Utvalg: Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtested: Vegår, Aust-Agder Fylkeshus Dato: Tid: 12:00.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtested: Vegår, Aust-Agder Fylkeshus Dato: Tid: 12:00 Innkallingen er sendt til: Navn Atle Svendal Terje Stalleland Linda Jenssen Irene Henriksen Aune Signe Sollien Haugå Marianne Landaas Arne Thomassen Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Forfall meldes snarest mulig til På møtet vil også Else Tonstad fra Gabler komme og gjennomgå markedssituasjonen og forslag til ny kapitalforvaltningsstrategi for Aust-Agder utviklings og kompetansefond. Side1

2 Side2

3 Saksnr Innhold ST 15/58 Godkjennelse av protokoll fra forrige styremøte 21. mai 2015 ST 15/59 Protokoll fra rådsforsamlingen ST 15/60 Avkastning på fondets kapital pr ST 15/61 Oppfølging av tildelte tilskudd oktober 2015 ST 15/62 MS 15/1 ST 15/63 ST 15/64 ST 15/65 Vedtektsendring - Varemedlemmer i rekke Melding om statsstøtterettslige spørsmål Agderprosjektet: Status og fremdrift Sluttrapport fra Knutepunkt Sørlandet: STYRKE - Næringsnær barnehage og skole Sluttrapport fra Arena Helse: Mobilisering innen velferdsteknologi ST 15/66 Eventuelt til 30. oktober 2015 Side3

4 Dato: Arkivref: / /2015 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Lisbeth Ramsdal Saksnr. Utvalg Møtedato 15/58 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond GODKJENNELSE AV PROTOKOLL FRA FORRIGE STYREMØTE 21. MAI FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Protokoll fra styremøte 21. mai 2015 godkjennes. Vedlegg: Protokoll fra styremøte 21. mai 2015 Side4 1

5 Møteprotokoll Utvalg: Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtested: Gabler, Bergen Dato: Tid: 13:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Atle Svendal Leder Terje Stalleland Nestleder Arne Thomassen Medlem Linda Jenssen Medlem Marianne Landaas Medlem Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Irene Henriksen Aune Medlem Signe Sollien Haugå Medlem Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Tarald Myrum Signe Sollien Haugå Kamilla Solheim Arvid Johannessen Åshild Martinussen Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling John Georg Bergh Daglig leder Bent Sørensen Saksbehandler Dag Ole Teigen Saksbehandler Lisbeth Ramsdal Tine Mette Falck Gunnar Aanonsen Konsulent Saksbehandler Fylkeskasserer 1 Side5

6 Bergen; Atle Svendal Terje Stalleland Arne Thomassen Daglig leder Marianne Landaas Linda Jenssen Tarald Myrum 2 Side6

7 Saksnr Innhold ST 15/52 Godkjennelse av protokoll fra forrige styremøte 17. april 2015 ST 15/53 Oppfølging av tildelte tilskudd mai 2015 ST 15/54 Avkastning på fondets kapital pr ST 15/55 Årsregnskap 2014 ST 15/56 Årsberetning 2014 ST 15/57 Eventuellt til 22. mai Side7

8 ST 15/52 Godkjennelse av protokoll fra forrige styremøte 17. april 2015 Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 15/53 Oppfølging av tildelte tilskudd mai 2015 Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 15/54 Avkastning på fondets kapital pr Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 15/55 Årsregnskap 2014 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Årsregnskap 2014 for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond godkjennes. 2. Årets overskudd på kroner anvendes som følger: kroner avsettes til utdeling av midler i 2015/16 i samsvar med fondets vedtekter kroner tillegges tilleggskapitalen kroner avsettes til bufferkapital. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Side8

9 Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 15/56 Årsberetning 2014 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Årsberetningen for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2014 godkjennes og oversendes rådsforsamlingen. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 15/57 Eventuellt til 22. mai 2015 Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Agderprosjektet Daglig leder informerte om status i Agderprosjektet. Sparebankstiftelsen Sør Daglig leder informerte om en henvendelse Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og Sørlandets kompetansefond har fått fra Sparebankstiftelsen Sør. Utlysning av midler Daglig leder informerte om at utlysning av midler vil skje i slutten av mai. Det vil være nå også være interaktive skjema på hjemmesiden for søkere. Søknadsfrist 15.oktober Mulig endring av vedtektene Styreleder tok opp om vi burde igangsette en prosess som ender med at rådsforsamlingen velger varamedlemmer i rekke. Dette betinger en vedtektsendring da nåværende vedtekter fastsetter at det skal være personlige varamedlemmer. 5 Side9

10 Dato: Arkivref: / /2015 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/59 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond PROTOKOLL FRA RÅDSFORSAMLINGEN FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Protokoll fra rådsforsamling 12. juni 2015 tas til orientering. Vedlegg: Protokoll fra rådsforsamlingen Side10 1

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Dato: Arkivref: / /2015 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Bent Sørensen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/60 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond AVKASTNING PÅ FONDETS KAPITAL PR FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Side14 1

15 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Ved inngangen til 2015 hadde Aust-Agder utviklings og kompetansefond (AAUKF) en markedsverdi på 403,5 mill. kroner. AAUKF hadde ved utgangen av september 2015 en markedsverdi på 406,1 mill. kroner. Markedsverdien av aktivaklassene per , kjøp og salg av andeler, verdiendringer og markedsverdi av aktivaklassene per har vært slik: Markedsverdi Kjøp/salg Verdiendring Markedsverdi Norske aksjer 31,1-10,1 1,6 22,7 Utenlandske aksjer 97,2-17,8 5,2 84,5 Aksjer framvoksende øk. 0,0 12,4-1,0 11,4 Norske obligasjoner 159,2-16,0 0,4 143,6 Utenlandske obligasjoner 81,5 16,5-0,5 97,6 Eiendom 34,0 6,7 1,9 42,6 Bank 0,6 3,1 0,1 3,8 Sum 403,5-5,1 7,6 406,1 Tabell viser markedsverdi av porteføljen per , kjøp og salg siden , verdiendring siden og markedsverdi per Beløp i mill. kroner. Strategien inneholder regler for sammensetning av porteføljen og eventuelt rebalansering av porteføljen. Porteføljen er nå sammensatt etter AAUKFs strategi for Investeringsporteføljens fordeling på ovennevnte aktivaklasser ved utgangen av januar, april, juli og oktober skal legges til grunn for beslutning om det skal foretas rebalansering eller ikke. Hvis faktisk allokering i en aktivaklasse avviker mer enn 3 prosentpoeng fra strategivektene, skal man rebalansere porteføljene tilbake til strategivektene. Det skal også foretas rebalansering dersom den samlede allokeringen til aksjer og/eller obligasjoner avviker med mer enn 3 prosentpoeng fra samlet strategisk vekt. Det skal ikke foretas rebalansering i eiendomsfond. Styret vedtok ny kapitalforvaltningsstrategi for 2015 i styremøte og valg av forvaltere på sitt styremøte Følgende forvaltere ble valgt: Aktivaklasse Fond Andel av portefølje Norske obligasjoner DNB Obligasjon III 35,0 % Globale obligasjoner Pimco Global IG Credit Bond Fund Templeton Global Bond Fund BlueBay IG Euro Agg Bond Fund 8,0 % 8,0 % 8,0 % Norske aksjer Danske Invest Norske Aksjer Inst. II Solsten Norwegian Equities Fund 3,0 % 3,0 % Globale aksjer Lansdowne Developed Markets Long Only KLP AksjeGlobal Indeks I 10,5 % 10,5 % 10,5 % Aksjer framvoksende markeder Aberdeen Global Emerging Markets 3,0 % 3,0 % Overgangen til nye de kapitalforvaltere som er valgt er gjennomført med unntak av nedsalget i Nordea stabile aksjer hvor en selger ¼ part hver 3. måned. Ut fra egenskapene til Nordea stabile aksjer har en etter råd fra Gabler kjøpt Lansdowne LO B class USD ved de to første Side15

16 nedsalg av Nordea stabile aksjer, og vil da kjøpe KLP indeks utenlandsk aksjefond når de neste to fjerdeparter selges. Eiendom er utenfor Gabler Performa løsningen. Tilpasning til ny kapitalforvaltningsstrategi og overgangen til Gabler Performa er også gjennomført. En tok i utgangspunktet sikte på å gjennomføre overgangen til Gabler Performa før sommeren. Overgangen tok imidlertid noe lengre tid enn planlagt. Spesielt tok overføringen av utenlandske obligasjoner til Gabler Performa lengre tid enn planlagt. 3. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Den første tabellen porteføljeoversikt siste måned i vedlegget, viser markedsverdien på totalporteføljen fordelt på aktivaklasser for september måned. Videre vises aktivasammensetningen, avkastningen og utviklingen i referanseindeksene, også det fordelt på aktivaklasser. Samlet er det en negativ verdiendring på 2,2 mill. kroner i september måned. Følgende tabell viser verdiendringer for hver enkelt aktivaklasse: Verdiendring mill. kroner Norske aksjer -0,5 Utenlandske aksjer 0,1 Aksjer framvoksende øk. -0,2 Norske obligasjoner -1,7 Utenlandske obligasjoner -0,5 Eiendom 0,6 Sum -2,2 Tabellen viser verdiendring for september i mill. kroner. Samlet er det en gjennomsnittlig avkastning for fondet i september på -0,6 %. Referanseindeksen viser en gjennomsnittlig avkastning i april på -0,3 %. Dette gir en mindreavkastning på 0,3 %. Tabellen under viser avkastning for portefølje, avkastning for indeks og meravkastning for hver enkelt aktivaklasse: Avkastning portefølje (%) Avkastning indeks (%) Meravkastning (%) Norske aksjer -2,1-2,1-0,1 Utenlandske aksjer 0,1-2,3 2,4 Aksjer framvoksende øk. -1,5-0,2-1,3 Norske obligasjoner -1,2 0,1-1,3 Utenlandske obligasjoner -0,6 0,7-1,4 Eiendom 1,3 1,3 0,0 Pengemarked 0,1 0,1 0,0 Totalt (gjennomsnitt) -0,6-0,3-0,3 Tabell viser avkastning portefølje, avkastning indeks og meravkastning for hver enkelt aktivaklasse for september Side16

17 Den andre tabellen porteføljeoversikt i kroner i vedlegget viser markedsverdien på totalporteføljen fordelt på aktivaklasser for perioden fra januar til og med september Videre vises aktivasammensetningen og avkastningen og utviklingen i referanseindeksene, også det fordelt på aktivaklasser. Som det går frem av tabellen i vedlegget er avkastningen 7,6 mill. kroner de ni første månedene i Den tredje tabellen porteføljeoversikt i % i vedlegg viser en samlet gjennomsnittlig avkastning de fire første månedene på 1,8 %. Referanseindeksen viser en vekst på 1,3 %. Dette gir en meravkastning på 0,5 % (avrunding). For hver enkelt aktivaklasse fordeler det seg slik: Avkastning (MNOK) Avkastning (%) Indeks (%) Meravkastning (%) Norske aksjer 1,6 3,3 1,0 2,3 Utenlandske aksjer 5,2 5,2-1,0 6,3 Aksjer framvoksende øk. -1,0-8,4-12,4 4,0 Norske obligasjoner 0,4 0,1 1,5-1,4 Utenlandske obligasjoner -0,5-0,4 1,8-2,2 Eiendom 1,9 5,2 5,2 0,0 Pengemarked 0,1 1,9 0,7 1,2 Totalt 7,6 1,8 1,3 0,5 Tabell viser avkastning i millioner kroner, gjennomsnittlig avkastning i prosent for porteføljen, gjennomsnittlig avkastning for indeks i prosent og meravkastning for porteføljen i forhold til indeks de ni første månedene av året. Tabellarket porteføljeoversikt i % i vedlegget viser også totalporteføljens utvikling siden oppstart av forvaltningen i mai 2004 og frem til og med april Her vises bl.a. gjennomsnittlig årlig avkastning på porteføljen og for referanseindeksene. Som en ser har fondet når vi ser hele perioden under ett en årlig avkastning på 6,2 % og en årlig meravkastning på 1,0 %. Videre viser arket for relativ avkastning II avkastningstall for hvert av de siste 4 kalenderårene og de siste 3, 6 måneder, samt grafisk framstilling av tre andre parametre. 4. KONKLUSJON Det er stor usikkerhet knyttet til den finansielle utviklingen i 2015 og det er derfor vanskelig å si noe om avkastningen i 2015 på bakgrunn av utviklingen de ni første månedene i året. De ni første måneder har isolert sett en avkastning som er på nivå fondets betingelser for plassering i bank med en samlet avkastning på 7,6 millioner kroner eller 1,8 %. Det er imidlertid store variasjoner i avkastning mellom de ulike aktivaklassene. Med en utdeling på 12 mill. kroner og en anslått pristigning på 2,7 % trenger kompetansefondet en avkastning på ca 6 % årlig for å ikke bruke av bufferfondet. 6,2 % er den gjennomsnittlige årlige avkastningen til nå. Porteføljen har totalt en meravkastning på 0,5 % i årets ni første måneder. Norske obligasjoner og utenlandske obligasjoner har i perioden en mindreavkastning. Eiendom har i perioden en avkastning som indeks. Norske aksjer, utenlandske aksjer og aksjer i framvoksende økonomier har en meravkastning i perioden. Side17

18 Vedlegg: Avkastning på fondets kapital pr Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Dato: Arkivref: / /2015 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Lisbeth Ramsdal Saksnr. Utvalg Møtedato 15/61 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond OPPFØLGING AV TILDELTE TILSKUDD OKTOBER FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar sak om oppfølging av tildelte tilskudd til etterretning. Side23 1

24 2. BAKGRUNN FOR SAKEN I henhold til rutine for håndtering av tildelte tilskudd, skal det ved hvert styremøte informeres om status angående delutbetalinger og sluttutbetalinger i de ulike prosjektene. 3. TILSAGN GITT I 2011 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i TILSAGN GITT I 2012 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i TILSAGN GITT I 2013 Sluttbetaling til prosjektet Mobilisering innen velferdsteknologi til Arena Helse med kr Tilsagn nr. 2013/57 Sluttbetaling til prosjektet Næringsnær barnehage og skole til Knutepunkt Sørlandet med kr Tilsagn nr. 2013/ TILSAGN GITT I 2015 Utbetaling til prosjektet Agderprosjektet til Sørlandets kompetansefond med kr Tilsagn nr. 2015/15 Vedlegg: Oversikt tilskudd og utbetalinger 2013 og 2015 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Dato: Arkivref: / /2015 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Bent Sørensen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/62 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond VEDTEKTSENDRING - VAREMEDLEMMER I REKKE 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. 5 kapittel 2 første ledd endres til Stiftelsens styre skal ha syv medlemmer og syv varemedlemmer i rekke. 5 kapittel 2 andre ledd endres til: Ved konstitueringen velges 4 medlemmer for 4 år og 3 medlemmer for 2 år og deretter annenhvert år velges henholdsvis 3 eller 4 styremedlemmer og 3 eller 4 varamedlemmer for 4 år ad gangen. 2. Forslaget oversendes rådsforsamlingen til endelig behandling. Side27 1

28 2. BAKGRUNN FOR SAKEN På styremøtet tok styreleder opp om styret burde igangsette en prosess som ender med at rådsforsamlingen velger varamedlemmer i rekke. Dette betinger en vedtektsendring da nåværende vedtekter fastsetter at det skal være personlige varamedlemmer. Styreleder orienterte på rådsforsamlingsmøte om et mulig forslag til vedtektsendring vedrørende valg av varamedlemmer, hvor en går over fra personlige varamedlemmer til varamedlemmer i rekkefølge. Sak om vedtektsendring vil bli fremmet på rådsforsamlingen FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Vedtektene for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 5 kapittel 2 regulerer valg av styre og varamedlemmer: 2. Stiftelsens styre Stiftelsens styre skal ha syv medlemmer, med personlige varamedlemmer og begge kjønn skal være representert med minst 40%. Ved konstitueringen velges 4 medlemmer for 4 år og 3 medlemmer for 2 år og deretter annethvert år velges henholdsvis 3 eller 4 styremedlemmer med varamedlemmer for 4 år ad gangen. Gjenvalg kan finne sted, dog således at ingen skal kunne sitte mer enn to perioder. Styret representerer stiftelsen utad. Styret kan tildele begrenset prokura. Det er styrets ansvar å besørge nødvendig sekretariat. Styret behandler og fatter vedtak i alle enkeltsaker som gjelder bruk av midler for å fremme stiftelsens formål etter 4 og står også for forvaltningen av grunnkapitalen etter 6. Stiftelsesloven kapittel 4 gjelder for styrets saksbehandling. Ordningen med personlige varamedlemmer betyr at den enkelte varamedlem sjeldent møter i styret. Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond behandler og følger opp søknader og tildelinger av støtte. Dette betyr at det er viktig med størst mulig kontinuitet i styrearbeidet. Det vil ut fra dette være en fordel med varamedlemmer i rekke, slik at de møtende varamedlemmer har større mulighet til å følge sakene over tid i styret. Det er rådsforsamlingen som skal vedta vedtaksendringer og stiftelsestilsynet skal godkjenne endringene. Side28

29 4. KONKLUSJON En tilrår at styret fatter vedtak om at vedtektene endres slik at varamedlemmer velges i rekke. Det foreslås følgende endringer i vedtektene: 5 kapittel 2 første ledd endres til Stiftelsens styre skal ha syv medlemmer og syv varemedlemmer i rekke. 5 kapittel 2 andre ledd endres til: Ved konstitueringen velges 4 medlemmer for 4 år og 3 medlemmer for 2 år og deretter annenhvert år velges henholdsvis 3 eller 4 styremedlemmer og 3 eller 4 varamedlemmer for 4 år ad gangen. En foreslår videre at forslaget oversendes rådsforsamlingen til endelig behandling. Vedlegg: Vedtekter Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Dato: Arkivref: / /2015 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Dag Ole Teigen Meldingnr. Utvalg Møtedato 15/1 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond MELDING OM STATSSTØTTERETTSLIGE SPØRSMÅL 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond tar meldingen til etterretning. 2. Styret ber sekretariatet om å komme tilbake med en sak om videre håndtering. Side34 1

35 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Sekretariatet har innhentet en vurdering fra Kluge Advokatfirma AS om statsstøtterettslige spørsmål knyttet til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Etter Kluges vurdering er fondet underlagt statsstøtteregelverket ved tildeling av midler. EØS-avtalens regler om statsstøtte innebærer at offentlig støtte som hovedregel er forbudt. Formålet med regelverket er å sikre like konkurransevilkår og like regler om offentlig støtte i EØS-området. At enkelte virksomheter mottar en økonomisk fordel kan vri konkurransen og påvirke samhandelen. Forbudet bidrar dermed til å sikre likebehandling av virksomhetene, i tillegg til å bidra til at de mest lønnsomme enhetene overlever. I EØS-sammenheng benyttes begrepene statsstøtte og offentlig støtte om hverandre. Som slik støtte regnes tiltak som oppfyller disse kriteriene: Det må innebære en form for fordel for mottakeren; Det må være gitt av staten eller av statsmidler; Mottaker må være å anse som et foretak; Det må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester; Det må være egnet til å vri konkurransen; og Det må være egnet til å påvirke samhandelen innenfor EØS-området. Samtlige vilkår må være oppfylt for at støtten skal regnes som offentlig støtte og således være forbudt. Vilkårene tolkes imidlertid vidt. Dersom støtten regnes som offentlig støtte, kan tiltaket likevel gjennomføres dersom det er godkjent av ESA. Bagatellmessig støtte og støtte som faller inn under et av de såkalte gruppeunntaksordningene, regnes som forhåndsgodkjent av ESA. Man må imidlertid følge visse prosedyrer for å sikre at tildelingene gis i henhold til regelverket. I vurderingen av hvorvidt fondet er underlagt EØS-avtalens statsstøtteregler når en tildeler midler, har det vært særlig relevant å vurdere hvorvidt støtten fra fondet kan regnes å være gitt av statsmidler. Generelt tilregnes midler staten i tilfeller hvor en offentlig myndighet gir et annet organ offentlig eller privat i oppdrag å forvalte offentlige midler. Kompetansefondets midler stammer opprinnelig fra statsmidler, ettersom fondets grunnkapital utgjøres av kommunenes innskudd ved fondets opprettelse. Fondet forvalter dermed midler som i denne sammenheng må tilregnes det offentlige. Organiseringen av fondet, der kommunene indirekte kan kontrollere stiftelsen gjennom rådsforsamlingen som velger stiftelsens styre, gir ytterligere støtte til at midlene må tilregnes det offentlige. Basert på bl.a. dette konkluderer Kluge med at fondets tildelinger er underlagt statsstøtteregelverket. 3. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Kompetansefondet har også tidligere forsøkt å forholde seg til støtteregelverket ved tildelinger. Fra 2015 er dessuten søknadsskjemaet fornyet slik at søkerne eksplisitt bes om å oppgi eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i inneværende budsjettår, og i de to forutgående regnskapsår. De senere år har både fondets verdi og midlene til utdeling økt vesentlig. Det kan således være grunn til å forvente at en i tiden som kommer vil tildele mer støtte som etter Side35

36 regelverket ikke kan regnes som bagatellmessig. Dette har aktualisert behovet for å få foretatt en gjennomgang av fondets forhold til EØS-avtalens regler om statsstøtte. Statsstøttereglene må alltid hensyntas ved tildeling av midler fra fondet, i den forstand at fondet må sikre at enhver tildeling foretas i samsvar med støtteregelverket. Etter sekretariatets vurdering må en ved behandlingen av hver enkelt søknad vurdere om støttevilkårene er oppfylte i det konkrete tilfellet. Hvis ikke de seks kriteriene er oppfylt, faller ikke støtten inn under regelverket, og kan fritt tildeles. Dersom kriteriene er oppfylt, må man vurdere om det foreligger egnede unntak. De mest aktuelle unntakene for fondet vil være unntaket for bagatellmessig støtte og gruppeunntaksordningen. Foretaksbegrepet At fondet er underlagt statsstøttereglene, innebærer ikke at regelverket nødvendigvis kommer til anvendelse i forbindelse med hver enkelt støttetildeling. Dette avhenger av om kriteriene i støtteregelverket er oppfylt i hvert enkelte tilfelle. I denne vurderingen vil det gjerne være foretakskriteriet som kommer på spissen. Statsstøttereglene kommer bare til anvendelse når støtten gis til foretak. I denne sammenheng må foretaksbegrepet vurderes funksjonelt, med utgangspunkt i om den aktuelle enheten driver økonomisk virksomhet etter EØS-avtalen. For eksempel vil et universitet, som hovedregel, ikke være å betrakte som et foretak. Universitetet kan likevel regnes som et foretak i tilfeller hvor en konkurrerer med andre virksomheter om oppdrag. En rekke av kompetansefondets tildelinger er gitt til virksomheter som i statsstøtterettslig sammenheng ikke kan regnes som foretak. Slik støtte kan også i fremtiden tildeles fritt i medhold av regelverket. Bagatellmessig støtte Støtte opp til euro fordelt over tre regnskapsår regnes som bagatellmessig støtte som kan tildeles uten at melding til ESA er nødvendig. Det er imidlertid regler om kumulasjon, slik at støtte fra flere givere må regnes under ett. Støttegiver må følge disse prosedyrekravene: Opplysninger om tildelt støtte må oppbevares i ti år; En må innhente informasjon fra mottaker om evt. annen offentlig støtte i treårsperioden; og En må sende skriftlig tildelingsbrev til mottaker med konkrete referanser til regelverket om bagatellmessig støtte. Gruppeunntaksordningen Gruppeunntakene kan benyttes dersom en rapporterer til ESA i form av forenklet melding innen 20 dager etter tiltaket er iverksatt. Det finnes en rekke gruppeunntak. For kompetansefondet vil det mest aktuelle formodentlig være unntaket for støtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoUoI). Fra 2014 kan en tildele inntil 15 millioner euro til et foretak ved støtte til prosjekter og forstudier, dersom foretaket regnes som en SMB-bedrift. For å kunne regnes som en SMBbedrift må en i denne sammenheng ha færre enn 250 ansatte, årlig omsetning under 50 millioner euro og/eller totalt balanseregnskap som ikke overstiger 43 millioner euro. For større bedrifter må insentiveffekten påvises for at gruppeunntaket skal kunne benyttes. Faren for konkurransevridende støtte anses å være større dess nærmere markedet de støttede prosjektene befinner seg. Tillatt støtteandel er dermed høyere dess lengre fra markedet aktivitetene er og dess mindre bedriftene er. Side36

37 Et gruppeunntak kan benyttes både for en enkelt tildeling, og for en støtteordning som sådan. Dersom en stiftelse som sådan er godkjent under gruppeunntaket, vil stiftelsens tildelinger følgelig også være godkjente dersom øvrige prosedyrer er oppfylt. Et aktuelt alternativ kan dermed være å melde Aust-Agder utviklings- og kompetansefond som stiftelse inn under gruppeunntaksordningen. 4. KONKLUSJON Det er Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som formelt kontakter ESA på vegne av Norge. Sekretariatet kan etter kontakt med NFD foreta en vurdering av de forskjellige unntaksordningenes hensiktsmessighet, og komme tilbake til styret med en sak om anbefaling av videre håndtering. Daglig leder tilrår at styret tar meldingen til etterretning. Vedlegg: Kluges vurdering om statsstøtterettslige spørsmål Side37

38 NOTAT Til: Fra: Ansvarlig advokat: Vår ref.: Aust-Agder fylkeskommune v/bent Sørensen Catharina Bartnes og Frederik Nordby Thomas G. Naalsund \ \v2\frno Dato: Oslo, 26. juni 2015 SAKEN GJELDER: Aust-Agder utviklings- og kompetansefond statsstøtterettslige spørsmål 1 INNLEDNING Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ( fondet ) er en stiftelse som ble opprettet i 2003 av 14 kommuner i Aust-Agder fylke. Fondets formål er etter vedtektenes 4 å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Støttemottakerne er både offentlige institusjoner og private virksomheter, og støtte gis til målrettede tiltak hos mottakerne, men ikke til ordinær drift. Aust-Agder fylkeskommune ( fylkeskommunen ) har bedt oss foreta en vurdering av om fondet er underlagt statsstøtteregelverket etter EØS-avtalen når fondet tildeler midler. Etter det vi har fått opplyst har fondet til nå søkt å forholde seg til støtteregelverket ved tildelinger. Det fremgår videre av søknadsskjemaet på fondets hjemmesider at søkerne oppgir eventuelle andre offentlige støttegivere som har ytet støtte til søkeren, samt eventuelle konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte. Bakgrunnen for forespørselen til Kluge er at fylkeskommunen har fått tilgang til en støtterettslig vurdering som gjelder en annen stiftelse med enkelte likhetstrekk med fondet, der det konkluderes med at denne andre stiftelsen ikke er underlagt regelverket. I det følgende gis i punkt 3 en generell innledning til støttereglene, mens den nærmere vurderingen av fondet under støttereglene følger i punkt 4. Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at vi ikke har vurdert om midlene som kommunene i sin tid tildelte fondet, utgjør støtte. For foreliggende vurdering legger vi uansett til grunn at statsstøttespørsmålet aktualiseres ved fondets tildeling av midler. 2 SAMMENDRAG Etter vår vurdering vil fondet være underlagt statsstøtteregelverket ved tildeling av midler. Dette skyldes at midlene fondet disponerer etter vårt syn utgjør statsmidler i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 (1). Det kan likevel være slik at støttereglene ikke kommer til anvendelse i forbindelse med en konkret støttetildeling, for eksempel fordi mottaker ikke er et foretak i støtterettslig forstand eller fordi tiltaket ikke har Side38 side 1 av 7

39 samhandelspåvirkning. Utgangspunktet er uansett at statsstøttereglene må hensyntas ved tildeling av midler fra fondet, i den forstand at fondet må sikre at enhver tildeling underlegges støtterettslig vurdering og dermed foretas i samsvar med støtteregelverket. 3 GENERELT OM STØTTEREGELVERKET EØS-avtalen artikkel 61(1) oppstiller et forbud mot tildeling av offentlig støtte. Som offentlig støtte regnes tiltak som oppfyller følgende kriterier: det må innebære en form for fordel for mottakeren; det må være gitt av staten eller av statsmidler; mottaker må være å anse som et foretak; det må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester; og det må være egnet til å vri konkurransen og påvirke samhandelen innenfor EØS-området. Samtlige av de ovennevnte vilkårene må være oppfylt for at forbudet skal komme til anvendelse. Vilkårene er i praksis tolket svært vidt. Dersom et offentlig tiltak først innebærer en økonomisk fordel for mottakeren, skal det generelt lite til for at de øvrige vilkårene også er oppfylt. Forbudet er imidlertid ikke absolutt. Et tiltak som oppfyller vilkårene vil likevel være tillatt dersom det oppfyller ett av mange unntaksbestemmelser i EØS-avtalen. ESA/Kommisjonen har gitt retningslinjer for sin anvendelse av unntaksbestemmelsene i en rekke praktisk viktige sektorer. Videre er det gitt såkalte gruppeunntaksbestemmelser som innebærer at støtte i en rekke tilfeller kan gis uten forutgående notifisering til og godkjenning av ESA. Statsstøttereglene inneholder også prosessuelle regler som må være fulgt for at et støttetiltak skal være lovlig. I korte trekk må slike tiltak forhåndsvarsles til ESA (notifiseres), deretter skal ESA vurdere tiltaket opp mot regelverket og forutsatt at tiltaket er forenlig med reglene gi en formell godkjenning. Inntil ESAs godkjennelse foreligger, vil det være ulovlig å gjennomføre tiltak som oppfyller vilkårene i EØS-avtalen artikkel 61(1). Vi er ikke bedt om å vurdere eventuelle unntak fra støtteforbudet dersom støttereglene anses å komme til anvendelse, og går derfor ikke nærmere inn på relevante unntaksbestemmelser. 4 NÆRMERE VURDERING 4.1 Innledende bemerkninger Som det fremgår av punkt 3 over vil vurderingen av om et tiltak faller inn under artikkel 61 (1) eller ikke bero på flere forhold, hvor det som utgangspunkt kun er vilkåret om at støtten må være gitt av staten eller statsmidler som utelukkende knytter seg til støttegivers status. De øvrige kriterier er tett knyttet til forhold både ved mottakeren og tiltaket som sådan. I en generell vurdering av om fondet er underlagt støttereglene, vil det følgelig særlig være «statsmidler-kriteriet» som kommer på spissen. Dersom f.eks. mottaker ikke er et foretak, eller tildelingen ikke påvirker samhandelen, vil tiltaket ikke falle inn under støttereglene selv om Vår ref.: \ \v4\frno side 2 av 7 Side39

40 støtten er gitt av staten eller statsmidler. Dette må imidlertid vurderes konkret i forbindelse med den enkelte tildeling. Basert på det ovennevnte vil vi i det følgende først vurdere hvorvidt støtten er gitt av staten eller statsmidler. Deretter vil det gis noen overordnede kommentarer knyttet til øvrige kriterier. 4.2 Støtte gitt av staten eller av statsmidler Artikkel 61(1) gjelder støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler. Det er på det rene at statsbegrepet må tolkes utvidende, og at støtte gitt av fylkeskommunale og kommunale organer også omfattes. Hvordan medlemsstatene har organisert sine offentlige organer, har som den klare hovedregel ikke betydning for anvendelsen av statsstøttereglene. Støtte gitt av statsmidler omfatter ikke bare utbetalinger foretatt direkte fra staten, men også støtte ytet av offentlige eller private organer som er utpekt eller opprettet av staten. Forbudet mot statsstøtte i EØS-avtalens artikkel 61(1) kan således omfatte støtte ytet av private organer som er opprettet eller utpekt av en offentlig myndighet til å forvalte støtten. 1 Den nasjonale klassifiseringen av et rettssubjekt i dette tilfellet av fondet er som utgangspunkt uten betydning for om midlene regnes for å være gitt av statsmidler. At fondet ikke er definert som offentlig myndighet i forvaltningsloven eller annen nasjonal lovgivning, eller ikke kan anses å utøve offentlig myndighet, er således ikke i seg selv avgjørende for vurderingen. Vi er ikke kjent med praksis som er direkte overførbar til foreliggende tilfelle, men generell praksis fra EUdomstolen og Kommisjonen gir likevel veiledning. 2 Hvorvidt midlene som utdeles fra fondet inneholder statsmidler eller kan tilregnes staten må avgjøres ut fra en konkret vurdering av omstendighetene i saken, herunder fondets karakter, hvilke disposisjoner det treffer og hvilken relasjon det offentlige har til fondets opprettelse og virksomhet. Som et klart utgangspunkt vil midlene tilregnes staten i tilfeller hvor en offentlig myndighet setter et annet organ til å forvalte offentlige midler enten organet er offentlig eller privat. 3 Slike forvaltere av offentlige midler vil måtte følge støtteregelverket ved tildelinger. Et annet utgangspunkt ville gjort omgåelse av støtteregelverket svært enkelt, da det offentlige i flere tilfeller ville kunne organisert seg på en slik måte at regelverket ikke kom til anvendelse. I foreliggende sak er det åpenbart at midlene fondet deler ut opprinnelig stammer fra statsmidler, ettersom kommunenes innskudd ved opprettelsen av fondet er fondets grunnkapital. Det er disse midlenes avkastning som er gjenstand for utdeling, og det er fondet som er satt til å forvalte disse midlene. I realiteten forvalter derfor fondet offentlige midler, som således må anses å kunne tilregnes det offentlige. Dette taler klart for at fondet vil være underlagt støttereglene. I samme retning peker også omgåelseshensyn, som beskrevet over. Det offentlige kan vanskelig, slik vi ser det, organisere seg vekk fra støtteregelverket ved å opprette en stiftelse hvor det offentlige, ved opprettelsen, kan styre til hvilke formål midlene skal tildeles. Dette må særlig gjelde der tilknytningen til det offentlige opprettholdes i fondets videre drift slik det er redegjort for nedenfor. 1 Sak C-677/11 Doux Élevage SNC premiss 26 med videre henvisninger til rettspraksis. 2 Se særlig EU-domstolens avgjørelse i sak C-482/299 Frankrike v Kommisjonen. Avgjørelsen gjelder riktignok disposisjoner foretatt av et offentlig selskap, men vi antar at EU-domstolens avgjørelse vil gi veiledning i foreliggende tilfelle. 3 Alterskjær, Hjelmeng, Lund og Nordby s.34. Vår ref.: \ \v4\frno side 3 av 7 Side40

41 Ytterligere støtte for at midlene må tilregnes staten, finner vi i måten fondet er organisert på, til tross for at fondet er en stiftelse. Stiftelser er selveiende, jf. stiftelsesloven 2, og det er således ingen eiere som kan styre stiftelsene slik tilfelle er for alminnelige selskaper. Videre følger det av stiftelsesloven 3 at når stiftelsen er opprettet, har ikke oppretterne i foreliggende tilfelle kommunene rådighet over formuesverdien som er overført til stiftelsen. Disse momentene kunne isolert sett trekke i retning av at midlene fondet tildeler, ikke kan tilregnes staten. Det følger imidlertid av vedtektene at det offentlige har tett kontroll med driften av fondet. Fondet består av en rådsforsamling og et styre, jf. vedtektenes 5. Rådsforsamlingen består igjen av én representant med personlig vararepresentant fra hver av stifterne, altså de 14 kommunene, valgt for hver kommunestyreperiode. Det er rådsforsamlingen som velger styre, styrets leder, styrets nestleder og valgkomite. Rådsforsamlingen kan videre avsette styret og fastsetter styrets godtgjørelse. Det er således kommunenes representanter som velger styret, styrets leder og nestleder og valgkomite gjennom rådsforsamlingen, og kommunene kan gjennom rådsforsamlingen avsette styret. Etter vår oppfatning må kommunene dermed anses å utøve relativt tett kontroll med fondet. Til tross for at det er nærliggende å anta at kommunene ikke har klar og direkte innflytelse over den enkelte tildeling, har kommunen virkemidler gjennom vedtektene til å påvirke styremedlemmene, og således en indirekte kontroll over midlene. Det skal også legges til at rammene for tildelingene følger av fondets vedtekter, som opprinnelig er fastsatt av eierne. Sett hen til det ovenstående er det følgelig vår vurdering at midlene fondet forvalter må anses som statsmidler under EØS-avtalens artikkel 61 (1). Fondets tildelinger vil derfor være underlagt statsstøttereglene. Vi nevner for ordens skyld at det ikke kan utelukkes å finnes tilfeller hvor det offentliges tilknytning til en stiftelse er mer fjern, og at det offentlige har såpass liten innflytelse over driften og virksomheten at midlene stiftelsen forvalter etter omstendighetene ikke vil anses å være statsmidler under artikkel 61 (1). Slik vi ser det er det og som redegjort for ovenfor er dette etter vårt syn ikke tilfellet i denne konkrete saken. 4.3 Øvrige kriterier Innledende kommentarer I henhold til drøftelsen over er fondet av en slik karakter at det vil være underlagt statsstøttereglene. Dersom det foreligger en støtteordning, som inneholder konkrete mekanismer for å hindre utbetaling av ulovlig støtte, vil det ikke være nødvendig å vurdere den enkelte tildeling da rammene for ordningen i seg selv sikrer at den enkelte tildeling gjøres i samsvar med støttereglene. I foreliggende sak er det etter det vi kjenner til ikke slike mekanismer (utover at det generelt er sagt at fondet skal tildele i samsvar med støttereglene). Hvorvidt den enkelte tildeling fondet iverksetter utgjør støtte, vil dermed måtte vurderes konkret under hensyntagen til det konkrete støttetiltak som er aktuelt, herunder relatert til den aktuelle støttemottakeren. I det følgende gis derfor noen overordnede og mer generelle kommentarer knyttet til de ulike kriteriene vurdert opp mot fondets virksomhet. Dersom kriteriene er oppfylt, vil det kunne være flere aktuelle unntak som kan innebære at tildelingen likevel kan finne sted innen rammene av støttereglene. I lys av oppdraget går vi som nevnt innledningsvis ikke inn på slike unntak i det følgende. Vår ref.: \ \v4\frno side 4 av 7 Side41

42 4.3.2 Fordelskriteriet Forbudet mot statsstøtte i EØS artikkel 61(1) omfatter tiltak som innebærer en form for fordel for mottakeren. Det finnes ingen legaldefinisjon av fordelsbegrepet, men en omfattende praksis fra domstolene og konvensjonsorganene har etter hvert gitt en rekke eksempler over tiltak som omfattes, og et innblikk i de bærende hensyn som styrer vurderingene. Praksis viser at det legges til grunn en formålsorientert tilnærming, særlig tuftet på effektivitets- og omgåelseshensyn, som innebærer at fordelsbegrepet er undergitt en vid tolkning. Ikke bare rene subsidier i tradisjonell forstand, men enhver fordel som har de samme økonomiske effektene som rene pengeoverføringer, omfattes av fordelsbegrepet. Dersom det aktuelle tiltaket innebærer en økonomisk fordel som mottakeren ikke ville ha oppnådd på normale markedsmessige vilkår, vil det bli ansett å foreligge støtte. 4 Det er det aktuelle tiltakets økonomiske effekt eller virkning som i første rekke er avgjørende. Den subjektive hensikten bak tiltaket, herunder f.eks. sosiale, regionalpolitiske eller sektorbestemte hensyn, er som det klare utgangspunkt irrelevant ved vurderingen av om fordelskriteriet er oppfylt, men kan selvsagt være av betydning når det skal vurderes om eventuell støtte kvalifiserer til godkjennelse etter de materielle unntaksbestemmelsene. Med mindre det er tale om en ren ytelse mot ytelse, der den offentlige overføringen må anses som et vederlag, er utgangspunktet for vurderingen den offentlige overføringen som sådan, det vil si uten at man ser hen til eventuelle plikter mottaker påtar seg i forbindelse med støttetiltaket. Hvorvidt, og i hvilket omfang, støtten er betinget av bestemte aktiviteter eller lignende fra mottakers side, vil således i første rekke være relevant for å vurdere om støtten kan omfattes av en av EØS-avtalens unntaksbestemmelser. I foreliggende sak er det på det rene at fondet utbetaler regulære subsidier til mottakerne. Etter vårt syn er det således lite tvilsomt at fordelskriteriet må anses oppfylt for tildelinger fondet måtte foreta Foretakskriteriet Statsstøttereglene retter seg kun mot støtte til foretak. Tilskudd til enheter som ikke anses som foretak faller utenfor EØS-avtalens anvendelsesområde, og det er således i utgangspunktet ingen EØS-rettslige begrensninger på slik støtte. Foretaksbegrepet bygger på en funksjonell tilnærming, slik at formelle betraktninger i utgangspunktet er uten betydning. Også offentlige enheter, eller deler av sådanne, kan utgjøre foretak i statsstøttereglenes forstand. Utgangspunktet for vurderingen av om mottaker er et foretak, er om den aktuelle enheten kan sies å drive økonomisk aktivitet. 5 Begrepet økonomisk aktivitet har i praksis blitt utlagt som enhver virksomhed, der består i at udbyde varer og tjenesteydelser på markedet. 6 Begrepet tolkes svært vidt, og langt videre enn det som etter alminnelig norsk språkbruk anses for å utgjøre økonomisk aktivitet. Eksempelvis vil ikke det 4 Se f.eks. Alterskjær, Hjelmeng, Lund og Nordby s. 29 flg. med videre henvisning til praksis fra EU-domstolen. 5 EU-domstolens sak C-184/98 Pavlov and Others avsnitt Se f.eks. EU-domstolens sak C-35/96 Commission v Italy avsnitt 36 med videre henvisninger. Vår ref.: \ \v4\frno side 5 av 7 Side42

43 forhold at en støttemottaker er en ideell organisasjon uten profittmotiv utelukke at det kan være tale om et foretak. 7 Det avgjørende er således, som den klare hovedregel, hvorvidt mottakerne av tilskudd tilbyr varer eller tjenester som normalt tilbys mot vederlag i et marked. 8 Basert på det vi kan se av tildelinger foretatt i 2014, synes en rekke av mottakerne å utgjøre foretak i støtterettslig forstand. Enkelte andre mottakere synes derimot ikke å utgjøre foretak i støtterettslig forstand. Eksempelvis er Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder nevnt som støttemottakere i Som et utgangspunkt vil ikke offentlige utdanningsinstitusjoner som er en del av det nasjonale utdanningssystemet utgjøre foretak. 9 I hvilken grad den enkelte tildeling vil være til et foretak i støtterettslig forstand, må altså vurderes konkret Selektivitetskriteriet De aller fleste tiltak fra offentlige myndigheter påvirker rammebetingelsene for næringslivet i en eller annen retning. For at ikke hele den økonomiske politikken til medlemsstatene skal underlegges statsstøtteforbudet og notifikasjonsplikt til ESA, er det nødvendig å avgrense støttereglene mot helt generelle ordninger. Selektivitetskriteriet at det aktuelle tiltaket må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester innebærer at generelle støtteordninger som er åpne for alle foretak på ikkediskriminerende og objektive vilkår, faller utenfor forbudets anvendelsesområde. Det skal ikke mye til for at en støtteordning er selektiv i statsstøtterettslig forstand. Det er ikke i seg selv tilstrekkelig at en ordning omfatter svært mange støttemottakere. Støtteordninger som retter seg mot bestemte sektorer (f.eks. vare-/tjenestesektoren) eller bransjer, vil kunne oppfylle kriteriet. 10 Selv om en støtteordning i prinsippet er åpen for alle, vil en støtteordning hvor støttegiver har stor skjønnsfrihet med hensyn til hvem som skal motta støtte, og på hvilke vilkår, normalt være selektive. 11 Også når det gjelder selektivitetskriteriet er det effekten av det aktuelle tiltaket som er avgjørende, ikke det subjektive formålet. Tiltak som tilsynelatende er generelle i sin form, vil kunne anses selektive dersom de i praksis kun vil komme ett eller en bestemt gruppe identifiserbare foretak til gode. Hva gjelder fondet retter det seg i henhold til vedtektene mot en bestemt gruppe organisasjoner og foretak, og fondet har stor skjønnsfrihet når det gjelder tildeling av midler. Selektivitetsvilkåret vil derfor etter alt å dømme være oppfylt for tildelinger fondet måtte foreta Konkurransevridnings- og samhandelskriteriet For at et støttetiltak skal omfattes av EØS-avtalen artikkel 61(1), må det vri eller true med å vri konkurransen, og være egnet til å påvirke samhandelen i EØS. 7 Pavlov avsnitt Se også premiss 81 i EFTA-domstolens avgjørelse i sak E-5/07, Private Barnehagers Landsforbund: According to the first paragraph of Article 37 EEA, only services normally provided for remuneration are to be considered as services within the meaning of the EEA Agreement. Slik også Communication from the Commission on the application of the European Union State aid rules to compensation granted for the provision of services of general economic interest avsnitt 9 flg. 9 Se for eksempel ESAs avgjørelse I sak 39/07/COL med videre henvisninger til EU-domstolens praksis. 10 Se f.eks. sak C-143/99, Adria Wien og sak C-148/ Jf. Alterskjær m.fl. s. 39 med videre henvisninger til rettspraksis Vår ref.: \ \v4\frno side 6 av 7 Side43

44 For at en tildeling skal kunne anses for å vri konkurransen, må for det første mottaker opptre i et marked for omsetning av varer eller tjenester i konkurranse med andre aktører. Dernest må støttetiltaket lede til at mottakers stilling i konkurransemarkedet faktisk eller potensielt styrkes i forhold til de øvrige aktørene som opptrer i dette markedet. Det ligger i formuleringen true med å vri at en potensiell vridning av konkurransen er tilstrekkelig, og at det således skal lite til for at kriteriet er oppfylt. Rettspraksis bekrefter at terskelen er lav. I praksis er det antatt at enhver støtte, nærmest uavhengig av størrelse, vil true med å vri konkurransen dersom den ytes til et foretak som opptrer i markeder der foretaket tilbyr varer eller tjenester i en viss konkurranse med andre tilbydere. Også når det gjelder kravet til samhandelspåvirkning det vil si at støtten må være egnet til å påvirke strømmen av varer eller tjenester over landegrensene er det både i teori og i praksis lagt til grunn at det skal svært lite til for at dette anses oppfylt. Selv om det ikke er tilstrekkelig med en rent hypotetisk påvirkning av samhandelen, vil kriteriet generelt være oppfylt der støttemottaker selv, eller dennes konkurrenter, leverandører eller kunder påvirkes av støtten som ytes, og er involvert i grenseoverskridende aktivitet. Det er med andre ord ikke et krav at samhandelspåvirkningen skjer i det samme markedet som støttemottaker opererer i. Vi har ikke grunnlag for å foreta noen grundig analyse av om enkeltutbetalinger fra fondet vil være egnet til å vri eller true med å vri konkurransen og/eller påvirke samhandelen. Ut fra de tildelinger vi kjenner til, er det sannsynlig at konkurransevridningskriteriet vil være oppfylt dersom mottaker først er et foretak i støtterettslig forstand, men det kan ikke utelukkes at en tildeling vil kunne ha et så snevert geografisk nedslagsfelt at den ikke kan anses for å være egnet til å påvirke samhandelen. Som det fremgår over skal dette noe til, og det må uansett vurderes konkret. *** Vår ref.: \ \v4\frno side 7 av 7 Side44

45 Dato: Arkivref: / /2015 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/63 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond AGDERPROSJEKTET: STATUS OG FREMDRIFT 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Side45 1

46 2. BAKGRUNN FOR SAKEN 2.1. Tidligere vedtak Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond gav sin tilslutning til Agderprosjektet gjennom vedtak fattet i sak 7/2014: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond gir sin tilslutning til Agderprosjektet en god start for alle og ønsker å være en aktiv deltaker i prosjektorganisasjonen. Aust- Agder utviklings- og kompetansefond har til hensikt å bevilge inntil 6,8 mill. kroner til prosjektet. 2. Bevilgningen forutsetter at prosjektet godkjennes av Norges Forskningsråd, samt en samfinansiering med Sørlandet kompetansefond, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. 3. Daglig leder i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond får fullmakt til å signere vedlagte støtteerklæring som sendes sammen med søknaden til Forskningsrådet. Agderprosjektet har vært tema på flere av kompetansefondets styremøter. I sak 28/2014 ble det gitt en orientering vedrørende Agderprosjektets forskningsdesign, organisering, fremdrift og finansieringsplan. Styret vedtok å ta saken til etterretning. Etter møtet ble det holdt et felles styremøte med Sørlandets kompetansefond, hvor prosjektleder Ingunn Størksen, sammen med Ingvald Erfjord og Per Sigurd Hundeland fra UiA, orienterte om Agderprosjektet. I styremøte gav daglig leder en muntlig orientering om utfordringer og fremdrift i Agderprosjektet. I sak 4/2015 vedtok styret å bevilge 1,3 mill. kroner til prosjektet for årene 2014 og Status og fremdrift Agderprosjektet er et viktig levekårsprosjekt med en betydelig økonomisk ramme. Videre er prosjektet det første hvor Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bidrar aktivt gjennom representasjon i prosjektets styringsgruppe. Sekretariatet ser det dermed som naturlig at styret jevnlig orienteres om prosjektets status og fremdrift. Agderprosjektet er et levekårsprosjekt som vil utvikle og teste et førskoleopplegg med mål om likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Prosjektets kjerneområder er stimulering av sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk. Opplegget skal utvikles og prøves ut i samarbeid med barnehager i Agderfylkene. Prosjektet drives av forskere ved Universitetet i Stavanger, i samarbeid med forskere ved Universitetet i Agder og med internasjonale eksperter på området. Prosjektet har en økonomisk ramme på totalt 42 mill. kroner. Forskningsrådet finansierer 10 mill. kroner av dette, mens fylkeskommunene og kompetansefondene i regionen har inngått en avtale om finansiering av hoveddelen av prosjektet, til sammen 32 mill. kroner. Det totale støttebeløpet fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er forankret gjennom styrets vedtak i sak 7/2014, mens fordelingen mellom partene i 2014/2015 fremgår av prosjektets finansieringsplan og er bekreftet gjennom styrets vedtak i sak 4/2015: Part Støttebeløp totalt Støttebeløp 2014/ Aust-Agder fylkeskommune 6,0 mill. kroner 1,1 mill. kroner - Vest-Agder fylkeskommune 3,0 mill. kroner 1,0 mill. kroner - Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 6,8 mill. kroner 1,3 mill. kroner - Sørlandets kompetansefond 16,2 mill. kroner 2,0 mill. kroner 1 Kolonnen viser summen av tildelt støtte i 2014 og 2015 Side46