Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser"

Transkript

1 Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser

2 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: 1 Forord Denne veiledningen er utarbeidet av Norsk olje og gass fagnettverk for miljørisiko og oljevernberedskap. Veiledningen erstatter tidligere versjon datert 16. juni Det er lagt ned betydelig arbeid i gjennomgangen av forutsetninger til analysene (vedlegg 1). Arbeidsgruppen i Norsk olje og gass har bestått av følgende medlemmer: AS Norske Shell (Ellen Dorthe Jensås, Katrine Torvik) BP Norge AS (Per Agnar Solli, Per Magne Sævik) ConocoPhillips Skandinavia AS (Monica Aasberg) Det norske oljeselskap ASA (Kjell Jødestøl) Eni Norge AS (Ole Hansen, Erik Bjørnbom) ExxonMobil E&P Norway AS (Ove Helle) GDF SUEZ E&P Norge AS (Jannecke Moe) Lundin Norway AS (Axel Kelley) Statoil AS (Frode Engen, Anette Boye) Total E&P Norge AS (Laurence Pinturier, Gunnar Åvik) NOFO (Karl Henrik Bryne, Frode Bergesen) Norsk olje og gass, leder for utvikling av veiledningen (v/ ansvarlig fagsjef i Norsk olje og gass Egil Dragsund, Norconsult (sekretær for arbeidsgruppen, siv.ing. Jørn Harald S. Andersen) Det har vært avholdt et titall møter i arbeidsgruppen i perioden For å sikre at veiledningen har forankring hos et representativt utvalg av fagmiljøet i Norge er det i varierende grad satt ut deloppgaver til Akvaplan-niva (APN), DNV, SINTEF, Acona og Proactima i periodene mellom en del av arbeidsmøtene. Det faglige underlaget inkluderer også APN sitt arbeid for Statoil. Norsk olje og gass Vassbotnen 1, 4313 Sandnes P O Box 8065 NO-4068 Stavanger, Norway Tel: Fax: Website:

3 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: 2 Innhold 1 Innledning Formålet med veiledningen Terminologi og forkortelser Referanser Rammer Beredskap i rimelig forhold til miljørisiko Dimensjonerende hendelser og scenarier Sammenfallende hendelser Grunnleggende prinsipper, forutsetninger og ytelseskrav Grunnleggende prinsipper Forutsetninger Ytelseskrav Gjennomføring av beredskapsanalysen Krav til analyser Beslutning om analysemetodikk Forenklede analyser Gjennomføring Valg av dimensjonerende hendelser Modellering av oljens drift og spredning Identifisering av beredskapsbehovet i de enkelte barrierene Veie alternative beredskapsløsninger Operatørens beslutning Vedlegg 1 Inngangsdata til beredskapsanalysen (forutsetninger) Vedlegg 2 Lover og forskrifter Vedlegg 3 Eksempler på metodikk for å bestemme beredskapstiltak i henhold til Neba (Nedra)

4 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: 3 1 INNLEDNING 1.1 Formålet med veiledningen Forurensningslovens 40 fastslår at "Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensningen. Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe". Beredskapen skal altså ta rimelig hensyn til risiko innenfor rammen av operasjonelle muligheter, HMS og kostnader (Alarp). Prosessen med å etablere beredskap mot akutt forurensning består av: Analyser/studier av blant annet utslippsrater, værstatistikk, forvitring av oljen, oljedriftsberegninger Miljørettet risikoanalyse Miljørettet beredskapsanalyse (basert på denne veiledningen) Utvikling av beredskapsplan (oljevernplan) En miljørettet beredskapsanalyse er en systematisk og transparent arbeidsmetode der det utarbeides anbefalinger til dimensjonering av en beredskap som skal håndtere Definerte fare- og ulykkessituasjoner, DFU. Resultatene fra beredskapsanalysen danner beslutningsgrunnlaget for operatørens valg av beredskapsløsning. Formålet med denne veiledningen er å beskrive rammene for gjennomføring av miljørettede beredskapsanalyser og å gi føringer for å sikre entydige inngangsdata, forutsetninger og prinsipper som inngår i analysegrunnlaget uavhengig av metoden som benyttes. Den anbefaler ikke en spesifikk analysemetodikk, men gir overordnede føringer som skal sikre at beredskapen mot akutt forurensning blir analysert og dimensjonert på en omforent og faglig forsvarlig måte. Metoder og modeller som benyttes skal være testet ut og validert før bruk (Styringsforskriften 17). Den ansvarlige for petroleumsaktiviteten (operatøren) må begrunne sitt valg av analysemetodikk og tilhørende beregningsmetoder. Det finnes flere etablerte analysemetoder og analyseverktøy for gjennomføring av miljørettede beredskapsanalyser. Eksempler er vist i vedlegg 3. Målgruppen for veiledningen er planleggere og beslutningstakere i selskaper som skal gjennomføre aktiviteter på norsk sokkel, samt fagpersonell som utfører slike analyser. Veiledningen er et hjelpemiddel. Den erstatter ikke de til enhver tid gjeldende krav som følger av lover, forskrifter og enkeltvedtak. 1.2 Terminologi og forkortelser Nedenfor forklares de mest sentrale begrepene og forkortelsene som benyttes i denne veiledningen. For øvrig viser vi til Akseptkriterier: Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risikonivå i virksomheten. Alarp: As Low As Reasonably Practicable (så lav som praktisk gjennomførbar). I følge rammeforskriftens 11 skal dette prinsippet følges selv om man oppfyller en pålagt minstestandard identifisert i regelverket eller operatørens akseptkriterier for risiko. I arbeidet med å redusere risiko skal den ansvarlige velge de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene som etter en enkeltvis eller samlet vurdering av skadepotensialet og nåværende og fremtidig bruk gir de beste resultater, så sant kostnadene ikke står i et vesentlig misforhold til den risikoreduksjonen som oppnås. Barriere: Tekniske, operasjonelle og/eller organisatoriske elementer som enkeltvis eller til sammen skal forhindre et konkret hendelsesforløp i å inntreffe, eller påvirke forløpet i en retning som begrenser skader og/eller tap. En barriere har en tilhørende barrierestrategi og funksjon. Den kan bestå av ett eller flere barriere-elementer jf. kap. 3.3.

5 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: 4 DFU: Definerte fare- og ulykkessituasjoner, utgangspunkt for scenarier. HTHP: Reservoar med høy temperatur og høyt trykk (High Temperature, High Pressure). Influensområde: Et område som har minst 5 % sannsynlighet for mer enn 10 kg olje pr. km 2 sjøareal. IUA: Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning. Klif: Se Miljødirektoratet KYV: Kystverket. I denne sammenheng henvises det normalt til Kystverkets Beredskapssenter. Miljødirektoratet: Etablert 1. juli 2013 som en sammenslåing av Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klif (Klima og forurensningsdirektoratet). Klif het tidligere Statens forurensningstilsyn (SFT). Der det refereres til dokumenter som er utarbeidet før 2013 kan referansene benytte Klif eller SFT som utgiver. MOB: Modell for prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs kysten. Kriteriesamling og dokumentasjon publisert av SFT & DN (SFT, 2004; TA-1765). Link. Neba/Nedra: Net Environmental Benefit Analysis / Net Environmental Damage and Response Assessment (Netto miljøskade gitt ulike beredskapstiltak). Nofo: Norsk oljevernforening for operatørselskap. Persentil (prosentil): Etter at dataene er ordnet i stigende rekkefølge fra minst til størst, angir persentilen (P) at minst p % av dataene er mindre enn denne verdien, og minst (100-p) % er større enn denne verdien. SFT: Se Miljødirektoratet SWRP: Subsea Well Response Project. ( Utstyr og metoder (Capping stack toolbox) som kan stoppe eller kontrollere utblåsning langt raskere enn tiden det tar å bore avlastningsbrønn. En annen aktør er Wild Well Response 1.3 Referanser De viktigste referansene er gjengitt nedenfor. Vedlegg 2 gir en kort oversikt av de mest sentrale bestemmelsene i de ulike lover og forskriftene. Forurensningsloven: LOV nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall. Link Rammeforskriften: FOR : Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg. Link. Innretningsforskriften: FOR : Forskrift om utforming og utrustning av innretninger mv i petroleumsvirksomheten. Link Aktivitetsforskriften: FOR : Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten. Link Styringsforskriften: FOR : Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg. Link Norsk olje og gass, 064. Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for etablering av områdeberedskap (retningslinje nr. 064). Link.

6 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: 5 OLF064:2012, rapport nr , rev.1e, : Områdeberedskap på norsk sokkel. Underlagsrapport med dokumentasjon av forutsetninger og faglige vurderinger. Link Norsk olje og gass, 100. Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for å vurdere fjernmålingstiltak (retningslinje nr. 100). Link. Klima- og forurensningsdirektoratet, Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs. TA Link. Norsk olje og gass, Retningslinjer for beregning av utblåsningsrater og -varighet til bruk ved analyse av miljørisiko. Revisjon 15. januar Link. Norsk olje og gass rapport, Guideline for blowout and kill simulations. Data basis and scenario selection. NORSOK Standard Z-013, Risk and emergency preparedness analysis Z-013, Edition 3, October 2010 Forurensningsforskriften: FOR , Del 6 kapittel 19: Sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av oljeforurensning. Link. Forutsetningsgruppen anno 2007: Forutsetningene for beredskapsanalyser i NOFOs planverk. 31 sider inkludert vedlegg. 2 RAMMER Lover og forskrifter, hvorav de viktigste er gjengitt i vedlegg 2, beskriver rammene som operatørene på norsk sokkel forholder seg til. For dimensjonering av beredskap mot akutt forurensing, gir denne veiledningen føringer for hvordan den bør gjennomføres. 2.1 Beredskap i rimelig forhold til miljørisiko For å sikre at beredskapen er tilpasset aktivitetens miljørisiko, skal den ansvarlige for virksomheten beskrive hvordan resultatene i miljørisikoanalysen er lagt til grunn for dimensjonering av beredskap. 2.2 Dimensjonerende hendelser og scenarier Hensikten med oljevernberedskapen er å hindre eller begrense negative miljøkonsekvenser som følge av akutte utslipp av råolje. Ingen offentlig eller privat virksomhet dimensjonerer sin beredskap mot "verst tenkelig" hendelse, men Forurensningslovens 40 krever at beredskapen skal stå i rimelig forhold til miljørisiko. Den ansvarlige for petroleumsaktiviteten skal likevel være i stand til å håndtere enhver hendelse. Dette gjelder også ekstremhendelser ut over dimensjoneringsgrunnlaget. Dette kan gjøres blant annet ved å trekke på samfunnets øvrige ressurser og eventuell internasjonal bistand. Det er dermed viktig å skille mellom dimensjonering av en avtalefestet stående beredskap, og det å lede håndteringen av enhver hendelse som kan inntreffe i egen virksomhet.

7 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: Sammenfallende hendelser Store akutte utslipp på norsk sokkel inntreffer svært sjelden. Sannsynligheten for at to samtidige og uavhengige hendelser skal oppstå, er derfor svært lav. Uavhengige sammenfallende hendelser legges derfor ikke til grunn ved dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning. 3 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER, FORUTSETNINGER OG YTELSESKRAV 3.1 Grunnleggende prinsipper For dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning, legges prinsippet om barrierer til grunn. Barrierer er tekniske, operasjonelle og/eller organisatoriske elementer som enkeltvis eller til sammen skal forhindre et konkret hendelsesforløp i å inntreffe, eller påvirke forløpet i en tilsiktet retning ved å begrense skader og/eller tap. Når det er nødvendig med flere barrierer, skal det være tilstrekkelig uavhengighet mellom disse. Følgende begrep er knyttet til en barriere: Barrierestrategi: Begrunnelse for valg av barrierefunksjoner og barriere-elementer. Barrierefunksjon: Formålet med barrieren. Barriereelement: Tekniske, operasjonelle eller organisatoriske systemer, tiltak eller løsninger som inngår i realiseringen av en barrierefunksjon. I miljørettede beredskapsanalyser beskrives en barriere ved sin konsekvensreduserende funksjon og elementer. Barriere 1 gjelder bekjempelse på åpent hav nær utslippskilden (funksjon A) eller langs drivbanen (funksjon B). Barriere 2 er bekjempelse i kystsonen. Barriere 3 er bekjempelse og beskyttelse av strandsonen overfor mobil olje (funksjon A), og oppsamling av ikke-mobil olje på land, strand eller på strukturer (funksjon B). Hver barriere har en effektivitet og kapasitet med en ytelse som påvirkes av foregående barriere, men innenfor rammen av kravet om funksjonsuavhengighet jf. Styringsforskriften 5. Barrierene vil enkeltvis og samlet kunne begrense miljøkonsekvensen av en akutt oljeforurensning. Valg av barriere-elementer bør skje ut fra en overordnet Neba (Nedra)-vurdering av hvilke beredskapstiltak som totalt sett vil gi minst miljøskade. 3.2 Forutsetninger Beredskapens faktiske ytelse under en reell hendelse vil variere avhengig av en rekke forhold, hvorav noen er naturgitte og dermed ikke forutsigbare. For at dimensjonering av beredskap skal kunne utføres på en enhetlig og sporbar måte, kreves omforente forutsetninger i form av inngangsdata. Dette er parametere som beskriver forventede kapasiteter til de ressursene som inngår i beredskapen. De inngangsdata som er gjengitt i vedlegg 1 vil være gjenstand for årlig oppdatering i samråd med operatørene, beredskapsaktørene og analysemiljø. Tallverdiene bygger på informasjon fra øvelser, testing, prøving og erfaring fra reelle hendelser samt simuleringer.

8 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: Ytelseskrav Generelle krav til beredskapens ytelser skal settes av den ansvarlige for petroleumsaktiviteten før analysen gjennomføres. Ytelseskravene bør begrunnes og tilpasses behovet for miljøbeskyttelse jf. funn i miljørisikoanalysen. De mest sentrale ytelseskravene relaterer seg til bekjempelsesevne (kapasitet og responstid). Ytelseskravene bør også omfatte beskyttelse av sårbare ressurser, kompetanse til personell og aksjonens utholdenhet. Ytelseskravene bør dekke alle beredskapsfaser og være spesifisert slik at de er målbare. Ytelseskrav for beredskapstiltak bør uttrykke funksjonalitet, være enkle å forstå, være konkrete og målbare og realistiske (NORSOK Z013). Ytelseskravene kan være verifiserbare føringer i forhold til for eksempel: Hvilke miljøressurser som skal beskyttes Minimum kapasitet Maksimale responstider Kompetanse og operasjonell utholdenhet Reduksjon i miljøkonsekvens Overvåking (fjernmåling og kartlegging av forurensning i resipientene) Endepunkter for oljevernaksjonen, for eksempel maks tid for sluttført grovrensing av strand Forhold som robusthet, fleksibilitet og lokal tilpasning bør vektlegges ved utforming av kravene. Beredskapsanalysen skal lede frem til beredskapsløsninger med spesifikke - og hovedsakelig kvantitative - ytelseskrav til hver barriere. Felles minimum ytelseskrav Det er etablert følgende felles, minimum ytelseskrav for beredskap mot akutt oljeforurensning: Barriere 1A og 1B skal hver for seg ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere den emulsjonsmengden som er tilgjengelig som følge av dimensjonerende rate (jf. kap 4.2), med minimum responstid for fullt utbygd barriere lik 95 persentil av korteste drivtid til land, eller til spesielt miljøsårbare områder identifisert i miljørisikoanalysen. Barriere 2 skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere 95 persentil emulsjonsmengden (fra oljedriftsstatistikken) inn til barrieren etter at effekt av forutgående barriere er lagt til grunn. Døgnkapasitet er mengden fordelt på beregnet strandingsperiode. Det skal foreligge planer som beskriver egnede taktikker og bekjempelsesmetoder i identifiserte områder. Responstiden skal være mindre enn 95 persentilen av minste drivtid til land. Barriere 3 skal i funksjon A (mobil olje) ha tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe innkommende emulsjonsmengde gitt effekten av foregående barrierer. I tillegg skal funksjon B (ikke-mobil olje) ha kapasitet til å håndtere den oljemengde som beregnes strandet innenfor kystverkets beredskapsregioner i influensområdet. Det skal foreligge planer som beskriver egnede taktikker og bekjempelsesmetoder. Responstiden skal være kortere enn 95 persentil av korteste drivtid til land. I de tilfeller hvor influensområdet strekker seg over store deler av kysten eller det av andre årsaker er hensiktsmessig å beregne responstid til spesifikke områder, vil det være mulig å differensiere responstiden i henhold til definerte områder. Minimum ytelseskrav for felt under utbygging og i drift er at 90 persentilen av utblåsningsratene legges til grunn for barriere 1. For leteboring velges vektet utblåsningsrate. Vektet utblåsningsvarighet legges til grunn både for felt i drift og for leteboringer.

9 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: 8 4 GJENNOMFØRING AV BEREDSKAPSANALYSEN 4.1 Krav til analyser Denne veiledningen åpner for at den ansvarlige for petroleumsaktiviteten kan velge ulike dokumenterte analysemetoder der alle er forankret i Neba (Nedra). De som utfører beredskapsanalysen skal ha inngående kjennskap til regelverk, oljevernberedskap, analysemetodikk, oljeforvitring, naturressurser og havmiljø. Forurensningsforskriften sier blant annet at: "Bekjempning med dispergeringsmidler skal velges når dette totalt sett gir minst miljøskade sammenliknet med andre bekjempningsmetoder". I beredskapsanalysen evalueres utslippsscenarier for en gitt lokalitet og virksomhet. Dette danner grunnlaget for utforming av bekjempelsesstrategi. Hovedmålet for en slik strategi er å minimalisere miljøkonsekvensen ved en akutt oljeforurensning. Dette bør skje ut fra en overordnet vurdering av hvilke beredskapstiltak som totalt sett vil gi minst miljøskade basert på en Neba (Nedra) tilnærming. Dette inkluderer potensiell skade på økologiske ressurser (bestander, habitater, økosystemer), men også kommersielle ressurser (f. eks oppdrettsanlegg for fisk) og ressurser som benyttes av mennesker (f. eks strender). Ulike bekjempelsesmetoder må både sammenlignes innbyrdes, og vurderes opp mot et 0-alternativ (ikke å bekjempe utslippet). Man bør ta i betraktning effekten på miljøet i sin helhet, ikke bare fokusere på enkeltressurser som f.eks. bare fisk eller bare fugl. Det er viktig å veie fordeler og ulemper av ulike bekjempelsesmetoder på en mest mulig objektiv måte ved å vurdere konsekvensene av ulike tiltak. Dette bør gjøres som en integrert del av analysen. Det bør framgå av analysen hvilken bekjempelsesmetode som medfører lavest mulig miljøbelastning totalt sett. Analysen kan ha ulik omfang og kompleksitet avhengig av den eksisterende beredskapen i området, spesifikke forhold om aktiviteten, oljetypen og ressursene som oljen kan berøre. 4.2 Beslutning om analysemetodikk Den ansvarlige for petroleumsaktiviteten må begrunne sitt valg av analysemetodikk, oppbygging av barrierene og tilhørende beregningsmetoder. Det finnes flere etablerte, ulike analysemetoder og analyseverktøy til miljørettede beredskapsanalyser. Eksempler er kort beskrevet i vedlegg 3. Disse utvikles og forbedres kontinuerlig, men de er alle avhengig av en rekke forutsetninger og valg tatt underveis i analyseprosessen. Denne veiledningen legger ingen konkrete føringer for valg av analysemetodikk eller verktøy, men eventuelle avvik eller tilpasninger til de analyseforutsetningene og inngangsdata som angis i denne veiledningen, skal begrunnes særskilt. 4.3 Forenklede analyser Metodene åpner for ulike tilpasninger, herunder analysens omfang og detaljeringsgrad. En tilpasning kan være forenklet (gap-) analyse av ett enkelt tiltaksalternativ dersom aktiviteten er i nærheten av etablert aktivitet, og med et beredskapsbehov som er mindre enn eksisterende beredskap i området. Ved forenklet analyse må gyldigheten og relevans av den analysen man sammenligner med vurderes.

10 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: 9 Faktorer som skal vurderes i en forenklet analyse vil minimum være: Oljedriftssimulering for tidligere/eksisterende aktivt er dekkende for ny aktivitet; o Avstand mellom lokasjonene o Avstand til land o Dimensjonerende utslippsrate og varighet o Oljetype og forvitringsegenskaper o Årstid Miljørisikoanalysen for tidligere/eksisterende aktivt er dekkende for ny aktivitet; o Naturressurser o Sesong Tilgang på oljevernressurser Ved forenklet analyse må gyldigheten og relevans av den analysen man sammenligner med vurderes. 4.4 Gjennomføring Figuren nedenfor viser hvilke trinn en miljørettet beredskapsanalyse bør inneholde.

11 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: Valg av dimensjonerende hendelser Det bør etableres en oversikt over alle DFU (Definert Fare og Ulykkessituasjoner) for aktiviteten som kan medføre akutt utslipp av olje eller kondensat til marint miljø. Eksempler på DFU: Utblåsningshendelser og brønnlekkasjer Prosesslekkasjer Rørledningslekkasjer Rørledningsbrudd Lekkasje fra lagertanker Lekkasje fra bunnrammer Lekkasje i forbindelse med laste- og losseoperasjoner Av disse velges de dimensjonerende DFU som beredskapen skal dimensjoneres for. Som regel vil utblåsninger være dimensjonerende for mekanisk beredskap, eller ved kombinasjon av mekanisk beredskap og dispergering. For dispergeringsberedskap alene, kan DFU av ulike omfang, også mindre utslipp, være dimensjonerende. Valg av DFU skal være begrunnet og gjenspeile aktivitetens miljørisiko. Statistikk basert på hele rate-varighetsmatrisen skal legges til grunn når persentiler benyttes. Minimum ytelseskrav for felt under utbygging og i drift, er at 90 persentilen av utblåsningsratene legges til grunn for barriere 1. For letebrønner er anbefalt minimum ytelseskrav vektet utblåsningsrate. Vektet utblåsningsvarighet legges til grunn både for felt i drift og for boringer. For etterfølgende barrierer skal valget mellom å legge til grunn dimensjonerende hendelse eller fullt utfallsrom begrunnes. Sjøbunnsutblåsning vil kunne gi andre utfordringer for beredskapen enn overflateutblåsninger. Førstnevnte kan medføre innblanding av olje i vannsøylen med større arealmessig spredning av emulsjon på overflaten. Slike forhold bør vurderes i analysen Modellering av oljens drift og spredning Oljedriftsmodelleringer skal ligge til grunn for beredskapsanalysen. Disse utføres for den oljetypen som er representativ for aktiviteten. Miljørisikoanalysen og beredskapsanalysen bør baseres på de samme oljedriftsmodelleringene. Både sjøbunns- og overflateutslipp bør modelleres der disse inngår i dimensjonerende DFU. Det skal presiseres hvilken oppløsning i vind- og strømdata som er anvendt i oljedriftsmodelleringen Identifisering av beredskapsbehovet i de enkelte barrierene Basert på ytelseskravene bør det settes opp flere tiltaksalternativer (mekanisk, dispergering, brenning mv og kombinasjoner) med tilhørende responstider i den enkelte barriere. Minst ett av tiltaksalternativene skal ta utgangspunkt i dagens lokalisering og tilgang på beredskapsressurser. Forventet ytelse og nytteverdi bør vurderes, og den eller de tiltak som medfører minst total miljøbelastning bør identifiseres. De ulike barriere-elementene representerer kapasiteter som fremkommer av vedlegg 1. Informasjonen i dette vedlegget utgjør inngangsverdiene til analysen og skal benyttes med mindre særskilt 1 Dersom beredskapstiltak for brønn (f.eks. SWRP eller annen teknologi for kapsling av brønn) er etablert, vil dette kunne påvirke utslippets forventede varighet, og det vil kunne endre fordeling av oljemengden i vannsøylen og på overflaten.

12 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: 11 dokumentasjon foreligger. Det må tas stilling til om den aktuelle oljen og feltspesifikke forhold tilsier at disse inngangsdata kan benyttes uendret, eller må suppleres eller utredes særskilt Veie alternative beredskapsløsninger Mekanisk oppsamling og dispergering er i utgangspunktet likeverdige tiltaksalternativer, og den ansvarlige for petroleumsaktiviteten skal vurdere begge jf. Forurensningsforskriften 19. Analysen bør vise hvilken kombinasjon av beredskapstiltak som totalt sett gir den største reduksjonen i miljøskade Operatørens beslutning Resultatet av beredskapsanalysen skal danne grunnlaget for operatørselskapets beslutning om beredskapsløsning for aktiviteten. Løsningen dokumenteres i en beredskapsplan. Beredskapsanalysen inngår også som underlagsdokumentasjon i forbindelse med søknad om tillatelser etter forurensningsloven. Resultatene fra beredskapsanalysen bør derfor framstilles mest mulig oversiktlig og kvantifiserbar for alle barrierer, herunder: Hvilke tiltaksalternativer, eller kombinasjoner av tiltak, som har blitt analysert, herunder beskrivelse av anvendte barrierestrategier, barrierefunksjoner og barriereelementer. I hvilken grad de analyserte tiltaksalternativene tilfredsstiller ytelseskravene som er lagt til grunn for analysen. Hvilke tiltaksalternativer som gir minst total miljøbelastning jf. Neba/Nedra. Vurdering av nytte i forhold å tilføre ytterligere beredskapsressurser ("knekkpunktet" for når ytterligere beredskapsressurser ikke gir vesentlig tilleggseffekt). Eventuelle særskilte utfordringer knyttet til de ulike tiltaksalternativene Figuren nedenfor beskriver prosessen mellom operatør og NOFO i å etablere oljevernberedskap:

13 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: 12 Vedlegg 1 - Inngangsdata til beredskapsanalysen (forutsetninger) I den grad de aktuelle parameterne benyttes i en gitt metode, er det tallverdiene i dette vedlegget som bør benyttes. Dersom annen og bedre dokumentasjon foreligger, kan denne benyttes. Tallverdiene som gjengis i dette vedlegget kan også inngå i andre formelverk for beregning av ytelse jf. vedlegg 3. Terminologi som brukes i analysene skal følge AF-termer ( Informasjonen i dette vedlegget kan også benyttes i andre, dokumenterte, formelverk for beregning av ytelse. Med nominell kapasitet menes her kapasitet pr. time under optimale forhold. Ofte er dette basert på forsøk eller øvelser der olje er sluppet direkte inn i oppsamlingssystemene. I analysene vil disse nominelle kapasitetstallene bli korrigert/redusert ved bruk av ulike reduksjonsfaktorer slik at en faktisk forventet kapasitet blir lagt til grunn i den valgte dimensjoneringsmetodikk. Disse faktorene er relatert til tilstedeværelse av olje (spredning, tykkelse), værforhold, lys og sikt (tilgang på fjernmåling). I beregningene må det også tas hensyn til hvor stor andel av døgnets timer en ressurs er i stand til å være i operasjon. Nede-tid kan skyldes rengjøring/plunder/teknisk feilretting, tømming/overføring av oppsamlet oljeemulsjon, henting av dispergeringsmiddel eller begrensninger knyttet til personell, kompetanse og hvile. Prinsippet for å beregne kapasitet pr. døgn kan dermed fremstilles som: Beregnet kapasitet pr. døgn = (24 nedetid) * (nominell kapasitet pr. time * reduksjonsfaktorer) SYSTEMTYPER: NOFO system hav - OR fartøy, lense, opptaker og slepefartøy Dispergeringssystem hav, skip - Fartøy med spray-bom eller paravanbasert påføringssystem NOFO/OSRL dispergeringssystem hav, fly - Hercules eller B727 med tilhørende logistikk på flyplass Kystvaktsystem hav Barentshavklassen KV fartøy Barentshavklasse m/oppsamlingssystem Kystvaktsystem hav Ytre kystvaktfartøy, m/oppsamlingssystem Kystvaktsystem kyst Nornen-klassen - KV fartøy Nornen-klassen, m/oppsamlingssystem System kyst, tradisjonell middels tungt oppsamlingssystem med lav slepehastighet System kyst, aktiv - middels tungt oppsamlingssystem med høy slepehastighet System fjord, tradisjonell lett oppsamlingssystem med lav slepehastighet System fjord, aktiv lett oppsamlingssystem med høy slepehastighet DEL A: Tekniske/operative forutsetninger A1- Responstid for oljevernfartøy og slepefartøy Responstid = Tid fra ressursen er varslet til den er i arbeid/funksjon på innsatsstedet = Frigivelsestid eller mobiliseringstid + gangtid (transitt) + klargjøringstid. Det må tas hensyn til om ressurser er på depot (klargjøringstid + mobiliseringstid) eller om ressursen er ombord i fartøyet i stående beredskap (bare frigivelsestid). Gangtid styres av avstanden mellom ressursen og skadestedets posisjon. Andre verdier enn inngangsdata nedenfor kan være aktuelle, f.eks. ved særskilt avtale med ressurseier eller fartøyspesifikke vurderinger. Inngangsdata (må sjekkes mot NOFOs planforutsetninger som revideres løpende) - Frigivelsestid NOFO-system hav: 1-6 timer, områdespesifikt, se NOFO Planforutsetninger - Ganghastighet NOFO-system hav: 14 knop. - Mobiliseringstid NOFO-system hav: Kontakt NOFO for nærmere informasjon - Responstid havgående slepefartøy i NOFO pool: 24 timer - Frigivelsestid NSSR slepefartøy: 1 time - Ganghastighet NOFO slepefartøy og fiskefartøy: 10 knop - Ganghastighet NSSR redningsfartøy, sleping: 20 knop - Ganghastighet tankfartøy: 15 knop - Ganghastighet dispergeringsfly: 200 knop - Responstid tankfartøy: Det legges til grunn at tankskip vil være tilgjengelig for å ta imot

14 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: 13 oppsamlet olje etter 36 timer i områdene Haltenbanken og sydover, og etter 72 timer nord for Haltenbanken. Ingen garantert responstid foreligger i NOFO avtaler. - Mobiliseringstid NOFO/OSRL dispergeringssystem hav, fly: 24 timer - Mobiliseringstid (LN-KYV, LN-HTD), samlet responstid 2 t (kl hverdag), eller 4 t - IUA mannskaper, mobiliseringstid: 24 timer - Kystverkets depotstyrker, 16 depot, mobiliseringstid for personell: 24 timer - NOFO/IGSA mannskaper, mobiliseringstid: 36 timer - NOFO spesialteam, mobiliseringstid: 24 timer - WWF personell, mobiliseringstid: 48 timer - Norlense beredskap, mobiliseringstid: 24 timer A2 Lagringskapasiteter Lagringskapasitet for oppsamlet oljeemulsjon kan enten være i form av permanente tanker, eller som mobile tanker/oil bags. Inngangsdata: (NOFO har fartøyspesifikke tall og bør konfereres) - NOFO system hav (OR fartøy): 1500 m 3 - Kystvaktsystem hav Barentshavklassen: 1000 m 3. - Kystvaktsystem hav: 1000 m 3. - Kystvaktsystem kyst Nornen-klassen: 155 m 3. - System kyst KYV OV fartøy eller KBV: 100 m 3. - System fjord: 100 eller 50 avhengig av den enkelte ressurs Lagring av dispergeringsmiddel: - Dispergeringssystem hav, skip: m 3 - NOFO/OSRL dispergeringssystem hav, fly: 20 m 3 pr. tokt (fra flyplass med dispergeringslager). A3 Nede-tid pr. døgn Nede-tid skyldes: - rengjøring - feilretting - oppkobling, tømming og transitt for å levere oppsamlet olje, henting/venting på dispergeringsmiddel - re-posisjonering for å finne oljeflak (påvirkes av fly, helikopter eller aerostat tilstedeværelse) - personellutskiftinger, hvile o.l. Inngangsdata: - Dispergeringssystem hav, skip: 1-3 døgn kapasitet om bord, deretter beregnes ut fra geografi og tilgang på lager av disp. middel - NOFO/OSRL dispergeringssystem hav, fly: 1,5 time (tid gjelder bakkeopphold på flyplass) - NOFO-system*, Kystvaktsystem hav og kyst, alle typer: 12 timer - Fjordsystemer, alle klasser: 10 timer nede-tid pr. døgn A3 Nominell kapasitet pr time Nominell kapasitet pr. time (under oppetiden) for ulike systemer bygger på erfaringer, forsøk og øvelser. Verdiene representerer maksimal kapasitet under optimale operative forhold (nok olje/tilflyt).

15 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: 14 Inngangsdata: NOFO system hav: - Gjelder for lav viskositet, sveipebredde 200 m og slepehastighet 0,7 knop - Nominell kapasitet: 2400 m 3 /døgn. * NOFO har et eldre "ressursplandokument" med omfattende analyse av ytelsen til NOFO systemer. Data som benyttes er fra Olje På Vann Øvelser. Beregningen angir høyeste nominelle kapasitet lik 219 m 3/ t når en rekke forhold tas i betraktning (fordamping, emulsjon mv). Dette resulterer i en forventet maksimal ytelse avrundet til 2400 m 3 /døgn, dvs. 100 m 3 /t målt over 24 timer. Kystvaktsystem hav Barentshavklassen: - Gjelder for viskositet under cp, sveipebredde 125 m v/ 0,7 knop slepehastighet - Nominell kapasitet 200 m 3 oljeemulsjon pr. oppetid time Kystvaktsystem hav: - Gjelder for viskositet under cp, sveipebredde 25 m v/ 0,7 knop slepehastighet - Nominell kapasitet: 100 m 3 oljeemulsjon pr. oppetid time Dispergeringssystem hav, skip - Optimal viskositet og dosering er oljetypeavhengig, påføringsbredde 26 meter. Behandlet olje: 120 liter dispergeringsvæske påført pr. minutt ved høy/normal dosering, dette gir eksempelvis: 144 m 3 behandlet emulsjon pr. time for 1:20 dosering, 360 m 3 ved 1:50, og 720 m 3 ved 1:100 NOFO/OSRL dispergeringssystem hav, fly: m 3 oljeemulsjon behandlet pr. tokt med dose 1:20. Flyvning i 50 fot 140 knop. Kystvaktsystem kyst, Nornen-klassen: - For viskositet inntil cp, sveipebredde 80 m v/0,7 knop slepehastighet - Nominell kapasitet: 35 m 3 oljeemulsjon pr. time Kyst & fjordsystem, aktiv (hurtig) - Viskositet inntil 1 million cp, sveipebredde 22 m v/2,5 knop slepehastighet - Nominell kapasitet 20 m 3 / oljeemulsjon pr. time Kyst & fjordsystem, tradisjonell - Viskositet inntil 1 million cp, sveipebredde 25 m v/0,7 knop slepehastighet - Nominell kapasitet: 20 m 3 / oljeemulsjon pr. time Strandrensing nominell kapasitet pr. person - I dagsverk = 4 m strandlinje - Cut-off verdi for når strandrensing ikke igangsettes: mindre enn 0,1 kg olje/m 2 Se NOFO menyvalg Plangrunnlag -> Planforutsetninger på for mer informasjon om mengde/antall ressurser for strandrensing

16 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: 15 A4 Beregning av kapasitet pr. døgn ved bruk av reduksjonsfaktorer Reduksjonsfaktorer benyttes for de metoder der modellering ikke korrigerer for sjøtilstand, lys mv. En reduksjonsfaktor på f.eks. 0,5 innebærer at beregnet kapasitet pr. døgn er halvparten av nominell kapasitet (for den tiden av døgnets timer der systemet er i operasjon - oppetiden). i) Tilflyt (sveipeareal, spredning av flak, mengde olje i flak) Utgangspunkt: Barriere 1A+B skal ha tilstrekkelig beregnet kapasitet til å kunne håndtere den emulsjonsmengden som tilflyter barrieren som følge av dimensjonerende rate. Dersom en reduksjonsfaktor benyttes for å bestemme andelen av total emulsjonsmengde inn i barriere 3A (mobil olje langs kysten) som skal tas opp i barriere 3 funksjon B, skal dette spesifiseres og reduksjonsfaktoren dokumenteres. ii) Reduksjonsfaktor som følge av operasjonelle disposisjoner og bølgetilstand Inngangsdata: Sjøtilstand (Hs = signifikant bølgehøyde) Verdier for (Hs) ved rolig sjø, faktorene nedenfor representerer høyeste oppnåelige ytelse - NOFO system hav: 0,8 - NOFO dispergeringssystem hav, skip: 0,8 - NOFO/OSRL Dispergeringssystem hav, fly: 0,56 - Alle øvrige system: 0,72 Reduksjonsfaktoren er en funksjon av bølgetilstand. Metodikken som benyttes må ta stilling til valg av parametere/formel som funksjon av Hs. For NOFO system hav settes reduksjonsfaktoren lik 0 ved sjøtilstander over 4 meter Hs, for havgående kystvakt er verdien satt til 3 meter Hs, for kyst/fjord systemer 1,5 meter Hs og for dispergeringssystemer (skip, fly) 4 meter Hs. Eksempel 1: Reduksjonsfaktor, ulike kurver for mellomtungt og lett lenseutstyr,. som funksjon av Hs (OD2011, Forvaltningsplan Nordsjøen) 100 Relationship of Wave Height to Recovery Efficiency of Boom-Skimmer Systems (Left Axis) and Wind Speed (Right Axis) 12 Recovery Efficiency (%) Wind Speed Wind Speed (m/s) 0 0,1 0,3 0,5 0,7 0,9 1,1 1,3 1,5 1,7 1,9 2,1 2,3 2,5 2,7 2,9 Significant Wave Height (m) 3 m threshold 2.5 m threshold 2 m threshold wind speed 0

17 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: 16 Eksempel 2: Reduksjonsfaktor, havgående system, som funksjon av Hs: Hs 0 1 m: 0,80 Hs 1 2 m: 0,75 Hs 2 3 m: 0,65 Hs 3 4 m: 0,55 Hs 4+ 0 iii) Reduksjonsfaktor for fravær av lys/sikt Fravær av dagslys (mørke) innebærer at solen står 6 grader eller lavere under horisont. Kapasitet i mørke = Beregnet kapasitet i dagslys x reduksjonsfaktor for fravær av lys/sikt Med redusert sikt menes 2000 meter eller kortere, målt horisontalt. Inngangsdata: - Mørkt, god sikt, tilstedeværelse av IR* og oljeradar: 0,9 - Mørkt, redusert sikt, tilstedeværelse av IR* og oljeradar: 0,8 - Mørkt, god sikt, kun IR* 0,7 - Mørkt, redusert sikt, kun IR* 0,5 - Mørkt, god sikt, kun oljeradar*** 0,7 - Mørkt, redusert sikt, kun oljeradar*** 0,6 - Mørkt, god eller redusert sikt, kun drivbøyer/enkel IR** 0,3 - Mørkt, ingen fjernmåling 0,0 * IR systemer som oppfyller krav til NOFO operasjonsmodus egen liste finnes på under menyvalget "teknologiutvikling". ** Ikke nedkjølte IR systemer benyttet fra skipsbro-høyde. *** Forutsetter tidvis tilstedeværelse av fly- eller helikopterovervåking med IR sensor.

18 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: 17 B: Naturgitte forhold som påvirker inngangsdata til analyser Prioriteringsgrunnlag kystnært og strand Dagens status: Miljøprioriterte lokaliteter (MOB-områder) kan benyttes som grunnlag. Disse har en varierende inndeling fra fylke til fylke, men i MRDB tildeles MOB-verdier på en standardisert måte på tvers av administrative grenser. Det foreligger også en skisse til en prioriteringsmodell hvor operative muligheter og begrensninger hensyntas (Akvaplan-niva, LoVe-prosjektet). Begrunnet/dokumentert i: MRDB, Akvaplan-niva (2009). Har betydning for: Miljørisiko- og beredskapsanalyser Prioriteringsgrunnlag Ressurser på åpent hav Dagens status: Sjøfugl på åpent hav er ofte de ressurser som gir høyest utslag i analyser av miljørisiko. Områder hvor disse forekommer i høy tetthet fanges imidlertid ikke opp av MOB-systemet, da områdene ikke er tildelt noen verdi. Begrunnet/dokumentert i: MOB-veiledning (Miljødirektoratet). Har betydning for: Kobling mot miljørisikoanalyse, beredskapstiltak rettet mot områder på åpent hav som gir utslag. Strandtypers egenskaper Dagens status: Strandtypers egenskaper anvendes i vurdering av potensialet for sekundærforurensning og beregning av arbeidsinnsats i forbindelse med strandrensing. Egenskapene er opprinnelig beskrevet i Miljødirektoratets veiledning for strandsanering. Begrunnet/dokumentert i: Ovennevnte referanser. Har betydning for: Prioritering for beskyttelse, samt metodevalg for strandrensing. GIS-datasett vil også ha verdi i oppsett av oljedriftsmodellen, til bruk i beregninger av stranding av oljeemulsjon. Utvalgte områder og relevante datasett Dagens status: Utvalgte områder i ytre kystsone benyttes ved utarbeidelse av beredskapsplaner for kyst- og strandsone, og er også benyttet til dimensjonering av beredskapen. Ulike tilnærminger til utforming av planer finnes, og valget skal foretas av den ansvarlige for petroleumsaktiviteten. Begrunnet/dokumentert i: Forutsetningsgruppens anbefalinger (2007), NOFO. Har betydning for: Beredskap i kyst- og strandsone. Bølger Dagens status: Sjøtilstand er blant de faktorene som i størst grad påvirker muligheter og begrensninger til oljevernberedskapen. Den påvirker effektivitet og setter også øvre grenser for når de enkelte enheter kan operere. For havgående systemer er det ofte benyttet modelldata for utvalgte punkter på ulik oppløsning, med Meteorologisk institutt som kilde. Her angis måned for måned fordelingene av bølgehøyder (Hs) innen ulike intervaller. Det foreligger datasett (Hindcast-arkiver) med 10 x 10 km oppløsning, hvor det er mulig å skille mellom vindsjødel og dønningsdel i bølgehøyden. Dette datasettet ansees som best tilgjengelig for offshore-forhold og har et potensial for å gi bedre inngangsdata vedrørende offshore-forhold. Begrunnelsen for dette er at det er vinddrevet sjø som er mest begrensende for oljevernberedskapen, dønningsdelen med lange bølgeperioder har mindre betydning. Når det gjelder kystnære forhold, foreligger det høyoppløselige modeller, men ingen historisk statistikk. Begrunnet/dokumentert i: Erfaring fra hendelser og øvelser Har betydning for: Operasjonsvindu for og ytelse av fartøysbaserte beredskapsenheter.

19 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: 18 Vind Dagens status: Kystnært foreligger det hovedsakelig målinger av vind. Det er vanlig å benytte vindmålinger for fyr fra kysten og avlede bølgehøyde fra disse. Begrunnet/dokumentert i: Varierende praksis og tilgang til datasett. Har betydning for: Sjøtilstand. Temperatur Dagens status: Temperaturforhold benyttes til utvalg i forvitringsdata og oljeegenskaper, og som inngangsdata til oljedriftsberegninger. I tillegg er dette forhold som uspesifisert tas med inn i beregninger av tid for strandrensing (50 % tillegg vinterstid). Offshore er målinger av luft- og vanntemperatur tilgjengelig for et begrenset antall offshore-innretninger. Kystnært er lufttemperatur tilgjengelig for en rekke stasjoner, mens data på sjøtemperatur er begrenset. Har betydning for: Arbeidsinnsats/omfang av strandrensing vinterstid. Begrunnet/dokumentert i: Kvantifisering mht. strandrensing diskutert i forbindelse med utredninger i Lofoten og Vesterålen (Akvaplan, 2009). Sjøis og islagte strender Dagens status: Fast sjøis forekommer i fjordarmer med stor ferskvannstilførsel. I beskyttede gruntvannsområder med stor tidevannsdifferanse forekommer det bevegelig is og issørpe. Forholdene er lokalt kjent, men er ikke systematisert. Begrunnet/dokumentert i: Observasjoner, samt Den Norske Los. Har betydning for: Planlegging av beredskapstiltak. Sikt Dagens status: Sikt i oljevernsammenheng er omhandlet av Skeie & Sollie (DNV, 2006), da med hovedvekt på begrensninger i forbindelse med fjernmåling. Begrunnet/dokumentert i: Skeie & Sollie (DNV, 2006) Har betydning for: Operasjonsvindu for systemer som ikke opererer i redusert sikt, og for tidsandel med redusert effektivitet for systemer som opererer under forhold med redusert sikt. Lys Dagens status: Under utvikling av første versjon av NOFOs planverk, ble begrepet Operasjonslys inkludert, definert som borgerlig tussmørke + dagslys. Denne definisjonen av operasjonslys forholder seg til klar himmel og spredt skydekke. Tett skydekke vil redusere lystilgangen og derved tidsvinduet med operasjonslys. Begrunnet/dokumentert i: NOFOs planverk og etterfølgende vurderinger. Det foreligger også regionvise tall for skydekke, dokumentert i DNV (2006). Har betydning for: Ytelse av oljevernsystemer (tidsandel operasjonsvindu og redusert effektivitet innen operasjonsvinduet). Strøm Dagens status: Det foreligger lite målte strømdata. Modelldata foreligger i ulik oppløsning, generelt i hindcast-arkiver (statistikk) med lav geografisk oppløsning. Der modelldata med høy oppløsning foreligger kan det være til dels stor forskjell mellom modellert og målt strøm (Met.no, 2009). Begrunnet/dokumentert i: Fagkunnskap, målinger med HF radar (Codar) Har betydning for: Resultatet av oljedriftsberegninger, og derved miljørisiko og beredskap mot akutt oljeforurensning.

20 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: 19 Varighet av sterk vind Dagens status: Varighet av værforhold som er begrensende for oljevernberedskap (lav effektivitet eller forhold utenfor enhetenes operasjonsvindu) er av spesiell interesse for kystnære boringer og/eller boringer nedstrøms for sårbare miljøressurser. I slike tilfeller vil mulighetene for en dynamisk beredskap med utnyttelse av operasjonsvinduer være viktig (sjøen roer seg når vinden løyer, og det er en tidsforsinkelse mellom vind og sjøtilstand). Begrunnet/dokumentert i: Beredskapsanalyse for Lofoten og Vesterålen (Akvaplan-niva, 2009a) Har betydning for: Beredskapsstrategier for kystnære områder, spesielt vinterstid. Oljens egenskaper forvitringsstudier Dagens status: For produserende felt skal det foreligge forvitringsstudier for de råoljer som produseres. For leteboringer gjøres det antagelser om forventet oljetype, og en referanseolje velges som underlag for oljedriftsberegninger og etterfølgende analyser. Det må foreligge oppdaterte studier for felt i produksjon. Det må gjøres et grundig arbeid med valg av referanseolje for leteboringer. Ved usikkerhet bør konservative valg foretas (størst mengde/lengst levetid på overflaten). Oljer har ulike flammepunkt, som har betydning for brann-/eksplosjonsfare på sjø og på tank samt helsefarlig avdampning. Dette må fastsettes for hvert enkelt felt (olje). Eksplosjonsfare kan medføre ekstra tid før igangsetting av bekjempelsestiltak (tid regnet fra oljen er sluppet ut). Dette vil primært ha betydning for første system i barriere 1, men vil også fastsette aksjonsavstand for påfølgende systemer Begrunnet/dokumentert i: Miljødirektoratets veiledning (2011), samlet regelverk for petroleumsvirksomhet. Har betydning for: Oljedriftsberegninger, miljørisikoanalyse, analyse og etablering av beredskap mot akutt forurensning.

21 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: 20 Vedlegg 2 - Lover og forskrifter Myndighetskrav til oljevernberedskap innen petroleumsutvinning fremkommer hovedsakelig i forurensningsloven, rammeforskriften (RF), styringsforskriften (SF), aktivitetsforskriften (AF), innretningsforskriften (IF) og tilhørende veiledninger. Miljødirektoratet har videre utgitt Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs (TA ) som gir ytterligere veiledning. En overordnet beskrivelse av disse kravene er gitt i dette vedlegget. Oversikt over lover- og forskriftskrav som kan påvirke en beredskapsanalyse. (DNV ) Forurensningsloven 7 og kapittel 6 Akutt forurensning (særlig 41, 42 43, 45, 46 og 47) Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås. Rammeforskriften Rammeforskriften er en overordnet forskrift som gir overordnede føringer for helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsindustrien. 11 Prinsipper for risikoreduksjon Her står blant annet at Alarp og BAT prinsippet skal følges. Fremhever kravet for risikoreduksjon. Foruten en pålagt minstestandard identifisert i regelverket, skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Ved reduksjon av risiko skal den ansvarlige velge de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene som etter en enkeltvis eller samlet vurdering av skadepotensialet og nåværende og fremtidig bruk gir de beste resultater, så sant kostnadene ikke står i et vesentlig misforhold til den risikoreduksjonen som oppnås.

22 Etablert: Revisjon nr: 04 Rev. dato: Side: 21 I prinsippet om beste tilgjengelige teknologi (BAT-prinsippet) ligger det at den ansvarlige for virksomheten skal legge til grunn i sin planlegging og drift den teknologi og de metoder som etter en helhetlig vurdering gir de beste og mest effektive resultatene. 29 Søknad om samtykke Henvisning til når det skal søkes om samtykke og hva søknaden skal inneholde, herunder miljørisikoanalyser og beredskapsanalyser. Styringsforskriften 26 regulerer innhold i søknad om samtykke. 20 og 21 Samordning og samarbeid om beredskap Operatørens beredskapstiltak skal være egnet til å samordnes med offentlige beredskapsressurser, det vil si Kystdirektoratets beredskapssystem. Operatørene skal samarbeide om beredskapen mot akutt forurensning. Det skal etableres regioner med felles beredskapsplaner og felles beredskapsressurser. Styringsforskriften 4 Risikoreduksjon og 5 Barrierer De løsningene og barrierene som har størst risikoreduserende effekt, skal velges ut fra en enkeltvis og samlet vurdering. Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal fastsette de strategiene og prinsippene som skal legges til grunn for utforming, bruk og vedlikehold av barrierer, slik at barrierenes funksjon blir ivaretatt gjennom hele innretningens levetid. Det skal være kjent hvilke barrierer som er etablert og hvilken funksjon de skal ivareta, jf. 4 om risikoreduksjon andre ledd, samt hvilke krav til ytelse som er satt til de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske elementene som er nødvendige for at den enkelte barrieren skal være effektiv. Det skal være kjent hvilke barrierer som er ute av funksjon eller er svekket. Den ansvarlige skal sette i verk nødvendige tiltak for å rette opp eller kompensere for manglende eller svekkede barrierer. 16 Generelle krav til analyser Ved utføring og oppdatering av analysene skal det brukes anerkjente modeller, metoder og teknikker. Analysene skal oppdateres når forutsetningene for analysen endres slik at dette påvirker resultatene av analysene. Dette betyr at analysene bør oppdateres ved regelmessige mellomrom. For å oppnå nødvendig konsistens mellom analyser som utfyller eller bygger på hverandre må oljedriftsberegninger, miljørisikoanalyser og beredskapsanalyser gjennomføres i sammenheng. 17 Risikoanalyser og beredskapsanalyser Tidligere versjoner av forskriften krevde kvantitative risikoanalyser. I dagens tekst benyttes begrepet analyser i vid forstand. Metoder og modeller som benyttes skal imidlertid være testet ut og validert før bruk. I tillegg er det krevd at metoder og modeller skal vurderes og velges i forhold til den enkelte analysens formål og behov for beslutningsstøtte. Data som benyttes i analysene skal være representative og dette samt gyldighet og begrensninger skal synliggjøres. Det skal utføres beredskapsanalyser som skal definere fare- og ulykkessituasjoner, sette ytelseskrav til beredskapen, samt velge og dimensjonere beredskapstiltak. Paragrafen stiller krav til inngangsdata til alle typer risikoanalyser, inkludert miljørisikoanalyser, og presiserer at beredskap er et risikoreduserende tiltak. Beredskapsanalyser skal utføres og inngå som en del av beslutningsgrunnlaget blant annet når en skal: a) definere fare- og ulykkessituasjoner, b) sette ytelseskrav til beredskapen, c) velge og dimensjonere beredskapstiltak.

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016 Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning Norsk olje og gass Postboks 8065 4068 STAVANGER Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012 Ann Mari Vik Green, Klif Innhold Regelverk og veiledninger fra Klif Grunnprinsipper bak krav til dimensjonering Spesielle problemstillinger

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører KYSTBEREDSKAPSKONFERANSEN PÅ HELGELAND 2011 NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører Organisasjon - Ressurser - Samarbeid - Teknologiutvikling Strategier/Tiltak www.nofo.no NOFO Samarbeidet om oljevern

Detaljer

095 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for begrensning i flyging med helikopter pa norsk kontinentalsokkel.

095 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for begrensning i flyging med helikopter pa norsk kontinentalsokkel. 095 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for begrensning i flyging med helikopter pa norsk Original versjon Nr: 095 Etablert: 01.01.2005 Revisjon nr: 2 Rev.dato: 29.09.2015 Side: 2 FORORD Denne

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon - Jotun

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon - Jotun Esso Norge AS Postboks 60 4064 STAVANGER Oslo, 08.07.2016 Deres ref.: S-38364 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/61 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om endring av tillatelse til produksjon

Detaljer

Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap Samarbeid. Effektivt & robust oljevern. Utvikling

Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap Samarbeid. Effektivt & robust oljevern. Utvikling Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap 2016-2020 Samarbeid Effektivt & robust oljevern Utvikling Strategi for NOFO 2016 2020 Innledning Sikkerhets - og beredskapsnivået knyttet til petroleumsvirksomheten

Detaljer

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Innsatsgruppe kyst IGK Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOFOs formål og hovedoppgave NOFO har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som inkluderer personell, utstyr og

Detaljer

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass,

Sammenliging v6.2 vs Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, Sammenliging v6.2 vs. 7.0.1 Vind, Strøm, Modell, Standardisering Norsk olje og gass, 05.11.15 Agenda - Bakgrunn - Arbeid utført - Status - Resultater best tilgjengelige data og algoritmer - Anbefaling

Detaljer

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet

Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen. Goliatfeltet Dimensjonering av beredskap i kystog strandsonen Goliatfeltet Tittel: Dimensjonering av beredskap i kyst- og strandsonen - Goliatfeltet Prosjektansvarlig: Stein Thorbjørnsen Emneord: Oljevern, beredskapsplan,

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for undervannsaktivitet på Vale, Centrica Resources (Norge) AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 ressurser pr. 7.02.4 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 2 Operativ organisering

Detaljer

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER Att: Morten A. Torgersen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00

Detaljer

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet Beredskapsforum, Helsfyr 20. mars 2013 Ole Hansen, Eni Norge www.eninorge.com Innhold 1. Nye operative

Detaljer

Miljødirektoratets forventninger til bransjen. Beredskapsforum 9.april 2014, Ann Mari Vik Green, Petroleumsseksjonen

Miljødirektoratets forventninger til bransjen. Beredskapsforum 9.april 2014, Ann Mari Vik Green, Petroleumsseksjonen Miljødirektoratets forventninger til bransjen Beredskapsforum 9.april 2014, Ann Mari Vik Green, Petroleumsseksjonen Om Miljødirektoratet Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet,

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven for undervannsaktivitet på Atla. Total E & P Norge

Tillatelse etter forurensningsloven for undervannsaktivitet på Atla. Total E & P Norge Tillatelse etter forurensningsloven for undervannsaktivitet på Atla Total E & P Norge Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

Beredskapskapasiteter barriere 2 og 3

Beredskapskapasiteter barriere 2 og 3 Beredskapskapasiteter barriere 2 og 3 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap 26.5.2015 Definerte baser i barriere 2 NOFO sine baser er utgangspunkt: Stavanger Mongstad Kristiansund Sandnessjøen Hammerfest

Detaljer

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup

Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 28 Tittel: Beredskapsanalyse: Johan Sverdrup Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status

Detaljer

Dimensjonering av oljevernberedskap i oljeindustrien kyst og strand

Dimensjonering av oljevernberedskap i oljeindustrien kyst og strand Dimensjonering av oljevernberedskap i oljeindustrien kyst og strand Metodikk for dimensjoneringen Hans Petter Dahlslett, DNV Innhold Bakgrunn for utvikling av metoden Spesielle dimensjoneringsutfordringer

Detaljer

«Med fokus på beredskap» Svein Henning Lysgaard Direktør Beredskap NOFO. Nordområdekonferansen Narvik november 2015

«Med fokus på beredskap» Svein Henning Lysgaard Direktør Beredskap NOFO. Nordområdekonferansen Narvik november 2015 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap «Med fokus på beredskap» Svein Henning Lysgaard Direktør Beredskap NOFO Nordområdekonferansen Narvik 8-9. november 205 Med fokus på beredskap Agenda Hva er NOFO

Detaljer

ENDRINGSFORSKRIFT STYRINGSFORSKRIFTEN 2013 FASE 1

ENDRINGSFORSKRIFT STYRINGSFORSKRIFTEN 2013 FASE 1 Forskrift om endring i forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet 23. desember 2013 i medhold av lov

Detaljer

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Workshop dispergering NOFO 15.12.2011 Kirsti Natvig forurensningsforskriften Kap 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser 141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser Original versjon Nr: 141 Etablert: 23.11.2015 Side: 2 Forord Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og

Detaljer

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet

Beredskapsanalyse Gudrunfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kyst- og strandsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2018-04-08 Side 1 av 18 Tittel: Beredskapsanalyse

Detaljer

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern205 Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi Stavanger 9. september 204 Steinar L.Gyltnes Seksjonsleder,

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - GDF SUEZ E&P Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 16PQGE-1 Rev. 0, 2013-06-11 Innholdsfortegnelse FORORD... 1

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften).

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften). Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften). Fastsatt ved kongelig resolusjon 12. februar 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-04-22 Side 1 av 13 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for utbygging og drift av Valemonfeltet Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 25/5-8, Trell i PL 102 C Total E&P Norge AS

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 25/5-8, Trell i PL 102 C Total E&P Norge AS Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 25/5-8, Trell i PL 102 C Total E&P Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7324/2-1, Apollo, PL615 Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL090B Statoil ASA

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL090B Statoil ASA Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL090B Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL Original versjon Nr.: 014 Etablert: 07.10.93 Revisjon nr: 4 Rev. dato: 05.03.2012

Detaljer

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften).

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften). Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften). Fastsatt ved kongelig resolusjon 12. februar 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om

Detaljer

«Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer

«Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer «Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer Entreprenørdagen 2013 Kristen Kjeldstad Ledelse og storulykkesrisiko Ptil har gjennom flere år fulgt opp hvordan ledelsen i selskapene arbeider med å redusere

Detaljer

Beredskapsanalyse: Visundfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone

Beredskapsanalyse: Visundfeltet Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Analyse av feltspesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning, fra åpent hav til kystsone Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 26 Tittel: Beredskapsanalyse: Visundfeltet Dokumentnr.:

Detaljer

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø

Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Identifisering av risikohendelser for ytre miljø Når ulykker truer miljøet SFT/PTIL seminar Odd Willy Brude 11 februar 2009 Tema for presentasjonen Om miljørisikoanalyser Beregning av miljørisiko - Kvantifisering

Detaljer

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra AKSJONSPLAN Aksjon mot akutt forurensning - Utarbeidet av Godkjent av Dato Kl 1. SITUASJONSBESKRIVELSE 1.1 Kort beskrivelse av hendelsen Kilden til utslippet Sted (posisjon) o N, o E Vanndyp og avstand

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS DET NORSKE VERITAS Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat ENI Norge AS Rapportnr./DNV Referansenr.: / 12NLC0E-1 Rev. 01, 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø - PL 494 Det norske oljeseskap ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande. Deltakere i revisjonslaget ESa, GEF, HE, JSS, OTj, VKr,

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande. Deltakere i revisjonslaget ESa, GEF, HE, JSS, OTj, VKr, Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn - Statoils bruk av totalrisikoanalyser 001000117 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse for Knarr

Vedtak om endring av tillatelse for Knarr BG Norge AS Postboks 780 4004 STAVANGER Oslo, 6.07.2016 Deres ref.: BGN-2016-017-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1173 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av tillatelse for

Detaljer

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011 Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord NOFO Samarbeidet om oljevern i Norge I over fire tiår har olje- og gassindustrien vært en viktig del av norsk

Detaljer

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) NOFO PERTRA

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) NOFO PERTRA (NOFO) offisielt navnet fra NOFO PERTRA Satsningsområder Informasjon Varslings- og inforutiner Fond for styrking av oljevernet Mekanisk oppsamling Høyviskøse oljer NOFO standard Simuleringsverktøy/modell

Detaljer

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014

Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 27 Tittel: Beredskapsanalyse for Tordisfeltet - nov 2014 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Fritt Status Final Utgivelsesdato:

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør, PL510 Mærsk Oil Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Beredskapskapasiteter barriere 3 og

Beredskapskapasiteter barriere 3 og Beredskapskapasiteter barriere 3 og 4 01.04.2014 Definerte baser i barriere 3 NOFO sine baser er utgangspunkt: Stavanger Mongstad Kristiansund Sandnessjøen Hammerfest Disse er valgt med bakgrunn i strategisk

Detaljer

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W.

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W. Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012 Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern Sjur W. Knudsen Adm.dir. www.nofo.no Den første tiden.. Fra 1961 hadde Esso

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven boring av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 og 229B Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden, PL659 Det norske oljeselskap ASA

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden, PL659 Det norske oljeselskap ASA Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden, PL659 Det norske oljeselskap ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for?

ESRA seminar Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? ESRA seminar 22.03.12 Rate- og varighetsberegninger som grunnlag for dimensjonering av beredskap Hva skal man dimensjonere for? Managing the future today Forandret Macondo verden? 779000 m3 fordelt på

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Aina Eltervåg, Einar Ravnås, Arne Johan Thorsen og Bryn A Kalberg

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Aina Eltervåg, Einar Ravnås, Arne Johan Thorsen og Bryn A Kalberg Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med operasjonelle og organisatoriske barrierer innen beredskap på Mongstad Aktivitetsnummer 001902021 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk

Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på

Detaljer

Miljødirektoratets krav til fjernmåling. Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017

Miljødirektoratets krav til fjernmåling. Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017 Miljødirektoratets krav til fjernmåling Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017 Kravstilling før, nå og fremover Dagens krav Forurensningsloven 40 Beredskapsplikt Den som

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk. Silje Berger Jan-Ivar Meldre

Miljørisiko- og beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk. Silje Berger Jan-Ivar Meldre Miljørisiko- og beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk Silje Berger Jan-Ivar Meldre Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 25/10-14 S, PL 571 Suncor Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av

Detaljer

Status for oljevernberedskapen. sokkel. Kapasitet robusthet teknologiutvikling

Status for oljevernberedskapen. sokkel. Kapasitet robusthet teknologiutvikling Status for oljevernberedskapen pa norsk sokkel Kapasitet robusthet teknologiutvikling Status for oljevernberedskapen på norsk sokkel Side: 1 Innhold 1 OPPSUMMERING... 3 2 INNLEDNING... 7 2.1 Bakgrunn...

Detaljer

Utkast til innsatsordre nr.1. Akuttfase kyst- og strand Influensområde PL 530 Heilo

Utkast til innsatsordre nr.1. Akuttfase kyst- og strand Influensområde PL 530 Heilo Utkast til innsatsordre nr.1. Akuttfase kyst- og strand Influensområde PL 530 Heilo Utarbeidet av Norwegian Petro Services AS Side 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 UTKAST TIL INNSATSPLAN NR.1

Detaljer

Endring av tillatelse etter forurensingsloven for produksjon og drift på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS

Endring av tillatelse etter forurensingsloven for produksjon og drift på Snorre og Vigdis - Statoil Petroleum AS Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 12.6.2015 Deres ref.: AU-DPN-OS SN-0038 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/142 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Endring av tillatelse etter forurensingsloven

Detaljer

Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk

Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på

Detaljer

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014 Miljøutfordringer i nord Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014 Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av produksjonsbrønn 16/7-A-4, Sigynfeltet, PL 072 ExxonMobil Exploration & Production Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør KLIF/ OLF Beredskapsforum, 2. februar 2011 Hva skal jeg si noe om.. Fra Full City

Detaljer

Nytt barrierenotat. Øyvind Lauridsen og Gerhard Ersdal, Ptil PTIL/PSA

Nytt barrierenotat. Øyvind Lauridsen og Gerhard Ersdal, Ptil PTIL/PSA Nytt barrierenotat Øyvind Lauridsen og Gerhard Ersdal, Ptil Barrierer på 3 minutt 1983 1992 SF 2 Barrierer SF 5 Barrierer Til SF 5 Barrierer HP - Teknisk og operasjonell sikkerhet HP - Tekniske og operasjonelle

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/9-X S, Atlas, PL420 RWE Dea Norge AS

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/9-X S, Atlas, PL420 RWE Dea Norge AS Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/9-X S, Atlas, PL420 RWE Dea Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av

Detaljer

Analyse av beredskapsalternativer endringer i responstider & ytelse

Analyse av beredskapsalternativer endringer i responstider & ytelse endringer i responstider & ytelse Ula- og Valhallfeltet Aker BP Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr.: NO 937 375 158 MVA Framsenteret, 9296 Tromsø Norge Akvaplan-niva

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Statlig beredskap Privat beredskap Kommunal beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

PLANFORUTSETNINGER barriere 1

PLANFORUTSETNINGER barriere 1 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap PLANFORUTSETNINGER barriere 1 Edocs #10924 v6 Innhold Område Frigivelses tid Gangfart Senterposisjon Goliat 4 timer 14 knop N 71 0 18 E 022 0 15 Haltenbanken

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

Oljevernberedskap Lofoten og Vesterålen. Sammendragsrapport

Oljevernberedskap Lofoten og Vesterålen. Sammendragsrapport Oljevernberedskap Lofoten og Vesterålen. Sammendragsrapport (Bilder: APN) Innhold Innledning... 2 Delprosjekt 1 Status... 3 Delprosjekt 2 Rasurer... 4 Delprosjekt 3 Strømforhold... 7 Strømmålinger... 7

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Gradering: Open Status: Final Side 1 av 43 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/11-11 Madam Felle Dokumentnr.:

Detaljer

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Fastsatt av Miljødirektoratet

Detaljer

Boring og produksjon på Ula og Tambar

Boring og produksjon på Ula og Tambar Aker BP Postboks 65 1324 Lysaker Oslo, 18.12.2017 Deres ref.: AkerBP-Ut-2017-0314 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1531 Saksbehandler: Ingeborg Rønning Boring og produksjon på Ula og Tambar Vedtak

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7218/8-1, Byrkje, PL 607, GDF SUEZ E&P NORGE AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk

Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A VNG Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap. Beredskapsdagen. Leif J. Kvamme Administrerende Direktør NOFO

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap. Beredskapsdagen. Leif J. Kvamme Administrerende Direktør NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Beredskapsdagen Leif J. Kvamme Administrerende Direktør NOFO Fokus på beredskap Agenda Hva er NOFO Strategi Effektivt og robust oljevern Samarbeid Utvikling Oppdrag

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 30/9-28S B-Vest Angkor Thom 30/9-28S B-Vest Angkor Thom Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2016-07-31 Side 1 av 58 Tittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon:

Detaljer

100 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for vurdering av fjernma lingstiltak. Original versjon

100 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for vurdering av fjernma lingstiltak. Original versjon 100 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for vurdering av fjernma lingstiltak Original versjon Nr: 100 Etablert: 15.09.2004 Revisjon nr: 02 Rev. dato: 26.06.2013 Side: 1 FORORD Denne retningslinjen

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for produksjonsboring på Brynhild, PL148, 7/4, 7/7 Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg

Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg Gradering: Åpen Status: Final Side 2 av 37 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 5 2.1 Definisjoner og forkortelser...

Detaljer

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap

Norsk Oljevernberedskap Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Privat beredskap Kommunal beredskap Statlig beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7325/4-1 Gemini Nord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7319/12-1 Pingvin PL 731 Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje

Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje og gass 2 08.04.2014 - PRESENTATION TITLE. INSERT FROM

Detaljer