Årsrapport Nordea Liv Norge 2009

Transkript

1 Årsrapport Nordea Liv Norge

2 Nøkkeltall Nordea Liv Forvaltningskapital Forfalte premier Premieinntekter Vekst i forfalte premier 4 % 102 % -3 % -22 % 14 % Vekst i premieinntekter 12 % 73 % 17 % -27 % 26 % Nøkkeltall livsforsikring Kapitalavkastning I 7,1 % 8,1 % 10,2 % 0,3 % 4,9 % Kapitalavkastning II 10,0 % 8,3 % 8,9 % -2,1 % 6,2 % Kapitalavkastning III 9,4 % 6,5 % 8,2 % -0,5 % 6,1 % Kapitaldekning 13,9 % 14,7 % 12,2 % 15,3 % 14,4 % Solvensmargin 222 % 250 % 253 % 232 % 220 % Aktivaallokering kollektivporteføljen Aksjer 17 % 20 % 20 % 8 % 10 % Obligasjoner - virkelig verdi 29 % 24 % 19 % 21 % 27 % Obligasjoner - amortisert kost 31 % 34 % 33 % 45 % 42 % Eiendom 17 % 17 % 20 % 24 % 20 % Annet 6 % 5 % 8 % 2 % 1 % Definisjoner Kapitalavkastning I: Realiserte finansinntekter inklusiv opp-/nedskrivning av faste eiendommer Kapitalavkastning II: Som kapitalavkastning I inklusiv endring i merverdier på finansielle omløpsmidler Kapitalavkastning III: Som kapitalavkastning I inklusiv endringer i merverdier totalt 2

3 Ledelsen i Nordea Liv Ledelsen i Nordea Liv består av to kvinner og seks menn med bred faglig bakgrunn og erfaring fra norsk forsikring, blant annet fra tidligere Vesta Liv. Jørund Vandvik (54) har vært administrerende direktør i Vesta Liv og senere Nordea Liv siden Han er cand. jur. og har lang praksis fra Hygea, Vital, Vesta Liv og Skandia Life Norge. Magny Øvrebø (40) har vært finansdirektør i Nordea Liv siden Hun er siviløkonom med mastergrad innen finans, og har grunnfag i juss. Hun har bl.a. arbeidet i Vesta, Skandia og i Nordea Link. Bård Bjerkestrand (48) har vært direktør med ansvar for IT i Vesta Liv, og senere Nordea Liv, siden Han er IT-ingeniør og bedriftsøkonom og har lang praksis fra Cap Gemini, Vesta og Skandia. Bjørn Holli (40) har vært markedsdirektør i Nordea Liv siden Han er siviløkonom og arbeidet tidligere i PA Consulting Group. Tor Olav Langeland (41) har vært direktør for produkt og kundeservice, bedrift og Unit Link, i Vesta Liv og senere Nordea Liv, siden Han er siviløkonom, og har praksis fra Vesta og Vesta Liv. Jørn Bjarte Nøstdal (52) har vært økonomidirektør i Vesta Liv og senere Nordea Liv siden Han er økonom og ingeniør, og har praksis fra Norsk Hydro og i tidligere Bergens Skillingsbank. Leif Raanes (47) har vært direksjonssekretær i Nordea Liv siden Han er cand. jur. og har praksis fra skade-, livsforsikring og bank. Han har bl.a. arbeidet i konsern juridisk avdeling i tidligere Gjensidige NOR. Anne Marit Benterud (49) har vært direktør og ansvarshavende aktuar i Nordea Liv siden Hun er cand. scient. med aktuarkompetanse, og har lang praksis fra bl.a. Storebrand og SpareBank 1 Livsforsikring. 3

4 Årsberetning 2009 Selskapets strategi er å være en kvalitetsleverandør av innskudds- og ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger, samt risikoforsikringer og spareforsikringer i privatmarkedet. Virksomheten i Nordea Liv omfatter utvikling, salg og forvaltning av tradisjonelle produkter med garantert avkastning og innskuddsprodukter. Nordea Liv arbeider med å fortsette veksten innenfor selskapets forretningsområder, samt levere gode og stabile resultater for kunder og eier. Nordea Liv oppnådde i 2009 et godt resultat både markedsmessig og resultatmessig. Selskapet hadde nettotilflytting på millioner kroner. Salget av individuelle risikoforsikringer økte betydelig i 2009 og selskapet ble markedsleder i det nye IPS markedet. Premieinntektene økte med 26 prosent sammenlignet med Etter finanskriseåret 2008 ble 2009 et år som var preget av sterk vekst i finansmarkedene. Hovedindeksen på Oslo Børs steg med 65 prosent mens verdensindeksen steg med 27 prosent. Kredittspreadene gikk betydelig inn og krisepakkene fra myndighetene gav den tilsiktede effekt. Året ble også preget av lave renter. Resultatet før skatt ble på 410 millioner kroner. Nordea Liv var ved inngangen til 2009 godt posisjonert slik at selskapet dro nytte av både aksjeoppgangen og normaliseringen av kredittprisingen. Aksjeeksponeringen er øket gjennom Eiendomsporteføljen ble i 2009 nedskrevet med 4,7 prosent som følge av fallende eiendomspriser i markedet. Verdipapirer til amortisert kost utgjør 42 prosent av forvaltningskapitalen i kollektivporteføljen. Selskapet har videre hatt fokus på god og effektiv drift gjennom året noe som har gitt seg utslag i gode risikoresultater. Kostnadsutviklingen har blitt fulgt nøye gjennom 2009 og selskapets kostnadsresultat er tilfredsstillende. På basis av de gjennomførte tiltakene i 2009 er selskapet godt posisjonert for Markedet Totale brutto forfalte premier for livselskaper knyttet til Finansnæringens Fellesorganisasjon falt i 2009 med 4 prosent, fra 65,9 milliarder kroner til 63,6 milliarder kroner. Det har vært en nedgang på 4 prosent innenfor kollektiv pensjon generelt, mens innbetalingene til individuell kapital og individuell pensjon ligger på omtrent samme nivå som Nordea Liv oppnådde i den samme perioden en vekst i de totale brutto forfalte premier på 14 prosent. Totalmarkedet for innskuddspensjon målt i brutto forfalte premier økte med 20 prosent. Tilsvarende økning for Nordea Liv ble på 38 prosent. Dette gir Nordea Liv en markedsandel på 21 prosent. Nordea Liv hadde totalt en positiv flyttebalanse på millioner kroner i For kollektiv pensjon var flyttebalansen 885 millioner kroner (inkl. fripoliser). Innenfor markedet for individuelle produkter oppnådde Nordea Liv en markedsandel på 16 prosent på rene risikoprodukter, og om lag 19 prosent når det gjelder individuell pensjon. Prosentandelene gjelder brutto forfalte premier. Nordea Liv har befestet sin posisjon som markedsleder når det gjelder det nye pensjonsspareproduktet, IPS. Nordea Liv ble største aktør i 2009, med en markedsandel på 42,3 prosent av nytegnet premie. Nordea Liv har videreutviklet sin sterke posisjon både i bedriftskundemarkedet og i personkundemarkedet. Den totale bestanden 4

5 målt i antall bedriftskunder var ved årsskiftet og av disse var innskuddsordninger. Privatkundebestanden utgjorde ved årsskiftet Resultat Årsresultatet for Nordea Liv, før fordeling, ble 585 millioner kroner (354). Kundene ble tildelt et resultat på 175 millioner kroner (41). Resultat til eier ble 410 millioner kroner før skatt (313), hvorav 103 millioner kroner generert fra individuelle kapitalforsikringer, 3 millioner kroner fra individuelle rente- og pensjonsforsikringsprodukter, 188 millioner kroner fra kollektiv rente- og pensjonsforsikring, 16 millioner kroner fra skadeforsikringsprodukter og 100 millioner kroner fra selskapskapitalen. Verdijustert avkastning for produkter uten investeringsvalg ble 6,2 prosent (-2,1) og bokført avkastning 4,9 prosent (0,3). Den gode avkastningen skyldes dels den kraftige veksten i aksjemarkedet, og dels at selskapet ved inngangen til året hadde posisjonert seg med en høy andel av midlene plassert i kredittpapirer som ga høy avkastning på grunn av spreadinngangen i Premieinntekter De samlede premieinntektene inkludert overførte reserver for Nordea Liv ble millioner kroner (5.305), herav produkter med investeringsvalg millioner kroner (1.592). Tilflyttede reserver utgjorde millioner kroner (1.042). Premieinntektene for kollektiv pensjon ble millioner kroner (4.297), en økning på 24 prosent. Samlede premieinntekter for individuelle produkter ble på millioner kroner (954). Økningen skyldes at det igjen er mer attraktivt for kundene å spare i private produkter innenfor tradisjonell liv og investeringsvalg på grunn av oppgang i finansmarkedene og fremdeles lavt rentenivå. Premier for ulykkes- og yrkesskadeforsikring utgjorde 55 millioner kroner (53). Forfalte årlige premier og engangspremier for Nordea Liv ble millioner kroner (4.325) hvorav produkter med investeringsvalg utgjorde millioner kroner (1.501). Selskapet har styrket sin posisjon i bedriftsmarkedet siste år. Flyttebalansen var positiv med millioner kroner (456). Finansavkastning Nordea Livs portefølje for kunder med rentegaranti er inndelt i tre kategorier; med henholdsvis høy, standard og lav investeringsrisiko. Gjennomsnittlig verdijustert avkastning (eksklusiv anleggsmidler) i 2009 for de tre porteføljene var 6,2 prosent (-2,1). Gjennomsnittlig bokført avkastning var 4,9 prosent (0,3), og inkludert endringer i merverdier på verdipapirer til amortisert kost var avkastningen 6,1 prosent (-0,5). Netto finansinntekter for den tradisjonelle forsikring utgjorde millioner kroner (-732). Det er avsatt 445 millioner kroner til kursreguleringsfond i Eiendom ga i 2009 en avkastning på 1,0 prosent (-0,3), inklusiv nedskrivning gjennom året på totalt 345 millioner kroner (399) etter vurdering til virkelig verdi. Dette gjelder både direkte eide eiendommer og eiendommer som eies som aksjer og andeler i datterselskap. Norske aksjer og utenlandske aksjer gav en avkastning på henholdsvis 71,3 prosent (-50,7) og 26,9 prosent (-16,1). Norske obligasjoner bidro med 5,2 prosent avkastning (8,4), pengemarked med 6,3 prosent (4,9). Verdipapirer til amortisert kost gav en avkastning på 5,1 prosent (5,1). Alternative investeringer (private equity, hedge fund etc.) oppnådde en avkastning på -0,9 prosent (-23,7). Netto finansinntekter for produkter med investeringsvalg ble millioner kroner (-1.449). Erstatninger De samlede erstatninger inklusiv uttak, gjenkjøp samt flytting fra selskapet utgjorde millioner kroner (4.823). Utbetaling av erstatninger til de forsikrede ble på millioner kroner (4.199). Nedgangen i erstatningene skyldes i all hovedsak reduksjon i gjenkjøp på individuelle produkter. Overføring av premie reserve til andre selskaper utgjorde 794 millioner kroner (646). Endringer i forsikringsforpliktelser De samlede endringene vedrørende kontraktsfastsatte forpliktelser utgjorde en avsetning på millioner kroner (inntektsføring i 2008), inkludert avsetning på 445 millioner kroner til kursreguleringsfond (inntektsføring 814 i 2008) og avsetning til tilleggsavsetninger på 299 millioner (inntektsføring 850 i 2008). Årets avsetning til tilleggsavsetninger som en del av årsdisponeringen utgjorde 316 millioner kroner. Ved utgangen av 2009 utgjør tilleggsavsetningene 578 millioner kroner. Avsetningen til premie reserve utgjør millioner kroner (116). 5

6 Kostnader Driftskostnadene for Nordea Liv inkludert kostnader relatert til finansforvaltningen ble 493 millioner kroner (481). Økningen i kostnader i forhold til 2008, skyldes i hovedsak økt suksessfee til finansforvalterne på grunn av betydelig høyere avkastning enn referanseindekser. Kostnadsprosenten, inkludert kostnader til forvaltning av finansielle eiendeler, i forhold til forfalte premier ble 10,0 prosent (11,1). Driftskostnadene i forhold til forvaltningskapital ble 1,04 prosent (1,11). Nordea Liv har høy fokus på kostnader og det arbeides med å effektivisere og automatisere prosesser i selskapet. Selskapet driver ikke med aktiviteter som faller innenfor FOU. Renteresultat Renteresultatet er forskjellen mellom den bokførte avkastningen og rentegarantien til forsikringstakerne i kollektivporteføljen. Nordea Liv hadde i 2009 et avkastningsresultat på 515 millioner kroner (-1.000), mens vederlag for rentegaranti utgjorde 77 millioner kroner (61). Den realiserte finansavkastningen i kollektivporteføljen utgjorde millioner kroner (82) etter avsetning til kursreguleringsfond med 445 millioner kroner. Positiv utvikling i finansmarkedet og eksponering i rentepapirer som på grunn av spreadinngangen i 2009 bidro til den gode avkastningen. Rentegarantien utgjorde millioner kroner (1.095). Gjennomsnittlig garantert rente på forsikringskontrakter var i ,5 prosent. Risikoresultat Risikoresultatet fremkommer som følge av at dødelighet og uførhet i perioden avviker fra det som er forutsatt i premietariffene. Nordea Liv oppnådde et risikoresultat på 209 millioner kroner (189). Risikopremien ble 579 millioner kroner (481) og udekket risiko ble 370 millioner kroner (292). Årets forbedring i risikoresultatet på 20 millioner kroner fordeler seg som følger; Resultatet fra individuell kapitalforsikring er øket med 15 millioner kroner, individuell rente- og pensjonsforsikring er redusert med 9 millioner kroner mens resultatet fra kollektiv rente- og pensjonsforsikring er øket med 11 millioner kroner. Resultatet fra ulykkesforsikring og andre skade bransjer er øket med 3 millioner kroner. Forhåndsprising av risiko og rentegaranti For kollektiv ytelsespensjon og for nyopprettede garanterte individualprodukter medfører ny forsikringslov at renteoverskuddet skal gå til kunden. De ulike delene av pensjonsleveransen prises separat på forhånd, og hvert priselement kan inneholde et fortjenesteelement til forsikringsselskapet. For Nordea Liv utgjorde vederlag for rentegaranti 77 millioner kroner (61) og fortjenesteelement for risiko 44 millioner kroner (80) for Administrasjonsresultat Nordea Liv sitt administrasjonsresultat for 2009 ble negativt med 21 millioner kroner (-5). Svekkelsen skyldes i hovedsak at årets regnskap er belastet med 20 millioner kroner i suksessfee til finansforvalterne som følge av betydelig bedre finansavkastning på kollektiv porteføljens midler sammenlignet med referanseindeks. Balanse Forvaltningskapital Nordea Livs forvaltningskapital var ved årsskiftet millioner kroner (42.022), en økning på 12,7 prosent inkludert investeringsvalgporteføljen som ved årsskiftet utgjorde millioner kroner (4.829). Økning i forvaltnings kapitalen skyldes høyere forfalte premier, mindre gjenkjøp, netto tilføring av premie reserver og økt markedsverdi på aktiva. Kollektivporteføljen fordelte seg ved årsskiftet med 20 prosent på eiendom, 10 prosent på aksjer, omløpsobligasjoner og sertifikater 27 prosent, verdipapirer til amortisert kost 42 prosent og annet 1 prosent. Investeringsvalgporteføljen fordelte seg med 40 prosent på aksjefond, 56 prosent på obligasjons-, pengemarkeds- og kombinasjonsfond og 4 prosent på bankinnskudd. Kontantstrømoppstilling Selskapet har store finansielle transaksjoner. Dette skyldes delvis at årlige innbetalinger av premier plasseres i finansmarkedet, samt konti nuerlig endring i aktivaallokeringen basert på blant annet endring i selskapets vurdering av risiko og avkastningsmuligheter. Kontantstrømoppstillingen viser at selskapet gjennom 2009 netto har kjøpt aksjer og andeler for millioner kroner. 6

7 Risiko, kapitalforhold og soliditet Soliditet Soliditetskapitalen består av egenkapital, ansvarlig lån, tilleggsavsetninger, kursreserve på obligasjoner til amortisert kost og merverdi på finansielle omløpsmidler (kursreguleringsfond). Midlene kan anvendes til å oppfylle renteforpliktelsen på forsikringsmidlene. Anvendelsen av soliditetskapitalens elementer har imidlertid forskjellige forutsetninger og tidshorisont. Soliditetskapitalen per utgjorde millioner kroner (3.855). Soliditetskapitalen i prosent av forsikringsmessige avsetninger utgjør 13,5 prosent (12,1). De vesentligste endringene i soliditetskapitalen er netto økning av tilleggsavsetninger med til sammen 298 millioner kroner og oppbygning av kursreguleringsfond med 445 millioner kroner. Bufferkapitalen, dvs. Nordea Livs netto ansvarlige kapital utover minstekravet til kapitaldekning på 8 prosent, tilleggsavsetninger, samt eventuelle kursreserver på omløpsporteføljen var millioner kroner (1.766). Dette utgjør 7,0 prosent (5,5) målt mot forsikringstekniske avsetninger med garanti. Kapitaldekning og solvens Egenkapitalen i Nordea Liv utgjør millioner kroner per Selskapets tellende ansvarlige kapital utgjør millioner kroner og inkluderer ansvarlig lån med 390 millioner kroner. Kapitaldekningen var i henhold til gjeldende regler 14,4 prosent (15,3) per , mens lovens minstekrav er 8 prosent. Solvensmarginkapitalen består av ansvarlig kapital i henhold til kapitaldekningsregelverket med tillegg av 50 prosent av tilleggsavsetningene og 45 prosent av sikkerhetsavsetninger/ risikoutjevningsfond utover minimumskrav. Solvensmarginkapital i prosent av krav utgjør 220 prosent (232). Selskapet har i løpet av 2009 hatt god likviditet og det har ikke vært behov for å tilføre selskapet ny kapital. Risikoforhold Nordea Liv bærer forsikringsmessig risiko, finansiell risiko knyttet til aktivaplasseringer og operasjonell risiko. Forsikringsmessig risiko vedrørende forsikringsavtaler knytter seg til den årlige rentegarantien, usikkerheten ved beregning av levealder, uførhet og kontraktenes lange varighet. Innenfor tradisjonell forsikring er det knyttet rentegaranti til de fleste produktene. Den gjennomsnittlige rentegarantien er 3,5 prosent og den vil gradvis reduseres ettersom nye kontrakter og nye innbetalinger på eksisterende kontrakter maksimalt kan ha en rentegaranti på hhv 2,75 og 3,0 prosent. Selskapet har en egen risikokomité. Alle tariffer Soliditetskapital 2009 %* 2008 %* Egenkapital , ,0 Ansvarlig lån 390 1, ,2 Tilleggsavsetninger 578 1, ,9 Urealisert kursreserve obligasjoner til amortisert kost 282 0, ,9 Merverdi omløpsmidler 445 1,3 0 0,0 Sum soliditetskapital *I prosent av forsikringstekniske avsetninger Balanse 2009 % 2008 % Selskapskapital , ,3 Kollektivporteføljen , ,2 Eiendeler i livsforsikring med investeringsvalg , ,5 Sum eiendeler , ,0 7

8 selskapet anvender er meldt til Finanstilsynet. Styret fastsetter årlig et reassuranseprogram for styring av forsikringsrisikoen. Den operasjonelle risiko er knyttet til tap som skyldes svakheter og feil ved prosesser og systemer. Det er etablert rutiner i selskapet som sikrer at uønskede hendelser løpende blir rapportert og at hendelsene blir fulgt opp med korrektive, kvalitetsforbedrende tiltak. Det er i tillegg etablert faste rutiner for gjennomføring av risikovurdering, og styret behandler årlig status av den etablerte internkontrollen. Den finansielle risikoen er i hovedsak knyttet opp mot selskapets evne til å innfri den årlige rentegarantien. Styringen av den finansielle risikoen gjennomføres med moderne analyseverktøy, operative regler og rapporteringskrav som følges opp kontinuerlig. Styret fastsetter rammene for finansforvaltningen ved behandlingen av selskapets investeringsstrategi. Rammene utformes slik at kursrisiko, renterisiko, kreditt- og motpartsrisiko, valutarisiko og anvendelsen av derivatinstrumenter, samt lovpålagte krav til kapitaldekning, solvens og balansesammensetning blir ivaretatt. Hensikten med risikostyringen er at selskapet skal opprettholde en tilfredsstillende risikobærende evne og tilpasse selskapets finansielle risiko til selskapets soliditet samtidig som dette også skal legge grunnlaget for en god og konkurransemessig finansavkastning. Selskapets risikokapital skal til enhver tid tilfredsstille alle lovpålagte samt interne krav. Selskapet er eksponert mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko gjennom selskapets investeringsaktiviteter. Styring av disse risikoene ivaretas på aggregert nivå gjennom den investeringsstrategi som er utarbeidet for selskapet. Nordea Liv har igangsatt arbeidet med å tilpasse virksomheten til det nye Solvens II regelverket som vil tre i kraft i slutten av Under dette regelverket vil solvenskravet beregnes ut ifra den risiko selskapet tar, og all risiko skal inkluderes. God og dokumentert risikostyring vil dermed være et konkurransefortrinn i det nye regimet. Det henvises for øvrig til note 2 og 11 som gir ytterligere beskrivelse av risikoer selskapet er utsatt for og tiltak som er iverksatt for å måle og styre risiko. Notene kvantifiserer også risiko størrelsene. Styrets vurderinger Selskapet har en tilfredsstillende økonomisk og finansiell stilling som gir grunnlag for fortsatt drift og videreutvikling av selskapet. Styret bekrefter at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Det har ikke forekommet hendelser etter balansedagen av vesentlig betydning for å vurdere selskapets finansielle stilling. Selskapet gjennomfører internkontroll i henhold til de krav som er fastsatt i lovgivningen. Styret behandler årlig status i den etablerte internkontrollen. Styret mener at årsberetningen gir en rettmessig oversikt over selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Organisasjon, personal og likestilling Organisasjon Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS er 100 prosent eid av Nordea Liv Holding Norge AS. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Bergen og har videre kontorer i Oslo og Trondheim. Selskapet er representert i hele landet via kontornettet til Nordea Bank og TrygVesta. I tillegg distribueres våre produkter via uavhengige meglere og Internett. Selskapets aksje- og obligasjonsporteføljer blir i all hovedsak forvaltet av Nordea Investment Management and Funds. Selskapets IT-systemer driftes av Nordic Processor og CSC. Selskapets eiendomsportefølje forvaltes i det vesentligste av Aberdeen Property Investors, Forvaltnings Compagniet og Linstow Eiendom. Arbeidsmiljø Antall medarbeidere i faste stillinger var per årsskiftet 247 (245). Gjennomsnittlig antall årsverk for 2009 var 233 (233). Selskapet merker at arbeidsmarkedet har normalisert seg etter finanskrisen, dog slik at det fremdeles er god tilgang på relevant kompetanse til stillinger som skal besettes. Som tallene for antall ansatte og årsverk indikerer, har Nordea Liv hatt mindre rekruttering i 2009 enn i et normalår. Avgangen av personell i 2009 er lavt, 2,0 prosent (4,2). Ser vi bort fra ansatte som har gått av med pensjon er turnoveren for ,0 prosent (3,8). 8

9 Sykefraværet var totalt dager (legemeldt fravær) i 2009 (1.925). Dette gir et sykefravær på 2,5 prosent i 2009 (3,6). Selskapet har fokus på sykefravær og arbeider aktivt på mange plan for å holde sykefraværet lavt. Det gjennom føres et systematisk HMS-arbeid, og alle langtidssykmeldte blir fulgt tett opp av nærmeste leder. HR i samarbeid med Bedriftshelsetjenesten Hjelp24 understøtter disse prosessene. Forebyggende helsearbeid med fokus på fysisk aktivitet og god tilrette legging av kontorarbeidsplassene inngår også som viktige elementer i HMS-arbeidet. Nordea Liv er en inkluderende arbeidslivsbedrift. Det er ikke registrert alvorlige skader eller ulykker relatert til ansatte i Nordea Liv etablerte i 2006 en visjon om å bli en røykfri bedrift og tilbyr alle ansatte som er motivert for å slutte å røyke hjelp og økonomisk støtte til å slutte. Nordea gjennomfører hvert år en omfatt ende arbeidsmiljøkartlegging, Employee Satisfaction Index (ESI), hvor de ansatte gir uttrykk for mange forhold i tilknytning til sin arbeidsplass. Undersøkelsen kartlegger blant annet hvordan de opplever sitt daglige arbeid, nærmeste ledelse, det fysiske arbeidsmiljø, samarbeid, utviklingsmuligheter, belønning etc. Resultatene blir fulgt opp med tiltak for å bedre på forhold der det er nødvendig, i tillegg til å tilrettelegge for å bevare et positivt resultat der ting fungerer godt. Tabellen under viser utvikling for de siste 3 år Tilfredshet og motivasjon Lojalitet (Scoringsskala fra 0-100) Selskapet øverste ledelse har jevnlige møter med de tillitsvalgte via Samarbeidsutvalget (SU). I 2009 ble det opprettet et selvstendig Arbeidsmiljøutvalg (AMU), for ytterligere å styrke det systematiske HMS-arbeidet. Det er etablert ordninger med refusjon av kostnader for behandling av arbeidsrelatert muskel- og skjelettproblem, samt en ordning for refusjon av kostnader for å kjøpe terminalbriller og helsekontroller. Selskapets styre mener arbeidsmiljøet i selskapet er godt, noe som underbygges av resultater på arbeidsmiljøundersøkelsen og omfanget av sykefraværet. Likestilling og arbeidsstokk Nordea Liv har en tilfredsstillende fordeling av menn og kvinner i sin organisasjon. En demografisk oversikt gir følgende bilde (tall for 2008 i parentes): Totalt Kvinner Menn Antall medarbeidere 247 (245) 142 (136) 105 (109) Gjennomsnittsalder 42,5 (42,4) 42,4 (42,9) 42,5 (41,6) Gjennomsnittsansiennitet 10,5 (10,2) 10,7 (11,2) 10,1 (9,1) Ledere med personalansvar 37 (35) 14 (14) 23 (21) Ledergruppen består av 8 personer, hvorav 2 er kvinner. Arbeidstidsordningene i selskapet gir store muligheter for fleksibilitet og alle ansatte omfattes av vår fleksitidsordning. Selskapet fører en livsfaseorientert personalpolitikk ved å tilby våre ansatte fleksible arbeidsforhold. I dette inngår blant annet mulighet for PC-oppkobling hjemmefra, mulighet for redusert stilling for personer med stort omsorgsansvar, redusert arbeidstid og økt ferie for ansatte over 60 år. Som medlem i Finansnæringens Arbeidsgiverforening har Nordea Liv ansatte over 62 år mulighet til hel- eller delvis tidlig pensjonering via bransjens AFP-ordning, samt nedtrapping til 90 prosent stilling med full lønn fra fylte 64 år. Ansatte opprettholder 100 prosent lønn under sykdom og permisjoner og tjener også opp fulle ferierettigheter i slike fraværsperioder. Nordea Liv tilrettelegger for like muligheter til fremgang og karriereutvikling i selskapet, uavhengig av kjønn, alder eller etnisk bakgrunn. Nordea er bevisst på å stimulere kvinnelige ansatte til videre karrieresatsing. Måten dette gjøres på er å tilby aktuelle kandidater ut viklingsprogram i regi av eksterne leverandører og via kurs og program internt i Nordeakonsernet. Nordea Liv har som langsiktig målsetting at våre ansatte skal speile det samfunn vi lever og arbeider i, og de kunder som vi betjener. For å få dette til har vi de siste to år, i samarbeid med NAV og ulike opplæringsbedrifter, åpnet opp for å ta imot personer med fremmedkulturell bakgrunn og tilby disse kandidatene relevant arbeidstrening i vår virksomhet. Så langt har fire NAV-kandidater deltatt i dette prosjektet, som har resultert i at en med fremmedkulturell bakgrunn er ansatt i fast stilling. For tiden er ytterligere tre kandidater i ferd med å gjennomføre sine praksisperioder. 9

10 Samarbeidsutvalget (SU) fungerer også som Likestillings- og diskrimineringsutvalg, og målsetting og tiltak knyttet til likestilling, diskriminering forankres og drøftes i dette organet. Kompetanse og utvikling Foruten kartleggingen og oppfølgingen som skjer i tilknytning til arbeidsmiljøundersøkelsen, gjennomføres det årlige medarbeidersamtaler, Performance Developement Dialog (PDD), mellom leder og ansatt. Når det gjelder utvikling gis det muligheter for å ta relevante kurs innen forsikring i regi av BI Forsikringsakademiet. Det er også flere medarbeidere som har gjennomført kurs i regi av Nordea HR Utvikling innen ledelse, coaching etc. og andre kurs innen økonomiadministrasjon ved NHH. I 2009 har selskapet hatt økt fokus på medarbeiderutvikling. Det er utarbeidet et kursprogram (Nordea Liv Grunnopplæring) som i første rekke er tiltenkt nyansatte. Første del av dette ble gjennomført i oktober 2009 og det ble åpnet for at alle ansatte kunne delta. Den interne lederutviklingen har hatt særlig fokus på Coaching i Utviklingstiltakene er blitt positivt tatt imot blant de ansatte. Det er i 2009 opprettet et Kompetanseforum, hvor alle de ulike enhetene i selskapet er representert. Kompetanseforum skal lage kompetanseplaner og spesifisere kompetansekrav innen de ulike divisjonene og avdekke hvilke behov for utvikling som finnes. HR er ansvarlig for å koordinere disse aktivitetene, og sette de ulike utviklingstiltakene inn i en helhet på selskapsnivå. Selskapets påvirkning av det ytre miljø Selskapets virksomhet påvirker ikke det ytre miljø utover det som er normalt for den aktivitet selskapet driver. Nordea Liv søker imidlertid å redusere forretningsdriftens belastning på miljøet gjennom blant annet bruk av videokonferanser for å redusere reising og utstrakt kildesortering av avfall. Fremtidsutsikter Nordea Liv oppnådde et godt resultat i 2009, så vel markedsmessig som resultatmessig. Selskapet opplevde stor tilflytting og vekst i tjenestepensjonsmarkedet og i markedet for fripoliser. Stadig flere kunder tegner individuelle risikoforsikringsavtaler, og i det nye IPS markedet er Nordea Liv den klare markedslederen. Finansmarkedet i 2009 ble preget av en kraftig opphenting i aksjemarkedet, lave renter og mer normalisert prising av kreditt. Nordea Liv var posisjonert slik at selskapet dro nytte av både aksjeoppgang og normalisering av kredittpriser. Eiendomsprisene falt fortsatt gjennom 2009, og Nordea Livs eiendommer ble følgelig også nedskrevet. Den nye pensjonsreformen har satt pensjon på agendaen i den norske samfunnsdebatt og i folks bevissthet generelt. Dette forventes å gi seg utslag i større interesse rundt våre langsiktige pensjons- og spareprodukter, noe som igjen forventes å ha en langsiktig positiv innvirkning på markedsvolumer. I 2010 vil lovgivningen for tjenestepensjoner tilpasses hovedlinjene i pensjonsreformen. Når endringene i lovgivningen er klar vil produkter og systemer måtte tilpasses, og bedrifter må deretter ta standpunkt til hvilke endringer som skal gjøres i tjenestepensjonsavtalene. Arbeidet med tilpasning av systemer, produkter og informasjon til kunder forventes å bli kostnads- og tidkrevende for organisasjonen. Nordea Liv vil forsterke arbeidet med å forenkle produkter og forretningsmessige prosesser. Arbeid med dette har gitt stor effekt både i forhold til kundetilfredshet og lønnsomhet. Integrasjon med de forretningsmessige prosessene hos distributører vil bli tillagt ekstra stor betydning. Finansmarkedet forventes å utvikle seg positivt i 2010 i takt med oppgangen i verdensøkonomien, men oppgangen forventes å være mer moderat enn den ekstreme veksten vi så i Usikkerhet er likevel knyttet til om private konsumenter er klare til å bære veksten videre når statlige stimulanse pakker etter hvert trekkes vekk fra markedet. Dersom dette ikke 10

11 er tilfelle vil vi kunne se mer volatile og også fallende aksjemarkeder i Rentenivået i markedet ventes å være fortsatt lavt, men stigende gjennom året. Eiendomsmarkedet ser ut til å ha flatet ut gjennom siste del av 2009, i hvert fall for prime yield eiendommer. Nordea Liv er godt posisjonert både kapitalog aktivaallokeringsmessig til å dra nytte av en videre oppgang i aksjemarkedet. Store deler av renteporteføljen er sikret langsiktig til gode nivåer i dagens marked. Eiendomsporteføljen er skrevet ned gjennom 2008 og 2009 og selskapet vil kunne dra nytte av en eventuell oppgang i markedet i Resultat og disponeringer Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS oppnådde et resultat på 410 millioner kroner før skatt. Skattekostnaden utgjør 193 millioner kroner. Styret i Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS foreslår at resultatet på 217 millioner kroner etter skatt disponeres som følger: Til annen egenkapital: 195 millioner kroner Til risikoutjevningsfond: 22 millioner kroner Fri egenkapital utgjør millioner kroner per Bergen, Styret i Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Johan Sidenmark Olav Munch Bjørn Rasmussen Styrets leder Styrets nestleder Terje Askeland Ansatt valgt Jørund Vandvik Adm. Direktør 11

12 Resultatregnskap TEKNISK REGNSKAP FOR LIVSFORSIKRING Note Premieinntekter 1.1 Forfalte premier, brutto Avgitte gjenforsikringspremier Overføring av premiereserve fra andre forsikringsselskaper/pensjonskasser Sum premieinntekter for egen regning Netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen 2.1 Inntekter fra investeringer i datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollerte foretak Renteinntekt og utbytte mv. på finansielle eiendeler Netto driftsinntekt fra eiendom Verdiendringer på investeringer Realisert gevinst og tap på investeringer Sum netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen Netto inntekter fra investeringer i investeringsvalgporteføljen 3.2 Renteinntekt og utbytte mv. på finansielle eiendeler Verdiendringer på investeringer Realisert gevinst og tap på investeringer Sum netto inntekter fra investeringer i investeringsvalgporteføljen Andre forsikringsrelaterte inntekter Erstatninger 5.1 Utbetalte erstatninger Brutto Gjenforsikringsandel av utbetalte erstatninger Endring i erstatningsavsetninger Brutto Endring av gjenforsikringsandel av erstatningsavsetninger Overføring av premiereserve og tilleggsavsetninger til andre forsikringsselskaper/pensjonskasser Sum erstatninger Resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser 6.1 Endring i premiereserve Til (fra) premiereserve, brutto Endring i gjenforsikringsandel av premiereserven Endring i tilleggsavsetninger Endring i kursreguleringsfond Endring i premiefond, innskuddsfond og pensjonistenes overskuddsfond Til (fra) tekniske avsetninger for skadeforsikringsvirksomheten Overføring av tilleggsavsetninger fra andre forsikringsselskaper/pensjonskasser Sum resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser

13 TEKNISK REGNSKAP FOR LIVSFORSIKRING Note Resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - særskilt investeringsportefølje 7.1 Endring i premiereserven Sum resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - særskilt investeringsportefølje Midler tilordnet forsikringskontraktene kontraktsfastsatte forpliktelser 8.1 Overskudd på avkastningsresultatet Risikoresultat tilordnet forsikringskontraktene Annen tilordning av overskudd Sum midler tilordnet forsikringskontraktene kontraktsfastsatte forpliktelser Forsikringsrelaterte driftskostnader 9.1 Forvaltningskostnader Salgskostnader Forsikringsrelaterte administrasjonskostnader (inkl. provisjoner for mottatt gjenforsikring) Sum forsikringsrelaterte driftskostnader Andre forsikringsrelaterte kostnader Resultat av teknisk regnskap IKKE-TEKNISK REGNSKAP 12. Netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen 12.2 Renteinntekt og utbytte mv. på finansielle eiendeler Verdiendringer på investeringer Realisert gevinst og tap på investeringer Sum netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen Andre inntekter Forvaltningskostnader og andre kostnader knyttet til selskapsporteføljen 14.1 Forvaltningskostnader Andre kostnader Resultat av ikke-teknisk regnskap Resultat før skattekostnad Skattekostnader Resultat før andre resultatkomponenter Andre resultatkomponenter TOTALRESULTAT Resultat per aksje i hele NOK

14 Balanse EIENDELER Note EIENDELER I SELSKAPSPORTEFØLJEN 1. Immaterielle eiendeler 1.2 Andre immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Investeringer 2.4 Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi Aksjer og andeler (inkl. aksjer og andeler målt til kost) 11, Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Utlån og fordringer 4 2 Sum investeringer Fordringer 4.1 Fordringer i forbindelse med direkte forretninger Fordringer i forbindelse med gjenforsikringsforretninger Andre fordringer Sum fordringer Andre eiendeler 5.1 Anlegg og utstyr Kasse, bank Sum andre eiendeler Forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Sum eiendeler i selskapsporteføljen EIENDELER I KUNDEPORTEFØLJENE 7. Investeringer i kollektivporteføljen 7.1 Bygninger og andre faste eiendommer Investeringseiendommer 11, Eierbenyttet eiendom 11, Datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollerte foretak Aksjer og andeler i datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollerte foretak 11, Finansielle eiendeler som måles til amortisert kost Investeringer som holdes til forfall Utlån og fordringer Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi Aksjer og andeler (inkl. aksjer og andeler målt til kost) 11, Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Utlån og fordringer Finansielle derivater Andre finansielle eiendeler 11, Sum investeringer i kollektivporteføljen a Gjenforsikringsandel av forsikringsforpliktelser i kollektivporteføljen Investeringer i investeringsvalgporteføljen 8.4 Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi Aksjer og andeler (inkl. aksjer og andeler målt til kost) 11, Andre finansielle eiendeler 11, Sum investeringer i investeringsvalgporteføljen Sum eiendeler i kundeporteføljene SUM EIENDELER

15 EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER Note Innskutt egenkapital 9.1 Selskapskapital Aksjekapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Risikoutjevningsfond Annen opptjent egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Ansvarlig lånekapital mv Evigvarende ansvarlig lånekapital Sum ansvarlig lånekapital mv. 23, Forsikringsforpliktelser i livsforsikring - kontraktsfastsatte forpliktelser 12.1 Premiereserve Tilleggsavsetninger Kursreguleringsfond Erstatningsavsetning Premiefond, innskuddsfond og pensjonistenes overskuddsfond Andre tekniske avsetninger for skadeforsikringsvirksomheten Sum forsikringsforpliktelser i livsforsikring - kontraktsfastsatte forpliktelser 2,3, Forsikringsforpliktelser i livsforsikring - særskilt investeringsportefølje 13.1 Premiereserve Supplerende avsetninger 2 4 Sum forsikringsforpliktelser i livsforsikring - særskilt investeringsportefølje 3, Avsetninger for forpliktelser 14.1 Pensjonsforpliktelser o.l Forpliktelser ved periodeskatt Forpliktelser ved utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser 42 0 Sum avsetninger for forpliktelser Premiedepot fra gjenforsikringsselskaper Forpliktelser 16.1 Forpliktelser i forbindelse med direkte forsikring Forpliktelser i forbindelse med gjenforsikring Finansielle derivater Andre forpliktelser Sum forpliktelser Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 17.2 Andre påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter Sum påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter SUM EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER Bergen, Styret i Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Johan Sidenmark Olav Munch Bjørn Rasmussen Styrets leder Styrets nestleder Terje Askeland Ansatt valgt Jørund Vandvik Adm. Direktør Endringer i egenkapital Risiko Adm. Annen Sum Aksjekapital Overkursfond utjevningsfond avsetning egenkapital egenkapital Per Årets resultat (totalresultat) Avgitt konsernbidrag Per

16 Noter til regnskap 1 Regnskapsprinsipper GENERELT Regnskapene er satt opp i samsvar med forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper (FOR , nr 1241). Dette innebærer at International Financial Reporting Standards (IFRS) er benyttet som utgangspunkt med de unntak og opsjoner til å anvende deler av forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (FOR , nr 57) som er angitt i årsregnskapsforskriften. Beløp i notene presenteres i millioner kroner. Det vil kunne skje at tall i tabeller ikke kan summeres til totalen grunnet avrundingsdifferanser. Det er utarbeidet sammenligningstall i notene i den grad sammenlignbare tall er tilgjengelig og det anses hensiktsmessig. Regnskapet er utarbeidet på grunnlag av historisk kost, med følgende unntak: Derivater måles til virkelig verdi Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg måles til virkelig verdi Investeringseiendommer måles til virkelig verdi FINANSIELLE EIENDELER Finansielle eiendeler innregnes i balansen når selskapet blir part i instrumentets kontraktsmessige betingelser. Alminnelige kjøp og salg av finansielle instrumenter er regnskapsført på transaksjonsdagen. Alle finansielle instrumenter som ikke inngår i kategorien til virkelig verdi over resultatet, innregnes første gang til virkelig verdi med tillegg av de transaksjonsutgiftene som er direkte henførbare til anskaffelsen eller utstedelsen av den finansielle eiendelen. Finansielle instrument i kategorien virkelig verdi med verdiendringer over resultatet innregnes uten hensyn til transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all, eller tilnærmet all, risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres. Finansielle eiendeler klassifiseres i en av de følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet Tilgjengelig for salg Investeringer som holdes til forfall Utlån og fordringer Derivater Til virkelig verdi over resultatet Et finansielt instrument klassifiseres som til virkelig verdi over resultatet dersom det ved førstegangsinnregning er øremerket til dette, eller holdes for omsetning. Finansielle instrumenter øremerkes til virkelig verdi over resultatet dersom styring, samt kjøps- og salgsbeslutninger baseres på instrumentets virkelige verdi i samsvar med selskapets risikostyrings- og investeringsstrategi. Instrumentene måles til virkelig verdi, og endringer i verdien innregnes i resultatet. Tilgjengelig for salg Verdipapirer i kategorien tilgjengelige for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som selskapet har valgt å plassere i denne kategorien, eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. Verdipapirer i denne kategorien måles til virkelig verdi, og endringen i virkelig verdi innregnes i resultatet under andre resultat komponenter. Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med betalinger som er faste, eller lar seg fastsette og som ikke blir notert i et aktivt marked. Utlån og fordringer måles til amortisert kost etter effektiv rentes metode. Investeringer som holdes til forfall Investeringer som holdes til forfall er ikkederivative finansielle eiendeler med betalinger som er faste eller lar seg fastsette, har en fast forfallsdato, og som foretaket har en positiv intensjon om og evne til å holde til forfall, med unntak for de som foretaket ved førstegangs innregning øremerkes til virkelig verdi over resultatet samt de som oppfyller definisjonen av utlån og fordringer. Investeringer som holdes til forfall måles til amortisert kost etter effektiv rentes metode. Derivater Selskapet benytter forskjellige finansielle instrumenter i den normale verdipapir- 16

17 virksomheten, samt til styring av selskapets valuta- og renteeksponering. Derivater regnskapsføres i kategorien virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Verdien av derivatene klassifiseres henholdsvis som en eiendel eller som forpliktelse. Finansielle derivater vurderes til virkelig verdi med utgangspunkt i direkte observerbare markedsverdier for instrumenter hvor disse er tilgjengelig i et likvid marked. Dersom markedsverdier ikke er direkte tilgjengelig, benyttes allment aksepterte matematiske metoder og underliggende observerbare markedsdata som grunnlag for beregning av markedsverdier. Selskapet benytter ikke sikringsbokføring etter IAS 39. Virkelig verdi Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan omsettes for eller en forpliktelse gjøres opp med i en transaksjon på armlengdes avstand mellom velinformerte, frivillige parter. For finansielle eiendeler som er notert på børs eller annen regulert markedsplass, settes virkelig verdi til kjøpskurs siste handelsdag frem til og med balansedagen. For en eiendel som skal avhendes, eller en forpliktelse som innehas, settes virkelig verdi til salgskurs. Dersom markedet for et finansielt instrument ikke er aktivt, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av verdsettingsmetoder. Verdsettings metoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte, frivillige parter dersom slike er tilgjengelige, henvisning til løpende virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømsberegning og opsjonsprisingsmodeller. Dersom det finnes verdsettingsmetode som til vanlig brukes av markedsaktørene for å prissette instrumentet, og denne teknikken har vist seg å gi pålitelige estimater av priser oppnådd i faktiske markedstransaksjoner, benyttes denne metoden. Forutsetningene benyttet i verdsettingsmetoden er hovedsakelig observerbare, men kan i enkelte tilfelle være basert på skjønn. For unoterte gjeldsinstrumenter er verdsettelsen basert på kontraktsfestede kontantstrømmer, observerbare rentekurver og estimert kredittspread for de relevante utstedelsene. Amortisert kost Etter førstegangsinnregning måles investeringer som holdes til forfall, utlån og fordringer og finansielle forpliktelser som ikke måles til virkelig verdi til amortisert kost ved hjelp av effektiv rente-metoden. Ved beregning av effektiv rente estimeres fremtidige kontantstrømmer, og alle kontraktsmessige vilkår ved det finansielle instrumentet tas i betraktning. Honorarer betalt eller mottatt mellom partene i kontrakten og transaksjonskostnader som kan henføres direkte til transaksjonen, inngår som en komponent ved fastsettelsen av den effektive renten. Verdifall For finansielle eiendeler som ikke måles til virkelig verdi, foretas det på balansedagen en vurdering av hvorvidt det finnes objektive indikatorer for verdiforringelse av den enkelte finansielle eiendel eller en gruppe av ensartede finansielle eiendeler. Ved vurderingen av om det foreligger verdiforringelse legges det vekt på hvorvidt utsteder/debitor har vesentlige finansielle vanskeligheter, om det foreligger kontraktsbrudd, herunder mislighold, om det er sannsynlig at skyldner går konkurs, om det ikke lenger finnes et aktivt marked for eiendelen på grunn av finansielle vanskeligheter eller om det observeres målbar nedgang i forventet kontantstrøm fra en gruppe finansielle eiendeler. Vurderingen baseres utelukkende på historiske forhold. Framtidige hendelser vurderes ikke uansett grad av sannsynlighet. Dersom det foreligger objektive bevis foretas det nedskrivning. Nedskrivningen beregnes ved å sammenligne ny forventet kontantstrøm med opprinnelig kontantstrøm diskontert med henholdsvis opprinnelig effektiv rente (for eiendeler med fast rente) eller med effektiv rente på måletidspunktet (for eiendeler med flytende rente). Tap for verdifall reverseres dersom reverserningen objektivt kan knyttes til hendelse som finner sted etter at tapet ble innregnet. Andeler i datterselskaper og felles kontrollert virksomhet Enkelte eiendommer i Nordea Liv eies gjennom datterselskaper og felleskontrollerte selskaper med ulik selskapsform (AS, ANS, DA). Selskaper med eierandel over 50 prosent eller bestemmende innflytelse er vurdert til virkelig verdi etter IAS 39 i samsvar med årsregnskapsforskriften. Det vil si at samtlige eiendeler og forpliktelser i disse selskapene inklusive eiendommene er vurdert til markedsverdi. Ansvarlig lånekapital Den ansvarlige lånekapitalen klassifiseres som annen finansiell gjeld og er gitt i norske kroner. Rentekostnader for de ansvarlige lånene 17

18 innregnes etter amortisert kost ved bruk av effektiv rentes metode. Omregning av utenlandsk valuta Balanseposter omregnes til balansedagens kurs, mens resultatposter omregnes til kursene på transaksjonstidspunktet. FORSIKRINGSMESSIGE FORHOLD Innregning av inntekter og kostnader Forsikringspremier og erstatninger inntekts-/ kostnadsføres med de beløp som forfaller i året netto for avgitt gjenforsikring. Periodisering av opptjent premie ivaretas ved avsetning til premiereserve i forsikringsfondet. Overføring av premiereserve (flytting) i livsforsikring Flytting i livsforsikring fremkommer av regnskapslinjene Overføring av premiereserve fra andre forsikringsselskaper/pensjonskasser og Overføring av premiereserve og tilleggsavsetninger til andre forsikringsselskaper/ pensjonskasser. Innregning i resultatet skjer på det tidspunktet risikoen overføres. På samme tidspunkt reduseres/økes premiereserven i forsikringsfondet tilsvarende. Flyttebeløpet inkluderer også kontraktenes andel av tilleggsavsetning, kursreserver og årets resultat. Tilflyttede tilleggsavsetninger vises ikke under premieinntekter, men under posten tilleggsavsetninger under endringer i forsikringsmessige avsetninger. Premiereserve Premiereserven er beregnet i samsvar med Forsikringsvirksomhetsloven. Premiereserven utgjør kontantverdien av selskapets forpliktelser i henhold til de enkelte forsikringsavtaler, med fradrag for kontantverdien av fremtidige avtalte premier. Ved beregningene tas det hensyn til den fastsatte dødelighet og uførhet blant de forsikrede som er lagt til grunn i de respektive premietariffer. Administrasjonsavsetning Administrasjonsavsetning er lovbestemt avsetning innen kollektiv rente- og pensjonsforsikring til dekning av fremtidige kostnader for fullt betalte forsikringer. Administrasjons reserven inngår i premiereserven. Tilleggsavsetning Tilleggsavsetning omfatter betinget kundetildelt avsetning som inngår i forsikringsfondet etter forskrift gitt av Finanstilsynet. Avsetningen kan benyttes til styrking av forsikringskontraktene dersom selskapets avkastning ikke er tilstrekkelig til å dekke rentegarantien i kontraktene. Premiefond, innskuddsfond og pensjonistenes overskuddsfond Premie- og innskuddsfond er forsikringstakers konto for forskuddsbetalte premier og innskudd etter skatteloven. Pensjonistenes overskuddsfond er fond for overskudd tilordnet premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling. Erstatningsavsetning Erstatningsavsetning består av avsetning for erstatninger som er inntruffet, men ikke meldt til selskapet og erstatningstilfeller som er meldt, men ikke ferdigbehandlet eller oppgjort. Kursreguleringsfond Avsetning for eventuelle netto merverdier utover kostpris på finansielle omløpsmidler i kollektivporteføljen tillegges kursreguleringsfond. Dette inkluderer aksjer, obligasjoner og tilhørende derivater samt urealisert gevinst/tap på valutaterminkontrakter på balansedagen. Andel av reserven tildeles forsikringstakerne ved opphør eller flytting etter forskrift gitt av Finanstilsynet. Gjenforsikringsdepoter På mottatt gjenforsikring avsetter enkelte gjenforsikringsselskaper kontantdepoter (gjenforsikringsdepoter) tilsvarende utestående skade reserver. Kontantdepotene reduseres eller økes i takt med endring i utestående skadereserver. Gjenforsikringsdepoter bokføres som fordring i balansen. ANNET Eiendom, anlegg og utstyr Investeringseiendommene vurderes til virkelig verdi. Endringer i verdi innregnes i resultatet. I mangel av sammenlignbare markedspriser på eiendommer, benyttes anerkjente verdivurderings metoder for å verdsette eiendommene. Hovedvekten er lagt på diskontert kontantstrømsverdi, der hver eiendom vurderes individuelt ved at antatt fremtidig netto inntektsstrøm neddiskonteres med avkastningskravet for den enkelte investering. En sentral parameter i verdi vurderingen blir dermed det langsiktige avkastningskravet for den enkelte eiendom. Andre verdivurderingsmetoder er også benyttet for å underbygge verdifastsettelsen. Driftsmidler vurderes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger, med unntak av eiendom som ikke avskrives i Livselskaper. Om virkelig verdi av et driftsmiddel faller under bokført verdi og verdifallet ikke forventes å være forbigående, nedskrives driftsmidlet tilsvarende verdifallet. Nedskrivning reverseres om grunnlaget for nedskrivning ikke lengre er tilstede. 18

19 Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler er egenutviklede It-løsninger. Immaterielle eiendeler vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger. Det foretas årlige nedskrivningstester ved indikasjon på verdifall av de balanse førte verdiene av løsningene. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt Betalbar skatt er skatt basert på skattemessig resultat for året. Utsatt skatt Utsatt skatt beregnes på grunnlag av forskjeller mellom balanseført beløp for eiendeler og forpliktelser i regnskapet og det tilsvarende skatte grunnlaget benyttet for å beregne skattbar inntekt. Utsatt skatteforpliktelse innregnes for alle skatteøkende midlertidige forskjeller, mens utsatt skattefordel innregnes for alle skattereduserende midlertidige forskjeller i den grad det er sannsynlig at det oppstår fremtidige skattepliktige inntekter som de skattereduserende midlertidige forskjeller kan utnyttes mot. Pensjonsforpliktelser/pensjonskostnader Selskapet presenterer både forsikringsdekkede og udekkede pensjonsforpliktelser overfor egne ansatte i overensstemmelse med Forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (Forenklingsforskriften). Brutto pensjonsforpliktelse er nåverdien av opptjente pensjonsrettigheter basert på aktuarmessige beregninger og aktuarielle forutsetninger. Pensjonsmidler er vurdert til markedsverdi. Periodens netto pensjonskostnad består av årets påløpte pensjonsrettigheter og resultatførte estimatavvik, fratrukket årets avkastning på pensjonsmidlene. Netto pensjonsforpliktelse, brutto pensjonsforpliktelse fratrukket pensjonsmidler, er klassifisert som gjeld. Det er avsatt arbeidsgiveravgift på netto bokført pensjonsforpliktelse. Virkningen av endringer i aktuarielle forutsetninger, samt avvik mellom faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidlene, blir amortisert over 10 år i den grad de overstiger 10 prosent av den største av pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene (korridor). Virkningen av endringer i pensjonsplanene blir løpende resultatført. BRUK AV ESTIMATER Utarbeidelsen av regnskapet i samsvar med årsregnskapsforskriften for forsikringselskaper, herunder anvendelse av de valgte regnskapsprinsipper innebærer at ledelsen må foreta vurderinger, utarbeide estimater og anvende forutsetninger som påvirker balanseført verdi av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimatene baseres på historiske erfaringer og faktorer som er vurdert å være forsvarlige basert på underliggende forhold. Faktiske tall kan avvike fra de anvendte estimatene. Estimater og tilhørende forutsetninger blir gjennomgått regelmessig. Endringer i estimater innregnes i den perioden estimatene endres. Poster hvor estimater og vurderinger kan gi vesentlig justering av balanseført verdi er kommentert nedenfor. Tap på finansielle eiendeler For finansielle eiendeler som ikke er innregnet til virkelig verdi vurderes det på hver balansedag om det finnes objektive indikasjoner på at de finansielle eiendelene har falt i verdi. Virkelig verdi på finansielle eiendeler Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved hjelp av allment aksepterte verdsettelsesteknikker. Forsikringstekniske avsetninger Den vesentligste risiko er knyttet til hendelsene dødsfall og uførhet. Det vil videre være risiko til fastsettelse av estimater både for meldte skader (RBNS) og ikke meldte skader (IBNR). Det vises til note 2 om forsikringsrisiko. Investeringseiendommer Eiendommene verdsettes til virkelig verdi. Verdifastsettelsen er basert på interne prisingsmodeller hvor det blant annet tas utgangspunkt i estimater for netto leieinntekter og avkastningskrav. Endringer i avkastningskrav vil kunne gi vesentlige utslag i eiendomsverdiene. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ved indikasjon på verdifall foretas det nedskrivningstest for å kontrollere om bokført verdi for driftsmidler og immaterielle eiendeler er tilstede. Det foreligger usikkerhet knyttet til estimat av kontantstrømmer og diskonteringsfaktor i forbindelse med beregning av gjennvinnbart beløp. Pensjoner Beregning av nåverdi av pensjonsforpliktelser baseres på flere aktuarielle og økonomiske forutsetninger. Enhver endring i forutsetningene påvirker den beregnede forpliktelsen. Selskapet benytter korridorløsning for estimatavvik og effekten av endring i estimater på resultat og egenkapital reduseres noe som følge av dette. 19

20 2 Styring av forsikringsrisiko Generelt Forsikringsrisikoen består av risiko for at en fremtidig definert hendelse, som selskapet gjennom avtaler med kunder har forpliktet seg til å yte økonomisk vederlag for, inntreffer. Forsikringsrisikoen er knyttet til usikkerhet i estimater for levealder samt forskjellige former for uførhet. Nordea Livs hovedprodukter er: Tjenestepensjon til private bedrifter Pensjonsspareprodukter Risikodekninger til privatpersoner Selskapet tilbyr spare-, døds- og uføreprodukter til både individual- og bedriftsmarkedet. I tillegg tilbys dekninger ved alvorlige sykdommer til individualmarkedet. Gjennom aktiv bruk av reassuranse styres maksimalt egenregningsnivå og udekket risiko på både enkeltliv og bestand. Kontroll og oppfølgning av forsikringsrisiko Selskapets policy for risikoovertakelse er regulert i egen rutine. Risikoovertakelse på individuelle og kollektive avtaler på mindre enn fem liv, skjer gjennom avgivelse og bedømmelse av egenerklæringer (helseerklæringer) som beskriver alder, kjønn, helse, familiehistorie, yrke, inntekt, mm. som kan ha innflytelse på risikovurderingen. Etter behov søkes bistand hos egen hovedlege, reassurandør, NAV, konkurrenter, lege/sykehus eller ved samarbeid med bransjens eget vurderingsprogram ( Nemden for helsebedømmelse ). Om det ikke innkommer tilstrekkelige opplysninger, eller innhentede opplysninger ikke finnes tilfredsstillende, så avvises risikoen. Skjematur og vilkår kvalitetssikres kontinuerlig mht innhold, aktualitet og korrekthet av egne oppnevnte produktansvarlige. Erstatningsbehandlingen både innenfor individual- og bedriftsmarkedet er nøye regulert av oppgjørs-rutiner som skal sikre en høy kvalitet. Oppgjørsavdelingene samarbeider tett med risikoavdelingen og innhenter mye av de samme opplysningene til hjelp i vurdering av om en erstatningssak er berettiget. Dersom selskapet har mistanke om svik, benyttes også særskilte profesjonelle utredere. Forsikringsrisikoen analyseres månedlig ved hjelp av elementanalysen. Der brytes regnskapet ned på de tre elementene risiko-, administrasjonog renteresultat. Dette gjøres for delbransjene og for de viktigste produktene, helt ned på produkt og dekningstype. På den måten har selskapet en løpende kontroll på lønnsomheten og tarifferingen, slik at tiltak kan settes inn dersom en negativ trend utvikler seg innenfor et produkt eller dekningstype. Rentegaranti Av tabell 1 under, ser vi hvordan gjennomsnittlig grunnlagsrente fordeler seg innenfor de ulike overskuddsregimene. I tabell 2 er premiereservene fordelt på de ulike grunnlagsrentene innenfor de samme overskuddsregimene. Gjennomsnittsrenten for forsikringsporteføljen er 3,5 prosent, mens garantert rente på nye avtaler er maksimalt 2,75 prosent. 1. Gjennomsnittlig grunnlagsrente Overskuddsmodell Overskuddsmodell etter Overskuddsmodell etter etter modifiserte Overskuddsmodell etter nye regler (Livrenter) nye regler (YTP) regler (Fripoliser) tidligere gjeldende regler Gjennomsnitt grunnlagsrente 1,60 % 3,43 % 3,71 % 3,44 % 2. prosentvis fordeling av premiereserver på grunnlagsrente Overskuddsmodell Overskuddsmodell etter Overskuddsmodell etter etter modifiserte Overskuddsmodell etter Grunnlagsrente nye regler (Livrenter) nye regler (YTP) regler (Fripoliser) tidligere gjeldende regler 1,60 % 0,9 % 2,75 % 4,4 % 0,5 % 2,6 % 3,00 % 19,1 % 9,6 % 9,6 % 4,00 % 19,6 % 25,3 % 7,6 % >4,00 % 0,7 % 20