Utvalg vil ha patent på dyr og planter

Transkript

1 -- Hvs -- Slke Utvalg vl ha patent på dyr og planter Et utvalg den offent lge boteknolog nemnda går nn for at det kan gs patent på dyr og planter som har praktsk anven delse nnen produk sjon og forsknng. Det VIII Så fall kreve end rng av norsk lov. Jon K. Berg Utvalgets nnstllng ble over levert boteknolognemnda sommer. N&MBulletn har fått tlgang tl dokumentet, som sekretaratet for nemnda Øn sker å holde hemmelg. Utvalget forslår at planter og dyr kan patenteres når de 1nngr en ndustrell, gentek nologsk prosess. Utvalget v ser tl at genmodlserte orga nsmer har latt en stor anven delse nnen ndustren, speselt nnen framstllng av meds ner. Utvalget nevner speselt to områder hvorgenteknolog bru Nr september årgang kes dag, som blr skadelcen de hvs det kke blr patnt på dyr og planter. -- Forsknng taper Det gjelder dyr som genmod fseres for å tjene som modeller for sjukdomrner hos mennes ker. og dyr som brukes som organdonorer tl mennesker -- tor eksempel grs. --Norsk forsknng og utnyt tng av norske forsknngsre sultater kan bl skadeldende om man kke fnner fram tl tolknnger av patentloven som skrer at denne typen framstl lng og bruk av genmodf serte dyr kan gs tlfredsstllende beskyttelse, heter det. Hydro en av tre bak utspl Boteknolognernnda består av 23 medlemmer fra departement og oragansasjoner. Tre av ds se medlemmene har sttet ut valget som har vurdert patent pa genmodfserte organsmer. De tre medlemmene er Sgurd Gulbrandsen fra Norsk Hydro, Age Haugen ra Statens Arhedsrnljønsttutt og Hans Prydz fra Boteknologsenteret p Blndern. Forbudt Den norske patentloven forbyr patent på dyr og planter. Den opprnnelge begrunnelsen var at patent pa dyr og planter kke opplyller de teknske patent kravene. Men med gentekno logen er det bltt lettere a opp fylle kravene, noe som har hrt tl at den europeske patentor gansasjonen allerede har gtt patenter på dyr og planter. Men Norge er det foreløpg enghet om beholde den stren ge prakssen på feltet. --Det har sammenheng med at det er bredere komplkasjo ner ved det å g patent pä dyr og planter enn bare at det kke oppfyller de teknske patent kravene, ser fungerende on derdrektør Inger Næss Ml jøverndepartementet tl N&M Bulletn. Boteknolognemndas fler tall har tdlgere sagt ne tl patent pa dyr og planter. I ed taket heter det at det kan være meget vanskelg a solere gen materalet, speselt hvs mate ralet kke har vært solert og karaktersert før. -- Oppskts vekkende Leder Naturvernforbundet, Hed Sørensen, ser utvalgets nnstllng er oppsktsvekken de. nnstllngen gar gjennom, vl Norge ha den mest lberale patentloven verden, kanskje med unntak fra USA, ser hun, Srensen serdeteren rekke betenkelgheter ved å g patent på dyr og planter. Blant annet mener hun det er forkastelg hvs en person eller bedrft skal få enerettghet på noe som utgangspunktet er vårfelles arv. Dessuten kan patent p dyr og planter gjøre noe med vårt syn på lvet. patenter underbyg ger holdnnger som går pa at mennesket frtt kan manpule re og kontrollere naturen, ser SØrensen tl. 4.. Folkelelsa advarer mot Gardermoen Okologsk landbruk gr mllardgevnst økende trafkkproblemer byene Doblet ozonhull over Antarkts på ett år Franske dråper på retur Norge sde 3 sde 4 sde 5 sde 10 sde 19 Utgtt av Norges Naturvernforbund

2 Men Folkehelsa Allerede Har V 2 Nr Natur&m1jøïE Norge. NaturvernÇorbUfld n.varig redaktør: Red. sekr: journalst Jens P. Toldnæs Postboks 2113 Grünerløkka 0505 Oslo Bankqlro Postqtro: E-pnst: <red.naturvern t oslonett.no> Telefom: Telefax: Neste utgave: JOl Klut Berg Annonsertlf: Annonser fax: Produksjon: Gan Grafsk. Tr kket på CycIuS, 100 prosent restrkulert papr. Natur & Mljø Bullettn er medlem av Den norske fagpresses forenng, og tlsluttet Fagpressens redaktørplakat.. Begredelg bouquet Rordeaux-vnene har for tden, frykter en så dårlg 30 kke teressen er såvsst begredelg bouquet at franske vneksportører prosents nedgang nede salget. Mljøn noen bolgedal. De sste uar årene har det vært skrevet mye om nedgangen nljrtnteressen den norske befolknngen. MeH poltsk engasje ment skapes ofte av speselle enkeltsaker. I)e nesten utrolg omfattende protestene mot de franske prøve sprengn ngene vser at omsorgen tor mljøet fortsatt er pa topp brede lag av befolknngen. Hvordan kan v forklare den stormende nteressen for mljøet en td da den herskende trenden er at grønne verder er gatt av moten? V tror flere faktorer kan hlmnkes ut, blant annet: Først og fremst er det en genumn rrtasjon o er fransk egenrå dghet på et område som mange opplever sofl avgjørende for menneskeheten. Etter den kalde krgens endelkt, har det vært nedrustnng, kke-sprednng av atomvåpen og stans prøve sprengnnger som har preget 16. mljøprofl! Raçjnhld Queseth Haarstac Lede energ- og rnhljokomtéen \F! 22. september L!T4 7 {ptwgtt:t{ Energpoltkk med torbruker mer eneru en nl)efl gang tør. Norge pumper mer opp olje enn noen gang for. Bevlunngene tl enttk og l ternat v energ er drama s. reduser. kegerngen legger fram ku nnneltlng der den forlater Stort mels ma om astahl sere (( )-ntslppene. :\ rhe lerpartet apner lor hvggng av gasskraftverk N DeUe er oe av energstatusen høst c I ø)5. I )et nes alter natv tl denne <Iut og kjør» poltkken. Senterpartet (SP) menerenergpo t kken må leg ges on. og nu løhensyn tlleg ges langt større vekt. Energforbruket Norge ma stahlseres. og på skt reduse res. En omleggng av poltk ken ma derfor starte na. slk at v større grad bruker lbrny bare energklder og Øker ut nyttelsesgraden. Derfor er de sste års nedprorterng av det te særlg uheldg. AP, Høyre og FRP har sørget for å redusere bevlgnngene Ira omlag 500 mlloner I )2 tl el 50 ml loner ar. Lønnsommeenok tltak (tl tak som vl være mer lønnsom mc enn bytte ut ny vannkraft og gasskrafl) kan frg el-kraft som kan erstatte fossle brens ler husholdnnger, yrkeshygg og ndustr, og være et godt bdrag tl å redusere C02-utslppene. Satsng pa enk og nye, for n3bare energklder har et be tydelg sysselsettngspotensal og gr mulghet tl a utnytte lokale ressurser. Nye beregnn ger vser at en ved opprustng og utvdelser ekssterende vannkraftsystemer, utbedrng fordelngsnettet og enøk-tltak hos sutthrukere, vl ha behov loromag20000arsverk. Dessuten er det et stort potensal for sysselsettng ved a satse pa n ternat ve energklder og ut v kl ng av mljøteknolog. Okt bruk av alternatve ener gklder stedet for lossle brensler vl også fore tl redu serte CO-utslpp. SP la sommer fram en hand lngsplan not utslpp av ku mnagasser. Den vser at det er mulg å nå Stortngets C02 ma hvs det er poltsk vlje tl det. Tltak på sokkelen og sat sng pa enøk og alternatve energklder er sentralt. I tl legg kommer tltak men sam ferdse, skogbruk og avfalls sektoren. SP går nn for å stablsere oljeutvnnngen på I 994-nvå. En stablserng av oljeutvn nngen begrenser utsl ppene, og kan medvrke tl høyere ol jepr ser pa verdensmarkedet. Det kan g lavere C02-utslpp glohalt ved at energeffektv serng, utvklng av teknolog og økt bruk av alternatve ener gklder blr stmulert. Dessuten m det gjøres mer fonå redusere forurensnngen fra petroleumssektoren. aktu-. elle tltak kan være forbud mot faklng på plattformen, ejen vnnng av olje ved brønnho rng/testng, krav om enøk og bruk av spesell teknolog. V gar ogsa mot at det byg ges gasskraftverk med navæ rende teknolog. l)et ma stlles krav om at energutnyttelsen må bl bedre, og C02-utslppene lavere. Dessuten er lønn somheten ved byggng av gasskraftverk så dårlg at det vur deres fntak for CO2-avgl. l)ette mener SP er uaktuelt. I boka «3ærekraftg økono m» blr det pekt pa at det gar an å gjøre langt mer for å pro rtere mljøhensyn enn det re gjerngen legger opp tl, uten at dette på lang skt vl få negat ve vrknnger på sysselsettng, Økonom m.m. Det er nødven dg med en grundg debatt omkrng dsse spørsmalene Nr september Statens nsttutt for (Sff) nå mot at utslp av på vl folkehelse rer pene fra drften hovedflyplassen Gardermoen adva for sterke problemene med Suf drkkevannet. krtserer Statens forurensnngstulsyns behandlng utslppskonsesjonen. (SFT) av lggs oikekeisa advarer mot Gardermoe SF1 ga før sommeren utslpps tllatelse tl drften av hoved flyplassen på Gardermoen. Nå har klagefrsten gått ut, og Nannestad og Ullensaker kom mune og Norges Naturvernfor bund har klaget SFTs avgjørel se nn for MljØverndeparte mentet. Men det er Folkehelsas reaksjon som vekker mest opp skt. Statsnsttusjonen kommer med klar krtkk av SFT et brev tl Nannestad kommune. I brevet slår Sff last at ut slppene, som folkehelsa seg selv anser som ufarlge, vl føre tl økt oksygenmangel grunnvannet ved Trandum-området. Dette vl gjøre vannkvalteten dårlgere, noe som gjen kan føre tl at grunnvannet kke kan benyttes som drkkevanns klde. Stortnget har satt som ma at nettopp dette grunnvan net skal kunne bl drkkevanns klde for Ilere personer enn dag. Krtkk mot SFT Sff krtserer SFT for å ha tatt en avgjørelse som strder mot dette hensynet. Konsekvensen er at Nannestad kommune «bør benytte anlednngen tl å på vrke SF1s avgjørelse da den ser ut tl å strde mot det oven fornevnte hensyn», som det heter brevet. Sff sksserer mdlertd en drastsk løsnng: å fjerne alt overflatevannet som kan være forurenset fra Gardermoen. Sff mener det er «mer krtsk» at vannkvalteten synker, enn at grunnvannstanden gjør det. - Skaper kke problemer Asssterende drektør SFT, Trond Syversen, ser tl N&M Bulletn at utslppene fra drf-. tel av hovedflyplassen kke vl skape problemerlordrkkevan net. safremt Oslo Hovedlylass A/S (OHAS) følger kravene tl utslppstllatelsen. det lgger en uskker het at verken v eller OHAS har dokumentert vrknngene av jordrensngen på lang skt. Syversen varsler at utsl pps tllatelsen kan skjerpes, hvs det er nødvendg. mener vannkvalteten kan bl dårlgere mer! 3 dagens utslppst llatelse. Hvor dan ser SF1 på det? under behandln gen av utslppsøknaden. var dette et problem v vurderte. Sffs oppfatnng deles kke av andre fagmljøer v har vært kontakt med. Mer vl jeg kke s før klagen er behandlet. dere vært presset fra andre deler av forvaltnngen eller poltkerne, for å få gjen non en utslppstllatelse? har gjort vårt beste for å behandle saken raskt. Men utover det, har v kke folt oss utsatt for press forhold tl nnholdet tllatelsen og de kravene og vlkårene v stller, ser Syversen. Klagene fra Naturvernfor bundet og Ullensaker kommu ne er nå tl behandlng SFT. Tlsynet vurderer om klagene skal tas tl følge. Dersom det kke skjer, blr klagene over sendt Mljøverudepartementet for endelg avgjørelse.

3 Mernntektene Tallene De Samarbedet I tre I)en Her Mens Jeg Trafkken 4 Nr september 1995 Nr september spare Danmark kan mllarder av å om hele tl gsk en ny En slk vl ved legge landbruket drft, vser undersøkelse. omleggng kroner økolo også tjene mljøet og helsetlstanden Oddvar Lnd Danmark. Dette er konklusjonen en stør re undersøkelse som Danmarks største ftgforbund. Specalar hejdertorbundet (SID), htr ejennomlørt. SID har medlemmer, hvorav er sysselsatt nnenfor landbruk, skogbruk og veksthusnærn gen. Ubetalt regnng V har laget beregnnger som vser at det nåværende land bruket etterlater en stor, ube talt regnng. Dsse samfunns messge kostnadene er det dr før satt tall pa. Det har v na forsøkt a gjøre ed hjelp av en rekke lorskere, ser Steen An dersen, som er leder for SI1)s land- og skogbruksgruppe. ved vanlg dyrkng utgjør dag 1500 kro ner per hektar. Men tlbake star en ubetalt regnng for frr urensnng av grunnvannet med pestcder og ntrat. et større energforbruk og større helseskader enn ved et økologsk landbruk. Totalt utgjør sam al funnets merutgfter ved det naværende landbruket 4879 kroner per hektar, unclersre ker han. er noe uskre, og Sl) vl derfor kreve ytterlgere undersøkelser, legger han tl. SIDs undersøkelse er laget av en rekke lorskere. blant dem Økonomene JesperJespersen fra Rosklde un verstetscenter og Henrk Hofman fra Arbejder bevægelsens erhvervsrad. Rent drkkevunn skjulte kostnadene er blant annet prsen for a skafk rent drkke ann og stoppe utslppe ne av ntrogen Iramtden. Kostnadene omfatter også en prs for a gjenopprette vlthe standen og landskapets rekrea sjonsverder. ser Andersen. Økonornene bak undersøkelsen setter ogsa en prs pa helseska dene: redusert forplantnngs evne pa grunn av Qstrogenk nende stoffer, salmonellafor gftnnger. kreft og allerg. Debatten om forurensnngen av drkkevannet har rast flere år Danmark, og det er bed eng het om at den såkalte Vandml jøplanen som ble vedtatt for noen ar sden, kke har ført fram. Det betyr blant annet at det vl koste Ilere ttalls nll arder kroner å skaffe rent drk kevann framtden. hvs utvk lngen fortsetter som na. Ikke nok mellom fagfol kone bak undersøkelsen har vst at mljønnsatsen httl har vært for snever. En handlngsplan for økologsk landbruk er ut merket, men det er kke nok. ser Per Kølster fra Landbohø jskolen. som sel har deltatt undersøkelsen. betyr blant annet at svneproduksjonen Danmark na reduseres. Det trengs rad kale tltak for å begrense bru ken av sprøytern dler og en egen avgft på den type gjødsel som kke suges opp plantene. Det er ogsa behov for en markant endrng av matvarekontrollen, slk at matvarer holdes tlbake fra markedet når det er mstan ke om helseskadelge vrknn ger, foreslar Speealarbejder forbundet. Flere sysselsutte Hvs t prosent av bøndene som går over tl økolog sk drft, vokser tallet på sysselsatte landbruket med omlag Det skyldes hovedsak at øko logsk landbruk er mer arheds ntensvt enn vanlg landbruk. Imdlertd vl det bl færre bønder som drver med svne produksjon, og en del slakter er vl ogsa fa færre ansatte framtden. heter det undersø kelsen. Oko-oppsvng Det Økologske landbruket Danmark har hatt et kraftg oppsvng de sste to årene. Etterspørse len etter økovarer har okt langt raskere enn ek spertene regnet med. Det fselle målet er na at arealet av okologsk landbruk skal tdo hes de neste fre årene, tl heklar. Den danske regje rngen har nettopp bevlget 91 mlloner kroner tor 1996 for å bdra tl at denne handlngs planen blr realsert. farste omgang skal v forsøke å dekke etterspqrselen Danmark. Men det er gode eksportmulgheterforøkologs ke produkter, og det er vktg at nærngen nnstller seg pa det, ser landbruksmnster Henrk Dam Krstensen en kommen tar. Hans syn deles av store grup per det danske landhrukshe rarket. Også her er det skjedd et klmaskfte på kort td, kke mnst pa grunn av alle gf skandalene og vannforurens nngen Danmark. ol Trafkkproblemene selv de Byen bl kvalt, Bergen. byene vokser, såkalte mljøbyene. ferd med å er ten fra Mljøbykonferansen Jon K. Berg lyder rappor Mljøbyene er Fredrkstad, Ber gen, Trondhem, Tromsø og Gamle Oslo. Mljøarbedet tre av dsse byene, Bergen, Tromsø og Gamle Oslo, ble presentert under mljøhykon ftransen Bergen 5. og 6. sep tember. Den entydge konklu sjonen var at trafkken er det desdert største ml jøproblemet. og at ngen åpenbare løsnnger er skte. Det mest dramatske utspl let kom fra Bergens byantkvar, Sn Myrvoll. Hun vste tl at Bergen er usedvanlg rk pa hstorske spor. Den hstorske utvkln gen kan leses bylandskapet, sa hun. Problemet er at det gamle gatenettet byen verken er fundamentert eller dmen sjonertbrdetralkkmengdene det er dag. sentrum er gate nettet utvdet og gjennom gangstralkk er ledet nn de Volvo dsse dager på de selv kaller mljøbuss. Bussen går på bologsk sprt som kan lages av dukter. det presenterer morgendagens Jens P. Toldnæs prototypen landbrukspro ECB-bussen (Envronmental Consept Bus) har heller kke en tradsjonell eksplosjonsmo tor. En gassturhn blr drevet bredeste gatene, almenn ngene, noe som har resultert at brede tralïkkarer har skaret av byens hstorske tlknytnng tl hav nen. gamle hykjernen er klemt nne av bltrafkk. Byen er bokstavelg talt kvalt og har mstet sn egentlge kontekst, sa Myrvoll. Hun opplyste tl legg at tralkbelastnngen re sulterer alvorlge skader på fundamentene, de sårbare fyll massene som byen er bygd på og som er automatsk fredet etter Lov om Kulturnnner. Pnlg! Ogsa Tromsø er den økende prvatblsmen et skjemmende element ml jøhy-fasaden. er helt sentralt vårt Mljøbyprogram at v Ønsker å dempe øknngen prvatblbruk tl fordel for økt bruk av kollek tve transportmdler, sa Trom søs ordfører Erlend Ran. Men Rans store bekymrng er kollektvtralkken, som kke er attraktv nok. er det sa langt mellom lv og lære at det er drekte pnlg, sa han. Roper på staten Den manglende kollektvsat sngen Tromsø skyldes kke av bologsk sprt, ethanol. Re sultatet er mnmalt med støy, og bare en svak duft av sprt. ECB-bussen er også utstyrt med elektronsk bllettsystem. som gjør den mer effektv trafkken. trafkken dag fore gar prmært mellom byer og forsteder, vl den gradvs for hytte seg tl å ga mellom forste dene ford vrksomheter flytter ut, ser Kerstn Sterner, vse presdent Volvo Bus, tl den danske avsen Berlngske T dende. lokalpoltkerne, men staten, mente Ran. Mens staten pa den ene den understreker kollektvtran sportens betydnng for a na en rekke nljømal, sa mangler den økonomske oppfølgngcn full stendg. Her henger kke tng sammen de henger snarere fra hverandre, som de ser Kautokeno. Staten trapper ned stt engasjement, snarere enn a øke det, sa han. Han vste tl at år er det første aret en fem-arg ned trappng av statst l skuddene som følge av en forventet effekt av anbud. - Høyre verre s tvler på at denne effekten kommer. Dette er kke noe valg kamputspll fra mn sde for å ramme den sttende regjern gen. Jeg er enda mer msfor nøyd med mtt eget part, sa høyremannen Ran. Også en tredje av mljøhy ene, bydelen Gamle Oslo. var det frustrasjon over den Øken de trafjkken. Byrad for kultur og utvklng, Terje Kalhem, sa at hele en tredjedel av arealet brukes tl transport. Her går det asfalt og betong hvor du enn snur deg, og (le store veanleg gene utgjør uoverkommelge harrerer, blant annet mot sjø en. har ødelagt bydelen, sa han. Men nå skal alt bl bedre, hvs Kalhem og

4 Nå Dette Mdlene DAG, FREDERIC, KURT OG THORBJ0RN! SJEKK OSS. MI LJØRAPPORTEIU 1994 ER KLAR j-ç, Nr september lgg5 7 Berntsen prorterer mljøvern byene Nu er det hyenes mljøproble mer som ma komme mest tokus mljøpoltkken. Natur vern, utslpp fra ndustren og kommunale kloakkanlegg er kke lenger er de største utfor drngene, ser mljøvernmns ter Thorhjørn Berntsen. Mljøbykonferanse Jon K. Berg må v sterkere grad konsentrere oss om byene og de mljøproblemene som v fnner der, sa han under mljøbykon feransen Bergen. Berntsen var speselt opp- - Venettet Hvs Vegdrektoratets prognoser om 35 pro sents vekst bltrafk ken nnen 2015 slàr tl, vl venettet Oslo øst ganske snart bl sprengt, sa Oslos veg sjef, Trond Bjørgan, under Mljøbykonferan sen Bergen. Myndghetene førsøker nå å lede trafkken bort fra bydelen Gamle Oslo, som er et av lan dets fem mljøbyprosjekter. Første skrtt er allerede tatt. med åpnngen av Ekebergtun nelen sommer. Neste punkt er ny tunnel under BjØrvka. tatt av hvordan byene har est ut de sste årene. Han opplyste at de største byregonenen 1990 la beslag pa 90 prosent mer grunnareal enn V kan kke lenger la bye ne ese frtt utover landskapet, sa han. I den forbndelsen nevnte han den nye kommuneplanen for Bergen som et postvt ek sempel. Her legges det opp tl brtettng av bebyggelsen langs en ny hybane som skal bnde hydelene sammen. ser veldg, veldg fnt ut. Bergen har laget en plan akkurat etter den lesten v ønsker, sa Bernt sprenges Men hva hvs trafkken Øker så mye at tunnelene blr for små? Må da det gamle venet tet Gamle Oslo gjen åpnes for gjennomgangsrafkk? lød spørsmålene fra salen. BjØrgan svarte at tunnelene kke kan utvdes når de 1rsl er bygget. Og han han sa katego rsk ne tl at det gamle venet tel gjen kan tas bruk en gang framtden. er kke mulg å bygge seg ut av alle kapastets problemer døgnet rundt. V må kke frstes tl å bruke det ekss terende venettet Gamle Oslo som reservekapastet, sa en bestemt Bjørgan. sen, og lovte samme slengen statlg støtte tl hyhanen, som vl koste mnst én mllard kro ner. Mer generelt sa mljøvern mnsteren at de kommunene som har solde og gjennom1rbare planer, frr penger fra de partementet. Krtkk mot Opseth Under den avsluttende pund debatten mljøbykonkransen, korn det tor øvrg krtkk mot samnferdselsmnster Kjell Opseth. Bergens varaordfrer Ingmur Ljones (Kr!) sa at det er vanskelg a fr Opseth på banen saker som angar mljøet storbyene. mangler en sentral koordnerng av mljørnalene frr byene. Kommmunene må få klare styrngssgnaler. Dess uten er ftr mye av samf.rdsels mdlene ørekerket tl veer, og v kan dermed kke bruke pen gene slk v ønsker, sa Ljones. Det sste var mljøvernrn nsteren helt eng. tl sarnferdsels sektoren er tor mye bundet opp dag. Det vlle være helt rktg å få større fleksbltet valg av transportformer, sa Berntsen. Mndre purkerng I stt foredrag oppfordret ml jøvernmnsteren kommunene tl å føre en streng parkerngs poltkk. Han vste tl at mange europeske byer anser restrk oner på parkerng som det mesteffektve vrkemddelet for å redusere bltrafkken. Etter mn menng bør v nå vurdere å oppheve mnstekrav ene tl antall parkerngsplasser og stedetnnføremaksmums krav områder med god kol lektvhetjenng, sa han. TRANSPORTBEHOV? VI TILBYR SEILINGER MELLOM ØST-NORGENEST-SVERIGE OG UK BENELUX/KONTINENTET IRLAND NORD-IRLAND, SPANIA MIDDELHAVET I Arbedet med å gjøre selskapet vårt mljøvenrlg og skkert er en kontnuerlg prosess. I den nye rapporten kan du få nærmere nformasjon om hvor langt v er kommet. JA, TAKKI 0 Jeg ønsker å få grats tlsendt Statols mljørapport for Postnr./sted:. Send kupongen tl: Statoll, 4035 Stavanger Merk konvolutten: Mljørapport 94 L&NDBRUKS SAMVI RKET samarbeder Felleskontoret Gunstge og fleksble dør/dør transportløsnnger for stykkgods og contanere. Rng oss for rater og nformasjon. Smonsen & Slang A/S Drammensveen 126 A P.O. BOX 295 Skøyen 0212 Oslo TIf.: LYSLI! IE Fax: / Jeg ønsker å få flere eksemplarer av rapporten Jeg ønsker stk. tlsendt. 0 STATOIL

5 - nternasjonale V Arbedet V Vl Har Ja. Hvlken V 8 Nr september 1995 Strelgere nuljøkrav or Norske Skog Axel Sprnger-forlaget Tyskland stller nå enda strengere krav tl sne leverardorer. Norske Skog og andre må rette seg etter seks nye krav fra det tyske ggantforlaget. Og tyskerne akter kke å stoppe med det. Sprnger stller dsse seks kra vene tl sne underleverandø rer: Det skal kke hogges mer skog enn det som blr plan- (et. Leverandren skal vte at artsnangfoldet oppretthol des det omradet tømmeret leveres fra. Det skal utvkles mljttkon trollerav skogforvaltnngcn. skogsdrften skal læres OPP «bærek raf» skogbruk. Frmaene skal vse respekt for urbefolknngen. Bedrftene skal ha åpenhet om sn egen drft, og s fra olfentlg nar noe gar galt. Ansatte Kravene Følges Mljøansvarlg Axel Sprn ger, Floran Nehm. ser et ntervju med at kravene blr fulgt av leveran dørene. Derfor har det fortsatt kke skjedd at Sprnger har kuttet forbndelsen med en le verandør, ford den kke har fulgt selskapets mljøkrav. Men Nehm nnrømmer at det skal svært mye tl t bryte et samar bed, selv om selskaper vser lten nteresse for mljøspørs malet. har langsktge samar OPPTATT AV MILJØ- SPØRSMÅL? Ute etter fakta du kan slå bordet med? Nå er Statens forurensnngstlsyns (SFTs) årlge rapport «Forurensnng Norge 1995>) klar. Den gr deg en oppdatert overskt over forurensnngen Norge, og beskrver og nasjonale mljomål. Den oppdaterer deg også på kldene tl forurensnng, beskrver mljotlstanden og perspektvene framover. Les og bl vs! bedspartrere. Men hvs en bedrft over lang td gnorerte vare krav, sa vlle v vurdere a avslutte samarbedet, ser han. har ogsa ført tl strengere nnkjøpsstrateg hos våre leverandører. Nehrn mener Sprngers ar bed fører tl at leveranclørene selv vurderer nar de skal s ne tl tømmer som kke er hogd pa rktg mate. Samtaler med Norske Skog Defrste selskapene sluttet seg tl Axel Sprngers nye mljøkrav jul. Nå høst skal ftwlaget ha samtaler med blant andre Nor ske Skog, og Nehm regner med at selskapet følger opp de an dre. har kke fatt med Nor ske Skog enna, men det er ford v har valgt a takle andre leve randører først. V er nå ferd mcd a starte samtalene med Norske Skog. Både fnske og tyske papr leverandøer kommer med samme runde som Norske Frosken forsvnnerfortsatt Skog. Dette arbedet blr of fentlggjort på slutten av aret. Vl øke kravene dere fortsette a Øke krave ne? Dette er jo en pagaende prosess. V trenger neste om gang forplktelser for en be stemt nnkjøpsstrateg. Der har blant annet Norske Skog of funtlg sagt at de kke vl kjøpe tømmer fra omrader som er verneverdge. deres arbed presset andre forlag tl u bl mer mljø bevsste? Det er noen fa store forlag Tyskland, og de har gått sammen om en mljøko rnt6 som er konstante for handlnger med paprleveran dørene. utvklng ser du for deg som resultat av deres arbed? v øke kunnskapen skogndustren om bologsk mangbld. Slk kunnskap man gler dag. Ut fra dette vl det komme nye strateger for skog bruket, mener Nehm. I Australa er nå 34 froskearter fastslått truet løpet av 15 år, skrver Age. T froskearter er helt utryddet, og australske forskere spekulerer nå om det kan være hullet ozonlaget som resulterer tl den voldsomme tlbakegangen. Fagbevegelsen tar ansvar for mljoet NKF har som første fagforbund I landet laget en egen mljøhandlngsplan. Vl du vte hva landets største fagforbund med over medlemmer mener om mljøproblemene - ta kontakt på telefon :ui -., å.or1o1d Erv e Knapt noe land verden bruker mer energ enn Norge. Vnterens forbruk har vært svært høyt. For å dekke behovet, må Norge tl tder faktsk mportere strøm. Fortsetter v på denne måten, kan v glemme både dagens nvå på kraftproduksjonen såvel som prsnvå. For de aller fleste husholdnnger er det penger å. hente på ener effektvserende tltak. Det er Tnge som vl g deg råd om hvordan du gjør det. Ikke alle råd er lke gode. V Norges vassdrags- og energlverk ønsker å kvaltetsslkre den Øk I- û,. nformasjoné dpfår. I Derfor skal du se etter vårt merke når du mottar enøk-nformasjonen fremtden. Spørsmål? Könta.t _ reglonale enøk-senter eller energlve, -- - Rapporten kan du bestlle : SFT, ekspedslonen, Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo, TIt: Fax Norsk Kommuneforbund IlIl _ -.:-I-;

6 V Metylbromd 10 Mr september 1995 Nr september Doblet ozortull over Antarkts på ett år Ozonhullet over An tarkts er fordoblet på bare tolv måneder, og er nå lke stort som Europa, melder l:ns meteorologorgansa sjon (WMO). Ozonlaget på den sørlge halvku len er nå det tynneste som er regstrert. Wcatherford Norge A/S 4029 Stavanger IlE HAUGESUND MEIERI V o L TINE I august ble ozonlaget over Antarkts omlag ån prosent tyn nere hver dag. Det er den ras keste reduksjonen av ozonla get noen gang, skrver Daly Telegraph. Ozonhullet kommer tl å være størst slutten av september. fflgc WMO. Faren For hudkreft øker ABBs kjerneområder knytter seg tl 1l)lge forskerne betyr tn pro sent redusert ozonlag at faren far hudkreft og Øyeforstyrrel ser øker med opp tl tre prosent på grunn av økt ultravolett strålng, skrver The Guard an. Ozonlaet over Antarkts er nå redusert med 30 prosent s den I )78. En rekke land har forplktet seg tl å fase ut KFK gasser, de vktgste ozonned pro duksjon, dstrbusjon, og bruk av energ. ma amer grper derfor drekte nn o ABBs vrksomhet de mest avgjørende mljøspørsmålene. Vår utfordrng er, nært partnerskap med våre kunder, å utvkle kunnskap og reknologer som utnytter energ og andre ressurser stadg ut av mndre! mer kan produseres mer effektvt, slk ar av mndre og slk at negatve mljøvrknnger reduseres eller elmneres. Ja takk! Jeg vl gjerne fà tlsendt en kop avabb Mljørapport Navn Adresse Fyll ut kupongen og returner pâ fax eller/posten tl Asea Brown Bover. (Merk konvolutten M,forapport). 1 I brytende stollene. Men WMO advarer mot å tro at problemet er løst av den grunn. Ifølge meleorologene vl gevnsten spses opp av økte utslpp fra u landene, såfremt dsse kke for plkter seg tl reduksjoner. Drvhusgasser har betydnng Ifalge FNs mljøprogram er det bare 25 prosent av verdens be Iblknng som er ferd med å Ijerneozonødeleggendc gasser, mens de resterende 75 prosent lortsalt har tl gode å redusere utsl ppene. ser også at temperatu ren atmoslæren betyr mye. l)et blr mer drvhusgasser, noe som gjen fører tl økt nedbry tng av ozonlaget, farklarer Ger Braathen ved Norsk nsttutt for luftforsknng (N]u) tl. Tynnere ozon lag fører også Asea Brown Bover Informasjon og Samfunnskontakt Bergerveen 12 Postboks 94,1361 BILLINGSTAD Telefon: Telefax: tl lavere temperatur stratos Jæren, som gjen skaper gode lorhold for de ozonnedbryten de stoffane. Det er dermed kke gtt at ozonhullet reparerer seg selv sa lort som man t] nå har håpet på. Ne tl metylbrond Mljøkommsær EU, Rtt Bjer regaard, tar m tl orde for at EU slutter a bruke stoffet mc tylbrornd, som er en ozonned bryte nde gass. er den enen ste ozonnedbrytende gassen som det kke er noen utlsngs dato tor Montreal protokol len, ser Bjerregaard tl Reuter. USA har allerede vedtatt å fase ut metylbromd løpet av seks ar. er på høy td at også EU tar denne utfordrngen, s er mljøkommsæren. 11 Ny tvl ol n spesal avfall tl Herøya Mljoverndepartemen tet vl ha utredet om det er forsvarlg å bygge et nasjonalt forbrennngsanlegg for organsk spesalavfall på Herøya. RedarEvensen I)e sste 15 arene har over 30 steder bltt vurdert som aktuel Englands mljømyndg heter har bedt folk om å la blen stå, på grunn av den voldsomme luftforurensnngen. Sommervarnen og hltrafkken dannet store mengder hakke nært ozon England, noe som fører tl pusteproblemer og ast mat ske anfall for mange men nesker. Tdlgere år ba Mljø erndepartementet om at brte ne lot blene stå garasjen. og heller brukte kollektvtrafk ken. tur å E ned den helsefarl ge forurensnngen. Ifølge off selle tall, var det bare t pro sent som fulgte opplordrngen. le for å bygge et nasjonalt spe salavfallsanlegg. Men den sste konsekvensutrednngen fkk det halvstatlge selskapet Norsk Avfallshandterng AS (Noah) tllatelse tl kun å vur dere to områder Grenland: Herøya og Brevk. [tllegg skal konsekvensut rednngen heskrve det sakalte nullalternatvet, det vl s hvl ken konsekvens det far for norsk mljø dersom anlegget kke Cummer advarer mot blkjørng Ifalge The Guardan var over halvparten av England ram mel av det brtene regner som «darlg luftkvaltet» flere da ger. Enkelte steder var foru rensnngen dobbelt sa sterk som de anhefalte grensene fra FNs hel seorgansasjon. Bydelen-Greenwch Lon don blr m stlt far retten, fard poltkerne har nektet å stanse hltrafkken når luftforurens nngen overskrder helsegren sene. Sju barn, som alle lder av asmta, har fåttjurdsk støtte tl å gå tl sak mot Greenwch. Hvs barna når fram med søks malet, l det bety at alle lokale myndgheter England kan stanse bltrafkken nar foru rensnngen blr helsefarlg. Økoprodukter Økoprodukter AS, P.b Hllevg, 4004 Stavanger. TIf.: Fax: bygges. «Rsko ved uhell nærlg gende vrksomhet» var ett av to punkter Statens forurensnngs tlsyn (SFT) påpekte sn nn stllng tl MD etter gjennomgang av Noahs konsekvensut rednng og de 39 nnkomne htmrngsuttalelsene. Det er fa ren for brann eller eksplosjon Hydros ammonakkkhrkk som gjør at Drektoratet for brann og eksplosjonsvern (DBE) skal vurdere om det er forsvarlg a bygge et forbrennngsanlegg pa Herøya. SFT påpekte ogsa at konse kvensutrednngen heller kke har klargjort etterbruk eller nedleggelse av et eventuell an legg. Men her mener MD at de har gode nok opplysnnger uten på be om en tlleggsvurderng. Mange klager I 25 av de 39 hørngsuttalelse ne påpekes det ett eller flere UORGANISK SPESIALAVFALL forhold som ulke nstanser mener kke er godt nok belyst. Men bortsett fra hemerknnge ne fra DBE, har kke SF1 tatt tl følge noen av de krtske merknadene. Det er stor skep ss tl anlegget, både lokalt og blant en rekke mljøvernorga nsasjoner. Nar DBE har vurdert om det er farsvarlg a bygge et anlegg pa l-ferøya, er det opp tl MD a agjøre om utrednngsplkten er oppfylt, eller om det skal gjøres vdere utrednnger. Hvs MD mener utrednngs plkten er overholdt, er det opp tl Noah, der staten har styre formannen, å avgjøre om et nasjonalt forbrennngsanlegg for organsk spesalavfall skal legges tl HerØya eller Brevk. Ifølge Noahs admnstreren de drektør, lan Mller, vl den beslutnngen tas september! oktober. NOAH kan tlby en mljoskker behandlng av uorgansk spesalavfal I. Syrer, alkaler, metalloksyder og annet uorgansk spesal avfall, mottas for prosesserng og sluttdsponerng et sk kert depon på Langøya våd Holmestrand. Rng, fax eller skrv tl oss for ytterlgere nformasjon. NOAH NORSK AVFALLSHANDTERING AS Langgaten 19, Postboks Holmestrand TIl.: Fax: Mas-penn med logo? AdTonsen Import er totalleverandor av reklamegaver. V har eget trykker og leverer mljøprodukter med trykk 1-3 uker. For mer nformasjon rng

7 ljtrafkk Men 12 Nr september 1995 Nr september Norskklma forsknng lte verdt Norsk nsttutt for skogforsknng (Nsk) er svært bekymret for Norges klmaforsknng. Uten en ((betydelg nasjonal fnanserng», er Norge så å s ute av klmaforsknngen, mener Nsk. Det er et brev tl Landbruks departementet og Mljøvernde partementet at bekymrngen kommer fram. Admnstreren de drektør Knut Fjulsrud pa peker at Norge henger langt etter når det gjelder forsknng på hvordan klmaendrnger vr ker på Økosystemer skog. 20 land sammen om Forsknng Norge deltar det europeske lorsknngssamarbedet COST, som samler over 20 land. Fjuls rud mener na at Norges nnsats pa skogsden, har fort tl at Norges nnsats COST «m kke er et reelt samarbed. V har for lte a tlby». papeker Nsk. En rekke land har satset mer pa denne forsknngen de seneste arene, ettersom oppmerk somheten rundt klmaendrng ens konsekvenser for skogsys temene har økt. N mlloner Pa grunn av dette ber Nsk na om at Gunhld øyangen og Thorbjørn Berntsen gr en «po ltsk avklarng pa om v over hodet skal nvolvere oss kl maforsknngen gjennom det euorpeske samarbedet». Nsk ber om n mlloner kroner for å hygge opp lors knngsapparalet, og mellom fre og fem mlloner kroner aret for å drve forsknngen vdere. Vage planer fylkene To skrtt fram en ett tlbake. Det er konklu sjonen etter en evalue rng av Mljøverndepar tementets tlskudd tl mljøplaner seks byområder. Det som trekker ned, er at fylkesdelplanene er for vage. Mljøbykonferansen Jon K. Berg Departementet ga 1992 tl 1994 støtte tl samlet areal- og transportplanleggng rego nene Nedre Glomma. Nord Rogaland, Forus, Hadeland, og tl byene Stenkjer og HØne foss. Nå har konsulentfrmaet Cvtas undersøkt hvordan det gkk med planleggngen. Før ste utkast av evaluerngsrap porten ble presentert av svl n genør Njal Arge Cvtas un der mljøbykonferansen Ber- gen. (,0 personer er ntervjuet evaluer ngen. Det mest post e var at ml jøkonsekvensene av utbyg gngsmønsterog transport kom mer pa dagsorden de aktuelle områdene enn tdlgere. Blant annet ble nærngstranporten satt under lupen, og utvklng av grøntarealer ble høyere pr ortert enn far. Ett skrtt tlbake Pa mnussden er det anført at flere kommuner hadde lte kon krete planer, og at formule rngene var vage. Dessuten var den poltske oppslutnngene om planene ujevn. I Nedre Glomma var det et «herosk forsøk» på å få noe tl, mens poltkerne Forus området Sør-Rogaland slo kontra underves. Her falt kom munene tlbake tl det gamle mønsteret md å lage egne delplaner, opplyste Njal Arge. - Mljøvernere er kke radkale nok Mljovernmnster Thorbjørn Berntsen krtserer Bærekraftg økonom-prosjektet tl Alternatv Framtd og Naturyernforbun det for å være for svakt. Under Mljøby konferansen kom det også sterk krtkk av Kjell Opseth. Mljøbykonferansen Jon K. Berg I Bærekraftg økonom-pro sjektet er det blant annet sett pa hvlken vrknng høye CO avgfter har far hvor mye blkjørng det vl være her lan det. En a konklusjonene er at øknng C02-avgftene vl føre tl at (le blr solgt flere bler som bruker lte bensn. Der med kan folk faktsk kjøre lke mye eller tl og med mer bl enn før. samtdg son CO utslp pene reduseres. I stt foredrag krtserte ml jøvernnlnsteren denne kon kl sjonen: dreer seg om mye mer enn C02-utslpp. Bltrafkken betyr ogsa annen luft forurensnng, støy, trafkkulyk ker og stort arealfwbruk. Blen spltter byen og fortrenger men- Årlg drepes det mnst to ryper per klometer rengjerde Fnn mark, vser en undersøkelse fra Norsk nsttutt for naturfors knmg (Nna). Renejerder forårsaker størst dødelghet hos rype pa etter julsvnteren og varparten. En del av ndvdene er fugl som skal reprodusere. neskene. Byen ma vnnes tlba ke tl fotgjengerne. slk v har sett pa Radhusplassen Oslo. CO-avgften er vktg men mange flere vrkemdler ma settes nn. - V vet det Prosjektkoordnalor Pål Froyn Jespersen Alternatv Framtd ser tl at ft)rfat Rengjerder dreper ryper I motsetnng tl jakt repre senterer gjerder og kraftledn n ger feller som dreper fugl gjen nom store deler av året nnen avgrensede omrader. Jakt skjer over store områder og er be grenset tl noen få maneder om vnteren. Nna utelukker kke at det er så mange gjerder at det noen steder har negatve vrk terne av boka «B ærekraft g økonom», har vært klar over den hegrensnngen Berntsen peker pa. bunn og grunn er v dette prosjektet opptatt av farbruk av naturressursene, og da speselt de fossle reservene. Derfor har problemstllngen dred seg om C02-utslppene, ser Jespersen. fnger bestanden. Fugl som lever under sub arktske og arktske farhold er tvunget tl å være aktve for å skaflè seg mat, selv når det kke er dagslys. Nna regner (lette, og speselle værforhold, som mulge årsaker tl at fugle ne kollderer mer enn de ellers vlle ha gjort. Intern kontroll Helse, Mljø & Skkerhet er en naturlg og vktg faktor arbedet med totalkvaltet bedrften. UNI Storebrand ønsker å være ::. dn samarbeds partner kval tetsarbedet. JM STORERRAND

8 tre Nr september 1995 Nr september Nyttg dyrtruet Blodgler er stadg vktge for legevtenskapen. Her landet er arten truet ford leveområdene ødelgeges. ødeleggelsen av leveom råder er årsak tl at blodglen dag regnes som en truet art Norge, melder Drek toratet for naturforvaltnng (DN). For ltt over 100 år sden var blodglen vanlg folkemedsnen. Dette gjor de at arten gkk sterkt tlba ke også den gangen. Ek sempelvs ble 57 mlloner gler mportert tl Frankr ke Blodglene ble tdlgere brukt tl årelatng. I dag har 1egevtenskapen fattet ny nteresse for dsse dyrene. Iglene blr brukt tl behand lng av kreft, åreforkalknng og blodpropp. I forbndelse med påsyng av fngre og tær brukes glenes spytt, som nneholder et stoff som får blodet tl å størkne. Blodglene holder tl grunne nærngsrke myr- og skogstjern. Kraftg øknng C02-utslppene WorldWatch Insttute frykter at verdens utslpp av klmagassen karbondksyd (CO 2) kommer tl å stge raskt. MljønsttUttet mener drvhuseffek ten skyter fart. Samt dg er deler av Europa nå rammet av vold som tørke kommer på tredjeplass på lsten over verdens C02- utslpp løpet av et år. Men WorldWatch varsler en ny rapport at utslppene kom mer tl å Øke fortsatt, med mellom én og to prosent året, skrver avsen Intorma on. Utvklngen er stkk strd med det verdens kl rnaforske re anbefaler. FNs klmapanel MjoKompetanse AS 1nvronnental Managenent Consultans mener CO-utslppene må re duseres med over 60 prosent, ftr at en global klmakatastro fe skal unngås. W o r I d W at c h - raporten kommer bare noen måneder etter at verdens mljøvernm nstre ble enge om å lorhandle fram en avtale som skal redu sere CO-utslppene -land. Pet grønne kontor med kvaltetsprodukter som tar hensyn tl mljøet Skyter Furt Davd Roodman ved World Watch ser tl The Guardan at klrnamålnger over hele ver den tyder på at oppvarmngen nå har skutt fart, på grunn av den stadg Økende mengden av drvhusgasser atmosfæren. Alt tyder derfor på at v står overfor store, globale klnaendrnger, mener WorldWatch. To vktge årsaker er at den såkalte Pnatubo-effekten er ferd med å forsvnne og at det Økonomske samrnenbruddet øst-europa er over. Et voldsomt vulkanutbrudd på Pna tuho 1991 har antakelg sen ket jordens globale temperatur to år. Sterk tørke Europa rammes samtdg av stor tørke. I England opplever brtene den tørreste sommeren sden målnger startet for 250 är sden. En tredjedel av nn byggerne far totalforbud mot hagevannng. I Nederland er det tørke flere områder, og nedhøren har bare vært en tredjedel av det normale sommermånedene. Også Spana er det vannman mel, og m1lge Reuter kan den spanske sommeren bl den varmeste og tømteste på flere hun dre år. Det er også rekordaktvtet for orkaner og tropske syklo ner på den nordlge halvkulen, følge avsen Age. AS Denofa og Neptun Plast AS Stora Papyrus Norge AS Ullebo k Postboks 4236 Torshov Fax: Leverer kontorrengjørngsprodukter som er skånsomme mot mljø Ranx Xerox AS Postboks Sandvka Tf: Fax: Leverer kopmaskner og telefax med mljørktge materaler og lavt energbrjk, desgnet for gjenvnnng Nedre Rommen 7 Postboks 4207 Torshov 0988 OSLO 0401 Oslo TIf: Fax: Tf: Fax: Leverer permer/brevordnere og Leverer svanemerket fnpapr/ kontorrekvesta mlj ørktg koppapr PP plast. Staedter Norge AS Drammensveen Oslo Tlf: Fax: Leverer skrveredskaper med refll uten mljøskadelge stoffer Héwlett-Packard Norge AS Postboks 60 Skøyen 0212 Oslo Tlf: Fax: Leverer EDB-maskner, PCer og skrvere med mljørktge materaler og lavt energforbruk, desgnet for gjenvnnng. Mljokulender 25. september: Prosjekt Al ternatv Framtd 10 år. Sem nar Oslo om avslutnngen av AF. Mernfo: oktober: Stortngets høst sesjon starter. 3. oktober: Norge det glo bale drvhuset. Konferanse Oslo, arrangert av Econ og FrdtjofNansen nsttutt. Mer nfo: Econ v/jan Arld Sno en, oktober: Skogøkolog og flersdg skogbruk. Semnar arrangert på Hellerud av bl.a. Oslo og Akershus skogsel skap og Nsk. Mer nfo: oktober: Spesalav fallskonferansen 1995, Ber gen. Arrangert av Norsav, SAO og Norsas. Mer nfo: Mart Bjerke, oktober: Grand Solar Challenge. Internasjonalt symposum Tokyo om solenerg. Mer nfo: lo. oktober: Konferanse om bologsk mangfold. Ar rangeres Oslo, av Norsk bo logforenng og Samarbeds rådet for naturvernsaker. Mer nfo: oktober: Årsmøte for Frends ofthe Earth Inter natonal, Togo oktober: Pressese mnar om samferdselspol tkk, Bergen. Arrangert av Samferdselsdepartementet. Hvorblrplutonumetav? Systemet som skal hndre at - plutonum kommerpå avvee, fungerer kke. Fre klo er nok tl å lage en atombombe. USA er krtsk tl dagens sys tem. USA er bekymret for hvor alt plutonumet, som kom mer fra verdens atomkraft verk, tar veen. US Congress Offce oftechnology Assess ment (OTA) mener Det In ternasjonale atomenergbyrå et (IAEA) kke har mulghet tl å vte om plutonum kom mer på avvee. OTA vser tl et stort resrkulerngsanlegg for plutonum Rokhasho Mer nfo: oktober: Europesk semnar om bærekraftg tu rsme vernede områder, Castleton, England. Mer n fo: november: Parts konferanse om konvensjonen for bologsk mangfold, In donesa november: Semnar om hydrogeolog og mljø geokjem, Trondhem, arran gert av Norges geologske undersøkelser. 8. november: Semnar om «grønn tursme». Arran gert av Den norske turstfore nng november: Det 5. semnaret om hydrogeolog og mljøgeokjem, arrangert av Norges geologske under søkelse Trondhem. Mer nfo: Åse Slnd, , eller Ase.Mnde@ngu.no november: Interna sjonal konferanse om mljø og bærekraftg utvklng Baltkum. Arrangert av Stockholm envronment n sttute, Nyköpng. Mer nfo: desember: FNs kl mapanel møtes Roma, for å godkjenne panelets andre rap port om globale klmaend rnger februar: Mljøheme vernets rådskonferanse. Japan. Dette anlegget ble byg get uten at IAEA engang vs ste om det, skrver bladet New Scentst. IAEA har som oppgave å kontrollere svle atomkraft verk land som kke haratom våpen, og som tllegg har undertegnet kke-sprednngs avtalen. OTA mener den sva ke kontrollen setter en farlg lav standard for land som er poltsk ustable. -- Desto mer vanlg pluto num blr som drvstoff desto mer blr det Spredd ser Paul Leventhal ved Nuclear Con trol Insttute. Takk for støtten! Kværner Installasjon a.s Stavanger kommune Godt mljø og trvsel Stavanger - også befolknngens ansvar Stavanger kommune er kommet langt med å tlrette legge for en bærekraftg samfunnsutvklng. Nå er det vktg å få folk flest tl å bruke kommunens tjenester og følge våre råd om mljøvennlg atferd. Egne mljøsder Lka1vevseren er et av vrkemdlene. Her kan våre nnbyg gere få brukerveled nng om alt fra praktsk og rktg kldesorterng tl opplysnnger om hva man gjør hvs man er engstelg for høye radonkonsentrasjoner - - sn egen bolg. Trvsel en ren og vakker by!

9 Franskmennene V Ingen V Isolert 16 Nr september 1995 Nr september Strd om bokott av franske varer Greenpeace går kke nn for bokott av franske varer, og er på kollsjonskurs med de andre norske ant atomorgansasjonene. Jens P. Toldnæs V vet at 65 prosent av betblk nngen er mot prøvespreng nngene. En bokott vl ogsa ramme dem, og vrke mot sn henskt, ser Melane Morzara Greenpeace nternatonal, et ntervju med Aftenposten. Generalsekretær Natur vernforhundet, Dag Harede, er leder for Arbedsutvalget mpot franske atomvåpenspregrnn ger. Han mener den franske motstanden mot prøvespreng nngene er oppstått på grunn av at handelsbokotten begyn ner å vrke. Aksjonene ma fortsett, ser Harede. merker na at de har verden mot seg. ser han. Effektvt 1-larede peker pa at bokott er en effektv aksjonsform som er vanskelg for myndghetene å skj ute. lkk tl a demon strere pa landskampen mot Frankrke pa Ulleval. T)ette sensurerte franske tv-kanaler. En effektv hokottaksjon er kke sa enkel a handtere lor dem. Harald Sævered Greenpe cc Norge er kke lke katego rsk som sne nternasjonale kollegaer nar det gjelder bo kottspørsmålet. er kke den oppgaven v vl prortere, men det er heller kke rktg at v er mot bokott, ser han tl N&M Bul letn. Sævered mener det er rkt gere ajobbe med drekte aksjo ner og å sette gang under skrftskampanjer og debatter. CUg1aflçgrupper Leker selges son or Statens forurens nngstlsyn (SFT) ser ngen grunn tl å stoppe salg av PVC leketøy Norge. Greenpeace mener SFT stller seg bak ndustren. Jens P. Toldnæs er kke behov for en endret poltkk nar det gjelder salg av plastleker her landet. skrver Prosess- og foredlng sndustrens landsforenngs blad, PIL-Aktuelt. Bladet refererer et brev fra SFT tl Mløverndepartemen tet. SFT mener leketøy som selges Norge er underlagt et strengt regelverk med hensyn tl rsko for eksponerng av helseskadelge stoflr. Helseskudelg? I det sste har det vært flere oppslag avsene om at helseskadelge barneleker selges frtt. Oppsagene har for en stor dcl vært basert på pastander fra Grcenpece om at flere av tlset nngsstoffene som brukes plast er dokumentert helse- og ml jøskadelge. PVC skudelg fru vugge tl gruv kan forklare seg bort fra at det er gft PVC. ser Greta Talleraas Greenpeace tl. Hun mener leketøy er ktg som sgnalsak, og at SFT ved a tllate slkt salg, stller seg bak ndustren. gr barna vare gftge leker. Kanskje barnet kke ska des under bruken av leketøyet, men produksjonsprosessen er skadelg, og lekene bør betrak tes som spesalavftdl det Øye blkket de skal kastes, ser hun. Talleraas mener SFT skju ler seg bak at norsk PVC-n dustr forsøker å kutte redusere mengden av tungmetaller og gftge rnykgjørere, sakalte phtalater, produktene sne. sett er dette prsver dg. men egentlg er det bare et kosmetsk grep som kan føre tl at det blr solgt mer PVC. Da forsvnner jo mljøgevnsten, ser hun. Forsøk på gnagere har vst at mykgjørerne er kreftfrern kallende, selv om dyrene er mer motstandsdyktge enn en nesker. Vtale organerkjøpes Selsknn er kke lett å omsette for Canada. Lkevel er selfang sten tredoblet på New-Foundland, melderden svenske avsen MljöAktuellt. Årsaken er at asatske kjøpere vl ha kjønns organene tl bruk dverse potensfremmende produkter. En bred natur- og mljøvernorganasjon DEBA7T Hed Sørensen, leder Naturvernforbundet Naturvernforhundet er den eneste samlende, brede naturog mljøvernorgansasjonen Norge. Det er vart varenerke. Rasmus Hansson skrver en gjestekommentar tl N&M Bulletr 8. september at det kke må oppsta tx l om at Natur vernforhundet først og fremst verner natur. Hansson mener at det er et problem for Natur vernforbundet at m jøvern er et altomhttende tema, og at hver samfunnssektor drver med noe som er mljørelevant. Når Naturvernforbundet har bredde stt rljøarbed, me ner Hansson at v mster var denttet som en verne organ sasjon. Debatten er kke ny. Det har eksstert drakamper mellom grupper som har vært engasjert forskjellge deler av mljøar bedet Naturvernforbundet lenge. Best husker skkert man ge prorterngsdehattene på slutten av 80-tallet mellom klas ssk naturvern kontra forurens nngsarbed. På 90-tallet har denne debatten dred seg om ressursforvaltnng og bærekraf tg bruk kontra vern. Personlg har jeg kke hatt sansen for noen av dehattene. Jeg oppfttter det som soleklart at Naturvernforbundet har opp gaver nnenfor alle omradene. Formalsparagrafen er også et uttrykk for den bredden v skal ha: «Naturvernforhundet vl arbede for å verne naturen og skre Ivsmljøet slk at men neskelg vrksomhet kke over lorhundet skal jobbe med klas skrder tålegrenser naturen. Naturvernforbundet vl arbe de for et samfunn der mennes kene lever harmon med natu ren. Dette er et samfunn hvor lvsgrunnlaget og lvsmangfol det er skret for framtdge ge nerasjoner, og hvor naturens egenverd legges tl grunn for arbedet med å øke menneskers respekt for og kjærlghet tl lv og landskap.» Spçtrsmalet om Naturvernssk naturvern, bærekraftg bruk eller mot forurensnng ma alltd bl et utvdet Ole Brumm svar: Ja, takk alt sammen. Det er en forutsetnng for Natur vernforbundet å holde på den bredden om v skal vokse og fa Økt nnflytelse. Alle som vl arbede med natur- og mljø vern, uansett om engasjemen tet deres er forhold tl mljø gfter, forurensnng, forbruker spørsmal, oljeborng eller bar skogsvern, er hjertelg velkom ne. Hansson skrver at v kke ma «tape av syne at bunn av alt mljøvern lgger det å skre artene og deres leveområder mot skadelge nngrep». Nettopp ford v kke vl ta pe dette av syne, arbeder v for eksempel mot mljøgfter som kan true forplantnngsevnen tl Ilere dyrearter. Og ford v vl skre lvsgrunnlaget og - mangfoldet for framtdge ge nerasjoner er oljeutvnnngs tempoetogdrvhuseflekten pr orterte oppgaver. Hansson mener at det klas sske naturvernet kke blr godt nok varetatt Naturvernfor bundet. Det er et sterkt sgnal, som jeg som leder forbundet tar alvorlg. Klasssk naturvern er bade hstorsk og den aktu elle poltske stuasjonen en bærebjelke Naturvernforbun dets arbed. Det ma kke herske tvl om Naturvernforhundets troverdghet vernesaker. Speselt alvorlg er det at sgnalene kommer Naturvernåret, hvor forbundet har pror tert naturarven som et av to satsngsområder. Naturvern lorhundet har hatt debatter om hvalfangst og marnt vern som Hansson kommenterer, det må forbundet klare uten at vår troverdghet som verneorgansa sjon skal bl trukket tvl. Arbedet for å skre naturar ven eren bærebjelke for forbun det, og N aturvernforbundet skal være den ledende verneorgan sasjonen Norge. Det skal v klare ford det er vårt mål, men ogsa ford v er den eneste sam lende. brede natur- og mljø vernorgansasjonen Norge. Anders Utklens Reder as DET NORSKE VERITAS 1322 HØvIK TLF:

10 Mener Fra Uansett Cognac 70 Pb. 18 Nr september 1995 Nr september Takk for støtten! Avsretur AIS Pb Skårer Tf.: PHILIPS Phlps Lghtng PHILIPS MOKLEGAAIU) Snøhetta orktektor.ooolskop es 0605usgol,n Oslo - No.oV 1tc4l)rca0I.Fo47,D2dv.o. s,srsov, d - Galt å stelge Svelsk a-verk Percy Barnevk, topp sjef det svenske mllardkonsernet ABB, mener det vl være helt galt, ut fra mljogrunner, å sten ge svenske kjernekraftverk. Svensk atomkraft er ek stremt skker, ser Barnevk på spørsmål fra. Barnevk går dermed med full tyngde nn pa atomndustrens sde den svenske kampen om atomkraltens framtd. en fol keavstemnng har svenskene stemt for å legge ned de sju atomkraftverkene, noe atom ndustren nå kjemper kraftg mot. Barnevk sa på en presse- konferanse under ENS-messen Stavanger, at vestlge nyn dgheter bør se på hvlke tltak andre land, blant annet Øst Europa, som vl g størst mljø effekt. Mljøvern er bltt for dyrt Vest-Europa. var prak ss Barnevks budskap. -Gultå legge ned du at svensk atom kraftverk kke hør legges ned? alle synspunkter, også mljøets, vl det være galt å legge ned svenske atomkraft verk nå. De er ekstremt skre. hva du setter nn stedet, vl det være en større byrde for mljøet, mener Bar nevk. Han understreker mdlertd at han kke Ønsker at voksende energmarkeder sør skal be nytte atomkraft. Men er verket først på plass, bør det utnyttes tl det fulle, hevder ABB-lede ren. Satser Ltauen ABB er et av flere svenske sel skaper som har brukt penger på å lorhedre skkerheten ved atomkraltverket gnalna L tauen, regnet som et av verdens mest uskre. Men Barnevk vl le på spørsmål kke love å bru ke pengene på å legge ned atom krafl verket. V Ønsker å hygge et skjold rundt reaktoren. sette på flter tor å redusere rsko og trene folk skkerhetsarbed. Jeg vl le kke Ilydd en jumbo hvs ploten kke hadde spst på fle re dager, sa Barnevk. Han mener europeske land ser alt lor nasjonalt på mljø problemene. Industrlederen mener kravene tl utslpp nå er så strenge Europa, at det er ulønnsomt å satse enda mer her, I stedet må fokus rettes på utvklngslandene, hvor urslp pene er betydelg større. ± Industrmljø gruppen Rensng. kjølng. kartleggng av nneluft Stopte produkter toppklasse Høy teknolog og sold produkt CA$jSA/S Buoy N-4501 MANDAL Telefon: (47) Telofax (47) Apotekene Trøndelag IJM STORPAND SPAR ISO Industrservce Af S PB 1809 Vka 0123 Oslo Tlf: Fax: Tønsberg Godslnjer PB Tønsberg Tf: Fax: Takk for støtten! I eber & Søn Kmsnet EFamumd RenovasjonAS Volls, 5,o, 3 Poobo0s 251 Tdso. 2. N-3105 T,,b,o 0 Den sterke WDL qçç solasjonen fra Brødr. Sunde as Hovedkontor Alesund: P.b. 8115, Spjelkavk 6022 Ålesund Telefon: Telefax: Renovasjon og Contaner utlee A/S 0 SLOVAG ndustnservce as ET MILIØSELSKAP MED KDNSESION FF0.5 SFT PÅ MDTTAK 0(3 RENSING AV SPFSIALAVFALL FILTERSYSTEMER AS Franske dråper på retur Norge Det selges færre fra fl ske varer på Vnmono polet. Rødvnsdrkker ne er trolg de mest bokottbevsste, mens cognacelskerne man gler alternatver. I Sverge har bokotten hatt enda sterkere effekt. Jens P. Toldnæs Bokottaksjonene mot franske varer begynner å vrke. Sammenlgnet med august ljor solgte Vnmonopolet lter mndre vn og brenne vn fra Franrke. Totalt er dette en nedgang på 14,5 prosent.. V regner med at dette skyldes reaksjoner på Frankr kes atompoltkk, selv om v kke kan bevse at hele nedgan gen skyldes dette, ser markeds konsulent Vnmonopolet, Kaj Tahaugen, tl. Mangler alternutver Tahaugen opplyser at nedgan gen er størst når det gjelder rødvn (34,8 prosent). og dyr hvtvn ser ut tl å holde stand, men det skyldes nok l4rst og fremst at kundene mangler alternatver, ser han. Ettersom den første franske prøvespregnngen først ble loretatt begynnelsen av sep tember, tror Tahaugen at det kan komme sterkere reaksjo ner fra Vnmonopolets kunder tden som kommmer. 50 prosent Sverge Mye tyder på at svenskene er mer bokottbevsste en nord menn. Det svenske Systembo laget har kke augusttallene klare, men kan melde om 24 prosents nedgang salget av fransk vn jul. Dette utgjør tlsammen lter. Den sste uken har v md lertd regstrert en nedgang på 50 prosent, ser nformasjons sjef Lennart Agen tl N&M Bulletn. Også Sverge er det først og fremst rødvnene som blr rammet, og da særlg vn 60 kroners klassen. KILDE SORTERING for FREMTIDEN RECO ljôservce n.s BERGEN KOMMUNE Renholdsverket 7jjr Mljorktg renhold tlpasset kunden Argo Sheen tepperens for bedre nnemljo Allaway sentralstovsugere Thotex mpregnerng / antgraftt tl kunder nærngsndustr og ved grafttproblem [dl )I kkgtlen 0 50(7 Solh )rnsvk Tf.: 55 dl) 52 (0 Lx: ESSELTE

11 tv for deg og dn be terng av håndtørkepapr nnenfor storforbruker håndtørkepapret dtt etter at det er brukt En kort bakgrunn Som en av de største produsentene av tørkemateraler Europa, er Mølnlycke,Tssue veldg opptatt av mljø. Det er derfor med spesell stolthet at v som første leverandør kan presentere et retursystem* for hånd markedet.systemet går under betegnelsen RS 50 som står for ReturSystem 50. Nå er kke resrkulerng av papr noe nytt. Emballasje, avser, datalster o.s.v. benyttes stor grad produk sjon av papr. Innhentng og resrkulerng av tradsjo nelle håndtørkekvalteter har mdlertd ngen tdl gere foretatt, mye på grunn av lav verd på avfallet. En grunnleggende forutsetnng foryjjnnhentngs system er nettopp den høye kvalteten på fbrene våre tørkemateraler. Høy kvaltet på fbrene gr avfal let høy verd som råvare produksjon av nytt papr. V snakker om en kvaltet som er praktsk talt lke god som fbrene rett fra tømmerstokken. Det vlle være synd om denne råvaren skal fortsette å gå tl splle. senterer et enkelt, tanerne nok for å romme avfallet av de 6 rullene med hentes nn etter avtale om avfallshåndterng.avfallet Slk fungerer det Bestll M-Tork og du mottar en kartong som nnehol der 6 ruller M-Tork og 2 flatpakkede returcontanere. Sammen med transportforpaknngen er dsse tre con høykvaltets håndtørkepapr.avfallscontanerne hen ges enkelt opp på veggen med monterngsbrakett. Ved full contaner pakkes denne enkelt sammen og behandles separat og brnges tl vår egen fabrkk Sve rge for produksjon av nytt papr. Kort sagt; RS 50 repre mljøvennlg og også et mer økonomsk alterna * SystemeterI tlgjengelg gjennom drekte avtale med Mølnlycke,Tssue Oslo-området.Ytterlgere nformasjon kan fåes ved å rnge vårt hovedkontor på telefon Tssue SABA lvlölnlycke J postboks 6226, Etterstad, 0603 Oslo, te: , fax drft! Rng gjerne og spør oss om hvordan! Retursystemet som skal ta vare på verden RS 50 heter det!