Norges første kritiker av darwinismen
|
|
- Kaja Carlsson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 E.F. Lochmann Norges første kritiker av darwinismen Av Else Marie Nerland Del 3: Om de menneskelige og samfunnsmessige konsekvenser av darwinismen Lochmann var professor i medisin ved universitetet i Kristiania fra 1867 og frem til sin død i Han stilte seg kritisk til det materialistiske vitenskapsidealet som fulgte med darwinismen. Den overveldende innflytelsen som den moderne naturvitenskap med sitt mekaniske verdensbilde etter hvert fikk på alle livets områder betraktet han som en av de største farer ved den nye tid. Hans skarpe advarsler var rettet mot en vitenskapelig anvendelse av de darwinske grunnprinsipper både på mennesket og samfunnet. Darwin var i grunnen ingen ivrig darwinist, sa Lochmann. 1 Selvmotsigelsen i utsagnet er betegnende for de ulike retninger og teorier som etter hvert vokste frem, men som i følge Lochmann ikke hadde noe med Darwins naturforskning å gjøre. Et nytt undervisningssystem Etter Darwins bortgang i 1882 holdt Lochmann en minnetale i vitenskaps-selskapet. Han ga uttrykk for at det ville vært bedre hvis boken om menneskets avstamming fra apen ikke var blitt skrevet. Da hadde ikke alle de ugjennom-trengelige gåtene blitt trukket inn i en sfære hvor de ikke hørte hjemme. Lochmann antydet at Darwin var tilbakeholden ved utgivelsen i Han trodde Darwin hadde hatt en følelse av å bevege seg innenfor et felt hvor den naturvitenskaplige slutningsmåte ikke strakk til. Den tyske anatomen Kølliker uttalte i den samme forbindelse at det første mennesket hadde i seg spirene for den høyeste utvikling, og at den menneskelige sjel ved mirakelet var kommet til i embryo. Lochmann poengterte at det nødvendigvis ikke måtte være noen uforsonlig motsetning mellom de to verdensanskuelsene som var i ferd med å dele den moderne tid i to så skarpt atskilte leire. Darwin hadde fått opp øynene våre for den enhet og sammenheng i naturen som binder individer og slekter sammen, og som knytter livet i den fjerne urtid til nåtidens liv. Enhver natur-forsker er darwinist i en slik tolkning av darwinismen, sa Lochmann. 2 Når darwinismen derimot ikke lar oss se Guds skapermakt, men forklarer hele utviklingen ved hjelp av naturlovene, blir den nye tankeretningen doktrinær. Lochmann understreket at det var mot Darwins fanatiske tilhengere og deres brennende tro på den moderne naturvitenskaps hypoteser, at innvendingene ble reist. 3 Uten motforstillinger godtok de Darwins tanke om at mennesket kunne oppføres i det zoologiske system, og de gikk i bresjen for at de nye metodene og maksimene i naturvitenskapen skulle få gyldighet innenfor vitenskapen om menneske og samfunn. Lochmann karakteriserte deres ambisjoner som et misbruk av 18 ORIGO NR. 91 DECEMBER 2004
2 Professor E.F.Lockmann ( ) Armauer Hansen ( ) var enig med Lockmann i synet på smitte, men var motstandere i forståelsen av darwinismen. Darwins teorier, og han satte alt inn på å spre opplysning om hvor forhastet det var å la den doktrinære utviklingslære fungere som fundament for moral og samfunnsforhold. Som utgangspunkt for kritikken benyttet han Haeckels forslag om å innføre et undervisningssystem i skolene som skulle bygge på læren om menneskets avstamming. Lochmann viste til at utkastet ble møtt med sterke reaksjoner i Tyskland. Antropologen Virchow advarte mot de farer som lå i å bygge opp læresystemer på hypoteser, for deretter å tillate dem som basis for alminnelig oppdragelse. 4 Han hevdet at ingen sannheter skulle skjules eller undertrykkes, men av hensyn til samfunnet og vitenskapen fordret han at den grove materialisme og Haeckelismen ikke kunne nyte godt av den tyske lærefriheten. 5 Vitenskapenes grenser Knut E. Tranøy slår fast i sin bok fra 1986 at Darwins evolusjonsteori, som kastet et nytt lys over menneskets egenart og innlemmet det i rekken av andre dyr, skapte problemer for grenseoppgangen mellom religion og vitenskap. Grensemerkene, som teologien tidligere hadde satt opp ble utfordret av naturvitenskapen. Tranøy hevder at denne forskyvningen førte samfunnsvitenskapene inn i en kritisk fase. Den form for objektivitet som synes både oppnåelig og nødvendig i naturvitenskapene, viste seg vanskelig for samfunnsvitenskapene. Her var det tale om studieobjekter som hadde karakter av verdier som omhandlet så vel moralske, religiøse, kulturelle og politiske som økonomiske sider. Disse verdiene eksisterer vel ikke på samme objektivt virkelige måte som naturvitenskapenes objekter der det dreide seg om steiner, stjerner og organismer? Tranøy drøfter om det var mulig med et objektivt studium av verdier. Hvis man skulle trenge inn i materialet, måtte man nødvendigvis ta et standpunkt for eller mot, om ikke uttrykkelig, så stilltiende, og kanskje uten å være klar over det. Han konkluderer med at det siste ikke er mindre farlig enn det første. 6 Hundre år tidligere hadde Lochmann gått kraftig i rette med de vitenskapsmennene han beskyldte for ukritisk å slutte seg til darwinismen. Om de hjemlige forhold betonte han at det til nød kunne unnskyldes at våre lett bevegelige diktere hadde mottatt Darwins lære med åpne armer, men han sa klart i fra at det måtte fordres større kritikk av naturforskerne. Hver gang Armauer Hansen eller Jørgen Brunchorst i populære fremstillinger redegjorde for evolusjonsteoriens hypoteser, ble det ansett som et bevis på fremadskridende vitenskapelig utvikling. Hvis derimot Lochmann forsøkte å tilkjennegi det han oppfattet som uholdbart i deres forklaringer, opplevde han å bli betegnet som en gammel reaksjonær som var ukjent med vitenskapens fremskritt, eller til og med var en hindring for det. 7 Det handler om medisinprofessoren som valgte religionen, fordi han fryktet konsekvensene av de nye oppfatningene som fulgte i kjølvannet av Darwins naturforskning. Norges første kritiker av darwinismen var vitne til og ORIGO NR. 91 DECEMBER
3 tok stilling til de forhold Tranøy beskriver. Lochmann ville meddele offentligheten ringvirkningene av å overføre de nye prinsippene fra det organiske liv til samfunnsvitenskapelig forskning og metode. Han advarte mot å la løsninger fra mekaniske forhold i biologien gjelde for omstendigheter i menneskelivet, da han mente det ikke var tilstrekkelig å anvende matematikk, fysikk og statistikk i slike sammenhenger. Det går ikke an at noen få fremskritt på naturvitenskapens område skal føre til at både mennesket og samfunnet underordnes matematiske lover, forfektet han. Livet besto jo av mye mer som var uavhengig av ytre forhold. Men størst var uten tvil hans frykt for at kristendommen skulle bli erstattet av utviklingslæren og dens lover, slik at Haeckels forslag kunne få gjennomslagskraft. Det betydde en akseptering av den moderne oppfatningen om at menneskehetens hele utvikling var gitt ved naturlovene. Mennesket ble sidestilt med alle de øvrige dyrene, som i henhold til den nye lære ikke kunne unndra seg påvirkninger utenfra. Mennesket skulle med andre ord ikke stilles til ansvar for sine handlinger lenger. Ansvaret og samvittigheten ble redusert til begreper som tilhørte et tilbakelagt stadium i utviklingen. Samvittigheten definerte Lochmann som det dypeste i menneskenaturen, som fungerte som en regulator for våre handlinger. Han rettet derfor sterke advarsler mot de som ikke så farene ved å la naturvitenskapelig kunnskap krysse grensen til religionens og filosofiens sfærer. 8 Han hevdet at en lære aldri hadde vært farligere eller mer nedverdigende, fordi den berøvet mennesket dets frie vilje. Den oppfattet han som det mest grunnleggende ved personligheten og påpekte at det ville være en fornektelse av det guddommelige i oss hvis vi oppga vår individualitet. Tidligere hadde man nok oppfattet den frie viljen altfor abstrakt, men uansett hvor stor vekt darwinistene la på ytre forhold som klima, jordbunn og næringsmidler ved utviklingen av alt liv, så påsto Lochmann at det var noe som ble igjen. Fysikerne kunne med matematisk riktighet bevise gravitasjonsteorien, men han mente at også de trengte en Gud fra hvem den opprinnelige energi hadde utgått. Han talte om livets skjulte og uavbrutte strøm med krefter hvis innerste vesen vi aldri ville kunne fatte. Det var et liv av en annen art hvor det guddommelige kjennetegn var følelsen av plikt og ansvar, helt forskjellig fra dyret hvor den frie vilje var styrt av tilfeldigheter. 9 Selv om man hadde prøvd å utslette grensen som atskiller de uorganiske, fysiske og kjemiske prosesser fra selve livsprosessene, så minnet han om at man nødvendigvis måtte støte på grensen til sjelelivet når man kom videre oppover. I kampen mellom tro og viten betraktet Lochmann erkjennelsen av grensene mellom disse sfærer som det tydeligste tegn på virkelige fremskritt. 10 Menneskets frie vilje i et darwinistisk perspektiv I åndskampen ble utviklingslæren koblet sammen med en stor moraldebatt. 11 Lochmann holdt fast ved at alt som het moral ville gå til grunne hvis mennesket ble frarøvet sin frie vilje, som en gang var et mysterium som filosofien aldri hadde løst. Den innskrenkede naturoppfatning som Lochmann mente at darwinismen var et uttrykk for, benektet derimot den frie vilje. Dette sjelelige fenomenet ble redusert til et problem av ren mekanisk karakter som man eksperimenterte med i psykologiske laboratorium. Her tok man utgangspunkt i refleksbevegeler, og forutsatte at allting skjedde med den samme nødvendighet som f.ex. pupillens sammentrekning ved påvirkning av lys. På den måten kunne man bevise at den frie viljen slett ikke eksisterte og at menneskene var utilregnelige i sine handlinger. Lochmann satte likhetstegn mellom de nye tankeretningene og det han kalte for de moderne advokaters og psykiateres forvillelser om at enhver forbryter var utilregnelig. 12 I disse kretser betraktet man moralen som et naturfenomen som man kunne utforske ved hjelp av den positive vitenskapens metoder, og man hevdet at de etiske forestillinger var formet av de samme grunnlovene som regulerte resten av den 20 ORIGO NR. 91 DECEMBER 2004
4 organiske verdens utvikling. De moralske følelsene hadde med andre ord oppstått som et resultat av det naturlige utvalg i kampen for tilværelsen. 13 Forskere viste til at hjernen ble eksponert for påvirkning fra det omkringliggende miljøet gjennom sansene, og tenkning var kun hjernens fysiologiske respons av disse sanseinntrykkene. På den måten kunne intellektuelle og moralske fenomener løsrives fra metafysikkens og teologiens grep og gjøres til et objekt for vitenskapelig forskning. 14 Troen på at et menneskes handlinger skjedde med nødvendighet og at samvittigheten var maktesløs overfor handlingene fikk med andre ord legitimitet i vitenskapen. Lochmann fryktet konsekvensene hvis all dannelse og oppdragelse skulle ha hjemmel i slike holdninger. Ingen skulle lenger holdes ansvarlig for sine handlinger. All atferd var kun et resultat av indre og ytre biologiske forhold. En slik form for determinisme som Lochmann også kalte Necessetarianisme, assosierte han med tanken om at mennesket nå hadde tatt det siste skritt uten ansvar og at det var like bundet i sine handlinger som dyret. I denne livsoppfatningen hvor man talte om samfunnets frihet, mente Lochmann at det i virkeligheten dreide seg om mennesker som var bundet med enda sterkere bånd enn slavens lenker. 15 Sosialdarwinismen I 1877 fortalte Lochmann i et foredrag at sosialvitenskapen ennå var lite kjent i Norge, men ved hjelp av et bilde forklarte han at den forholdt seg til politikken omtrent som kvakksalveriet forholdt seg til medisinen. Løsningen av sosiale problemer ble betraktet som meget enkel. På den ende side hadde man almissen og ellers skulle man la samfunnet utvikle seg fritt etter naturlovene. Når enhver fulgte sin egen interesse så ville det allmenne vel fremmes best, og samfunnet ville i det store og hele gjøre fremskritt. Det dreide seg om en vitenskap som befattet seg med frihetsbegrepet, og som hadde som målsetting å bygge opp en samfunnsordning etter de darwinske prinsipper. Men en sosial vitenskap Fig1. Hjerneforskningen skulle gi svaret på menneskets biologiske utvikling. Fra J. Kyllingstad: Kortskaller og langskaller. Spartacus forlag, Oslo som skal beskjeftige seg med mennesket som et fritt og moralsk vesen må også oppstille idealer, bemerket Lochmann. Han ga uttrykk for sin frykt for omfanget av all litteraturen som fantes i utlandet om å innrette samfunnet etter naturen, og han så for seg at den darwinske anskuelse med tiden kunne komme til å gå inn i og danne grunnlaget for sosialvitenskapen. 16 I den sammenhengen kan det være av interesse å lese en artikkel av filosofen Hjalmar Hegge i Norsk filosofisk tidsskrift. Nøyaktig hundre år senere bekrefter han på sett og vis Lochmanns antakelser. Hegge redegjør for hvordan den nye oppfatningen innenfor biologien kom til å tjene som forklaringsprinsipper for menneskelig moral og sosiale forhold på slutten av 1800-tallet. Vi konfronteres med den såkalte sosialdar- ORIGO NR. 91 DECEMBER
5 winisme, som i følge Hegge fikk vidtrekkende konsekvenser for sosial teori og praksis i det 20. århundret. Nå skulle ikke den menneskelige kultur og de menneskelige sosiale strukturer lenger forståes som noe egenartet og vesensforskjellig fra de organisasjoner man kjente fra den biologiske utviklingen. Bestrebelsene på at de nye prinsippene skulle få innflytelse skjøt fart innen ulike vitenskaper og i den offentlige debatten, og det utløste en strøm av publikasjoner som beskjeftiget seg med emner som menneskelige utvalg, raseforbedring, menneskelig fremskritt på biologisk grunnlag, osv. Med bakgrunn i den nye livsanskuelsen søkte man å finne ut hvordan man kunne benytte utviklingsteoriens lære om den best skikkedes overleven i kampen for tilværelsen i menneskenes sosiale og politiske liv. 17 Hegge påpeker at elementer fra sosialdarwinismen i høy grad inngikk i den ideologiske begrunnelsen for ulike politiske retninger, og viser til blant annet den tyske nazismen og den økonomiske liberalismen. 18 Han drøfter problemene han mener reiste seg i forbindelse med at menneskeheten også hadde en kulturell og politisk historie med egne lover og forklaringsprinsipper. Det var vel ikke uten en grunn at åndsvitenskaper og samfunnsvitenskaper tidligere hadde vokst frem separat fra naturvitenskapene. Det var muligens den problemstillingen Lochmann også hadde i tankene da han hevdet at naturen ikke var konstituert på samme måte som menneskenes famlende verk. 19 I henhold til den evolusjonistiske tankeretningen var samfunnet en konkurransearena hvor bare de som seiret i kampen for det daglige brød skulle få sjansen til å leve opp og videreføre sine biologiske egenskaper til avkommet. 20 Denne type resonnement ble rettferdiggjort ved at vitenskapen la det til grunn i sin forskning, og da er veien meget kort tilbake til Lochmanns advarsler. Han påpekte at darwinismen konsekvent gjennomført på det sosiale området ville føre til at konkurransen ble det enerådende prinsipp i samfunnslivet. Enhver skulle da uten hensyn til kristelig moral eller barmhjertighet, men bare i kraft av naturlovene tråkke de svakere under sine føtter. At den mest skikkede skal overleve de andre, ville i krig si det samme som at den sterkestes rett var den eneste gjeldene. 21 Lochmann så det som en trussel mot menneskeheten hvis egoismen i kraft av en naturlov skulle få råde fritt. Med henvisning til historien beskrev han hvordan den darwinske kamp for eksistensen kunne genetisk føres tilbage til Adam Smith og Malthus. 22 Han redegjorde for at Smiths skrift om Nasjonernes Velfærd nesten kunne betraktes som en av darwinismens forløpere, ikke på det naturvitenskapelige, men på det sosiale området. Tidligere hadde filosofen Smith skrevet en bok som ifølge Lochmann hadde mer menneskelige anskuelser, men den var blitt glemt til fordel for det senere verk som han altså mente kunne knyttes til darwinismen og den moderne sosialvitenskap. 23 Den darwinske samfunnsteori i form av konkurransen som prinsipp for all handel og vandel hadde i Tyskland gjort seg gjeldene i det Lochmann kalte for Katheder- Sosialisme. Han nevnte spesielt at Haeckel med klarhet og bestemthet hadde uttalt seg som tilhenger av denne tanken som Lochmann på sin side karakteriserte som ukristelig og hevdet ikke burde eksistere i en stat som ga seg ut for å være kristen. Hvis mennesket skal være i stand til å ordne samfunnet på en måte som svarer til dets natur og er overensstemmende med menneskelige og guddommelige lover, så forutsetter det kunnskaper om menneskelivet i det store og hele og ikke bare kjenneskap til enkelte sansefunksjoner, fastholdt Lochmann. Han hadde et håp om at antropologien, som han erklærte for ennå å være i sin spede begynnelse, med tiden ville omfatte de emner han så tydelig så behovet for. 24 Men slik gikk det ikke, evolusjonismen kom til å gjennomsyre både vitenskapen om samfunnet og mennesket. 25 Den moderne antropologi Vedrørende antropologiens forhold til darwinismen viste Lochmann til medisineren Rudolf Virchows klare standpunkt. Han var 22 ORIGO NR. 91 DECEMBER 2004
6 den ledende skikkelsen innenfor den tyskspråklige antropologien og han uttalte at vitenskapen foreløpig ikke burde befatte seg med menneskets avstamming, da studiet av menneskerasene og deres innbyrdes forhold allerede bød på nesten uoverstigelige vanskeligheter. Han ga et bestemt uttrykk for at det ikke fantes spor av noen Pro antropos eller overgangsform mellom apen og mennesket. Lochmann ga sin støtte til Virchows utsagn om at en antropologisk lærer ikke hadde anledning til å tale om forstadier for mennesket, unntatt som spekulasjon. Og slike transcendentale lærdommer og spekulasjoner måtte i ethvert fall ikke føres ut i livet og danne grunnlaget for oppdragelse og undervisning. 26 I dag vet vi at temaet om menneskets biologiske evolusjon ble stående sentralt innenfor antropologien, og allerede på slutten av 1800 tallet tok antropologene til å klassifisere mennesker ut fra rase, på samme måten som zoologene og botanikerne klassifiserte planter og dyr i arter, slekter og familier. De forskjellige rasene ble hevdet å ha ulik verdi som mennesker og ble ordnet i et hierarki av utviklingsnivåer. De europeiske nasjonene betraktet seg selv som de fremste i kulturutviklingen og benyttet det de mente var en naturlig rett til å undertrykke befolkningen i andre verdensdeler. Historien har lært oss at rasistiske ideer fikk gjennomslagskraft i samfunnet fordi de hentet legitimitet i vitenskapen. På 1900-tallet ble naturvitenskapelig kunnskap lagt til grunn for politiske standpunkter. Vitenskapsmannen ble den viktigste premissleverandør for samfunnsutviklingen til fortrengsel for det kristne verdigrunnlaget. 27 Jeg har forsøkt å belyse i hvor stor grad Lochmanns kritikk av darwinismen berodde på hans frykt for konsekvensene. Det er vel berettiget å si at han var forut for sin tid. Noter 1 Ms.fol , Charles Darwin 2 Ms.fol , Darwinisme 3 Ms.fol , Foredrag i Videnskabsselskabet 3. Mai 1882 Fig 2. I vitenskapens navn ble menneskene rangert i et hierarki fra apen. Fra T. Skorgren: Rasens opprinnelse. Spartacus forlag Ms.fol , Naturvitenskapelige Hypoteser 5 Ms.fol , Om Lærefriheden ved Universitetet 6 Knut E. Tranøy, Vitenskapen samfunnsmakt og livsform, Universitetsforlaget, 1986, side 82,83 7 Ms.fol.1819,1, Naturen 8 E.F.Lochmann, Populære Opsatser, Kristiania 1891, side 3 9 Ms.fol.1819,1, Studentersamfundet 11.og 13. December Ms.fol , Om Lærefriheden ved Universitetet 11 Jon Røyne Kyllingstad, Kortskaller og langskaller, Spartakus forlag 2004, side Ms.fol , Om utilregnelighed 13 Jon Røyne Kyllingstad, Kortskaller og langskaller,spartakus forlag, 2004, side ibid, side Ms.fol.1819,1, ark uten overskrift 16 Ms.fol , Vor Tids Naturforskning, 2. foredrag ORIGO NR. 91 DECEMBER
7 17 Hjalmar Hegge, Human-økologi eller sosial-darwinisme, Norsk Filosofisk Tidsskrift nr 1, 1977, side 2 18 ibid, side 3 19 Ms.fol , Pharmakologi - narkotiske midler 20 Jon Røyne Kyllingstad, side Ms.fol , 2. foredrag om Vor Tids Naturforskning fra ibid, Darwin og Darwinisme no ibid, Vor Tids Naturforskning, 2. foredrag 24 ibid 25 Jon Røyne Kyllingstad, Kortskaller og langskaller, Spartacus forlag, Oslo 2004, side Ms.fol , II 27Jon R. Kyllingstad, Kortskaller og langskaller, Spartacus forlag, Oslo 2004, side 32, 38, 10,15,87, 178 «Vi er skapt for å spise kjøtt» lyder den oppsiktsvekkende uttalelsen fra darwinisten Iver Mysterud i samtale med NRKs programleder Anbjørg Sætre Håtun. Hun leder helsemagasinet Puls på NRK TV. Biologen Mysterud er kjent som en darwinistisk aktivist som ivrer for at darwinistisk tankegods skal gjennomsyre utdannelsen av leger og psykologer. Han kjemper febrilsk imot all kreasjonisme i skoleverk og media. Da er det tankevekkende at nettopp denne darwinisten finner å måtte gripe til kreasjonistisk farget retorikk. For med tyngde å skulle fremme sine anliggender angående kosthold og helse. Mysterud uttaler: - Vi er ikke skapt for å tåle et forbruk på 45 kg sukker i Iver Mysterud året. Disse tomme kaloriene påvirker hormonene våre, vi dreneres for vitaminer og mineraler, og vi kan også bli aggressive. Atferdsproblemer, psykiske problemer og fysiske sykdommer, kan oppstå som en følge av et høyt sukkerforbruk, forteller biolog Iver Mysterud ved Universitetet i Oslo. Han har nettopp skrevet en bok om hva vi mennesker har spist opp gjennom historien, og hvordan kostholdet påvirker helsa vår. Det er viktig å bryte ned faggrensene slik at ernæringseksperter og psykloger kan komme i dialog, understreker biolog Iver Mysterud. Da vil flere få glede av den omfattende forskningen som er gjort på sukker og atferd. Vi er skapt for å spise kjøtt, fisk, fugl og grønnsaker, sier biolog Mysterud. I tillegg er det viktig med frukt, bær og nøtter. - Husk at nok fett også er viktig for hjernen, og dermed for atferden vår. Samtalen mellom Håtun og Mysterud kan leses på web-siden: 24 ORIGO NR. 91 DECEMBER 2004
Tvetydighets-feil. Et ord eller begrep benyttes i to eller. slik at argumenter opphører å gi. gjenkjent. flere ulike meninger i et argument,
Tvetydighets-feil Et ord eller begrep benyttes i to eller flere ulike meninger i et argument, slik at argumenter opphører å gi mening når skiftet i mening er gjenkjent. Ingen naturlig årsak til universet
DetaljerAteistiske vitenskapsmenn angriper kristendom:
Ateistiske vitenskapsmenn angriper kristendom: De benytter seg av Årsak-virkningslover, fornuft, informasjon, moral, det onde og vitenskap, som ikke ville vært mulig uten Gud, for å argumentere mot Gud.
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerForedrag på sjelsfestivalen Jordens lys fredag den 08 08 08. Kveldsøkten i dag skal avsluttes med to spennende menn som levde på 1800-tallet;
Foredrag på sjelsfestivalen Jordens lys fredag den 08 08 08 Kjære alle sammen; Kveldsøkten i dag skal avsluttes med to spennende menn som levde på 1800-tallet; Darwin drev naturforskning i England og Lochmann
DetaljerAteistiske vitenskapsmenn angriper kristendom:
Ateistiske vitenskapsmenn angriper kristendom: De benytter seg av Årsak-virkningslover, fornuft, informasjon, moral, det onde og vitenskap, som ikke ville vært mulig uten Gud, for å argumentere mot Gud.
DetaljerMoralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.
Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.
DetaljerRELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP
1 RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP Hva krever vitenskap? Side 104, avsnitt 2, linje 1 og 2. Hva bruker vi for å finne årsak til sykdommer i dag? Side 105, teksten til bildene, linje 2. Hva var vanlig å tro
DetaljerHume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerDag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare
Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud Sukker En snikende fare Forord I den senere tiden har vi observert at enkelte etablerte, norske ernæringsforskere har snakket mindre om det «farlige» kolesterolet
DetaljerHume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerKritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk
DetaljerSynet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget?
Synet på mennesket Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Menneskesyn (1) Hvilket syn en har på mennesket får betydning for forståelsen av hvordan yrket og praksis utøves og det
DetaljerNOEN RELIGIØSE STRØMNINGER
NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER I VÅR TID I dette kapittelet skal du lære om: - Hva nyreligiøsitet er - Tenkemåter og fremgangsmåter i alternativbevegelsen - Fornyelse av gamle naturreligioner NOEN VIKTIGE
DetaljerImmanuel Kant (1724-1804)
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
DetaljerAdventistmenighet anno 2015
Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerGUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu
GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger
DetaljerDomssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.
Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel
DetaljerBibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerAlbert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim
Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundres fremste vitenskapsmann, selv om det nå, etter at hans publiserte og upubliserte
DetaljerKristendommen og andre kulturer
Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden
DetaljerTalen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.
Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerNova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014
Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Kapittel Mål i læreplanen I praksis: Dette skal eleven lære Kapittel 1 Mangfold i naturen Hva biotiske og abiotiske Økologi undersøke
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerLokal læreplan i naturfag 8
Lokal læreplan i naturfag 8 Tema: Økologi undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene og forklare hovedtrekkene i fotosyntese
DetaljerImmanuel Kant ( )
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 17.9. 2012 Kants filosofiske spørsmål: 1. Hva kan jeg vite? (teoretisk filosofi/erkjennelsesteori) 2. Hvordan bør jeg handle?
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerHvorfor valgte Gud tunger?
Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt
DetaljerI dette kapitlet skal du lære om hva respekt og toleranse er, og om hvorfor det er nødvendig med kunnskaper om andre religioner og livssyn.
I dette kapitlet skal du lære om hva respekt og toleranse er, og om hvorfor det er nødvendig med kunnskaper om andre religioner og livssyn. overfor mennesker som de er dypt uenig med. kunnskap. I dette
DetaljerNår ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen
I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes
Detaljer1. mai Vår ende av båten
1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerDet skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.
Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.
DetaljerPreken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund
Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var
DetaljerI tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.
Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er
DetaljerDe kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.
Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner
DetaljerEn filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid
En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid Hva kan evolusjonsteorien fortelle oss om kjærlighet? Egenskaper er selekterte: de gener som gir best evne til å tilpasseseg omgivelsene,
DetaljerDet Humanistiske Livssyn
Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker
Detaljer1. januar Anne Franks visdom
1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer
DetaljerEn usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet
Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å
DetaljerDeborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det
Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt
DetaljerAngrep på demokratiet
Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som
DetaljerKap. 4 Å være og gjøre rettferdig
Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)
DetaljerReligionen innenfor fornuftens grenser
IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen
DetaljerObligatorisk oppgave FI1105
Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud
DetaljerGud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!
34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden
DetaljerLast ned Evolusjon - Erik Tunstad. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Evolusjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Evolusjon - Erik Tunstad Last ned Forfatter: Erik Tunstad ISBN: 9788282821056 Antall sider: 505 Format: PDF Filstørrelse:33.47 Mb Har du noen gang tenkt over hva en skog egentlig er? Uten evolusjon
DetaljerHjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød
Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt
DetaljerImmanuel Kant ( ) v/stig Hareide
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 20.9. 2010 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
DetaljerNova 8 elevboka og kompetansemål
Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene
DetaljerEXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av
EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
DetaljerLogisk lov om ikke selvmotsigelse Bokanbefaling fra Tactics av Greg Koukl, kap.7 A. To motstridende sannheter kan ikke begge være sanne på samme tid,
Logisk lov om ikke selvmotsigelse Bokanbefaling fra Tactics av Greg Koukl, kap.7 A. To motstridende sannheter kan ikke begge være sanne på samme tid, på samme måte. B. Påstand A og ikke-a (motsetningen)
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerLOKAL FAGPLAN NATURFAG
LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerRELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK
RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,
DetaljerMenneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati
Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:
DetaljerKOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE
Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen
DetaljerLikestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning
Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale
DetaljerKan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.
Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes
DetaljerOrdet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com
Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle
DetaljerKloning og genforskning ingen vei tilbake.
Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt
DetaljerKap. 3 Hvordan er Gud?
Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som
DetaljerFagplan i RLE 4. trinn
Fagplan i RLE 4. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk 4 FILOSOFI OG ETIKK Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. 4 FILOSOFI OG ETIKK Gjengi
DetaljerAv Live Landmark / terapeut 3. august 2015
LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den
DetaljerSandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.
Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerFagplan i RLE 2. trinn
Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis Gjengi gjensidighetsregelen og vise evne t il å gjøre bruk av den i praksis Vi lager et godt skolemiljø Vi arbeider sammen Vi tar vare på hverandre
DetaljerViktige hendelser i jødenes historie
Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere
DetaljerHva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli.
Hva kan kvinner bli? I undertøyet: Foto av Marie Høeg, datert fra 1895 til 1903. Fotografering ble ansett som et anstendig yrke for kvinner rundt 1900, og i Horten startet Marie Høeg et fotofirma med sin
DetaljerVelg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN
F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN
Detaljer19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.
Rom 7, 19 19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Vers 15 lød slik: "Det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg". Når Paulus nå gjentar det
DetaljerBevisføring mot Menons paradoks
I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerSalongen Nettidsskrift for filosofi og idéhistorie Hvem er humanist?
Hvem er humanist? BOKOMTALE: Dag Hareides Hva er humanisme er lett og godt skrevet. Framstillingen virker vel gjennomtenkt, og teksten framstår også stort sett som godt informert og faglig vel forankret.
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerSkoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerFagerjord sier følgende:
Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden
DetaljerHans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117
Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave
DetaljerAMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs
AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ Skamløs Kjære deg som blir fortalt at du må være stille og ta liten plass som ikke får ha de vennene du vil, eller velge utdanning og jobb selv som aldri blir
DetaljerKap. 1 Rettferdighetens prinsipp
Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer
DetaljerBibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.
Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet
DetaljerOmvendelse. Og tror Du ikke selv og si: Vi Har Abraham til far (Mt 3: 9)
Omvendelse Den bibelske omvendelse utgjør ikke en holdningsendring fremmes av menneskets bevissthet. Integrerer et liv før mennene sier en annen del av det kristne livet, ikke anger fremmet av evangeliet.
DetaljerChristensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03
1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe
DetaljerGlenn Ringtved Dreamteam 1
Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien
Detaljer- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål
DetaljerFortellinger som sprenger grenser
Fortellinger som sprenger grenser 1 / 5 Med «parasittisk» språk og humor forsøker Donna Haraway å utfordre sementerte forståelser av relasjonen mellom natur og kultur. Virkeligheten består av en «naturkultur»,
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerAllmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode
Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man
Detaljer