Kommunerevisoren. Finansiell risiko

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunerevisoren. Finansiell risiko"

Transkript

1 Kommunerevisoren NKRF Tidsskrift Nr årgang Finansiell risiko Les mer om: Intervju med Ole Kristian Rogndokken Klassifisering av finansielle instrumenter Fylkesmannens desisjonsrolle

2 F O R B U N D S L E D E R E N har ordet Kommunal- og regionaldepartementet har nylig fått utarbeidet rapporten Intern kontroll i norske kommuner, som selvfølgelig er svært interessant lesning for oss som arbeider med tilsyn og kontroll av kommunal virksomhet. Se for øvrig nærmere omtale av rapporten under Hva skjer?. Det er ikke overraskende at rådmennene som er spurt i undersøkelsen sier at den største utfordringen i kommunelovens 23 nr. 2 er begrepet betryggende kontroll. I dette ligger det krav til rådmannen om å gjennomføre risikovurderinger som sikrer en betryggende og fornuftig kontroll, og da er det viktig å finne den riktige balansen som begrepet betryggende kontroll krever gjennom dette arbeidet. Det beste tiltaket vil være etablering av enkle og gode systemer for intern kontroll. Ved revisjon av kommunal virksomhet må man påse at kommunene etablerer gode systemer som håndterer de viktigste risikoområdene. For å gjennomføre denne oppgaven må det være et opplegg for revisjon av risikostyring. NKRF arbeider med å få på plass et verktøy for et slikt opplegg. Jeg ser fram til at arbeidsgruppen som skal komme med forslag til tiltak for å styrke egenkontrollen i kommunene, kommer i gang med sitt arbeid. Arbeidsgruppen skal nedsettes i løpet av høsten. NKRF har tidligere meddelt statsråd Magnhild Meltveit Kleppa at vi gjerne stiller vår kompetanse til disposisjon, og departementet har signalisert at NKRF vil bli representert i arbeidsgruppen. Behovet for å styrke egenkontrollen i kommunene har blitt synliggjort gjennom arbeid med etikk i kommunesektoren og gjennom Terra-saken, og arbeidsgruppen skal blant annet se på kontrollutvalgets og revisjonens roller knyttet til finansforvaltningen i kommunen. Det vil selvfølgelig bli et svært viktig arbeid i forhold til kontroll- og tilsynsfunksjonen for kommunal virksomhet. I Kommunal- og regionaldepartementets uttalelse i juli vedrørende organisering av KU-sekretariat presiserer det at det er viktig at kommunene organiserer sekretariatstjenesten på en slik måte at det ikke kan være tvil om regelverket blir fulgt. Departementets uttalelse er i tråd med NKRFs syn om at kommunenes valg av organisering og den praktiske gjennomføringen av sekretariatsfunksjonen naturlig nok må foretas innenfor rammene av gjeldende bestemmelser. Det er da noen oppgaver som må ivaretas av kontrollutvalgets sekretariat herunder sette opp saksliste, innkalling til møter, utarbeidelse av protokoller, arkivering og ikke minst vurdere hvorvidt saker som legges fram til behandling i kontrollutvalget, er forsvarlig utredet. Se nærmere omtale av uttalelsen under Hva skjer?. Nylig ble den 28. Nordiske kommunale sjefsrevisorkonferansen avholdt i Sønderborg i Danmark, hvor alle de nordiske land var representert. Dette var første gang også politikere var med på konferansen, noe som ble opplevd som positivt og nyttig, både av revisorer og politikere. Et sterkere fokus på samarbeid mellom og med politiske oppdragsgivere på nordisk nivå vil være en styrke for arbeidet med tilsyn og kontroll av kommunal virksomhet. I tillegg arbeides det nå med å ytterligere styrke det revisjonsfaglige samarbeidet på tvers av våre respektive yrkesforeninger i de nordiske land. Jeg vil til slutt minne om høstens store nasjonale fagkonferanse i offentlig revisjon på Gardermoen den 27. og 28. oktober, som også i år er et arrangement i samarbeid med Riksrevisjonen og Norges Interne Revisorers Forening (NIRF). Denne konferansen er et viktig bidrag til nettverksbygging og kompetanseheving på tvers av de ulike fagmiljøene som arbeider med revisjon av offentlig virksomhet. Sist konferansen ble arrangert i 2006 var det nærmere 400 deltakere, og det er stor grunn til å tro at det blir minst like mange denne gang. Det skulle ikke minst et solid og godt faglig program borge for. Per Olav Nilsen styreleder 2

3 I N N H O L D 50 år siden... Av Torbjørn Olsen Den tredje internordiske kommunale revisorkonferanse ble holdt på Tjøme i Blant en rekke foredrag holdt fylkesrevisor O. Steen-Larsen, Moss, daværende forbundsleder, en foredrag om revisjonsberetningen der han startet slik: Vår kommunelov (av 12. nov. 1954) fastsetter i 42: I hver kommune skal det ansettes en regnskapskyndig revisor til å revidere kommunens regnskaper. Revisor skal ha arbeidshjelp hvor dette er nødvendig. Og i 43: Når det antas nødvendig for å oppnå en tilfredsstillende revisjon, kan fylkesmannen bestemme at to eller flere kommuner skal ha felles revisor. Kommunestyret i hver enkelt av de kommuner som bestemmelsen omfatter kan bringe fylkesmannens avgjørelse inn for departementet. En annen foredragsholder, revisjonssjef Asbjørn Kufås, Trondheim, holdt foredrag vedrørende intern kontroll i kommunene. Kufås startet slik: I Norge har vi for tiden over 700 primærkommuner av høyst forskjellig størrelsesorden. Det kan således nevnes at bare ca. 150 av disse 700 kommunene har et innbyggertall på over Forholdet kan antakelig uttrykkes slik at det er bare de større og middels store kommunene som i noen utstrekning har et naturlig grunnlag for å bygge ut den interne kontroll. For de mindre kommunene har dette spørsmålet formentlig ikke så stor aktualitet idet administrasjonene gjennomgående er så små at en neppe vil finne et naturlig grunnlag for å etablere indre kontrolltiltak i noe større omfang. og avsluttet: Lederen har ordet... 2 Kommunerevisoren for 50 år siden... 3 Klassifisering av finansielle instrumenter av Ailin Aastvedt, Telemarksforskning... 4 Intervju med Ole Kristian Rogndokken av redaksjonskomiteen... 8 Finansiell risiko av Martin Spillum, finanssjef, Kommunalbanken Hva skjer Aktulle kurs Vad händer med den kommunala revisionen i Sverige? av Karin Tengdelius og Caroline Nyman, SKL Fylkesmannens desjonsrolle av Frode Atle Bye, førstekonsulent ved Kommunal- og beredskapsavdelingen, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Konkurranse Vi presenterer KonSek Nytt om navn Jeg skal da avslutte her, men av hensyn til de utenlandske deltakerne kunne det kanskje ha interesse bare å nevne følgende: I Norge foreligger det nå et utkast av 1956 til lov om revisjon og revisorer i næringsvirksomhet og her har lovkomiteen i de tilhørende regler foreslått at revisor her rett til å bygge på den interne kontroll når han finner den tilfredsstillende. Videre kan nevnes at lovkomiteen har foreslått at begrepet god revisjonsskikk blir tatt inn i loven som rettslig standard og det heter i utkastet: Revisjonen skal utføres i overensstemmelse med god revisjonsskikk. Som en vil forstå omfatter ikke lovutkastet de kommunale revisjoner, men vil vel antakelig før eller siden formelt sett også få en viss virkning for disse. Forsiden av Kommunerevisoren var prydet av følgende annonse: Bo i Kommunenes Hus Oslo. Kommunenes Hus anbefaler kommunale tjenestemenn å ta inn i i Hotell Miniatyren i Kommunens Hus når De er i Oslo. Kommunens Hus ligger midt i sentrum og De får et førsteklasses værelse med dusj og toalettrom for kr. 16,- pr. døgn alt inklusive, et dobbeltværelse koster kr. 25,-pr. døgn.. Forsidebilde: «Risiko» Foto: Lars Settemsdal 3

4 F I N A N S Klassifisering av finansielle instrumenter Av Ailin Aastvedt, Telemarksforskning Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har utarbeidet et notat for å avklare og utdype bestemmelsene om klassifisering av finansielle eiendeler. Terra-saken har bl.a. illustrert at kommunene regnskapsfører finansielle instrumenter på høyst forskjellige måter. I denne artikkelen vil jeg presentere enkelte punkter i notatet, og gi noen innspill til revisors arbeid med dette vanskelige området. Hvordan man velger å klassifisere finansielle eiendeler på kan få stor betydning for kommunens driftsregnskap. Spesielt vil utslagene i driften være stor hvor de finansielle eiendelene skal vurderes til virkelig verdi. Et oppslag i Kommunal Rapport ved innføring av reglene om markedsbaserte finansielle omløpsmidler (MFO) belyser problemstillingen: Milliardtap på aksjer i kommuneregnskapene Nye regnskapsregler tvinger kommunene til å føre urealiserte aksjetap i milliardklassen som reelle driftsutgifter. ( ) For kommunene fører de nye regnskapsreglene til sterk svekkelse av årets driftsresultat. Kommunal Rapport, 24. oktober 2001 I perioder med oppgang på finansmarkedet kan konsekvensen være at urealiserte gevinster på MFO redder kommunen fra regnskapsmessig merforbruk eller får kommunen ut av ROBEK-listen. Betydningen av klassifikasjonen for kommunens driftsresultat innebærer en iboende risiko for revisor. For revisor er det nødvendig å ha god oversikt over hvilke konsekvenser ulik klassifisering får i regnskapet, for å kunne vurdere regnskapspostens risiko og vesentlighet. Hvordan påvirker klassifisering kommunens drift? Det avgjørende for etterfølgende måling av et finansielt instrument er klassifiseringen. Et finansielt instrument, som for eksempel aksjer, kan etter dagens regler klassifiseres som: a) Anleggsmiddel b) Ordinært omløpsmiddel eller c) Markedsbasert finansielt omløpsmiddel (MFO) Anleggsmidler verdsettes til anskaffelseskost, men skrives ned ved varig verdifall. Driftsregnskapet vil aldri bli påvirket av selve investeringen. Heller ikke ev. senere nedskrivning vil påvirke driftsregnskapet, da hele investeringen er utgiftsført i investeringsregnskapet på anskaffelsestidspunktet, og nedskriving vil skje som en ren balanseføring. Noen synes å være av den oppfatningen at finansielle instrumenter enten er anleggsmidler eller MFO. Dette er ikke tilfelle. MFO er en undergruppe av omløpsmidler, og det er flere kriterier som må være tilfredstilt for å oppfylle betingelsene for MFO-klassifisering. Omløpsmidler skal som hovedregel verdsettes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. MFO er unntaket, og skal alltid verdsettes til virkelig verdi. Utslagene i driftsregnskapet kan bli store, avhengig av om man klassifiserer som ordinært omløpsmiddel eller som MFO. Vi kan illustrere problemstillingen ved et eksempel. Nedenfor følger utvikling i aksjekurs (virkelig verdi) for aksjene i Risiko AS over 10 år. Den rød linje viser anskaffelseskost, Utvikling i aksjekurs Figur 1 Utvikling i aksjekurs år 1 10 for Risiko AS 300 For MFO-aksjen vil alle endringer i aksjekursen påvirke driftsresultatet. For en aksje klassifisert som et ordinært omløpsmiddel er det kun når kursen går under anskaffelseskost at regnskapet blir påvirket. Nedenfor ser vi hvor store utslag et MFO kan få på driftsregnskapet, mens den samme aksjen klassifisert som et ordinært omløpsmiddel, gir betydelig mindre utslag i drift. Eksempelvis går kursen helt ned i 50 i år 6. Når kursen stiger til 198 i år 7 vil et ordinært omløpsmiddel bare bli verdsatt til 100, slik at inntektsføringen i driften blir 50. MFOaksjen vil imidlertid oppskrives til 198, slik at driftsresultatet øker med 148. Når kursen synker til 100 i år 8 må man i MFO-tilfellet utgiftsføre 98, mens driftsregnskapet ikke blir påvirket når aksjen er klassifisert som et ordinært omløpsmiddel. Påvirkning på netto driftsresultat MFO Ordinært omløp Figur 2 Påvirkning på netto driftsresultat ved ulik klassifikasjon av aksjen Det er selvfølgelig hva som er økonomisk lønnsomt som bør være avgjørende for hvilke finansielle disposisjoner kommunen gjør, og ikke hvordan disse slår ut i regnskapet. Det vil likevel være nyttig å være oppmerksom på de konsekvenser ulike valg får i regnskapet, både for administrasjonen selv og for revisor. Terra-saken illustrerte bl.a. hvor vanskelig det kan være å regnskapsføre finansielle instrumenter. Investeringene som kommunene 4

5 foretok var veldig like. Likevel finner vi at investeringene er klassifisert både som anleggsmidler, ordinære omløpsmidler og MFO. Bremanger kommune har ikke regnskapsført investeringene i balansen i det hele tatt. 1) Hva avgjør klassifiseringen? I utgangspunktet er et anleggsmiddel en langsiktig investering; bestemt til varig eie eller bruk, mens et omløpsmiddel er en kortsiktig investering. Så enkelt er det imidlertid ikke for finansielle instrumenter. De aller fleste finansielle instrumenter vil bli klassifisert som omløpsmidler. Dette følger av at finansielt motiverte investeringer i verdipapirer (aksjer, obligasjoner, fond m.v.) alltid vil være omløpsmidler uavhengig av hvilken tidshorisont kommunen har for denne plasseringen (KRS nr 1). Det avgjørende for klassifiseringen er altså kommunens motivasjon for investeringen, og ikke tidshorisonten, slik som for andre eiendeler. Hva er så finansiell motivasjon? Med finansiell motivasjon vil vi vanligvis mene ønske om å tjene penger. I notatet fra GKRS er det ikke gitt noen utdyping av forståelsen av begrepet finansiell motivasjon, men heller hva som ikke er finansiell motivasjon, og dermed kan klassifiseres som anleggsmiddel. Merk her bruken av begrepet kan. Dette innebærer at investeringen som ikke er finansielt motivert også kan være omløpsmidler. I disse tilfellene vil det være investeringens tidshorisont som er avgjørende for klassifiseringen. Kommunen vil som oftest være interessert i å argumentere for at investeringen er et anleggsmiddel, jf diskusjonen ovenfor om virkningene på driftsregnskapet. Revisor bør ha fokus på om denne argumentasjonen holder mål. Politisk motivert investering Notatet presiserer at det har formodningen mot seg at finansielle instrumenter ikke er finansielt motiverte. I noen unntakstilfeller kan kjøp av aksjer eller andeler ha en annen bakgrunn enn finansiell motivasjon. Dette gjelder når investeringen er foretatt ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. Jeg velger å kalle dette politisk motivert investering. 1) Aastvedt og Mauland (2008) I notatet er politisk motivert» avgrenset til investeringer hvor motivet med investeringen er ønske om å påvirke beslutninger i selskapet. Dette oppfatter jeg som en klar innsnevring i forhold til dagens praksis. Kommuner kan ha politisk interesse av å investere i et selskap uten ønske om å påvirke selskapets beslutninger. Eksempelvis er det ikke uvanlig at en kommune investerer i et selskap utelukkende ut fra ønske om å støtte lokal næringsvirksomhet, spesielt i en oppstartfase. Ideelt sett burde kanskje kommunen da heller gitt økonomisk støtte i form av tilskudd, men dette vil ofte ikke være tilfellet i praksis. Det er ikke uvanlig at kommuner eier mindre aksjeposter, som gir liten innflytelse, for eksempel i barnehager, transportselskap eller turistvirksomhet. Det er ønske om å være med å påvirke beslutninger som er avgjørende for om en investering er politisk motivert, ikke om kommunen faktisk klarer å få flertall for sine synspunkt på generalforsamlingen. Kommunen må likevel ha en såpass stor eierandel at de faktisk har mulighet til å påvirke beslutninger i selskapet. Jeg vil derfor tro at eierandelen her bør være større enn 1/3, for å sikre negativt flertall. Kommunen kan da blokkere visse avgjørelser som krever kvalifisert flertall (2/3), som vedtektsendring. Dette må imidlertid kun ses på som et utgangspunkt. Kommunen kan for eksempel sammen med andre kommuner ha 2/3 flertall i selskapet. Det er den reelle muligheten for innflytelse som bør tillegges vekt. I KRS nr 1 er eierskap i attføringsbedrifter, kommunale næringsselskap og energiverk nevnt som eksempler på politisk motiverte investeringer. Notatet nevner ideelle organisasjoner som et annet eksempel på en ikke-finansiell investering. Aksjeposter i energiverk kan være et typisk eksempel på et eierskap som er både finansielt og politisk motivert. Investeringen kan altså bli definert som politisk motivert, selv om kommunen også har et finansielt motiv med investeringen. Etter min oppfatning er det vanskelig for revisor å overprøve kommunens motivasjon, men kommunen må kunne begrunne klassifiseringen. Notatet presiserer at det har formodningen mot seg at finansielle instrumenter ikke er finansielt motivert. Dette oppfatter jeg slik at det er opp til kommunen å begrunne hvorfor investeringen likevel kan klassifiseres som anleggsmiddel. Obligasjoner holdt til forfall Selv om investeringen er finansielt motivert er det et tilfellet hvor investeringen likevel kan klassifiseres som anleggsmidler. Obligasjoner som kommunen (kommunestyret) på forhånd har bestemt skal holdes til forfall, kan klassifiseres som anleggsmidler, selv om investeringen er finansielt motivert. Unntaket gjelder bare for obligasjoner hvor innløsningstidspunktet er fastsatt, og er basert på at kommunen har liten eller ingen risiko knyttet til å få igjen hovedstolen. Formålet med regelen er å eliminere renterisiko/ resultatsvigninger på obligasjoner som kommunen har intensjon og evne til å sitte med til forfall. Hittil har det vært høyst uklart hvilke obligasjoner som kan inngå i denne gruppen, og praksis er svært varierende i kommunene. Noen har vært av den oppfatningen at det bare er norske statsobligasjoner som kan inngå i denne kategorien, mens andre også har klassifisert aksjeindekserte obligasjoner som anleggsmidler. Notatet gir derfor en kjærkommen avklaring av hvilke obligasjoner som kan inngå i gruppen holde til forfall. Kriterier for klassifikasjon som holde til forfall -obligasjon: Egenskaper ved verdipapiret: Verdipapiret har en rentemekanisme Det er avtalt forfallstidspunkt og forfallsbeløp Verdipapiret inneholder ikke et derivatelement Kommunens intensjon: Kommunestyret har på forhånd bestemt at verdipapiret skal holdes til forfall Kommunen har intensjon og evne til å holde verdipapiret til forfall I tillegg til disse kriteriene nevner notatet at kredittratingen på obligasjonen bør ha lav risiko, her definert som bedre eller lik BBB. Alle kriteriene må være oppfylt for at obligasjonen skal kunne bli klassifisert som holde til forfall obligasjon. Dette gjelder både kravene til egenskaper ved verdipapiret og kravene til kommunens intensjon med investeringen. Det er derfor ikke tilstrekkelig at alle kravene til verdipapirets egenskaper er oppfylt dersom kommunestyret ikke på forhånd har bestemt at obligasjonen skal holdes til forfall. Det er sannsynligvis tilstrekkelig at dette fremkommer av kommunens finansreglement, slik at ikke alle investeringer i Forts. side 6 5

6 Forts. fra side 5 denne type obligasjoner må opp i kommunestyret. Når kommunestyret på forhånd må bestemme at obligasjonen skal holdes til forfall, vil det ikke være mulig å omklassifisere en obligasjon fra omløpsmiddel til anleggsmiddel. Det er også viktig å merke seg at det nå slås entydig fast at en holde til forfall - obligasjon ikke vil kunne inneholde et derivatelement. Et derivat er et verdipapir som er utledet av andre finansielle instrumenter og hvor verdiutviklingen bestemmes av et eller flere underliggende element. Dette utelukker at det som ofte kalles strukturerte eller sammensatte produkter, kan klassifiseres som anleggsmidler. Eksempler på slike produkter er aksjeindekserte obligasjoner og kredittobligasjoner. Det var slike produkter både Rana og Hemnes hadde klassifisert som anleggsaksjer i Terra-saken. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler De aller fleste finansielle instrumenter vil bli klassifisert som omløpsmidler. Dette innebærer imidlertid ikke nødvendigvis at investeringene skal verdsettes til virkelig verdi. Det er bare markedsbaserte finansielle omløpsmidler (MFO) som skal verdsettes til virkelig verdi. Øvrige omløpsmidler skal verdsettes etter laveste verdis prinsipp. MFO-bestemmelsen er et unntak fra hovedregelen om laveste verdis prinsipp for omløpsmiddel. Når en investering oppfyller kriteriene for MFO, skal den alltid verdsettes til virkelig verdi. MFO-investeringen vil kunne gi store utslag i drift, spesielt siden en positiv kursutvikling som er inntektsført ett år, må utgiftsføres neste år dersom kursen går nedover. For å unngå disse store utslagene i drift ønsker gjerne administrasjonen å klassifisere investeringene som vanlige omløpsmidler. I kommentarene til regnskapsforskriften 8 gjengis regnskapsloven 5-8, som har en tilsvarende bestemmelse om MFO-investeringer. Denne henvisningen er imidlertid noe utdatert da bestemmelsen i regnskapsloven er endret etter dette. Notatet er i samsvar med dagens 5-8. Henvisningen til verdipapirhandelloven er fjernet, og definisjonen av et finansielt instrument i verdipapirhandelloven vil nå bare tjene som en eksemplifisering av finansielle instrumenter. Alle typer finansielle instrumenter og varederivater kan vurderes til virkelig verdi dersom kriteriene i 5-8 er oppfylt. Finansielle instrumenter og varederivater skal vurderes til virkelig verdi dersom de: 1. er klassifisert som omløpsmiddel 2. inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg, 3. omsettes på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, 4. har god eierspredning og likviditet Det første punktet er overflødig, og trenger ingen nærmere kommentarer. Nr 2 setter krav til kommunens intensjon med investeringen, mens pkt 3 og 4 setter krav til markedets virkemåte. Man må derfor i første omgang ta stilling til kommunens intensjon og deretter til markedets virkemåte. Kommunens intensjon er altså ikke alene tilstrekkelig til å verdsette investeringen til virkelig verdi. Det fremkommer av forarbeidende til regnskapsloven at med pkt. 2 menes finansielle instrumenter som er øremerket for videresalg, og at bruk av markedsverdi skal begrenses til markedsbaserte finansielle instrumenter som selges og kjøpes løpende. Som et utgangspunkt kan det legges til grunn at en handelsportefølje har kortere realisasjonshorisont enn ett år. Kommunen må ha som utgangspunkt et generelt motiv om å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, noe som forutsetningsvis innebærer aktivt kjøp og salg. Det avgjørende er altså om kommunen løpende vurderer å realisere investeringen. Om kommunen faktisk kjøper og selger er ikke avgjørende. Verdipapirfondsandeler er spesielt omtalt i notatet. Disse vil vanligvis oppfylle betingelsene for verdsettelse til virkelig verdi. Dersom kommunens intensjon er langsiktig plassering, skal disse likevel klassifiseres som vanlige omløpsmidler, og verdsettes etter laveste verdis prinsipp. Med regulert marked forstår vi en regelmessig fungerende markedsplass som er regulert av bestemmelser gitt eller godkjent av myndighetene, og som angår vilkårene for hvordan markedet skal virke, herunder adgang til markedet. Det blir samtidig stilt krav til rapportering og åpenhet. I Norge er det i dag bare et regulert marked for omsetning av verdi papirer; Oslo Børs. (NOU 1999:3) Ikke alle aksjer som omsettes på Oslo Børs har god eierspredning og likviditet. Dette kriteriet må også være oppfylt for at et verdipapir skal kunne verdsettes til virkelig verdi. Denne forutsetningen er, sammen med kravet til regulert marked, nødvendig for at virkelig verdi kan fastsettes med tilstrekkelig pålitelighet. Som et utgangspunkt kan en si at dette kravet ikke er oppfylt dersom kommunens omsetning av verdipapirer påviker kursen på verdipapiret. Ved innføring av 5-8 ble det fra enkelte hold hevdet at kriteriene var så strenge at MFO-klassifiseringer ville bli en tom mengde. Så har vist seg ikke å være tilfelle. I private regnskap har utviklingen gått mot at stadig flere verdipapirer vurderes til virkelig verdi. Dette har bl.a. sammenheng med at internasjonale regnskapsstandarder i mye større grad åpner for bruk av virkelig verdi enn det regnskapsloven 5-8 legger opp til. Etter min oppfatning avklarer notatet i liten grad kriteriene i 5-8, og hvordan disse skal forstås. Skal revisor være streng i forhold til kriteriene i 5-8, eller se hen mot utviklingen i privat sektor? Derivater En undergruppe av finansielle instrumenter er derivater. Derivater kan by på flere regnskapsmessige utfordringer. Før vi går nærmere inn på dette kan det være nyttig å se litt nærmere på hva et finansielt instrument faktisk er. Et finansielt instrument kan inndeles i primære finansielle instrument og avledede finansielle instrument (derivater). I dag benytter norske kommuner de fleste type finansielle instrumenter. Mange kommuner har for eksempel inngått rentebytteavtaler. I Terra-kommunene bestod en del av investeringene i innebygde derivater, som aksjeobligasjoner og kredittobligasjoner. Et annet eksempel er Askim kommune som har investert i en swapsjon 3) (brev av fra GKRS med råd om regnskapsføringen). Notatet presiserer at verdipapirer som inneholder et derivatelement, alltid skal klassifiseres som finansielle omløpsmidler. Utover dette gir notatet liten veiledning til regnskapsmessig behandling av derivater. Vil derivater som hovedregel, evt. alltid, være MFO? Hvordan skal virkelig verdi beregnes? Skal verdipapirer med innebygde derivater verdsettes som to separate eiendeler? Skal derivater som er sikringsinstrumenter, regnskapsmessig behandles på en annen måte enn derivater som ikke er dette? Dette er spørsmål som bør 6

7 Primært finansielt instrument Aksjer Verdipapirfondsandeler Obligasjoner m.m. avklares i fremtidige notater eller standarder fra GKRS. Det er et annet uavklart spørsmål som jeg mener revisor bør være oppmerksom på, og det er knyttet til derivaters forhold til kommuneloven. I forbindelse med Terra-saken har det vært diskutert hvor stor risiko kommunene kan ta innenfor dagens regelverk. Også forholdet til kommunelovens 50 er blitt grundig diskutert. Det er nå slått fast at nullkupongswapene i Terra-kommunene var i strid med kommuneloven 50. Etter min oppfatning kan opsjoner kommer i konflikt med en annen bestemmelse i kommuneloven, nemlig kommuneloven 51 der det er angitt et forbud mot å gi garantier knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen selv. En opsjon er en kontrakt mellom to parter, som gir innehaveren en rett, men ikke plikt til å kjøpe eller selge en underliggende eiendel, for eksempel et verdipapir, til en gitt kurs. Et eksempel på dette er at kommunen selger en opsjon som medfører at kommunen har en plikt til å betale en gitt kurs på et fremtidig tidspunkt, men ikke en rett. Opsjonen vil da bare bli aktiv dersom markedsverdien på innløsningstidspunktet er høyere enn den gitte kursen i avtalen. Det særegne med garantier er at løfte om betaling av penger er betinget av en fremtidig begivenhet som det på forhånd er usikkert om vil inntreffe. Det er nettopp dette som er tilfellet med en slik salgsopsjon. Kommunal- og regionaldepartementet har 2) Kristoffersen (2008) 3) En swapsjon er en opsjon på en rentebytteavtale FINANSIELT INSTRUMENT Figur 3 Eksempler på primære og avledede finansielle instrument 2) Avledet finansielt instrument - Derivat Terminkontrakter Opsjoner Bytteavtaler (swaps) Fremtidige renteavtaler (FRA) m.m. gitt en fortolkningsuttalelse som kan være særlig relevant i forhold til opsjoner (H- 9/04). Saken gjaldt en avtale som forpliktet fylkeskommunen til å kjøpe en båt til bokført verdi dersom transportselskapet skulle miste produksjonsretten for fylkeskommunen. Departementet uttaler her at garantielementet ligger i risikoen for at fylkeskommunen må løse inn båten til en verdi som ligger over markedsverdi. Departementet viser til at garantibegrepet blir omtalt som en type økonomisk disposisjon hvor det er knyttet usikkerhet til den faktiske økonomiske belastningen. Videre er størrelsen på den økonomiske belastningen avhengig av atferd fra andre. Disse forholdene førte til at departementet konkluderte med at avtalen var å regne som en selvstendig garanti i forhold til kommuneloven 51. Dette tilfellet kan på mange måte sammenlignes med en salgsopsjon. Også her er det en risiko for at kommunen må betale over markedsverdi for verdipapiret. Videre er det knyttet usikkerhet til størrelsen på den økonomiske belastningen. Størrelsen på den økonomiske belastningen er avhengig av atferd fra andre, da først og fremst utviklingen i markedsverdien på verdipapiret. Denne uttalelsen kan gi støtte for at opsjoner strider mot 51, men, som Terra-saken viser, er slike uttalelser bare rettledende, og revisor må foreta en selvstendig vurdering av om opsjonsavtalen som kommunen har inngått strider mot 51. Etter min erfaring har flere kommuner inngått avtaler som bør vurderes i forhold til kommuneloven 51. Kommunerevisor bør derfor være oppmerksom på denne problemstillingen ved revisjon av finansielle instrumenter med et opsjonselement, slik som swapsjoner. Avsluttende kommentarer Dagens regelverk for kommuneregnskap er i liten grad tilpasset de kompliserte finansielle instrumentene en del kommuner investerer i. GKRS har i flere år hatt på agendaen å utarbeide nærmere regler for regnskapsføring av finansielle instrumenter. Notatet om klassifisering av finansielle instrumenter som omløps- eller anleggsmidler, avklarer noen spørsmål knyttet til finansielle instrumenter. Etter min oppfatning er det fremdeles mange uløste problemstillinger som følge av dagens regelverk. Etter hva jeg kjenner til, arbeider GKRS med å utarbeide flere notater om finansielle instrumenter. Følgende tema vil bli omhandlet i kommende notater: nærmere om obligasjoner som holdes til forfall beskrivelse av konkrete finansielle instrument og hvordan disse bør regnskapsføres klassifisering av finansielle instrument som kortsiktig eller langsiktig gjeld Notater fra GKRS er ledd i arbeidet med å utarbeide standarder. Selv om notatene ikke er standarder, bør også notater følges. Dersom notatene ikke følges bør revisor be om at dette begrunnes faglig. I noen tilfeller vil notatene prøve å stramme inn på det som anses for uheldig praksis. I disse tilfellene er det spesielt viktig at revisor følger opp og påser at kommunen innretter seg etter det som fra og med tidspunkt for anbefalingen må anses som god regnskapsskikk. Referanse: Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (1996): Regnskapsføring av swapsjon gjennom Terra Kapitalforvaltning, brev fra GKRS til Askim kommune datert Kristoffersen, T. (2008): Regnskapsteori, Fagbokforlaget Kommunal- og regionaldepartementet (2004): Kommunelova og lov om interkommunale selskap. Tolkingar frå departementet siste halvår 2003 og første kvartal Rundskriv H-9/04 NOU 1995:30: Ny regnskapslov NOU 1999:3: Organisering av børsvirksomhet m.m. Aastvedt, A. og Mauland, H. (2008): Finansielle instrumenter i kommuneregnskapet, Revisjon og Regnskap nr. 2/2008 7

8 Vi presenterer ny daglig leder i NKRF; Ole Kristian Rogndokken Av redaksjonskomiteen Sivilstand: Gift Utdannelse: Diplomøkonom, Diplomert Internrevisor, Master of Public Administration. I tillegg har jeg bl.a etatsopplæring fra Riksrevisjon og tilleggsutdanning innen revisjon og juridiske fag. Praksis: Jeg har veldig lang praksis. Min yrkeserfaring er fra 1973 og av dette er ca 33 år fra revisjon av kommunal sektor, jeg har bl.a vært kommunerevisor i Gjøvik, ass. revisjonssjef i Sør-Oppland revisjonsdistrikt, rådgiver i NKRF og de siste tre årene har jeg vært daglig leder i Innlandet Revisjon IKS Bosted: Gjøvik Først: Gratulerer med stillingen som daglig leder i NKRF! Hvem er mannen bak skjegget? Jeg er en person som lett blir engasjert i jobbrelaterte spørsmål, og bruker mye tid på å holde meg orientert om ulike faglige spørsmål, det være seg revisjon, ledelse, strategi, organisasjon og hvordan dette fungerer i en offentlig kontekst. Innholdet i jobben preger hva jeg benytter mest tid på til enhver tid. Det er nok en fare for at jeg er skrudd sammen vel instrumentelt. Filosofen Hans Skjervheim har skrevet om det instrumentalistiske mistaket (fra Deltakar og tilskodar), det anbefales lest som et korrektiv for alle som er som meg. Utover det faglige sysler jeg litt med korsang på fritiden. I tillegg hører jeg med til besteforeldregenerasjonen og har stor glede av å være sammen med barnebarn når anledningen byr seg. Du kommer fra jobben som daglig leder i Innlandet Revisjon IKS, og dermed har du hatt tett kontakt med ordførere, kontrollutvalg og rådmenn. Hvilke tanker har du om revisors rolle i kontroll- og tilsynsmiljøet? Revisors rolle i kontroll- og tilsynsmiljøet er definert i kommuneloven med tilhørende forskrift. Revisor er et instrument i kontrollutvalgets tilsyn med forvaltningen. Innenfor denne rammen mener jeg at revisor med fordel kan benyttes mer enn det jeg har erfart. Jeg tror både rapportering og styring kunne blitt bedre ved å gjøre mer bruk av revisors kompetanse. Utviklingen mot flatere organisasjoner og mer rammestyring endrer tilsynsbehovet både i forhold til hvem det bør føres tilsyn med og hva tilsynet skal innholde. Min erfaring er at revisor sitter inne med mye uutnyttet kunnskap. For å øke troverdigheten og med det verdien av informasjon er det ofte behov for en bekreftelse av uavhengig tredjepart. Det vil være ressursbesparende å benytte kommunens/fylkeskommunens revisor slike attestasjonsoppgaver. En gjennomgang av hvilken informasjon dette gjelder tror jeg ville være fornuftig. Dette gjelder både informasjon internt i kommunesystemet (f.eks til kommunestyret) og informasjon til eksterne for eksempel til staten. En viktig aktør innen kommunesektorens system for tilsyn er kontrollutvalgene. Jeg har registret at en del kontrollutvalg sliter med trange budsjettrammer og derfor har vanskeligheter med å oppfylle sin tilsynsrolle på en god måte. Kontrollutvalgene skal skape tillit til den kommunale virksomheten. Dersom ikke utvalgene får muligheter til å gjøre en ordentlig jobb er det fare for at tilliten til kontrollutvalget som instrument vil svekkes. Dersom det skjer vil det svekke eksterne aktører og allmennhetens tillit til det kommunale systemet. NKRF har en viktig rolle å spille både som serviceorgan for kontrollutvalgssekretærene og revisorene og for å ivareta interessene for revisjon og tilsyn i kommunal sektor overfor myndighetene. Du har tidligere vært rådgiver i NKRF og også hatt mange tillitsverv, nå sist styremedlem. Har du gjort deg noen tanker om hvordan NKRF skal utvikle seg videre? Nå skal jeg være forsiktig med å gå styret og 8

9 komiteene i næringen, det er i samspillet mellom disse at policyen legges. Vår rolle i administrasjonen er å betjene forbundet og medlemmene. Når det er sagt tror jeg et viktig område framover blir å fokusere på behovet for og nytteverdien av revisjon og tilsyn. Vi har i en lengre periode gått i retning av at revisjon og tilsyn av privat og offentlig sektor har blitt mer og mer likt. Den utviklingen har vært nødvendig, men jeg tror det er behov for å stoppe opp og reflektere over brukernes behov. I NKRF s formålsparagraf ( 2) heter det at forbundet har som formål å fremme en sunn utvikling av revisjon og tilsyn i kommunal sektor til beste for kommuner og fylkeskommuner. Det er en god formulering og den peker nettopp på brukernes nytteverdi av revisjons- og tilsynsfunksjonen. Jeg tror det er behov for å se nærmere på revisjons- og tilsynsmandatet. Brukerne knyttet til tjenestene fra kontrollutvalg og revisjon er til dels andre og har til dels andre behov enn tilsvarende for en privat bedrift, og jeg er ikke sikker på at revisjons- og tilsynsmandatet er tilpasset dette brukerbehovet, verken når det gjelder innholdet i tilsynet eller hvem tilsynet bør omfatte. Hva tror du blir de viktigste sakene du skal jobbe med i tiden som kommer? Som jeg allerede har pekt på har vi i administrasjonen to hovedarbeidsområder, betjene forbundets organer og være en servicefunksjon for medlemmene. Jeg både tror og forventer at de forholdene jeg nevnte ovenfor vil være viktige for NKRF og at det kommer til å prege mye av vår jobbing i forhold til forbundets organer. I tillegg er jeg opptatt av vår servicefunksjon overfor bedriftsmedlemmene. Jeg vil jobbe for en god dialog med bedriftsmedlemmene. Vårt mål er at bedriftsmedlemmene skal bli bedre, og vi skal gjøre det vi kan for at bedriftene skal lykkes. For å få til dette er vi avhengig av en god dialog, slik at vi kan utvikle organisasjonen i en retning som medlemmene er tjent med. Er det noen saker du spesielt brenner for? Jeg er en lettantennelig person. For tiden er det spesielt tre forhold jeg er opptatt av. Det ene har jeg allerede nevnt revisjons- og tilsynsrollen i kommunal sektor. I tillegg er jeg opptatt av at det å være omfattet av forbundets kvalitetskontroll skal bli et konkurransefortrinn. Det kan ikke være slik at dette bare representerer en merkostnad i forhold til konkurrenter som ikke er omfattet av en kvalitetskontroll. Kvalitetskontrollen skal fungere som et faglig godkjenningsstempel på de tjenestene som leveres. Forskjellen mellom de som har godkjenningsstempelet og de som ikke har det må bli synlig, og oppfattet av brukerne av våre tjenester. Det tredje forholdet er risikostyring. I sommer ble det avgitt en rapport til KRD utarbeidet av av Agenda Utredning og utvikling AS som bl.a. peker på at mange kommuner har en stor utfordring i etablering av et systematisk opplegg for risikostyring. Dette samsvarer med mine observasjoner. Å få utviklet et opplegg for revisjon av risikostyring tror jeg vil være til stor nytte for alle våre medlemmer. NKRF har planer om å holde kurs om dette temaet. Dette er et produkt jeg har stor tro på og som jeg håper blir godt tatt imot. Til slutt: Lykke til framover! Takk for det. NKRFs administrasjon består av dyktige personer som har erfaringer med å lykkes og som står på for å videreutvikle våre tjenester, så forutsetningene er gode. Administrasjonen i NKRF fra venstre: Knut Erik Lie, Wenche Solvin, Ole Kristian Rogndokken, Bodhild Laastad og Bernt Frydenlund.s 9

10 Av Martin Spillum, Finanssjef, Kommunalbanken F I N A N S Finansiell risiko I august i år var det ett år siden vår siste finansielle krise for alvor begynte. Slike betydelige, og gjerne uventede, bevegelser i de finansielle markedene skjer med jevne mellomrom, og vesentlig oftere enn vanlige statistiske metoder predikerer. Dette understreker viktigheten av et kontinuerlig fokus på risikostyring og kontroll, og at dette ikke må bli faktorer det kun fokuseres på når krisen allerede er et faktum. Det er vesentlig at man i risikostyringen har kontroll på både de risikoer som er knyttet til hver enkelt transaksjon for å sikre at de ikke innebærer vesentlig risiko, samt at aggregerte risikonivåer for hele aktiva og passiva siden holdes innenfor de rammer som er satt. Det er også vesentlig for en effektiv risikostyring at det settes klare mål for aktivaallokering, investeringshorisont og krav til likviditet for de ulike plasseringsporteføljene, slik at avkastningsmålet for porteføljene er godt tilpasset den tenkte risikoprofilen. En finanskrise i praksis hva skjedde etter august i fjor? Forklaringen bak de fleste kriser ligger i den sakte oppbygningen av den skjevheten som i krisen rettes opp over en kortere tidshorisont. Man har i de seneste årene opplevd en generelt god økonomisk utvikling internasjonalt, med tilhørende lave misligholdstall på lån og kredittprodukter. Dette har sammenfalt med en lav inflasjon i den vestlige verden, til en viss grad drevet av billig import fra andre deler av verden, som igjen ga historisk lave renter. I dette lavrente-scenarioet med få konkurser og andre kreditthendelser opplevde man at investorer i økende grad var villige til å godta lavere kredittkvalitet mot en noe høyere avkastning. Vanlige tilbud og etterspørsels-virkninger medførte dermed en reduksjon av premien for kredittrisiko. Det er vesentlig at man i risikostyringen har kontroll på både de risikoer som er knyttet til hver enkelt transaksjon for å sikre at de ikke innebærer vesentlig risiko Det foregikk også en generell globalisering av finansmarkedene i det samme tidsrommet, hvor det i økende grad hos markedsaktører og regulatoriske myndigheter spredde seg en tro på at en økt spredning av risiko internasjonalt både ville gi investorer bedre risikodiversifisering og samtidig gjøre finansmarkedene både lokalt og globalt mer motstandsdyktige mot lokale og regionale hendelser. Investorers ønske om høyere avkastning førte også til en betydelig vekst i markedet for strukturerte produkter som ga en høyere avkastning, men hvor den underliggende risikoen var vanskeligere å estimere. Denne gangen ble det økte mislighold blant utlån til mindre betalingsdyktige låntagere i USA, bedre kjent som subprime -utlån, som ble den utlåsende faktoren. Man hadde der en situasjon hvor man tilbød låntagere med dårlig betalingshistorikk eller betalingsevne lån med en lav introduksjonsrente mot en høyere rente i fremtiden. Denne utlånsstrategien fungerer så lenge det er betydelig vekst i boligprisene, slik at låntagerne kan refinansiere lånene når renten stiger. I august i fjor var den trenden helt klar over i større deler av USA. Dersom de lokale banker og finansinstitusjoner hadde blitt sittende med disse lånene, ville de nødvendigvis etter hvert ha fått en betydelig, konsentrert eksponering mot en ensartet kundegruppe, og ville måtte ta seg bedre betalt for å fortsette med slike utlån. I stedet ble disse lånene gruppert i større bolker og gjennom flere ledd solgt videre til investorer over hele verden. Tanken og håpet var at investorene fikk eksponering mot en risikoklasse de ellers ikke ville ha fått tilgang til, samtidig som risikoen for tap ved eventuelle mislighold ble spredt på en vid investorgruppe slik at tapene ikke ville få så store konsekvenser for hver enkelt aktør. Det er selvsagt flere grunner til at det ikke gikk slik. For det første så medførte spredningen av risikoen at ingen egentlig visste hvem som nå var eksponert mot dette markedet, og det kunne like gjerne være en tysk regionalbank som en lokal bank i Florida. Et annet problem var at veksten i strukturert produkter som igjen var direkte og indirekte linket til dette markedet medførte at en svært betydelig mengde verdipapirer ble rammet av store verdifall når subprime-boblen sprakk. Usikkerheten knyttet til hvor store tap som ville komme i kjølvannet av dette og hvem det var som faktisk var eksponert mot dette markedet, gjorde at banker og finansinstitusjoner begynte å kreve en høyere risikopremie for å låne ut penger til hverandre. En redusert tilgang til penger til en høyere pris reduserte så bankenes mulighet til å fortsette å nære den senere tids gjeldsvekst, og man så at gjeldsfinansierte investorer måtte redusere sin aktivitet på grunn av høyere finansieringskostnader. Til sammen førte dette til at likviditeten tørket inn i mange markedet samtidig, hvilket medførte betydelige verdifall for en rekke verdipapirer i ulike markeder, med tilhørende store tap for mange investorer verden over. Finansiell risiko Finansiell risiko er et mål for muligheten for at en kommune kan tape deler eller hele beløpet som er anvendt til en investering. Det er nødvendigvis mange ulike faktorer som vil kunne påvirke prisen på en gitt investering, og derfor er det også nødvendig å analysere de ulike, tilhørende risikofaktorene for å danne seg et bilde av den totale finansielle risikoen. Dette vil også sikre en riktigere klassifisering av ulike investeringer. Kredittrisiko Kredittrisiko representerer faren for at låntaker, eller motparten i en derivatkontrakt, ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene) 1). Det kan selvsagt vanskelig for hver enkelt investor å estimere misligholdssannsynligheten knyttet til obligasjoner fra store institusjoner, og det har derfor blitt vanlig å benytte seg av kredittratinger. Kredittratinger utarbeides av flere uavhengige, internasjonale ratingby- 1) asdf 10

11 råer 2), og er et mål for betalingsdyktighet og/ eller konkurssannsynlighet. I tillegg utfører en del finansinstitusjoner egne kredittratinger, hvilket for eksempel flere norske banker og meglerforetak foretar for en del norske sparebanker som ikke nødvendigvis har en rating fra de større internasjonale aktørene. Disse ratingene er ikke like anerkjente som de fra ratingbyråene. Det er viktig å huske at kredittratinger utelukkende er et estimat for betalingsdyktighet og/eller konkurssannsynlighet, og derfor kun adresserer kredittrisiko. En risikovurdering av en investering må derfor ikke utelukkende baseres på investeringsobjektets kredittrating. Markedsrisiko Risikoen for tap som følge av endringer i priser og kurssvingninger i de markedene kommunene er eksponert. Dette representerer faren for prisendringer på investeringer som skyldes endringer i aksjekurser, renter, valutakurser eller råvarepriser, og er gjerne lettere kvantifiserbare for investor selv ved å kombinere historiske data og statistiske modeller, enn tilfellet var for kredittrisiko. Det er også lettere å følge prisutviklingen løpende, da prisene på mange av disse markedsdataene oppdateres løpende på børser eller andre markedsfora, hvilket gir en bedre mulighet til å redusere eksponeringer når eventuelle tap når en satt grense. Det bør dog utvises en viss forsiktighet ved bruk av historiske data for å predikere fremtidig utvikling, da ekstreme utslag i form av finansielle kriser gjerne skjer hyppigere enn vanlige statistiske modeller predikerer. Da de ulike formene for markedsrisiko har litt ulik karakter, vil de viktigste belyses i litt mer detalj under. Renterisiko Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Da rentedifferansen potensielt kan bli større mellom markedsrenten og et lån eller en plassering med fast rente enn for en tilsvarende posisjon med flytende rente, gjør renterisiko per definisjon seg i mye større grad gjeldene for lån eller plasseringer med fast rente. 2) Standard & Poor s, Moody s og Fitch er ansett som de mest anerkjente kredittratingbyråene. Det at man har renterisiko forbundet med både lån og plasseringer gjør at man ved beslutninger om rammer for eksponering og ved løpende overvåkning med fordel bør se på den netto renterisikoposisjonen man besitter. Et enkelt eksempel på dette er om man har et fastrentelån og en fastrenteobligasjon med samme løpetid. Hver for seg har disse posisjonene en renterisiko, men samlet blir renterisikoen knyttet til lånet oppveid av renterisikoen til obligasjonen, og verdien på den samlede posisjonen vil være gitt av rentedifferansen mellom de to produktene uavhengig av hva markedsrenten er. Det kan også være hensyn til økonomisk risiko i prosjekter som gjør det viktig å se renterisiko i en større sammenheng. Ser man på et forenklet prosjekt hvor inntekten er fast og alle utgifter er faste unntatt finansieringskostnadene, vil et lån med flytende rente og lav renterisiko kunne medføre volatilitet i resultatene fra prosjektet, mens et lån med fast rente og høyere renterisiko vil medføre et mer stabilt resultat fra prosjektet. Valutarisiko Valutarisiko representerer risikoen for tap på grunn av kurssvingninger i valutamarkedet. Valutarisiko er gjerne enkel å måle for direkte posisjoner i valuta, men for kommunene er det nok mer vanlig å eventuelt få valutaeksponeringer i forbindelse med internasjonale aksje- eller rentefond som kan være denominert i annen valuta enn NOK. En slik valutaeksponeringen kan eventuelt sikres dersom man ikke ønsker å spekulere på utviklingen av den gjeldende valutaen. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko representerer faren for at midler ikke kan transformeres til kontanter i løpet av en rimelig tidsperiode. Hoveddriveren bak likviditet er antallet andre investorer som eventuelt kan tenke seg å overta den aktuelle posisjonen når en investor vil selge. Det er også gjerne positivt for likviditeten dersom flere finansinstitusjoner tilbyr og handler det samme produktet, da dette vil kunne være med å skape et større annenhåndsmarked for investeringsobjektet. Det er derfor grunn til å påpeke at likviditeten typisk vil være fallende jo mer skreddersydd og strukturert et produkt er. Praktisk risikoanalyse observasjoner fra Terra-saken Kommunalbanken ble i forbindelse med behandlingen av Terra-saken, bedt om å gjøre en vurdering av i hvilken grad de åtte omtalte kommunene hadde plassert midler i finansielle instrument i strid med kommuneloven 52, hvor det heter at kommunene skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko. Det kom under dette arbeidet frem enkelte investeringer som kan være av interesse i forbindelse med praktiske risikovurderinger, og det er da spesielt viktigheten av å analyses alle tilhørende risikoelementer og kombinasjonsvirkninger av disse som understrekes. Aksjeindekserte obligasjoner Dette er et produkt hvor framtidig kontantstrøm er linket til utviklingen til en eller flere aksjeindekser, og strukturen forekommer både med og uten garanti om å få tilbake investert beløp. Markedsrisikoen til denne strukturen vil være gitt av den aktuelle aksjeindeksen, og da veldiversifiserte aksjeindekser vil inngå som en naturlig del av plasseringsstrategien for enkelte kommuner, bør det i utgangspunktet ikke være noe i veien med å oppnå slik eksponering gjennom en aksjeindeksert obligasjon, dersom det er mest kostnadseffektivt. I forbindelse med Terra-saken kom det frem at hadde blitt investert i slike obligasjoner med løpetider utover 5 år utstedt av små, norske sparebanker uten kredittrating fra internasjonale kredittratingbyråer og for eksempel BBB+ rating fra norske finansinstitusjoner. Det vil her ikke være markedsrisikoen som er den dominerende risikofaktoren, da man synes å påta seg vesentlig kredittrisiko gjennom en lengre plassering i en liten finansinstitusjon med en relativt lav rating fra andre norske finansinstitusjoner. I tillegg har man her en ikke ubetydelig likviditetsrisiko, da man må forvente å måtte betale en likviditetspremie ved eventuelle nedsalg av et strukturert produkt utstedt av en mindre finansinstitusjon. Denne likviditetsrisikoen er også av større bekymring jo lengre løpetid obligasjonen har og jo lavere rating den aktuelle utstederbanken har. Dette fordi sannsynligheten for at et salg tvinger seg frem ved at kredittratingen til utsteder faller under minstekravet til rating i kommunens finansreglement i løpet av levetiden øker. Collateralized debt obligation (CDO) Flere kommuner investerte i såkalte CDO er. Uten å gå i detalj på oppbygningen av dette Forts. side 12 11

12 Forts. fra side 11 produktet, så kan det i realiteten ses på som en obligasjonsportefølje, hvor investorene har ulik prioritet til å motta avkastning og penger fra porteføljen. I praksis betyr det at de investorene som vil motta penger først gjør en investering med høy kredittrating, typisk AAA, mot en moderat avkastning, mens investorene som har krav etter disse investorene gjør en investering med lavere kredittrating og en høyere avkastning. Noen av kommunene hadde her investert i CDO med en kredittrating på A og noen i en CDO uten formell kredittrating. A er i utgangspunktet en relativt god kredittrating, men for denne type produkter er det et stort avvik mellom ratingsbyråenes mål på kredittrisiko og markedets oppfattelse av totalrisiko for produktet. I praksis er det banker som er de største kjøperne av CDO papirer, og disse bankene investerer primært i AAA-delen. Et fåtall, svært sofistikerte banker vil gå ned til AA eller A for en liten andel av porteføljen. Dette til tross for at de fleste banker gjerne kan investere i verdipapirer med kredittrating singel A eller lavere for vanlige selskapsobligasjoner. Det viktige poenget her, er at man kan ikke blindt sammenligne kredittrisikoen knyttet til ulike typer produkter selv om kredittratingen er den samme. Kredittratingen beskriver som sagt utelukkende sannsynligheten for mislighold eller konkurs, og sier ingenting om stabiliteten til ratingen selv. Dette belyses av at over 30 prosent av strukturerte produkter med kredittrating A har blitt nedgradert av Moody s det siste året. Historiske tall for A ratede stater og selskaper er henholdsvis 3 og 10 prosent. Det er derfor viktig at det tas høyde for nedgraderinger når det gjøres lengre investeringer i verdipapirer med stor kredittrating-volatilitet. Markedsrisikoen til en CDO er ellers ikke nødvendigvis fremtredende, mens likviditetsrisikoen kan sies å være svært høy, da slike meget strukturerte produktene er å regne som lite omsettelige selv i normale tider. Kommunefond Den mest omtalte transaksjonen fra Terrasaken er investeringen som ble gjort i fondet som litt forenklet søkte å skape merverdier ved å utnytte prisforskjeller mellom lange og korte kommuneobligasjoner med skattefritak i USA. Dette viste seg å være et meget sammensatt produkt, og det er da ikke overraskende at risikobilde også var sammensatt. Kredittrisikoen i strukturen er knyttet til utstederen av obligasjonen, AA, de amerikanske kommuneobligasjonene AA og AAA, samt den underliggende sikkerheten i fondet, typisk A, som benyttes for å kunne lånefinansiere strukturen opp mot ti ganger. Markedsrisikoen er blant annet knyttet til markedet for korte og lange, amerikanske, skattefrie kommuneobligasjoner, samt korrelasjonen mellom rentekurven for slike kommuneobligasjoner og den vanlige swapkurven. I tillegg kommer en meget betydelig likviditetsrisiko knyttet et så strukturert produkt, og en politisk risiko knyttet skattebehandlingen av slike obligasjoner i USA. Det er klart at en kommune bør kjenne og forstå de primære risikoforhold som påvirker en investering. I denne situasjonen synes det som om kommunene var blitt gitt mangelfull informasjon om viktige risikofaktorer, og at de anså produktet som mindre sammensatt enn det var. Det finnes uansett enkle grep kommunen kunne gjort for å få et visst overblikk over at risikoen de var i ferd med å ta på seg var betydelig. Den forespeilede avkastningen var nibor pluss 4 prosent, og ved å kontakte noen få meglere kunne man undersøkt hvilke vanlige obligasjoner det er som tilbyr en avkastning tilsvarende den man blir forespeilet for kommuneobligasjonen. Dette ville gitt mulighet til å sammenligne hvilken ren kredittrisiko man måtte påta seg for å oppnå en tilsvarende avkastning. Man hadde i så fall funnet ut at man på tilsvarende tidspunkt som investeringen i den kommunefond linkede obligasjonen ble gjort ville fått betalt nibor pluss 0,44 prosent Curriculum Vitae for å investere i 10 års papirer fra Telenor med BBB+ rating fra S&P. Norske Skogsindustrier, som var ratet Ba1/BB+ som nok er under ratinggrensen i mange finansreglementet, betalte 2,4 prosent, eller 1,6 prosent mindre enn den totalte forespeilede, årlige inntekten. For å finne produkter som kunne gi noenlunde tilsvarende avkastning som kommune-obligasjonen måtte man ha sett på en singel B ratede utstedere som SAS (fra Moody s). I følge ratingbeskrivelsen er dette utstedere som har svak finansiell sikkerhet, og at sikkerheten for betaling av forpliktelser i et lengre tidsperspektiv er små, hvilket helt klart må klassifiseres som betydelig risiko. Dette er ikke ment som en risikoanalyse, men en skisse av en enkel tilnærming til markedet hvor en kommune med små grep kunne avdekket at en slik avkastning som de ble forespeilet måtte innebære en risiko som lå langt utenfor både finansreglement og det som er forsvarlig ut fra forutsetningen om å ikke ta vesentlig finansiell risiko. Avslutningsvis understrekes igjen viktigheten av å fange opp alle risikoelementene som er knyttet til hver enkelt investering for å sikre at det ikke forekommer uønsket risikoeksponering som kun avdekkes når det er for sent. I tillegg må den totale risikoen i hver portefølje og på et samlet nivå, ligge innenfor de totale rammer man har til rente- og valutarisiko og de retningslinjer som gjelder for kreditt- og likviditetsrisiko. En god dialog med flere markedsaktører bør da også sikre at man får tilstrekkelig kompensert for den risikoen man er villig til å påta seg. Martin Spillum Jobberfaring: 2008 Finanssjef, Kommunalbanken 2007 Stedfortredende innlånssjef, Kommunalbanken Internasjonal opplåning, Kommunalbanken Analytiker risikostyring, Kommunalbanken Utdanning: Siviløkonom, spesialisering i fianans Handelshøyskolen BI 2001 Utvekslingsprgram fra BI, finans University of Madison-Wisconsin, USA Sivilingeniør, spesialisering i industriell matematikk NTNU 12

13 Allerede 200 brukere i kommunal sektor!

14 ? HVA SKJER Internkontroll i norske kommuner Av administrasjonen i NKRF Administrasjonssjefen skal iht. kommuneloven 23 nr. 2 påse at de saker som legges frem for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Videre skal administrasjonssjefen sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser og er gjenstand for betryggende kontroll. På oppdrag fra KRD har AGENDA utarbeidet rapporten Internkontroll i norske kommuner. Utredningen har hatt som mål å gi en oversikt over kommunenes praktisering av kommuneloven 23 nr. 2 i forhold til styring, kontroll og kvalitetssikring, samt internkontrollens plass i utviklingen av kommunenes organisasjon. Rapporten er basert på telefonintervjuer med rådmenn i 43 kommuner, casestudier i sju kommuner og resultater fra et seminar med representanter for kommunene, KRD og KS. Rådmennene i undersøkelsen gir uttrykk for at den største utfordringen i paragrafen er hva som ligger i begrepet betryggende kontroll. Utredningen vurderer det slik at kontroll forutsetter at en har en overordnet oversikt over hvilke risikoer som påvirker om kommunen når sine mål eller ikke. Dette må følges opp av tilpassede styrings- og rapporteringssystemer. Overordnet forståelse av risiko og adekvate styringssystemer kan dermed ses som forutsetninger for betryggende kontroll. Et system for avviksrapportering kan være et første ledd i et slikt system. Et godt fungerende avvikssystem er bl.a. avhengig av: God ledelsesforankring Avvik skal være kilde til forbedring Politisk forankring God kunnskap i organisasjonen om hva avvik er Avviksmeldinger skal utløse konkrete handlinger Fungere som input for videre utvikling av tjenestene Inkludere avvik fra brukere, kunder, borgere m.m. Det er viktig at kommunene klarer å etablere gode systemer som håndterer de viktigste risikoområdene. Etablering av enkle og gode systemer for internkontroll er trolig det beste tiltaket for at rådmenn skal ha betryggende kontroll. Les hele rapporten på Norsk standard på elektronisk fakturering Den nye norske standarden, NS 4175 Elektronisk fakturering, skal bidra til forenkling av prosessene omkring elektronisk baserte handelstransaksjoner. NS 4175 omhandler elektronisk faktura i forretningsforhold mellom virksomheter. I standarden beskrives bl.a. leddene i faktureringsløp, nødvendig og tilstrekkelig informasjon som skal utveksles, hva som identifiserer utsteder og mottaker, krav til og råd om sikkerhetsopplegg og krav til og råd om oppbevaring av informasjon om transaksjonene. Standarden er nøytral med hensyn til oppbevarings- og utvekslingsformater. Det er ikke alle fakturaer som foreligger i maskinleselig form, som er elektronisk faktura i standardens forstand. I tillegg må data være strukturert på en slik måte at dokumentet kan «flyte» mellom ulike systemer. Les mer her: imaker.exe?id=19101 Anbefaler fortsatt revisjonsplikt for små foretak Revisjonspliktutvalget, som var nedsatt for å vurdere revisjonsplikten for små foretak, avga sin utredning 27. juni. Utvalgets flertall (7 av 11 medlemmer) går inn for å videreføre revisjonsplikten for små aksjeselskap, mens et mindretall (3 av 11 medlemmer) går inn for å oppheve revisjonsplikten for små aksjeselskaper. Kredittilsynets representant i utvalget har, ut fra tilsynets rolle, valgt ikke å ta stilling til hovedspørsmålet. Det anbefales at utvikling av internkontrollsystemer i kommunen starter opp med å kartlegge hva slags internkontrollarbeid som allerede utføres i kommunen. Videre kan det gjennomføres en risikoanalyse av kommunens tjenesteområder der det fremkommer hvilke risikoer som foreligger, om kommunens ledelse kjenner tilstanden på risikoområdene, om ledelsen får rapportering som grunnlag for betryggende kontroll og hva kommunen gjør av internkontroll i dag sammenholdt med behovene. Videre må de konkrete internkontrollrutinene utvikles, og det bør også etableres et overordnet system for rapportering til kommunens ledelse på det internkontrollarbeidet som gjennomføres. Flertallet legger avgjørende vekt på revisjonens betydning for korrekt skatte- og avgiftsberegning og forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet. For mindretallet har det vært avgjørende at kostnadene for revisjon er betydelige for små foretak, både for det enkelte selskap og aggregert på samfunnsnivå, samt hensynet til internasjonal harmonisering. Utvalget har også vurdert revisjonsplikten for andre foretaksformer, og foreslår at norske avdelinger av utenlandske foretak (NUF) med begrenset deltakeransvar likebehandles med aksjeselskaper. Dette innebærer, hvis flertallets forslag blir fulgt, at samtlige regnskapspliktige NUF med begrenset deltakeransvar får revisjonsplikt. For bl.a. stiftelser og interkommunale selskaper foreslås ingen endringer i revisjonsplikten. Utvalgets utredning, NOU 2008:12 Revisjonsplikten for små foretak, er sendt på høring med høringsfrist 12. oktober Utredningen kan leses på upload/fin/fma/nou2008_12.pdf. 14

15 Avhandling om styringssystemer i grunnskolen Norge er ett av landene innenfor OECD som bruker mest ressurser per elev. Likevel ligger elevenes prestasjoner i basisfagene bare på gjennomsnittet for alle OECD-landene. En nylig avlagt doktorgradsavhandling ved NHH har studert utforming og bruk av styrings- og kontrollsystemer i grunnskolen. Avhandlingen viser at det er lite forskningsbasert kunnskap om økonomistyring og kontrollsystemer i skoleverket, og at de anvendte systemene er få og begrensede. De eksisterende systemene er heller ikke i samsvar med normative teorier om hvordan slike systemer bør utformes. Ledelseskontroll blir definert som en prosess der ledelsen sikrer at ressurser blir anskaffet og anvendt kostnads- og måleffektivt for å oppnå organisasjonens målsettinger. Kontrollsystemene brukes også til å velge, kommunisere og iverksette strategi, å sikre fastholdelse av mål og til å motivere ledere og ansatte til å arbeide mot organisasjonens overordnede mål. Videre kan systemene brukes til problemløsing og vurdering av prestasjoner. I tråd med new public management-ideologien er skolene siden 2003 blitt betydelig mindre detaljregulert enn tidligere. Bestemmelser om klassestørrelse er fjernet, og man har i stor grad gått over til rammebudsjettering der det er opp til den enkelte skole selv å bestemme hvordan midlene skal anvendes. Det er rimelig å anta at disse endringene medfører endrede krav til skolens egen økonomistyring og kontrollsystem og oppfølging på lokale og sentrale nivåer over den enkelte skole. Et annet interessant aspekt er i hvilken grad skolenes oppnådde resultater og aktivitetsmål nyttiggjøres i ledelsen av skolene. I avhandlingen blir dette sakskomplekset belyst gjennom fire essays. Det første essayet viser at kunnskapstilfanget på området er begrenset. Det andre essayet diskuterer om måling av elevenes resultater kan gi sikker informasjon om skolen og de ansattes ytelser. Konklusjonen her er at sammenhengen på dette området er uklar, og at elevenes resultater bare i begrenset grad kan si noe om skolens effektivitet. Ved å trekke inn måling av selve undervisningsaktivitetene kan vurderingsgrunnlaget bedres. I tredje essay undersøkes det i hvilken grad NPM-reformene har endret systemene for ressurstildelingen til skolene, og om forskjellene mellom skolene og kommunene er blitt mindre på dette området. Undersøkelsen viser at nesten alle de undersøkte kommunene hadde gjort endringer eller hadde planer om slike endringer, men den faktiske ressurstildelingen hadde bare i liten grad blitt endret som følge av endringer i systemene for ressurstildeling. Fjerde essay fokuserer på i hvilken grad og på hvilken måte rektorene anvender ledelseskontrollsystemer i sin styring av skolene, og hvordan skolene og rektorene har forholdt seg til reformene. Studien viser sterk kobling mellom budsjett og regnskap og sterkt fokus på å unngå budsjettoverskridelse, men det er bare løse koblinger mellom det finansielle kontrollsystemet og undervisningsaktiviteter og oppnådde resultater. Elevenes resultater blir ikke satt i system for å bidra til intern læring. Rammebudsjettering har ikke endret på den interne ressursallokeringen i skolene. Både på kommunalt nivå og på den enkelte skole synes det som om det overordnede målet i skolen er å unngå budsjettoverskridelse. Du kan lese hele avhandlingen her: bora.nhh.no/bitstream/2330/1787/1/friestad%20avh% pdf Ny regnskaps føring av momskompensasjon fra investeringer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har endret forskrift om årsbudsjett og forskrift om årsregnskap og årsberetning, slik at kommuner og fylkeskommuner etter hvert skal regnskapsføre momskompensasjon fra investeringer i investeringsregnskapet, i stedet for i driftsregnskapet som i dag. For at kommunene skal kunne tilpasse seg gradvis, vil det være en overgangsperiode fra 2010 og fram til For 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer overføres fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet, for 2011 minst 40 prosent, for 2012 minst 60 prosent og for 2013 minst 80 prosent. Fra og med 2014 skal all momsrefusjon fra investeringer føres i investeringsregnskapet. Departementets pressemelding og forskriftsendringen finnes her: pressemeldinger/2008/ny-foring-av-momskompensasjonfra-invest.html?id= Kommunene og klimautfordringene Norske kommuner har som plan- og bygningsmyndighet et hoved ansvar for sikring mot og forebygging av naturskade. Kommunen skal treffe forholdsregler mot naturskader som bestemt i plan- og bygningsloven, og det er i utgangspunktet kommunen som skal dekke utgiftene ved kommunale sikringstiltak. Ny plandel i plan- og bygningsloven som ventes å tre i kraft i 2009, innebærer et krav om risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i areal planleggingen. KS står bak prosjektet Storm, skred, flom og oljeutslipp ansvar, myndighet, roller og finansiering av sikringstiltak og skadeforebyggende arbeid som har blitt utført av Vestlandsforsking i samarbeid med Østlandsforskning, Norges Geotekniske Institutt og Universitetet i Stavanger. Prosjektet har sin bakgrunn i et sterkt opplevd behov innenfor kommunesektoren for avklaring av flere forhold som gjelder kommunenes håndtering av klimarelatert naturskade: a) sannsynlige konsekvenser klimaendringer vil ha på naturskadesituasjonen i kommunene, b) ansvarsfordeling mellom ulike samfunnsaktører når det gjelder forebygging og sikring, inklusive erstatningsansvar, c) finansiering av forebygging og sikring. Du kan lese mer her: 15

16 Ny KS-rapport om ledelse i offentlig virksomhet I en rapport om ledelse i politisk styrte virksomheter utarbeidet på oppdrag fra KS konkluderes det med at etter flere tiår med new public management-reformer kan det nå ses en dreining vekk fra marked og management-tenkingen som kjennetegnet NPMmodellen, og det kan virke som om tilnærmingen mellom offentlig og privat ledelse har stoppet opp. Det er også mye som tyder på at utviklingen går i retning av at offentlig sektor søker tilbake til sine kjerneverdier det offentlige etos - som kan sammenfattes i følgende stikkord: samfunnsansvar, innsyn, rettssikkerhet, profesjonalitet, effektivitet og likhet. Det antas at en slik vending vil innebære at flere aktører vil finne det mer hensiktsmessig å organisere organisasjon og ledelse i offentlig sektor som et særskilt kunnskapsområde, for eksempel av den type som tidligere gikk under betegnelsen offentlig administrasjon. Det dreier seg om å utvikle en ledelsespolitikk som evner å ivareta sentrale demokratiske verdier, og å mobilisere de menneskelige ressursene i retning av å ivareta det samfunnsansvaret som den offentlige sektor er satt til å forvalte. Det finnes forskning som viser at offentlige organisasjoner er mer utviklet på medarbeiderskap enn mange bedrifter. Årsaken til at offentlig ledelse gjerne oppleves som svakere enn i privat sektor, kan derfor ha sammenheng med at medarbeiderskapet er sterkere utviklet der. Et slikt fravær av sterk ledelse kan være en fordel, blant annet med hensyn til etos og motivasjon. Ledere og ansatte i offentlig sektor lar seg i større grad motivere av allmenninteresser og immaterielle verdier enn ledere og ansatte i privat sektor. Økt fokus på medarbeiderskapet gjør at offentlig ledelse blir oppfattet mer positivt. I rapporten trekkes følgende kjennetegn ved offentlig ledelse fram: Offentlige ledere er ansatt i politisk styrte organisasjoner, det vil si at de må forholde seg til politiske beslutninger og politiske organer og/eller styrer som myndighetene har oppnevnt. Ledere i offentlig sektor må forholde seg til organisasjoner med komplekse, flertydige og skiftende mål. Offentlig ledelse dreier seg derfor mer om å balansere ulike hensyn og mål enn ledelse i privat sektor. Ledere i offentlig sektor har verdier som er mer innrettet mot allmennhetens vel og legger mindre vekt på materialisme og egen karriere enn private ledere (offentlig etos). Offentlige virksomheter er utsatt for sterke krav om innsyn fra media og offentlighet bl.a. på grunn av forvaltningsloven, men også på grunn av de problemområdene de er satt til å forvalte. Ledere i offentlig sektor har mindre handlefrihet, spesielt i forhold til personalfunksjonen. Hele rapporten kan leses her: ks.no/upload/112067/071002byrkjeflot-%20 sluttprodukt.pdf Organisering av KU-sekretariat Kommunal- og regionaldepartementet har nylig uttalt seg vedrørende organisering av sekretærtjenestene for kontrollutvalg. Innledningsvis i uttalelsen presiserer departementet at det er viktig at kommunene organiserer sekretariatstjenesten på en slik måte at det ikke kan være tvil om regelverket blir fulgt, dvs. koml. 77 nr. 10 og forskrift om kontrollutvalg 20. Departementet sier videre noe om hvilke oppgaver som etter dets syn ligger til sekretariatet, uavhengig av hvordan den enkelte kommunen har valgt å organisere tjenesten. Foruten formuleringen i forskriften 20 andre ledd om at Sekretariatet skal påse at de saker som behandles av kontrollutvalget er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak blir iverksatt., viser departementet til oppgaver som ikke nevnes direkte i forskriften, som f.eks. å sette opp saksliste, å kalle inn til møtene og å skrive møtereferat m.v. I tilknytning til ulike organisasjonsmodeller som berøres i uttalelsen presiserer departementet bl.a. følgende: Regelverket inneholder intet forbud mot å legge sekretariatsfunksjonen til kontrollutvalgets leder eller til ett av utvalgets medlemmer. En slik ordning forutsetter imidlertid at den oppfyller de krav som må stilles til sekretariatets kompetanse og kapasitet. Det må videre være en reell ordning, dvs. at sekretariatet må utføre de oppgavene det er tillagt etter regelverket. Videre vil det ikke være i tråd med regelverket hvis revisor utfører (deler av) de oppgavene som er lagt til sekretariatet. Iht. forskriften 20 tredje ledd vil det være i strid med regelverket å legge sekretariatsfunksjonen til den som har oppgaver med å utføre forvaltningsrevisjon for den/de samme kommunen/-e. Et sekretariat ivaretatt av en kontrollutvalgsleder kan iht. regelverket ikke kun være et organ som sender revisjonens saksframlegg til kontrollutvalget. Hele uttalelsen kan leses på NKRFs nettsider: Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2008 For andre gang skal NKRF, i samarbeid med Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) og Riksrevisjonen, arrangere Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon på Gardermoen oktober Den første konferansen ble arrangert med stor suksess i 2006 og samlet nærmere 400 deltakere. Målgruppen for fagkonferansen er alle som er interessert i revisjon, styring og kontroll i offentlig sektor. Programmet består av plenumsforedrag den første dagen med hovedtema: Samfunnets kontrollbehov hvordan kan offentlig revisjon bidra til å styrke demokratiet og utvikle forvaltningen? og foredrag i tre parallelle spor den andre dagen fordelt på hovedtemaene: Miljørevisjon, IKT og revisjon og Metodeutvikling. Påmeldingsfristen er 17. september og fullstendig invitasjon er tilgjengelig på NKRFs nettsider: kurs/kurs2006/kursinfo/nasj-fagkonf-08. pdf. 16

17 Viktig høyesterettsdom om kommunalt erstatningsansvar Kommuner, fylkeskommuner samt kommunale, fylkeskommunale og interkommunale selskaper og stiftelser kan bli erstatningsansvarlige på forskjellige grunnlag. Et slikt grunnlag er arbeidsgiveransvaret, omtalt i 2-1 i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning. Dette ansvaret er objektivt ; det vil si at det gjelder også når arbeidsgiveren ikke har utvist skyld. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med. Denne bestemmelsen har skapt tolkingstvil og gitt grunnlag for flere rettssaker. I en dom avsagt 28. mai 2008 i en sak mot Trondheim kommune har Høyesterett innskrenket forståelsen av denne unntaksbestemmelsen i forhold til hva som har vært lagt til grunn i en del tidligere dommer, bl.a. Tinn og Heddal tingretts dom 3. oktober 2002 i en lignende sak mot Notodden kommune og de lavere retters dommer i saken mot Trondheim. Forholdet i saken var at en hjemmehjelp stjal sølvtøy og bankkort fra en bruker og tappet kontoen hennes for kroner. Sølvtøyet ble levert tilbake, men pengebeløpet lot seg ikke inndrive hos hjemmehjelpen, og saken mot kommunen gjaldt derfor dette beløpet. Det sentrale spørsmålet i saken var om arbeidstakeren hadde gått utenfor det som er rimelig å regne med. Om dette sier HR at også tyverier og andre forsettlige skadegjørende handlinger foretatt av en ansatt i strid med arbeidsgivers interesser kan føre til ansvar for arbeidsgiveren, forutsatt at det foreligger tilstrekkelig nærhet mellom arbeidsoppgavene og handlingen og fortsetter: Det må legges særlig vekt på skadelidtes mulighet til kontroll og til hvem som er nærmest til å bære risikoen for at skade oppstår. Dommen framstår som et prejudikat, slik at HRs rettsoppfatning her må forventes å bli lagt til grunn i kommunenes praksis og eventuelle dommer i framtida. Dommen kan inntil videre finnes på Lovdata: lovdata.no/hr/hr a.html. Ny offentleglov status Justisdepartementet har tidligere uttalt at ny offentleglov ville tre i kraft 1. juli Arbeidet med forskriften har imidlertid tatt noe mer tid enn forutsatt. Departementet meldt nylig at ikrafttredelsestidspunktet for loven og forskriften vil bli fastsatt samtidig med vedtagelsen av forskriften. Ikrafttredelse vil bli senhøstes Justisdepartementet arbeider også med en veileder til den nye offentleglova, som vil foreligge høsten Et lite stykke Norge Gunnarsholmen, Kragerø. Foto: Knut Henrik Hansen Aktuelle kurs nå: Faglig oppdatering og nettverksbygging! B.1.0 Intro Kommuneregnskap sept Gardermoen Samling for kontrollutvalgssekretærer sept Gardermoen C.1.0 Ugildhet (inhabilitet) [NYHET!] 16 oktober Oslo C.2.6 Offentlige anskaffelser okt Gardermoen Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon okt Gardermoen NKRFs Lederkonferanse okt Gardermoen D.2.5 Salg av profesjonelle tjenester 4 5 nov Gardermoen B.2.2 Avslutning av kommuneregnskapet 9 10 des Gardermoen For nærmere informasjon: Se NKRFs nettsider, eller kontakt Norges Kommunerevisorforbund, Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo, Telefon , Faks , 17

18 R E V I S J O N Vad händer med den kommunala revisionen i Sverige? Av Karin Tengdelius og Caroline Nyman, SKL Den kommunala revisionen i Sverige har högt förtroende. Det visar undersökningar som Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) har genomfört. Samtidigt fortsätter den att vara föremål för statliga utredningar och analyser. I fokus står revisionens oberoende och kompetens. Här ger Karin Tengdelius och Caroline Nyman på SKL sin bild av situationen. Under de senaste 10 åren har den kommunala revisionen i Sverige varit föremål för 3 statliga utredningar och analyser. Det är uppenbarligen något som stör och vi uppfattar att kärnfrågan är revisionens oberoende, kopplat till förhållandet att revisorerna är förtroendevalda. Den svenska modellen I Sverige är de kommunala revisorerna förtroendevalda (lokala politiker). Minst 5 revisorer ska väljas i varje kommun/landsting. Dessa ska biträdas av sakkunniga (yrkesrevisorer eller kompetenser) som revisorerna själva väljer. Oftast sker detta genom upphandling, men några kommuner/landsting har valt att också anställa egna sakkunniga. De förtroendevalda revisorerna har ett självständigt revisionsuppdrag att analysera ris ker, göra urval, bestämma vad som ska granskas och formulera revisionsfrågorna och göra de slutliga bedömningarna. De kan även genomföra egna granskningar eller välja att aktivt delta i granskningen tillsammans med de sakkunniga. I Sverige har vi också en formell ansvarsprövning genom beslut i fullmäktige (kommunestyret). Revisionsberättelsen är det viktigaste underlaget till ansvarsprövningen. I kritiska situationer när det i revisionsberättelsen konstateras stora brister i ledning och styrning eller ekonomi blir ansvarsprövningsprocessen ofta svår i fullmäktige. Då ligger det också nära till hands att ifrågasätta revisorernas oberoende. De är ju själva del av det politiska systemet och granskar sina politiska kollegor. Kan verkligen revisorerna hålla isär sina intressen och vara neutrala? Och är de förtroendevalda revisorerna kompetenta nog? Har vi en tillräcklig skarp kommunal revision för 2000-talet? Så ungefär kan man sammanfatta de kritiska frågeställningarna som har lett till återkommande utredningar och analyser. Flera statliga utredningar En utredning under 1990-talet resulterade år 2000 främst i att revisionsuppdraget breddades och förtydligades och att kravet på att anlita sakkunniga fastställdes. Nästkommande utredning ledde år 2006 till skärpta valbarhetsregler för revisorer. Krav på att minst 5 revisorer ska väljas i alla kommuner och landsting, krav på att anlita sakkunniga också i kommunala bolag. Men framförallt förtydligades kraven på fullmäktiges ansvarsprövning. Fullmäktige ska ta tydlig ställning och motivera sina beslut och visa hur man reagerar på anmärkningar och förslag till avstyrkt ansvarsfrihet från revisorerna. Den tredje statliga analysen är nyligen avslutad, våren På riksdagens uppdrag har regeringen analyserat olika möjligheter att stärka revisionens oberoende ytterligare. Analysrapporten anger att det antingen kan ske genom åtgärder inom nuvarande system t ex ytterligare skärpta valbarhets- och jävsregler eller genom att helt ändra revisionssystemet och ta bort de förtroendevalda revisorerna. Nu bereder regeringen denna fråga för att lägga fram sina förslag i höst. Vår bedömning är att det sannolikt inte blir fråga om systemförändringar utan någon eller några mindre förändringar inom nuvarande system. Vad gör Sveriges Kommuner och Landsting? Som kommunernas och landstingens intresseorganisation driver vi frågorna om den kommunala revisionens utveckling. Det är också vi som håller samman processen med God revisionssed i kommunal verksamhet. I ett läge där revisionen ständigt diskuteras blev det viktigt för oss att ytterligare undersöka och utmana revisionens ställning och förtroende. Vi behöver själva ett starkt och väl underbyggt underlag för våra ställningstaganden i stället för de ofta osakliga påståenden som förekommer i debatten. Vi presenterar här några av de olika undersökningar vi genomfört. Vad och vem är oberoende? Oberoende anses vanligen vara något eftersträvansvärt och positivt, utan större reflektioner om vare sig innebörd eller konsekvenser. Vi menar att det saknas kunskaper om vad oberoende är och att begreppet behöver belysas och nyanseras. En studie har därför genomförts av docent Olle Lundin vid Uppsala universitet. Han har tidigare doktorerat på kommunal revision med en kommunalrättslig analys. I sin rapport (Oberoende i kommunal revision) belyser han oberoendets inneboende karaktär och identifierar begreppet i förhållande till annan revision. Oberoende kan möjligen beskrivas som ett idealtillstånd där man kan agera helt fritt. Ett totalt oberoende pekar då mot ett vakuumliknande och därmed närmast asocialt och också orealistiskt tillstånd, alls inte så eftersträvansvärt. 18

19 Mycket stark kännedom och förtroende! Olle Lundin tydliggör att ingen människa är fullständigt oberoende, att vi alla agerar i ett socialt och samhälleligt sammanhang. Det väsentliga är att eftersträva en acceptabel nivå på oberoendet och att oberoendet måste vara relevant i sammanhanget. Endast de bindningar som riskerar att undergräva förtroendet för revisionen skall beaktas. Att identifiera relevant och acceptabelt oberoende är alltså nyckelfaktorer. Oberoendet är lika viktigt att diskutera i privat, statlig och kommunal revision. Varje miljö har sina särskilda förhållanden att ta hänsyn till, i t ex bolagsrevisionen är det ekonomiska beroendeförhållandet mellan revisorn och bolaget en särskild komplikation. Olle Lundin menar att den kommunala revisionen med förtroendevalda revisorer från flera olika partier kan betraktas som en styrka för oberoendet eftersom revisorernas politiska hemvist är olika och därtill tydligt deklarerad. Det bygger så att säga in motkrafter till en partipolitiserad revision. I praktiken ser vi att oberoendet förstärks av God revisionssed, som understryker vikten av att revisorerna samverkar och strävar efter samsyn liksom att förhållningssätt och agerande präglas av självständighet och integritet i förhållande till de som granskas. Förtroendet är starkt! SKL har också låtit genomföra en telefonundersökning (Synovate) som fångat uppfattningar och attityder till den kommunala revisionen hos 500 ledande politiker och tjänstemän i kommuner och landsting. Resultatet är mycket positivt. 79 % har stort eller mycket stort förtroende för den kommunala revisionen ett önskeresultat för vilken verksamhet som helst! Resultatet har dessutom förstärkts från 2002 då en tidigare undersökning genomfördes. De tillfrågade har också positiva eller mycket positiva uppfattningar om revisionens kvalitet, nytta, dialog och samarbete. Generellt är tillfrågade politiker mer positiva än tillfrågade tjänstemän. Revisionen är inte partipolitiserad Om revisorerna agerar efter sin partipolitiska uppfattning borde det leda till olika bedömningar i rapporter och revisionsberättelser. SKL har därför undersökt förekomsten av oenighet mellan revisorerna. I färre än 0,5 % Förtroende, medelvärde 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1, ,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Bilden visar de sammanvägda svaren av undersökningens frågor kring kännedom om respektive förtroende för den kommunala revisionen. Svarsskalan är 5-gradig där 5 är mest positivt. 3 I bilden framgår vilka grupper som tillfrågats. av alla revisionsberättelser förekommer oenighet, vilket är närmast försumbara värden. Grunden till oenighet kan därtill inte alltid konstateras som partipolitisk Det finns alltså inte empirisk grund att hävda att revisorerna agerar partipolitiskt och inte kan hålla isär sina intressen. Vilken revision vill kommuner och landsting ha? Senast har vi genomfört en fördjupad medlemsdialog med 50 ledande politiker i kommuner och landsting, främst sådana som själva är föremål för granskning och ansvarsprövning. I personliga intervjuer har dessa fått möjlighet att ge sina synpunkter på dagens och morgondagens kommunala revision. De har övervägande positiva och goda erfarenheter av revisionen. De värnar den förtroendevalda revisionen som del av den lokala demokratin De önskar behålla mixen med förtroendevalda revisorer biträdda av sakkunniga. Kommunfullmäktigeordföranden Landsting/regioner styrelseordföranden och nämndordföranden Kommuner nämndordföranden Kommuner förvaltningschefer Landstings- /regiondirektörer/ekonomichefer Landstings-/regionfullmäktigeordföranden Kommunstyrelseordföranden Kommundirektörer/Ekonomichefer Landsting/regioner förvaltningschefer = Totalt Kännedom, medelvärde De vill att revisionen ska vara främjande, stark och kompetent. Visst lämnas också synpunkter på svagheter och önskningar om förstärkningar. Viktiga utvecklingsområden är nomineringar, kompetens och resurstillgång. Så hur blir det? Vi ser sammantaget en tydlig bild. Revisionen har ett starkt förtroende och inte de funktionssvikter som påtalas i debatt och statliga utredningar. Kommunsektorn själv är nöjd. Den som vill ändra systemet behöver därför ha mycket starkt på fötterna tror vi. Så vi ser fram mot att få fortsätta att arbeta med de förtroendevalda revisorerna och deras sakkunniga. Vi har anledning att intensifiera våra insatser för en fördjupad kompetensutveckling, en förstärkt god revisionssed, ett utbyggt erfarenhetsutbyte/nätverkande och för stabila och tillräckliga förutsättningar för revisionen. Karin Tengdelius och Caroline Nyman arbetar på Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) som är kommunernas och landstingens gemensamma intresseorganisation. De ansvarar för intressebevakning, normgivning, utveckling och service inom området kommunal revision samt fullmäktiges ansvarsprövning. I artikeln hänvisas till några rapporter bl. a: Oberoende i kommunal revision en studie av den kommunala revisionens oberoende och Den kommunala revisionens förtroende. Uppfattningar om och attityder till den kommunala revisionen, hösten Dessa och annat kan återfinnas på under rubriken Projekt. 19

20 T I L S Y N Av Frode Atle Bye, Førstekonsulent ved Kommunal- og beredskapsavdelingen, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannens desisjonsrolle Generelt Fylkesmannen vil i denne artikkelen kun si noe generelt om vår saksbehandling i forhold til gjeldende regelverk. Fylkesmannens tilsynsansvar Håndboka kapittel 2.8 Det følger av oppdrag gitt av Justis- og politidepartementet at Fylkesmennene skal: behandle klager på vedtak føre tilsyn med overformynderne desisere overformynderienes regnskap og hjelpevergeregnskapene hold kurs for overformynderne i fylket Fylkesmannen skal føre tilsyn med overformynderiene og er klageinstans for vedtak fattet av disse. Dette følger av vergemålsloven 27 annet ledd og 30a. Vedrørende skal disse følge de vanlige reglene i forvaltningsloven. Fylkesmannens desisjon av overformynderienes regnskap/hjelpevergeregnskap er en del av det tilsynet Fylkesmannen utøver. Utover dette er det ikke sagt noe konkret i vergemålsloven om hvordan Fylkesmannen skal utøve tilsynsplikten. Eksempler på hvordan dette gjøres er: holde seminar og kurs for overformynderiene ha møter/tilsynsbesøk hos det enkelte overformynderi sende ut regelmessige brev med informasjon om regelverk sende ut krav om rapportering tilbake fra overformynderiene på konkrete forhold En nærmere beskrivelse av rutinene Etter vergemålsloven 83 og 85 tilligger det Fylkesmannen å desisere overformynderienes regnskaper inkludert hjelpevergeregnskaper, jf. også Justis- og politidepartementets brev av om Fylkesmannens kontroll med vergens/hjelpevergens regnskaper. Fylkesmannen vil ved innledningen av hvert år fordre innlevert hjelpevergeregnskaper sammen med regnskap for overformynderiet. Det er bare i svært begrenset grad gitt anvisning fra Justis- og politidepartementet om hvordan desisjon av disse regnskapene skal skje. Fylkes- mannen i Sør-Trøndelag foretar ikke noen skriftlig desisjon av hvert enkelt hjelpevergeregnskap. Regnskapene gjennomgås (stikkprøver) og eventuelle anførsler vil bli tatt opp med det aktuelle overformynderi. I den grad vi ikke får oversendt regnskap fra hjelpeverger eller verger, vil disse bli bedt oversendt samlet når de er innkommet. Fylkesmannen legger så til grunn at overformynderiene har gjennomgått regnskapene, og følger opp hjelpevergene der dette er nødvendig. Dersom hjelpeverger ikke inngir regnskap og ikke har noen fornuftig begrunnelse for dette eller regn- skapene er mangelfulle, må overformynderiene følge opp forholdet. Overformynderiene må sette i verk tiltak for å få dette i orden, enten det er opplæring, spesiell oppfølgning eller en eventuell vurdering av hvorvidt det er forsvarlig å la vergemålet fortsette med samme hjelpeverge. Når det gjelder spørsmålet om å frita hjelpeverger for regnskapsplikt, vil Fylkesmannen bemerke overfor overformynderiene at dette kan være en fornuftig løsning i mange tilfeller, men overformynderiene vil likevel bli minnet om at det må foretas en individuell vurdering i forhold til den enkelte hjelpeverge i henhold til de retningslinjer Justis- og politidepartementet har satt i forhold til slike fritak. Vilkåret for å kunne frita en hjelpeverge for regnskapsplikt er at vergemålet ikke omfatter drift av fast eiendom eller annen ervervsvirksomhet. Fritak bør bare gis i enkle og oversiktlige forhold, og når det er beskjedne beløp. Som en retningslinje kan det legges til grunn at fritak bare skal gis for dem med standard personinntekt, det vil si midler som ikke er større enn at de trolig vil gå med til Hvordan tolker Fylkesmannen sin desisjonsrolle i forbindelse med kommunenes avleggelse av for eksempel overformynderiregnskap hva er viktig å påse? Hvordan er Fylkesmannens oppfølging av kommunene sett i forhold til denne godkjenningsrollen? myndlingens underhold. Dersom noen unntak fra regnskaps- plikt, skal det kreves innsendt kopi av selvangivelsen og bankutskrift. I den grad hjelperverger disponerer større bankinnskudd, ber Fylkesmannen overformynderiet vurdere hvorvidt slike beløp skal inndras til forvaltning hos overformynderiet etter vergemålsloven 90 d annet ledd. Dette gjelder både for tilfeller hvor hjelpevergen er fritatt for regnskapsplikt og hvor han/hun ikke er fritatt. Kravet om innsendelse av regnskap og forvaltning av midler må også ses i sammenheng med det tilsynsansvaret overformynderiet har etter vergemålsloven 61. Det må derfor i det enkelte tilfellet vurderes hvordan tilsynet skal ivaretas. Det vil overfor kommunene og overformynderiet hvile et ansvar i forhold til eventuelle tap oppstått som følge av pliktstridige forhold eller forsømmelige forhold. Fylkesmannens desisjon avlegges med det forbehold at bilag samt fullstendig regnskap ikke har vært tilgjengelig under desiseringen. I desisjonsprotokollen påfører ikke Fylkesmannen de kommentarer revisor måtte ha til de enkelte hjelpevergeregnskap. Kommentarene blir gjennomgått, og tas opp med overformynder der vi anser dette nødvendig. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag prøver å avholde et kurs/seminar hver valgperiode. Sist vi avholdt et kurs var i oktober Det ble da avhold et kurs i vergemålsloven med mer over to dager. Vi sto da som teknisk arrangør og det ble bedt inn eksterne forelesere. I tillegg var det innlegg fra to interne 20

Klassifisering av finansielle instrumenter. telemarksforsking.no 1 Telemarksforsking

Klassifisering av finansielle instrumenter. telemarksforsking.no 1 Telemarksforsking Klassifisering av finansielle instrumenter telemarksforsking.no 1 Hva er et finansielt instrument? En kontrakt som gir opphav til en finansiell eiendel for en part og en finansiell forpliktelse for en

Detaljer

Regnskapsføring av finansielle instrumenter

Regnskapsføring av finansielle instrumenter Regnskapsføring av finansielle instrumenter Utkast til ny standard KRS 11 Hva vil dagen bringe? Om standarden og instrumentene Avtaletidspunktet Verdsettelse Fastrenteobligasjoner Derivater og opsjoner

Detaljer

Regnskapsføring av finansielle instrumenter

Regnskapsføring av finansielle instrumenter Regnskapsføring av finansielle instrumenter Fagtreff for regnskapsrevisorer 15.11.12 Av Ailin Aastvedt telemarksforsking.no Telemarksforsking Ny standard KRS 11 Organisering Faglig bistand og skrivere

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Reglement og fullmakt for Verdal Kommunes finansforvaltning Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan meier.hallan@innherred-samkommune.no 74048215 Arkivref: 2010/4756 - / Saksordfører:

Detaljer

Reglement for Finansforvaltning

Reglement for Finansforvaltning Reglement for Finansforvaltning Kommunestyrets vedtak 22.06.2010, ksak 067/10 1. Formål... 1 2. Hjemmel og gyldighet... 1 3. Målsetting... 1 4. Risiko... 2 5. Derivater... 2 6. Forvaltning av langsiktige

Detaljer

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 Rakkestad kommune Finansreglement Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 1 2 1 Hjemmel og lovgrunnlag Reglementet er vedtatt med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune. Finansreglement Loppa kommune Parkveien 1/3 9550 Øksfjord Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.no Dra på Lopphavet Et hav av muligheter Innholdsfortegnelse 1. Hjemmel

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 Nøkkeltall pr 31. august Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning august 0,09 % 0,16 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd 1,70 % 1,29 % 1,45 % 3 mnd

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014 Nøkkeltall pr 28. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,15 % 0,11 % 0,13 % Avkastning siste 12 mnd 2,31 % 1,52 % 1,71 %

Detaljer

Finansreglement for Sortland kommune

Finansreglement for Sortland kommune SORTLAND KOMMUNE RÅDMANNEN Finansreglement for Sortland kommune Vedtatt i kommunestyret 17.06.2010 REGLEMENT FOR SORTLAND KOMMUNES FINANSFORVALTNING (FINANSREGLEMENT) 1. Hjemmel Reglement er vedtatt i

Detaljer

(Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning

(Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning (Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet xx med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015 Nøkkeltall pr 31. juli Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning juli 0,13 % 0,08 % 0,11 % Avkastning siste 12 mnd 1,79 % 1,22 % 1,50 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015 Nøkkeltall pr 30. april Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning april 0,14 % 0,05 % 0,12 % Avkastning siste 12 mnd 2,00 % 1,39 % 1,60 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

FINANSREGLEMENT. vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50. 1 Fullmaktens virkeområde...2. 2 Hjemmel og gyldighet...2

FINANSREGLEMENT. vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50. 1 Fullmaktens virkeområde...2. 2 Hjemmel og gyldighet...2 FINANSREGLEMENT vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50 1 Fullmaktens virkeområde...2 1.1 HENSIKTEN MED FULLMAKTEN...2 1.2 HVEM FULLMAKTEN GJELDER FOR...2 2 Hjemmel og gyldighet...2 2.1 HJEMMEL...2

Detaljer

Utfordringer i revisjonen og kvalitetssikring

Utfordringer i revisjonen og kvalitetssikring Utfordringer i revisjonen og kvalitetssikring Revisjonsdirektør Per Olav Nilsen Hva gjør revisor på finansområdet? Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon 2 Finansforvaltningen omfatter A. Ledig driftslikviditet

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015 Mars 2015 SKAGEN Høyrente hadde en avkastning på 0,11 %. Dette var høyere enn indeks, som kun gikk opp 0,05 % i løpet av måneden. Hittil i år har avkastningen i

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 Nøkkeltall pr 30. september Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning september -0,22 % 0,07 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,25 % 1,41

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 Nøkkeltall pr 30. oktober Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning oktober 0,14 % 0,02 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,12 % 1,36 % 3 mnd

Detaljer

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement.

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. (Vedtatt i K-sak 135/03 15. des 03) 1. Hjemmel... 2 2. Formål... 2 3. Målsetting... 2 4. Risikoprofil... 2 5. Finansiell risiko og

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2014 SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2014 Nøkkeltall pr 30. september SKAGEN Høyrente siste måned 0,20 % Referanseindeks* siste måneden 0,11% 3 mnd NIBOR siste måneden 0,14 % SKAGEN Høyrente siste 12

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

KVA ER FINANSIELLE INSTRUMENT?

KVA ER FINANSIELLE INSTRUMENT? KVA ER FINANSIELLE INSTRUMENT? Finansiell eigendelar og gjeld - kontantar og bankinnskot - utlån og innlån - sertifikat og obligasjonar - aksjar, eigenkapitalbevis og andelar - verdipapirfond - derivat

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 Nøkkeltall pr 30. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,00 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,12 % 1,09 % 1,32 %

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016 SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016 Nøkkeltall pr 31. mars Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning mars 0,32 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd. 1,33 % 0,90 % 1,21 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

FINANSSTRATEGI FOR LEVANGER KOMMUNE

FINANSSTRATEGI FOR LEVANGER KOMMUNE FINANSSTRATEGI FOR LEVANGER KOMMUNE Sak nr., vedtatt av kommunestyret i møte den / 2002 Innhold Innledning, virksomhetsområde og avklaringer 3 1. Overordnet målsetting for finansfunksjonen i kommunen.

Detaljer

Endelige Vilkår 4.75 % DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån med fast rente 2011/2017 ISIN: NO 0010626450. Prospekt. Endelige Vilkår.

Endelige Vilkår 4.75 % DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån med fast rente 2011/2017 ISIN: NO 0010626450. Prospekt. Endelige Vilkår. Prospekt Endelige Vilkår for 4.75 % DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån med fast rente 2011/2017 Endelige Vilkår utgjør sammen med Grunnprospekt for DnB NOR Bank ASA datert 15. september 2011 et Prospekt

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING RENDALEN KOMMUNE REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Vedtatt av kommunestyret i Rendalen kommune K-sak 19/11 den 28.04.11 Innhold i reglement for finansforvaltning: 1. Finansreglementets virkeområde...3 1.1.

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Gjeldende fra 01.07.2010 Innhold 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1. Hensikten med reglementet... 3 1.2. Hvem reglementet gjelder for... 3 2. Hjemmel og gyldighet...

Detaljer

Ny finansforskrift. Konsekvenser sett med en overvåkers øyne. Jan P. Jørgensen AF Kommunepartner

Ny finansforskrift. Konsekvenser sett med en overvåkers øyne. Jan P. Jørgensen AF Kommunepartner Ny finansforskrift - Konsekvenser sett med en overvåkers øyne Jan P. Jørgensen AF Kommunepartner Et non profit arbeidsfellesskap: Kommunalbanken KLP Forsikring Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund

Detaljer

Reglement for finansforvaltning Arendal kommune

Reglement for finansforvaltning Arendal kommune Reglement for finansforvaltning Arendal kommune Utkast til justert tekst mai 2015 1 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Reglement for finansforvaltning Dyrøy kommune Vedtatt av kommunestyret 25.06.2012 1 Innholdsfortegnelse 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder

Detaljer

REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT

REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT Vedtatt av kommunestyret den 17.02.2011 Innholdsfortegnelse 1. Hjemmel... 3 2. Formål... 3 3. Målsetting... 3 4. Risikoprofil... 4 5. Finansiell

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

Global Eiendom Vekst 2007 AS. Kvartalsrapport desember 2014

Global Eiendom Vekst 2007 AS. Kvartalsrapport desember 2014 Global Eiendom Vekst 2007 AS Kvartalsrapport desember 2014 innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for andre kvartal 2008

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for andre kvartal 2008 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for andre kvartal 28 Statens petroleumsforsikringsfond skal være en reserve for utbetalinger til å dekke skader og ansvar forbundet med at staten

Detaljer

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Innledning Definisjonen av NSFR NSFR skal belyse i hvilken grad institusjonen er langsiktig finansiert, og setter krav til institusjonens finansieringsstruktur

Detaljer

Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering

Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Petter Monsen, 75 51 29 00 Bodø, 13.11.2015 Styresak 129-2015 Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering Formål Gjeldende finansreglement

Detaljer

Styrets beretning 2002. Gertrude og Jack Nelsons fond for studium av nyresykdommer samt studier innenfor klinisk farmakologi

Styrets beretning 2002. Gertrude og Jack Nelsons fond for studium av nyresykdommer samt studier innenfor klinisk farmakologi Styrets beretning 2002 Gertrude og Jack Nelsons fond for studium av nyresykdommer samt studier innenfor klinisk farmakologi Fondeter opprettetav JackNelson,født 14.mars 1899- død 27. februar 1977, ved

Detaljer

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

REGNSKAPSFØRING AV LÅN REGNSKAPSFØRING AV LÅN - Presentasjon av revidert KRS nr. 3 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS Seniorrådgiver NKRF KRS nr. 3 Regnskapsføring av lån Gammel KRS nr. 3 (F) Avdrag på lån når skal avdrag føres

Detaljer

Veiledning anbefalte vedtekter for verdipapirfond

Veiledning anbefalte vedtekter for verdipapirfond 4. mai 2012 Veiledning anbefalte vedtekter for verdipapirfond Generelt Styret i Verdipapirfondenes forening fastsatte 16. februar 2012 1 en bransjeanbefaling om anbefalte vedtekter for verdipapirfond.

Detaljer

Som ved alt regelverk er imidlertid forutsetningen at bestemmelsene blir fulgt i praksis. Det er i første rekke kommunenes ansvar.

Som ved alt regelverk er imidlertid forutsetningen at bestemmelsene blir fulgt i praksis. Det er i første rekke kommunenes ansvar. Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 30.11.07 Terra-saken Etter KS oppfatning er dagens regelverk i forhold til låneopptak og finansforvaltning godt nok. En eventuell

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015 Nøkkeltall pr 31. desember Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning desember 0,09 % 0,05 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd. 1,06 % 0,98 % 1,29 %

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport mai 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport mai 2014 SKAGEN Høyrente Statusrapport mai 2014 Ny hovedforvalter men liten endring Ola Sjöstrand Elisabeth A. Gausel I forbindelse med lanseringen av vårt nye obligasjonsfond SKAGEN Credit, har Elisabeth Gausel

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond med

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Reglement Finansforvaltning Meløy kommune. Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10

Reglement Finansforvaltning Meløy kommune. Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10 Reglement Finansforvaltning Meløy kommune Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10 GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FINANSFORVALTNINGEN...2 1.1 HJEMMEL 1.2 FULLMAKTER 1.3 FORMÅL FOR REGLEMENTET 1.4 KVALITETSSIKRING

Detaljer

Endelige Vilkår FRN DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån 2011/2017 ISIN: NO 0010626476. Prospekt. Endelige Vilkår. for

Endelige Vilkår FRN DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån 2011/2017 ISIN: NO 0010626476. Prospekt. Endelige Vilkår. for Prospekt Endelige Vilkår for FRN DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån 2011/2017 Endelige Vilkår utgjør sammen med Grunnprospekt for DnB NOR Bank ASA datert 15. september 2011 et Prospekt på FRN DnB NOR

Detaljer

London Opportunities AS. Kvartalsrapport desember 2014

London Opportunities AS. Kvartalsrapport desember 2014 London Opportunities AS Kvartalsrapport desember 2014 innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt om selskapet

Detaljer

Endelige Vilkår - FRN DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån 2009/2014 ISIN: NO 0010559941. Prospekt. Endelige Vilkår. for

Endelige Vilkår - FRN DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån 2009/2014 ISIN: NO 0010559941. Prospekt. Endelige Vilkår. for Prospekt Endelige Vilkår for FRN DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån 2009/2014 Endelige Vilkår utgjør sammen med Grunnprospekt for DnB NOR Bank ASA datert 17. september 2009 og tillegg til Grunnprospekt

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland. Regnskap første halvår og 2. kvartal 2013. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland. Regnskap første halvår og 2. kvartal 2013. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland Regnskap første halvår og 2. kvartal 2013. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del

Detaljer

RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING

RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING Fastsatt av styret i Horisont Kapitalforvaltning AS ( Foretaket ) 30. januar 2014 1. INNLEDNING Foretaket er pålagt å klassifisere alle kundene i ulike kundekategorier avhengig

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Rutiner for finansforvaltning. Verdal kommune

Rutiner for finansforvaltning. Verdal kommune Rutiner for finansforvaltning Verdal kommune Oversikt: 1. Innledning... 3 2. Administrative rutiner... 4 3. Likviditetsoversikt... 5 4. Rutine for vurdering og håndtering av finansiell risiko... 6 5. Avvikshåndtering...

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Reglement for finansforvaltning i Lenvik kommune, jf. k.sak 82/11, 119/14 og 95/15 Side 1 Innholdsfortegnelse REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING... 3 1.1 Finansreglementets

Detaljer

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Dagens tema 1. Lovtekst 2. Kapitalforvaltningsstrategi og Stiftelsestilsynets forventninger 3. Hva ser vi i praksis?

Detaljer

SKAGEN Credit Plukker de beste eplene fra den globale frukthagen Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Credit Plukker de beste eplene fra den globale frukthagen Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Credit Plukker de beste eplene fra den globale frukthagen Kunsten å bruke sunn fornuft Epletrær, 1907. Av Michael Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tillhører Skagens Museum (beskåret). Det beste

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.06.2012 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner

Detaljer

Regnskapsføring av finansielle instrumenter

Regnskapsføring av finansielle instrumenter Regnskapsføring av finansielle instrumenter Av Ailin Aastvedt Telemarksforsking-Bø TF-notat nr 5/2005 8. mars 2005 Telemarksforsking-Bø 2005 TF-notat nr. 5/2005 ISSN 0802-3662 Pris: kr. 100,- Telemarksforsking-Bø

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx

Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx KLÆBU KOMMUNE Reglement for finansforvaltning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx 2 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer

Detaljer

Kommuneregnskapet. Rammeverk og grunnleggende prinsipper. Telemarksforsking

Kommuneregnskapet. Rammeverk og grunnleggende prinsipper. Telemarksforsking Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper telemarksforsking.no 1 Overordnet notat Bakgrunn for det regnskapssystemet vi har Særegenheter ved kommunal sektor Kommunelovens økonomibestemmelser

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

RUTINER FOR FINANSFORVALTNING.

RUTINER FOR FINANSFORVALTNING. RUTINER FOR FINANSFORVALTNING. Rutinene etableres med virkning fra 01.06.2013 og har som formål at finansforvaltningen utøves i tråd med kommunens til enhver tid gjeldende finansreglement (sist revidert

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Eurolandinvesteringene løftet kursen SKAGEN Avkastning økte med 0,21 prosentpoeng i november. Indeksen økte med 0,43 prosentpoeng i samme periode. De europeiske

Detaljer

GKRS Standarder. Endringer og viktige elementer. AILIN AASTVEDT Telemarksforsking

GKRS Standarder. Endringer og viktige elementer. AILIN AASTVEDT Telemarksforsking GKRS Standarder Endringer og viktige elementer 10.12.2008 AILIN AASTVEDT telemarksforsking.no 1 Nytt fra GKRS KRS 9 Nedskrivning av anleggsmidler Notat om klassifikasjon av finansielle instrumenter Brev

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet og tar også utenlandsk

Detaljer

Reglement og fullmakt for finansforvaltning

Reglement og fullmakt for finansforvaltning Levanger kommune Reglement og fullmakt for finansforvaltning Kommunestyret Levanger, 03.09.2014. Innholdsfortegnelse: 1. Hensikten med reglementet...3 2. Hjemmel...3 3. Gyldighet...3 4. Begrensninger...3

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hovedpunkter SKAGEN Avkastnings fondskurs steg 0,4 prosent

Detaljer

Nye finansforvaltningsreglementer - erfaringer og tendenser. NKRFs Fagkonferanse 2011 i Alta Asbjørn O. Pedersen Generalsekretær i NKK

Nye finansforvaltningsreglementer - erfaringer og tendenser. NKRFs Fagkonferanse 2011 i Alta Asbjørn O. Pedersen Generalsekretær i NKK Nye finansforvaltningsreglementer - erfaringer og tendenser NKRFs Fagkonferanse 2011 i Alta Asbjørn O. Pedersen Generalsekretær i NKK Spørreundersøkelser om kommunenes og fylkes- Kommunenes finansforvaltning

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Styrets beretning 2002. Christiania Spigerverks fond til støtte av geologisk forskning i Norge

Styrets beretning 2002. Christiania Spigerverks fond til støtte av geologisk forskning i Norge Styrets beretning 2002 (nedenfor betegnet Fondet) er opprettet ved Geologisk Museums femtiårsjubileum 27. oktober 1970, basert på en donasjon - stor kr. 300.000,- fra Christiania Spigerverk i anledning

Detaljer

Vurdering av Finansreglement i Kvam kommune. 01.oktober 2010

Vurdering av Finansreglement i Kvam kommune. 01.oktober 2010 Vurdering av Finansreglement i Kvam kommune 01.oktober 2010 Bakgrunn Deloitte har på forespørsel fra økonomisjefen foretatt en gjennomgang av Kvam kommunes utkast til nytt finansreglement i samsvar med

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 Klager: X Innklaget: Orkla Finans Kapitalforvaltning AS Postboks 1724 Vika 0121 Oslo Saken gjelder: Klagen retter seg mot den rådgivningen som ble utført av Orkla

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank Rapport for andre kvartal og første halvår 2015 2. kvartal 2015: s resultat før tap i 2.kvartal var kr 17,4 mill., en økning på kr 1,5 mill. fra 2.kvartal 2014. Økte netto andre inntekter som fra inntektsføring

Detaljer

Finansreglement for Nittedal kommune

Finansreglement for Nittedal kommune V.6 Vedtatt av kommunestyret Finansreglement for Nittedal kommune Vedtatt av kommunestyret 26.05.2014 Innhold 1 Finansreglementets virkeområde og formål... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Formålet

Detaljer

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond. Årsrapport for 2010

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond. Årsrapport for 2010 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Årsrapport for 21 April 211 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Årsrapport for 21 Ved utløpet av 21 ble Statens petroleumsforsikringsfond

Detaljer

NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING

NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING HVA ER EN AKSJEINDEKSOBLIGASJON? NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING THE NORWEGIAN SOCIETY OF FINANCIAL ANALYSTS Postboks 1276 Vika N-0111 Oslo Norway HVA ER EN AKSJEINDEKSOBLIGASJON? * En aksjeindeksobligasjon

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport juni 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport juni 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport juni 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hovedpunkter SKAGEN Avkastnings fondskurs steg 0,4 prosent

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Uro i det norske markedet SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med ett kursfall på 0,25 prosentpoeng. Indeksen økte med 0,15 prosentpoeng i samme periode.

Detaljer

Fylkestinget slutter seg til reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune, slik det fremgår av vedlegg til saken.

Fylkestinget slutter seg til reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune, slik det fremgår av vedlegg til saken. Saknr. 12/515-1 Ark.nr. Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth Willy Kleven Reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune - revidering Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Hva er et verdipapirfond?

Hva er et verdipapirfond? Hva er et verdipapirfond? Kollektiv investering i mange ulike verdipapirer. Midlene i fondet eies av andelseierne. Fondet forvaltes av et forvaltningsselskap Verdipapirfond er regulert i lov om verdipapirfond

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret i Foreningen

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

FINANSREGLEMENT FOR 12/2197-10 200 &00

FINANSREGLEMENT FOR 12/2197-10 200 &00 12/2197-10 200 &00 FINANSREGLEMENT FOR Vedtatt av Hemne kommunestyre 22.03.11, sak 14/11. ( 07/2807-13 200 &00) Kvalitetssikret 22.12.10 Vedtatt av Hemne kommunestyre 11.12.12., sak 120/12 Kvalitetssikret

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Aktiv renteforvaltning Hjemvendende fiskere, 1879. Utsnitt. Av Frits Thaulow, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 13. oktober 2009 Porteføljeforvalter

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Månedsrapport Holberg Likviditet 20 August 2015

Månedsrapport Holberg Likviditet 20 August 2015 1 Månedsrapport Holberg Likviditet 20 August 2015 Nøkkeltall Holberg Likviditet 20 RISIKOPROFIL NØKKELTALL Markedskurs 31.08.15 : 100,90 Effektiv rente* : 1,4 % Porteføljestørrelse : kr. 1,1 mrd. Rentefølsomhet

Detaljer

Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013

Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013 Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013 1. Hjemmel og gyldighet Finansreglementet er vedtatt med hjemmel i Kommunelovens 52 nr. 2 og Forskrift om kommuners og fylkeskommuners

Detaljer

REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING

REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING Oversikt side 1. Hensikten med reglementet 3 2. Hjemmel 3 3. Gyldighet 3 4. Begrensninger 3 5. Overordnet finansiell strategi/ -målsetting

Detaljer

Årsregnskap Otta Biovarme AS

Årsregnskap Otta Biovarme AS Årsrapport og regnskap for Otta Biovarme AS 2006 Årsregnskap Otta Biovarme AS RESULTATREGNSKAP (21.12.2005-31.12.2006) (Beløp i hele 1.000 kroner) DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER DRIFTSINNTEKTER Andre

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Finansreglement. for Ibestad kommune

Finansreglement. for Ibestad kommune Finansreglement for Ibestad kommune Vedtatt i kommunestyret 24.06.2010 1 Innholdsfortegnelse: REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2

Detaljer