Telemetristudie av ørret i Hemsil

Transkript

1 Telemetristudie av ørret i Hemsil Kartlegging av leveområder, effekter av fang-og-slipp fiske og kraftverkstekniske inngrep i vassdraget Morten Kraabøl Stein Ivar Johnsen Jon Museth Jostein Skurdal Børre K. Dervo

2 NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter.

3 Telemetristudie av ørret i Hemsil Kartlegging av leveområder, effekter av fang-og-slipp fiske og kraftverkstekniske inngrep i vassdraget Morten Kraabøl Stein Ivar Johnsen Jon Museth Jostein Skurdal Børre K. Dervo Norsk institutt for naturforskning

4 Kraabøl, M., Johnsen, S.I., Museth, J., Skurdal, J. & Dervo, B.K Telemetristudie av ørret i Hemsil - Kartlegging av leveområder, effekter av fang-ogslipp fiske og kraftverkstekniske inngrep i vassdraget - NINA Rapport s. Lillehammer, mars 2013 ISSN: ISBN: RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Morten Kraabøl KVALITETSSIKRET AV Øystein Aas ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Jostein Skurdal OPPDRAGSGIVER(E) E-CO Vannkraft Ørretens Rike KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER E-CO: Bjørn Otto Dønnum Ørretens Rike: Tor Grøthe FORSIDEBILDE Gjenutsetting av ørret i Telegrafen, Hemsil. Foto: Morten Kraabøl NØKKELORD - Norge, Buskerud, Hemsil - Ørret - Telemetristudier - Fang-og-slipp - Leveområder - Vandringer KEY WORDS Norway, Buskerud County, river Hemsil Brown trout Radio telemetry Catch-and-release Home Range Migrations KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: Telefaks: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: Telefaks:

5 Sammendrag Kraabøl, M., Johnsen, S.I., Museth, J., Skurdal, J. & Dervo, B.K Telemetristudie av ørret i Hemsil - Kartlegging av leveområder, effekter av fang-og-slipp fiske og kraftverkstekniske inngrep i vassdraget - NINA Rapport s. Hemsil renner gjennom Hemsedal og ned til Hallingdalselva ved Gol i Buskerud. Elvas samlede nedbørfelt er 1454 km 2 og vassdraget er sterkt preget av reguleringer. Hemsil I kraftverket ble satt i drift i 1960, og utnytter et fall på 540 meter fra Flævann og driftsvannet ledes inn i Hemsil ved Avlaupet ovenfor Eikredammen. Eikredammen er inntaksmagasinet til Hemsil II kraftverket og utnytter et fall på 370 meter gjennom en 15 km tunnel. Undersøkelsesområdet er Hemsil ovenfor Eikredammen og ligger på ca m o.h. Elva er relativt storsteinet og hurtigflytende i de øvre deler, og blir mer stilleflytende med finkornet grussubstrat ned mot Eikredammen. Ørretbestanden i Hemsil har fri vandrings-mulighet fra Eikredammen og oppstrøms ca 17,5 km til Høllefossen. Høllefossen anses som et betydelig vandringshinder, selv om fisk sannsynligvis kan passere ved enkelte vannføringer. Til sammen 29 ørreter mellom 32 og 55 cm, ble fanget under tørrfluefiske (krokstørrelser fra 12 til 16) i Hemsil i perioden juni Av disse ble 26 ørret mellom 39 og 55 cm radiomerket, og de resterende 3 ble merket med Carlinmerke. I 2011 ble det i tillegg radiomerket 12 ørret i lengdeintervallet cm i Eikredammen. Disse ble fanget under garnfiske i nordre del av Eikredammen. Sportsfiskerne ble informert om prosjektet på et eget informasjonsmøte i juni Det ble også satt opp plakater ved alle fiskesteder langs Hemsil ovenfor Eikredammen med instruksjoner om fremgangsmåte ved gjenfangst av merket ørret i 2010, 2011 og Alle peilinger ble gjort manuelt enten kjørende med bil på vei eller gående fra elvebredden. Posisjoneringene ble vurdert til en nøyaktighet på +/- 100 meter. Det ble til sammen utført 1987 peilinger av de 26 radiomerkede ørretene i perioden 28. juni juli Peileintensiteten var størst i starten og gjennom gyteperioden, og lå i juli i 2010 på over fire ganger per uke. I gytetiden og frem til desember ble det peilet ca. 2 ganger per uke, mens det fra desember 2010 og frem til forsøket ble avsluttet 1. juli 2011 ble det peilet ca. 1 gang per uke. De 12 ørretene som ble merket i Eikredammen i 2011 ble peilet til sammen 514 ganger i perioden 12. september 2011 til 4. juni Peileintensiteten varierte mellom 5 og 10 ganger per måned, dvs. ca 1-2 ganger per uke. Leveområdene hos de enkelte radiomerkede ørretene ble definert ut fra alle posisjoneringene som ble gjort i ettårsperioden 28. juni 2010 til 1. juli Leveområdenes totale utstrekning (meter elvestrekning) ble definert som differansen (m) mellom øverste og nederste posisjon i elven gjennom året. Totalt ble det beregnet årlig leveområde for 19 ørret merket i Det var relativt store individuelle forskjeller i leveområdets utstrekning, og gjennomsnittlig og median leveområde for ørret merket i 2010 var henholdsvis 2337 og 1300 m. Det var ingen signifikante forskjeller i leveområdets utstrekning mellom hanner og hunner for fisk merket i 2010, og det ble heller ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom leveområdets utstrekning og fiskelengde. Vandringer mellom de vitale habitatene (beite-, gyte- og overvintringslokaliteter) skjer fortrinnsvis tidlig om våren og om høsten. Ørret i Hemsil er svært stasjonær og oppholder seg hovedsakelig i den samme hølen innenfor fiskesesongen fra mai til september. Ørreten som ble merket i Eikredammen syntes å være langt mer stasjonær hele året, og de fleste ørretene som ble posisjonert fra september 2011 til april 2012 sto på samme plassen under alle peilerundene. Det ble ikke registrert gyting noe som bidrar til en mer stasjonær atferd. Ørreten i Hemsil synes å ha relativt klart definerte vandringsmønstre gjennom sesongen til tross for noe individuell variasjon. I løpet av et år vil kjønnsmoden ørret forflytte seg mellom beiteområder, gyteområder og overvintringsområder. Beiteperioden kunne defineres fra mai til september. Vandring fra beiteområdene til gyteplassene skjer i hovedsak fra midten av september til midten av oktober og gyteperioden synes i hovedsak å vare fra midten av 3

6 september til november. Etter gytingen vandrer ørreten til overvintringsområdene hvor de holder seg i ro før de vandrer tilbake til beiteområdene i april. Det er en gjennomgående tendens til at ørreten vandrer tilbake til samme beitelokalitet som året før. Av de 29 ørretene (inkludert Carlin-merket fisk) som inngikk i undersøkelsen ble 18 (62 %) gjenfanget til sammen 40 ganger i perioden To fisker skiller seg ut, og disse ble gjenfanget henholdsvis 6 og 8 ganger i løpet av perioden. For disse to fiskene ser vi også at det kan gå relativt kort tid mellom hver gang de fanges, f. eks ble den ene gjenfanget 4 ganger i løpet av 9 dager, og den andre 3 ganger i løpet av 10 dager i Seks av ørretene ble gjenfanget i to ulike sesonger. Det ble også rapportert at enkelte nylig gjenutsatte ørreter ble observert vakende på døgnfluer allerede 20 minutter etter gjenutsetting. Resultatene indikerer at fanget og gjenutsatt ørret beholder sin naturlige atferd. Det ble ikke funnet synlige tegn på krokskader på noen av de 29 ørretene som inngikk i under-søkelsen. Blant 43 undersøkte ørret (>700 gram) ble det påvist én krokskadet fisk (2,3 %). Fangst og gjenutsetting (fang-og-slipp) av fisk som forvaltningstiltak er omdiskutert i flere land, men omfanget er generelt økende både blant sportsfiskere og undersøkelser indikerer økt aksept i samfunnet for øvrig. Dette kan ha sammenheng med mer generelle samfunnsendringer og endringer i syn på hvilke verdier en fiskebestand representerer. Det er i dag liten tvil om effektiviteten til fang-og-slipp som forvaltningstiltak på bestandsnivå, og dødeligheten til gjenutsatt laksefisk er gjerne mindre enn 5 % dersom fiskerne utøver forsiktighet. Studiet tar ikke stilling til dyrevelferdsmessige og samfunnsmessige spørsmål i forbindelse med fang-og-slipp fiske, men vi presenterer en kortfattet drøfting av relevant litteratur om temaet. Fang-og-slipp fiske brer om seg også i Norge og er blitt vanligere i mange vassdrag, både ved at det er innført kvoter eller størrelsesbegrensninger som bidrar til fang-ogslipp og ved at fiskerne selv praktiserer dette frivillig. Siden ørret i Hemsil returnerer med stor presisjon til de samme beitelokalitetene hvert år betyr dette at utformingen av dagens fiskeregler er godt tilpasset ørretens habitatbruk i Hemsil. Andel krokskadet ørret i Hemsil er minimal, og det ble ikke påvist atferdsmessige responser som følge av fang-og-slipp hos radiomerket ørret. Siden ørret i Hemsil er svært stasjonær i sommer- og fiskesesongen, bør man derfor forvente lokale effekter av innføring av fangstreguleringer og eventuelt fang-og-slipp-reguleringer selv om ikke reguleringene omfatter hele elvestrekningen. Dette viser at differensiert forvaltning, dvs. ulike fiskeregler i ulike deler av ei elv, kan få ønsket effekt. Norske elvesystemer er lavproduktive og selv om den individuelle veksten til ørret er utholdende vil som regel stor og attraktiv ørret, f.eks. på > 1 kg, være relativt gammel fisk, vanligvis eldre enn 10 år. Høy fangstdødelighet er derfor ikke forenlig med ønske om høyt innslag av stor ørret i elvelevende bestander, og betydelige fangstbegrensinger vil være en forutsetning for å ta vare på storvokste individer på elvestrekninger der fangsttrykket er av et visst omfang. Vassdragsreguleringer i elver generelt, også i Hemsil, har redusert ørretproduksjonen pga. av redusert bæreevne. Innføring av strenge fangstreguleringer eventuelt med fang-og-slipp-reguleringer vil være én måte å bidra til et kvalitativt godt fiske i slike systemer, selv om avkastningspotensialet i kg ørret er betydelig redusert. Det ble registrert 1 død radiomerket ørret på inntaksrista til Hemsil II i Eikredammen, men ingen av de andre ørretene oppholdt seg i området rundt inntaket. Det ble registrert en nedvandrende fisk forbi Eikredammen. Vi presenterer til slutt en kort gjennomgang av litteratur som er relevant for funksjon og utforming av varegrinder. Basert på denne anbefaler vi at utformingen av varegrinda foran innløpet til kraftverket gjennomgås for å redusere muligheten for nedvandring og dødelighet ved turbinpassasje. Morten Kraabøl, NINA, Fakkelgården, 2624 Lillehammer, morten.kraabol@nina.no 4

7 Innhold Sammendrag... 3 Innhold... 5 Forord Innledning Områdebeskrivelse Vassdragsbeskrivelse og reguleringsinngrep Utøvelsen av fisket i Hemsil og Eikredammen Beskatningsreguleringer Det biologiske grunnlaget for fluefisket i Hemsil Materiale og metoder Innsamling av ørret til merking Hemsil Eikredammen Anestesi, merkemetodikk og oppvåkning Informasjon til sportsfiskere Radiopeilinger og kartlegging av leveområder Atferdsmessige effekter av gjenfangst og utsetting Vurdering av krokskader Resultater Årlig leveområde og vitale habitater Individuelle vandringsmønster Leveområdets utstrekning Sesongmessige vandringer Krokskader som følge av fang-og-slipp fiske Atferdsmessige respons og omfang av fang-og-slipp fiske Diskusjon Leveområder Fang-og-slipp fiske Fang-og-slipp fiske i Hemsil Effekter av fang-og-slipp fiske på fisken Samfunnsmessige og dyrevelferdsmessige sider Varegrinder og turbinpassasje Referanser Vedlegg

8 Forord Dette telemetristudiet av ørret i Hemsil omfatter kartlegging av leveområder, habitatbruk og vandringer hos voksen ørret i Hemsil og i Eikredammen. I tillegg ble telemetristudier benyttet for å undersøke eventuelle atferdsmessige responser som følge av fang-og-slipp fiske. Det er også gitt en kort kunnskapsoppsummering omkring etiske, dyrevelferdsmessige og samfunnsmessige sider ved fang-og-slipp fiske og problemstillinger knyttet til varegrinder foran turbininntak og dødelighet ved turbinpassasje. Det rettes en stor takk til Trond Hagen som har hatt ansvaret for radiopeilingene i 2010 og Sportsfiskerne som har fanget merket fisk i 2010, 2011 og 2012 takkes også for tilbakemeldinger. Studiet er finansiert av E-CO Energi, Ørretens rike og RiverConn. Lillehammer 20. mars 2013 Morten Kraabøl prosjektleder 6

9 1 Innledning Kunnskap om fiskens vandringer og bruk av ulike funksjonsområder er essensielt for å forstå økologien og utfordringene til elvelevende fiskebestander. Telemetri er en god metode for å undersøke disse problemstillingene. Det var tidligere antatt at elvelevende fisk som ørret hadde begrenset vandring fordi de var territorielle. Imidlertid gjelder dette i hovedsak de periodene hvor det ikke foregår vandringer knyttet til for eksempel gyting eller overvintring. Det er store individuelle forskjeller i vandringsmønster for elvelevende ørret og atferden kan påvirkes av størrelsessammensetning (Heggenes 1988, Höjesjö m.fl. 2007, Museth m.fl. 2005, 2009, 2012), noe som betyr at form og omfang av beskatning har effekt på arealbruk. Fangst og gjenutsetting (fang-og-slipp) av fisk som forvaltningstiltak forekommer i en rekke land, men omfanget er generelt økende både blant sportsfiskere både i ferskvann og marine miljøer (Policansky 2002; Matlock 2002; Arlinghaus m.fl. 2007). Gjenutsetting av fisk som er under tillatt minstemål, lite egnet som mat, eller for liten til matkonsum, har antakeligvis foregått i uminnelige tider (Policansky 2008). Det er i dag liten tvil om effektiviteten til fang-og-slipp fiske som forvaltningstiltak hos flere arter. Den gjennomsnittlige dødeligheten som følge av fang-ogslipp fiske for et bredt spekter av arter (salt- og ferskvannsarter) og fiskemetoder er 18 %, og likt fordelt mellom artsgrupper inkludert laksefisk (Bartholomew & Bohnsack 2005). Imidlertid er dødeligheten til gjenutsatt laksefisk gjerne mindre enn 5 % dersom fiskerne utøver forsiktighet. Videre forskning på, og ikke minst opplæring i optimal håndtering av fisk til gjenutsetting er hevdet å kunne medføre en svært høy overlevelse (Policansky 2002; Arlinghaus m.fl. 2007). Sportsfiske som omfatter fang-og-slipp har imidlertid skapt debatt fordi det av noen hevdes å være lek med liv, men dette er en holdning som strengt tatt omfatter alle typer av sportsfiske. Forholdet mellom mennesket og natur er i kontinuerlig forandring (Manfredo m.fl. 2003), og enkelte mener at det er et økende behov for å harmonisere utøvelsen av et bærekraftig sportsfiske og opinionens moralske oppfatninger (Kunzman 2004). Det må erkjennes at sportsfiskere har ulike motiver for utøvelse og utbytte av fisket og i flere segmenter går utviklingen mot mindre fokus på fangst og mer mot opplevelse samtidig som undersøkelser viser at det er økende aksept for fang-og-slipp fiske (Policansky 2002; Wolfe 2006; Aas pers.medd.). I tillegg til beskatning påvirkes også bestanden i Hemsil av at fisk vandrer nedstrøms forbi Eikredammen (Brabrand m.fl. 2002). Ørret kan både vandre over dammen når det er overløp og gjennom vanninntaket til kraftverket. Det er frivillig slipp av minstevannføring på strekningen nedenfor dammen (50 l/s vinter, 200 l/s sommer, samt vannføring fra restfeltene) og terskler, men det er ikke muligheter for å vandre tilbake for ørret som vandrer ned forbi dammen. Alle elvekraftverk har et definert inntaksområde for vann som ledes nedstrøms gjennom fallrør, trykksjakter og turbiner for kraftproduksjon. Foran disse vanninntakene er det installert ei varegrind som skal beskytte turbinene mot større objekter som kommer flytende med vannet. Det er ytterst sjelden at varegrinder er spesifisert i forhold til fiskepassasjer i konsesjonsvilkårene. I forbindelse med nye kraftverk, samt opprusting og utvidelse av eksisterende elvekraftverk blir det i mange tilfeller satt inn nye varegrinder uten at effektene på fiskevandringer er vurdert. Dersom dette medfører økt passasje av fisk gjennom turbinene kan dette ha betydelige negative innvirkninger på vandrende fiskebestander. Behovet for å bevare viktige fiskebestander og opprettholde opprinnelige vandringsmønstre bør derfor være et av de viktigste insentivene for å utvikle moderne miljødesign av elvekraftverk. For at slipp-og-fang fiske skal fungere som en effektiv regulering er det behov for å ha god informasjon om fiskens atferd, habitatbruk og leveområde. Radiomerking er et viktig verktøy for å framskaffe slik forvaltningsrelevant kunnskap. Hensikten med denne undersøkelsen var: 1) Kartlegging av leveområdet (home range) og vitale habitater hos storvokst ørret i Hemsil gjennom ett år, 2) Undersøke eventuelle atferdsmessige responser som følge av fangst og gjenutsetting (fang-og-slipp) av fluefiskere, 3) Undersøke omfanget av fang-og-slipp fiske i 7

10 form av individuell gjenfangsthistorikk gjennom tre fiskesesonger (28. juni 20. september 2010 og 1. juni september 2011 og 2012), 4) Gi et estimat over andel av populasjonen som berøres av fang-og-slipp fiske, og 5) Undersøke om ørret fra Eikredammen oppholdt seg ved, eller passerte gjennom varegrinda foran turbininntaket eller over damkrona og videre nedover i Hemsil. I tillegg gis en utvidet og generell litteraturgjennomgang og drøfting av hovedproblemstillingene knyttet til fang-og-slipp fiske og utforming av varegrinder ved turbininntak i regulerte elver. 8

11 2 Områdebeskrivelse 2.1 Vassdragsbeskrivelse og reguleringsinngrep Hemsil renner gjennom Hemsedal og ned til Hallingdalselva ved Gol i Buskerud. Hemsil er en middels stor elv som starter ved samløpet til Grøndøla og Mørkedøla ved Tuv, og renner gjennom Hemsedal og ned til Hallingdalselva ved Gol. Elvas samlede nedbørfelt er 1454 km 2 ved samløpet med Hallingdalselva i Gol. Middelvannføringen er 24 m 3 /s (Anonym 2011). Hemsil er relativt storsteinet og hurtigflytende i de øvre deler, og blir mer stilleflytende med finkornet grussubstrat ned mot Eikredammen. Elva er kalkfattig med klart vann med god sikt. Vannet har noe humusinnhold (total organisk karbon; 2-5 mg C pr. liter). Studieområdet omfatter elvestrekningen fra Eikredammen og opp til Tuv, og er registrert som en egen vannforekomst (ID nr.: R) i vannområdet Hallingdal, Vest-Viken vannregion. Den økologiske tilstanden for elvestrekningen er antatt å være moderat, og risikoen for at miljømålene ikke er oppfylt innen 2021 er vurdert som stor (se Vann-Nett.nve.no). Ørretbestanden i Hemsil har fri vandringsmulighet fra Eikredammen og oppstrøms ca 17,5 km til Høllefossen. Det er antatt at Høllefossen og et parti ved Døkkji (figur 1) er vannføringsavhengige vandringshinder for fisk, men dette er ikke tidligere undersøkt. Ovenfor Høllefossen kan fisk vandre videre opp i Mørkdøla til Rjukanfossen og i Grøndøla til Vøllo nedenfor Flatsjødammen. Vannføringen i Hemsil nedenfor Grøndøla og Mørkedøla er til enhver tid preget av reguleringene i nedbørsfeltene (Vavatnet og Gyrinos-Flævann) til disse vassdragene. Hemsil I ble satt i drift i 1960, og utnytter et fall på 540 meter fra Flævann til Hemsil I kraftverket. Driftsvannet ledes inn i Hemsil ved Avlaupet som ligger ca 3,5 km ovenfor Eikredammen (figur 1). Eikredammen er inntaksmagasinet til Hemsil II kraftverket, og produksjonsvannet ledes gjennom et neddykket vanninntak med en varegrind ved demningen og ned til to Francisturbiner ved Hemsil II kraftverk i Gol. Fallhøyden er 370 meter gjennom en 15 km tunnel. Varegrinda foran inntaket har en lysåpning på 25 mm. Det faktum at fisk har vandret gjennom varegrinda er ikke ensbetydende med at fisken går ned gjennom turbinen. I Hemsil II er det selvfall, et par steder motfall, i tunnellen nesten helt ned til Gol. Men for fisk på aktiv vandring så er nok effekten av å vandre forbi inntaksgrinda negativ fordi de da gjerne vandrer lengre inn mot trykksjakta. Driftsvannet ledes ut i Hallingdalselva. Vannføringen inn til Eikredammen overstiger produksjonskapasiteten til Hemsil II under flomperioder. For øvrig reguleres vannstanden i Eikredammen med 4 meter (mellom kotehøydene 566 og 562,5 m o.h.) i forbindelse med varierende kraftproduksjon. Regulant er E-CO Energi. Øvrige tekniske data for Hemsil I og II er gitt i tabell 1. Tabell 1. Tekniske data for Hemsil I og II. Hemsil I Hemsil II Nedbørfelt 225 km km 2 Årlig tilsig 250 mill.m mill.m 3 Magasinkapasitet 205 mill.m mill.m 3 Fallhøyde 540 m 370 m Midlere årsproduksjon 293 GWh 552 GWh Maks slukeevne 16 m3s m3s -1 Byggeperiode (oppgr ) 9

12 2.2 Utøvelsen av fisket i Hemsil og Eikredammen Sportsfisket i Hemsil utøves hovedsakelig av fluefiskere med fluestang. Det er imidlertid tillatt med alle typer stangfiske langs enkelte elvestrekninger. Fluefisket foregår som regel ved at fiskerne leter etter stor ørret som beiter på døgnfluer, og såkalt blindfiske (fiske på strekninger uten vakende ørret) forekommer relativt sjelden. En betydelig del av fisketiden består derfor av å lete opp vakende ørret, mens det aktive fisket gjerne består av ett eller noen få kast pr. fangede ørret. Fiskesesongen i Hemsil starter 1. juni og varer til 20. september. Sportsfisket i Eikredammen og Hemsil opp til Tuv har vært omfattende i flere tiår. På tallet ble avkastningen i Eikredammen beregnet til 40 kg/ha, mens Hemsil ga en årlig avkastning som varierte mellom 6 og 22 kg/ha (Aass 1981). I løpet av de siste år har fiskeregler begrenset høstingen av ørret, spesielt i Hemsil, hvor det er innført størstemål. I praksis har dette medført at nesten all ørret som fanges blir gjenutsatt. Det er funnet forholdsvis høye tettheter av både årsunger og eldre ørretunger i Hemsil, og veksten til ørret er god (Brabrand m.fl. 2002). 2.3 Beskatningsreguleringer Det er innført flere fiskeforbudssoner på den studerte strekningen i Hemsil. Alt fiske er forbudt på begge sider av elva på følgende to strekninger; Bekkedalen-Gamle og Lokalet ovenfor Hemsedal sentrum. Dette utgjør til sammen en strekning på ca. 2 km. Mellom Hemsedal sentrum og Ulsåk er det fredet en 600 m lang strekning mellom Solstad og Maskinlaget. Fredning på den ene siden av elva er innført på følgende strekninger; Skrukkebekken- Øndredal (600 m på vestsiden), Grøtemyratn-Solstad (2 km), Mytheslåttan-Styrmannsøynes øvre del (1,5 km på østsiden), nedre til øvre Øynatn (1,8 km på vestsiden), Hjelmeslåttutn nedenfor Marakilen 8600 m på vestsiden) og Ytreslåtta-Løkjislåtta (500 m på vestsiden) ( En fiskedag i Hemsil er definert til å vare fra kl til Fiske utenom dette tidsrommet er ikke tillatt. Hver fisker kan avlive 2 fisk pr. fiskedag, og deretter skal fisket opphøre til neste dag. Det er forbudt å avlive fisk over 38 cm. På fluesonene er det kun lov å fiske med flue, men også flue og flytedupp med inntil 3 fluer på et snøre (alternativ: 1 stk dobbeltkrok og 1 stk enkeltkrok, eller 3 stk. enkeltkroker). Største tillatte krokstørrelse nr. 10. På fluesonene kan hver fisker avlive 1 fisk pr. fiskedag ( ) mellom 33 og 38 cm. Når en fisk er avlivet skal fisket opphøre til neste dag. Det er kun lov å benytte mothakeløse kroker (evt mothaker som er nedklemt). Det skal brukes knutefritt hovnett i fluesonene. Ved vading skal det vises hensyn til elvens bunnvegetasjon og andre fiskere. Det er ikke lov å vade ut eller krysse elven på fredet område. Det er ikke lov å fiske med mark eller sluk i fluesonene. Organisert fiskeaktivitet for barn under 16 år med mark og sluk er ikke tillatt i fluesonene ( 2.4 Det biologiske grunnlaget for fluefisket i Hemsil Døgnfluer dominerer bunndyrfaunaen i Hemsil og de nedre deler av Mørkedøla og Grøndøla. Artene Ephemerella aurivillii (Bilde 1) og Ameletus inopinatus forekommer særlig tallrikt, og er store og attraktive bytteobjekter for ørret. Flere Baetis-arter er også registrert, bl.a. B. rhodani, B. niger og B. subalpinus. Arter innen Leptophlebia-slekten er også registrert i Hemsil. Andre viktige bunndyrgrupper i Hemsil er steinfluer, vårfluer, biller og buksvømmere, og i noen grad fjærmygglarver og fåbørstemark (Brabrand m.fl. 2002). Denne varierte insektfaunaen representerer et meget godt grunnlag for fluefiske med imitasjoner, og gir en betydelig forekomst av drivende larver og markerte klekkeperioder. 10

13 På fluesonene er det for det meste tørrflue eller fiske med døgnflueimitasjoner i ulike stadier som benyttes. De mest aktuelle stadiene er overgangen fra nymfe- til subimago i vannoverflaten (såkalte klekkere), subimago, imago- eller spinnerstadiet. Nymfestadiet er i liten grad imitert blant fiskerne. Det biologiske grunnlaget for fluefisket utgjøres derfor i stor grad av klekkeperiodene hos et utvalg døgnfluearter, og både tidspunkt og varighet av slike perioder er derfor avgjørende for fiskets omfang de enkelte år. De viktigste døgnflueartene med distinkte og til dels forutsigbare klekkeperioder i Hemsil er Baetis rhodani i juni og Ephemerella aurivilli i juli. B. rhodani klekker også i august/september, og kan tidvis gi et godt fiske mot slutten av fiskesesongen. Sporadiske klekkinger av mindre intensitet forekommer også av andre døgnfluearter, som for eksempel Siphlonorus sp. I juli/august forekommer det intense sverminger av Bibio. Betydningen av denne terrestriske hårmyggarten er i stor grad avhengig av at voksne individer (imago) havner i vannet som følge av vind. I en mer beskjeden grad forekommer også maursverminger fra omkringliggende skogområder, som enkelte år kan gi et godt fluefiske. Vårfluer og steinfluer er lite påaktet som imitasjonsobjekter blant fluefiskere i Hemsil, og det er ikke kjent at arter fra disse insektordenene gir distinkte klekkinger, selv om de er representert med relativt god artsdiversitet i Hemsil. Ørret i Hemsil beiter også på småørret og ørekyt (Brabrand m.fl. 2002; Mollan 2010). Ørret i størrelsesintervallet cm kan beite effektivt på ørekyt, men det er spesielt de største ørretene som går over til fiskediett. Denne ressursen er i liten grad utnyttet blant fluefiskere, som helst fisker med døgnflueimitasjoner. I Eikredammen forekommer også planktoniske krepsdyr, og artene linsekreps (Eurycercus lamellatus) og vannlopper (Daphnia sp. og Bythotrepes longimanus) finnes i ørretmagene. Øvrig bunndyrfauna som inngår i ørretens diett er snegler, muslinger, fjærmygg, steinfluelarver og vårfluer (Brabrand m.fl. 2002). Bilde 1. Voksen (imago) utgave av døgnfluen Ephemerella aurivilli (Foto: M. Kraabøl). 11

14 3 Materiale og metoder Undersøkelsene av individuelle leveområder gjennom et år, og atferdsmessige responser som følge av fangst og gjenutsetting, ble undersøkt ved bruk av innopererte radiosendere (Advanced Telemetry Systems, Model F1830, sendervekt 11 gram, utvendige mål; mm, se bilde 2). Peilingene ble utført med R2000 med automatisk scannerfunksjon og en Yagi antenne. Undersøkelsene av omfanget av fang-og-slipp omfattet merking med ordinære lysegrønne Carlinmerker som ble festet med ståltråd i forkant av ryggfinnen (se bilde 3). Carlinmerkene var nummerert i serien NK Gjennomgangen om varegrinder, turbinpassasje og fang-og-slipp fiske er innhentet fra forskningsartikler gjennom litteratursøk på ISI Web of Knowledge. 3.1 Innsamling av ørret til merking Hemsil Til sammen 29 ørreter mellom 32 og 55 cm (se figur 2), ble fanget under tørrfluefiske (krokstørrelser fra 12 til 16) i Hemsil i perioden juni 2010 (tabell 2, bilde 4). Av disse ble 26 ørret mellom 39 og 55 cm radiomerket på strekningen fra Baggøyene (ca 2,7 km oppstrøms Eikredammen) til Nilstad som ligger 19,2 km oppstrøms Eikredammen (se figur 1). Ørretene ble landet på skånsom måte i knutefrie håver av fiskere som har erfaring med gjenutsetting av fisk. Etter avkrokingen ble de plassert i oppbevaringsnett i de enkelte hølene frem til merking den 28., 29. og 30. juni. De fangede ørretene ble inspisert en til to ganger pr. dag frem til merking Eikredammen I 2011 ble det i tillegg merket ørret fanget i Eikredammen (figur 1 og 2). Disse ble fanget under garnfiske i nordre del av Eikredammen. Garna ble satt ut på kvelden den 8. september 2011 og tatt opp tidlig den påfølgende morgen. 12 ørret i lengdeintervallet cm av totalt 26 ble vurdert å være egnet til radiomerking. 12

15 Figur 1. Oversikt over studieområdet og merkelokaliteter i Hemsil oppstrøm Eikredammen. Tre ørret som kun ble Carlinmerket (ved Avlaupet) er ikke inkludert i figuren Antall Lengde (cm) Figur 2. Lengdefordeling til 26 ørret som ble fanget og radio- og Carlinmerket i 2010 i Hemsil ovenfor Eikredammen og 12 ørret som ble fanget og radiomerket i 2011 i Eikredammen. 13

16 3.2 Anestesi, merkemetodikk og oppvåkning Ørretene som ble fanget i Hemsil ble merket på to ulike måter; Radiosender+Carlinmerke (N=26) eller kun Carlinmerke (N=3), mens ørret fra Eikredammen kun ble radiomerket (tabell 2). Før merking ble de enkelte ørretene tilført anestesi til de oppnådde kirurgisk nivå av bevissthetstap. Administrering av anestesi ble gjort ved å plassere en og en ørret i et 20 liters vannbad med en dosering på 0,7 ml 2-fenoxyetanol pr. liter elvevann. Indikasjoner på full narkose var fullstendig bortfall av rette- og unnvikelsesreflekser. Denne prosessen tok mellom 2 og 3 minutter. Implantering av radiosendere i bukhulen til ørretene (se bilde 2 og 3) ble gjort ved å plassere ørretene i ryggleie i et spesiallaget operasjonsbord. Gassutveksling over gjellene ble opprettholdt under det kirurgiske inngrepet ved å tømme elvevann over gjellene. Et snitt på 2-2,5 cm ble gjort med skalpell ventralt mellom bryst- og bukfinnene, og en trauformet spatel av glassfiber ble ført inn i snittet og ført bakover langs innsiden bukveggen forbi bukfinnene. I bakkant av bukfinnene ble en kanyle (2,1 x 80 mm) stukket gjennom bukveggen slik at nålespissen ble fanget opp av den trauformede spatelen. Kanylen ble ført såpass langt frem at spissen ble synlig gjennom operasjonssnittet. Deretter ble antenna på radiosenderen trukket gjennom kanylen og ut igjen bak bukfinnene. Radiosenderen ble deretter plassert inne i bukhulen. Operasjonssåret ble lukket med tre separate sting (Ethicon Vicryl 4-0 reabsorberbar tråd 45 cm, 19 mm nål). Radiosendere, skalpell og spatel ble desinfisert med Antibac 95 % desinfeksjonssprit og skyllet i fysiologisk saltvann (Natriumklorid 9 mg/ml) før anvendelse. Etter avsluttet kirurgi ble ørretene lagt i en 20 liters balje med friskt elvevann for oppvåkning. Etter 3-4 minutter var all ørret i vigør med normale unnvikelsesreflekser. De ble holdt ytterligere under observasjon i noen minutter før de ble sluppet ut i elva på samme sted som de ble fanget. Bilde 2 og 3. Bildet til venstre viser implantering av radiosender i bukhulen og bildet til høyre viser en ørret med radioantenne bak bukfinnene og carlinmerke ved ryggfinnen (Foto: M. Kraabøl). Implantering av radiosendere i bukhulen til laksefisk er ansett som den mest egnede metoden for telemetristudier som går over lang tid (Clapp m.fl. 1990; Young 1994; Ovidio 1999; Lucas & Baras 2000; Ovidio m.fl. 2002). Det ble ikke registrert noen form for komplikasjoner i form av betennelser eller andre forhold knyttet til operasjonssåret hos de gjenfangede ørretene. Tilsvarende vurderinger er selvsagt ikke gjort hos merket ørret som ikke ble gjenfanget, men peileresultatene gir ingen indikasjoner på atferdsforskjeller mellom de gjenfangede og de ikkegjenfangede ørretene. 14

17 3.3 Informasjon til sportsfiskere Det ble holdt et informasjonsmøte om prosjektet i kommunestyresalen i Hemsedal i juni Her ble det gitt generell informasjon om prosjektet og spesiell informasjon til fiskerne om betydningen av rapportering av gjenfangster. I tillegg ble det satt opp plakater i forkant av hver fiskesesong (2010, 2011 og 2012) ved alle fiskesteder langs Hemsil ovenfor Eikredammen med instruksjoner om fremgangsmåte ved gjenfangst av merket ørret. Fiskerne ble instruert til å lese av de tre siste sifrene ( ) på Carlinmerket (tabell 1). Melding om gjenfangst (tresifret nummer og lokalitet) ble sendt på sms direkte til prosjektleder. Bilde 4. Fluefiskere i Hemsil med ørret på kroken (Begge foto: M. Kraabøl). 15

18 Tabell 1. Oversikt over individdata, merkemetoder (R=radiomerket, C=Carlinmerket) og fangst og merkelokalitet for de enkelte ørretene (N=29) som inngår i undersøkelsen. Ørret 1-28 hadde radiosender og Carlinmerke. Ørret nr 27, 28 og 29 ble kun Carlin-merket. Ørret hadde kun radiosender. Fisk nr. Merkedato Kallenavn Kjønn Lengde Merking Carlin nr. Fangst/merkelokalitet Olav Hann 46 R + C NK Ålrustslåtten Signe Lise Hunn 51 R + C NK Avløpet Håvard Hann 47 R + C NK Avløpet Viel Hunn 42 R + C NK Avløpet Markus Hann 52 R + C NK Baggeøyene Kjell Hann 42 R + C NK Hjelmen Sveinung Hann 50 R + C NK Hjelmen Tove Hunn 47 R + C NK Hjelmen Ernst Tore Hann 39 R + C NK Hjelmen Trond Hann 50 R + C NK Hjelmen Helene Hunn 46 R + C NK Langeset Oddvar Hann 55 R + C NK Krokhølen Odd H Hann 45 R + C NK Krokhølen Ellen Hunn 47 R + C NK Krokhølen Inger Marit Hunn 50 R + C NK Hjelmen Bernt Hann 47 R + C NK Mytheslåtten Julie Hunn 46 R + C NK Mytheslåtten Olga Marie Hunn 45 R + C NK Mytheslåtten Bjørn 73 Hann 47 R + C NK Mytheslåtten Odd B. Hann 43 R + C NK Mytheslåtten Tora Hunn 50 R + C NK Krikken Gabriella Hunn 39 R + C NK Jordheim Martin Hann 43 R + C NK Storfiskhølen Gunn Berit Hunn 44 R + C NK Storfiskhølen Runar Hann 47 R + C NK Nilstad Fru Nilstad Hunn 43 R + C NK Nilstad C NK Avløpet C NK Avløpet C NK Avløpet Bjørn Hann 44 R Eikredammen Tor Hann 41 R Eikredammen Ola Hann 42 R Eikredammen Lille-Trond Hann 43 R Eikredammen Marianne Hunn 44 R Eikredammen Gitte Hunn 45 R Eikredammen Per Hann 42 R Eikredammen Stine Hunn 40 R Eikredammen Dorte Hunn 38 R Eikredammen Seb Hann 37 R Eikredammen Karl Hann 37 R Eikredammen Siv Hunn 39 R Eikredammen 16

19 3.4 Radiopeilinger og kartlegging av leveområder Alle peilinger ble gjort manuelt enten kjørende med bil på vei eller gående fra elvebredden. Posisjoneringene ble vurdert til en nøyaktighet på pluss/minus 100 meter. Det ble til sammen utført 1987 peilinger av de 26 radiomerkede ørretene i perioden 28/ til 1/ (367 døgn). Peileintensiteten var størst i starten og gjennom gyteperioden og lå i juli i 2010 på over fire ganger per uke. I gytetiden og frem til desember ble det peilet ca. 2 ganger per uke, mens det fra desember 2010 og frem til forsøket ble avsluttet den 28. juni 2011 ble peilet ca. 1 gang per uke (figur 3). For å få gode data på den enkelte ørrets områdebruk og leveområde (home range) er det viktig at man har posisjoneringsdata fra størstedelen av året for å kunne fange opp bruken av de ulike funksjonsområdene (beite-, gyte- og overvintringsområder). Av de 26 ørretene som ble radiomerket i 2010, ble 19 individer registrert ut hele april 2011 (se figur 3). Basert på vandringskurvene (se kap. 4.) synes det som at registreringene fra april 2011 fanger opp ørretens totale områdebruk relativt godt, og posisjoneringsdata fra disse 19 individene er benyttet i de fleste analysene. Alle disse 19 ørretene er posisjonert på samtlige peiledager fra 1. juni 2010 til 26. april Syv av ørretene forsvant før den 26. april 2011 av ukjent årsak (tap av batteristyrke, oppfisket og ikke rapportert mm). Det ble gjennomført peilinger i Hemsil ned til Gol og videre nedover i Hallingdalselva, men ingen av ørretene ble gjenfunnet. Individuelle vandringskurver er også vist for disse syv ørretene (vedlegg 1 og 2). Leveområdene hos de enkelte radiomerkede ørretene (N=19) ble definert ut fra alle posisjoneringene som ble gjort i ettårsperioden 28. juni 2010 til 1. juli Leveområdenes totale omfang ble definert ut fra lengden mellom øverste og nederste posisjon i elven gjennom året. juli aug sept okt nov des Antall peilinger x uke -1 jan feb mars april mai juni Antall ørret tilstede i månedens siste peiledag Figur 3. Gjennomsnittlig antall peilinger per uke (linje) og antall ørret som ble registrert i månedens siste peiledag (grå søyler) for månedene juli 2010 juni

20 I 2011 ble det i tillegg radiomerket 12 ørret i Eikredammen (se figur 1). Disse ble peilet til sammen 514 ganger i perioden 12/ til 4/ Peileintensiteten varierte mellom 5 og 10 ganger per måned, dvs. ca. 1-2 ganger per uke. Kun syv av de 12 ble registrert til april 2012, og totalt leveområde for denne gruppen er ikke beregnet. Vandringskurver for disse ørretene er vist i vedlegg Atferdsmessige effekter av gjenfangst og utsetting Posisjoneringene i etterkant av hver gjenfangst dannet grunnlaget for å vurdere atferdsmessige effekter av fangst og gjenutsetting. Avvik fra posisjonen i forkant av fangst ble tolket som atferdsmessig respons, og det er derfor først og fremst forflytninger fra fangststedet som er benyttet som indikator på atferdsendringer i denne undersøkelsen. I tillegg har enkelte fiskere som fanget og gjenutsatte merket ørret også gitt informasjon om ørretenes atferd etter gjenutsetting i form av visuelle observasjoner av ørretene i perioden etter gjenutsetting. 3.6 Vurdering av krokskader Hver enkelt ørret ble undersøkt for krokskader i munnhulens ytre deler og kjeveparti. Skader i form av manglende «munnvikslokk» (maxille-beinet), deformasjoner i kjevene og nye/gamle sår i munnhulen antas vanligvis å være forårsaket av krokredskap (Bilde 5). Bilde 5. Ørret fra Hemsil med antatt krokskade i form av avrevet maxillebein (munnviklokk). Krokskadet ørret i Hemsil forekommer svært sjelden (Foto: M. Kraabøl). 18

21 4 Resultater 4.1 Årlig leveområde og vitale habitater Individuelle vandringsmønster Det var betydelige individuelle variasjoner i vandringer (figur 4 og vedlegg 1 og 2), samtidig som det er et tydelig mønster at fisk merket på en lokalitet oppholder seg på denne lokaliteten og vandrer kun til andre steder i korte perioder. Vandringene skjer vår og høst og er trolig gytevandringer og tilbakevandring fra gyteplassen. Dette mønsteret gjelder fisk merket på alle lokalitetene, unntatt fisk merket i Eikredammen som er registeret i samme område hele perioden (vedlegg 2). 22 Signe Lise Viel Tove Helene Ellen Inger Marit Julie Olga Marie Tora Gabriella Gunn Berit Fru Nilstad 20 Nilstad 18 Lokalet 16 Km fra Eikredammen Krikken Telegrafen 6 Hjelmen 4 Avlaupet 2 Baggøyene 0 jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul Eikredammen Figur 4. Individuelle vandringskurver for 12 ørret (hunner) som ble radiomerket i perioden på ulike plasser i Hemsil. 19

22 4.1.2 Leveområdets utstrekning Totalt ble det beregnet årlig leveområde for 19 ørret merket i Det var relativt store individuelle forskjeller i leveområdets utstrekning, og gjennomsnittlig og median leveområde for ørret merket i 2010 var henholdsvis 2337 og 1300 m (figur 5). Tre av de 19 ørretene ble peilet på samme lokalitet i hele undersøkelsesperioden, mens en ørret hadde et leveområde på 14,8 km (figur 5). Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom fisk fra ulike merkegrupper i 2010 (Kruskal-Wallis one way ANOVA, H=7,57, p=0,11). Ørreten som ble merket i Eikredammen (2011) syntes å være langt mer stasjonær, og 5 av 7 ørret som ble posisjonert fra september 2011 til april 2012 sto på samme plassen under alle peilerundene (se vedlegg 2). Av de to siste ørretene hadde en et leveområde på 6,6 km og en hadde et leveområde på 1,8 km. Denne ørreten slapp seg over Eikredammen og ble stående 1,5 km nedstrøms. Det var ingen signifikante forskjeller i leveområdets utstrekning mellom hanner og hunner for fisk merket i 2010 (Mann-Withney U-test, p=0,79), og det ble heller ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom leveområdets utstrekning og fiskelengde (Pearson correlation, r=0,085, p=0,73) n= Homerange Figur 5. Fordeling av størrelsen (antall meter elvestrekning) til individuelle leveområder (home range) for 19 ørret merket oppstrøms Eikredammen i Grå boks viser 50 % av registreringene Sesongmessige vandringer Til tross for en viss individuell variasjon, synes ørreten i Hemsil å ha relativt klart definerte vandringsmønstre gjennom sesongen. I løpet av et år vil kjønnsmoden ørret forflytte seg mellom beiteområder, gyteområder og overvintringsområder. Basert på generell kunnskap om ørretens biologi og vandringskurvene til ørret fanget i 2010 (n=19, se figur 6), vil beiteperioden kunne defineres fra mai til september. Vandring fra beiteområdene til gyteplassene skjer i hovedsak fra midten av september til midten av oktober, selv om en av ørretene startet gytevandringen allerede i midten av juli (figur 6). Gyteperioden synes i hovedsak å vare fra 20

23 midten av september til november. Etter gytingen vandrer ørreten til overvintringsområdene hvor de holder seg i ro før de vandrer tilbake til beiteområdene i april (figur 6). Det er en gjennomgående tendens til at ørreten vandrer tilbake til samme beitelokalitet som året før (figur 6). Gytevandring Vandring til vinterområder Vandring til beiteområder Vandringsavstander (km) Beiteperiode Gyteperiode Overvintringsperiode Beiteperiode -2-4 jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul Figur 6. Individuelle vandringskurver for 19 radiomerkede ørret som alle er registrert fra til For oversikt over antall merket ørret tilstede etter , se figur 3. Vandringskurven er standardisert ved å konvertere merkelokalitetenes plassering i elvestrekningen til 0. I tillegg til vandringskurvene er det skjønnsmessig markert viktige perioder (beite-, gyte- og overvintringsperioder) og forflytninger gjennom året. 4.2 Krokskader som følge av fang-og-slipp fiske Det ble ikke funnet synlige tegn på krokskader på noen av de 29 ørretene som inngikk i fangog-slipp undersøkelsen. I tillegg er det foretatt inspeksjon og intervju av fiskere som har fanget og gjenutsatt ytterligere 14 ørreter i sesongene 2010, 2011 og Av til sammen 43 vurderte ørreter over 700 gram det påvist krokskade hos 1 stk (2,3 %), hvor maxillebeinet på høyre side var avrevet (bilde 4). 21

24 4.3 Atferdsmessige respons og omfang av fang-og-slipp fiske Av de 29 ørretene som inngikk i fang-og-slipp undersøkelsen ble 18 (62 %) gjenfanget til sammen 40 ganger i løpet av tre fiskesesonger ( ) (Tabell 3). Olga Marie og Gunn Berit ble gjenfanget henholdsvis 6 og 8 ganger i løpet av disse tre sesongene. Olga Marie ble gjenfanget 4 ganger i løpet av 9 dager, og Gunn Berit 3 ganger i løpet av 10 dager i Det ble ikke registrert endret atferd eller dødelighet som resultat av denne behandlingen. Seks av ørretene ble gjenfanget i to ulike sesonger. En oversikt mer detaljert oversikt over gjenfangster og tidspunkt for gjenfangst er gitt i vedlegg 3, 4 og 5. Tabell 3. Oversikt over antall gjenfangster (R) i årene fordelt på ni ørreter som ble gjenfanget i løpet av perioden fra merking til utløpet av fiskesesongen i Merkested Navn Lengde R R R R Tot Ålrustslåtten Olav 46 0 Avløpet Signe Lise 51 0 Avløpet Håvard Avløpet Viel 42 0 Baggeøyene Markus Hjelmen Kjell Hjelmen Sveinung 50 0 Hjelmen Tove 47 0 Hjelmen Ernst Tore 39 0 Hjelmen Trond Langeset Helene Krokhølen Oddvar Krokhølen Odd H Krokhølen Ellen Hjelmen Inger Marit Mytheslåttan Bernt 47 0 Mytheslåtten Julie Mytheslåtten Olga Marie Mytheslåtten Bjørn Mytheslåtten Odd B Krikken Tora Jordheim Gabriella 39 0 Storfiskhølen Martin Storfiskhølen Gunn Berit Nilstad Runar 47 0 Nilstad Fru Nilstad Avløpet Avløpet Avløpet Sum

25 5 Diskusjon 5.1 Leveområder Ved å radiomerke og peile ørret gjennom et år ble ytterpunktene i leveområder for et utvalg av voksen ørret i Hemsil kartlagt på strekningen fra Eikredammen til ovenfor Nilstad opp til fossen ved Hølle, en strekning på ca. 20 km. Hemsil er relativt storsteinet og hurtigflytende i de øvre deler, og blir mer stilleflytende med finkornet grussubstrat ned mot Eikredammen. Ørret på denne strekningen kan benytte hele elvestrekningen gjennom året. Til sammen 26 ørret mellom 39 og 55 cm ble radiomerket 28., 29. og 30. juni i 2010, etter å ha blitt fanget under tørrfluefiske og merket på strekningen fra Baggøyene (ca. 2,7 km oppstrøms Eikredammen) til Nilstad som ligger 19,2 km oppstrøms Eikredammen. Av de 26 ørretene som ble radiomerket i 2010, ble 19 individer registrert ut hele april Vandringskurvene til disse 19 fiskene synes åfange opp de store ørretenes totale områdebruk gjennom et år relativt godt. Ørret i elver er karakterisert som stasjonær og territoriell (Heggenes 1988; Höjesjö m.fl. 2007). Mange av studiene er gjennomført på ungfisk som er merket og gjenfanget, eller ved PIT (Passiv Integrated Transponders)-studier (Höjesjö m.fl. 2007). Det er mindre kunnskap om hvordan voksen kjønnsmoden ørret bruker et tilgjengelig elveareal. Leveområdene hos de enkelte radiomerkede ørretene (N=19) ble definert ut fra alle posisjoneringene som ble gjort i ettårsperioden 28. juni 2010 til 1. juli Leveområdenes totale omfang ble definert ut fra lengden mellom øverste og nederste posisjon i elven gjennom året. Det var relativt store individuelle forskjeller i leveområdets utstrekning, og gjennomsnittlig og median leveområde for ørret merket i 2010 var henholdsvis 2337 og 1300 m. Det viktigste årsaken til forskjellene i leveområde målt på denne måten er trolig avstand mellom standplass om sommeren og gyteområdet. Enkelte ørret vandret helt opp til 15 km oppstrøms til gyteområdet, mens andre bare vandret noen hundre meter. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom fisk fra ulike merkegrupper i Det var ingen signifikante forskjeller i leveområdets utstrekning mellom hanner og hunner, og det ble heller ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom leveområdets utstrekning og fiskelengde. Til tross for en viss individuell variasjon, synes ørreten i Hemsil å ha relativt klart definerte vandringsmønstre gjennom sesongen. I løpet av et år vil kjønnsmoden ørret forflytte seg mellom beiteområder, gyteområder og overvintringsområder. Basert på generell kunnskap om ørretens biologi og vandringskurvene til ørret fanget i 2010, vil beiteperioden i Hemsil kunne defineres fra mai til september. Vandring fra beiteområdene til gyteplassene skjer i hovedsak fra midten av september til midten av oktober, selv om en av ørretene startet gytevandringen allerede i midten av juli. Gyteperioden synes i hovedsak å vare fra midten av september til november. Etter gytingen vandrer ørreten til overvintringsområdene hvor de holder seg i ro før de vandrer tilbake til beiteområdene i april. Det er en gjennomgående tendens til at ørreten vandrer tilbake til samme beitelokalitet som året før I 2011 ble det i tillegg merket 12 ørret i lengdeintervallet cm i Eikredammen. Kun syv av disse ble registrert til april 2012, og totalt leveområde for denne gruppen er ikke beregnet. Ørreten som ble merket i Eikredammen syntes å være langt mer stasjonær, og 5 av 7 ørret som ble posisjonert fra september 2011 til april 2012 sto på samme plassen under alle peilerundene. De fleste ørretene var umodne og dette bidrar selvsagt til den stasjonære atferden. 23

26 5.2 Fang-og-slipp fiske Ulike former for fangst og gjenutsetting (fang-og-slipp) av fisk har økende oppslutning både som forvaltningstiltak og som en frivillig ordning blant sportsfiskere. Det er i dag liten tvil om at et begrenset eller sterkt regulert uttak av stor fisk kan være et effektivt forvaltningstiltak på bestandsnivå for ørret dersom man ønsker en bestanden dominert av stor fisk. Ved fang- ogslipp fiske kan dødeligheten til gjenutsatt laksefisk være mindre enn 5 % dersom fiskerne utøver forsiktighet. Sportsfiske som i sin helhet omfatter fang-og-slipp har imidlertid skapt betydelig debatt og viser at det er ulike holdninger til dette. Fang-og-slipp som frivillig forvaltningstiltak brer om seg også i Norge og er blitt vanlig i mange vassdrag, både ved at det innført fang-og-slipp gjennom regulering og ved frivillig praksis. Bruk av minste- og maksimalmål er imidlertid også i prinsippet å anse som fang-og-slipp reguleringer, og har vært praktisert lenge i norsk fiskeforvaltning. Sportsfisket i Hemsil utøves hovedsakelig av fluefiskere med fluestang, selv om det er ulike soner med ulik tillatt redskapsbruk. Sportsfisket i Eikredammen og Hemsil opp til Tuv har vært omfattende i flere tiår. På fluesonene kan hver fisker avlive 1 fisk pr. fiskedag ( ) mellom 33 og 38 cm. Når en fisk er avlivet skal fisket opphøre til neste dag. For både de som forvalter fiskeretten og fiskerne er det behov for mer kunnskap om fang-ogslipp fiske. Påvirkes fiskens atferd av fang-og-slipp? Fanges samme fisk flere ganger? Hva påvirker overlevelsen til gjenutsatt fisk? I tillegg til dette reiser fang-og-slipp fiske mange spørsmål om verdier ved ville fiskebestander, motiver og utbytter hos fiskerne og etikk og moral innen sportsfiske som engasjerer mange, både de som fisker og samfunnet forøvrig Fang-og-slipp fiske i Hemsil Av de 29 ørretene som inngikk i fang-og-slipp undersøkelsen i Hemsil ble 18 (62 %) gjenfanget til sammen 40 ganger i løpet av tre fiskesesonger ( ). Olga Marie og Gunn Berit ble gjenfanget henholdsvis 6 og 8 ganger i løpet av disse tre sesongene. Olga Marie ble gjenfanget 4 ganger i løpet av 9 dager, og Gunn Berit 3 ganger i løpet av 10 dager i For disse to fiskene ser vi også at det kan gå relativt kort tid mellom hver gang de fanges, f. eks ble den ene gjenfanget 4 ganger i løpet av 9 dager, og den andre 3 ganger i løpet av 10 dager i Seks av ørretene ble gjenfanget i to ulike sesonger. Det ble også rapportert at nylig gjenutsatte ørreter ble observert vakende på døgnfluer allerede 20 minutter etter gjenutsetting (T. Hagen, T. Grøthe og V. Larsen, pers.medd.). Omfanget av disse observasjonene ble ikke kvantifisert i denne undersøkelsen. Dette telemetristudiet i Hemsil viser at gjenutsatt ørret opprettholder sine standplasser i elva, og fortsetter beiting på døgnfluer etter en eller flere fangst- og gjenutsettinger som omfatter kroking, kjøring av fisk, håving, veiing, fotografering og gjenutsetting. Resultatene indikerer at fanget og gjenutsatt ørret beholder sin naturlige atferd. Det tas imidlertid forbehold om at dette studiet omfatter et relativt beskjedent antall ørret. Til sammen ble 9 av de 29 radio- og Carlinmerkede fiskene gjenfanget 17 ganger (fra 1 til 4 ganger pr. ørret) i løpet av fiskesesongen I denne perioden ble alle ørretene radiopeilet, og ingen av fangst- og gjenutsettingene medførte påviselig forflytning i elva i etterkant. Disse resultatene indikerer at fang-og-slipp fiske slik det utøves i Hemsil ikke medfører målbare forflytninger hos ørret ved bruk av konvensjonell radiotelemetri. Det kan ikke utelukkes at ørretene flyttet seg inntil 100 meter etter gjenutsettingene, men raskt gjenopptak av beiteaktivitet og gjentatte gjenfangster av enkelte ørreter innenfor korte tidsintervaller indikerer at påvirkningsgraden var innenfor individenes responskapasitet. Ørret i Hemsil returnerer med stor presisjon til de samme beitelokalitetene hvert år. Dette betyr at utformingen av dagens fiskeregler er godt tilpasset ørretens habitatbruk i Hemsil. Det ble ikke påvist atferdsmessige responser som følge av fang-og-slipp hos radiomerket ørret. Dette studiet har vist at ørret i Hemsil er svært stasjonær i sommer- og fiskesesongen og man bør derfor forvente lokale effekter av innføring av fangstreguleringer og ev. fang-og-slipp selv om ikke reguleringene 24