. La de få prøve seg alle mann. Krystallklare krav er viktig og bra. Vis hva du vekter og hva du vil ha. Beskriv ditt behov på entydig vis Velg samlet verdi eller billigste pris. Du kårer en vinner på fakta og skjønn, og alle blir glade og det er din lønn. Gerd Buflod REDAKTØR Forsyning nr

4 LEDER Hva kan offentliggjøres i 2007 Det råder stor usikkerhet om hva som kan offentliggjøres av anbudsdokumenter, anbudsprotokoller og omfanget av begrunnelsesplikten etter avgjort anbudskonkurranse. I den nye Veileder til regler om offentlige anskaffelser fra departementet legges det opp til en praksis til en lov og forskrift som ikke er vedtatt trådt i kraft. I den forestående nye loven vil tilbud og protokoller være offentlige etter at valg av leverandør er foretatt. Formålet er å unngå korrupsjon. Det åpnes imidlertid for at unntak må hjemles særskilt. Fram til valg av leverandør er gjort, gjelder altså et generelt unntak for innsyn i tilbud og protokoll. Disse bestemmelsene vil tidligst tre i kraft i Veilederen sier ikke noe om hva som skal offentliggjøres fram til det eventuelle nye lovverket skal gjelde. Veilederen som ellers er et godt redskap for håndteringen av regelverket for offentlige anskaffelser, inneholder her en missing link. For hvordan skal man håndtere offentligheten i 2007 og fram til nytt lovverk? Birger Asphaug Tidligere har det innenfor bygg og anlegg vært praksis å avholde åpne anbudsåpninger, mens øvrige anbudskonkurranser, spesielt forbruksvarer har det vært lukkete anbudsåpninger. Med ordlyden fra Veilederen vil de nye bestemmelsene tolkes slik at man avvikler åpne anbudsåpninger siden tilbudene skal være unntatt offentlighet fram til valg av leverandør har funnet sted. Gjeldende lovverk er ikke enkelt å forholde seg. I følge KOFA er «allmennhetens innsyn i anskaffelsesprotokoll regulert av lov av 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven), jf forskrift om offentlige anskaffelser 3-2. Det følger av offentlighetslovens hovedregel at saksdokumenter tilknyttet en offentlig anskaffelsesprosess er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov, jf 2. I medhold av offentlighetsloven 11 (2) og forskrift om offentlige anskaffelser 3-2, 2. punktum, kan innsyn begrenses med hjemmel i forskrift av 14. februar 1986 nr Denne forskriftens punkt V nr. 12 gir oppdragsgiver adgang til å unnta anskaffelsesprotokoll fra innsyn.» I kommentarutgaven til Inger Roll Matthiessen (tidl. KOFA-medlem) og Gro Amdal gis det en meget oversiktlig og forståelig drøftinger om hva som bør offentliggjøres spesielt en anbudsprotokoll i henhold til gjeldende lovverk. Forfatterne presiserer at det er tilbudenes relative fordeler og egenskaper i forhold til de øvrige tilbudene som skal angis i protokollen. Nyere lovgivning tar sikte på større åpenhet i offentlig virksomhet. Dette er noe som innkjøpere må forholde seg til. Men samtidig forlanges det at innkjøpere driver anskaffelsesprosesser i tråd med regelverket. Derfor bør departementet raskt komme på banen med å presisere gjerne med eksempler på hva som skal offentliggjøres etter nåværende lovverk. For det er viktig at innkjøpere ikke praktiserer det lovverket som ikke er vedtatt. Følger man Veilederen, vil det på flere områder innen offentliggjøring være lovstridig i henhold til gjeldende regelverk. Ja, livet skal ikke være enkelt!! Birger Asphaug L EDER I KS INNKJØPSFORUM 4 Forsyning nr

5 Offentlighet i offentlige anskaffelser av avd.dir. Pål Hellesylt, Fornyings- og administrasjonsdepartementet Allmennhetens rett til offentlig innsyn står sterkt i Norge, og blir ytterligere styrket gjennom endringer i Offentlighetsloven som vi venter trer i kraft i Disse endringene har vi omtalt i Departementets nye veileder om offentlige anskaffelser (punkt 5.5.2). Grunnen til at vi har valgt å skrive om endringene nå, er både for at innkjøpere skal kunne forberede seg på det som kommer, og med tanke på at veilederen skal ha varighet ut over dette året. I år gjelder imidlertid fortsatt de «gamle» reglene om offentlighet. Siden det fremgår av lederen i dette nummeret av Forsyning at det hersker usikkerhet om hvordan spørsmål om innsyn nå skal håndteres, vil jeg gi her gi en liten oversikt over dagens regler. Dokumenter som kommunene kan unnta fra innsyn Utgangspunktet er at forvaltningens dokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller forskrift. Man trenger altså hjemmel for å unnta noe fra offentlighet. Interne dokumenter kan unntas, det følger av offentlighetsloven 5. Dokumenter til og fra kommunen er imidlertid som hovedregel offentlige. Et stort og praktisk unntak gjelder dokumenter som er taushetsbelagte fordi de inneholder forretningshemmeligheter. Nå er det slik at man «slipper» en del vanskelige vurderinger om hva som er taushetsbelagt, fordi vi på innkjøpsområdet har et særlig unntak for tilbudsdokumenter og anskaffelsesprotokoller. Man trenger altså ikke godtgjøre at disse inneholder forretningshemmeligheter eller at de er interne dokumenter, for å unnta tilbud og protokoll fra offentlighet. Unntaket for anskaffelsesprotokoller gjelder protokollene slik de er beskrevet i forskriften om offentlige anskaffelser. Det vil si et dokument som skal beskrive alle vesentlige forhold og viktige beslutninger gjennom hele anskaffelsesprosessen ( 3-2). I forskriftens vedlegg 3 og 4 står det nærmere om krav til innholdet av protokollen. Det er viktig å være oppmerksom på at dersom en bruker informasjon eller vurderinger fra protokollen i en annen sammenheng, for eksempel i et brev med begrunnelse til en leverandør, kan ikke brevet unntas offentlighet ved å vise til protokoll-unntaket. Brevet kan da kun unntas fra innsyn dersom det finnes en annen hjemmel typisk unntaket for forretningshemmeligheter. Meroffentlighet La meg minne om at selv om det er adgang til å unnta fra innsyn, oppfordrer Offentlighetsloven til likevel å gi innsyn i så mye som mulig. Dette omtales gjerne som å praktisere meroffentlighet. Loven slår til og med fast at man som offentlig ansatt har plikt til å vurdere slik meroffentlighet ( 2 tredje ledd). Det eneste man skal passe på, er å ikke gi ut opplysninger som er under- Pål Hellesylt Forsyning nr

6 lagt taushetsplikt, ( 5a). Som nevnt er det særlig forretningshemmeligheter man må passe seg for å spre. Hva som er omfattet av denne plikten til taushet fremgår av anskaffelsesforskriftens 3-3 og av Forvaltningslovens 13. Bestemmelsen om meroffentlighet betyr også at kommunene allerede i dag kan praktisere offentlighet i samsvar med de nye reglene som snart kommer. Det er altså fullt mulig å gi innsyn i tilbud og protokoller i den grad de ikke inneholder forretningshemmeligheter eller annen taushetsbelagt informasjon. Når kommunen vurderer meroffentlighet etter dagens regler, er det derfor kanskje ikke så dumt å ta til seg politikernes signaler, og legge seg på linje med den nye lovteksten allerede nå. Tid for et dikt Testamente Lenge har jeg trodd at dikt var innsikt, en slags mikroskopering av ord. Og ja, når jeg skrev, åpnet det seg forunderlige former for øynene mine, fabelaktige sammenhenger: Alt som var skjult myldret frem, beveget seg. En ballett av gåter danset med flimmerhår bølgende rundt kroppen, og jeg innbilte meg at trinnene kunne tydes, tas med ut i den virkeligheten jeg frøs i som en overvintrer. Jeg skrev på kaféer, i jernbanekupéer, hjemme. Og alltid denne fryden, følelsen av å se, forstå. En ferd inn i ordene, i hjertets og hjernens geografi hvor Gondawanaland, Timbuktu og Nilens kilder måtte nås og kartlegges på ny og på ny. Og aldri med tanke på berømmelse eller rikdom, bare dette djevelske imperativet: Reis! Reis! Og gleden ved å være underveis, på samme tid inn i seg selv og bort fra seg selv, alltid hjemtur og flukt, ferdens åpne og lukkede Janusansikt: Dør eller Død. Men dikt er som snø. Jeg har sett poeter på dødsleiet lukke feberhendene sine rundt diktet som om de trygler det om hjelp. En innsikt av hvit krystall smeltet til tårer på teppet. Og likevel: Du som leser, må lese Du som dikter, må dikte Døden er et annet sted, har et alfabet av antimaterie og et ur uten klokkeslett og visere. Kjennsgjerninger Å ligge tett inntil et hjerte Men med den tynne sommergardinen av hud mellom er å være utestengt. Å lete innover øyne er å høre ekkoet fra den andre siden av en uoverstigelig ensomhet. Å bli glad i er å legge grunnsteinen til et savn. Morgen Det er morgen igjen, vesle håp og verden frotterer seg med nyvasket solskinn. Livets ansikt er aldri det samme selv om vi ser på det i all evighet. Kolbein Falkeid UTVALGTE DIKT Cappelens utvalgte, 2005 Alt vi kan er å tro og lete, tyde og plukke opp brukne pinner og spor lagt ut for å hjelpe eller villede oss, vi vandringsmenn i denne skogen av sammenfiltret skygge og lys som er Livet. 6 Forsyning nr

7 Tjenestedirektivet og den nordiske modellen og lovpriset flexicurity av professor Noralv Veggeland, Høyskolen på Lillehammer Den nordiske modellen med vekt på velferd, sosial sikkerhet og likhet er i fokus i Europa i minst to sammenhenger: I forbindelse med å realisere EUs mål og ambisjoner knyttet til den såkalte Lisboa-prosessen om å utvikle konkurranseevne i en globalisert verden basert på en tjeneste- og kunnskapsøkonomi. Den har også dannet bakgrunn for EU-parlamentets kompromiss om det aktuelle tjenestedirektivet som nå er vedtatt i EU. Det siste er temaet her. Tjenestedirektivet Det opprinnelige Bolkestein-utkastet til tjenestedirektivet fra 2004 var sterkt knyttet til den anglo-amerikanske modellen og dens liberale markedsforankring. Ved arbeidskraftsvandring over grenser ble det såkalte «hjemlandsprinsippet» lagt til grunn i sosiale rettighetsspørsmål. Arbeidstakernes tok med seg opprinnelseslands rettigheter i forhold til helseog sosiale tjenester og tariff, og ble slik sett koblet fra arbeidslandets sosiale systemer. Et indre marked for tjenester skulle skapes, og i Bolkestein-utkastet ble også sosiale rettigheter gjort til en handelsvare. Protestene uteble ikke, for reguleringen iverksatt på EU-nivå ville utvilsomt ha medført virkelig a) sosial dumping og b) konservering av sosial ulikhet i hele EU/EØS-området. Men merkelig nok, i realiteten er dette tilnærmet situasjonen i dagens Europa: Nasjonale reguleringsregimer om sosiale tjenester og lønn konkurrerer, og med «race to the bottom» som en ikke uvanlig konsekvens, fordi en regulerende sosial overnasjonalitet innen tjenestesektoren mangler. I det vedtatte tjenestedirektivet forhandlet fram i Europaparlamentet er derimot det omdiskuterte hjemlandsprinsippet forlatt. I stedet heter det «retten til å tilby tjenester». Hjemlandsprinsippet ville kunnet medført legitimering av arbeidsgivernes utnyttelse av billig utenlands arbeidskraft, og dertil lavere helse- og sosiale rettighetsstandarder og billigere offentlige tjenestetilbud for arbeidstakerne. Videre er ikke-kommersielle offentlige velferdstjenester av såkalt «allmenn betydning» holdt utenfor direktivet. Helse- og sosialtjenester, arbeidsmarkedstiltak, opplæring, utdanning, retts- og ordenstjenester er slike tjenester. Videre er vikarbyråer og vaktselskaper holdt utenfor, og direktivet berører ikke streikeretten og arbeidsretten. Anbudsordninger med mulighet for utenlandske selskaper med sin arbeidskraft som vinnere fortsetter. Handel med tjenester vil øke, og Norge som EØS-land kan dra nytte av det. Generelt er praktiseringen av denne type handel fortsatt i betydelig grad en nasjonal kompetanse. For eksempel kan det nasjonalt bestemmes lik adgang for alle til sosiale tjenester uavhengig av nasjonalitet. Minimumslønn kan fastsettes for arbeidstakere (slik Norge nettopp har gjort innen byggebransjen). Men hva betyr så denne type nasjonal kompetanse? Den betyr minst to ting: Poli- Noralv Veggeland Forsyning nr

8 tisk kamp mellom høyrepartier og venstrepartier med sine ulike oppfatninger av markeds og statens rolle. Men like viktig vil kampen bli om valg av sosial modell og i hvilken retning den skal utvikles. Så derfor, hvilken sosial modell bør gis forrang? Den nordiske modellen er best, sier mange. En klar bekreftelse på et slikt svar finnes i: European Policy Centre, arbeidsdokument nr. 20, 2005 med den meget sigende tittelen: «The Nordic model: A recipe for European success?», utgitt med finansiell støtte fra Nordisk Ministerråd. I rapporten forstås den nordiske modellen både som et verdi- og ideologisk konsept og som et instrument, eller bedre en «verktøykasse» som politikerne gjerne sier, for å bygge et sosialt Europa som inkluderer de nye landene i øst. Nyliberalisme En spesiell politisk forvirring finnes angående modellen. Ofte skjer det en sammenblanding av den tradisjonelle skandinaviske velferdsstatsmodellen med den aktualiserte nordiske modellen. Den nordiske sosiale modellen har klart sine røtter i den skandinaviske velferdsstatsmodellen, men den er også påvirket av den liberale markedsorienterte angloamerikanske modellen. Noen ganger blir derfor debatten forvirrende. Et eksempel er høstens (harde) diskusjon i Norge om sykelønnsordningen. En rød-grønn regjering ønsket ny medfinansiering av denne fra arbeidsgiverne, for å presse dem til å skape et bedre og mer inkluderende arbeidsliv. Arbeidslivets organisasjoner stoppet reformen. Fagbevegelsen ved LO identifiserte innovasjonen som nyliberalistisk, og sa nei. Arbeidsgiversiden ved NHO hadde andre motiver for sitt nei, de fryktet mindre arbeidskraftsmobilitet som vi skal se nedenfor. Regjeringen ble tvunget til full retrett. Siden 1980-årene har nyliberalismens tenkesett satt sitt preg på norsk - og nordisk politikk. Men det er nå en gang slik at all ekstern påvirkning trenger ikke være negativ. Tvert imot, fornyelse av politikken på velferdsog tjenesteområdet må kontinuerlig skje dersom modellen skal overleve. Det vi må holde fast på av mange grunner som vi skal se, er de grunnleggende skandinaviske velferdsstatsprinsippene. Det som har skjedd er at Norden og Norge har latt seg påvirke av liberale europeiske strømninger i velferdspolitikken og i arbeidsmarkedspolitikken, men det har skjedd selektivt og det har vært vellykket. Norden I følge OECD-tall og i perioden fra 1980-tallet er det gruppen nordiske land, som kanskje for noen overraskende topper rankingen innen OECD-området med hensyn til arbeidskraftproduktivitet, altså produktivitet per sysselsatt. I samme periode og vel mindre overraskende topper de også med hensyn til inntektsbeskyttelse i form av tariff, sosiale støtteordninger og andre ulike typer garantier. Videre ligger de på topp når det gjelder offentlige utgifter og skatt i prosent av BNP. Det er heller ikke overraskende, men det gjør de også når det gjelder grad av sysselsetting og lav ledighet. Etter grad av sosial ulikhet gir rankingen Norden en bunnplass. Fortsatt er de nordiske land ledende med hensyn til målbar sosial likhet og økonomisk fordeling. Begrepet «trygghetsnarkomane» er blitt brukt om nordboere. For i den nyliberale tenkningen henger ikke dataene ovenfor sammen. I denne tenkningen utbygges den moderne velferdsstaten best gjennom liberalisering og privatisering, arbeidsproduktivitet gjennom svakt oppsigelsesvern, og økonomisk vekst skapes gjennom skattelette og liten offentlig sektor. Effektivitet og kreativitet vil drukne i en velferdsstat basert på en stor offentlig sektor, høyt skattenivå og sosial utjevning. Velferdsstatens problem I henhold til internasjonale økonomer preges teoretisk sett «den ideelle moderne velferdsstat» av tre L er. Det vil si målsettingene om: Lav arbeidsledighet, Lave offentlige utgifter og Lav sosial ulikhet. Men problemet er at alle disse tre L ene ikke kan realiseres samtidig. Politikerne blir stilt ovenfor et velferdsstatens trilemma, som betyr at oppfylles to av målsettingene går det galt med det tredje målet. Det fungerer slik: Prioriteres målene om lav sosial ulikhet og lave offentlige utgifter, så tapes sosial dynamikk og offentlige arbeidsplasser, permanent høy ledighet blir resultatet. Prioriteres alternativt lave offentlige utgifter og lav ledighet, ja så øker den sosiale ulikheten som følge av privatisering og skattelette som tjener de rike og rikeste, og som følge av manglende inntektsbeskyttelse. - Den nyliberale velferdsstatspolitikken baserer seg på denne siste type politisk valg og prioritering. Stilt overfor trilemmaet gjenstår det ett politisk valg: Det gis prioritet til lav arbeidsledighet og lav sosial ulikhet. Men så oppstår problemet, for dette medfører høye offentlige utgifter til arbeid, velferd og inntektsbeskyttelse, og et høyt skattenivå. I de nordiske land er det nettopp denne politiske prioriteringen som grovt sagt er blitt gjort, naturligvis innenfor litt ulike nasjonale rammer. OECD-rankingen på grunnlag av en rekke indikatorer viser at politikken har gjort dem til vinnere. Politisk valg Er det slik at EUs tjenestedirektiv utfordrer den nordiske sosiale modellen og dens framtidige suksess, altså suksessen OECD-ranking beskriver, og som er betinget av at sosial likhet prioriteres sammen med lav arbeidsledighet? EUs tjenestedirektiv representerer i seg selv ikke tvang i retning av politisk reform med utskifting av «verktøykassen» for å realisere de nordiske og norske velferds- 8 Forsyning nr

9 mål. Derimot dreier det seg om et verdikonservativt modellvalg. Etter at direktivets hjemlandsprinsipp falt bort er valget et nasjonalt politisk anliggende. Det betyr, at med EUs uttalte støtte, vil iverksettingen av direktivet fortsatt kunne forankres i den skandinaviske velferdsstatstradisjonen og den nordiske sosiale modellen Den nordiske modellens kanskje viktigste side i en internasjonal åpen økonomi er at den bygger på en politisk tradisjon som har sosial sikkerhet og trygghet for alle som en grunnleggende målsetting. Studier viser nemlig at universelle sikkerhetsordninger gir arbeidstakerne en trygghet som betyr et mer effektivt arbeidsmarked. Det viser seg at trygghet skaper et fleksibelt arbeidsmarkedet, og derav høy arbeidskraftproduktivitet. Det siste er viktig for å sikre konkurranseevnen, arbeidsplasser og inntekter til en stor offentlig sektor. Derfor er det avgjørende viktig at de nordiske land og Norge bevarer sine universale sosiale sikkerhetsordninger, av velferdsstatsgrunner, men også av grunner relatert til arbeidsmarkedet. I forhold til tjenestedirektivet betyr dette at den typiske aktive og omfattende nordiske arbeidsmarkedspolitikk må skje bevisst og hand i hand med tiltak mot sosial dumping. Arbeidstakere fra andre EU-land må gis sosiale rettigheter, men mer enn det, de må også skoleres og kvalifiseres for et krevende arbeidsmarket i stadig endring som ledd i å utvikle et fleksibelt arbeidsmarked. Fleksibelt arbeidsmarked Politikk for et fleksibelt arbeidsmarked kunne i prinsippet bety tilrettelegging for at arbeidsgivere og arbeidstakere kommer sammen og diskuterer seg fram til varierende arbeidsbetingelser og arbeidstid for å imøtekomme bedriftens så vel som sosiale og personlige behov. Men i den anglo-amerikanske nyliberale tradisjonen betyr det gjerne fleksibilitet for arbeidsgiverne, mens store grupper arbeidstakere utsettes for jobbusikkerhet med lav terskel for oppsigelse, helse- og sosial forsikring og sykelønn betalt av arbeidsgiver (jf. norsk LOs reaksjon i sykelønnsdebatten), individualisert og lav lønn, krav om å være uorganisert og dårlige arbeidsbetingelser ellers. ABC-faktorer Den nordiske politikken preges av en kombinasjon av følgende ABC-faktorer som til sammen skaper et fleksibelt arbeidsmarket: Universell helse- og sosialforsikring og ulike velferdsgarantier (med røtter i den tradisjonelle skandinaviske velferdsstaten). En aktiv offentlig arbeidsmarkedspolitikk (med tilsvarende røtter, og Sverige nevnes ofte som foregangsland). Mer pragmatiske og «myke» reguleringer av arbeidsmarkedet. Disse avløser tidligere mer bastante og ensidige regler for oppsigelsesvern, og bruk av ansiennitetsprinsippet eller formalkompetanse ved ansettelse, avansement og lønnsopprykk, o. a. (I Norden nevnes Danmark oftest som det land som har gått lengst i denne retningen). Flexicurity Det er disse ABC-ene som kombineres og skaper nye og ettertraktede politikkvariantene innen den nordiske modellen. I Europa kalles politikken nordisk «flexicurity policy»: «Flexi» refererer seg til fleksibilitet i arbeidsmarkedet og «curity» til jobbog sosial sikkerhet/trygghet. Flexicurity-politikken influerte og debatten om tjenestedirektivet i EU. Sammenhengen er: A. Den nordiske velferdsstaten har en uavhengig offentlig helse- og sosial forsikring. Arbeidstakerne kan trykt skifte jobb for å utnytte sin kompetanse og dyktig, eller for å oppnå bedre lønn, i forvisshet om at de personlig er forsikret og deres familie økonomisk sikret. Hadde forsikring og sykelønn vært arbeidsgivernes ansvar vil det for mange kunne være en belastning å skifte jobb. De tenker: Kanskje vil en ny arbeidsgiver gi meg en dårligere forsikring. Uttrygghet skapes. Studier viser at i land med slikt arbeidsgiveransvar, i for eksempel USA og UK, reduseres mobiliteten: Arbeidstakerne klamrer seg til den jobben. Synkende produktivitet og økende arbeidsløshet truer. Selv USA s president Busch nevnte dette problemet i sin «State of Union Speech» februar Vi finner også her en forklaring på hvorfor NHO støttet LO i den norske striden om sykelønnsordningen. B. I den nordiske modellen er også den aktive arbeidspolitikken i fokus. Den er blitt oppvurdert i forhold tidligere av minst to grunner: Politikken skal bidra til å skape fleksibilitet mer enn mobilitet, og heve arbeidskraftens produktivitet mer enn å senke trygdeutgifter. Tiltak bringer arbeidsledige og yrkeshemmede tilbake i arbeidslivet gjennom opplæring, omskolering og tilpasset arbeid, og gjøre dem produktive. Det samme gjør støtte til utdanning og til kompetansehevning ved livslang læring. C. De nordiske oppmykningene av tidligere mer rigide arbeidsmarkedsreguleringer, har gått i retning av økt fleksibilitet og arbeidsproduktivitet. Oppmykingen av regelverket for ansettelse og avansement har en slik virkning, fordi mangfoldet av dyktighet får spredning og blir bedre utnyttet. Utnytting av dyktighet i arbeidslivet er viktig for at konkurranseevne og sysselsetting skal opprettholdes i et moderne kunnskapssamfunn. På dette feltet har kontinentale land som Frankrike Forsyning nr

10 og Tyskland tradisjonelt hatt et problem, med ofte svært rigid arbeidsmarkedsregulering og relasjon til arbeidslivets organisasjoner. Resultatet har vært relativ høy og permanent ledighet, kombinert med lav arbeidsproduktivitet Retten Slik fungerer altså den nordiske og norske sosiale modellen i et økonomisk integrert Europa: En aktiv arbeidsmarkedspolitikk og et åpent og fleksibelt arbeidsmarket med høy arbeidsproduktivitet gjør en stor offentlig sektor mulig. Og det skjer ikke på tross av, men på grunn av en solid velferdsstat med liten sosial ulikhet i en europeisk sammenligning og med universelt virkende ordninger for sosial og økonomisk sikkerhet. Innenfor disse rammene kan EUs tjenestedirektiv iverksettes i Norge og med bifall fra et EU som nettopp har den nordiske modellen i fokus. Hvorfor ikke bruke retten i stedet for reservasjonsretten? 10 Forsyning nr

11 Tyskland klagar på Europakommisjonen si melding om offentlege innkjøp under terskelverdien av informasjonsarbeidar Marit Weihnachten, KS Brussel EU si utøvande makt (Kommisjonen) skapar de facto lovgjeving og går forbi den lovgjevande makta i EU (Ministerrådet og Europaparlamentet). For å få slutt på dette, klagar den tyske regjeringa Kommisjonen inn for den dømmande makta i EU, EF-domstolen. Årsaka til den tyske klaga, er Kommisjonen si melding om regler for offentlege kontraktar som ikkje (eller berre delvis) kjem inn under EUdirektiva for offentleg innkjøp. I denne meldinga beskriv Kommisjonen i detalj kva krav EØS-landa skal følgja når det gjeld offentleg innkjøp som anten ligg under terskelverdien eller som berre har lokal tilknyting. Regjeringa og dei lokale og regionale styresmakter i Tyskland meinar at Kommisjonen har gått langt utover sitt mandat: Meldinga lagar nye europeiske lovregler i strid med dei vanlege EU-prosedyrane for lovgjevinga. Meldinga gjeld tenester under terskelverdien og tenester med lokal tilknyting Den 23. juni 2006 la Europakommisjonen fram ei «fortolkande melding» om offentleg innkjøp som ikkje er dekka av direktiva om offentleg innkjøp. Meldinga gjeld både offentlege kontraktar som ligg under terskelverdien, og så kalla «vedlegg II B»- tenester. IIB tenester er opplista i vedlegg IIB til direktivet 2004/18/EC og vedlegg XVII B til direktivet 2004/17/EC. Dei ligg over terskelverdien, men har vanlegvis ei spesiell lokal tilknyting og er lite aktuelle for utanlandske aktørar. Desse IIB tenester skal, i følgje direktiva for offentleg innkjøp, berre publiserast i etterkant, når kontrakten er tildelt. Desse to typar offentlege innkjøp utgjer størsteparten av alle offentlege innkjøp i EØS, anslagsvis 80%. Dei er, som sagt, ikkje dekka av reglene i direktiva for offentleg innkjøp og det er dei meldinga til Kommisjonen omfattar. Meldinga omfattar forresten ikkje konsesjonskontraktar, og det er eit viktig poeng i argumentasjonen i klaga (sjå nedafor). Kommisjonen seier i meldinga at det i prinsippet er opp til medlemslanda å gi regler for offentleg innkjøp for kontraktar som ikkje kjem inn under direktiva. Men etter Kommisjonen si oppfatting, pålegg Romatraktaten sine prinsipp og EF-domstolen sin fortolking av traktaten gjennom rettspraksis («case law»), bestemte krav for medlemslanda. Målet med meldinga er, i følgje Kommisjonen, å gjera desse krava tydlegare. Kommisjonen sjølv meinar at meldinga ikkje skapar nye lovregler. I meldinga understrekar Kommisjonen at det offentlege er forplik- Marit.Schweiker@ks.no Forsyning nr

12 ta også å offentleg utlysa planlagde innkjøp som ikkje kjem inn under direktiva på førehand. Kommisjonen lister til og med opp konkrete krav til utlysinga. Direkte tildeling utan offentleg utlysing skal berre vera mogleg i dei tilfella som er uttrykkeleg «tillate» i direktiva. Kommisjonen meiner at reglane og prinsippa i Romatraktaten (som rettferdige konkurranseregler) best kan levast opp til gjennom bestemte prosedyrar som ikkje-diskriminerande beskriving av kontrakten lik tilgang for tilbydarar frå alle medlemsland prosedyrar som er gjennomsiktige for alle og adekvate tidsfristar prosedyreregler for prekvalifisering av moglege tilbydarar krav til sjølve avgjerda om kven som får kontrakten krav om juridisk beskyttelse og klagemoglegheiter Viss landa skal følgje desse reglene, må dei, for innkjøp som er unntatt direktiva, med andre ord oppfylla omtrent dei same krava som i direktiva. Problem nummer 1: ikkje fortolking, men ny lovgiving Alle desse krav går, etter den tyske regjeringa si meining langt over det som følgjar av Romatraktaten og EFdomstolen sin fortolking av denne. Berre kravet om forbod mot diskriminering, kan avleiast direkte frå traktaten og EF-domstolen sin rettspraksis. Kommisjonen krev i meldinga førehandsutlysing. Målet er å setja prinsippet om gjennomsiktigheit («transparency») ut i livet. Men prinsippet om gjennomsiktigheit impliserar marknadsopning og går mykje lengre enn ikkje-diskrimineringsprinsippet. Tyskland tvilar på at marknadsopning i det heile er mogleg for denne type offentlege innkjøp: Der er ikkje nokon marknad som kan opnast, sidan det er ingen eller få utanlandske tilbydarar eller interesserte. Dermed er tidsog pengebruk av det offentlege til utlysing ikkje proporsjonalt med ein (i beste tilfelle indirekte) marknadsopning, som eventuelt kunne ført til betre tilbod. Kommisjonen argumenterar i meldinga med at utlysingsplikta for kontraktar under terskelverdien eller vedlegg B, går fram av EF-domstolen sin rettspraksis. Meldinga visar til ein del domsavseiingar der EF-domstolen faktisk krev dette. Problemet er berre, at det dreier seg om dommar som handlar om offentlege konsesjonskontraktar, og konsesjonar er ikkje handsama i meldinga. Den tyske regjeringa meiner at kravet om utlysing på førehand berre er meiningsfullt viss det dreier seg om offentleg innkjøp med «relevans for den indre marknaden», noko som vanlegvis er tilfellet for tenestekonsesjonar (som IKKJE er handsama i meldinga, og der EF-domstolen også krev førehandsutlysing), men ikkje for offentlege innkjøp under terskelverdien. Ved å etablera terskelen, har den europeiske lovgjevaren, Rådet og Europaparlamentet i saman, gitt klar uttrykk for si vurdering: Innkjøp over terskelverdien er av relevans for den indre marknaden, mens dei under terskelen ikkje, eller berre i liten grad, er det. Terskelverdiane blei til og med heva i Denne vurderinga av lovgjevande myndigheit må den utøvande myndigheita, altså Kommisjonen, respektera, argumenterar tyskarane i si klage. Den tyske regjeringa hevdar at det er opp til medlemslanda sjølv å lage regler om offentleg innkjøp, viss det ikkje finns lovregler på europeisk nivå. Problem nummer 2: den utøvande makt tek seg for lovgjevar Men problemet med meldinga har også ein grunnleggjande prinsipiell dimensjon. Den tyske regjeringa meiner at Kommisjonen skapar her (lovstridig) de facto lovgiving. Meldinga forpliktar nemleg myndigheitene i EØS i praksis på nye lovregler. Dette er eit spørsmål om «det politiske primatet» til lovgjevaren. I følgje EU-prosedyrane er det opp til den europeiske lovgjevande myndigheita, altså Ministerrådet og Europaparlamentet saman, å gi lovregler om offentleg innkjøp. Med den tyske økonomiministeren sine ord: «Det vil seie at på dette området ca. 80% av all offentleg innkjøp er det de facto Kommisjonen åleine, under henvisning til EFdomstolen, som sett reglane for offentleg innkjøp, og ikkje den europeiske eller nasjonale lovgjevande instans.» Kommisjonen sikter, i følgje den tyske regjeringa, mot «å etablera ein einskapleg, obligatorisk innkjøpspraksis på sida av det som omfattast av direktiva for offentleg innkjøp.» At Kommisjonen sjølv påstår at meldinga ikkje skapar nye lovregler, spelar, i følgje den tyske regjeringa, ikkje noko rolle. Avgjerande er derimot om innhaldet i meldinga kan ha bindande effekt på landa. Spørsmålet er altså den faktiske juridiske effekten. At Kommisjonen påstår at det ikkje skapar nye lovreglar stridar også mot det faktum at Kommisjonen har regelbrotprosedyrar gåande mot Finland og Irland, som gjeld brot på krav Kommisjonen no har nedfelt i meldinga. Klagar mot «maktovergrepet» I si klage mot Kommisjonen, krev den tyske regjeringa «annulering av Kommisjonen si fortolkande melding av 23. juni 2006, om EF-lov som gjeld offentlege kontraktar som ikkje, eller ikkje fullstendig, kjem inn under reglane i direktiva om offentleg innkjøp.» Argumentasjonen til den tyske regjeringa følgjer fire punkt: 1. Kommisjonen skapar nye bindande forpliktingar med meldinga. 12 Forsyning nr

13 2. Kommisjonen har ingen myndigheit til det. Med denne de facto lovgivinga går Kommisjonen forbi lovgivingsprosedyrane som er nedfelt i Romatraktaten. 3. Dermed bryt Kommisjonen balansen mellom lovgjevaren (Rådet og Europaparlamentet) på den eine sida og den utøvande makta (Kommisjonen) på den andre sida. 4. Ved å bruka den juridisk uklare forma av ei «melding», bryt Kommisjonen i tillegg med prinsippet om juridisk føreseielegskap. Lenkar: meldinga: Commission interpretative communication on the Community law applicable to contract awards not or not fully subject to the provision of the Public Procurement Directives: direktiva om offentleg innkjøp: 2004/18/EC: /17/EC: Den tyske klaga peikar dermed på desse tre punkta: 1. Det er ikkje opp til Kommisjonen å lage lovregler for offentleg innkjøp, som det gjerast i meldinga. Kommisjonen tiltek seg rettar som er pålagd Rådet og Europaparlamentet. 2. Den institusjonelle likevekta mellom Råd og Europaparlament på den eine sida, og Kommisjonen på den andre, er brote. 3. Å velja melding som form, bryt med prinsippet om juridisk tryggleik. Tekstforma «melding» er ikkje nemnd nokon plass i Romatraktaten. Den juridiske verdien er dermed heller ikkje nedfelt. Klaga og rettargangen vil bli veldig interessante å følgje, ikkje berre når det gjeld reglene for offentleg innkjøp. Enda viktigare er korleis EFdomstolen vurderar prinsippspørsmålet, det påståtte «maktovergrepet» frå Kommisjonen si side. Støtte frå Europaparlamentet og fleire EU-land I november 2006 sendte den tyske økonomiministeren Michael Glos eit brev til sine EU-kollegaer. Der ber han regjeringane om støtte for den tyske klaga mot Kommisjonen. Brevet gjekk til alle EU-land, men ikkje til dei tre EØS-EFTA-landa Noreg, Island og Liechtenstein. Sjølv om reglane for offentleg innkjøp gjeld på same måte for alle EØSland. Tyskland har allereie fått støtte frå regjeringane i Austerrike, Frankrike, Nederland og Polen. Europaparlamentet sin komité for borgarrettar, justis og innanrikspolitikk støtter også initiativet, og har anbefalt at Parlamentet sluttar seg til klaga. Forsyning nr

14 Godt omdømme et satsingsområde i kommunesektoren av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga Flere større korrupsjonssaker er brettet ut i landets aviser den senere tid. Søkelyset er spesielt satt på innkjøpsrutiner og etikk. Innkjøpere er avhengig av tillit og har gjennom sitt arbeid et særlig ansvar for kommunens omdømmebygging. Tema er også satt på dagsorden i KSIs kurs: Moderne innkjøp med nytt regelverk. Folk må kunne stole på kommunen sin. De må kunne stole på de som jobber der, på at pengene blir brukt på best mulig måte og på at det finnes kontrollrutiner som fanger opp de som eventuelt vil forsøke å lure til seg fellesskapets penger. De siste ukene har avisene rapportert om flere alvorlig tilfeller av underslag og korrupsjon i kommunal virksomhet. En undersøkelse gjennomført av KLP Forsikring viser at nesten en av ti kommuner i løpet av det siste året har sagt opp, eller gitt advarsel, til ansatte på grunn av uetisk atferd. Dette er alvorlig. Tilfellene som er avdekket har skjedd i både store og små kommuner. Slike tilfeller setter ikke bare de kommunene som er rammet i et dårlig lys. Det gjør at folk flest blir skeptisk til hvordan alle kommuner drives. Kjeltringer vil det alltid finnes. I alle systemer. Vi må sikre at vi har godt lovverk og gode kontrollrutiner som fanger opp kjeltringene. I tillegg må vi ha regelverk som også fanger opp de som vil det beste men som trår feil. Tilfeller av korrupsjon og underslag svekker kommunenes omdømme til tross for at jeg vet at det store flertallet drives veldig godt. De skaper inntrykk av at norske kommuner drives med lav etisk standard. Et slikt inntrykk, kan ikke Kommune-Norge ha hengende over seg. Vi må gjøre noe. Jeg er glad for at flere kommuner nå blant annet tar varsling på alvor og bedrer rutinene sine på det området. Jeg vil gjøre mitt for å bidra til høy etisk bevissthet i en sektor som står for 16 prosent av norske årsverk og forbruker 13 prosent av brutto nasjonalprodukt. Dette krever samarbeid og langsiktig jobbing. Derfor har jeg invitert til Forum for etikk i kommunesektoren. Forumet har hatt to møter så langt og det neste møtet finner sted i februar. Jeg har invitert arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. De ansatte er nøkkelen til høy etisk bevissthet i virksomheten. KS og representanter for kommunesektoren har jeg invitert fordi god ledelse og politisk forankring er avgjørende for å skape gode holdninger og respekt for spillereglene. Jeg har også fått med meg forskere og eksperter på etikk, samfunnsforskning, tilsyn og kontroll for å få fram ulike erfaringer og forslag til hvordan kommunesektoren best kan møte utfordringene. Forumet skal bidra til dialog mellom ulike aktører som arbeider med etikk i kommunesektoren og slik skal bevisstheten øke. Det er kommunene selv som må gjøre det viktigste arbeidet for å sikre kommunesektorens gode omdøm- Åslaug Haga 14 Forsyning nr

15 me. Mitt inntrykk er at det gjøres mye godt arbeid i kommunene med bevisstgjøring og etiske retningslinjer, og KS gjør en god jobb med kursing, forskning og tilrettelegging for prosesser i den enkelte kommune. Men det er opplagt ikke nok. Statens rolle er å sørge for et solid og hensiktsmessig regelverk og på sin måte bidra til høy etisk standard i kommunene og fylkeskommunene. Jeg vil sørge for at gjeldende lover og forskrifter kartlegges for å avdekke hvilke regler som kan ha betydning for etiske forhold i kommunene og hvilke regler vi bør vurdere å endre. Konkrete lovendringer vil bli utredet, og eventuelle lovendringer vil kunne legges fram for Stortinget i vårsesjonen I dette arbeidet mener jeg vi bør fokusere spesielt på disse fire områdene: Rolleklarhet i kommunene. Folk må kunne stole på at lokalpolitikerne ikke blander rollene sine. Dette kan være en utfordring særlig i forbindelse med selskapsorganisering av kommunal virksomhet Godtgjøring for styreverv i kommunale selskaper. Lokalpolitikere og andre må ikke skaffe seg uforholdsmessige honorarer når de har verv for å ivareta fellesskapets beste. Egenkontrollen i kommunene. Folk må kunne stole på at kommunene har kontrollsystemer og vaktbikkjer som kan avdekke når ting ikke er som de skal. Åpenhet og gjennomsiktighet. Folk må enkelt kunne gjøre seg kjent med hvordan lokalpolitikerne og administrasjonen prioriterer, hvordan de tar sine beslutninger, hva de legger vekt på og hvordan de bruker pengene. Det er trolig umulig å lovregulere eller kontrollere så grundig at utro tjenere ikke vil finnes. Vi har et solid og nylig revidert lovverk omkring økonomisk kriminalitet. Derfor er mitt initiativ ikke rettet mot straffebestemmelser eller politiets arbeid. Vi har allerede på mange områder regler som stiller strenge krav til hvordan folkevalgte og ansatte opptrer når de forvalter offentlig myndighet og fellesskapets midler. Forvaltningsloven har regler om habilitet: Du skal ikke være med på å ta beslutninger som du eller dine nærmeste får umiddelbare fordeler eller ulemper av. Offentlighetsloven slår fast at folk skal få gjøre seg kjent med dokumenter som kommunen har eller bruker som grunnlag for en avgjørelse. Vi skal nå sjekke om regler og lovverk kan gjøres enda bedre. Der hvor kommunal virksomhet konkurrerer i et marked, finnes generelle regler som også kommunene er underlagt. Vi har også regler om hvordan kommunene skal gå fram når de kjøper inn. De aller fleste kommuner ser at det er lurt å opptre korrekt som innkjøper og bestiller. Det gir gevinster ikke bare med hensyn til økonomi og kvalitet, men også med hensyn til å sikre en høy etisk standard. Min forventning er derfor at alle kommuner anstrenger seg for å bruke innkjøpsregelverket riktig. Jeg har fått og vil få gode innspill i arbeidet som må gjøres med regelverk og holdninger gjennom Forum for etikk i kommunesektoren. Sammen skal vi sørge for at velgerne som går til urnene ved lokalvalget neste år ikke har oppmerksomheten på misligheter, kameraderi og skandaler, men på demokrati, deltakelse, kvalitet i tjenestetilbud og god utnyttelse av skattebetalernes penger. Forsyning nr

16 Lovlige utvelgelseskriterier etter den nye anskaffelsesforskriften av advokatene Morten Goller og Henrik Smiseth, Wikborg, Rein & Co. Det følger av den nye forskriften om offentlige anskaffelser (FOA) at utvelgelseskriteriene skal være objektive og ikkediskriminerende, men for øvrig er det ikke presisert nærmere hvilke krav som kan oppstilles. Hvilken frihet gir dette oppdragsgiverne? Ved begrenset anbudskonkurranse, konkurransepreget dialog og konkurranse med forhandling kan oppdragsgiver fastsette en øvre og nedre grense for antall leverandører som skal få inngi tilbud. Det skal dermed skje en utvelgelse blant de kvalifiserte tilbyderne. Etter den forrige anskaffelsesforskriften (se 9-3, annet ledd, for anskaffelser over EØSterskelverdiene) måtte en slik utvelgelse skje etter en vurdering mot de oppstilte kvalifikasjonskriterier, dvs i praksis et spørsmål om hvilke leverandører som var best kvalifisert. Den nye forskriften introduserer en vesentlig større fleksibilitet her. Det heter nå i FOA 8-6 og 17-6 at utvelgelsen skal skje på bakgrunn av «objektive og ikke-diskriminerende kriterier eller regler», som fremgår av kunngjøringen. Formålsbestemmelsen i anskaffelsesloven 1 og de generelle prinsippene i 5 tilsier videre at utvelgelseskriteriene må være forretningsmessig motiverte og ivareta kravene om likebehandling og effektiv konkurranse. Et hovedspørsmål er på denne bakgrunn om det også kan benyttes kriterier relatert til tilbudet som sådan, og ikke bare tilbyderen. Kan man f.eks legge vekt på i hvilken grad leverandørens løsning tidligere har vært i bruk, eller om leverandøren har den nødvendige erfaring? Forarbeidene gir ikke veldig mye veiledning. I departementets høringsnotat er det imidlertid presisert at det er «i stor grad opp til oppdragsgiver» hvordan utvelgelsen skal skje. Videre er det understreket at det kan velges kriterier for å variere tilbyderkretsen. Som eksempler nevnes at oppdragsgiver kan signalisere at han vil velge ut både små, mellomstore og store bedrifter, eller så vel nyetablerte som veletablerte firmaer. Dette er viktige presiseringer, men sier likevel lite om hva kriteriene for øvrig kan eller må rette seg mot. Etter vår vurdering er det ingen grunn til at man ikke skal kunne benytte også kriterier som retter seg Morten Goller Henrik Smiseth 16 Forsyning nr

17 mer mot tilbudet som sådan i utvelgelsesfasen, så fremt disse er objektive og ikke-diskriminerende. Allerede ordlyden trekker i denne retning, siden formuleringen er en annen enn den som benyttes for å beskrive kvalifikasjonskriteriene. Videre tilsier formålet det samme. Mens formålet med kvalifikasjonskriteriene er å sikre at leverandørene er egnet til å oppfylle kontraktsforpliktelsen, er formålet med utvelgelseskriteriene å sikre tilstrekkelig og riktig konkurranse, i en situasjon hvor oppdragsgiveren av kostnadsmessige eller praktiske grunner ikke kan vurdere tilbud fra alle som måtte være interessert. Vi kan heller ikke se noe hinder for en slik forståelse i det bakenforliggende anskaffelsesdirektivet (direktiv 18/2004/EF), som må forstås slik at det forutsetter at oppdragsgiver står friere ved fastsettelse av utvelgelseskriterier enn ved fastsettelse av kvalifikasjonskrav. Direktivets artikkel 45 til 52 jf. artikkel 44 nr. 1 og 2 inneholder detaljerte bestemmelser om hvilke kvalifikasjonskrav som kan benyttes. Det er tale om en «egnethedsundersøgelse» basert på «økonomisk og finansiell formåen, faglig og teknisk viden» med mer. Sammenligningsvis er det i forhold til utvelgelseskriterier kun fastsatt at kriteriene må være objektive og gjøres tilgjengelige for leverandørene, jf. artikkel 45 nr. 3. Den samme forskjellen er reflektert i FOA. I den danske Konkurrencestyrelsens veiledning til anskaffelsesdirektivet (18/2004/EF) og forsyningsdirektivet (17/2004/EF) er det imidlertid antatt at «de kriterier, der bruges i udvælgelsesfasen (udvælgelseskriterier) [skal] være rettet mod virksomhederne generelt.» 1 Uttalelsen kan forstås slik at det ikke bør stilles krav til hva leverandøren vil være i stand til å tilby som utvelgelseskriterier. Etter Konkurrencestyrelsens språkbruk omfatter imidlertid «udvælgelsesfasen» både kvalifisering og utvelgelse, og det er dermed ikke helt klart om uttalelsen først og fremst gjelder kvalifiseringen, eller om den også er ment å sette begrensninger for bruken av utvelgelseskriterier. Etter vår vurdering er det mest naturlig å forstå dette som primært en henvisning til kvalifikasjonsfasen, siden regelverket relativt klart åpner for en forskjell i disse vurderingenes innhold. Fornyings- og administrasjonsdepartementets drøfter spørsmålet kort i veilederen, se kapittel Det uttales her at «bestemmelsen gir liten veiledning om hvilke kriterier som kan anvendes til utvelgelsen». Videre legges det til grunn at «det kan benyttes ulike utvelgelsesformer», og angis at disse blant annet kan være «best kvalifiserte» ut fra kvalifikasjonskriteriene eller «best konkurransedynamikk», dersom oppdragsgiver ønsker en variert tilbyderkrets for å optimalisere konkurransen, eller «loddtrekning». 2 Man kan vanskelig forstå dette som at departementet her mener å oppstille en uttømmende liste, og for øvrig er det vanskelig å slutte noe om de aktuelle kriterienes art fra dette. Sue Arrowsmith drøfter spørsmålet grundig. 3 Hun påpeker først at ordlyden er endret fra det opprinnelige forslaget (som var mer som i den tidligere forskriften), og nevner at dette nok kan tyde på at rekkevidden av utvelgelseskriteriene er videre enn kvalifikasjonskriteriene, og da mer som i forsyningssektoren. Samtidig peker hun på muligheten for at hovedformålet med endringen var å oppstille et krav om kunngjøring, noe EU/EØS Konkurranserettsgruppen i Wikborg, Rein & Co. teller 14 advokater, hvorav fem i stor grad arbeider med offentlige anskaffelser. Firmaet bistår en rekke private og offentlige aktører innen dette rettsområdet. Advokat Goller er partner, arbeidet tidligere hos Regjeringsadvokaten og er medlem av KOFA. Advokatfullmektig Smiseth har skrevet spesialoppgave og flere artikler om anskaffelsesrett. som etter vår vurdering harmonerer dårlig med den grunnleggende endringen i ordlyd. Arrowsmith konkluderer uansett med at man nok fortsatt må fokusere på leverandørens egnethet, også i utvelgelseskriteriene, på klassisk sektor. Hun anser det videre uklart i hvilken utstrekning en utvelgelse etter forsyningsdirektivet kan baseres på vektlegging av forhold som ikke ville vært lovlige kvalifikasjonskriterier etter anskaffelsesdirektivet (og dermed også anskaffelsesforskriften). Hun lanserer tre mulige løsninger på spørsmålet. I følge Arrowsmith er «the most plausible and appropriate interpretation [ ] that the utility may exclude at least for any legitimate reasons relating to its own procurement.» Alle de tre foreslåtte tolkningsalternativene hun nevner åpner imidlertid for bruk av utvelgelseskriterier så lenge kriteriene «relate to the subject matter of the specific contract awarded.» Grunnen til at hun understreker at det må gjelde «the specific contract awarded», er antagelig at det etter denne forståelsen ikke er adgang til å legge vekt på forhold relatert til andre anskaffelser. De tre tolkningene ser alle ut til å åpne for utvelgelse på grunnlag av leverandørens evne til å tilby et produkt med de egenskaper 1 Konkurrencestyrelsen: Vejledning til udbudsdirektiverne, punkt 9.7 Tilgang: 2 FAD: Veileder til reglene om offentlige anskaffelser, s. 122 Tilgang: 3 Sue Arrowsmith: The Law of Public and Utilities Procurement (2. utg, London 2005) s og Forsyning nr

18 oppdragsgiver ønsker. Konklusjonen hennes er uansett at det i hvert fall på forsyningssektorens område er klart at utvelgelseskriteriene favner vesentlig videre enn kvalifikasjonskriteriene. Etter vår vurdering er dette opplagt riktig, men samtidig kan vi ikke se noen grunn for å tolke den samme formuleringen (som er ny i direktivene) annerledes innen klassisk sektor. Oppsummeringsvis er det fortsatt en viss uklarhet knyttet til hvilken frihet den nye forskriften gir mht fastleggelse av utvelgelseskriterier, men etter vår vurdering vil også kriterier som retter seg mot tilbudet som sådan kunne benyttes, så fremt de er objektive og ikke-diskriminerende. 18 Forsyning nr

19 Ny verktøykasse for offentlige innkjøp veien til ehandel Offentlige oppdragsgivere får i løpet av året tilgang til ulike elektroniske verktøy for gjennomføring av anskaffelser. Det er KS og Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) som inngår slike rammeavtaler på vegne av kommunalog statlig sektor. Siktemålet er å få avtaler som dekker ulike behov og sikrer en tryggere og mer effektiv innkjøpsprosess i tråd med regelverk for offentlige anskaffelser. Rammeavtaler om sluttbrukerapplikasjonen ble undertegnet i desember Det er ehandelssekretariatet som har vært ansvarlig for innkjøpsprosessen. KS innkjøpsforum KSI har bistått i arbeidet med deltakelse fra sekretariatet og medlemmene direkte. I løpet av våren vil alle få anledning til å gjøre seg kjent med de muligheter disse verktøyeter gir i automatisering av anskaffelsesprosessen. Det er planlagt en rekke samlinger over hele landet. Kommuner og fylkeskommuner har oppnevnt egne kontaktpersoner for de nye verktøyene. Disse vil sikre at interesserte kan melde seg på samlingene der det tidsmessig og geografisk passer best. Hva er «Sluttbrukerapplikasjonen»? Tjenesten Sluttbrukerapplikasjon (SBA) på Ehandel.no, er internettbasert tilgang til Bestillingsfunksjonalitet Fakturahåndteringsfunksjonalitet Avtaleforvalterfunksjonalitet integrasjon mot ehandelsplattform (obligatorisk) integrasjon mot virksomhetsinterne systemer opplæring og dokumentasjon endringsledelse ved implementering Dette betyr at kommuner og fylkeskommuner som inngår avtale om elektronisk handel på Ehandel.no (ehandelsplattformen), også kan velge å abonnere på innkjøps- og / eller fakturahåndteringsverktøy. Dette kan være aktuelt både for de offentlige virksomheter som ikke har slike verktøy fra før og for de som vurderer å bytte sine eksisterende verktøy. Hvem kan benytte tjenestetilbudet Det er de 567 kommunale og statlige virksomheter som har gitt fullmakt til henholdsvis KS eller Ehandelssekretariatet som har rett til å benytte seg av tjenestetilbudet på SBA. Disse omtales som «rettighetshavere». Kommunesektoren alene har avgitt 340 fullmakter. Tjenester som inngår i SBA: (Kilde: Ehandel.no) Innkjøpsbehov Ingen avtale Avtale fines Konkurransegrunnlag Søk i katalog/ Fritekst Kunngjøring Doffin Godkjent bestilling Varemottak og kontroll Innsending og mottak av tilbud Konkurransegjennomføring Fakturamottak Meldingsutveksling Fakturagodkjenning Evaluering og tildeling Regnskapsføring Kontrakt klar for bestilling Publisering konkurransegrunnlag Betaling Oppfølging Rapportering Bestillings- og fakturahåndtering, betaling Forsyning nr

20 Operatørene av SBA (leverandørene) Det er fem leverandører som gjennom parallelle rammeavtaler med KS og Fornyings- og Administrasjonsdepartementet, har status som Operatører av SBA på Ehandel.no. Disse er: Atento AS - Kontaktperson: Anders Rennesund, Tlf: Exense Software AS - Kontaktperson: Nicklas Weldingh, Tlf: / Ibx AS - Kontaktperson: Thomas Karlsen, Tlf: Posten Norge AS - Kontaktperson: Rune Nordang, Tlf: / Visma Unique AS - Kontaktperson: Jostein Hårdnes, Tlf: Hvordan velge Operatør En offentlig virksomhet som har gitt fullmakt, kan velge mellom tjenestene fra disse fem Operatørene når man ønsker å inngå avtale om SBA. Valget skal baseres på «gjenåpning av konkurransen» ved at alle fem Operatører skal inviteres til å gi tilbud basert på en presisering av behovet til din virksomhet. Et ferdig malverk skal benyttes, både som grunnlag for å be om tilbud og som den endelige avtalen mellom den offentlige virksomheten (Abonnenten) og den Operatør som velges. Dette malverket består av Abonnentavtaler med bilag som kan lastes ned på Slik gjør du det: Sett deg inn i Tjenestetilbudene før du gjennomfører «gjenåpning av konkurranse» mellom de fem operatørene. Konkurransen skal gjennomføres i henhold til regelverk for offentlige anskaffelser og blir i grove trekk som følger : Rettighetshavere til Rammeavtalen skal skriftlig forespørre samtlige operatører som har inngått rammeavtale. Behov beskrives ved minimum å fylle ut Bilag 1 Tjenestebeskrivelse. Rettighetshaver fastsetter en tilstrekkelig frist til innlevering av tilbud - anbefalt ca 10 dager. (Operatørene gir tilbud i h t behovsbeskrivelsen, basert på betingelser i Rammeavtalen) Tilbudene skal sendes inn skriftlig og innholdet skal holdes fortrolig inntil utløpet av den fastsatte tilbudsfristen. Rettighetshaver skal inngå Abonnentavtale med den Operatør som har gitt det beste tilbudet på grunnlag av de tildelingskriterier som er fastsatt i konkurransegrunnlaget for Rammeavtalen. (Valg av leverandør i henhold til anskaffelsesregelverket). Etter inngåelse av Abonnentavtale skal KS medlemmene ha rett til å kjøpe enhver Tjeneste som er tilgjengelig for dem til de gjeldende priser. Hensikten med Abonnentavtalen er å gjøre det enklest mulig både for offentlige virksomheter og for Operatørene å inngå avtaler som samtidig gir trygghet for begge. Funksjonaliteten i tjenestetilbudene følger av den overordnede rammeavtalen mellom KS/FAD og Operatørene. Det samme gjør øvrige betingelser. Men tilbudet til den enkelte virksomhet, vil avhenge av hvilke deler av tjenestetilbudet KS medlemmene ønsker å benytte, størrelsen på virksomheten, antall brukere, behovet for konsulentbistand, og så videre. Slik informasjon presiseres i Abonnentavtalens Bilag 1 «Tjenestebeskrivelse» som vil være det minimum av grunnlag man ber alle Operatørene om tilbud på. SBA-avtalene omfatter ikke tjenester for støtte til: Konkurransegjennomføring (valg av leverandør) Meldingsutveksling (eller konvertering av formater) Regnskapsføring og betaling Detaljert informasjon om Operatørenes tjenestetilbud Ehandelssekretariatet har laget et sammenlikningsverktøy hvor rettighetshavere kan finne og sammenlikne alle Operatørenes besvarelse av kravspesifikasjonen. En gjennomgang av disse kan være nyttig for å vurdere tilbudenes styrker og svakheter i forhold til egne behov. (Kilder: Informasjon om SBA på 20 Forsyning nr

PREKVALIFISERING: HVORDAN VELGE UT OVERTALLIGE LEVERANDØRER?

PREKVALIFISERING: HVORDAN VELGE UT OVERTALLIGE LEVERANDØRER? PREKVALIFISERING: HVORDAN VELGE UT OVERTALLIGE LEVERANDØRER? GOD OFFENTLIG PROSJEKTLEDELSE HVORDAN ASKER KOMMUNE 6. FEBRUAR 2013 V/ ADVOKAT ANE GRIMELID Oversikt 6. februar 2013 2 Tema for foredraget Oppdragsgiver

Detaljer

Offentlige anskaffelser 4 Frister. Krav til ytelsen. Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier

Offentlige anskaffelser 4 Frister. Krav til ytelsen. Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser 4 Frister. Krav til ytelsen. Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Frister Hjemmel

Detaljer

Praktisering av forskrift om offentlige anskaffelser - Spørsmål vedr SFTs gjennomføring av konkurranse med forhandling - Tjenestekjøp

Praktisering av forskrift om offentlige anskaffelser - Spørsmål vedr SFTs gjennomføring av konkurranse med forhandling - Tjenestekjøp Promitek AS Bragerhaugen 16 3012 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 200204991-3 17.03.2003 Praktisering av forskrift om offentlige anskaffelser - Spørsmål vedr SFTs gjennomføring av konkurranse med forhandling

Detaljer

NOU 2014:4 Forenklingsutvalgets forslag til endringer i anskaffelsesregelverket

NOU 2014:4 Forenklingsutvalgets forslag til endringer i anskaffelsesregelverket NOU 2014:4 Forenklingsutvalgets forslag til endringer i anskaffelsesregelverket Av advokat Gro Amdal, medlem i Forenklingsutvalget Næringsministeren fikk i dag overlevert utredningen fra utvalget som ble

Detaljer

Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning

Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning Oslo, 10. juni 2014 Advokat Inger Roll-Matthiesen leder av Forenklingsutvalget Forenklingsutvalgets medlemmer Inger Roll-Matthiesen (leder), advokat, Posten

Detaljer

Endringer i lovverket for offentlige anskaffelser.nytt EU-direktiv. Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO, LFH 27. september 2013

Endringer i lovverket for offentlige anskaffelser.nytt EU-direktiv. Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO, LFH 27. september 2013 Endringer i lovverket for offentlige anskaffelser.nytt EU-direktiv. Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO, LFH 27. september 2013 Formålet med reformen Enklere og mer fleksibelt regelverk Strategisk bruk

Detaljer

Statssekretær Inger-Anne Ravlum, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Europapolitisk forum 27. mai 2011

Statssekretær Inger-Anne Ravlum, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Europapolitisk forum 27. mai 2011 Statssekretær Inger-Anne Ravlum, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Europapolitisk forum 27. mai 2011 Først: Anskaffelsesregelverket sier ingenting om noe skal konkurranseutsettes eller

Detaljer

Investering i teknologiske systemer Handlingsrom i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser

Investering i teknologiske systemer Handlingsrom i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser Investering i teknologiske systemer Handlingsrom i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser Advokat Gro Amdal, Sanntidsseminaret 2015 25. mars 2015 Dagens regelverk - oversikt Lov av 16. juli

Detaljer

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående bransje-

Detaljer

Innkjøp i Møre og Romsdal fylkeskommune Regional- og næringsavdelinga - 11. desember 2013. Innkjøpssjef Arnt Ove Hol

Innkjøp i Møre og Romsdal fylkeskommune Regional- og næringsavdelinga - 11. desember 2013. Innkjøpssjef Arnt Ove Hol Innkjøp i Møre og Romsdal fylkeskommune Regional- og næringsavdelinga - 11. desember 2013 Innkjøpssjef Arnt Ove Hol 11.12.2013 Anskaffelser i offentlig sektor 2 Hovedmål for innkjøp i fylkeskommunen Dekke

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland KONGELIG RESOLUSJON Kongelig resolusjon om endring av forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann-

Detaljer

Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm

Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm Innledning Kven handlar det om Stat, fylkeskommuner og kommuner Offentligrettslige organ Regelverk Lov om offentlige anskaffelser (LOA kom

Detaljer

Hva forventer man at innkjøperne kan

Hva forventer man at innkjøperne kan Bygg-, anleggs- og eiendomskonferansen 2011 SMARTERE INNKJØP GIR BEDRE BYGG Hva forventer man at innkjøperne kan basert på KOFA-praksis? 20. oktober 2011 kl 1345-1430 advokat Morten Goller 1 DISPOSISJON

Detaljer

Terskelverdien heves nå

Terskelverdien heves nå MOD - Terskelverdien heves nå http://odin.dep.no/mod/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/050001-07... 1 of 2 19.09.2005 15:50 Odin Regjeringen Departementene Hjelp English Nynorsk Sámegiella Utskriftsvisning

Detaljer

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten EUs tjenestedirektiv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Mest omstridte direktiv Mest omfattende motstand noen gang Bidro til å velte grunnlovs-avstemningen Sterk strid om opprinnelseslandsprinsippet

Detaljer

Lov og forskrift. Loen 18.11.2009. Oddvin Ylvisaker

Lov og forskrift. Loen 18.11.2009. Oddvin Ylvisaker Innkjøpsregelverket Lov og forskrift Loen 18.11.2009 Oddvin Ylvisaker Regelverket Direktiv frå EU Lov 16 juli 1999 nr 69 Forskrift 7 april 2006 nr 402 Kva er spesielt? Anskaffelsesregelverket regulerer

Detaljer

Modernisering gjennom ehandel

Modernisering gjennom ehandel Norwegian Ministry of Modernisation Modernisering gjennom ehandel Statsråd Morten Andreas Meyer Hvorfor modernisering? Pensjoner Finansdepartementet Oljeinntektene Pst. av BNP for Fastlands-Norge Kilde:

Detaljer

Innkjøp. Fagdag Nytt regelverk

Innkjøp. Fagdag Nytt regelverk Innkjøp Fagdag 29.03.2017 Nytt regelverk Tema for dagen Gjennomgang av de viktigste endringene Hvilke muligheter gir det nye regelverket oss? Hovedvekt: Anskaffelser under nasjonal terskel, dvs. opp til

Detaljer

Hva gjør kommunene feil i innkjøpsprosessen hva bør kontrollutvalgene fokusere på? 3. februar 2011

Hva gjør kommunene feil i innkjøpsprosessen hva bør kontrollutvalgene fokusere på? 3. februar 2011 Hva gjør kommunene feil i innkjøpsprosessen hva bør kontrollutvalgene fokusere på? 3. februar 2011 Erlend Pedersen Fungerende sekretariatsleder i KOFA 1 Presentasjon av foredraget 1. Innledning. 2. Hvorfor

Detaljer

Dosent Ingun Sletnes

Dosent Ingun Sletnes Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser 5 Konkurransegrunnlag. Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier og krav til ytelsen. Administrasjon og ledelse og organisasjon og ledelse Konkurransegrunnlag

Detaljer

RUTINER FOR INNKJØP MELØY UTVIKLING KF

RUTINER FOR INNKJØP MELØY UTVIKLING KF Dato: 04.07.2013 Vår ref.: [00/000 00/00000] Arkivkode: [000] Objektkode: [Objektkode] Deres ref.: [Deres ref.] Saksb.: [Navn Navnesen] RUTINER FOR INNKJØP MELØY UTVIKLING KF 1. Formål og omfang Formålet

Detaljer

Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO

Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO Organisering av offentlig sektor - et nasjonalt politisk ansvar. Fagforbundets holdning til tjenestedirektivet er i hovedsak knyttet til to forhold.

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Statsråd Monica Mæland. KONGELIG RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 14/3880 Dato:

Nærings- og fiskeridepartementet Statsråd Monica Mæland. KONGELIG RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 14/3880 Dato: Nærings- og fiskeridepartementet Statsråd Monica Mæland KONGELIG RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 14/3880 Dato: 28.03.2014 Kongelig resolusjon om endringer i anskaffelsesregelverket som følge av revidert WTO/GPA-avtale

Detaljer

Forord 9. Kapittel 1 Innledning 11

Forord 9. Kapittel 1 Innledning 11 Innhold Forord 9 Kapittel 1 Innledning 11 Kapittel 2 Hvilke virksomheter og kontrakter som omfattes 13 2.1 Hvem er omfattet av regelverket? 13 2.1.1 Stat, fylkeskommune og kommuner 13 2.1.2 Offentligrettslige

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Høringsuttalelse forskrift om offentlige anskaffelser, klassisk sektor

Høringsuttalelse forskrift om offentlige anskaffelser, klassisk sektor Notat Til: MOD KPA Fra: Ehandelssekretariatet v/andré Hoddevik Kopi: MOD ITP Dato 6. juli 2005 Høringsuttalelse forskrift om offentlige anskaffelser, klassisk sektor Bakgrunn Det vises til Departementets

Detaljer

Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere

Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere Høringsinstanser i henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 13/2782 4. oktober 2013 Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere 1. Innledning

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER I MODUM KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER I MODUM KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER I MODUM KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 29.03.2016 ETISKE RETNINGSLINJER For ansatte og folkevalgte i Modum kommune Virksomhetskulturen i Modum kommune skal gjenspeile etiske kjerneverdier.

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften 1. Innledning Olje- og energidepartementet har gjennomgått reguleringen av tildeling og bruk av utvinningstillatelser i petroleumsloven

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Forskrift om offentlige anskaffelser 16-3 (3). I en konkurranse med forhandling ble klager ikke invitert til forhandlinger på grunn av for høy pris. Klagers tilbud

Detaljer

Viktige prinsipper i offentlige anskaffelser - Crash-kurs i regelverket

Viktige prinsipper i offentlige anskaffelser - Crash-kurs i regelverket Viktige prinsipper i offentlige anskaffelser - Crash-kurs i regelverket Honne, 21.5.2013 v/ innkjøpsrådgiver Kristin Bjerkli Hvorfor har vi regler for offentlige anskaffelser? Formålet lov om offentlige

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser -

Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser - Innkjøp av rådgivningstjenester - Offentlige anskaffelser - 2014 Offentlige anskaffelser Hvilke regler gjelder? Hvem Hva Terskelverdiene Valg av anskaffelsesmodell Alminnelige regler Vedståelsesfrist Konkurransegrunnlaget

Detaljer

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Vår dato: 23.10.2014 Vår referanse: 14/28245 Deres dato: Deres referanse: Høringsuttalelse NOU 2014:4 Enklere regler -

Detaljer

Fra: Kultur- og kirkedepartementet Dato: Saksbehandler: GDV ANSKAFFELSE AV VARER OG TJENESTER

Fra: Kultur- og kirkedepartementet Dato: Saksbehandler: GDV ANSKAFFELSE AV VARER OG TJENESTER Notat Fra: Kultur- og kirkedepartementet Dato: 22.05.2008 Til: Statlige virksomheter under Kultur- og kirkedepartementet Saksnr.: 2008/02584 Saksbehandler: GDV ANSKAFFELSE AV VARER OG TJENESTER 1. MÅLSETNING

Detaljer

INDUSTRIJURISTSEMINARET 2007

INDUSTRIJURISTSEMINARET 2007 INDUSTRIJURISTSEMINARET 2007 Aktuelle temaer innenfor konkurranseog anskaffelsesretten Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO Nytt innenfor anskaffelsesretten Nye regler fra 1. januar Ny struktur Nye prosedyreformer

Detaljer

Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme. Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS

Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme. Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS Etikk, kan det brukes til noe? Hvorfor etikkarbeid er viktig sett fra

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer

Entreprisejuridisk seminar 2008

Entreprisejuridisk seminar 2008 Håndhevelsesdirektivet og implikasjoner for norsk rett Entreprisejuridisk seminar 2008 4. september 2008 Advokat Morten Goller mgo@wr.no Oslo Bergen London Singapore Kobe Shanghai 1 TEMA FOR DAGENS INNLEGG

Detaljer

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen EUs tjenestedirektiv prosess og innhold Politisk rådgiver Annelene Svingen 27.mars 2007 Omstridt utgangspunkt Bolkestein-direktivet - januar 2004 Skapte stor debatt og var omstridt i europeisk fagbevegelse

Detaljer

Etiske retningslinjer for ansatte i Eidsberg Kommune.

Etiske retningslinjer for ansatte i Eidsberg Kommune. Etiske retningslinjer for ansatte i Eidsberg Kommune. Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalgets møte den.. Innholdsfortegnelse Forord... 3 Hensynet til innbyggerne... 3 Hensynet til kommunens omdømme... 3 Lojalitet...

Detaljer

Deres ref: 15/ Vår ref: 15/ Dato: Utlendingsdirektoratet har følgende innspill til endringsforslagene:

Deres ref: 15/ Vår ref: 15/ Dato: Utlendingsdirektoratet har følgende innspill til endringsforslagene: Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Deres ref: 15/1514-1 Vår ref: 15/05250-5 Dato: 15.06.2015 s høringssvar forslag om endring av lov om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer SIRDAL KOMMUNE Etiske retningslinjer For folkevalgte og medarbeidere i Sirdal kommune Vedtatt i kommunestyre 26.06.10, sak 10/53 Etiske retningslinjer for folkevalgte og medarbeidere i Sirdal kommune 1.

Detaljer

Veien videre Hva skjer med anskaffelsene? Dialog 26. januar 2016 Kristian J. Trygstad

Veien videre Hva skjer med anskaffelsene? Dialog 26. januar 2016 Kristian J. Trygstad Veien videre Hva skjer med anskaffelsene? Dialog 26. januar 2016 Kristian J. Trygstad Tema 1. Lov-/forskriftsregulering av praksis 2. Fokus på små og mellomstore virksomheter 3. Kort om elektroniske innkjøpsprosesser

Detaljer

HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET S A K S F R E M L E G G

HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET S A K S F R E M L E G G HAMMERFEST KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 3/2017 06. september 2017 Arkivkode 4/1 02 Journalnr. 2017/12050-12 S A K S F R E M L E G G S a k 18/ 2 0 17 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT «KOMMUNALE ANSKAFFELSER»

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 5. februar 2019 Erstatter kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte

Detaljer

Høringsuttalelse - ny forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene

Høringsuttalelse - ny forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene Det kongelige Nærings og Fiskeridepartement Postmottak 8004 Dep 0030 OSLO postmottak@nfd.dep.no Vår ref. Vår dato: 15/05085-2 17.06.2015 Deres ref. Deres dato: Vår saksbehandler: Jan-Ove Strømmen Høringsuttalelse

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Etiske normer og verdigrunnlag Kongsvinger kommune har et eget verdigrunnlag. Kjerneverdiene er livsglede, inkludering, verdsetting, engasjement

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder

Detaljer

Gjennomgang av den særnorske delen av regelverket om offentlige anskaffelser mandat for offentlig uredningsutvalg

Gjennomgang av den særnorske delen av regelverket om offentlige anskaffelser mandat for offentlig uredningsutvalg Gjennomgang av den særnorske delen av regelverket om offentlige anskaffelser mandat for offentlig uredningsutvalg 1. Innledning Det oppnevnes et offentlig utredningsutvalg som skal foreta en gjennomgang

Detaljer

Dosent Ingun Sletnes Høst 2017 Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt. BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse

Dosent Ingun Sletnes Høst 2017 Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt. BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse Dosent Ingun Sletnes Høst 2017 Offentlige anskaffelser 1 Innledning og oversikt BAL og årsstudiet i organisasjon og ledelse Temaene i emnet Hvilke formål skal anskaffelsesreglene ivareta? Hvilke grunnleggende

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21 / 19. Varamedlemmer

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx. ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.2016, sak xx/16 Vedtatt av kommunestyret i sak xx/16, versjon 1+n, dato xx.xx.2016

Detaljer

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Avfallsdagene 08.03.2012 Myhre & Co Advokatfirma v/ Trine Friberg Skaug Tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn 4 lagdommere 1 professor

Detaljer

Anbud, innkjøp, anskaffelser og sånn: Journalføring og innsyn. Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA)

Anbud, innkjøp, anskaffelser og sånn: Journalføring og innsyn. Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA) Anbud, innkjøp, anskaffelser og sånn: Journalføring og innsyn Registrering, journalføring etc. Anbudene registreres i sak-/arkivsystemet. Registrert saks- og dokumentnummer skrives utenpå konvolutten.

Detaljer

Anbud Tips til lokale innkjøpere

Anbud Tips til lokale innkjøpere 08.10.2014 MORTEN RIISE Anbud Tips til lokale innkjøpere Hvordan gjennomføre en tilbudsforespørsel enklest mulig? Informasjon om nytt dokument angående IKTrutine ved innkjøp 1 Hva er en tilbudsforespørsel?

Detaljer

Saken gjelder: Frist for forespørsel om deltakelse. Lovlige kvalifikasjonskrav. Begrunnelse

Saken gjelder: Frist for forespørsel om deltakelse. Lovlige kvalifikasjonskrav. Begrunnelse Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling med prekvalifisering om konsulenttjenester i forbindelse med en tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt. Anskaffelsen var etter

Detaljer

Offisielt navn Organisasjonsnummer 2 Postadresse: Poststed: NUTS-kode: Postnummer: Land:

Offisielt navn Organisasjonsnummer 2 Postadresse: Poststed: NUTS-kode: Postnummer: Land: Kunngjøring i Doffin og TED Anskaffelsesforskriften: Kunngjøring av konkurranse Del I: Oppdragsgiver I.1) Navn og adresser 1 (Gjenta så mange ganger som nødvendig slik at alle ansvarlige oppdragsgivere

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Kongsberg kommune.

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Kongsberg kommune. Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Kongsberg kommune. Vedtatt 11/9 2013 1 Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Kongsberg kommune. Vedtatt 11/9 2013, administrativt revidert

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Anskaffelsesreglement

Anskaffelsesreglement Anskaffelsesreglement for Hole kommune Juni 2007 Utarbeidet iht Lov og forskrift om offentlige anskaffelser Vedtatt i kommunestyret 25 juni 2007 Innhold 1. Generelt om innkjøp... 2 1.1 Formål, virkeområde

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER I MODUM KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER I MODUM KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER I MODUM KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2016 ETISKE RETNINGSLINJER For ansatte og folkevalgte i Modum kommune Virksomhetskulturen i Modum kommune skal gjenspeile etiske kjerneverdier.

Detaljer

Kort introduksjon til anskaffelsesregelverket - Digitale bestillingsløsninger Leverandører - 6/4-18. Jurist, Ingrid B.

Kort introduksjon til anskaffelsesregelverket - Digitale bestillingsløsninger Leverandører - 6/4-18. Jurist, Ingrid B. Kort introduksjon til anskaffelsesregelverket - Digitale bestillingsløsninger Leverandører - 6/4-18 Jurist, Ingrid B. Kolderup, DIFI Temaene for innlegget 1. Anskaffelsesregelverket 2. Anskaffelsesprosessen

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Evje og Hornnes kommune

Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Innkjøpsreglement Vedtatt i kommunestyret 11.06.10 FORMÅL OG OMFANG Formålet med reglementet er å sikre at alle anskaffelser til Evje og Hornnes kommune utføres i henhold til gjeldende

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en åpen anbudskonkurranse vedrørende anskaffelse av vikartjenester for helse- og omsorgssektoren. Klagenemnda fant at innklagede hadde

Detaljer

INNKJØPSREGLEMENT. FOR Vigo IKS

INNKJØPSREGLEMENT. FOR Vigo IKS INNKJØPSREGLEMENT FOR Vigo IKS Mai 2019 Innhold 1. Formål... 3 2. Lovgrunnlag... 3 3. Virkeområde... 3 4. Definisjoner... 3 5. Oppbygning og fortolkning av reglementet... 4 6. Grunnleggende prinsipper

Detaljer

Forum for etikk i kommunesektoren. Invitasjon til møte 26. september

Forum for etikk i kommunesektoren. Invitasjon til møte 26. september Inviterte enkeltpersoner i henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 06/1733-1 MOP 31.08.2006 Forum for etikk i kommunesektoren. Invitasjon til møte 26. september Regjeringen har høye ambisjoner for kommune-norge.

Detaljer

NYTT REGELVERK. Ole Henrik Fjeld, Innkjøpskontoret AS

NYTT REGELVERK. Ole Henrik Fjeld, Innkjøpskontoret AS NYTT REGELVERK Ole Henrik Fjeld, Innkjøpskontoret AS Gjelder fra 1. januar 2017 Nye terskelverdier ESPD over EØS Nye prosedyrer KOFA har igjen gebyrmyndighet Krav om KGV fra 1. juli 2018 NYE REGLER Under

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

Anskaffelsesprotokoll over NOK ,-

Anskaffelsesprotokoll over NOK ,- Anskaffelsesprotokoll over NOK 300.000,- Ref.id.: ADM.INNKJØP.SKJ-02 Skjema Side 1 av 5 Anskaffelsesprotokoll verdi over NOK 300.000 eks mva Generelt Anskaffelser over NOK 300.000 eks mva gjennomføres

Detaljer

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sendes også pr e-post til: postmottak@ad.dep.no Oslo, 1. november 2010 Ansvarlig advokat: Alex Borch Referanse: 135207-002 - HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-,

Detaljer

Nye regler om OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

Nye regler om OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Nye regler om OFFENTLIGE ANSKAFFELSER fra 1. januar 2017. Gjønnes, Arnhild Dordi, advokat, NHO 26.01.2017 Nytt anskaffelsesregelverk 1. januar 2017 Lov om offentlige anskaffelser Anskaffelsesforskriften

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave

Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave Lov om offentlige anskaffelser (heretter kalt LOA) og Forskrift om offentlige anskaffelser (heretter kalt FOA) kommer til anvendelse i denne saken.

Detaljer

Digitalisering av anskaffelsesprosessen

Digitalisering av anskaffelsesprosessen Digitalisering av anskaffelsesprosessen André Hoddevik Seksjonssjef, Difi Generalsekretær OpenPEPPOL AISBL Hvorfor digitalisere anskaffelsesprosessene? Digitalisering av anskaffelsesprosessen er en forutsetning

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret

Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret 28.11.2011 Slide: 1 Innhold Dagens regelverk Framtidig regelverk: Direktiv 2009/81/EF (Direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser) Bakgrunn Formål

Detaljer

Endringer i regelverket for offentlige anskaffelser. Advokat Tone Gulliksen Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

Endringer i regelverket for offentlige anskaffelser. Advokat Tone Gulliksen Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Endringer i regelverket for offentlige anskaffelser Advokat Tone Gulliksen Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Bakgrunn for endringene Omfattende endringer både i EU og i særnorsk regelverk. Noe ulike

Detaljer

Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 41 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 762).

Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 41 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 762). Side 1 av 5 LOV 1999-07-16 nr 69: Lov om offentlige anskaffelser. DATO: LOV-1999-07-16-69 DEPARTEMENT: FAD (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) PUBLISERT: Avd I 1999 Nr. 16 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Offentlige anskaffelser 9 Forvaltningsloven og offentleglova mm betydningen for anskaffelsesprosesser

Offentlige anskaffelser 9 Forvaltningsloven og offentleglova mm betydningen for anskaffelsesprosesser Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser 9 Forvaltningsloven og offentleglova mm betydningen for anskaffelsesprosesser Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Forvaltningslovens anvendelse

Detaljer

Høstmøte Tromsø Endringer i regelverket for offentlige anskaffelser. Advokat Thomas Kollerød Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

Høstmøte Tromsø Endringer i regelverket for offentlige anskaffelser. Advokat Thomas Kollerød Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Høstmøte Tromsø Endringer i regelverket for offentlige anskaffelser Advokat Thomas Kollerød Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Bakgrunn for endringene Omfattende endringer både i EU og i særnorsk regelverk.

Detaljer

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Høringsuttalelse - endringer i regelverket for offentlige anskaffelser

Høringsuttalelse - endringer i regelverket for offentlige anskaffelser Vår saksbehandler Christian Stensrud, 22 24 10 84 Vår dato 06.07.2005 Deres dato 06.04.2005 Vår referanse 2005/744 Arkivkode 317 Deres referanse 200404123 Moderniseringsdepartementet Postboks 8004 Dep

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer