Kvinesdal kommune BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN Kvinesdal kommune vakker vennlig - vågal. Rådmannens forslag

Transkript

1 Kvinesdal kommune BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN Kvinesdal kommune vakker vennlig - vågal. Rådmannens forslag

2 INNHOLD Innledning... 3 Styring av Kvinesdal kommune... 6 Politisk organisering... 6 Tonivåmodell... 6 Mål- og resultatstyring... 6 Nøkkeltall... 7 Kommuneplanen... 9 Kommuneplanens grunnleggende forutsetninger: Strategiske mål og styringskart for Befolkningsutvikling i Kvinesdal Befolkningsfremskriving* Barn og unge: Eldre Grunnlaget for økonomiplan Økonomiske nøkkeltall Statsbudsjettet KS vurdering av statsbudsjettet for 2016: Kommuneopplegget for Lønns- og prisvekst Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1 A - Drift ) Skatt og rammetilskudd )Andre direkte eller indirekte skatter: )Andre generelle statstilskudd: )Konsesjonskraftsalg: )Div. overføringer fra staten: ) Sum frie disponible inntekter: )Renteinntekter og utbytte: Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 1

3 8)Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter: )Avdrag på lån Punkt Driftstiltak Tiltak som er vedtatt i 2015 og lagt inn Lønns- og Prisvekst Enhetenes forslag til nye driftstiltak Rådmannens prioriteringer driftstiltak: Andre Kommentarer til Drift Budsjett for tilsyn og kontroll Beregning av enhetenes rammer Fordeling til enhetene - Skjema 1 B: Tilskudd Investeringsbudsjettet Investeringer innmeldte behov fra enhetene Rådmannens prioriteringer investeringer Skjema 2 B Knabenprosjektet VA-tiltak Rådmannens forslag til finansiering Lånefinansiering: Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 2

4 INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem forslag til årsbudsjett 2016 og økonomiplan med netto driftsresultat på 0,63 % og avsetning til fond på 0 mill. Regnskapet for 2014 ble avlagt med et netto driftsresultat på 2,2 %. Nøkkeltall (I MILL KR) Netto driftsresultat (%) 0,63 0 0,33 0,3 Avsetning til disposisjonsfond ,7 Innsparing - budsjett i balanse 0 2,6 0 0 Innsparing - NDR på 1,75% 6,1 10 7,8 8,0 Egenfinanisiering investering (AE) 7,5 6,3 5,7 5,0 Investeringer inkl VA 84, ,4 44,8 Låneopptak inkl. VA 62,3 20,1 9,1 30 Budsjettforslaget er i balanse, men ikke i tråd med styringsmålet på netto driftsresultat på 1,75 %. For å oppnå det må kommunen spare ytterligere 6,1 mill. i Det krever et større omstillingsarbeid som vi må sette i gang våren 2016, Kommuneplanens samfunnsdel alle planers mor - legger føringer på hva som skal prioriteres. For at vi skal lykkes med å nå de vedtatte målene, er det viktig å sikre at beslutninger, både politisk og administrativt, er i tråd med planen og kommunens visjon. Satsingsområdene må også ligge til grunn for prioriteringer i handlingsprogrammet. Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til innbyggerne. Rådmannen har lagt følgende til grunn for perioden: En sunn og god økonomi med et årlig positivt netto driftsresultat på minst 1,75 % Egenfinansiering av investeringer Investeringsnivå tilpasset kommunens langsiktige økonomiske bæreevne Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 3

5 Gjeldsnivå ikke høyere enn landssnittet Innovasjon for å effektivisere og modernisere kommunen, inkludert bruk av ny teknologi Holde veksten i driften under kontroll Bruke maks 50 % av aksjeutbyttet fra Agder Energi til drift Låneopptak på nivå med minsteavdrag Statlige styringssignaler er innarbeidet i budsjettet, tiltak der midler er innarbeidet i rammetilskuddet: Styrking av skolehelsetjenesten Barnehage Gratis kjernetid til alle 4-5 åringer (lavinntektsfamilier) og moderasjonsordning Tiltak på rusfeltet Det har vært et krevende budsjett og økonomiplanarbeid. Det er endrede forutsetninger på inntekt fra konsesjonskraftsalg og forventet lavere aksjeutbytte fra Agder Energi som påvirker kommunens inntektsgrunnlag betydelig i ØP-perioden. En nedtrapping i årene fremover slik at i 2019 forventes til sammen ca. 10 mill. lavere inntekter enn tidligere estimert. Kommunen må sette i gang et arbeid våren 2016 for å tilpasse seg et lavere inntektsnivå. Det vil måtte medføre endringer i drifta, og vi må være svært forsiktige med å sette i gang nye driftstiltak. I tråd med handlingsregelen om bruk av aksjeutbyttet fra Agder Energi er det lagt opp til at i 2015 brukes 7,5 mill. til egenfinansiering av investeringer og 7,5 mill. i drift. Dette reduseres i tråd med forventet lavere utbytte i , ned til 5 mill. i I 2016 blir siste året med låneopptak til svømmehallen. For å holde kontroll på gjeldsnivået fremover har rådmannen lagt til grunn at låneopptaket skal være på nivå med minsteavdraget i perioden , mellom mill. årlig. Lånegjelden har betydelig de siste årene. Rådmannen har lagt inn driftstiltak som anses som helt nødvendige: 1) tilføre Feda omsorgssenter midler til å drifte på dagens nivå 2) legge inn nødvendig bemanning til mottak av flyktninger (finansieres av integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring) 3) Kompensere teknisk drift for økt renhold, kultur for teknisk bistand på kulturhuset og rette opp en feil knyttet til oppmåling på plan og miljø 4) Husleie kirkekontor i tråd med positive signaler fra formannskapet til Kirkelig fellesråd 5) Avsette til økte pensjonsutgifter og 6) Dekke inn økte utgifter til interkommunale samarbeid Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 4

6 Det er flere tiltak det hadde vært ønskelig å få rom til. Kommunen må arbeide med tiltak for å øke handlingsrommet, vi må bl.a få rom til å drifte ny avdeling på Austerdalen barnehage. Kommunen har i de siste årene bygget opp fondsreserver. Disposisjonsfondet var pr ca. 61,7 mill. Midler avsatt til bestemte formål var 12,5 mill. Frie midler var ca. 17 mill. Frie midler bør være ca. 5% av inntektsgrunnlaget, dvs. ca. 21 mill. Regjeringen har lagt frem en stortingsproposisjon om ny kommunereform. En mulig kommunereform som vil utfordre oss, åpne for nye muligheter og påvirke måten vi bør tenke og handle på i tiden fremover. Arbeidet med reformen skal baseres på god lokal forankring og et bredt politisk samarbeid. Kvinesdal har det siste året utredet Lister 5, og etter at Lyngdal og Hægebostad tok et retningsvalg ut av Lister 5, har Kvinesdal valgt å gå videre med et utredningsarbeid sammen med Flekkefjord og Farsund, kalt Lister3 Velferden i Norge er under press fra alle kanter, og helt konkret fra tre store utfordringer: Krav og forventninger til den offentlige service stiger. Pengene til felles velferd flyter ikke fra en uuttømmelig kilde. Vi kommer til å mangle arbeidskraft. Avstanden mellom forventninger og den mulige service økes For å kunne opprettholde god kvalitet i tjenestene og kommunens rolle som samfunnsutvikler, må vi ha evne til å tenke nytt og jobbe systematisk med omstilling og endring. Formannskapet har vedtatt en innovasjonsstrategi. Kvinesdal kommune som organisasjon vil gå nye veier og være med på å skape fremtidens velferdskommune. Vi vil: Tilpasse den kommunale organisasjon til fremtiden Igangsette innovasjonsprosjekter som resulterer i økt kvalitet for innbyggerne Skape en innovasjonskultur med rom for refleksjon og nytenkning Kvinesdal oktober 2015 Camilla Dunsæd Rådmann Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 5

7 STYRING AV KVINESDAL KOMMUNE POLITISK ORGANISERING Kommunestyret (27 medlemmer) er det øverste politiske organ, og fatter vedtak på vegne av kommunen så fremt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Kommunen har tre utvalg, alle med 7 medlemmer: Formannskap, Driftsutvalg og Forvaltningsutvalg. I tillegg kommer Eldreråd, Administrasjonsutvalg, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og KUNG. TONIVÅMODELL Kvinesdal kommune er administrativt organisert i to fullmaktsnivåer: Rådmannen og enhetslederne. Kommunen har 17 tjenesteenheter. Enhetslederne er ansvarlige for sine enheter innenfor de rammer som er delegert fra rådmannen. Det innebærer at enhetslederne har nødvendig myndighet til å sikre enhetenes drift både når det gjelder fag, økonomi og medarbeidere. Enhetslederne har ansvar for å tilrettelegge for effektive arbeidsprosesser og riktig ressursanvendelse i egen enhet, samt å samarbeide på tvers for å løse floker som involverer flere enheter. De fleste oppgavene ivaretas i linjen i Kvinesdal kommunes organisasjon. For større prosjekter, slik som utviklings- og utbyggingsprosjekter vurderes prosjektorganisering som mer hensiktsmessig (prosjektstyring). Kommunen har eierandel i flere selskaper. Selskapene er opprettet for å utføre tjenester kommunen har ansvar for. Valg av selskapsform er vurdert og vedtatt av kommunestyret. Kommunen har et forbedringspotensial hva gjelder eierstyring. Administrasjonen har begynt arbeidet med en eierskapsmelding. Politisk involvering må vi komme tilbake til på nyåret MÅL- OG RESULTATSTYRING Kvinesdal kommune har mål- og resultatstyring som styringsmodell. Det innebærer at det skal planlegges og settes mål, og resultatene skal måles og følges opp for å avdekke avvik og kontinuerlig forbedre og videreutvikle tjenestene. Styringsverktøyet er basert på balansert målstyring med fokusområdene: Økonomi Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 6

8 Organisasjon Tjenestekvalitet Samfunn Styringssystemet skal ivareta både folkevalgtes ansvar for strategisk ledelse, samt administrasjonens ansvar for å iverksette politiske vedtak og styringssignaler. Rådmannen har arbeidet med å få en rød tråd fra kommuneplanen til handlingsprogrammet og virksomhetsplanene. NØKKELTALL Rådmannen vurderer systematisk analyse av sentrale nøkkeltall, herunder benchmarking (sammenligning) med andre kommuner, som viktig for å sikre et godt informasjonsgrunnlag for politiske og administrative beslutninger. En del nøkkeltall brukes som indikator for måloppnåelse og er innarbeidet i styringskartet. Status på prioritering, produktivitet og dekningsgrader på de ulike tjenesteområdene sees i tabellene under, der utvalgte Kostratall presenteres. Les mer på Prioritering: Prioritering Kvinesdal Farsund Flekkefjord Kostragr. 12 Vest-Agder Landet uten Oslo Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger, konsern Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år, konsern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Av tabellen sees at kommunen prioriterer barnehage og barnevern lavere enn landet, sosialtjenesten er omtrent på nivå med landssnittet, mens øvrige tjenesteområder er prioritert høyere enn landet. Høyest prioriteres pleie- og omsorgstjenesten, målt i kroner pr. innbygger. Landet Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 7

9 Under vises netto driftsutgifter i % til ulike tjenesteområder: Adm&styring Barnehage Grunnskole Helse&omsorg Sosial&barnevern Kultur Kirke Øvrig Netto driftsutgifter i % sammenlignet med Kostragr. 12 og Landssnittet: Fordeling innenfor utgifter til administrasjon og styring: Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 8

10 Produktivitet/enhetskostnader: Produktivitet/enhetskostnader Kvinesdal Farsund Flekkefjord Kostragr. 12 Vest-Agder Landet uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev, konsern Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,2 15,4 14,5 12,2 14,9 14,3 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager Bto. dr.utg. i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern Av tabellen sees at barnehageenheten i Kvinesdal er produktiv, både sammenlignet med Kostragruppe 12 og landssnittet. Kommunen er omtrent på landssnittet når det gjelder utgifter pr institusjonsplass, ca.1 mill. kr. pr. plass. Utgifter til kommunale veier er ikke høyt, kun Farsund kommune bruker mindre pr. km enn Kvinesdal. For øvrige tjenesteområder ligger kommunen noe lavere på produktivitet enn sammenligningsgrunnlaget. Dekningsgrader: Dekningsgrad Kvinesdal Farsund Flekkefjord Kostragr. 12 Vest-Agder Landet uten Oslo Andel barn 1-5 år med barnehageplass 88,9 89,9 87,7 91,2 88,5 90,9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 5,5 8,8 4,7 9,8 7,4 8,1 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,1 8,9 11,9 11,5 10,3 10,4 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,1 8,7 8,8 10,3 8,8 9 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner ,3 93,8 98,3 94,8 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 10 13,5 12,4 14,8 11,9 13,4 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 3,4 2,5 2,1 : : 3,9 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,8 3,8 4,2 : : 4,8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere KOMMUNEPLANEN Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen utarbeides for en periode på 12 år og skal revideres hvert 4. år. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden og denne skal revideres årlig. I Kvinesdal kommune innarbeides kommuneplanens handlingsdel i økonomiplanen. Alle kommuner er pålagt å utarbeide en økonomiplan som skal omfatte hele kommunens virksomhet, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 9

11 prioriterte oppgaver i planperioden. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret i Kommuneplanens arealdel er vedtatt av kommunestyret i møte Kommuneplanens satsingsområder Omdømme og synlighet Det gode liv Levekår/likestilling Bosettingspolitikk Kultur og frivillig arbeid Framtidas eldreomsorg 6722 Utdanning Klima og miljø Næringsutvikling Kvinesdalsskolen Utdanningsmuligheter i heimbygda Det er utarbeidet egne kommunedelplaner for levekår og likestilling, og kultur og frivillig arbeid. Handlingsdelen for levekår og likestilling ble rullert i formannskapet høsten Klima- og miljø: Kommunene i Lister har en felles Klima- og miljøplan med tilhørende tiltak. Rådhuset ble miljøfyrtårnsertifisert i september Næringsutvikling drives i tett samarbeid med Innovasjon Kvinesdal. Fremtidas eldreomsorg ivaretas av plan for helse og omsorg. Under satsingsområdet omdømme og synlighet er det vedtatt en kommunikasjonsstrategi. Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 10

12 KOMMUNEPLANENS GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER: Beredskap og samfunnssikkerhet: Beredskap og sikkerhet har stort nasjonalt fokus. Nasjonale hendelser har gitt viktig læring om betydningen av ledelse, gjennomføringsevne og kvalitetssikring. Overordnet sak på risiko- og sårbarhetsanalyse er behandlet av kommunestyret. Det er iverksatt tiltak for å redusere risiko for ulykker, og for å redusere konsekvenser av uvær og strømbortfall. Det er etablert beredskapsråd. Beredskapsplanen oppdateres jevnlig. Det arrangeres kriseøvelser, som gir god trening og kunnskap. Universell utforming: Universell utforming ligger til grunn ved planlegging. Trafikksikkerhet : Trafikksikkerhet ligger til grunn ved planlegging av nye prosjekter. Det er laget sjekklister for trafikksikkerhet i QM+. Det er også utarbeidet interne retningslinjer for arbeidet med trafikksikkerhet. Sentrumsutvikling: Sentrumsutvikling er lagt som en grunnleggende forutsetning i kommuneplanens samfunnsdel. Ny sentrumsplan er vedtatt og det er satt av 20,5 mill til tiltak. Det er for tiden et aktivt arbeid i styringsgruppa for sentrumsutvikling. I regi av Innovasjon Kvinesdal går «Attraksjonsprosjektet». For å være en attraktiv BO-kommune er det viktig at kommunen er med på å danne grunnlag for vekst og utvikling også i grendesentraene. Kvinlog har fått Miljøpark. Skjærgården i Fedafjorden har fått et løft i forbindelse med Skjærgårdsparken og Sørnorsk kystnatur, bl. Sande, Haugelandstrand og Tangen. Feda brygge- og småbåthavn er et spennende prosjekt som forhåpentligvis snart kan realiseres. Haugelandstrand Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 11

13 Regionalt samarbeid. Kommunen deltar aktivt i Listersamarbeidet. Listersamarbeidet skal samle regionen innad, og styrke regionen utad. På hjemmesiden ligger informasjon om prosjekter i regi av Listersamarbeidet, Listerselskapene, Helsenettverk Lister, samt referater fra møter i Listerådet, Arbeidsutvalget og Rådmannsutvalget. For Agder gjelder Regionplan Agder Regionplanen har definert følgende fem hovedsatsingsområder: Klima: høye mål lave utslipp Det gode liv: Agder for alle Kommunikasjon: De viktige veivalgene Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kultur: opplevelse for livet I stor grad er målene for regionplan Agder sammenfallende med kommuneplanens mål. Nasjonale og regionale føringer. Kommunen tilstreber å følge opp statlige styringssignaler og felles føringer for Lister og Agder. Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 12

14 STRATEGISKE MÅL OG STYRINGSKART FOR Innenfor fokusområdene er det utarbeidet forslag til strategiske mål, alt sett i lys av kommuneplanens mål og satsningsområde. Enhetene har i tillegg egne målkart for tjenestekvalitet i virksomhetsplanene. Perspektiv Innsatsområde Indikator Mål 2016 Resultat 2014 Resultat 2013 Økonomi Bærekraftig økonomi Netto driftsresultat 1,75 % 2,2 3,4 Budsjettlojalitet Budsjettavvik 0 eller positivt -0,4-0,7 Gjeldsnivå Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter under landssnitt >78,7 62,7 60 Fondsreserver Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter minimum på landssnittet >6,2% 13,2 12 Organisasjon Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet 5 5,4 5,1 Tjenestekvalitet Sykefravær <7 7,5 7,9 Svarprosent medarbeiderus Andel ansatte med medarbeidersamtale Mobbefritt arbeidsmiljø 5 5,1 Beholde og rekruttere Ansatte som anbefaler oss som arbeidsgiver 5 5,2 5,3 Gjennomsnittlig pensjonsalder (KLP) Skåre overordnet ledelse 4 4,6 4,6 Kompetansetiltak Faglig og personlig utvikling ansatte 4,5 4,7 4,7 Likestilling Mulighet for å få heltidsstilling 5 5 Andel ansatte i <60% stilling <25 24 Kjønnsbalanse i offentlig sektor snitt VA (0,54) 0,35 Enhetenes målmatriser Innovasjon Antall innovasjonsprosjekter i kommunen 3 5 Samfunn Omdømme og synlighet Stjerner i norge.no 5 ingen måling 3 Antall økter på kommunens nettsider Helhetsvurdering omdømme innbyggerus over landssnitt (4,3) 4,8 (2011-tall) 4,8 (2011-tall) Klima og miljø God drikkevannsforsyning Energibruk i kommunale bygg under landssnitt (79 kr/m2) Det gode liv Besøk i folkebibliotek pr innbygger opp på landssnitt ikke tall 3,7 (levekår og likestilling) Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge over landsnitt > 167 kr/innb Andel sosialhjelpsmottakere under landssnitt 3,9% 3,4 4,3 Forholdet mellom menn og kvinners deltidsarbeid snitt VA (0,33) 0,25 0,25 Grad av kjønnsbalanse i utdanningsvalg snitt VA (0,64) 0,56 0,57 Befolkningsvekst Antall ferdigstilte boenheter Totalinntrykk innbyggerundersøkelsen over landsnitt 4,2 4,4 (2011-tall) 4,4 (2011-tall) Introduksjonsordning flyktninger (sysselsatt/utdann) >50% 57 Mobbes på skolen i 10. kl på landssnittet 1,2 1,2 Utdanning vgs eller høyere utdanning (30-39 år) over eller lik landsssnittet (83) Frafall i videregående skole ikke over landssnitt (25 %) Næringsutvikling Arbeidsledige (15-29 år) under eller lik landssnitt (2,2 %) 2,3 Skåre næringsutvikling innbyggerundersøkelse 4,5 4,2 (2011-tall) 4,2 (2011-tall) Måloppnåelsen var relativt god i Røde indikatorer er de som går på likestilling og befolkningsvekst. Styringskartet er videreført med samme indikatorer som for 2014, bortsett fra at netto driftsresultat igjen er satt opp til 1,75 % i tråd med nye styringssignaler fra staten. Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 13

15 BEFOLKNINGSUTVIKLING I KVINESDAL. I 2010 økte Kvinesdal innbyggertallet med 40, i 2011 kun 18 nye innbyggere, i nye innbyggere, mens i 2013 mistet vi 8 innbyggere. I 2014 økte vi med 57 og var 5948 innbyggere ved årsskiftet Folkemengde Levendefødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst Befolkningen økte med 1 % , landssnittet lå på 1,1 %, Flekkefjord og Farsund kommuner vokste med hhv 0,6 % og 0,8 %. BEFOLKNINGSFREMSKRIVING* Befolkningsfremskrivning: *SSB middels nasjonal vekst år år år år eller eldre Totalt Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania Totalt Hovedmålet i planperioden: Hovedmålet i planperioden er å øke innbyggertallet til 6722 i Det krever en økning i antall innbyggere på gjennomsnittlig 85 hvert år i hele perioden Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 14

16 Tallene ovenfor viser at i ØP-perioden vil antall personer i gruppen år øke med ca. 65 personer. Størstedelen av denne økningen gjelder personer som trenger arbeid. Selv om Lister etter hvert blir mer og mer integrert som arbeidsmarked, viser dette hvor viktig det blir å utvikle nye arbeidsplasser i kommunen. Kort arbeidsvei er et gode i seg selv. Kvinesdal kommune satser betydelige ressurser på dette området. Det vises i den forbindelse til de satsinger som gjøres via næringsfondet, og det arbeidet som gjøres via Innovasjon Kvinesdal. Tilgang til arbeidsplasser er også en faktor i arbeidet med å bedre levekår og likestilling. Grunnlaget for befolkningsvekst er nært koblet til tilgjengelige arbeidsplasser. Næringsutvikling er derfor svært viktig for kommunen. I følge SSBs befolkningsframskriving (middels nasjonal vekst) har Kvinesdal i 2022 et innbyggertall på BARN OG UNGE: Barnebefolkningen i Kvinesdal (SSBs fremskriving middels nasjonal vekst): år år år Totalt Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 15

17 «Plan for barnehagetilbudet i Kvinesdal » ble oppdatert og vedtatt våren Ved årets hovedopptak fikk alle søkerne tilbud om barnehageplass. Enheten har kun en liten reserve når det gjelder nye barnehageplasser, og tiltak i planen bør iverksettes i Det er en utfordring å dimensjonere riktig antall barnehageplasser, men utfra erfaring ønsker flere foreldre økt oppholdstid og flyktningene som bosettes har behov for full barnehageplass (i sentrumsområdet). I tillegg ble det fra 1. mai i år innført nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetaling og fra 1. august ble det innført gratis kjernetid for alle 4- og 5- åringer. Det er stor sannsynlighet for at disse ordningene vil øke etterspørselen etter barnehageplasser. Dimensjonering av skoletilbudet har tradisjonelt vært enklere, men det er nå mer usikkerhet knyttet til hvor stor tilflytning av minoritetspråkelige elever vi får. Dette gjelder både flyktninger, asylsøkere og barn av arbeidsinnvandrere. Kommunen har SSB prognoser å forholde seg til og disse viser store svingninger i fødselskullene. Ut fra disse vil vi ha kapasitet nok ved våre skoler de nærmeste årene. Ved skolestart 2018 har vi imidlertid et så stort elevkull ved Liknes skole at det må settes opp tre parallell klasser. Skolen er i dag dimensjonert for 2 klasser på hvert alderstrinn, og innen 2018 må vi finne en løsning for dette årskullet. Kvinesdal ungdomsskole har også utfordringer knyttet til enkelt år med store barnekull. En skolebruksplan som bl.a. skal inneholde en vurdering av hvordan dette kan løses er under arbeid. Kvinesdalsskolens satsingsområder gjelder ut 2014, og skulle vært rullert i Denne gangen skal det utarbeides en kommunal oppvekstplan, som vil være mer omfattende enn kun å fastslå satsningsområder. Planen skal være en konkretisering av den overordna planen som er under utarbeidelse for Listerregionen. Denne planen er imidlertid ikke ferdigstilt enda og målet er nå at den kommunale oppvekstplanen skal bli ferdig våren Frem til denne er ferdig vil kommunen videreføre de «gamle» satsningsområdene. Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 16

18 ELDRE Eldrebefolkningen (SSBs befolkningsfremskrivning middels nasjonal vekst) år år år og eldre Totalt Antall eldre over 80 år har vært relativt stabilt over tid i Kvinesdal og dette indikerer at det ikke skulle være behov for å bygge ut pleie- og omsorgstjenestene de nærmeste årene. Ser vi på aldersgruppen 67+ så vil den øke fra 905 personer i 2016 til 948 personer i Økningen i antallet over 67+ kan bety et økt press på pleie- og omsorgstjenestene, selv om befolkningen generelt sett er friskere og beholder helsa lengre. Flere statlige planer og reformer, bla. samhandlingsreformen, nasjonal helse og sykehusplan og primærhelsemeldingen, vil påvirke driften av de kommunale helse- og omsorgstjenenestene i årene fremover. Sett i lys av dette må vi være innstilt på endringer både i innhold og omfang av denne tjenesten, og økt samarbeid med nabokommuner. Dette er belyst i plan for helse- og omsorg og ivaretas i implementeringen av den. Kommunen jobber bl.a. aktivt med å ta i bruk velferdsteknologi. Kommunen jobber også aktivt med å videreutvikle tjenestene i tråd med plan for helse- og omsorg. GRUNNLAGET FOR ØKONOMIPLAN Grunnlaget for Økonomiplan er konsekvensjustert budsjett 2016 med tilhørende ØP (K-sak 55/14, ), samt 1. og 2. budsjettrevisjon i I konsekvensjustert budsjett fremkom at det var påkrevd med en innsparing på 2,6 mill for å komme i balanse i For å sikre en forsvarlig formuesforvaltning har det de siste årene vært anbefalt at netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntektene minimum bør være 3 prosent. Teknisk beregningsutvalg har kommet med en ny anbefaling om at netto driftsresultat over tid bør utgjøre om lag 1,75 % eller mer for å sikre en bærekraftig økonomi. Dette legges til grunn i ØP-perioden. Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 17

19 Politiske vedtak hittil i år (2015) som har konsekvenser for : Beløp i kr Støtte Lisenser Støtte Tilskudd grendearrangement Liknes Barnehage Ferieordning barnehage Boligbasert BPA Kultur Tilskudd til badeanlegg Sarons Dal NAV Økt bosetting flyktninger Plan og miljø Prosjekt Rene Listerfjorder Kirke og andre trossamfunn Tilskudd til andre trossamfunn Sum Kommuneopplegget(kommuneprop. mai 15) nye tiltak lagt til grunn for : Beløp i kr Barnehage Barnehage Levekår Gratis kjernetid til alle 4- og 5 åringer fra lavinntektsfamilier (Prop.2016-mai) Moderasjonsordning jfr.kommune prp.har gitt 140 fra før, skal kompensere 130 i Helårseffekten= Helsestasjons- og skolehelsetjenesten (Prop.2016-mai) Levekår Rustiltak (Prop.2016 Mai) Pensjon Økte pensjonsutgifter jfr. prop Sum I tillegg er det innarbeidet kr til BPA-ordning (Boligbaserte tjenester) Utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø er godt beskrevet i planstrategien. Det oppfordres til å friske opp dette, se kommunens hjemmesider: tegi_ pdf Se også kommunens folkehelseprofil på folkehelseinstituttets nettside Rådmannen har lagt følgende til grunn for perioden: En sunn og god økonomi med et årlig positivt netto driftsresultat på minst 1,75 % Egenfinansiering av investeringer Investeringsnivå tilpasset kommunens langsiktige økonomiske bæreevne Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 18

20 Gjeldsnivå ikke høyere enn landssnittet Innovasjon for å effektivisere og modernisere kommunen, inkludert bruk av ny teknologi Holde veksten i driften under kontroll Bruke maks 50 % av aksjeutbyttet fra Agder Energi til drift Låneopptak (utenom VAR-investeringer) på nivå med minsteavdrag i ØKONOMISKE NØKKELTALL Økonomiske nøkkeltall er grunnlag for å vurdere kommunens finansielle stilling sammenlignet med norske kommuner. Kostratall for 2014 sees i tabellen under. Tallene er for Kvinesdal, kommunegruppe 12 i Kostra (kommuner som er sammenlignbare med Kvinesdal), Vest-Agder samt landssnittet. Finansielle nøkkeltall bevilgningsregnskapet, kommunekonsern Kvinesdal Farsund Flekkefjord Kostragr. 12 Vest- Landet Agder uten Oslo Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern -0,4-0,8-2,1 1,9 0,4 0,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2,3 0,2 0,2 1,8 1,8 1,2 Overskudd før lån og avsetninger i % av brutto driftsinntekter, konsern -4,6-10,6-4,6-4,8-0,8-4,7 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, konsern 0,8 3,1 1,4 4,2 3,4 3,8 Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 3 2,8 2,5 3,5 3,7 3,2 Netto finans i prosent av brutto driftsinntekter, konsern -2,2 0,3-1,1 0,7-0,3 0,5 - herav Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter i prosent av brutto driftsinntekter, konsern -0, ,1-0,5-0,3 Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 0,1 0 0,4 0,2 0,5 0,5 1.2 Finansielle nøkkeltall balanseregnskapet, kommunekonsern Kvinesdal Farsund Flekkefjord Kostragr. 12 Vest- Landet Agder uten Oslo Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 13,6 1,4 2,2 5,6 11,3 6,4 Akkumulert regnskapsmessig merforbruk i prosent av brutto driftsinntekter, konsern ,5 0 0,6 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 25,9 20,4 7, ,8 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 62 90,3 72,2 77,7 94,8 79,3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 200,9 205, ,2 224,6 216,4 - herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 119,4 106,1 127,5 118,3 114,4 118,4 Netto driftsresultat i 2014 var 2,3 %, mot landssnittet på 1,2 %. Kommunen har reserver på fond, mer enn gjennomsnittet i kommune-norge. I økonomiplanperioden er det lagt opp til at kommunen skal investere betydelige midler. Utviklingen i kommunenes lånegjeld sees i grafen under. Lånegjeld pr. innbygger i 2015 var kr mot landssnitt kr kr/innbygger. Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 19

21 Gjeldsutvikling Kvinesdal kommune: Kommunens gjeldsgrad: Gjeldsgrad på 1 vil si at kommunen har likestor gjeld som EK. Jo mindre dette forholdstallet er jo mer solid er kommunen. Vi ser at gjeldsgraden har økt betydelig de siste årene. STATSBUDSJETTET KS VURDERING AV STATSBUDSJETTET FOR 2016: Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, sier kommunene får mer penger, men også flere føringer og at det derfor ikke ligger stor frihet for kommunene i statsbudsjettet som ble lagt fram mandag. Vi skal selvsagt ikke gråte over et statsbudsjett som øker inntektene til vår sektor med 7,7 milliarder kroner. Likevel er det viktig å understreke at den delen av inntektsveksten som kommunene skal bruke på å gi flere innbyggere gode tjenester, så vidt dekker de økte utgiftene dette medfører, sier Helgesen. Hun mener ny regjering må prioritere samferdsel, støtte av lærlingplasser og midler til psykisk helse. De samlede inntektene, summen av frie og øremerkede inntekter, øker med nesten halvannen milliard kroner ut over anslaget i kommuneproposisjonen i vår. Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 20

22 Dette er imidlertid knyttet til klare føringer på områder som helsestasjoner, heldøgns omsorgsplasser, valgfag i ungdomsskolen, opptrapping til to barnehageopptak i året og andre tydelige bindinger, sier Helgesen. Ett punkt er KS spesielt misfornøyd med: Regjeringen foreslår å kutte 250 millioner kroner i ordningen for særlig ressurskrevende tjenester, det vil si tjenester til pleietrengende under 67 år. Dette er nettopp et område der kommunenes utgifter har økt kraftig de senere årene fordi det er langt flere brukere enn før. Dette er derfor et uforståelig kutt, sier Gunn Marit Helgesen. KOMMUNEOPPLEGGET FOR 2016 I forslag til statsbudsjettet for 2016 som Regjeringen la fram legges det opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,3 mrd. kroner. Av veksten i samlede inntektene utgjør de frie inntektene 4,7 mrd. Dette er en realvekst på omlag 1,4 pst regnet fra RNB. Av dette får: fylkeskommunene ½ mrd kroner Kommunene 4,2 mrd kroner Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Rammetilskudd og skatt utgjør i underkant av 70 % av kommunesektorens samlede inntekter. Veksten i de frie inntektene er midt i det intervallet som Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen Veksten i de samlede inntektene er sterkere enn veksten i de frie inntektene mhv. 1,7 mot 1,4 pst. Kommunene i Vest-Agder anslås samlet sett å få en noe sterkere nominell vekst i de frie inntektene enn i landet for øvrig. Veksten fra 2014 til 2015 i Vest-Agder er anslått til 4,5 % mot 4,3% på landsbasis. Vekstanslaget er målt ut fra anslaget i revidert nasjonalbudsjett i mai (RNB 2015). I Vest-Agder har 4 av 15 kommuner vekst som er høyere eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Kristiansand kommune med 5,5 prosent, mens Sirdal kommune har lavest vekst med 1,1 prosent. Kvinesdal har en vekst på 3,8 %, altså under landssnittet. Anslag på frie inntekter for Kvinesdals del er i 2015 kr. 325,2 mill. mot kr. 308,5 mill. i Hva skal de frie inntektene dekke? Befolkningsvekst Pensjonsøkning Underliggende vekst i diverse ressurskrevende tjenester Frie inntekter knyttet til nye oppgaver Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 21

23 Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg viser at sektoren vil få økte utgifter som følge av demografiske endringer; anslått til om lag 2,1 mrd kr i 2016, hvorav 1,7 mrd kr skal dekkes av de frie inntekter. Økningen kommer i sin helhet i kommunene. Pensjonskostnadene (inkl amortisering) i 2016 vil øke reelt med vel 0,9 mrd utover lønnsvekst. Også i 2016 vil det være en underliggende vekst i diverse ressurskrevende tjenester innenfor spesielt pleie og omsorg og barnevern på netto om lag 400 millioner. Dette kommer blant annet av den voldsomme veksten i antall ressurskrevende brukere på over 7 pst, og utgiftsveksten som har vært flere år innenfor barnevernet. Helsestasjon- og skolehelsetjeneste/rus: 200 millioner av de frie inntektene til kommunene er begrunna med en særskilt styring av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Regjeringen styrker det sosial sikkerhetsnettet gjennom å sette av 400 mill kroner av veksten i frie inntekter til bedre rusomsorg. Andre satsinger i statsbudsjettet: Tiltakspakke for økt sysselsetting: Som del av en samlet tiltakspakke på i alt 4 mrd. kroner, får kommunene 500 mill. kroner som et engangstilskudd for Disse midlene kommer i tillegg til veksten i de frie inntektene. Midlene skal gå til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg, og må brukes i løpet av Tiltakene skal fremme sysselsetting på kort sikt, være midlertidige og innrettet slik at de lett kan reverseres. Midlene vil bli fordelt med likt kronebeløp per innbygger uten søknad. Det legges opp til en enkel rapportering. Endringer innen helse og omsorg Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser: Det foreslås en tilsagnsramme på 4,1 mrd. kroner til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i Dagtilbud til demente: Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot Det bevilges 71,3 mill. kroner på øremerket post på Helse og omsorgsdepartementets budsjett i Dette vil legge til rette for nye plasser. Flere psykologer i kommunene: Regjeringen varslet i primærhelsetjenestemeldingen at den vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra Det bevilges 145 mill. Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 22

24 kroner til dette i Tilskuddet gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk i Øyeblikkelig hjelp: Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det å overføre 1 206,6 mill. kroner til rammetilskuddet til kommunene. Ressurskrevende tjenester Det foreslås å øke innslagspunktet med kroner utover prisjustering til kroner. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 pst. Barnehager 0,4 mrd. kroner av veksten i frie inntekter er knyttet til et mer fleksibelt barnehageopptak. Dette tilsvarer helårseffekten av bevilgningen i budsjettet. Bevilgningen over Kunnskapsdepartementets budsjett knyttet til økt kompetanse og kvalitet økes med 160 mill. kroner i Midlene skal bl.a gå til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og til lokale tiltak for å styrke det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det er også bevilget 10 mill. kroner over rammetilskuddet for å legge til rette for at kommunene kan styrke sitt informasjons- og rekrutteringsarbeid for å øke barnehagedeltakelsen for barn fra familier med lav inntekt og/eller minoritetsspråklig bakgrunn. Skole Som en del av regjeringens realfagsstrategi foreslås det å øke timetallet i naturfag med én uketime på trinn fra høsten Kommunene kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 77,6 mill. kroner. Kompetansesatsingen i skolen videreføres på samme nivå. Det foreslås å øke lærlingtilskuddet til lærebedrifter med ytterligere kroner per kontrakt i Dette er en del av regjeringens satsing for å motvirke ungdomsledighet. Med dette er tilskuddet økt med kroner under denne regjeringen. Fylkeskommunene kompenseres med 50 mill. kroner. Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1,5 mrd. kroner i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg i Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner i den åtteårige ordningen som ble innført i 2009, faset inn i budsjettet. Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 23

25 Flyktninger og integrering Det har vært en kraftig økning i antall asylsøkere til Europa. Dette har også ført til en stor økning til Norge. I budsjettet for 2016 foreslår regjeringen: o Styrking av integreringstilskuddet med 50 mill. kroner til et ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger. Kriteriet for å få tilskudd er at kommunen i 2016 bosetter flere enn de ble anmodet om i Tilskuddet blir utbetalt med kroner for hver person kommunen bosetter utover dette i o Styrke det særskilte tilskuddet for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger med 25 mill. kroner. Særskilt tilskudd blir utbetalt til kommunene når enslige, mindreårige flyktninger blir bosatt. Satsen foreslås økt fra kroner i 2015 til kroner i Som følge av den store økningen i antallet asylsøkere siden sommeren, har regjeringen også varslet at den vil legge frem en tilleggsproposisjon for budsjettet i løpet av høsten. LØNNS- OG PRISVEKST Deflatoren for 2016 anslås til 2,7 pst. Kommunens lønns- og prisvekst kompenseres med å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten (2,7 %) og prisveksten (2,7 %). Lønnsveksten vektes 2/3 og prisveksten 1/3. DRIFTSBUDSJETTET Kvinesdal kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en dyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Ivaretakelsen av dette skjer via en utstrakt delegering av ansvar og myndighet fra rådmannen til enhetslederne. Kommunen har i dag 17 enhetsledere. Enhetslederne har fullstendig resultatansvar for økonomi, personal og tjenesteproduksjon. Budsjettrammen fastsatt av kommunestyret er bindende for enhetene og det er innenfor den rammen tjenesteproduksjonen skal foregå. Enhetene skal også drive sine enheter slik at målene i kommuneplanen kan nås. Les mer om enhetene i virksomhetsplanene som ligger til grunn for enhetens drift i Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 24

26 Rådmannen mener at en god gjennomføring av oppdraget forutsetter tydelig og aktivt lederskap. Rådmannen har derfor gjennom flere år satset på lederutvikling, lederstøtte og resultatoppfølging. Dette vil fortsette også i Kommunens ledergruppe består av vakre, vennlige og vågale mennesker som virkelig strekker seg langt for å gjøre Kvinesdal kommune til en suksess. Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 25

27 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFT Obligatoriske hovedoversikter Del1, til formannskapet Rådmannens forslag skjema 1A BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFT Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap Budsjett Tall i kr kr (oppr.) 1 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Verk og bruk Kraftanlegg Sirdal Andre direkte eller indirekte skatter Konsesjonsavgift Naturressursskatt Andre generelle statstilskudd Integreringstilskudd flyktninger Komp. tilskudd, PLO Investeringskomp. reform' Rentekompensasjon skole Rentekompensasjon kirke Konsesjonskraft salg Div. overføringer fra staten Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteinntekter bankinnskudd Renteinntekter formidlingslån Utbytte AE Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Renteutgifter, eksisterende lån Renteutgifter, eksisterende formidlingslån Avsetning Terra saken Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Avdrag, eksisterende lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidl. års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Disposisjonsfond Til bundne avsetninger Næringsfondet Avsetning bundne fond 0 14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet: Egenkapital overføring KLP Egenfinansiering investeringer, AE Mindre tilskudd til investering/innsparing Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1 B) Mindreforbruk (-) /merforbruk (+) Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 26

28 Under følger forklaring til skjema 1A- drift. Tallene på venstre side henviser til tallene i første kolonne i hovedoversikten (skjema 1 A) ) SKATT OG RAMMETILSKUDD Skatt og rammetilskudd må sees under ett da skatteinntektene påvirker rammetilskuddet ved inntektsutjevningsordningen. Skattens andel av kommunens er satt til 40 %. 1)Skatt på inntekt og formue Regjeringen har videreført at 40pst av kommunesektorens inntekter skal komme fra skatter. Med disse forutsetninger blir realveksten i skatt på inntekt og formue 6,2 mrd. kroner, mens rammetilskuddet får en realnedgang på 2,0 mrd. kroner. Dette har sammenheng med at skatteanslaget i 2015 er nedjustert, og at veksten i samlede inntekter er høyere enn veksten i frie inntekter. Modellen bruker et gjennomsnitt for kommunens skatteinntekter og som anslag for folketallet er SSB sin 4M befolkningsprognose benyttet (både for landet og kommunen). Befolkningsframskrivingene gir et bedre grunnlag for å gi en prognose for skatt og inntektsutjevning i 2016 enn å bruke folketallet Særlig gjelder dette kommuner med svak befolkningsvekst eller nedgang i folketallet, og hvor skatteinntekter per innbygger er under 90 % av landsgjennomsnittet. Skatteinntekter og inntektsutjevningen for den enkelte kommune fastsettes ikke gjennom statsbudsjettet. Det er lagt inn en vurdering av beste anslag for kommunens skatteinntekter. Det er denne delen som er usikker og ikke et treffsikkert anslag for skatten. Skatteanslaget i nasjonalbudsjettet (NB2014) var 2,96%, revidert nasjonalbudsjett (RNB2014) ble korrigert til 2,36%. det faktiske ble 1,95%. For 2015 er NB2015=5,64, RNB=4,61% og NB2016=4,61% Det gjøres oppmerksom på at forutsetninger i dette punktet er forskjellig fra det KRD har lagt til grunn i sine beregninger i Grønt Hefte. Kvinesdal kommune hadde en personskatteinntekt på 119,2 mill. i Personskatteinntekten for 2015 er estimert til 120,401 mill. Den har kommunen mottatt 96,6 mill. For budsjettåret 2016 er den estimert til 127,9 mill. 2)Rammetilskuddet : For å beregne ut rammetilskuddet for brukes det en prognosemodell som er utarbeidet av kommunens sentralforbund (KS). Modellen som foreligger er i to versjoner, versjon «prok1504gh» er en illustrasjonsmodell for Grønt hefte og versjon «prok1504saltskatt». Rådmannen har valgt å bruke versjon 1. Modellen er basert på Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 27

29 regjeringens forslag til statsbudsjettet for Anslått samlet lønns- og prisvekst (deflatoren) for kommunesektoren er anslått til 2,7pst i 2016, lønnsvektsanslaget er også på 2,7%. Modellen gir også en meget forenklet framskriving av 2016 rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning til årene Den søker å ta hensyn til endringer som det staten er signalisert at vil komme i årene fremover, gitt at disse er så konkrete at de lar seg tallfeste. Modellen har tatt hensyn til: Helårseffekter i 2017 av at skatteinnkrevingen foreslås overført til staten. Ny naturfagstime, helårseffekt i Ny distrikts indeks som ble publisert i august 2015 er lagt til grunn for beregning av distriktstilskudd sør- Norge i Basert på uendret befolkningstall og andre kriterieverdier 2016 til årene Alle tall fremover i perioden er i 2016 kroner. Sum skatt og rammetilskudd avhenger også av skatteanslaget som blir lagt til grunn. Modellen regner automatisk på netto inntektsutjevning. Rammetilskuddet inklusiv netto inntektsutjevning er estimert til 186,293 mill. I tillegg er det lagt til en inntekt på 0,576 mill. Dette er et engangstilskudd fra regjeringen som skal gå til vedlikehold av rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunen. Midlene kommer i tillegg til veksten i kommunens inntekter. (186,293+0,576)=186, 869 mill. Tabellen nedenfor illustrer hva kommunen får i rammetilskudd og skatt. Tall i 1000 kr. KVINESDAL Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger/INGAR (fra 2009) (343) Saker med særskilt fordeling Distriktstilskudd Sør-Norge Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 200 Sum rammetilsk uten selskapsskatt Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 3,60 2,00 6,60 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 3,00 3,11 2,51 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Innbyggertilskuddet på 135,829 mill. er et likt beløp per innbygger, det er tallet på innbyggere per 1. juli 2015 som er lagt til grunn. Kvinesdal kommune har per 1. juli 2015 registrert innbyggere, det medfører at for 2016 er innbyggertilskuddet før omfordelingen kr. per innbygger. Deretter blir innbyggertilskuddet omfordelt etter: Utgiftsutjevning Korreksjonsordninger for elever i statlige og private skoler Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 28

30 Inntektsgarantiordningen (INGAR) Skatteutjevning Kostnadsnøkkelen/vekting for 2016 Vekt Landsindeksen Kvinesdal kommune 0-1 år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, , år 0, ,0305 Over 90 år 0, ,4904 Basistilegg 0, ,0235 Reiseavstand innen sone 0, ,8259 Reiseavstand til Nabokrets 0, ,507 Lanbrukskriterium 0, ,7985 Innvandrere 6-15 år ekskl. Skand. 0, ,3339 Norskfødte med innv.foreld år eksl.skand. 0, ,2008 Flyktninger uten integreringstilskudd 0, ,5856 Dødlighet 0, ,1059 Barn 0-15 med enslig forsørger 0, ,2426 Lavinntekt 0, ,8054 Uføre år 0, ,1442 Opphopingsindeks 0, ,5303 Urbanitetskriterium 0, ,6564 PU over 16 år 0, ,6329 Ikke- gifte 67 år og over 0, ,1129 Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,6233 Innbyggere med høyere utdanning 0, ,552 Kostnadsindeks 1,0000 1, % 31 % Figuren viser at Kvinesdal kommune er 12,69% dyrere å drifte en landssnittet. I 2015 var indeksen 13,27%. Det medfører at kommunen får kompensert 38,363 mill. i form av utgiftsutjevning. Utgiftsutjevnigen: Det er store kostnadsforskjeller i tjenesteytingen mellom de ulike kommunene i landet. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet få full kompensasjon for de ulike kostnadsforskjellene som de ikke kan påvirke selv. Det kan være aldersfordelingen, strukturelle og sosiale forhold i kommunen. Denne kompensasjonen skjer i praksis gjennom kostnadsnøkkelen, som består av ulike kriterier med vekter. Gjennom kostnadsnøkkelen, og et sett med kriteriedata, blir utgiftsbehovet for hver kommune beregnet. Vektingen viser at alderskriteriene er vektet med ca.70%. Utgiftsutjevningen er en omfordeling, det som blir trukket inn fra andre kommuner blir fordelt ut på andre kommuner. Kvinesdal kommune får kompensert 38,363 mill. pga. kommunen er 12,69% dyrere å drifte enn landssnittet. Saker med særskilt fordeling utgjør for Kvinesdal 0,804 mill. En del av innbyggertilskuddet blir holdt utenfor fordelingen etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet, og blir gitt en særskilt fordeling. Kvinesdal gjelder det Helsestasjons- og skolehelsetjeneste, disse er fordelt ut på årene 2014=0,216 mill., 2015=0,344 mill. og 2016=0,244 mill. til sammen 0,804 mill. Inntektsgarantiordningen (INGAR), formålet med inntektsgarantiordningen er å sikre kommunene mot en brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kr. per innbygger under veksten på landsbasis før finansiering av selve ordningen. Ordningen blir finansiert med et likt trekk per innbygger for alle Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 29

31 kommuner. Trekket er 57 kr. per innbygger i 2016, det medfører at Kvinesdal kommune bidrar med 57 kr*5 992 innbyggere=ca.0,343 mill., Distriktstilskudd Sør-Norge, denne ordningen er til for å ivareta kommuner i Sør- Norge som har en svak samfunnsmessig utvikling. Tildelingen av distriktstilskuddet Sør-Norge tar utgangspunkt i distrikts indeksen, som er et utrykk for graden av distrikts utfordringer i en kommune. Indeksen bygger på indikatorer som sentralitet, reiseavstand, befolkningstetthet, befolkningsstruktur og utvikling, status for arbeidsmarkedet og inntektsnivå. Kvinesdal kommune har en distrikts indeks på 40, det utgjør 4,251 mill. Inntektsutjevningen, jevner delvis ut forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Skatteutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formueskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftverk. Kvinesdal kommune har en skatteinntekt som ligger under landssnittet, ca.95%. Det medfører at Kvinesdal kommune blir kompensert for 60% av differansen mellom egen skatteinngang og landssnittet. I følge modellen skal det være 7,117 mill. 3)Skatt på eiendom: 3.1)Eiendomsskatt verk og bruk: Eiendomsskatt for verk og bruk består av eiendomsskatt fra bedrifter og småkraftverk, totalt kr. 19,190 mill. Det er hensyntatt deflatering av eiendomsskatteverdien. Deflatering vil si omregning av en tallserie, som er omgjort i årets priser, til faktiske priser. Det er lagt inn to nye eiendomsskatteobjekter i perioden , det er: Kvinesdal Trafostasjon (Hestespranget). Utbygging av Statnetts trafostasjon er estimerte inntekter slik: Raustad. Statnetts videre utbygging er forventet å gi eiendomsskatt slik: År Eiendomsskatt inntekter kr kr kr kr kr % ferdigstillelse 50 % 100 % 100 % 100 % 100 % I Prop. 1 S skriver Finansdepartementet at saken om eiendomsskatt på maskiner og tilbehør i verk og bruk har vært på høring, og at Regjeringen vil vurdere høringsinnspillene før den tar stilling til om forslag til lovendring skal fremmes våren Departementet skriver at et eventuelt forslag til lovendring vil kunne få virkning fra og med skatteåret Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 30

32 3.2)Eiendomsskatt Sira-Kvina: Eiendomsskattegrunnlaget for kraftverkene Tonstad, Åna- Sira og Solhom blir utgitt fra skattekontoret for storbedrifter. Fordeling av skatteinntektene blir gjort av hydrologi service, det vises til en kontrakt som ble underskrevet av de aktuelle kommunene den Denne kontrakten har ingen tidsbegrensninger. Fordelingen blir først klar i begynnelsen av Sira-Kvina eiendomsskatt har nådd makstaksbegrensningen. Det arbeides gjennom LVK for å fjerne makstaket. Estimert beløp er 39,590 mill. Regjeringen foreslår å øke grunnrenteskatten for vannkraftanlegg med 2%. Det innebærer en grunnrenteskatt på 33%. For kommuner med vannkraftanlegg vil det innebære reduserte eiendomsskatteinntekter. Forslaget om økt grunnrenteskatt for vannkraftanlegg fremgår av Prop. 1LS( ) punkt 1.2, og er begrunnet i at skatteprosenten for inntektsskatt reduseres fra 27% til 25%. Siden det i skatteloven 18-5 er bestemt at grunnrenteskatten skal komme i fradrag i eiendomsskattegrunnlaget, innebærer dette et redusert eiendomsskattegrunnlag for vannkraftkommunene. Hvilken virkning dette vil få for den enkelte kommune avhenger av hvorvidt skattegrunnlaget ligger over maksimumsverdien i eiendomsskatteloven 8 B-1 (4), som for tiden er 2,74kr/kWh. Det er bare Roskrepp som ligger under makstaket. Effekten av dette anslås å være begrenset for Kvinesdal kommune sin del. Evt. endringer som gjøres kjent tas med i 1. budsjettrevisjon )ANDRE DIREKTE ELLER INDIREKTE SKATTER: 4.1)Konsesjonsavgiften: Årlige avgifter som en kraftverkseier plikter å betale til kommunene som blir berørt av en regulering eller utbygging. Konsesjonsavgiften blir fastsatt i en 5 årsperiode. Den er fastsatt fra 2014 til og med 2018 med 6,986 mill er videreført med samme beløp. Konsesjonsavgiften avsettes til næringsfondet. 4.2)Naturressursskatt: Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 31

33 Kommer fra de store kraftverkene Tonstad, Åna-Sira og Solhom. Fra småkraftverk er det Høylandsfoss og Trælandsfoss. Naturressursskatten beregnes med 1,1 øre/kwh til kommunene av gjennomsnitt produksjon av kraftverkene de siste 7 årene ( ). Naturressursskatten er beregnet til å være 22,911 mill. i I kap. 7.6 side 121 fremgår det at regjeringen foreslår å heve innslagspunktet for naturressursskatten. Naturressursskatten ble innført i forbindelse med kraftskattereformen i Som omtalt i prop. 1 LS ( ) punkt 5.4 var intensjonen å omfordele grunnrenteskatt fra staten til kommuner og fylkeskommuner. Når nedre grense heves, vil ikke staten lenger kreve inn grunnrenteskatt fra kraftverk under 10MVA. Grunnlaget for omfordeling av grunnrente fra stat til kommuner og fylkeskommuner via naturressursskatten vil også gjøre regelverket enklere for både skatteytere og Skatteetaten. I tråd med det som ble signalisert i budsjettet for 2015 foreslår regjeringen derfor at grensen for naturressursskatt heves til 10MVA når nedre grense i grunnrenteskatten heves, det vil si fra og med inntektsåret Det vises til forslag til endring i skatteloven 18-2 annet ledd annet punktum. Hvilken betydning har dette for Kvinesdal kommune? Når rammene for kommunens inntekter blir fastlagt for 2016, vil kommunenes samlede reduksjon i naturressursskatt kompenseres med en tilsvarende økning fra andre skatteinntekter. Samlet vil derfor både kommunesektoren og staten komme uendret ut. For den enkelte kommune som får lavere naturressursskatt, kan imidlertid de samlede inntektene bli noe redusert. De direkte utslagene vil i stor grad bli motvirket gjennom skatteutjevning i kommunens inntektssystem. Per dags dato har kommunen ikke noe anslag/tall om hvordan dette vil slå ut for Kvinesdal kommune. Rådmannen har valgt å legge til grunn historiske data. Anslaget er satt til 22,911 mill. i budsjettåret )ANDRE GENERELLE STATSTILSKUDD: 5.1)Integreringstilskudd flyktninger: Integreringstilskudd, statlig tilskudd til kommuner som bosetter flyktninger; tilskuddet skal brukes på tiltak som iverksettes for å integrere flyktningene i samfunnet. Tilskuddet forvaltes av Utlendingsdirektoratet. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Integreringstilskudd utbetales for personer som har fått beskyttelse i Norge, personer som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter utlendingsloven på grunnlag av søknad om asyl og personer som har fått kollektiv beskyttelse i en masseflukt-situasjon, samt overføringsflyktninger med innreisetillatelse. Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 32

34 I tillegg kommer familieinnvandring med disse gruppene, både de som kommer til Norge samtidig med hovedperson og de som får familieinnvandring på et senere tidspunkt. Integreringstilskuddet for 2016 er anslått til 19,700 mill. Kommunene får, i tillegg til integreringstilskuddet, også tilskudd til norsk og samfunnskunnskap for hver person som har rett og/eller plikt til å delta i norskopplæring. Tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap består av et persontilskudd og et grunntilskudd. Persontilskudd utbetales over tre år og har to satser. Høy sats på totalt kr gjelder personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika. Lav sats på kr gjelder for resten av verden. Grunntilskudd sørger for at de minste kommunene som ikke har store ressurser også klarer å organisere norskopplæring. Tilskuddet utbetales som en engangssum, og størrelsen er avhengig av hvor mange med rettigheter til norskopplæring som finnes i kommunen: kr der det er mellom én og tre deltakere, og kr der det er mellom fire og 150 deltakere. Grunntilskuddet utbetales ikke til kommuner som har over 150 personer i målgruppen. Det er flere andre typer tilskudd; f.eks. til bosetting av eldre, enslige mindreårige og voksne, og personer med alvorlige funksjonshemminger og atferdsvansker. I tillegg finnes det tilskuddsordninger som kommunen kan søke om på eget initiativ, f.eks. Jobbsjansen og kommunale utviklingsmidler. 5.2 til 5.5) Kompensasjon: Dette gjelder rentekompensasjon fra Husbanken til Kvinesdal kommune. Estimering av tallene er fremskaffet av Husbanken. 5.2) komp. Tilskudd PLO Kompensasjonstilskudd innen eldreomsorgen er estimert til 0,562 mill. 5.3) Investeringskomp. Reform 97: Denne gjelder kun frem til og med For 2016 er den estimert til 0,306 mill. 5.4 Rentekompensasjon skole: Skolebyggene er Liknes skole trinn 3, Kvinesdal ungdomsskole (kantine, heis og nybygg). Rentekompensasjonsordningen for skoler er estimert til 0,519 mill. 5.5)Rentekompensasjon kirke: Rentekompensasjonen er estimert til 0,252 mill. i Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 33

35 5.6)KONSESJONSKRAFTSALG: Konsesjonskraft er den del av kraftproduksjonen som eierne av et vannkraftverk i henhold til gitte konsesjoner er pålagt å levere til de kommuner som er berørt av utbyggingen. Konsesjonskraften fordeles av konsesjonsmyndighetene, og skal leveres til en pris som loven foreskriver. Salg av konsesjonskraften er beregnet til samlet 5,755 mill. for budsjettåret Den består av salg til Eramet og Konsesjonskraft IKS (Kiks) som selger resten av kraftbeholdningen. Prognosene fremover er redusert med forventinger om lavere inntekter fremover. I perioden er det totalt en inntektssvikt på 5,3 mill. sammenlignet med prognosene for budsjettperioden Årsaken til nedgangen er lavere priser og nedgang i alminnelig forsyning i kommunen. Konsesjonskraftsalg År Opprinneligbudsjett K-sak 107/ Rådmannens forslag den Negative endringer i inntektsgrunnlaget )DIV. OVERFØRINGER FRA STATEN: Det å være vertskommune for et statlig asylmottak innebærer både oppgaver og utgifter for kommunen. Asylsøkere er i hovedsak likestilt med kommunes innbyggere i forhold til hvilke tjenester kommunen plikter å yte. For å kompensere for utgifter som følger av dette får kommunene utbetalt en vertskommunal kompensasjon. Tilskuddet skal dekke gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon, og gis uavhengig av hvem som er driftsoperatør for mottaket. Vertskommunekompensasjonen for asylmottak er anslått til kr 1,250 mill. i ) SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER: Ved å summere sammen punktene fra 1 til og med 5,7 får vi 431,821 mill. 7)RENTEINNTEKTER OG UTBYTTE: 7.1)Renteinntekter bankinnskudd: Kommunen har plassert ledig likviditet i hovedbanken Sparebanken sør, Banken og Flekkefjord sparebank, i tråd med finansreglementet. Budsjett 2016 og ØP Kvinesdal kommune Side 34