Noter til årsregnskapet 2006

Transkript

1 Noter til årsregnskapet 2006

2 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR 2006 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generell regnskapsprinsipper 2. Utlån og garantier. Nedskrivning på utlån og garantier 2.a Vurderingsprinsipper for utlån 2.b Fordelt etter sektor/næring/geografi 2.c Oversikt over nedskrivninger og resultatførte renter på nedskrevne utlån og garantier. 2.d Kredittrisiko risikoklassifisering 3. Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer. 3.a Verdsettelse 3.b Spesifikasjon av porteføljen 3.c Ansvarlig lånekapital i andre selskap. 4. Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning og eierinteresser. 4.a Verdsettelse 4.b Opplysninger om aksjer, andeler og tilknyttet selskap. 4.c Beholdningsendringer 4.d Tilknyttet selskap 5. Varige driftsmidler og andre immateriell eiendeler. 5.a Verdsettelse 5.b Spesifikasjon av postene. 6. Ansvarlig kapital 6.a Egenkapital 6.b Kapitaldekning 7. Likviditetsforhold finansiering. 7.a Likviditetsrisiko / Fordeling etter restløpetid. 7.b Renterisiko / Fordeling etter gjenstående tid til renteregulering. 7.c Valutarisiko 7.d Gjeld 8. Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn. 8.a Antall ansatte 8.b Ytelser og lån til ansatte og tillitsvalgte. 8.c Pensjonsforpliktelser. 9. Diverse andre tilleggsopplysninger. 9.a Skatt 9.b Sikringsfondsavgift 9.c Poster utenom balansen 9.d Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester. 9.e Spesifikasjon av Andre driftsinntekter 9.f Spesifikasjon av Andre driftsutgifter 9.g Fordeling av inntekter geografisk. 10. Finansielle derivater.

3 NOTE 1 GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk, og gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Banken har imidlertid fra endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger Forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier av Sammenligningstallene for 2006 er ikke omarbeidet i forhold til nye prinsipper for vurdering av utlån. Inntektsføring/kostnadsføring: Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det året det mottas. Det er forøvrig under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Alle tall er oppgitt i kroner så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. NOTE 2 UTLÅN OG GARANTIER. NEDSKRIVNING PÅ UTLÅN OG GARANTIER. 2.a Vurderingsprinsipper for utlån. Bankens utlånsportefølje vurderes til pålydende for de lånene som ikke er misligholdte når det ellers ikke er objektive forhold som tilsier at engasjementene bør nedskrives. Banken har fra lagt om regnskapsføringen når det gjelder nedskrivning av verdien på lån og garantier i henhold til ny utlånsforskrift. Lån og garantier skal nedskrives med forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av fremtidig kontantstrømmer. Spesifiserte tapsavsetninger er erstattet med individuelle nedskrivninger på lån og uspesifiserte tapsavsetninger er erstattet med nedskrivning på grupper av utlån. Prinsipper for nedskrivning på individuelle lån og grupper av lån. Dersom det foreligger objektive bevis for verdifall på enkelte lån eller grupper av utlån, er lånene nedskrevet. Objektive bevis på at individuelle utlån har verdifall inkluderer observerbare data Kvinesdal Sparebank har kjennskap til om følgende tapshendelser, jfr. Utlånsforskriftens 2-4, annet ledd: Vesentlige finansielle problemer hos kunden, betalingsmislighold, gjeldsforhandling og lignende. Dersom det er objektive bevis på at en verdireduksjon har inntruffet, beregnes nedskrivningen som differansen mellom utlånets bokførte verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer (inkl. sikkerheter). Nedskrivning klassifiseres som tapskostnad og renteinntekter resultatføres etter effektiv rentemetode. Gruppenedskrivninger skal dekke verdifall som må forventes å komme i tillegg til verdifall som er identifisert og beregnet på enkeltkunder. Nedskrivning for tap skal foretas når det foreligger objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall. Bankens kriterier for inndeling i grupper. I henhold til Utlånsforskriftens 2-3 skal det ved vurdering av nedskrivning på grupper av utlån inndeles i grupper av utlån med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til debitorenes evne til å betale ved forfall. Nedskrivning på grupper av lån baserer seg på vurdering av tapserfaring for de ulike risikoklasser innenfor næring samt totalportefølje på privatmarked. Det er kun risikoklasse CDE som gir grunnlag for gruppevis nedskrivning. Konstaterte tap i de ulike risikoklassene de siste 3 årene er lagt til grunn for beregningen samt låneporteføljens omløpshastighet. Prinsipper for behandling av etableringsgebyr. Gebyr for etablering av låneavtaler tas til inntekt i sin helhet i etableringsåret, da de anses å dekke kostnadene ved låneetablering. Prinsipper for resultatføring av renteinntekter. Renteinntekter resultatføres direkte ved bruk av effektiv rentemetode. Effektiv rente er den rente som neddiskonterer utlånets forventede fremtidige kontantstrømmer til balanseført verdi. DEFINISJONER: Engasjement defineres som garantier og utlån/rammekreditter inkludert opptjente, ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner. Mislighold - som hovedregel er et engasjement misligholdt når avdrag og renter ikke er betalt til rett tid, eller en rammekreditt er trukket ut over et bevilget beløp. Forsinkelser med avdrag på nedbetalingslån eller uvesentlige/korte overtrekk på rammekreditter kan være naturlig å betrakte som uregelmessigheter fra kundens side. Dette anses ikke som mislighold etter forskriften. Hvis manglende betaling strekker seg utover 90 dager skal imidlertid engasjementet uansett betraktes som misligholdt. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs. Ved at utleggsforretning ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt for banken. Reversering av tidligere nedskrevne utlån skjer når dette er brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan er fulgt, og det ikke lenger foreligger objektive bevis for nedskrivning.

4 2.b Utlån fordelt etter sektorer/næringer og potensiell eksponering. Øvrig Ind. Øvrig Spes. Brutto Trekk- Misligh. tapsuts. Ned- Brutto Trekk- Misligh. tapsuts. Taps- Utlån fasilitet Utlån utlån skr. Utlån fasilitet Utlån utlån avs. Personmarked Primærnæring Industri Bygg, anlegg Varehandel,hotel og rest Tjenesteyting Sum Det er ikke foretatt næringsfordeling av nedskrivning på grupper av utlån. Garantier fordelt etter sektorer/næringer og tap. Garanti Tap Taps- Garanti Tap Tapsprosent prosent Person marked Primærnæring Industri Kraftforsyning, bygg, anlegg Varehandel,hotel, restaurant ,6 Tjenesteyt. virksomhet Garanti overfor Terra Boligkreditt Sum ,6 Utlån og garantier fordelt etter geografi. Utlån Garanti Utlån Garanti Vest-Agder Oslo,Akershus Rogaland,Hordaland Vestfold,Telemark og Aust Agder Landet forøvrig Utlandet Sum Oversikt over totale misligholdte og øvrig tapsutsatte utlån Brutto misligholdte utlån Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte utlån Brutto øvrige tapsutsatte utlån Individuelle nedskrivninger Netto øvrige tapsutsatte utlån

5 2.c Oversikt over nedskrivninger og resultatførte renter på nedskrevne utlån og garantier. Garantier Utlån Individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt nedskrivning Økte nedskrivninger i perioden Nye nedskrivninger i perioden Tilbakeføring nedskrivninger i perioden = Individuelle nedskrivninger pr Gruppevise nedskrivninger pr Periodens gruppevise nedskrivninger = Gruppevise nedskrivninger pr Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppevise nedskrivninger Periodens konstaterte tap der det tidligere år er gjennomført individuell nedskrivning Periodens konstaterte tap der det tidligere år ikke er gjennomført individuell nedskrivning Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap = Periodens tapskostnader Resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskrivning for tap d. Kredittrisiko Risikoklassifiseringssystem Bankens utlån og garantier er klassifisert i følgende risikogrupper: høy, normal og lav risiko Som følge av konvertering til SDC mistet vi deler av tidligere klassifisering. I løpet av 2006 er alle vesentlige engasjementer på både bedrift- og privatmarked klassifisert på nytt. Næringslivskunder: Klassifiseringen utføres på grunnlag av nøkkeltall fra kundens sist reviderte årsregnskap. Kundene blir klassifisert i fem risikoklasser (A-E) på grunnlag av økonomi og sikkerhet. Klassene er fordelt på hovedgruppene lav risiko (A), normal risiko (B,C) og høy risiko (D,E). Bedriftskundene som enda ikke er klassifisert er ikke regnskapspliktige, eller består av engasjementer under Privatkunder: Klassifiseres ut fra økonomi og sikkerhet (henholdsvis 60/40). Kundene deles inn i fem risikoklasser (A-E) De som ikke er klassifisert, er kunder med engasjement som er mindre enn ,- Prising: Banken tilstreber seg på å prise engasjementene i tråd med risikoklassifiseringen. Normalt vil følgelig lån med lavest rente ha tilsvarende lav risiko. Fordeling på risikogrupper Brutto utlån Garantier Trekkfasilitet Ind. Nedskriv Næringslivskunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Næringslivskunder: Privatkunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Privatkunder: Sum Gruppevise nedskrivninger for 2005 utgjorde og er ikke klassifisert eller fordelt på næring og privat.

6 2006 Brutto utlån Garantier Trekkfasilitet Ind. Nedskriv Gruppe.nedsk Næringslivskunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Næringslivskunder: Privatkunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Privatkunder: Sum Forskyvning mellom risikogrupper: De større forskyvningene skyldes ikke vesentlige endringer i kundeporteføljen, men skyldes endrede klassifiseringsprinsipper og metoder. Næringskundene klassifiseres ut fra økonomi og sikkerhet, med hovedvekt på økonomi. Privatkundene ble tidligere kun klassifisert ut fra sikkerhet. Nå klassifiseres disse engasjementene både ut fra økonomi og sikkerhet, med hovedvekt på økonomi. Forventet tapsnivå: Gruppevise og individuelle nedskrivninger utgjør Dette tilsvarer 0,72% av brutto utlån og garantier. Årlige tap i en treårsperiode framover, forventes ikke å overstige 0,7%-0,8% av brutto utlån. Forventningen bygger på bokførte tap de siste årene kombinert med sammensetningen av utlånsporteføljen, utlånsvekst, samt mislighold. Størsteparten av de fremtidige tapene antas å komme fra næringsporteføljen med høy risiko. Forventet tap i forhold til forventede renteinntekter: Forventede tap i personmarkedet antas å bli marginale i forhold til renteinntektene. Dette vil også gjelde for næringslivsporteføljen med lav og normal risiko. Fremtidige tap i risikoklasse høy fra næringsliv, forventes å bli betydelig mindre enn gruppens renteinntekter. NOTE 3 SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER. 3.a. Verdsettelse Bankens beholdning av obligasjoner er i sin helhet klassifisert som omløpsmidler. Obligasjonene vurderes som en portefølje, idet papirene er rimelig likvide. Obligasjonene er vurdert til laveste verdi av porteføljens anskaffelseskost og virkelige verdi. Beregning av virkelig verdi bygger på observerbare markedsverdier. 3.b Obligasjonsporteføljen fordeler seg som følger. Risiko- Kost- Bokført Markeds- Andel vekt pris verdi verdi Børsnotert Utstedt av det offentlige, Kommuner/Fylkeskommuner 20 % Sum Utstedt av andre Bankobligasjoner 20 % Bankobligasjoner 100 % Kredittforetak 20 % % ABM Andre sektorer 100 % % OSE Sum Herav deponert som sikkerhet for D-lån i Norges Bank(se note 7) Kursregulering på porteføljen Sum sertifikater,obligasjoner mv Effektiv rente på obligasjonsbeholdningen er 3,52% basert på gjennomsnittsbeholdning

7 3.c Ansvarlig lånekapital i andre foretak. Bokført under sertifikater og obligasjoner Sparebanken Pluss Fondsobligasjon Bokført under andre eiendeler Medlemsinnskudd i Kredittforeningen for Sparebanker NOTE 4 AKSJER OG EIERINTERESSER 4.a Verdsettelse. Omløpsporteføljen er bokført til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi.. Anleggsporteføljen er bokført til anskaffelseskost. Dersom den virkelige verdien av en aksje er lavere enn anskaffelseskost og verdifallet ikke anses å være forbigående, skrives aksjen ned til virkelig verdi. 4.b Opplysninger om aksjer, grunnfondsbevis og andeler. Spesifikasjon etter grupper: Balanseført Virkelig Ansk. Andel verdi verdi kost. børsnotert Omløpsmidler: Anleggsmidler: Sum anleggsmidler og omløpsmidler Omløpsmidler Antall Balanseført Virkelig Ansk. Andel Spesifikasjon etter selskap andeler verdi verdi kost børsnotert Verdipapirfond Terra Pengemarked 48, Sum omløpsmidler Anleggsmidler Antall Eierandel Balanseført Virkelig Ansk. Andel Spesifikasjon etter selskap aksjer verdi verdi kost. børsnotert Aksjer Spama 200 0,63 % BBS/BankAxept Holding AS ,05 % Flekkefjord Produkter AS 4 0,96 % Terra Gruppen AS ,51 % Eiendomskreditt AS ,05 % Såkorn Sørvest AS ,00 % Terra Eiendomsinvest AS ,52 % Andeler Kvinesdal&Omegn Golfklubb ,58 % Kvinesdal Vekst BA 50 0,11 % Tilknyttet selskap Terra Eiendomsmegling Kr.sand 96 49,00 % Sum anleggsmidler Sum aksjer,andeler og tilknyttet selskap

8 4.c Beholdningsendring aksjer anleggsmidler. Inngående balanse Tilgang Avgang Nedskrivning Utgående balanse d Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap defineres som selskaper hvor banken eier mellom 20 og 50 prosent, og hvor en har en betydelig innflytelse. Tilknyttet selskap er vurdert etter kostmetoden. Kvinesdal Sparebank var i 2006 med på å starte Terra Eiendomsmegling Kristiansand AS. Eiendomsselskapet ble stiftet , og startet sin virksomhet den Terra Eiendomsmegling Kristiansand AS driver eiendomsmegling med kontorsted i Tordenskjoldsgate i Kristiansand sentrum. Banken eier 49% av aksjene i selskapet og har tilsvarende andel av stemmene. NOTE 5 VARIGE DRIFTSMIDLER OG ANDRE IMMATERIELLE EIENDELER 5.a Verdsettelse Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger. Samme prinsipp er anvendt på immaterielle eiendeler. Ordinære avskrivninger er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. 5.b Spesifikasjon av postene Andre Imm. Mask./Inv./ Bygninger Eiendeler Transportm. Anskaffelseskost Tilgang Avgang Akk.anskaffelseskost Akk avskrivninger Bokført verdi Årets avskrivninger Antatt økonomisk levetid for andre immaterielle eiendeler er 5 år. Antall økonomisk levetid for maskiner/inventar/transportmidler er ca 5 år. Antatt økonomisk levetid for bygninger er 25 år. Bygninger omfatter bankens forretningsbygg i Liknes og på Kvinlog, samt hytte på Knaben. Foretningsbygg i Liknes benyttes i hovedsak til bankens egen drift. Her er 12% av arealet utleid. Forretningsbygg på Kvinlog står for tiden tomt i påvente av salg. NOTE 6 ANSVARLIG KAPITAL 6.a Egenkapital Egenkapitalendring 2006 Sparebankens fond Gavefond Gaver Sum Egenkapital Disponering av overskudd Saldo

9 6.b Kapitaldekning Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8% av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Tilleggskapitalen er begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen. Ansvarlig kapital Sparebankens fond Gavefond Fondsobligasjon - kjernekapital Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (netto) Utsatt skattefordel og andre immaterielle eiendeler Kjernekapital Fondsobligasjon - tilleggskapital Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Netto ansvarlig kapital Ansvarlig lånekapital Fondsobligasjon Renten er 3 mnd nibor + 1,30 basispunkter med regulering hver tredje måned. Lånet er i norske kroner og har ubegrenset løpetid. Låntaker har rett til å innfri lånet første gang Deretter har låntaker innløsningsrett hver 30. november. Totale kostnader blir 3 mnd nibor + basispunkter + amortisert underkurs. Beregningsgrunnlag Sum eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen Sum poster utenom balansen som ikke inngår i handelsporteføljen Sum beregningsgrunnlag valutarisiko og poster som inngår i handelsporteføljen Fradrag Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner ( 7 tredje.ledd) Nedskrivninger Beregningsgrunnlag Ansvarlig kapital i prosent: 14,99 % 17,84 %

10 NOTE 7 LIKVIDITETSFORHOLD FINANSIERING. 7.a Likviditetsrisiko / Restløpetid Post i balansen: Totalt inntil 1-3mnd 3m -1år 1-5år over 5år uten 1 mnd løpetid Kontanter og fordr. på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinst Utlån til og fordringer på kunder Individuelle nedskrivninger på utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Sertifikater og Obligasjoner Øvrige eiendeler med løpetid Eiendeler uten restløpetid Sum eiendeler herav i utenlandsk valuta 564 Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet v/utstedelse av verdip Øvrig gjeld med restløpetid Gjeld uten restløpetid Egenkapital Sum gjeld og egenkapital herav i utenlandsk valuta 0 Netto likv.eksponering på balansen Kassekreditt er medtatt under intervall inntil 1 mnd. Likviditetsrisiko kan litt forenklet sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp sine forpliktelser ved forfall. I forhold til dette står de trekkrammer banken har i Norges Bank sentralt, sammen med Norges Banks generelle likviditetspolitikk. Et sentralt mål er også utviklingen i bankens netto utlåns- og likviditetssituasjon som forteller noe om bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. Kvinesdal Sparebank har trekkrettigheter i DnBNOR pr kr. 100 mill. Banken har ikke trukket på sine rammer i Norges Bank eller andre trekkfasiliteter. Innskuddsdekningen var ved utgangen av året 69% mot 79% ved samme tid i fjor. Likviditetssituasjonen karakteriseres som tilfredsstillende. 7.b Renterisiko / Gjenstående tid til renteregulering Post i balansen: Totalt inntil 1-3mnd 3m -1år 1-5år over 5år uten 1 mnd renteeksp. Kontanter og fordr. på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinst Utlån til og fordringer på kunder Individuelle nedskrivninger på utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Sertifikater og Obligasjoner Øvrige eiendeler Sum eiendeler herav i utenlandsk valuta 564 Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet v/utstedelse av verdip Øvrig rentebærende gjeld Ansvarlig lånekapital Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Herav i utenlandsk valuta 0 Netto renteeksponering på balansen Ikke balanseførte finansielle derivater som påvirker renterisikoen Netto renteeksponering

11 Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet og i tilknytning til aktiviteter i penge- og kapitalmarkeder. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstiden for bankens aktiva- og passivaside (i og utenfor balansen) ikke er sammenfallende. Bankens renterisiko er godt innenfor rammer fastsatt i banken. Renterisiko Bokført/Nom.verdi Renterisiko Fastrenteutlån Obligasjoner Obligasjonsgjeld/ A.langs. lån Rentebytteavtaler Sum finansielle instrumenter Total renterisiko på fastrenteposisjoner Negativt fortegn indikerer at banken tjener penger på en renteoppgang. Renterisiko på fastrenteposisjoner er beregnet som effekten på instrumentenes virkelige verdi av en renteendring hvor hele rentekurven forutsettes å parallellforskyve seg med 1 prosentpoeng. Det er ikke tatt hensyn til administrativ renterisiko, d.v.s effekten av at det i praksis vil gå noe tid fra en renteendring inntreffer i markedet og til banken har fått justert vilkårene på innskudd og utlån med flytende rente. Total renterisiko ved 1% parallell endring i rentekurven er 182 pr c Valutarisiko Banken er valutabank og eiendeler i utenlandsk valuta er ved årsskiftet omregnet til norske kroner etter middelkurser mellom kjøps- og salgsnoteringer pr i regnskapsåret Bankens valutarisiko er knyttet til eiendeler i utenlandsk valuta og består av sedler og mynt omregnet til NOK 564. Valutarisikoen anses som ubetydelig. Banken har stillet garantier tilsvarende motverdien av NOK fordelt på 55 valutalån som våre kunder har tatt opp i annen finansinstitusjon jfr. Note 9c.Dette representerer en risiko for våre kunder, men det er i sikkerheten tatt høyde for kurssvingninger, slik at risikoen for banken vurderes som minimal. 7.d Gjeld Valuta 2006 Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstiusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist NOK 238 Lån og innskudd fra kredittinstiusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist NOK Sum Gjeld til kredittinstitusjoner Gjennomsnittlig vektet rente gjennom året på gjeld til kredittinstitusjoner har vært 3,30%. Obligasjoner og sertifikater til en pålydende verdi av 85 mill. er deponert som sikkerhet for D-lånstrekk i Norges Bank. (se note 3) Dette gir en låneadgang på 75,2 mill. (saldo er 0,- pr ) Innskudd fra og gjeld til kunder Valuta 2006 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid NOK Herav innskudd på særlige vilkår. NOK Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid NOK Sum Innskudd fra og gjeld til kunder NOK Gjennomsnittlig vektet rente gjennom året på gjeld til kunder har vært 2,17%. Renten er beregnet ut fra avkastning og gjennomsnittlig saldo gjennom året. Obligasjonsgjeld Valuta 2006 Sertifikatgjeld NOK Obligasjonsgjeld NOK Gjeld stiftet v/utstedelse av verdipapirer NOK Det er utstedt ett sertifikat pålydende 50 mill og tre obligasjonslån pålydende 130 mill., 100 mill og 100 mill. Samlet bokført verdi pr er 379,5 mill. Resterende underkurs på 435 vil utgiftsføres planmessig hvert år frem til lånene blir innfridd. Utgiften resultatføres som en justering av obligasjonenes løpende rentekostnad. Gjennomsnittlig rente for året har vært 3,48%. Renten er beregnet ut fra avkastning og gjennomsnittlig saldo gjennom året.

12 Annen gjeld. Viktigste enkeltposter Bankremisser Betalbar skatt Avsetning til fremtidige betalinger SDC Annen gjeld Sum annen gjeld NOTE 8. OPPLYSNINGER VEDRØRENDE ANSATTE OG TILLITSVALGTE 8 a Antall Ansatte Pr har banken 31 ansatte som utgjør 26 årsverk.. 8 b Ytelser og lån til ansatte og tillitsvalgte. Ytelser Lån & garantier Banksjef Øvrige ansatte Leder av styret Nestleder av styret Styremedlem Styremedlem Styremedlem Leder for forstanderskapet Øvrige medlemmer av forstanderskapet Medlemmer av kontrollkomiteen Rentesubsidiering Årets kostnad til rentesubsidiering av lån til ansatte kr 100 Revisjon Revisors godtgjørelse utgjorde kr 217 og er inkludert moms. Denne fordeler seg på lovpålagt revisjon med kr 153, skatterådgivning kr 13 og annen bistand kr c Pensjonsforpliktelser overfor ansatte og tillitsmenn. Obligatorisk tjenestepensjon er pliktig og banken har ordning gjennom Storebrand forsikring som tilfredstiler kravene. Banken har også en førtidspensjonsordning for banksjef fra fylte 62 år, samt en livrente som sikrer banksjef en driftspensjon på 70% av lønn over 12G fra 67 år. I tillegg har de ansatte rett til avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 til 67 år. Dette er en tariffestet ordning for førtidspensjon. Pensjonsordningen finansieres over drift, og banken betaler 100% av ytelsen fra 62 til 64 år. I perioden fra 64 til 67 år er bankens andel 60%, mens staten dekker 40%. Aktuarmessige beregninger blir foretatt hvert år av forsikringsselskapet ut fra valgte forutsetninger. Estimat- og forutsetningsavvik måles mot det største av brutto pensjonsforpliktelse og sum pensjonsmidler. Avvik som overstiger 10% av målegrunnlaget, amortiseres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid som er 15 år. Ved beregning av framtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: Avkastning på pensjonsmidler 6,00 % 6,00 % Diskonteringsrente 5,00 % 5,00 % Årlig lønnsvekst 3,00 % 3,00 % Årlig G-regulering 3,00 % 3,00 % Årlig reg. av pensjoner under utbetaling 2,50 % 2,50 % Gjennomsnittlig arbeidsgiveravg. faktor 14,10 % 14,10 % Antatt uttakstilbøyelighet AFP 50,00 % 50,00 %

13 Pensjonskostnader: Sikrede Usikrede Totalt ytelser ytelser Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene = Pensjonskostnad (brutto) Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader (innbetalt) = Pensjonskostnad (netto) før arbeidsgiveravgift Resultatførte estimatendringer og avvik Periodisert arbeidsgiveravgift = Pensjonskostnad(netto) etter arbeidsgiveravgift Overfinansierte Underfinansierte forpliktelser forpliktelser Pensjonsforpliktelser: Opptjente pensjonsforpliktelser(abo) Opptjent verdi av fremtidig lønnsvekst = Pensjonsforliktelser (brutto(pbo) Pensjonsmidler(markedsverdi) = Pensjonsforpliktelser(netto) før avgift Arbeidsgiveravgift Ikke resultatførte estimatendringer pga avvik = Pensjonsforpliktelser(netto) etter avgift NOTE 9. DIVERSE ANDRE TILLEGGSOPPLYSNINGER 9.a Skatt Skattekostnaden består av følgende to elementer, betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Regnskapsmessig resultat før skattekostnad Gevinst verdipapirer Andre forskjeller -94 Skattepliktig inntekt for Inntektsskatt for Formuesskatt for For mye avsatt skatt Endring utsatt skattefordel Årets skattekostnad Utsatt skatt er beregnet slik: Endring Midlertidige forskjeller Overfinansiering pensjonsforpliktelser Bygninger,maskiner,inventar Andre forskjeller Grunnlag (utsatt skattefordel)/utsatt skatt Utsatt skattefordel - 28% av grunnlaget Negative forskjeller som ikke kan utlignes: Pensjonsforpliktelse Utsatt skattefordel - 28% Netto utsatt skattefordel i balansen 28%

14 9.b Sikringsfondsavgift Bankenes Sikringsfond Banksikringsloven av 6 desember 1996 nr 75,pålegger sparebankene å være medlem av Bankenes Sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap som en innskyter måtte få på innskudd i banken med inntil 2 mill. kroner av det samlede innskudd. Årlig innbetales av avgift til Bankenes Sikringsfond etter bestemmelser i Banksikringsloven, men sparebankene har for perioden vært fritatt for avgift, etter at Sparebankenes og Forretningsbankenes Sikringsfond fusjonerte i c Poster utenom balansen Betingede forpliktelser Garantier Lånegarantier Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Skattegarantier Garanti Terra Boligkreditt Sum betingede forpliktelser Forpliktelser Ubenyttede rammekreditter: Sum forpliktelser d Spesifikasjon av Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Verdipapiromsetning og forvaltning Betalingsformidling Forsikringstjenester Annen virksomhet Sum Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester e Spesifikasjon av Andre driftsinntekter Driftsinntekter fra faste eiendommer Gevinst ved salg av bedriftshytte på Sodefjed i Kristiansand Sum Andre driftsinntekter f Spesifikasjon av Andre driftskostnader Driftskostnader bankbygg Konsulentbistand Leie lokaler og maskiner Utgifter maskiner,inventar,transportmidler Øvrig tap Øvrige poster Sum Andre driftskostnader g Fordeling av inntekter på geografisk område. Banken har ingen markeder som geografisk skiller seg betydelig fra hverandre. Utlånene er fordelt med 87% til Vest-Agder fylke og 13% til landet for øvrig. Garantiene er fordelt med 87% til Vest-Agder fylke og 13% til landet for øvrig.

15 NOTE 10. FINANSIELLE DERIVATER Rente- og egenkapitalrelaterte instrumenter utenfor balansen. Nominelt beløp Virkelig verdi Rentebytteavtaler Opsjoner Nominelt beløp er den underliggende hovedstol som er grunnlag for beregning av renteinntekter rentekostnader og netto kursgevinst i resultatregnskapet. Banken har i 2006 ikke hatt handelsportefølje av finansielle derivater. Bankens derivatforretninger har tilknytning til sikring av risiki, som har oppstått i balanseposter. Sikringsforretningene er verdsatt etter samme prinsipp som posten de er ment å sikre. Inntekter og kostnader er resultatført i samsvar med de postene de sikrer. Kvinesdal Sparebank har anvendt følgende finansielle derivat i Rentebytteavtaler: Avtaler om å bytte rentebetingelser for et avtalt beløp over en nærmere avtalt periode. Kun rentebetalinger er knyttet til transaksjonsflyten. Opsjoner: Bankens beholdning av opsjoner vedrører bankinnskudd med børs- og valutaavkastning til kunder. Avtalene sikrer kundene en avkastningsfaktor i forhold til en eller flere aksje, obligasjons- eller valutaindekser. Risikofaktorer. Som sikringsforretning består risikoen ved en slik avtale i at det ikke er perfekt samvariasjon mellom verdiendring på sikringsavtalen og den sikrede post. Bankens kredittrisiko i forbindelse med bytteavtalene vurderes som ubetydelig.