4.2.3 Elevene skal oppleve et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Elever og foresatte skal

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING Mandatet Arbeidsprosessen Målgruppe Strategiplan definisjon, avgrensing og forholdet til øvrige kommuneplaner Lovverk, visjon og hovedmål Strategiplanens oppbygging OPPVEKST I HARSTAD Kommunale tjenester på oppvekstområdet Organiseringen av kommunens tjenester til barn og unge Et oversiktsbilde Ungdata BARNEHAGE Status og utfordringer Målsettinger Alle foreldre skal få et barnehagetilbud fra det tidspunkt de selv ønsker det Alle barnehagene i Harstad skal ha likeverdig og god kvalitet Barn i barnehage skal oppleve god omsorg og et trygt og godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Alle barnehagene i Harstad skal ha tilstrekkelig, engasjerte, motiverte og kompetente medarbeidere Barnehageeier og den enkelte medarbeider i barnehagene skal arbeide aktivt for et godt og systematisk samarbeid med foreldre og barn. Det skal legges vekt på brukermedvirkning i alle barnehagens aktiviteter SKOLE Status og utfordringer Målsettinger Elevene skal oppleve tilpasset opplæring, mestring og motivasjon i sin skolehverdag Elever som ikke har et tilfredstillende utbytte av ordinær opplæring gis et tilbud om alternative opplæringsarenaer... 21

3 4.2.3 Elevene skal oppleve et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Elever og foresatte skal oppleve et åpent og inkluderende skole-hjem samarbeid Elever skal bruke digitale verktøy aktivt i opplæringen KULTUR & FRITID Status og utfordringer Målsettinger Tettere samarbeid med og mellom frivillige lag og organisasjoner Barn og unge i Harstad skal ha tilgang på gode lokaler og arenaer for kultur og fritidsaktiviteter, som er tilpasset sitt bruksområde Barn og unge skal gjennom undervisning møte ulike kulturuttrykk og idretter, fra barnehage og gjennom hele grunnskolen FOREBYGGENDE ARBEID Status og utfordringer Målsettinger Kommunen skal ivareta individuell og kollektiv medvirkning Etablere Familiens hus Barn, ungdom og familier skal få rett hjelp til rett tid Kommunen kan tilby tjenester og tiltak som fremmer barn og unges psykiske helse og styrker foreldrerollen Kommunen arbeider systematisk for å bekjempe vold og overgrep Kommunen arbeider systematisk for å motvirke konsekvensene av fattigdom for barn og ungdom Kommunen skal bidra til økt bevissthet om bruk og ferdsel på den digitale arena EVALUERING AV STRATEGISK PLAN VEDLEGG Vedlegg 1 : Organisasjonskart Vedlegg 2: Navn deltakere i strategiarbeidet

4 1. INNLEDNING Harstad har som visjon å være «Attraktiv hele livet», og for de fleste er det å vokse opp i Harstad en god og positiv opplevelse. Harstad tilbyr barnehager og skoler med høy kvalitet, et mangfoldig idretts- og kulturliv, og et godt tiltaksapparat ved behov. Harstad er den første byen i Norge som har fått status som Safe Community. Å være godkjent som trygt lokalsamfunn forplikter, og innebærer å ha særlig fokus på sikkerhet og forebygging, samt gode samarbeidsrutiner internt og eksternt. Barnehage, skole og kultur er viktige arena i et barns oppvekst. Det å lære, bli utfordret, oppleve samhold, bli sett og være del av et sosialt fellesskap er for de fleste en kilde til mestring og trivsel. Det vil likevel alltid være noen som, av ulike årsaker, faller utenfor. For denne gruppen er det viktig å møte et koordinert og godt utbygd hjelpeapparat, som også har fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Migrasjonen som følge av uroligheter i Midt-Østen utfordrer Norge som nasjon, og vil påvirke oppvekstsektoren i Harstad kommune, både i forhold til kapasitet og innhold. I Harstad vil man møte denne utfordringen ved å bygge ut og forsterke allerede etablerte strukturer, slik at migrantene og barna deres kan inkluderes og integreres best mulig. Et inkluderende oppvekstmiljø betyr at man blir verdsatt for den man er, og ikke blir diskriminert eller stigmatisert på grunn av sosial bakgrunn, økonomi, (psykososial og fysisk -) funksjonsevne, etnisitet, utseende, språk og/eller religion. Denne oppvekstplanen har fått navnet «Inkluderende oppvekst». Navnet hentyder til en forventning om å bli inkludert, og vår forpliktelse til å inkludere. 2

5 1.1. Mandatet Kommunestyret vedtok at kommunens oppvekstplan «Ved unge krefter» skulle revideres (sak 2014/3034). Mandatet som ble gitt var å utarbeide en strategisk plan for oppvekst som skal angi retning og danne grunnlaget for politiske og administrative beslutninger i perioden Planen ble behandlet i kommunestyret (K-sak 15/57) der det ble vedtatt at den skulle opp til 2. gangs og endelig behandling i desember Planen vil først kunne iverksettes fra 2016, og i samsvar med dette forskyves planperioden til å gjelde fra Arbeidsprosessen Oppvekstplanen for var i hovedsak innrettet mot skole og forebyggende arbeid, og kjerneområder som barnehage og kultur var viet liten plass. Med dette som utgangspunkt ble det nedsatt tre bredt sammensatte arbeidsgrupper for «Skole», «Barnehage» og «Forebyggende tjenester & kultur». Midtveis i planarbeidet ble sistnevnte gruppe todelt. Gjennom arbeidsprosessen har det vært gjennomført både fellesmøter og gruppemøter. Gruppene har vært sammensatt av representanter fra Utvalg for oppvekst og kultur, tillitsvalgte, Harstad kommunale foreldreutvalg, Harstad ungdomsråd, kvalitetsutvalgene for barnehage og skole, samt øvrige fagpersoner (se vedlegg 2). Det er koordinator for Forebyggende forum som har ledet arbeidet, sammen med fagrådgivere innen skole, barnehage og kultur. Kommunalsjef for oppvekst og kultur har vært prosjektansvarlig. 3

6 1.3. Målgruppe Den primære målgruppen for oppvekstplanen er barn og ungdom i alderen 0 18 år og deres foresatte. Den sekundære målgruppen for planen er tjenesteytere/personale, administrasjonen og politikere. Av hensyn til målgruppen er det vektlagt at planen skal være brukervennlig og lettlest. Definisjoner gjøres fortløpende, og det er lagt inn hyperkoblinger til relevante dokumenter og nettsider. Videre i planen vil begrepene «Strategisk plan for oppvekst» og «oppvekstplan» brukes om hverandre og bety det samme Strategiplan definisjon, avgrensing og forholdet til øvrige kommuneplaner En strategisk plan skal gi et overordnet perspektiv på status og utfordringer, og angi prioriteringer og retning for arbeidet fremover. Også andre fagområder enn de som er direkte nevnt i planen kan være like viktige selv om de ikke er prioritert og løftet frem i denne planperioden. Det at planen holder strategisk nivå betyr at planen må følges opp av prioriterte handlingsplaner som konkretiserer strategiene. Det er viktig å ha i mente at det i denne planen er de store linjene som trekkes opp. Samtidig er det ikke til å komme forbi at veien mellom strategi og tiltak noen ganger ikke er så lang. Likevel må det presiseres at det i denne sammenheng vil være slik at disse tiltakene må utredes videre og prioriteres. Som regel krever dette finansiering. Det betyr at tiltakene som kommer i kjølvannet av denne strategiplanen også må behandles i forbindelse med virksomhetsplanen. Oppvekstplanen tar for seg de fire hovedområdene innen oppvekstfeltet; barnehage, skole, kultur og forebyggende arbeid. Planen gjelder for perioden , og i dette femårs perspektivet er det også tatt hensyn til hva som er realistisk å få gjennomført. 4

7 Strategisk plan for oppvekst er en temaplan under samfunnsdelen i kommuneplan «Ved egne krefter». Strategisk plan for oppvekst vil på noen områder være en konkretisering av kommuneplanen, men den er også et supplement. Oppvekstplanen vil ha sitt hovedfokus på tjenester innen kommunens etablerte oppvekstområde, jf. kommunens organisasjonskart (se vedlegg 2). Dette medfører at tjenester organisert under området Helse- og omsorg kun er medtatt der disse er særlig relevante. Strategier og tiltak knyttet til dette feltet er nærmere behandlet i kommunens Helse- og omsorgsplan , med tilhørende handlingsplan. Oppvekstplanen avgrenses også mot eksisterende plandokumenter som Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser, Rusmiddelpolitisk handlingsplan , Handlingsplan for skadeforebygging og sikkerhet, samt Trafikksikkerhetsplan for Harstad kommune Lovverk, visjon og hovedmål Det overordnede lovverk for barns oppvekst i Norge er FNs konvensjon om barns rettigheter som ble ratifisert av Norge i Barnekonvensjonen gir barn og unge et særskilt menneskerettighetsvern, og lovfester barnas rett til helsetilbud, rett til omsorg og beskyttelse, rett til sosial trygghet og tilstrekkelig levestandard, rett til utdanning og rett til hvile og fritid. Barnas rettigheter er fra mai 2014 inntatt i Grunnloven gjennom nye 104 som lovfester barns rett til å bli hørt, barnets beste som grunnleggende hensyn, og statens ansvar for å bidra til barnets utvikling gjennom å sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie. Kommunen har et særlig ansvar for å følge opp nasjonale føringer, både gjennom å ivareta barns formelle rettigheter, og ved å tilrettelegge for gode oppvekstvilkår for barn. Sjumilssteget handler om å iverksette FNs barnekonvensjon på kommunalt nivå. Gjennom sju steg får kommunene hjelp med å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen, slik at disse kan brukes til å planlegge og kvalitetssikre tjenestene til barn og unge. 5

8 Harstad har deltatt i Fylkesmannen i Troms sin satsing på Sjumilssteget, og innarbeidingen av stegene i den kommunale praksis pågår kontinuerlig. Harstad kommunes overordnede strategi for oppvekst ble definert i strategisk plan for : Harstad kommune skal bidra til å styrke barn, unges og familiens muligheter til å skape en god og positiv oppvekst. Det er familien som utgjør den viktigste rammen om barn og unges oppvekst. Gode oppvekstvilkår påvirker barns psykiske helse positivt og fremmer utviklingen av barn som trives og mestrer livet sitt. Målet med kommunes arbeid overfor barn og unge defineres slik: I Harstad skal barn og ungdom trives og mestre livet sitt 1.6. Strategiplanens oppbygging Strategiplanen starter med å gi en oversikt over oppvekstområdet i Harstad kommune, hvilke kommunale tjenester som tilbys, og hvordan tjenestene er organisert. Det gis et oversiktsbilde over oppvekstområdet, inklusive resultater fra Ungdata. Deretter kommer planens fire hovedområder: barnehage, skole, kultur & fritid, og forebyggende arbeid. Det redegjøres for status på hovedområdene, de prioriterte målsettingene og strategier for å nå målene. Avslutningsvis gjøres det rede for hvordan planen skal evalueres. 6

9 2. OPPVEKST I HARSTAD 2.6. Kommunale tjenester på oppvekstområdet Foreldre utgjør grunnpilaren i et barns oppvekst, og innholdet i foreldreansvaret er definert i Lov om barn og foreldre 30. Harstad kommune skal bidra til at barn og unge får en god oppvekst gjennom gode kommunale tjenester. Foreldreansvaret innebærer på sin side å følge opp og samarbeide med de kommunale tjenestene til barnets beste. Kontaktinformasjon og søknadsskjema til de kommunale tjenestene beskrevet i planen finnes på Harstad kommunes hjemmeside. Informasjon kan også fås ved å kontakte kommunens servicetorg. Kommunens første møte med familier starter ofte under graviditeten, med tilbud om svangerskapsomsorg til vordende foreldre. Fra 0-3 år er helsestasjonen inklusive svangerskapsomsorgen og barnehage viktige kommunale tjenester. Fra 3-6 år er barnehage, fritidsaktiviteter, nabolag og lekeplasser viktige. Fra skolealder er det skole, SFO og fritidsaktiviteter som er de viktigste mestringsarena i kommunal regi. Venner får økende betydning ettersom barnet vokser til, noe som øker behovet for attraktive møteplasser, også i kommunal regi. Oppvekstområdet dekker følgende tjenester til barn og unge i aldersgruppen 0-18 år: Helsestasjonstjenesten 0 5 år Tjenesten omfatter svangerskapsomsorg, helseundersøkelser av barn på forskjellige alderstrinn, helseopplysning, vaksinering, foreldreveiledning og utvidet støtte og veiledning for å styrke foreldrene i sin rolle som gode omsorgsgivere for sine barn. Helsestasjonen tilbyr foreldreforberedende kurs for gravide familier. Helsesøstrene ved helsestasjonen har kompetanse i å bruke forelderveiledningsmetodene PMTO, ICDP og Dialog. 7

10 Barnehage Harstad har per i dag 37 barnehager, 23 kommunale og 14 private. Per hadde 1330 barn barnehageplass. Om lag 100 % av barna med lovbestemt rett til plass går i barnehage. Skole Harstad har 13 grunnskoler med til sammen ca elever. Seks skoler er barneskoler, tre skoler er ungdomsskoler, og en skole er kombinertskole med både barne- og ungdomsskole. Tre av våre skoler er del av et oppvekstsenter, hvor også barnehage er en del av driften. I tillegg har vi Voksenopplæring med grunnskoleopplæring for flerspråklige elever. Skolefritidsordning Ved alle skoler med barnetrinn er det etablert skolefritidsordninger(sfo). SFO drives etter opplæringsloven, forskriftene til opplæringsloven og vedtatt tjenestebeskrivelse for SFO i Harstad kommune. Dette er et frivillig omsorgs-, tilsyns- og fritidstilbud utenom den obligatoriske skoledagen for barn i første til fjerde årstrinn. Det er også et tilbud om utvidet SFO for barn med funksjonshemminger. Det er sommeråpent SFO i juli måned. Det er også etablert en privat SFO. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PP-tjenesten er en skolerettet tjeneste med kompetanse- og organisasjonsutvikling som hovedfokus. I tilknytning til dette skal tjenesten også utrede enkeltelever, foreslå konkrete tiltak og gi råd og veiledning til lærere og foresatte. PP-tjenesten har også arbeidsoppgaver med tanke på utredning av barn i førskolealder. Dernest også kompetanseutvikling og veiledning overfor barnehager og foresatte. Den pedagogisk psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Harstad kommune har også et Skoleteam og et Førskoleteam som organisatorisk er lagt til PP-tjenesten. Skoleteamet er et lavterskeltiltak som skal bistå skolene i opplevde kriser og utfordringer rundt elev(er), og bidra til å utforme gode tiltak i regi av skolen. Førskoleteamet skal gi spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn som har enkeltvedtak etter opplæringsloven. 8

11 Skolehelsetjenesten for barne-, ungdom- og videregående skole er et lavterskeltilbud som gir tilbud om helseundersøkelser, vaksinering, helseopplysning individuelt og i grupper, gruppesamtaler i spesielle tema, individuelle oppfølging og veiledning av enkeltelever og veiledning av foresatte. Helsesøster har fast ukentlig treffetid ved den enkelte skole og er tilgjengelig for elever, foresatte og samarbeidspartnere. Fra høst 2015 styrkes tjenesten med 2 helsesøsterstillinger. Helsestasjon for ungdom er et lavterskeltilbud til ungdom i aldersgruppen år, hvor ungdom kan søke råd og hjelp fra helsesøster og lege. Kommunespsykologer Harstad har tre kommunepsykologer som har hovedarbeidsområdet sitt inn mot barnehage og skole. Kommunepsykologene kan veilede og gi konsultasjon til enkeltelever, elevgrupper, foresatte og ansatte i barnehage og skoler. Barne- og ungdomstjenesten (BUT) Barne- og ungdomstjenesten er inndelt i barneverntjenesten og en forebyggende gruppe. Tiltakene i barnevernet spenner fra forebyggende arbeid, foreldrestøttende tiltak og veiledning, til omsorgsovertakelser etter alvorlig omsorgssvikt. Utvikling av barneverntiltak til familier som bor hjemme er et kommunalt ansvar, og Harstad har bygd opp en egen tiltakskjede av tiltak. I Barne- og ungdomstjenestens forebyggende gruppe finnes koordinator for forebyggende arbeid, og her tilbys tiltak som Ungdomsteam(OUT), hjemmekonsulent som jobber systematiske med endringstiltak i sårbare familier, samt koordinering av avlastning til barn og unge med funksjonsnedsettelser. BUT tilbyr også TIBIR (et sett tiltak relatert til tidlig innsats for barn i risiko) til familier med barn i alderen 3 12 år, herunder foreldreprogrammet PMTO (parent management training Oregon modellen). 9

12 Kommunale tjenester innen kultur Innenfor kulturområdet benyttes et utvidet kulturbegrep som omfatter bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett og kulturskole. De kommunale tjenestene innen kultur er en del av kultur- og fritidstilbudet for barn og unge i Harstad Kommune, som også består av tilbud fra private aktører og fra lag og foreninger. Voksenopplæringa Voksenopplæringa tilbyr grunnskoleopplæring til voksne, og har tilbud til innvandrere over 16 år i norsk og samfunnskunnskap Organiseringen av kommunens tjenester til barn og unge I Harstad rapporterer de fleste enhetene på oppvekstområdet til Kommunalsjef for oppvekst og kultur. Unntaket er Helsestasjon- og skolehelsetjenesten, helsestasjonen for ungdom, og kommunepsykologene, som inngår i Helsehuset. Enhetsleder for Helsehuset rapporterer til Kommunalsjefen for helse og omsorg Et oversiktsbilde Per 1. januar 2015 er det innbyggere i Harstad, herav er om lag 23 % i aldersgruppen 0-18 år. I 2014 ble det født 266 barn i Harstad. Tallet forventes å øke til 293 fødte barn i 2018, ifølge Statistisk sentralbyrås prognoser. Ifølge Ungdata er ungdomsgenerasjonen veltilpasset, der 80 % klarer seg bra. 5 % klarer seg dårlig og 15 % er i gråsonen. Ca % av barn mellom 3-18 år har til enhver tid nedsatt funksjon grunnet symptomer på psykiske lidelser, angst og atferdsforstyrrelser. 10

13 Om lag 10 % av barna i barnehage og skole har minoritetsbakgrunn I senere år har vi sett færre elever med problematferd. Samtidig har andelen av passive elever og elever med ulike psykiske vansker økt. I 2014 hadde Barnevernet en nedgang på 18 % i antall bekymringsmeldinger I 2014 mottok 191 barn/familier bistand fra barneverntjenesten. 117 mottok hjelpetiltak i hjemmet, mens 74 barn var under omsorgstiltak. Barnevernet har en økning i saker relatert til vold i nære relasjoner, med forholdstallsmessig overvekt av utenlandske familier Ungdata Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreundersøkelser for elever fra år. Ungdata kartlegger ungdommers oppvekstsituasjon, og gir indikatorer om hvordan situasjonen utvikler seg for ungdommene i Harstad, også sammenliknet med resten av landet. Undersøkelsen gjennomføres årlig, og Harstad vil gjennomføre undersøkelsen hvert tredje eller fjerde år. I den grad videregående skoler i Harstad gjennomfører Ungdata kan dette gi verdifull informasjon for utbedring av tilbudet til denne aldersgruppen. De nasjonale ungdatatall for 2014 beskriver en utvikling der elever røyker og ruser seg mindre, færre skulker og ungdomskriminaliteten har gått ned. Elevene er også mer fornøyde med foreldrene enn tidligere. Samtidig er psykiske helseplager blitt en voksende utfordring blant ungdom. Mange opplever et press på å lykkes i skolesystemet og stresser seg syke. Harstad følger stort sett de nasjonale trendene og har gode resultater når det gjelder trygge nærområder, trivsel på skolen og lave tall på tobakk og rus. Det viser seg også at ungdommen i stor grad er fornøyd med venner og foreldre, bruker mye tid på lekser og er fornøyd med helsa si. 11

14 Samtidig har ungdom i Harstad noe større utfordringer på området psykisk helse, særlig gjelder dette jenter. Det viser seg også at ungdommen bruker mye tid på nett, og at de opplever å ikke ha nok lokaler til å treffe andre ungdom på fritida. Utfordringer rundt slossing, skulking og mobbing har en noe høyere skår nasjonalt enn i Harstad, men uten å skille seg ut i stor grad. De lokale Ungdata- resultatene i 2015 bekrefter den nasjonale trenden: Ungdom rapporterer å trives godt på skolen. De drikker mindre alkohol enn tidligere. Få har drukket seg beruset, dette samsvarer med resten av landet. 4 % av ungdommer på ungdomstrinnet i Harstad snuser, mens 2 % røyker, noe som er under landssnittet. 15 % i Harstad har et depressivt stemningsleie, nasjonalt er tallet 11 %. 23 % unge i Harstad rapporterer om ensomhet, nasjonalt er tallet 18 %. 11 % unge i Harstad rapporterer om mobbing, nasjonalt er tallet 9 %. 31 % av elevene i Harstad har benyttet helsesøster/skolehelsetjeneste siste året, hvorav 5 % har brukt tjenesten mer enn 6 ganger årlig. 12

15 3. BARNEHAGE 3.1. Status og utfordringer Antall barnehager og plasser: EIER ANTALL BARNEHAGER ANTALL BARN CA. ANTALL STILLINGER Kommune Private Totalt De aller fleste barn i førskolealder i Harstad går i barnehage, og brukerundersøkelser viser at foreldre i stor grad er fornøyd med barnehagetilbudet. Harstad har pr i dag full barnehagedekning i henhold til barnehagelovens minimumskrav, noe som tilsier at alle barn med lovbestemt rett gis et tilbud ved hovedopptak hvert år. Barn med lovbestemt rett til plass er barn som har søkt innen søknadsfristen 15. mars, og barn som fyller ett år innen august det året de starter i barnehagen. Foreldre som ikke har 13

16 lovbestemt rett til plass for sine barn opplever det som lite tilfredsstillende at de ikke kan regne med å få en barnehageplass for barnet fra det tidspunkt de skal tilbake til arbeid og studier, og at de kanskje ikke kan få et barnehagetilbud før barnet nærmer seg 2 år. Om lag 10 % av barna i barnehagene i Harstad har minoritetsbakgrunn. Våren 2015 er ca. 40 forskjellige språk og kulturer representert i barnehagene. Mange foreldre snakker ikke språk som de ansatte i barnehagen kjenner, dialog mellom barnehage og hjem kan derfor være en utfordring. Det er viktig å sette inn gode tiltak som sikrer barnehagene god nok kunnskap om hvordan en slik situasjon skal ivaretas. 3 barnehager deltar i Kompetanse for mangfold, hvor målet er å øke de ansattes kompetanse og legge bedre til rette for barn og foreldre med minoritetsbakgrunn. Om lag 4 % av barna i barnehagene har vedtak om spesialpedagogisk hjelpetiltak. Barnehageåret 2014/2015 fikk 19 barnehager tildelt ekstra personalressurs for å kunne imøtekomme barn med behov for særskilt tilrettelegging. Barnehagenes størrelse og organisering varierer. I distriktene er det små barnehager som er organisert sammen med skolene i oppvekstenheter. De siste 15 årene har vært preget av stor utbygging av nye barnehageplasser. De nye barnehagene er større barnehager med plass til mellom 70 og 140 barn. Det er en utfordring å finne egnede tomter til nye barnehager i områder der behovet er størst. En langsiktig plan for dimensjonering av barnehagesektoren er nødvendig for å ivareta retten til barnehageplass for alle. I perioden er Harstad med i den nasjonale realfagssatsingen, Realfagskommuner. Dette er et ledd i å øke kompetansen i realfag i barnehager og skoler, og styrke samarbeidet mellom barnehager, skoler og næringslivet. Det pågår et kontinuerlig arbeid som bidrar til, og sikrer, at barnehagene utvikler stadig bedre kvalitet. I denne planen er det valgt ut fire delmål som skal ha spesielt fokus i den kommende planperioden. 14

17 3.2. Målsettinger Alle foreldre skal få et barnehagetilbud fra det tidspunkt de selv ønsker det Nye barnehageplasser skal søkes etablert for å oppnå full reell barnehagedekning utover lovbestemt rett til plass. Nye barnehageplasser skal etableres i de områdene av kommunen der en forventer å få en stor andel innbyggere i barnehagealder i årene fremover. Da demografiske forutsetninger vil variere fra periode til periode, må det være et mål å etablere relativt mange plasser sentrumsnært, da dette er plasser som kan brukes av mange foreldre uavhengig av hvor de bor. Med sentrumsnært menes i denne sammenhengen området mellom Sama og Seljestad. Strategier: Regulere aktuelle tomter til barnehageformål. Vurdere behovet og etablere flere nye barnehageplasser, primært småbarnplasser Dette gjøres i samarbeid med berørte fagforeninger og barnehagenes samarbeidsutvalg Avklare finansiering i forbindelse med rullering av kommunens virksomhetsplan og budsjett hvert år Alle barnehagene i Harstad skal ha likeverdig og god kvalitet Kvaliteten på barnehagetilbudet kan vurderes ut fra ulike perspektiv. Politikere, barnehageeiere, ansatte, barn og foreldre kan ha ulike meninger om hva som er god kvalitet. En felles forståelse av hva som er kvalitetskriterier er en viktig forutsetning for å kunne enes om hvilke prioriteringer som skal gjøres og hvilke tiltak som skal settes inn. For å få en god effekt av tiltak som settes inn, vil det være nødvendig å velge ut noen satsingsområder i hver planperiode. 15

18 En felles kvalitetsplan for alle barnehagene vil være et redskap for felles fokus og prioriteringer i planperioden. Kvalitetsplanen skal være et styringsdokument og et grunnlag for planlegging av kompetanse- og utviklingstiltak. Den skal også være en orientering til politikere og foreldre. Fokusområdene velges til enhver tid ut fra sentrale føringer for barnehagesektoren, og lokale behov. Fokusområder lokalt kan bla annet være barnehagen som helsefremmende arena, bruk av digitale verktøy, barn med minoritetsbakgrunn. Tilsyn og veiledning er et viktig virkemiddel for å sikre god kvalitet i barnehagene. Strategier: Utarbeide en overordnet kvalitetsplan for alle barnehagene i Harstad. Planen skal ha sitt utgangspunkt i Rammeplan for barnehager og andre sentrale føringer. Planen skal vedtas politisk våren Styrke og videreutvikle kommunens rolle som tilsynsmyndighet Barn i barnehage skal oppleve god omsorg og et trygt og godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Barn i alle barnehagene i Harstad har rett til god omsorg og et trygt, godt og inkluderende læringsmiljø. Omsorg og læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barna og de voksne. De voksnes handlinger og holdninger i møtet med barna blir avgjørende for barns læring og trivsel i barnehagen. Strategier: Barnehagene skal fremme barnas helse, miljø og sikkerhet gjennom systematisk arbeid med miljørettet helsevern Barna skal oppleve en barnehage med nulltoleranse for ekskludering og mobbing 16

19 Barna skal oppleve at barnehagen er et trygt sted å være, og at de voksne i barnehagen gir omsorg, nærhet og beskyttelse Barna skal oppleve at de voksne i barnehagen tilrettelegger for læring, mestring, utvikling og utforsking i det hverdagslige samspillet Alle barnehagene i Harstad skal ha tilstrekkelig, engasjerte, motiverte og kompetente medarbeidere. Barnehagens viktigste ressurs vil alltid være menneskene som arbeider der, og god kvalitet på barnehagetilbudet er avhengig av deres yrkesutøvelse og kompetanse. Barnehagen skal i følge rammeplanen være en lærende organisasjon som skal være rustet til å møte nye krav og utfordringer. Det vises for øvrig til den statlige kompetansestrategien for fremtidens barnehage hvor det er lagt til grunn at kommunen skal utvikle kompetanseplaner som omfatter både kommunale og private barnehager. For å sikre seg stabile medarbeidere må barnehagen arbeide for å utvikle attraktive arbeidsplasser, hvor de ansatte representerer begge kjønn og ulike kulturer. Strategier: Rekruttere og beholde flere barnehagelærere og andre med relevant kompetanse for arbeid i barnehage Rekruttere barnehageansatte av begge kjønn Utarbeide felles kompetanseplan for barnehagene i Harstad. Planen skal bygge på kvalitetsplanen og ivareta alle ansatte og stillingstyper, og den skal bidra til å sikre et systematisk og kontinuerlig utviklingsarbeid for hele barnehageområdet, og i den enkelte barnehage 17

20 Barnehageeier og den enkelte medarbeider i barnehagene skal arbeide aktivt for et godt og systematisk samarbeid med foreldre og barn. Det skal legges vekt på brukermedvirkning i alle barnehagens aktiviteter. Brukermedvirkning i barnehagen er regulert både i FNs barnekonvensjon og i barnehageloven med forskrifter. De ansatte i barnehagen er ansvarlig for barnehagens innhold og pedagogiske tilbud, og skal legge til rette for et godt samarbeid med alle foreldre og barn, på ulike måter og på ulike arenaer. Brukermedvirkning skal til enhver tid ta utgangspunkt i prinsippet om barnets beste. Strategier: Felles brukerundersøkelse for alle barnehagene i Harstad annet hvert år Opprette et felles foreldreutvalg for alle barnehagene i Harstad Den enkelte barnehage skal legge til rette for, og bidra aktivt til bruk av barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg Harstad kommune som barnehagemyndighet og barnehageeier skal sikre at barnehagene har tilstrekkelig kunnskap om hvordan foreldre og barns rett til medvirkning skal ivaretas. 18

21 4. SKOLE 4.1. Status og utfordringer Harstad har 13 grunnskoler fordelt på tre øyer. Det er tre kombinertskoler med elever fra trinn, 3 skoler med ungdomstrinn og 6 barneskoler med elever fra trinn. Grunnskolens formål er å gi elevene en opplæring som bygger på verdier som respekt for menneskeverdet, natur, likeverdighet og solidaritet. Opplæringen skal tilpasses alle elevers evner og forutsetninger. De nærmeste fem årene holder elevtallet seg stabilt på omlag 2800 elever i grunnskolen. Elevtallet ved Kanebogen, Seljestad barneskole, Hagebyen, Bergseng og Kila ser ut til å øke. Fremtidig skolestruktur i Harstad kommune må baseres på en helhetlig vurdering, der økt næringsaktivitet, etablering av nye bedrifter, bygging av kommunale/offentlige institusjoner og regulering/tilrettelegging for boligbygging må ha avgjørende betydning. Disse momentene må tas med i kommunens planlegging for renovering og nybygg. 19

22 Harstad skole har innføringsklasse for flerspråklige elever på barnetrinnet og Seljestad ungdomsskole for flerspråklige elever på ungdomstrinnet. Harstad deltar i Kompetanse for mangfold hvor målet er å gi de flerspråklige elevene god kompetanse i norsk samt øke kompetansen for skolens ansatte i arbeid med de flerspråklige elevene. I tillegg samarbeider Harstad kommune med nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, NAFO. Skolene og skoleeier følger opp de nasjonale satsingene som Ungdomstrinn i utvikling hvor alle skolene i kommunen deltar. Fokuset med satsingen er arbeid med grunnleggende ferdigheter; lesing, skriving og regning samt arbeid med klasseledelse. Målet er at undervisningen skal bli mer praktisk, variert, relevant og tydelig for elevene. Satsingen er et ledd i strategien for å redusere frafallet i videregående skole. I perioden er Harstad med i utprøving av lærerspesialister i realfag og norsk. I tillegg deltar også Harstad i den andre nasjonale realfagssatsingen, Realfagskommune. Dette er et ledd i å øke kompetansen i realfagene på skolene samt styrke samarbeidet mellom skole, barnehage og næringsliv. Ungdomstrinnet i Harstad samarbeider i dag på mange områder med næringslivet. Det er ønskelig å videreutvikle dette samarbeidet. Newton rommet er også en viktig arena for å inspirere elevene til å velge realfag. Gjennom den nasjonale strategien Kompetanse for kvalitet Strategi for etter og videreutdanning er kommunenes muligheter til å tilby videreutdanning til lærerne økt. I Harstad ønsker vi et godt og trygt opplæringsmiljø for elevene. Elevundersøkelsen gjennomføres årlig på 7. og 10. trinn og elevene svarer positivt i forhold til motivasjon, mestring og trivsel i skolen. Samtidig viser resultatene fra nasjonale prøver og eksamen at vi må fortsette å prioritere tidlig innsats og systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter på alle trinn. Ludvigsen utvalget utreder elevens læring i fremtidens skole. Parallelt med dette arbeidet pågår Djupedals utvalgets utredning av elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Utredningen «Å høre til» skal vurdere de samlede virkemidler for å bedre det psykososiale skolemiljøet, og foreslå tiltak for å motvirke krenkelser og mobbing i skolen. 20

23 4.2. Målsettinger Elevene skal oppleve tilpasset opplæring, mestring og motivasjon i sin skolehverdag Elevundersøkelsen viser at elevene i Harstadskolen rapporterer om positiv utvikling i skolenes tilrettelegging for mestring og motivasjon i skolehverdagen. Tilpasset opplæring betyr at elevene møtes på sitt faglige og sosiale nivå i skolen. Tilpasning av opplæringen skjer gjennom tilrettelegging for læring utfra elevens evner og forutsetninger, slik at eleven selv søker utfordringer og utvikler seg faglig og sosialt. Lærerens kompetanse i å analysere og forstå elevens forutsetninger og læringsfellesskapet i klasserommet, er en forutsetning for tilpasset opplæring. Strategier: Elevene skal oppleve en praktisk, variert, relevant og tydelig opplæring Økt satsing på realfag ved lærerspesialister og ved å bli Realfagskommune fra skoleåret 2015/16 Trygge flerspråklige elever i utvikling av det norske språket og med mulighet for morsmålsopplæring. Sikre deres integrering i skolesamfunnet gjennom å utvikle kunnskap om hverandres kulturelle mangfold. Regelmessig og systematisk dokumentasjon og oppfølging av elevenes læringsutbytte Elever som ikke har et tilfredstillende utbytte av ordinær opplæring gis et tilbud om alternative opplæringsarenaer I Harstad kommune har en over flere år hatt ulike alternative opplæringsarenaer, det vil si opplæringstilbud utenfor hjemmeskolen. Det har vært gitt oppfølging og veiledning på hjemmeskolen, dagtilbud på ulike alternative arenaer i regi av Grøtavær leirskole, tilbud på gårdsbruk og tilbud på ALA i regi av Stangnes Tilbudet gis til elever som av ulike årsaker ikke har et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring. 21

24 I de senere år har vi sett en dreining i skolen fra mye og alvorlig problematferd, til en økning av elever som har større utfordringer med psykisk helse og skolevegring. Foreløpige resultater fra Ungdataundersøkelsen 2015 bekrefter denne utviklingen både i Harstad og nasjonalt. En del elever fullfører ikke videregående opplæring. Det er et mål både lokalt og nasjonalt at elevene skal bli i stand til å fullføre videregående opplæring. Koordinering og organisering av tiltak må sikres på et tidlig tidspunkt, både på elev- og systemnivå. Strategier: I forhold til endringer i elevgruppen og effekt av tiltak ønsker en å endre på følgende forhold: Det opprettes et tiltaksteam som behandler opptak av elever som skal ha opplæringstilbud utenfor hjemmeskolen. Det etableres en modell for arbeidet med tilbakeføring til hjemmeskolen Tiltak koordineres sammen med elevens hjemmeskole Elevene skal oppleve et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Elevene i Harstadskolen har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Læringsmiljø er de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for helse, trivsel og læring. I Elevundersøkelsen rapporterer elevene inn mindre mobbing på 10.trinn enn på 7.trinn, sammenlignet med snittet nasjonalt ligger vi på samme nivå på 10.trinn, mens vi ligger over snittet på 7.trinn. Det jobbes målrettet med å redusere andelen elever som opplever mobbing, mål: nulltoleranse. Skolehelsetjenesten er en viktig samarbeidspartner i det helsefremmende og forebyggende arbeidet med barn og unge. 22

25 Strategier: Eleven skal oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt. Elevene skal oppleve et læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Skolene skal arbeide systematisk med andre samarbeidspartnere for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet Elevene skal oppleve en tydelig og tilgjengelig skolehelsetjeneste på skolene Elever og foresatte skal oppleve et åpent og inkluderende skole-hjem samarbeid Det er viktig for elevens læringsmiljø at skole og hjem har en felles forståelse av hva som er viktig for læring. Et godt og åpent samarbeid der foresatte og lærere oppfatter hverandre som likeverdige deltagere, er en ressurs for elevens læring Strategier: Foresatte skal oppleve at informasjon fra skolen er tilgjengelig og at de som foresatte har reell brukermedvirkning. Foreldreundersøkelsen gjennomføres hvert 3.år Foreldre og elever skal oppleve at foreldremøter og utviklingssamtaler skal være tilrettelagt for innspill og aktiv deltakelse Rådsorganene på skolen skal involveres i elevenes fysiske og psykososiale læringsmiljø. 23

26 4.2.5 Elever skal bruke digitale verktøy aktivt i opplæringen Læreplanen definerer digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene i skolen: «Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk». Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Det kreves kompetanse for å kunne ta i bruk nye læringsstrategier, og tydelige strukturer for å kunne nyttiggjøre seg digitale verktøy og ressurser i alle skolene. I Harstadskolen er det forskjeller i kompetanse på området og i tilgang til tekniske løsninger og utstyr. Strategier: Det etableres et helhetlig system for IKT i skolesektoren gjennom en egen plan. I undervisningen skal digitale verktøy brukes aktivt for å fremme læring. Det utarbeides en kompetanseplan for å sikre at pedagoger har nødvendig kompetanse i bruk av digitale verktøy i opplæringen, både i forhold til å utvikle digitale læringsstrategier og for å styrke elevenes digitale dømmekraft. 24

27 5. KULTUR & FRITID 5.1. Status og utfordringer Artikkel 31 i barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv. Kulturen har en naturlig plass i både barnehage og skole, og den fungerer som forebyggende arena. I utarbeidelsen av strategi for kultur- og fritidsfeltet, tar vi utgangspunkt i tre perspektiver; kulturens egenverdi, kultur- og fritidsfeltets verdi som universelt forebyggende og kultur og fritid i utdanningsforløpet fra barnehage og gjennom grunnskolen. Vi benytter oss i denne sammenhengen av et utvidet kulturbegrep, som også omfatter idrett og fysisk aktivitet. Kultur og fritidstilbudet for barn og unge i Harstad består pr i dag av en blanding av offentlige og private tilbud, og tilbud fra lag og foreninger. Harstad Idrettsråd består av alle idrettslagene i kommunen som er medlemmer av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og har registrert 57 idrettslag i kommunen. 25

28 I tillegg kommer øvrige frivillige lag og foreninger som ikke er organisert gjennom medlemsorganisasjonen NIF, men som driver andre tilbud innenfor kultur- og organisasjonsarbeid. Biblioteket er organisert som en selvstendig enhet i kommunen og har lokaler i Harstad kulturhus. Kommunale kultur og fritidstilbud til barn og unge er organisert gjennom kulturenheten, som igjen består av to avdelinger: «Harstad kulturskole» og «Barn og Unge Fritid». Dette vil bli ytterligere beskrevet i en kommende ny kulturplan for Harstad kommune som også vil ta utgangspunkt i strategisk plan for oppvekst. Sentrale utfordringer på feltet er påvirket av både nasjonale og lokale forhold. På nasjonalt nivå kan vi trekke frem den svekkede posisjonen til de praktisk-estetiske fagene i utdanningsforløpet, samt økningen av psykiske helseplager hos barn og unge. Dette er utfordringer også i Harstad kommune, og av relevans for feltet. Lokalt har det lenge vært en utfordring med manglende og uklar informasjon til publikum om de eksisterende tilbud og tjenester i kommunen, samt utfordringer forbundet med lokaler og arenaer for kultur- og fritidsaktiviteter Målsettinger Hovedmålet for kultur- og fritidsfeltet i planperioden er at kommunen aktivt skal tilrettelegge for et mangfoldig kultur- og fritidstilbud for barn og unge, som gir rom for utforskning, utvikling og fordypning. Fokus skal være på kvalitet og innhold, og det skal finnes et tilbud for alle brukergrupper. Barn og unge i Harstad skal ha muligheter for å ta del i ulike kultur og fritidstilbud, både som konsumenter og utøvere, og det skal finnes tilbud innenfor alle ferdighetsnivåer fra lavterskeltilbud til spesialisering og talentutvikling. De skal også ha tilgang på arenaer for å utvikle sine interesser og vise frem sine talenter. Det er et viktig poeng at man har tilbud innenfor ulike ferdighetsnivåer for hele målgruppen. 26

29 Det multikulturelle bør være en naturlig del av barns hverdag, ba de i Harstads skoler og barnehager. Trygghet pa egen tilhørighet er en viktig ballast i møte med andre kulturer, og derfor bør alle barn i va r region ha god kjennskap til det nordnorske kulturmangfold. Hovedmålet søkes oppfylt gjennom følgende delmål: Tettere samarbeid med og mellom frivillige lag og organisasjoner Frivillige lag og organisasjoner er en essensiell del av norsk kulturliv, og en viktig ressurs i lokalsamfunnet. Tett samarbeid med frivilligheten vil sikre best mulig utnyttelse av ressursene, og slik bidra til den overordnede målsettingen. Dette gjelder ikke bare for samarbeid mellom kommune og frivillig sektor, men også for samarbeid mellom det enkelte lag/forening, og mellom lag/foreningene og overordnede interesseorganisasjoner som eksempelvis Harstad Idrettsråd. Et premiss for samarbeid er at man kjenner til eller har tilgang til informasjon om aktuelle samarbeidspartnere. Strategier: Utrede og vurdere ulike løsninger for informasjon om, og til lag og foreninger til bruk på kommunens nettsider. Samordne de kommunale tjenestene til lag og foreninger. Herunder driftstilskudd og informasjonsarbeid. Dette gjøres ved tett internt samarbeid i kommuneadministrasjonen. Oppfordre til etablering av et kulturråd i kommunen. Inngå formell samarbeidsavtale med Harstad Idrettsråd. Utarbeide og ferdigstille ny kulturplan for Harstad kommune. Vedta og implementere rammeplan for kulturskolen 27

30 Barn og unge i Harstad skal ha tilgang på gode lokaler og arenaer for kultur og fritidsaktiviteter, som er tilpasset sitt bruksområde. Gode fysiske rammer er grunnleggende for videre utvikling av et mangfoldig kultur- og fritidstilbud i kommunen. Spesielt innenfor musikkfeltet har det lenge vært en utfordring med lokaler som ikke er tilpasset bruksområdet, noe som bidrar til en forringelse av kvalitet på tilbudet, og som dermed får negativ effekt på rekruttering og utvikling. Dette gjelder spesielt for byens kor og korps-miljø. Det er også en helserisiko forbundet med dårlig tilpassede lokaler. Det er en særskilt utfordring at det ikke eksisterer noe godt tilbud/anlegg til egenorganisert fysisk aktivitet primært for barn og ungdom, eksempelvis skating. Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen i Harstad 2015 viser også at ungdom i Harstad opplever at de ikke har nok lokaler i nærområdet til å treffe andre unge i. Når vi sier at man skal ha tilgang på gode lokaler og arenaer er dette et todelt mål som går på både kvalitet og plassering. Det er viktig å legge til rette for lokaler og arenaer av høy kvalitet i nærmiljøene, samtidig som man i enkelte tilfeller kanskje vil bli nødt til å prioritere kvalitet fremfor beliggenhet. Strategier: Sikre at det planlegges også i forhold til bruk som kultur- og fritidsarena ved «nybygg» og oppgraderinger av eksisterende bygningsmasse, gjennom å innhente fagkompetanse. Kartlegge og utrede muligheter for å utvikle eller opprette lokaler/arenaer spesielt tilpasset kultur- og fritidsaktiviteter, prioritert kor og korps. Sikre barn og unges tilgang til trygge fritidsarealer for organiserte og uorganiserte aktiviteter i sitt nærmiljø. 28

31 Barn og unge skal gjennom undervisning møte ulike kulturuttrykk og idretter, fra barnehage og gjennom hele grunnskolen. For å sikre et mangfoldig kultur- og fritidstilbud for alle brukergrupper er det nødvendig å legge til rette for meningsfulle kulturmøter på de arenaer hvor barn og unge befinner seg i det daglige. Det er i barnehage og skole man kan na alle. Deltagelse i kulturelle aktiviteter i bred forstand er helsefremmende, både fysisk og psykisk, så det å legge til rette for meningsfulle kulturmøter vil være en god investering for fremtiden. Disse møtene må finne sted både gjennom de praktisk-estetiske fagene i skolen (kroppsøving, musikk, kunst og håndverk og mat og helse), og gjennom allerede eksisterende ordninger som eksempelvis Den kulturelle skolesekken og Trivselsleder-programmet. I tillegg er folkebiblioteket er en uformell arena hvor barn og unge kan utvikle meningsfulle kulturmøter. Harstad bibliotek organiserer en avdeling med fag- og skjønnlitteratur og annet lesestimulerende materiell for barn med nedsatt funksjonsevne, et sa kalt Eplebibliotek. Videre skal Harstad bibliotek samarbeide med Troms fylkesbibliotek om prosjektet [Sterkere]- psykisk helse for barn og unge hvor ma let er a oppna bedre livskvalitet for barn, unge og pa rørende som har en hverdag preget av at noen sliter med sin psykiske helse. Harstad bibliotek vil da legge til rette for en større a penhet rundt barn og unges psykiske helse og gi et mer synlig bibliotektilbud omkring psykisk helse. Strategier: Integrere kunst, kultur og metoder fra de praktisk-estetiske fagene i de teoretiske fagene, ved å legge til rette for et aktivt samarbeid mellom barnehage/skole og kultur- og fritidsaktører. Anerkjenne viktigheten av de praktisk-estetiske fagene i skolen, samt behovet for faglig kvalifisert kompetanse i disse. Gjennom dette videreføre og videreutvikle fagteam for praktisk-estetiske fag og aktivt søke slik kompetanse ved nyansettelser. Videreføre og videreutvikle samarbeidet mellom kulturskole, bibliotek, barnehage og grunnskole, inkludert SFO. 29

32 6. FOREBYGGENDE ARBEID 6.1. Status og utfordringer Forebygging handler om å være i forkant for å forhindre at utfordringer oppstår og det handler om å ha effektive tiltak tilgjengelig når behovet for hjelp inntreffer. Forebygging kan inndeles i tre nivå; a. Universell forebygging, som betyr innsats rettet mot alle (for eksempel helsestasjonens helsefremmende arbeid for barn i alderen 0-5 år) b. Selektiv forebygging som retter seg mot grupper med kjent eller forhøyet risiko for å utvikle problemer (for eksempel familier som har en felles utfordring, der man tilbyr gruppeveiledning) c. Indisert forebygging som er tiltak rettet mot individer med høy risiko eller klare tegn på problemer.(dvs. barn, unge og familier med særskilte behov) 30

33 Barnevernets rolle i det forebyggende arbeidet Barneverntjenesten har et særlig ansvar på forebyggingsområdet. Barnevernloven kapittel 3 har særskilte «skal-bestemmelser» som bl.a. gjelder eget ansvar for å «følge nøye med i forhold barn lever under» ( 3-1) og til å medvirke til at barns interesser også ivaretas av «andre offentlige organer». Barneverntjenesten bør også samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge ( 3-3). I denne forbindelse er det verd å merke seg at det er barnevernet, på vegne av kommunen, som ilegges et særlig ansvar for kommunens forebyggende arbeid overfor barn og unge. Barnevernets forebyggende ansvar er således mer vidtrekkende enn det forebyggende arbeidet som hjemles i helse- og omsorgslovgivningen, som primært har et helsefremmende perspektiv. I Harstad har vi fokus på begge perspektivene. Både forebyggende tiltak og hjelpetiltak må forankres i politisk og administrativ ledelse. Tverrfaglig samarbeid For barn og familier med behov for hjelp er det viktig å få hjelp tidligst mulig før situasjonen eskalerer. Noen ganger er problemene sammensatte, og krever flerfaglig bistand. Når barn og unge over tid har behov for tjenester fra flere instanser, så øker behovet for god samordning av tjenester og samarbeid på tvers av enheter. Tverrfaglig samarbeid betyr at flere yrkesgrupper arbeider sammen på tvers av faggrensene mot et felles mål. I Harstad samarbeides det tverrfaglig på flere arena og nivå, både forankret i barnevernloven og i helselovgivningen. Eksterne samarbeidspartnere fra spesialisthelsetjeneste, videregående skole og politi involveres ved behov. Forebyggende forum, tverrfaglige team i regi av skolen og konsultasjonsteam for førskolebarn er eksempler på etablerte tverrfaglige arenaer etter barnevernloven. Arbeidet rundt individuell plan er eksempel på etablerte tverrfaglige arena etter helselovgivningen. I Harstad er vi blitt relativt gode på samarbeid internt, men har et forbedringspotensiale hva angår samarbeid med eksterne instanser utenfor det definerte oppvekstområdet. Da toledernivåmodellen ble innført i 1998 ble tjenester underlagt to ulike kommunalsjefer, og inndelt i sektor «Oppvekst og kultur» og sektor «Helse- og omsorg». 31

34 Etter sektoriseringen økte behovet for en felles samarbeidsarena, og løsningen ble å opprette Forebyggende forum. Forebyggende forum (FF) Forebyggende forum er et tverrfaglig samarbeidsforum bestående av administrativ ledelse, enhetsledere, fagrådgivere, samt representanter fra frivillig organisasjon og ungdomsråd. Også eksterne instanser som politi, BUP, NAV, videregående skole, og offentlige tannhelsetjeneste er representert. I samarbeidsmøtene drøftes aktuelle utfordringer på oppvekstområdet, og kommunen kan på den måten raskt møte nye og endrede behov. Alle tiltak på oppvekstområdet som skal opprettes, evalueres og endres skal opp i FF. Rutiner og prosedyrer utvikles i regi av forumet, og alle prosedyrene for oppvekstområdet settes inn i en egen «Håndbok for tverrfaglig samarbeid». Forumet har egen koordinator og et arbeidsutvalg som organiserer og forbereder møtene. Harstad kommune har som Trygt lokalsamfunn hatt høyt fokus på tjenesteutvikling og forebyggende arbeid overfor barn og unge, og har utmerket seg i nasjonal sammenheng. Harstad deltok KS -FoU-prosjektet «Trygg oppvekst helhetlig organisering av tjenester for barn og unge» utgitt i Prosjektet har undersøkt hva som er typisk for kommuner som gir gode og effektive tjenester til utsatte barn og unge. For Harstads del har et strategisk nøkkelgrep vært å etablere Forebyggende forum(ff). Forankringen av det forebyggende arbeidet i politisk ledelse og i øverst administrativ ledelse har vært en suksessfaktor i dette arbeidet. Forebyggende innsats Forebyggende innsats for barn og unge er omhandlet i Rundskriv Q-16/2013 «Forebyggende innsats for barn og unge» fra 6 ulike departementer. Departementene fremhever at forebygging rettet mot barn og unge først og fremst handler om å legge til rette for et godt oppvekstmiljø for alle. Dette handler om informasjons- og holdningsarbeid, samt konkret arbeid for å skape gode og trygge lokalsamfunn. 32