Studentliv - Regnskapskurs for store foreninger

Transkript

1

2

3 Studentliv - Regnskapskurs for store foreninger Regnskapskurset for store foreninger gir en grundig innføring i regnskaps- og budsjettarbeid for økonomiansvarlige i studentforeninger med stor økonomi. Med store foreninger tenker vi her ikke på antall medlemmer i foreningen men størrelsen på foreningens budsjett og økonomi. Kursheftet du holder i hånden tar utgangspunktet i presentasjonen fra kurskveld 1, og tanken er at du skal sette deg tilbake i kurssituasjonen. Kursheftet går også noe dypere inn i stoffet enn det dere gikk gjennom på kurset. Alle eksempler og oppgaver i kursheftet er oppdatert ut i fra bokføringsregler og mva-satser gjeldende for Vær oppmerksom på at disse kan ha endret seg etter ferdigstillelsen av dette kursheftet. Tema - Regnskap debet og kredit, kontering, kontoplan, etc. - Hvordan sette opp et budsjett? - Lover og regler - Merverdiavgift - Organisering av arbeidet Målgruppe Kurset retter seg mot økonomiansvarlige i store studentforeninger. Dette inkluderer foreninger som har omfattende bardrift, betaler moms og benytter seg av mer avanserte regnskapsprogram. Heftets forfatter: Kursheftet er utviklet og skrevet av Tobias Lynghaug Toften i samarbeid med Studentliv. Tobias har revisjonsutdannelse fra Høgskolen i Oslo, og har tidligere vært økonomiansvarlig for Studentfestivalen i Oslo. Han jobber nå som regnskapsfører i regnskapsbyrået Siviløkonom Sverreson & Co AS. Innholdet eies av Studentliv og kan ikke kopieres uten tillatelse fra eier. Blindern, Oslo april 2007 Side 1 av 48

4 Innholdsfortegnelse Studentliv - Regnskapskurs for store foreninger... 1 Innholdsfortegnelse... 2 Kap. 1 - Velkommen til regnskapskurs for store foreninger!... 3 Innhold kurskveld Hva er egentlig regnskap?... 7 Rollen som økonomiansvarlig Kap. 2 - Lover og regler Regnskapsplikt etter lov om årsregnskap av nr Bokføringsplikt etter lov om bokføring av nr Regnskapsplikt etter interne regler utenfor lov Bokføringsplikten Oppsummering av de sentrale lovene og forskriftene innen bokføring og regnskap Kap. 3 Regnskapets oppbygning Balansen Resultatregnskapet Viktige prinsipper for regnskap Praktisk øvelse i kontering Kap. 4 - Kontoplan Hva er en kontoplan? Benytter dere en kontoplan i din forening? Kontoplanens oppbygning Oppsett av kontoplan Eksempel på kontoplan tilpasset studentforeninger Balansekontoene Resultatkontoene Fasit til praktiske øvelser Fasit til praktisk øvelse i kontering (Oppgaven er på side 31) Side 2 av 48

5 Kap. 1 - Velkommen til regnskapskurs for store foreninger! REGNSKAPSKURS for STORE FORENINGER Dette regnskapskurset består av tre kurskvelder. På denne første kvelden skal vi gå i gjennom en god del teori rundt det å føre regnskap, lage budsjetter og alt det andre man må forholde seg til og tenke gjennom som økonomiansvarlig. Vi begynner med det helt grunnleggende, og øker så vanskelighetsgraden utover kvelden. Når vi går i gjennom de viktigste og vanskeligste temaene vil vi også gjøre praktiske øvelser, slik at dere kan få prøvd ut de nye kunnskapene med én gang. Kurskveld 2 +3 vil i all hovedsak være viet regnskapsprogrammet Mamut. Disse kveldene kommer dere til å jobbe på hver deres PC. Dere vil da lære hvordan et regnskapsprogram er oppbygd, hvordan man registrerer bilag, foretar nødvendige innstillinger, skriver ut ønskede rapporter osv. i Mamut. Intensjonen med dette kurset er ikke å gi en fullstendig oversikt over absolutt alle problemstillinger som er knyttet til det å jobbe med regnskap. Til det er fagområdet alt for stort og komplekst, og det er svært varierende problemstillinger knyttet til forskjellige typer- og størrelser av virksomheter. Men bak dette kurset ligger det imidlertid et ønske og et håp om å kunne hjelpe til med å gjøre den økonomiske hverdagen litt enklere for de store studentforeningene og deres økonomiansvarlige. Gjennom å gjøre dere tryggere på arbeidsoppgavene som vil møte dere, og skape en bevissthet i forhold til rollen som økonomiansvarlig, håper vi i Studentliv at vi kan hjelpe dere i alle fall et lite stykke på veien fram mot et ryddig foreningsregnskap, og en lærerik tid som økonomiansvarlige. Med Store Foreninger menes det i dette kurset en studentforening basert på frivillig innsats, som har en avgiftspliktig omsetning og økonomi av en slik størrelse at den plikter å føre regnskap og forholde seg til bokføringsloven og andre sentrale lover på regnskapsområdet. Det er under utviklingen av dette kurset lagt særlig vekt på å identifisere og gi innsikt i hvilke temaer innen fagområdet man som økonomiansvarlig i en slik forening MÅ kjenne til for å kunne utføre lovpålagte oppgaver. Noe av stoffet vil Side 3 av 48

6 også gå litt utover det man vanligvis forbinder med vervet som økonomiansvarlig, og hva tidsrammen for dette kurset tillater. Dette stoffet blir ikke gjennomgått i selve kurset, men er tatt med som orienteringsstoff i kursheftet slik at deltakerne kan gjøre seg kjent med det på egen hånd. Alle eksempler og praktiske oppgaver som hører til dette kurset er forsøkt utformet med utgangspunkt i problemstillinger som er typiske for en stor studentforening. På den måten skal den enkelte deltaker kunne kjenne seg igjen, og samtidig få testet ut i praksis at han/hun har forstått de enkelte problemstillingene underveis. Side 4 av 48

7 Innhold kurskveld 1 INNHOLD KURSKVELD 1 Hva er egentlig regnskap? Rollen som økonomiansvarlig Lover og regler Regnskapets oppbygning Viktige prinsipper Kontoplan Budsjett Regnskap i praksis Årsregnskapet Merverdiavgift Reskontro Organisering av arbeidet Praktiske oppgaver underveis Stort case som det jobbes med under hele kurset Her er en oversikt over innholdet av denne første kurskvelden: Hva er egentlig regnskap? Rollen som økonomiansvarlig Lover og regler Regnskapets oppbygning Viktige prinsipper Kontoplan Budsjett Regnskap i praksis - Vi ser på definisjoner, formål, og hvilken nytte foreningen deres har av å føre regnskap. - Har dere tenkt ordentlig i gjennom hva det egentlig innebærer å være økonomiansvarlig? Hvilken rolle har du i foreningen? Fordeler? Ulemper? Intern kontroll! - Det er noen ting man MÅ gjøre når man driver en forening/virksomhet av en viss størrelse. Vi gjennomgår de viktigste tingene, og ser hvor man kan finne informasjon når det er noe man er usikker på. - Vi begynner fra grunnen av, og ser på de enkelte delene i et regnskap og hvordan de hører sammen. - Debet og kredit har sikkert de fleste hørt om. Her skal vi gå nærmere inn på disse- og andre grunnleggende prinsipper innen regnskapsføring. - Hva er det? Hvorfor trenger man en kontoplan? - Vi ser på hva et budsjett egentlig er, og hva det forteller oss. Vi lærer også hvordan vi kan sette opp et budsjett for vår egen forening. - Å vite hva man skal gjøre i teorien er èn ting, men hvordan forgår egentlig selve regnskapsarbeidet i praksis? Vi går i gjennom punkt for punkt. Side 5 av 48

8 Årsregnskapet Merverdiavgift Reskontro Organisering av arbeidet Praktiske oppgaver Stort case - Den endelige rapporten over foreningens økonomiske liv gjennom et helt kalenderår. Vi ser på hvilke deler årsregnskapet består av, og hvordan det presenteres. - Alle har hørt om merverdiavgift eller MOMS, men hva er det egentlig? Hvorfor må man betale mva.? Hvem må betale mva.? Vi tar det helt fra grunnen av, men går også inn på hvilke virksomheter, varer og tjenester som er avgiftspliktige og ikke. - Hva i alle dager er det for noe rart? En reskontro er en oversikt over hvem foreningen skylder penger til, og omvendt. Vi skal snakke litt om hvorfor vi må føre en slik oversikt, og se på hvordan det gjøres i praksis. - Livet som økonomiansvarlig kan fortone seg som alt fra en fløyelsmyk drøm til et grusomt mareritt. Hvordan det blir for deg, avhenger mye av hvordan du organiserer regnskapsarbeidet ditt. Jeg skal gi dere alle de gode rådene som høres helt selvfølgelige ut, men kan være vanskelige å etterleve i praksis - Det vil bli gitt praktiske eksempler til mange av emnene som gjennomgås i kurset, for å prøve å gjøre det lettere å forstå de aktuelle temaene. Til de antatt vanskeligste emnene vil det også bli gitt praktiske oppgaver. - Til dette kurset er det laget et stort case som tar sikte på å simulere et fullstendig årsregnskap for en typisk gjennomsnitts-forening, i den grad man kan si at noe slikt finnes. Dette caset begynner vi med på slutten av denne kvelden, og jobber med det gjennom hele kurset. På slutten av den siste kurskvelden, vil dere kunne avslutte deres første,fullstendige årsregnskap i regnskapsprogrammet Mamut, og på den måten være godt forberedt på jobben dere skal gjøre som økonomiansvarlige i foreningene deres. Side 6 av 48

9 Hva er egentlig regnskap? Hva er egentlig regnskap? Definisjon: Et redskap for registrering, systematisering og rapportering av økonomiske transaksjoner i foreningen. Formål: Gi foreningens ulike interessegrupper relevant og pålitelig økonomisk informasjon. Gi et godt grunnlag for beslutninger. En forutsetning for økonomisk styring! Hva forbinder DU med ordet regnskap??? De aller fleste av oss har en oppfatning av hva regnskap er for noe. Og det er gjerne noen få, ganske like oppfatninger som går igjen fra person til person. Alle vet at regnskap har noe med tall å gjøre, og at det er viktig å føre regnskap for å vite om man har tapt eller tjent penger innenfor et gitt tidsrom. Så langt er oppfatningene våre ganske riktige. Som det fremgår av definisjonen ovenfor, innebærer imidlertid det å føre regnskap mye mer enn bare en måte å finne ut om man som forening tjener eller taper penger. Gjennom å føre regnskap, får man REGISTRERT alle de økonomiske transaksjonene som finner sted i virksomheten sin. Regnskapssystemet vi foretar registreringene i, f.eks Mamut, tar vare på alle data rundt hver enkelt transaksjon, og sørger for å samle og behandle like transaksjoner under ett. På den måten blir alle de økonomiske transaksjonene som skjer i foreningen SYSTEMATISERT og gruppert på en logisk og praktisk måte. Slik kan all informasjonen man legger inn i regnskapssystemet lett hentes fram igjen ved behov, og RAPPORTERES på ulike måter ut i fra hvilket informasjonsbehov foreningen til enhver tid har. Hvorfor fører vi regnskap? Foreningens regnskap har to hovedformål. Det første er å gi relevant og pålitelig økonomisk informasjon til alle som kan ha nytte og interesse av slik informasjon om foreningen. Vi omtaler gjerne disse som foreningens interessegrupper, eller regnskapets brukere. Regnskapets andre hovedformål handler om å gjøre alle de som har et ansvar i forhold til driften av foreningen i stand til å ta de riktige beslutningene på foreningens vegne. Alle virksomheter, det være seg Statoil eller en liten studentforening, må gjennom driften sin ta mange avgjørelser som kan få økonomiske konsekvenser, eller på annen måte påvirke fremtiden. Da er det viktig å huske på at når avgjørelser blir tatt i en organisasjon, gjøres det ut i fra den informasjonen de menneskene som er ansvarlige for Side 7 av 48

10 å fatte beslutninger til enhver tid besitter. Alle som kan påvirke kvaliteten på informasjonen om regnskapet og driften for øvrig, bør derfor tilstrebe å gi et best mulig beslutningsgrunnlag til de ansvarlige. En forutsetning for økonomisk styring Vi sier gjerne at et korrekt regnskap er en forutsetning for å kunne utøve økonomisk styring av en virksomhet. Hva tror du menes med det? Jo, med det mener vi at for å kunne styre foreningen vår i ønsket retning, må vi kjenne til hvor foreningen står i dag, og hvilke hendelser som har ført frem til dagens stilling. Sagt med regnskaps-terminologi, vil det si at vi må kjenne til hvordan foreningens korrekte balanse og resultat er på et gitt tidspunkt. Gjennom å registrere alle økonomiske transaksjoner som skjer i foreningen, og bokføre disse korrekt inn i et regnskapssystem, kan vi måle balansen og resultatet med gitte mellomrom. Da kan vi se hvordan tidligere avgjørelser og planer har påvirket driften, og ha muligheten til å endre strategi og sette i verk tiltak dersom utviklingen ikke er som vi ønsker. Å forsøke å drive økonomisk styring av en studentforening eller en hvilken som helst annen virksomhet uten å kunne basere beslutningene på tidligere regnskapstall, blir akkurat som å legge ut på jordomseiling uten kart og kompass Nå passer det veldig bra å avlive en myte om regnskap som dessverre er veldig utbredt: Mange innbiller seg at regnskap er så vanskelig og avansert at man må være veldig flink i matte for å drive med det. Men det er helt feil. Så og si alle operasjoner som gjøres med tall innen regnskapsfaget, innebærer kun en eller flere av de grunnleggende regneartene vi lærte på barneskolen. I de aller fleste tilfellene dreier det seg kun om + og -!!! Det er viktig at du husker på dette, og ikke lar deg skremme vekk fra oppgaven som økonomiansvarlig. Er du nøyaktig, systematisk og litt tålmodig i begynnelsen, har du alle forutsetninger for å gjøre en utmerket jobb! Side 8 av 48

11 Hva er egentlig regnskap? Regnskapets brukere: Interne interessenter Generalforsamlingen Styret Frivillige (og eventuelt ansatte) Eksterne interessenter Offentlige myndigheter Leverandører Kulturstyret Regnskapets brukere må forstå regnskapet!!! Regnskapets brukere Når man utarbeider et regnskap, er det veldig viktig å ta hensyn til regnskapets brukere og hvilket behov de har for regnskapsinformasjon. For å kunne gjøre det, må man spørre seg: Hvem er det som har behov for, og kommer til å benytte seg av regnskapsinformasjon fra foreningen??? Vi deler vanligvis regnskapets brukere inn i to forskjellige grupper: Interne interessenter Eksterne interessenter De interne interessentene er gjerne personer som oppfattes å komme innenfra organisasjonen, og har en særlig interesse (uansett motiv) for å følge med. Eksempler på interne interessenter for en studentforening kan være: Generalforsamlingen Er det øverste organet i foreningen, og vil dermed være opptatt av hvordan foreningen utvikler seg og følger opp vedtak fra tidligere generalforsamlinger. Styret Sitter på tillit fra generalforsamlingen, og har ansvaret for den daglige driften av foreningen. Det er svært viktig at styret holder seg oppdatert om den økonomiske utviklingen i foreningen, siden det er styrets ansvar å endre kurs hvis foreningen har en uheldig utvikling. De frivillige (og eventuelle ansatte) Vil være opptatt av at foreningen går rundt, slik at dens eksistens (og dermed de frivilliges/ansattes arbeidsplass og miljø) er sikret på lang sikt. De eksterne interessentene er gjerne personer eller organisasjoner som ikke på noen måte er en del av foreningen, men som likevel har interesse av å følge den økonomiske utviklingen i foreningen: Offentlige myndigheter Staten vil alltid være opptatt av at den får innbetalt de skatter og avgifter som den har krav på etter gjeldende lover og forskrifter. Å kreve- og påse at de skatte/avgiftspliktige virksomhetene fører tilfredsstillende regnskaper- og kontrollere Side 9 av 48

12 disse, bidrar til å forhindre at skatter og avgifter blir unndratt fra statskassa. Disse inntektene kan da komme hele samfunnet deg og meg til gode. Leverandører Foreningens leverandører kan ha flere motiver for å holde seg orientert om regnskapet og den økonomiske utviklingen. Alle leverandører vil selvfølgelig være opptatt av at foreningen har en likviditet som tilsier at den vil klare å betale for varene den kjøper. Foreningens balanse og resultatregnskap for siste år kan gi de en meget god indikasjon på det. Videre kan kjennskap til foreningens økonomi og behov for varer og tjenester, gjøre leverandøren bedre i stand til å gi et best mulig tilbud. En leverandør som kjenner kunden sin godt vil alltid ha et konkurransefortrinn, og et godt grunnlag for videre samarbeid. Kulturstyret Når en forening søker om støtte fra kulturstyret eller andre offentlige og private støtteordninger, vil det alltid kreves at man dokumenterer opplysningene som gis i søknaden. Det innebærer som regel at man legger ved et budsjett for det aktuelle året eller prosjektet, samt regnskap for (minst) ett tidligere år eller tilsvarende prosjekt. I de fleste tilfeller er det også krav om at man så snart som mulig etter avsluttet regnskapsår/prosjekt leverer regnskap og redegjør for bruken av den tildelte støtten. Kan du tenke deg noen andre som kan ha interesse av foreningens regnskap? Hva med sponsorer, samarbeidspartnere etc.? Det er helt essensielt at de som senere skal bruke foreningens regnskap og ta beslutninger som er basert på det, faktisk forstår innholdet i det. Dersom dette ikke er tilfelle, vil regnskapet ha svært begrenset verdi som styringsredskap og veldig liten informasjonsverdi forøvrig. Det er viktig at vi som er økonomiansvarlige har dette i tankene når vi utarbeider regnskapet vårt. Da kan vi formidle økonomisk informasjon til regnskapsbrukerne, som gjør de i stand til å ta beslutninger på et riktig og relevant grunnlag. Det er dette som er den viktigste oppgaven for økonomiansvarlig. Et svært avansert og innviklet regnskap som bare økonomiansvarlig forstår, er nærmest verdiløst utover å oppfylle en eventuell lovpålagt regnskapsplikt. Side 10 av 48

13 Rollen som økonomiansvarlig Rollen som økonomiansvarlig En uriaspost - eller noe av det mest lærerike man kan gjøre av frivillig arbeid? Nøkkelperson i foreningen Solid kunnskap om foreningen, også langt utover det økonomiske planet. Erfaring med planlegging, drift og rapportering av økonomiske hendelser i en virksomhet. Kunnskap om økonomi og regnskap er overførbar! Intern kontroll Foreningens bremsekloss Har du noen gang tenkt over hva rollen som økonomiansvarlig egentlig innebærer? Noen av dere har sikkert opplevd at å få noen til å stille til valg på økonomivervet kan være en vanskelig oppgave, og at det derfor kan være ganske tilfeldig hvem som blir valgt. Men det er ganske rart at det er sånn, når man tenker på hvor lærerikt og spennende det kan være å være økonomiansvarlig. Som økonomiansvarlig er man på mange måter en nøkkelperson i foreningen. Som regel er du den som har aller best oversikt over foreningens totale økonomi, og vil derfor være en viktig rådgiver og støttespiller for leder og resten av styret når det skal tas viktige avgjørelser. Siden man som økonomiansvarlig ofte blir involvert i oppgavene til de andre medlemmene av styret og tvunget til å samarbeide med de, vil man også lære mye om oppgavene de utfører. Dette gjelder særlig de oppgavene i et styre som har mye med penger å gjøre, som for eksempel bardrift, sponsorarbeid og booking. Mange tror at studentforeninger utelukkende opptrer som amatører i alt de foretar seg. Men dette bildet er nå i ferd med å endre seg. Gjennom lovverket og forskriftsverket blir det stilt stadig strengere krav til at virksomheter må drives profesjonelt, og det blir færre og færre smutthull å gjemme seg bak for studentforeninger og andre uproffe aktører. Erfaring med daglig drift av en studentforening kan derfor i mange tilfeller være like verdifullt som erfaring med drift av en vanlig bedrift. Mange studentforeninger har i dag betydelig omsetning, og driver utstrakt virksomhet i bransjer hvor de må forholde seg til de samme lovene og rammebetingelsene som andre aktører. Gjennom arbeidet som økonomiansvarlig vil man komme borti mange forskjellige problemstillinger innen regnskaps- og økonomifaget, og man blir nødt til å sette seg inn i mange nye ting. Uansett hvilket grunnlag man hadde i utgangspunktet, vil man lære masse og sitte igjen med kunnskap man vil få bruk for i mange situasjoner senere i livet. Mange arbeidsgivere vil se verdien i at man har holdt på med frivillige studentaktiviteter i studietiden. Som et av de mer håndfaste vervene, er det spesielt lett for arbeidsgiver å Side 11 av 48

14 forstå nytteverdien av oppgavene man har gjort som økonomiansvarlig. Dersom man har hatt et spesielt tungt økonomiverv, eller har tilegnet seg spesiell kompetanse som en arbeidsgiver kan ha nytte av, er det viktig at man skaffer seg attest på det man har gjort og sørger for at det går klart frem av ens CV. For eksempel vil erfaring med bruk av et regnskapsprogram som Mamut kunne være verdifull kompetanse å vise til i en jobbsøker-situasjon senere i livet. Intern kontroll Intern kontroll må også nevnes når vi snakker om rollen som økonomiansvarlig. Intern kontroll er et samlebegrep for alt som gjøres og ikke gjøres når det gjelder å ta vare på foreningens eiendeler og utnytte dens ressurser på en best mulig måte. Foreningen og dens medlemmers/aktives holdninger til intern kontroll vil i stor grad kunne påvirke din rolle og dine oppgaver som økonomiansvarlig. Vanlige temaer/problemstillinger som kan dukke opp i forbindelse med studentforeninger og intern kontroll er spørsmål som: Hvordan er foreningens eiendeler beskyttet? Hvor mange nøkler finnes til lokalene, og hvem disponerer de? Hvem har tilgang til foreningens nettbank og koder til å bruke den? Hvem har fullmakt til å disponere foreningens bankkonto? Hvordan holdninger finnes i foreningen i forhold til å belønne de aktive med gratis drikke etter arrangementer? Hvilke rutiner finnes for å ta kasseoppgjør og behandle større kontantbeløp? Dersom foreningen har mangelfull intern kontroll, er det økonomiansvarlig som oftest ser konsekvensene av dette og i mange tilfeller må stå ansvarlig for det også. Vi kan tenke oss en situasjon hvor noen av foreningens medlemmer over lengre tid har nytt godt av svært fuktige nachspiel på foreningens regning. Etter hvert begynner situasjonen å vise seg i foreningens regnskaper, ved at varekostnadene plutselig overstiger salgsinntektene (=negativ bruttofortjeneste!). Da vil foreningen snart ikke være i stand til å betale regningene sine, og til slutt vil hele egenkapitalen gå tapt. Dersom det får gå så langt uten at noen sier stopp, vil det antageligvis være for sent å gjøre noe. Dette er et klassisk eksempel på hvor viktig det er at noen tar et overordnet ansvar i forhold til den interne kontrollen i foreningen. Og i mange tilfeller er det naturlig at oppgaven faller på økonomiansvarlig. Årsaken til det, er rett og slett at økonomiansvarlig i de fleste sammenhenger vil ha muligheten til å oppdage eventuelle tilfeller av dårlig intern kontroll på et mye tidligere tidspunkt enn de andre i foreningen. Det er aldri morsomt å måtte være den som drar ut stikkontakten til stereoanlegget og sier at festen er over. Men å ta på seg rollen som bremsekloss i noen tilfeller, når de andre i foreningen ubevisst eller bevisst setter foreningens økonomi eller velbefinnende i fare, er en svært viktig del av rollen som økonomiansvarlig. Med dette menes det ikke på noen måte at man som økonomiansvarlig skal gå rundt og være streng, sur og vanskelig. Tvert i mot. Man kommer selvfølgelig mye lengre ved å være blid og hyggelig, og ikke minst ved å være flink til å kommunisere med resten av styret og de andre medlemmene i foreningen. Å sørge for at foreningen har en betryggende intern kontroll er dessuten på ingen måte den økonomiansvarliges ansvar alene. Det er veldig viktig at man som økonomiansvarlig kommuniserer behovet og ansvaret for den interne kontrollen videre til de andre i foreningen. Samtidig er det veldig lurt om man tar opp en del forhold rundt driften av foreningen, og sammen legger opp rutiner for hvordan ting skal gjøres- og hvorfor. På den måten kan man forebygge og forhindre ubehagelige episoder og misforståelser senere, og slippe å måtte være den kjipe, strenge økonomiansvarlige dersom noe skulle gå galt senere. Side 12 av 48

15 Mennesker flest liker å ha trygge rammer rundt seg, og faste regler å forholde seg til. Dette gir forutsigbarhet i arbeidssituasjonen, og klarhet i ansvarsforhold dersom en spesiell situasjon skulle oppstå. I de aller fleste tilfeller vil styret og foreningens øvrige medlemmer ta godt i mot intern kontroll tiltak, så lenge de forstår hensikten med de. Et godt eksempel på dette er saker hvor det begås underslag. Dessverre hender det fra tid til annen at en betrodd frivillig fristes til å begå underslag av foreningens midler. Dette er selvfølgelig veldig triste saker, som kan få svært negative konsekvenser både for foreningen og vedkommende som har begått underslaget. Det viser seg gjerne at det er de mest betrodde frivillige som begår underslag, og de siste som man ville mistenke å gjøre noe slikt. Når de blir spurt om hvorfor de gjorde det, svarer de gjerne: Fordi jeg kunne.... Vi må ikke glemme at foreningen vår drives av frivillige studenter, hvorav et flertall gjennom mange lange studieår har en økonomi som ikke tillater de store utskeielsene. De samme frivillige kan gjennom vervene sine i de litt større studentforeningene bli satt til å håndtere både 5- og 6-sifrede kontantbeløp, i krøllete, umerkede sedler... Når det i tillegg hender at de frivillige, blakke studentene blir satt til å håndtere 5-6 sifrede kontantbeløp i krøllete, umerkede sedler HELT ALENE, og det attpåtil ikke finnes noen som helst nøyaktig kontroll med hvor mye penger som skal være i kassa, f. eks etter en populær konsertkveld Ja da kan det etter hvert begynne å bli vanskelig å være blakk, gratisarbeidende og samtidig 100 % ærlig student. Mennesker flest er svært ærlige av natur, men under gitte omstendigheter kan nesten alle bli fristet til å begå misligheter. Mange har sikkert drømt om å snuble over en koffert med penger. Hva ville du gjort hvis du faktisk fant en slik koffert, og ingen andre enn deg selv visste om det? Og du attpåtil visste at den rettmessige eieren fortsatt hadde mer enn nok penger igjen? Selv de av oss med lengst fartstid i speideren ville nok fått moralske kvaler i en sånn situasjon... Intern kontroll handler rett og slett om å beskytte oss selv og menneskene rundt oss mot å være nødt til å gjøre slike vanskelige valg. Ved å opprette rutiner og sikkerhetsmekanismer rundt oss som gjør det vanskeligere å begå misligheter, vil 99 % av oss aldri mer en gang tenke i uærlige baner, siden man da vil måtte gjøre mange flere gale valg og utvise langt mer kriminell atferd for å kunne gjøre noe galt. Vi kaller slike tiltak for intern kontroll tiltak, og disse vil beskytte både foreningens eiendeler og de frivillige som nå slipper å bli fristet til å gjøre noe galt. Et godt eksempel på et slikt intern kontroll tiltak som kan være svært nyttig, er at man innfører en rutine om at det alltid skal være to personer tilstede når dagsomsetningen telles opp, oppgjørsskjemaet signeres og pengene droppes i nattsafe. På den måten er man sikker på at alt går rett for seg, samtidig som ingen i denne delen av organisasjonene trenger å føle seg mistenkeliggjort dersom det skulle oppstå noe unormalt. Side 13 av 48

16 Kap. 2 - Lover og regler Lover og regler MÅ man føre regnskap? 1. Regnskapsplikt etter lov om årsregnskap Aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, statsforetak, økonomiske foreninger, enkeltmannsforetak og andre foreninger med balansesum over 20 mill og +20 ansatte. Må utarbeide fullstendig årsregnskap etter lov om årsregnskap. Innsendingsplikt til regnskapsregisteret. Revisjonsplikt. 2. Bokføringsplikt etter lov om bokføring Alle som ikke oppfyller vilkårene til full regnskapsplikt, men som plikter å levere omsetnings-/næringsoppgave. Bokføringsplikt, men ikke innsendings eller revisjonsplikt. 3. Regnskapsplikt etter interne regler utenfor lov MÅ man føre regnskap når man er en stor studentforening? Svaret på dette spørsmålet er avhengig av hvordan foreningen er organisert, hvilket formål den har, størrelsen på foreningens økonomi og hva slags virksomhet som drives. Vi kan dele en studentforenings eventuelle plikt til å føre regnskap inn i tre forskjellige nivåer: Regnskapsplikt etter lov om årsregnskap av nr. 56 (regnskapsloven). Regnskapsplikt etter denne loven har alle studentforeninger og andre virksomheter som er organisert som aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, statsforetak, ansvarlige selskaper med over 5 mill. i salgsinntekt/5 ansatte, økonomiske foreninger ( erhverv til formål ), enkeltmannsforetak og andre foreninger som har eiendeler til en verdi over 20 mill. eller flere enn 20 ansatte. Alle som har regnskapsplikt etter lov om årsregnskap må utarbeide fullstendig årsregnskap etter lov om årsregnskap, og sende dette inn til regnskapsregisteret i Brønnøysund. Regnskapsplikt innebærer også at man er revisjonspliktig, dvs. at man må engasjere en revisor til å revidere årsregnskapet til virksomheten. Regnskapspliktige er i tillegg bokføringspliktige, og må også følge bokføringslovens bestemmelser. Bokføringsplikt etter lov om bokføring av nr. 73 (bokføringsloven). Bokføringsplikt etter denne loven har alle studentforeninger og andre virksomheter som ikke oppfyller vilkårene til full regnskapsplikt etter regnskapsloven, men som er avgiftspliktige etter lov om merverdiavgift av nr. 67 (merverdiavgiftsloven) eller skattepliktige etter lov om skatt av formue og inntekt av 26. mars 1999 (skatteloven). Studentforeninger som er avgifts- og/eller skattepliktige, er forpliktet til å sende inn omsetningsoppgave over merverdiavgift de skylder/har til gode til fylkesskattekontoret, og/eller eller næringsoppgave til likningsmyndighetene over Side 14 av 48

17 skattepliktige inntekter fra næringsvirksomheten. For at myndighetene skal kunne stole på at opplysningene som blir gitt i oppgavene er riktige og at det blir innbetalt korrekte beløp til statskassen, må de forsikre seg om at regnskapene som oppgavene bygger på holder et tilfredsstillende kvalitetsnivå. I bokføringsloven med tilhørende bokføringsforskrift finnes det svært detaljerte krav til hvordan de bokføringspliktige skal innrette og føre regnskapet sitt, slik at det oppfyller myndighetenes kvalitetskrav. Bokføringspliktige virksomheter trenger ikke å engasjere en revisor eller sende inn regnskapene sine til myndighetene. Men de plikter å oppbevare alt regnskapsmateriale i 10 år, slik at det er mulig for myndighetene å kontrollere de gitte opplysningene i det samme tidsrommet. Regnskapsplikt etter interne regler utenfor lov. Selv om en studentforening eller annen virksomhet ikke er pålagt verken regnskapseller bokføringsplikt etter norsk lovgivning, kan den av andre årsaker være pålagt en form for regnskapsplikt. De aller fleste studentforeninger er organisert slik at det er generalforsamlingen som er det øverste organet i foreningen, mens et styre som er valgt og sitter på tillit fra generalforsamlingen, er ansvarlig for den daglige driften av foreningen. Forholdet disse organene i mellom, og foreningens øvrige anliggender, er regulert i foreningens vedtekter eller statutter. I de aller fleste foreninger vil det i vedtektene være stilt krav om at styret sørger for at det blir ført regnskap over bruken av foreningens midler, slik at generalforsamling kan være trygg på at midlene forvaltes på en forsvarlig måte. I mange tilfeller vil det også forekomme at eksterne grupper/organisasjoner pålegger foreningen en form for regnskapsplikt. Særlig vil dette forekomme i tilfeller hvor foreningen søker om støtte hos f. eks. Kulturstyret eller andre offentlige/private støtteordninger. Det er naturlig at det i etterkant av en eventuell utbetaling av økonomisk støtte til foreningen blir krevd at man presenterer et regnskap for den aktuelle perioden eller prosjektet, og redegjør for bruken av den tildelte støtten. Som vi her ser, vil de aller fleste studentforeninger være underlagt en eller annen form for regnskapsplikt Det er viktig å merke seg at det offentlige bare pålegger studentforeninger som er regnskaps-/bokføringspliktige å føre regnskap for den avgifts-/skattepliktige delen av virksomheten som drives. Myndighetene bryr seg i utgangspunktet ikke om hva foreningen tjener/bruker penger på, så lenge inntekten ikke er skatte-/avgiftspliktig, eller foreningen krever fradrag i skatt/merverdiavgift for en kostnad. For eksempel er medlemskontingent en inntekt som for de aller fleste studentforeninger ikke er skatte- eller avgiftspliktig, og kunne dermed i teorien vært utelatt fra foreningens regnskaper. I praksis vil imidlertid vedtektene kreve at det også blir ført regnskap over denne typen inntekter/kostnader. I stedet for å skille mellom avgifts-/skattepliktige poster og andre poster i to separate regnskaper, er det vanlig at man fører kun ett felles regnskap for hele foreningens økonomi. Det gjør det mye lettere å gjøre regnskapsjobben for den som er økonomiansvarlig, og gir mye bedre oversikt over den totale økonomien. Side 15 av 48

18 Bokføringsplikten Lover og regler Bokføringslovens 2, annet ledd: Enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven, har BOKFØRINGSPLIKT etter denne loven for den virksomhet som drives Bokføringspliktige MÅ : Føre regnskap for den skatte-/avgiftspliktige delen I henhold til Bokføringsloven og Bokføringsforskriften Grunnleggende kvalitetskrav Generelle bokføringsregler som gjelder alle Spesielle bokføringsregler som gjelder enkelte bransjer Sende inn pliktige offentlige oppgaver Mulig for det offentlige å kontrollere gitte opplysninger Som vi akkurat har sett, er det bokføringsplikten og bokføringsloven de fleste større studentforeninger må forholde seg til. Vi skal se litt nærmere på hva dette innebærer i praksis. Bokføringslovens 2, annet ledd, fastslår at: Enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven, har bokføringsplikt for den virksomhet som drives. De virksomheter som har bokføringsplikt etter denne bestemmelsen, kaller vi bokføringspliktige. Å være bokføringspliktig, innebærer at man MÅ føre regnskap for den avgiftspliktige og/eller skattepliktige delen av virksomheten. Men man behøver IKKE å sende inn regnskapet sitt til regnskapsregisteret i Brønnøysund. Denne bokføringsplikten er nødvendig for at skatte- og avgiftsmyndighetene skal ha mulighet til å kontrollere og etterprøve opplysninger som foreningen oppgir ved innsendelse av pliktige oppgaver til myndighetene. Ved at de skatte- og avgiftspliktige virksomhetene er pålagt å føre regnskap og oppbevare alle bilag og regnskapsopplysninger i ti år, sikres de offentlige myndighetenes rett- og mulighet til å foreta kontroller innenfor den samme tidsperioden. Å være bokføringspliktig, innebærer IKKE at man trenger å engasjere en revisor som kan bekrefte regnskapsinformasjonen. Myndighetene stoler på at informasjonene de bokføringspliktige gir er korrekt, og tar kun enkelte stikkprøver i form av bokettersyn hos en liten andel av de bokføringspliktige virksomhetene hvert år. Dersom myndighetene derimot skulle finne noe uvanlig eller mistenkelig ved oppgavene de mottar fra foreningen, kan de når som helst foreta et bokettersyn dersom de skulle ønske det. Ved et eventuelt bokettersyn, vil myndighetene gå svært grundig i gjennom foreningens regnskap og som regel for flere år tilbake. Dersom det viser seg at foreningen gjennom lang tid har gjort opplagte feil som går i myndighetenes disfavør, kan det bli en lite trivelig affære. Det vil alltid lønne seg å gjøre bokføringen etter beste evne og intensjon, og ikke falle for fristelsen å misbruke myndighetenes tillit for å spare noen kroner på foreningens vegne. Skulle det bli oppdaget, vil de negative konsekvensene veldig fort overstige de sparte kronene. Ikke minst vil dette gjelde for deg som økonomiansvarlig personlig. Det er DU som underskriver f.eks omsetningsoppgavene, og dermed erklærer Side 16 av 48

19 at opplysningene er korrekte. Du vil da også risikere å bli holdt ansvarlig for eventuelle feil som blir gjort. Bokføringsloven forteller oss ikke bare hvem som er bokføringspliktige og hva denne plikten innebærer, men gir oss i tillegg en detaljert beskrivelse av hvordan bokføringen skal foregå. Den tilhørende bokføringsforskriften spesifiserer kravene i bokføringsloven ytterligere, slik at de sammen nesten utgjør et lite regnskapskurs i seg selv. Ved å stille en mengde krav til hvordan de bokføringspliktige innretter og bokfører regnskapene sine, sikrer myndighetene at de innsendte oppgavene bygger på regnskaper som er mest mulig korrekte. I dette kurset har vi bare plass til å omtale de mest relevante delene av innholdet i bokføringsloven- og forskriften, men det er absolutt å anbefale at man gjør seg litt kjent med de på egen hånd. Ett av de viktigste kravene bokføringsloven stiller til regnskapet vårt, er de 10 grunnleggende bokføringsprinsippene vi finner i 4: Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med følgende grunnleggende prinsipper: 1.Regnskapssystem: Det skal foreligge et ordentlig og oversiktlig regnskapssystem som muliggjør produksjon av pliktig regnskapsrapportering og spesifikasjoner, og som er innrettet slik at opplysningsplikten kan ivaretas. 2.Fullstendighet: Alle transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner skal bokføres på en fullstendig måte i regnskapssystemet. 3.Realitet: Bokførte opplysninger skal være resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger og skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten. 4.Nøyaktighet: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres korrekt og nøyaktig. 5.Ajourhold: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres så ofte som opplysningenes karakter og den bokføringspliktige virksomhetens art og omfang tilsier. 6.Dokumentasjon av bokførte opplysninger: Bokførte opplysninger skal være dokumentert på en måte som viser deres berettigelse. 7.Sporbarhet: Det skal foreligge toveis kontrollspor mellom dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering. 8.Oppbevaring: Dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering skal oppbevares så lenge det er saklig behov for å kontrollere pliktig regnskapsrapportering. Oppbevaring skal skje i en form som opprettholder muligheten for å lese materialet. 9.Sikring: Regnskapsmaterialet skal på en forsvarlig måte sikres mot urettmessig endring, sletting eller tap. 10.God bokføringsskikk: Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med god bokføringsskikk. Videre stiller bokføringsloven krav om hvilke rapporter man må kunne skrive ut fra regnskapssystemet, og hvor ofte man må sørge for at man er helt à jour med regnskapet sitt. Man må alltid sørge for å være à jour innen fristene for pliktig rapportering, og uansett ikke sjeldnere enn hver fjerde måned. Det vil si at selv om man kun skal levere omsetningsoppgave over merverdiavgiften èn gang i året, må man allikevel sørge for å ha et oppdatert regnskap hver fjerde måned. Det er imidlertid gjort et unntak for bokføringspliktige som har mindre enn 300 bilag pr. år. De kan slippe unna med å ajourføre regnskapene sine èn gang pr. år. Kravene til hvordan regnskapsopplysninger skal dokumenteres er viktige punkter i bokføringsloven. Det er et uomtvistelig krav at alle bokførte regnskapsopplysninger SKAL være dokumentert med bilag som viser de bokførte opplysningenes berettigelse. Videre er det et svært viktig prinsipp at alle bokførte opplysninger lett skal kunne følges fra dokumentasjon via spesifikasjon frem til pliktig regnskapsrapportering. Likeledes skal det på en lett kontrollerbar måte være mulig med utgangspunkt i pliktig regnskapsrapportering å kunne finne tilbake til dokumentasjonen for de enkelte bokførte Side 17 av 48

20 opplysninger. Når det er mulig å gjøre en slik kontroll begge veier, sier vi at regnskapet har et dobbelt kontrollspor. Lovens tilhørende forskrift, den såkalte bokføringsforskriften, utdyper i detalj de fleste av bestemmelsene som er behandlet i selve loven. Blant annet er rutiner rundt kasseoppgjør ved kontantsalg og dokumentasjon av regnskapsopplysninger ved kjøp/salg inngående behandlet. I tillegg til de mer generelle kravene som gjelder for alle bokføringspliktige, angir den også spesielle krav som kun gjelder for enkelte bransjer- og typer av virksomheter. De mest aktuelle bestemmelsene som studentforeninger bør kjenne til, er særbestemmelsene om bokføring for serveringssteder der det serveres alkohol ( 8-5) og særregelen for veldedige og allmennyttige organisasjoner ( 8-11). Når de bokføringspliktige har bokført sine regnskaper i tråd med bokføringslovens/forskriftens krav, kan de gjøre den siste delen av plikten sin ved å faktisk sende inn de pliktige oppgavene (omsetnings- eller næringsoppgave) til myndighetene. Ved at det gjennom lovverket er stilt strenge, spesifikke krav til hvordan regnskapene skal utarbeides, kan myndighetene i stor grad stole på at oppgavene de mottar er korrekte. Skulle de senere få mistanke om at noe skulle være galt, vil bokføringslovens krav om at alle bilag som underbygger opplysninger i regnskapet må oppbevares i minimum 10 år gi de alle muligheter til å etterprøve de gitt opplysningene etter ønske eller behov. NB! I svært spesielle tilfeller, kan studentforeninger allikevel ha fullstendig regnskapsplikt, innsendingsplikt til regnskapsregisteret i Brønnøysund og revisjonsplikt. Dette er antakeligvis kun en teoretisk mulighet, siden det er å anta at en studentforening som utvikler seg til en slik størrelse og form for virksomhet vil organisere seg på en annen måte. Det er ganske vanlig at slike store studentorganisasjoner skiller ut den skatte-/avgiftspliktige virksomheten sin i en egen enhet, for eksempel som et aksjeselskap som eies av foreningen, men drives av ansatte/profesjonelle. Dette faller imidlertid et stykke utenfor rammene av dette regnskapskurset, og hva som er relevant for kursets antatte målgruppe. Dersom du ønsker å finne gjeldene bokføringsforskrift eller bokføringslov kan du gå inn på På side 112 finner du også andre internettressurser. Side 18 av 48

21 Oppsummering av de sentrale lovene og forskriftene innen bokføring og regnskap Lover og regler Sentrale lover og forskrifter: Lov om årsregnskap av nr. 56. Lov om bokføring av nr. 73 Gjelder for alle virksomheter som er bokføringspliktige. Alle som er avgiftspliktige og / eller skattepliktige Forskrift om bokføring av nr Svært detaljert og innholdsrik Lov om merverdiavgift av nr. 67 Tilhørende forskrifter Andre viktige lover / forskrifter Spesielle regler for mange bransjer/virksomheter Litt om studentforeninger og skatt Vi har nylig hatt en liten revolusjon innen regnskapslovgivningen i Norge, ved at den nye bokføringsloven med tilhørende bokføringsforskrift trådte i kraft Med den har vi fått en tydelig presisering av hvilke regler som skal gjelde for virksomheter av forskjellig art og størrelse. Samtidig med innføringen av denne nye loven, har lovgiverne også foretatt en grundig opprydning i andre lover og deres tilhørende forskrifter. Lovgivningen har nå blitt mye tydeligere enn den var før, og det har blitt mye enklere for virksomhetene å orientere seg i regelverket. De viktigste lovene og forskriftene er: Lov om årsregnskap (regnskapsloven) Det er kun de regnskapspliktige som nå trenger å følge reglene i regnskapsloven. Å være regnskapspliktig innebærer det samme som man tidligere kalte å ha full regnskapsplikt. Loven inneholder alle spesielle regler som regnskapspliktige virksomheter må rette seg etter når de gjør utarbeider årsregnskapet sitt, men de må i tillegg også følge de generelle bestemmelsene som bokføringsloven gir. Studentforeninger kan se helt bort i fra bestemmelsene i regnskapsloven, da reglene som gjelder for de nå er flyttet over i den nye bokføringsloven. Lov om bokføring (bokføringsloven) Fra og med er det kun den nye bokføringsloven med tilhørende forskrift som vil gjelde for virksomheter uten full regnskapsplikt. Fra da av ble også det tidligere begrepet begrenset regnskapsplikt erstattet med det nye begrepet bokføringsplikt. Vi har dermed fått et fullstendig skille mellom regnskapspliktige og ikke regnskapspliktige (bokføringspliktige) virksomheter. De aller fleste litt større studentforeninger vil falle inn under begrepet bokføringspliktige, og må følge bestemmelsene i denne loven. Sammen med bokføringsforskriften utgjør bokføringsloven et omfattende og detaljert regelsett for hvordan man skal innrette og utarbeide regnskapet sitt. Side 19 av 48

22 Lov om merverdiavgift Lov om merverdiavgift ble vedtatt 19. Juni 1969 (nr. 66). Med den ble merverdiavgift på omsetning av varer og tjenester innført for fullt i Norge, og staten fikk en ny, kjærkommen inntektskilde til å finansiere sine stadig voksende forpliktelser med. Loven er ganske omfattende, og kan være litt tung å få ordentlig oversikt over. Skattedirektoratet har imidlertid laget flere gode brosjyrer som gjør emnet enklere å forstå. Det finnes blant annet en veldig fin brosjyre som heter Merverdiavgift for veldedige og allmennyttige organisasjoner. Den tar for seg alle de viktigste bestemmelsene om merverdiavgift for slike organisasjoner, og anbefales på det sterkeste! Du kan få brosjyren hos Studentliv, eller laste den ned selv fra Til lov om merverdiavgift hører det et stort antall forskrifter som utdyper innholdet i loven. De fleste av disse tar for seg spesialtilfeller innenfor avgiftsområdet. Såfremt du ikke har en særlig interesse av forhold rundt gjennomføring av fritaket for merverdiavgift på elektrisk kraft og energi levert fra alternative energikilder til husholdningsbruk i fylkene Finnmark, Troms og Nordland, er det lite sannsynlig at du vil få bruk for særlig mange av de. De fleste av bestemmelsene som regulerer mer generelle forhold er nå inntatt i den nye bokføringsforskriften, og antas å bli opphevet om ikke lenge. Dette gjelder blant annet Forskrift (nr.1) om regnskapsplikt og bokføring for næringsdrivende som går inn under bestemmelsene i merverdiavgiftsloven og investeringsavgiftsloven, Forskrift (nr. 2) om innholdet i salgsdokumenter og Forskrift (nr. 126) om bokføring og inntektsdokumentasjon for serveringssteder. Bokføringsloven og merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter dekker det aller meste av regler som en stor, avgiftspliktig, studentforening må forholde seg til. Det er imidlertid viktig å være klar over at myndighetene stadig kommer med nye regler og pålegg som aktører innen ulike bransjer og samfunnsområder blir rammet av i varierende grad. Tidligere har studentforeninger og andre typer frivillige organisasjoner i stor grad blitt skånet for mange slike nye regler og pålegg. I de senere år, ser vi imidlertid tydelige tendenser til at det stilles stadig strengere krav, og gjøres langt færre unntak også for slike organisasjoner. Dette kan være en utfordring for mange studentforeninger. Samtidig som det stilles strengere krav til profesjonalitet, oppfølging og kontinuitet rundt driften av mange studentforeninger, har kvalitetsreformen i den andre enden gjort at mange synes det blir stadig vanskeligere å finne tid til å engasjere seg. Mange har nok i perioder opplevd å havne i en tidsklemme på grunn av dette, og det er liten tvil om at denne problemstillingen vil være aktuell for studentforeningene også i fremtiden. Andre viktige lover og forskrifter Vær oppmerksom på at studentforeninger også kan være omfattet av andre, spesielle lover/forskrifter pga. virksomheten eller bransjen de hører til. For studentforeninger som driver konsertvirksomhet og selv booker inn utenlandske artister, er det for eksempel viktig å kjenne til Lov om skatt på honorar til utenlandske artister av , eller artistskatteloven som den ofte kalles. Den sier at arrangøren er ansvarlig for å trekke 15% skatt av honoraret til utenlandske artister, og da er det veldig lurt å avtale med artist/management på forhånd hva det totale honoraret til artisten skal være. Litt om studentforeninger og skatt En vanlig studentforening vil i de aller fleste tilfeller være skattefri, og kunne se helt bort i fra skattemessige forhold både når det gjelder egen inntekt og formue. Det er skattelovens 2-32 som fritar de aller fleste studentforeninger fra skatteplikten, ved å fastslå at virksomheter og innretninger uten erhverv til formål ikke er skattepliktige. Side 20 av 48

23 Så lenge formålet med driften av foreningen ikke først og fremst er å tjene penger, men snarere å skape et godt miljø blant studentene eller lignende, fritas den for skatteplikten. Det er imidlertid viktig å være klar over at en forening som i utgangspunktet er skattefri, gjennom å påta seg et arbeidsgiveransvar, bevisst eller ubevisst, kan bli ansvarlig for å betale inn skatt for privatpersoner de har utbetalt penger (eller andre goder!) til. Veldedige og allmennyttige organisasjoner kan utbetale inntil kr som skattefri lønn til en privatperson i løpet av et kalenderår. Organisasjonen trenger ikke å innberette lønnsutbetalinger innenfor denne beløpsgrensen, og den må heller ikke svare arbeidsgiveravgift av beløpet. NB!!! Denne beløpsgrensen er absolutt, og INGEN former for lure løsninger tillater at man betaler ut mer enn kr skattefritt til en privatperson i løpet av et kalenderår. Går man over denne beløpsgrensen, må man registrere et arbeidsgiver/arbeidstakerforhold, foreta lønnsberegninger og utbetalinger etter infløkte regler, beregne og innbetale arbeidsgiveravgift for alle pliktige ytelser, beregne og innbetale forskuddstrekk for de ansatte, sende inn terminoppgaver for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk 6 ganger i året osv. osv. Å være ansvarlig for lønn og pliktige offentlige oppgaver knyttet til lønn, er vanskelig, tidkrevende og krever mye forkunnskap dersom man skal ha noen som helst mulighet til å gjøre det riktig. Det er derfor absolutt å anbefale at en frivillig studentforening holder seg unna alt som har med lønn å gjøre, evt. setter bort oppgaven til profesjonelle dersom den har ansatte som skal ha lønn. Studentforeninger som også er skattepliktige, vil måtte forholde seg til langt flere lover og forskrifter enn de som er tatt med her. Dette gjelder imidlertid et svært begrenset antall studentforeninger, med helt spesielle driftsforhold. Dette temaet ligger utenfor rammen av dette kurset, og omtales derfor ikke videre. Dersom du har flere spørsmål om studentforeninger og skatt, henvises det til skattedirektoratets glimrende brosjyre om temaet: Skatt for veldedige og allmennyttige organisasjoner. Denne brosjyren kan du få fra Studentliv, eller laste den ned selv på Se også side 112 for andre internettressurser. Side 21 av 48