Mer miljøtilpassede fritidsboliger nasjonal politikk og konkret oppfølging

Transkript

1 Mer miljøtilpassede fritidsboliger nasjonal politikk og konkret oppfølging Seniorrådgiver Bjørn Casper Horgen Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

2 Fritidsboliger i Norge I alt: Hordaland: største hyttefylke Største hytte-kommuner / hytter pr. kvadratkm: Kvam 2481/4,25 Voss 2436/1,40 Lindås 1828/4,03 Fjell 1798/12,75 Bergen 1460/3,28 Kvinnherad 1145/1,05 2

3 Hyttebygging i Norge (SSB)

4 4

5

6

7 7

8 8

9 22 av de 55 innsigelsessakene som er til behandling eller er behandlet i MD i 2006, dreier seg om fritidsboliger! 9 av disse i konflikt med strandsone, 11 i konflikt med villrein eller reindrift I Hordaland 1 hyttesak i 2006 av til nå 4 saker 9

10 Strandsonen Antall innsigelser til regulerings- og bebyggelsesplaner fremmet av hensyn til strandsonen, etter innsigelsesmyndighet (KOSTRA) Fylkeskommunen Fylkesmannen Hele landet Strekningen Østfold-Vest-Agder 5 29 Rogaland og Hordaland 2 35 Resten av landet Om lag 90 prosent av kommunene rapporterte. Strandsoneprosjektet utkast rettleiar Hordaland 10

11 St.meld. nr. 21( ) Hjarte for heile landet om distrikts- og regionalpolitikken Utfordringer: Utløse verdiskapingspotensialet i hele landet Arbeidsplasser, tjenester og velferdstilbud der folk bor Innsats som i sum kan skape optimisme og framtidstro Politikk for fjellområdene eget satsingsområde: utnytte samspill mellom sektorer og næringer stimulere til økt tilflytting i fjellområdene 11

12 St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM): Nytt: Arealpolitiske føringer knyttet til kommunal og regional planlegging i RM Strategisk arealpolitisk mål: Norges arealer skal forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i hele landet. Gjennom en samordnet arealpolitikk skal de nasjonale målene for lokal og regional omstilling og utvikling forenes med de nasjonale målene for bevaring av natur- og kulturverdier. 12

13 Hyttepolitikken Nasjonalt resultatmål: Fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk Regjeringen vil stimulere til: Langsiktig og helhetlig planlegging - variert hyttetilbud Tydeliggjøre hovedprinsipper Sikre kvalitet gjennom utvikling av kriterier og verktøy Kunnskap om energimessige konsekvenser, energistyring 13

14 Hvordan? Hovedprinsippene avklares gjennom kommunale og regionale planprosesser. Store sammenhengende naturområder og viktige naturverdier og kulturmiljøer skal sikres Utbygging av fritidsboliger skal settes inn i en helhetlig regional- og næringspolitisk ramme. 14

15 Nye fritidsboliger bør ikke etableres i følgende områder: Store sammenhengende områder - fjellområder/snaufjell. Områder langs vann og vassdrag Strandsonen Truede naturtyper Leveområder for villrein Nærområder til nasjonalparker eller landskapsvernområder Friluftsområder, regionalt viktige grøntdrag, viktige kultur- og naturlandskap. Viktige reindriftsområder og landbruksområder. Viktige kulturminner og kulturmiljøer. Rasområder og øvrige fareområder. Nedslagsfelt for vannverk. 15

16 16

17 Fylkesplanlegging 17

18 Fylkesplan for Hordaland Arealpolitiske retningslinjer oppdatert fra tidl. fylkesplan/fylkesdelplaner Sammenhengende grøntstruktur regionale friluftsområder Sikre verdifullt landbruksareal, natur- og kulturlandskap gjennom kommuneplan Den funksjonelle strandsona ferdsel, plankrav for ny utbygging, korridorer Naust Streng dispensasjonspraksis gode arealplaner skal redusere behovet for dispensasjoner Nettopp kommet til MD for godkjenning 18

19 Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland 19

20 Regionale planer for utvikling og vern i 9 nasjonale villreinregioner Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Internasjonal forpliktelse Bedre kunnskap om villrein Lokal deltakelse kunnskap og forståelse FDP eller interkomm. planer Egnede utbyggingsområder for reiseliv og fritidsboliger Utvikling av eksisterende fritidsboliger Se kommuner i sammenheng Langsiktig grenser Villrein som merkevare felles satsing 20

21 Utfordring: alpinanlegg 21

22 Utfordring: fotturer og turistløyper 22

23 Utfordring: bruk av snøscooter 23

24 Utfordring: barmarkskjøring 24

25 Utfordring: veganlegg 25

26 videreutvikling av tradisjonelt landbruk Kulturlandskapspleie 26

27 utvikling og ny bruk av setermiljøer 27

28 Utfordring: hyttebygging i fjellet 28

29 Utfordring: hyttebygging og reiseliv i randsonene 29

30 Økt verdiskaping i tilknytning til større verneområder 30

31 Virkningen av regionale planer for villreinfjella Skal bidra til å samordne virkemidler og forvaltning felles strategier, samarbeid, økt kunnskap Mål: Positiv utvikling basert på felles forståelse av hvordan verdier kan sikres og utnyttes på en positiv måte, få mer ut av offentlige midler som settes inn i området, trekke varige grenser for områder som ikke skal utbygges Ikke juridisk bindende må følges opp av kommunale planer 31

32 Kommuneplanlegging 32

33 Kommuneplanen - viktigste styringsredskap for lokalisering, standard og hovedstruktur 74% av regulerings- og bebyggelsesplaner er private planinnspill nesten alle hytteplaner Behov for nye former for samspill mellom offentlig myndigheter og økonomiske interesser Økte krav til vurdering og avklaring av konsekvenser i kommuneplan Økte krav til effektivitet avklaringer gjennom kommuneplan = rask reguleringsplanprosess 33

34 Kommuneplanprosessen Kommunen må FØRST ta noen strategiske beslutninger FØR det åpnes for grunneierinnspill LANGSIKTIGE utbyggingsgrenser HØY OG LAV standard sonedeling for ny og eksisterende fritidsbebyggelse Åpen prosess samarbeid med reiseliv, landbruk, hytteeiere, lokalbefolkning, andre brukere Planprogram avklare utredningsbehov og opplegg for planen 34

35 Kommuneplanens samfunnsdel viktige spørsmål politikerne bør stille: 35

36 Fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel: LNF-område: Enhver utvidelse forbudt (dispensasjon) Byggeområde fritidsbebyggelse ( ledd b): Bestemmelser om plankrav, grad av utnytting, høyder, rekkefølge, kriterier. Spredt fritidsbebyggelse ( 20-4, 2.ledd b, c): X nye hytter, høyde, grad av utnytting, form, kriterier, ev. bebyggelsesplan. Sektoravklaring. H Eksisterende fritidsbebyggelse ( 20-4, 2. ledd bokstav b, c): Bestemmelser om størrelse, høyde, form m.v. Ny utbygging forbudt. Må framgå av kart. Sektoravklaring. Ikke juridiske retningslinjer for dispensasjonspraksis kriterier, størrelse hjelp til enkeltsaksbehandling. Høring berørte myndigheter i alle disp.saker.

37 Landskap De store trekkene i naturomgivelsene Lokalisering, gruppering og utforming viktig for hvordan vi oppfatter landskapet Landskapskonvensjonen forplikter til landskapshensyn Unngå topper og øverste høydedrag Unngå snaufjell Unngå bratte, jevne lisider Søke småkupert landskap Nattlandskapet 37

38 Landskap i kommuneplanlegging, arealdisponering, og stadutvikling 38 Regional og lokal oppfølging av landskapskonvensjonen i Hordaland Kartlegge landskapskvaliteter, skape forståelse for verdien av landskap Landskapskvaliteter som verdi for reiselivet Formidle informasjon og kunnskap Praktiske metoder bl a i hytteplanlegging 3 eller flere kommuner Samarbeid MD, FK, FM og kommunene m fl

39 Reguleringsog bebyggelsesplan 39

40 Reguleringsplan/bebyggelsesplan - avgjørende for utformingen av området, fysisk resultat Verktøyet fleksibelt kvaliteten svært varierende Bør stilles samme tekniske og faglige krav som til boligområder Grad av utnytting et nøkkeltall for kvalitet store hytter og små tomter stiller store samordningskrav Kommunene bør stille langt tøffere krav til kvalitet og utredninger av planer kartgrunnlag, terrengmodeller, illustrasjoner, beskrivelse, bestemmelser Byggsøk plan lettere tilgang til informasjon, lettere å stille kvalitetskrav 40

41 41

42 Enkeltplaner og -saker Kommunene bør være svært restriktive med å godkjenne reg.pl. i strid med k-planer kan ikke pålegge plan- og grunneiersamarbeid for flere eiendommer, men kan avvise planer kan spille en aktiv rolle i å bestemme planavgrensing og inngå utbyggingsavtaler bør være svært restriktive med å gi dispensasjoner for hytter i LNF-områdene bør avklare spredt hytteutbygging i k-plan ( 20-4 andre ledd bokstav c) 42

43 43

44 44

45 Hytter og energi Til høring endringer i TEK: Nye energikrav med 30% skjerping innføres også for fritidsboliger > 80 kvm. Vil gi nye utfordringer for hyttearkitekturen! Laftehus kan fortsatt bygges, pga. unntaksregel.. Foreslås innført fra Planlovutvalget foreslår regler som sikrer gode energiløsninger knyttet til arealplan ev. forbud mot løsninger ( f eks innlegging av strøm). 45

46 Bærekraftig hyttebygging? 46