Rapport og planer 2013 / 2014

Transkript

1 Rapport og planer 2013 / 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold 1

2 I. Rapport og planer for HBV II. Forord Fra opphørte Høgskolen i Buskerud (HiBu)og Høgskolen i Vestfold (HiVe) å eksistere. Fra 1. januar 2014 overtok Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) ansvaret. Flere års arbeid med fusjon av de to institusjonene hadde dermed lyktes. Fra og med samme dato overtok høgskolestyret for den fusjonerte høgskolen også ansvaret med å rapportere og avslutte virksomhetene i de to innfusjonerte høgskolene jf. Kunnskapsdepartementets beslutning i sakens anledning. Det er besluttet at det skal avlegges rapport fra de to høgskolene som om de var separate institusjoner, men lages en felles plan for HBV I foreliggende dokument er disse de to rapportene fra HiBu og HiVe samt plandelen for HBV samlet i et dokument, men i tre kapittel. I tillegg er det innarbeidet et kapittel der det gis en kort omtale av fusjonsarbeidet. Gjennom denne framstillingsformen avgis de nødvendige rapporter på en oversiktlig måte samtidig som rapporten framstår som et dokument. 2

3 Innholdsfortegnelse I. Rapport og planer for HBV II. Forord... 2 III. Rapport for HiBu 2013 basert på plan for Innledning Sterke fagmiljøer og fusjon Attraktiv Kvalitet og studenttilfredshet Tett kontakt med arbeidslivet Økonomi og ressursbruk Ansatte Nøkkeltall for Styrets arbeid Resultatrapportering Sektormål Høyskolens studieportefølje skal justeres i lys av søknadstall de siste årene og tildeling av nye studieplasser Oppnå tilstrekkelig søkergrunnlag og tilby relevante studietilbud Sikre kommunikasjon med privat og offentlig sektor for oppfølging av studienes relevans og kvalitet Videreutvikle en god kvalitetskultur og et godt fungerende kvalitetssystem God gjennomstrømming av studenter med hensyn til studiepoengsproduksjon og fullføring av studieløp Tilpasset omfang og god kvalitet på det engelskspråklige studietilbudet. Godt mottaksapparat for internasjonale studenter Tilrettelegge for utenlandsopphold for ansatte Sektormål Høy og målrettet FoU-kompetanse Utvikling av en god FoU-kultur ved institusjonen Sektormål Opprettholde et vesentlig samarbeid med offentlig sektor og privat næringsliv Sektormål Samarbeide med studenter og samskipnaden i utviklingsarbeidet for bedre læringsmiljø og attraktive campuser Tydelig og ansvarlig lederskap høy gjennomføringskraft Riktig kompetanse hos undervisningspersonalet Effektive støttefunksjoner IV. Rapport 2013 for Høgskolen i Vestfold Innledning Resultatrapportering for Rapportering på mål

4 Sektormål Sektormål Sektormål Sektormål Annen rapportering Oppfølging etter etatsstyringsmøtet Aktivitetskrav SAK SAK i ingeniørutdanningen Barnehagelærerutdanning Universell tilrettelegging Midler tildelt over kap Større investeringsprosjekter Eierskap i aksjeselskap Samfunnssikkerhet og beredskap V. Fellesrapportering HiBu og HiVe VI. Etableringen av Høgskolen i Buskerud og Vestfold VII. Planer for Plan for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Sektormål Sektormål Sektormål Sektormål Risikovurdering Plan for tildelt bevilgning Vedlegg

5 Rapport 2013 Høgskolen i Buskerud 1. Innledning 2. Resultatrapportering for

6 III. Rapport for HiBu 2013 basert på plan for Innledning Totalt sett leverte Høgskolen i Buskerud gode resultater også i Sterke fagmiljøer og fusjon Forskningsbasert utdanning med høy kvalitet fra bachelor- til doktorgradsnivå er høyskolens ambisjon. For å nå målet er sterke fagmiljøer en forutsetning. Høyskolen har derfor over år hevet kompetansen blant de vitenskapelige ansatte. Mer enn 50 % av de vitenskapelige ansatte har i dag førstekompetanse. Takket være omstillingsarbeid internt og gode samarbeidspartnere i offentlig og privat virksomhet har dette vært mulig gjennom tilskudd til professorater og utviklingsarbeid. For å styrke forskerkompetansen er det etablert egne forskerkurs og nye FoU-grupper ble dannet i tråd med fakultetenes FoU-strategi i Alle stipendiatene møtes i stipendiatforum for erfaringsutveksling. I 2013 ble det arbeidet mye med doktorgradsprogram innen Personorientert helsearbeid og Marketing Management. Søknader for begge doktorgradsprogrammene ble levert NOKUT i Doktorgradsprogrammet i Marketing Management ble godkjent av NOKUTS styre i desember og etablering av programmet fikk Kunnskapsdepartementets godkjenning i januar februar 2014 godkjente NOKUTs styre «Ph.d in Personcentred Healthcare». Parallelt med utviklingen av doktorgradsprogrammene er det etablert flere forskningssentre for å spisse og samle forskerkompetansen. I Kongsberg ble senter for helse og syn etablert, mens i Drammen fortsatte utviklingen av Vitensenter helse og teknologi. Senteret har oppnådd stor suksess, med betydelig interesse fra eksterne institusjoner og organisasjoner fordi senteret leverer relevant forskning, kompetanse og nye løsninger for å møte helsevesenets utfordringer. Senter for personorientert helsearbeid og Senter for forskning innen psykisk helse og rus befestet høyskolens posisjon som leverandør av relevant og samfunnsorientert forskning. Senter for reiseliv på Ringerike samarbeider med de største aktørene i reiselivsbransjen i blant annet NFRprosjektet REISEPOL som ledes av høyskolen. Det bør nevnes at høyskolens forskere publiserte bra også i 2013, omtrent på nivå med 2012, ca. 0,45 poeng per fagstilling. Styrking av fagmiljøene for å sikre best mulig kvalitet for studenter fra bachelor- til doktorgradsnivå er den viktigste årsaken til fusjonen mellom Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud. Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold ble til: Høgskolen i Buskerud og Vestfold 1. januar Attraktiv 7 % flere primærsøkere og god økning i interessen for etter og videreutdanninger og mastertilbud i 2013 viser at høyskolen er et attraktivt sted å studere. Høyskolen har hatt en jevn økning av søkere til de fleste fagområdene de siste årene og har studentvekst på alle tre campuser. En del av veksten i 2013 skyldes høyskolens nye studietilbud innen økonomi og ledelse i Drammen. For å opprettholde konkurransekraften er det nødvendig å gi studentene et godt og spennende læringsmiljø. Høyskolen brukte derfor mye tid på utvikling av mer attraktive campuser i Kongsberg og i Hønefoss i Dette gjøres i samarbeid med Studentsamskipnaden, kommunene, fylkeskommunen og lokalt næringsliv. I Kongsberg blir campus flyttet til sentrum som en del av Kongsberg Kunnskap- og kulturpark. Innflytting skjer i juni På Ringerike er arbeidet med Kunnskapspark Ringerike i rute. 6

7 Studentboliger er også viktig for å kunne gi studentene en attraktiv studietid. Buskerud har en lav dekningsgrad av studentboliger. For å opprettholde konkurransekraften er en bedring nødvendig. Høyskolen er en attraktiv samarbeidspartner. Det viser både omfanget på oppdragsvirksomheten og stadig nye samarbeidskonstellasjoner Kvalitet og studenttilfredshet Når det gjelder gjennomføringen av studiene og antall kandidater må resultatutviklingen følges nøye. For å få flere studenter til å gjennomføre på normert tid er nye undervisningsmetoder og vurderingsformer tatt i bruk i noen av fagmiljøene. Strykprosenten har vært på et høyere nivå ved Høgskolen i Buskerud enn landsgjennomsnittet. En rekke tiltak er gjennomført for å finne løsninger på hvordan strykprosenten kan reduseres Tett kontakt med arbeidslivet For å gi studentene best og mest mulig relevant kompetanse har høyskolen samarbeid med blant annet Kongsbergindustrien, finansnæringene, reiselivsbransjen, helseforetakene og kommuner. Masterstudier i Systems Engineering med jobb i industrien, som en del av studiene, er ett eksempel. Oppbygging av tilbud om intraship som en del økonomistudiene er et annet Økonomi og ressursbruk Økonomiske resultater og ressursbruk var i tråd med styrets prioriteringer. Høyskolen hadde også i 2013 stor BOA virksomhet. Tildelinger fra Norges Forskningsråd økte også betydelig i forhold til Ansatte 2013 var preget av arbeidet med fusjon og mange hadde perioder med stort arbeidspress. Sykefraværet var på 3,8 % og godt under målene i handlingsplanen for inkluderende arbeidsliv. Antall årsverk økte fra 279,0 til 286,2. I tråd med høyskolens strategi er majoriteten av disse vitenskapelige stillinger. 1.2 Nøkkeltall for ,5 egenfinansierte, registrerte studenter høsten 2013 (3780,1 i 2012) Studiested Drammen: sykepleier, visuell kommunikasjon, radiograf, allmennlærerutdanning, GLU 5-10, GLU 1-7, lysdesign, statsvitenskap, økonomi: 1599,3 studenter i studenter i Studiested Hønefoss: økonomi og administrasjon, IT, juss og ledelse, juss, PPU heltid og deltid: 1180,2 studenter i ,6 studenter i Studiested Kongsberg: ingeniørutdanning, optometri, økonomi og administrasjon: 1246,0 studenter i ,5 studenter i Forkurs for ingeniørutdanning: 135 elever, 127 i Totalt Kongsberg 2013: 1381 studenter og elever. Studiested Bekkestua: PPU deltid: 0 studenter (196 studenter i 2012) Organisert i fire fakulteter: Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap: 1662,2 studenter i 2013, 1457 studenter i 2012 Fakultet for helsevitenskap 1121,9 studenter i 2013, 1028,9 studenter i 2012 Fakultet for lærerutdanning: 472,4 studenter i 2013, 580,9 studenter i 2012 Fakultet for teknologi: 600 studenter i 2013 (pluss 135 forkurselever), 517 studenter i

8 286,8 ansatte årsverk på eget grunnbudsjett (279,0 i 2012), i tillegg kommer timelærere, gjesteforelesere, sensorer 186,8 årsverk undervisnings- forsknings- og formidlingsstillinger (178,2 årsverk i 2012) 13,0 årsverk støttestillinger (bibliotekstillinger og ingeniører) for undervisningsforskning og formidling (15,6 årsverk i 2012 ) 87,0 årsverk administrative stillinger; inklusive lederstillinger, administrative stillinger, lærlinger og driftsstillinger. (85,2 årsverk i 2012) 5 årsverk undervisnings, forsknings- og formidlingsstillinger finansiert av NFR, 7,9 årsverk undervisnings, forsknings- og formidlingsstillinger finansiert av andre tiltak og 6,5 årsverk administrative stillinger finansiert av andre tiltak. Totalt 306,2 årsverk per november ,6 årsverk per november grunnskolelærerutdanninger, 22 bachelorutdanninger, 15 mastergradsutdanninger (inklusiv studieretninger) og 1 Ph.d-grad innen Marketing Management (godkjent av KD pr januar 2014). I tillegg har høyskolen årsstudier, praktisk pedagogisk utdanning (PPU), forkurs for ingeniører, tre-semesterordning for ingeniører, videreutdanninger og kurs. Tildeling til drift og investeringer kr mill. kroner i 2013 fra statsbudsjettet, mill. kroner i Kr mill. kroner i omsetning ved bidrag og oppdrag. Bidrag mill. kroner, herav mill. kroner fra NFR. Oppdrag mill. kroner kvm bygg totalt, fordelt med kvm i Drammen, kvm på Hønefoss, og kvm på Kongsberg. 17 stipendiatstillinger finansiert av KD, 5 med finansiering fra NFR, 3 eksternfinansierte stipendiatstillinger og 9 ansatte i doktorgradsprogram med intern finansiering. Produksjon av 449 bachelorgrader innen kategoriene: sykepleie, høyskoleingeniør, GLU optiker, økonomi, jus og ledelse, visuell kommunikasjon, lysdesign, statsvitenskap, radiografi og IT (407 bachelorgrader i 2012). 45 allmennlærere (37 i 2012). Produksjon av 111 mastergrader innen klinisk helsearbeid, økonomi og ledelse, siviløkonom, Systems Engineering og synsvitenskap (114 mastergrader i 2012). 123 studenter har tatt PPUutdanning (98 i 2012). Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling er 0,44, (foreløpig tall for 2013), 0,47 i Styrets arbeid Høyskolens styre har ansvar for å følge opp vedtatt strategiplan med de hovedmål og delmål som er fastsatt der. Høyskolens strategiplan: Visjon og verdigrunnlag Visjon: «Vi gir studentene en framtid» Verdigrunnlag: Høyskolen skal være visjonær i samspill med andre og inkluderende overfor studenter, organisasjoner, regioner, næringsliv og arbeidsliv. Høyskolens virksomhet skal 8

9 kjennetegnes av Tverrfaglighet, Effektivitet og Nærhet. Til sammen danner disse verdiene grunnlaget for høyskolens produksjon og distribusjon av Viten. Disse verdiene skal prege faglig så vel som administrativ virksomhet. Tverrfaglighet, effektivitet og nærhet: Tverrfaglighet skal prege undervisning, faglig utvikling, forskning og formidling. Nærhet og Effektivitet er virkemidler for å få til gode kommunikasjonsformer mot studenter, arbeidsliv og samfunn. Nærhet til praksis og næringsliv skal sikre relevans og kvalitet i utdanning og forskning. Nærhet til studentene innebærer lav terskel i studentenes møte med undervisere og administrasjon. Effektivitet innebærer høy kvalitet i all sakshåndtering mote studenter, ansatt og eksterne samarbeidspartnere. Effektivitet innebærer også at høyskolen skal være måltettet og tydelig i sitt arbeid. Styret har ansvar for at høyskolens virksomhet gjenspeiler visjon og verdigrunnlag. Styret har hatt særlig fokus på kvalitet i utdanningene, ressursbruk og økonomistyring. Styret har hatt 55 vedtakssaker og 25 orienteringssaker til behandling. Styret består av 11 medlemmer, med ekstern styreleder. Rektor er ansvarlig overfor styret i faglige og administrative saker. Rektor Kristin Ørmen Johnsen fratrådte sin stilling fra 1. oktober fordi hun ble valgt inn på Stortinget. Gunnar Horgen ble tilsatt som ny rektor frem til Helen Bjørnøy fratrådte sitt verv som styremedlem fra 1. oktober fordi hun ble tilsatt som Fylkesmann i Buskerud. Bernt Søraa gikk inn i styret for henne. Styreperioden ble forlenget til ut Nedenfor gjengis hovedtrekk for saksområdene. Utvikling av høyskolens faglig profil med mål om to Ph.d-program innen helsefag og økonomifag, videre implementering av igangsatte tilbud og utvikling av nye tilbud Styret har støttet ambisjonen om å utvikle to doktorgradsprogram innen helsefag og økonomifag. Etter tilbakemelding fra NOKUT har Fakultet for helsefag arbeidet videre med sin søknad og har i 2013 sendt oppdatert søknad om doktorgradsstudium i Personorientert helsearbeid. Svar på denne søknaden ventes ila februar. Styret har også godkjent søknad om doktorgradsprogram i Marketing Management. Programmet ble godkjent av NOKUT i desember 2013 og etablering godkjent av Kunnskapsdepartementet i januar Styrets ambisjon om etablering av to doktorgradsprogram vil således være realisert ved inngangen til ny institusjon dersom studiet i Healthcare godkjennes. Styret godkjente etablering av ny bachelorutdanning i Økonomi og ledelse i Drammen da det ble kjent at BI besluttet å legge ned sine økonomiutdanninger der. Etablering av bachelorstudium gjorde det mulig å videreføre et godt innarbeidet fagmiljø innen økonomi i Drammen. Fra dette fagmiljøet tilbys også kurs og forskningssamarbeid rettet mot arbeidslivet i regionen. Høyskolens styre har i den forbindelse godkjent en økning av arealet på Papirbredden I tilsvarende det arealet BI disponerte. Det foretas en innfasing av HBVs aktiviteter i samsvar med BIs utfasing av aktiviteter. Styret godkjente etablering av erfarings basert mastergrad på 90 studiepoeng i Executive Master of Management ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, studiested Drammen. Høyskolen vil søke departementet om å opprette masteren.styret har godkjent rammer for videre implementering av igangsatte studietilbud. Grunnskolelærerutdanning 1-7 er nå etablert med alle årstrinn, det samme er bachelorutdanning i Juss og mastergradsutdanning i Industriell økonomi for både ingeniører og økonomer. Styret har godkjent rammer for økt opptak til ingeniørutdanning og sykepleierutdanning, samt økt kapasiteten av forkurs for ingeniører. 3-semesterordning for ingeniører er videreført, det 9

10 samme er ordning med y-vei for ingeniører. Styret har godkjent at det iverksettes deltidsutdanning i sykepleie fra januar Styret er tilfreds med de nye studieplasser høyskolen har fått tildelt og at rekrutteringen til de fleste studieprogrammene er god. Høyskolen har rekordmange studenter høsten 2013 med 1599,3 egenfinansiert studenter i Drammen, 1180,2 egenfinansierte studenter på Hønefoss og 1246,0 egenfinansierte studenter på Kongsberg. Studiestedene anses således å ha robuste fagmiljøer og et tilstrekkelig antall studenter for å skape gode studiemiljøer. Totalt er det 4025,5 egenfinansierte studenter høsten 2013 i Buskerud. Campusutvikling Utvikling campus Kongsberg Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark. Styret har vært en pådriver for å få flyttet studiestedet på Kongsberg fra Raumyr til Vestsiden i Kongsberg sentrum som del av Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark. Regjeringen ga HiBu fullmakt til å inngå leiekontrakt med KKP Eiendom AS om nye lokaler i Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg 12. september I etterfølgende styremøte uttrykte styret tilfredshet med at Kunnskapsdepartementet har gitt høyskolen fullmakt til å inngå slik leieavtale. Styret uttrykte videre tilfredshet med ledelsen og de ansatt for det langvarige arbeidet med å realisere en strategisk viktig satsning for Høgskolen i Buskerud. Styret ga tilslutning til forslag til prosjektorganisering, og at det tilsettes prosjektleder for inntil 3 år. Arbeidet med Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark går som planlagt. Innflytting juni Utvikling campus Ringerike plan for videreutvikling av campus. Styret har fulgt nøye utviklingen av campus på Ringerike. Arbeidet med Kunnskapspark Ringerike er i rute. Samarbeidspartnere er Statsbygg, Ringerike kommune, Buskerud Fylkeskommune, Rådet for Ringeriksregionen og Ringerike Utvikling. Planen innebærer rehabilitering av eksisterende bygningsmasse, utvikling av området rundt bygningsmassen som en fremtidig kunnskapspark der næringslivet møter studenter og med studentboliger på campus. Planen må også imøtekomme forbedret adkomst til campus som i dag er trafikkfarlig og lite egnet. Det er inngått avtale om ferdigstillelse av reguleringsplan for campusområdet. Statsbygg har ansvaret for saksbehandlingen i reguleringsarbeidet, og videre prosjektledelse. Det tas sikte på at et skisseprosjekt er klart vinteren 2014 og at Kunnskapsdepartementet kan godkjenne ombygging deretter. Styret er fornøyd med fremdriften i saken så langt, men forventer at alle parter bidrar til at foreslåtte planer realiseres. Utvikling campus Drammen Papirbredden 2. Styret har fulgt opp etableringen av Vitensenteret knyttet til Papirbredden 2. Senteret har oppnådd stor suksess, med betydelig interesse fra eksterne institusjoner og organisasjoner. Styret har støttet fakultets videre satsning på et Senter for personorientert helsearbeid og Senter for forskning innen psykisk helse og rus. Det er således et mangfoldig helse- og forskningstilbud som er etablert og knyttet til arealene i Papirbredden 2. Styret har godkjent at HiBu overtar BIs tidligere lokaler i Papirbredden 1. I tillegg støtter styret at det utredes mulighetene for ekstra areal i 5. etage på Papirbredden 2. Styret er fornøyd med satsningen på campusutvikling for alle tre studiesteder i Buskerud. Alle tre campusene utvikler seg positivt med hensyn til studentrekruttering og oppbygging av robuste fagmiljøer. Alle tre campusene har god kontakt med vertskommunene og næringslivet i regionene. Det har gitt en solid plattform for virksomheten inn i den fusjonerte høyskolen fra Kvalitet i utdanningene oppfølging på utvalgte områder. Styret har i de siste årene hatt fokus på for høy strykprosent på enkelte utdanninger. Høyskolen totalt har hatt høyere 10

11 strykprosent enn snittet av statlige høyskoler og studiepoengsproduksjon per student har vært lavere enn snittet av statlige høyskoler. Styret har bedt om handlingsplaner for områder med særlig høy strykprosent. Styret ble orientert om foreløpige tiltak og resultater for ingeniørutdanningene og optometriutdanningen i desembermøte Styret er ikke fornøyd med at enkelte utdanninger har stort frafall underveis i utdanningsløpet. Det er fortsatt stort behov for å følge dette nøye. Departementets innføring av kandidattall for enkelte utdanninger er positivt i så måte, og bør innføres i større skala. Ressursbruk og økonomiforvaltning. Styret har hatt jevnlig oppfølging av økonomisk status i Rapportering har synliggjort at økonomiressursene forvaltes innen de rammer som høyskolen disponerer. Styret har vedtatt tiltaksplan for innkjøpsområdet og understreket i den sammenheng at administrasjonen må følge opp og påse at lov, forskrift og interne retningslinjer vedrørende offentlige anskaffelser blir fulgt. Administrasjonen rapporterte økonomisk status per 31. oktober og status tiltaksplan per 28. november. Tiltak og utviklingsområder videreføres inn i arbeidet på dette området for HBV. Høyskolen vil levere et regnskap i balanse ved overgang til den fusjonerte institusjonen. Fokus på sikker drift frem mot fusjon. Styret har vært opptatt av at det har vært satt av tilstrekkelig med ressurser til sikker drift av HiBu frem til fusjonen i Styret berømmer ledelse og ansatte for arbeidet som er nedlagt knyttet til HiBus virksomhet i HiBu har opplevd fortsatt vekst og utvikling i Styret berømmer likeså faglig ledelse, administrativ ledelse, fagpersonale og administrativt personale for det arbeidet som er nedlagt innen administrasjon, fag og ledelse rettet mot organiseringen og implementering av den nye institusjonen. Forberedelse til nye institusjon ble noe mer krevende enn forutsatt, blant annet fordi det måtte foretas omvalg, før ny rektor kom på plass. I hovedsak er organisasjonen og innplassering av ansatte i den nye institusjonen på plass til januar Fusjon HiBu og HiVe. Styret har fulgt arbeidet i Fellesstyret vedrørende ledelse, faglig virksomhet og administrativ virksomhet gjennom rapporteringene underveis. Saker av strategisk betydning har vært drøftet i HiBus styre. HiBus styre har vært opptatt av at fusjonen ble gjennomført som forutsatt og i henhold til de beslutninger som lå til grunn for vedtak om fusjon. Saker og vedtak i Fellesstyret er tilkjennegitt for styrets medlemmer. 7 av styrets medlemmer har vært medlemmer av Fellesstyret. I tillegg har rektor ved HiBu vært styremedlem i Fellesstyret. Møtene i vårsemesteret fokuserte på etablering av den nye høyskolen, og møtene i høstsemesteret på implementering. Styret er tilfreds med de vedtak og resultater som foreligger ved inngangen til den nye institusjonen og mener grunnlaget er lagt for at en sunn, robust og kompetent institusjon kan utvikle seg videre. HiBus styre forutsetter at de vedtak som er fattet vedrørende studiestedene og studietilbudene videreføres, slik at vekst og utvikling fortsetter i Buskerud. 11

12 2. Resultatrapportering Sektormål 1 Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Høyskolens studieportefølje skal justeres i lys av søknadstall de siste årene og tildeling av nye studieplasser. Høyskolen fikk 110 nye studieplasser i Høyskolen fikk videreført 10 studieplasser til bachelor i jus og 20 studieplasser til grunnskolelærerutdanning trinn (GLU 1) fra tildelingen i I tillegg ble 50 strategiske studieplasser, som også ble gitt i 2011, videreført i I 2012 fikk Høyskolen tildelt 30 studieplasser fordelt med 10 studieplasser på helse, 10 studieplasser på teknologi og 10 studieplasser på GLU. Studieplassene ble videreført i I 2014 videreføres 100 studieplasser. Jus videreføres ikke i Forslag til måltall for heltidsekvivalenter høsten 2013 og forslag til måltall for opptak høsten 2013 tok utgangspunkt i føringer og tildelinger fra departementet, utviklingen i antall registrerte studenter over tid og strategisk satsning. Høyskolens budsjettmodell benytter måltall for egenfinansierte heltidsekvivalenter (fulltidsstudenter) høsten 2013, registrerte egenfinansierte heltidsekvivalenter (fulltidsstudenter) høsten 2012 og antall avlagte 60-studiepoengsenheter i 2011 som del av basis for beregningene. Måltallsrammen for opptak er å betrakte som minimumsramme som minst bør være oppfylt ved registrering av studenter per 15. oktober. Høyskolens samlede måltall for opptak høsten 2013 ble i styresak 82/12 vedtatt satt til 1268 for å imøtekomme den nye måltallsrammen. Høyskolen legger til grunn at studieplassene videreføres også i 2014 (100) og 2015 (30). Det ble gjennomført omfordelinger innen fakultetenes rammer som imøtekom fakultetenes behov sett i forhold til antall studenter registrert på studieprogrammene, samt at det ble avsatt studieplasser for fleksible videreutdanninger. Slike videreutdanninger gjør det mulig med tiltak som kan vurderes fortløpende, og som kan ha delvis intern/ekstern finansiering. Høyskolen foreslo å videreføre satsning på mastergradstilbudene, både for å kunne gi tilbud til etterspurte utdanninger, og for å styrke det finansielle grunnlaget for mastergradsutdanningene. Høyskolen vektla en styrkning av eksisterende program i forhold til robusthet, fagmiljø, rekruttering, gjennomstrømning, profil, strategi og satsningsområder. For 2013 var det fortsatt opphold i opptaket til alle årsenhetene ved Fakultet for lærerutdanningen. Studieplassene er foreløpig lagt til de nye grunnskolelærerutdanningene. Det ble imidlertid lagt inn 5 studieplasser til fleksible videreutdanninger: eksempelvis Veiledningsstudium for praksislærere og Ny som lærer. Departementet forutsetter at høyskolene opprettholder opptakstallene på sentrale utdanninger, og utnytter den studiekapasiteten de har bevilgning for. Ved opptak tas det hensyn til frafall i opptaksprosessen og i studieløpet. 12

13 Høyskolen legger vekt på at studiepoengsproduksjonen i hovedsak skal øke som følge av økt gjennomstrømning, og ikke som følge av ekspansjon av virksomheten via økte opptak. Høyskolen tar departementets signaler ved at nye studieplasser benyttes til nye eller utvidede tilbud, og ikke generelt styrke rammen for institusjonen. Kunnskapsdepartementet mener at enkelte institusjoner har for små og fragmenterte fagtilbud og anbefaler en konsentrasjon med hensyn til antall studieprogram. For intern dimensjonering av studieplasser foreslås måltall for egenfinansierte studentekvivalenter (fulltidsstudenter). Måltallene skal være minimumstall, og skal sørge for at høyskolenes kapasitet utnyttes i henhold til føringer fra departementet og høyskolens strategiplan. Høyskolen må planlegge sin virksomhet slik at det er balanse mellom finansiering og faktisk aktivitet. For 2014 endrer departementet styringen av dimensjonering for enkelte utdanninger fra aktivitetskrav (i 1. studieår) til kandidatmåltall (etter fullført utdanning). Dette vil gi et bedre samsvar mellom tildelte studieplasser og resultatmål form av uteksaminerte kandidater. Det innebærer at institusjonen ved opptak til utdanningene må ta hensyn til at studentene i gjennomsnitt har lavere produksjon enn 60 studiepoeng per år, og at de har frafall i studieløpet Oppnå tilstrekkelig søkergrunnlag og tilby relevante studietilbud Høyskolen sendte i 2013 to Ph.d søknader til NOKUT for akkreditering. Den ene for Ph.d utdanning innen Personorientert helsearbeid og den andre innen Marketing Management. Ph.d studiet i Marketing Management ble NOKUT-akkreditert i desember 2013 og godkjent av KD. Ph.d søknaden innen helsearbeid ble NOKUT-akkreditert i februar 2014 og oversendes KD for godkjenning. I 2013 har Institutt for optometri og synsvitenskap, i samarbeid med Norges Optikerforbund og Synsinformasjon hatt mange aktiviteter for å øke rekrutteringen. Optometristudenter har deltatt på utdanningsmesser over hele landet. Norges Optikerforbund og Synsinformasjon har bidratt med eget materiell til bruk på stand. Det gjelder både brosjyrer, roll-up, utstyr for enkel synstesting, facebook-side, instagramkonkurranse, webinar, brev til alle førsteprioritetssøkere og mentorer, som vil si optikerkontakt til alle førsteprioritetssøkere. Til sammen har Norges Optikerforbund og Synsinformasjon brukt på kampanjen. Kampanjen fortsetter i Fakultet for Økonomi og samfunnsvitenskap (FØS) opprettet et bachelorstudium i økonomi og ledelse i Drammen da BI avviklet sin aktivitet der. Studiet ble startet i august med utlysing av 50 studieplasser. Tilbudet hadde meget god søknad med 242 førsteprioritetssøkere. Fakultetet startet videre et arbeid med å utvikle et femårig integrert studieløp i Industriell økonomi. Tilbudet er foreløpig avgrenset til opptak til to-årig mastertillegg etter avsluttet ingeniør- eller økonomisk, administrativ utdanning. Ved fakultetets Institutt for jus ble det 2013 etablert det tredje året av bachelorstudiet i jus. Det første kullet med bachelor i jus blir uteksaminert våren I henhold til planen etablerte fakultetet et andre år av bachelorstudiet i Markedsføringsledelse. Fakultet for Teknologi (FFT) har samarbeidet med Kongsbergskolen i Ent3r prosjektet. Gjennom Ent3r-prosjektet får elever fra ungdomsskolene og videregående skoler tilbud om hjelp til matteleksene av masterstudenter ved Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. 13

14 Pr februar 2013 var det 30 elever fra 1.klasse på Kongsberg Videregående Skole som var med på leksehjelp-programmet. Det er elever fra 1. videregående skole og 10. klasse på ungdomsskolene som får dette tilbudet på 2 timer pr uke. Tilbudet til ungdomsskolen er i ferd med å etableres våren Fakultetet har fortsatt samarbeidet med fagskolen Tinius Olsen om Y-veien. Fakultet for Teknologi har utviklet studieretninger innen Systems Engineering med fordypning i Embedded Systems og Industriell økonomi. Et fordypningsområde innen Subsea er etterspurt av industrien og arbeidet med det er igangsatt. Fakultetet har bidratt til utviklingen av en tverrfaglig mastergradsutdanning i realfag for grunnskolelærere. Fakultet for Helsevitenskap (FHV), Institutt for sykepleievitenskap har gjennom 2013 planlagt deltidsutdanning i sykepleie, oppstart januar Fagplan for bachelorstudiet i sykepleie, heltid over 3 år, ble tilpasset deltidsstudium over 4 år, med studiepoeng pr semester. Det ble registrert 141 søkere til 42 studieplasser. Søkerne rekrutteres fra hele Buskerud, samt nærliggende fylker. Studiet baseres på enkelte ukesamlinger, nettbaserte studier og kliniske studier i studentenes nærmiljø. Institutt for radiografi og helseteknologi har gjennom 2013 arbeidet med å utrede muligheten for å utvikle en videreutdanning på masternivå for radiografer innen tolkning og beskrivelse av røntgenbilder. HiBu, sammen med flere radiografutdanninger i Norge, utarbeidet en søknad om midler fra Norgesuniversitet til prosjektet. Prekvalifiseringssøknad ble sendt 15.mai, og søknaden gikk videre til endelig avgjørelse 1.november. Det ble bevilget kr over tre år fra Norgesuniversitet og HiBu (HBV) har prosjektlederansvaret. Samarbeidsprosjekt er mellom HiBu (nå HBV) og HiOA, HiG og UIT. Det betyr at fire av landets seks radiografutdanninger arbeider sammen om denne videreutdanningen. Institutt for optometri og synsvitenskap har utarbeidet en Nordisk mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Mastergraden er tverrfaglig og gir personer med bachelorgrader fra ulike profesjoner/studier spesialistkompetanse i synspedagogisk arbeid innen rehabilitering, habilitering og pedagogisk/spesialpedagogisk virksomhet. Mastergraden har vært utviklet i samarbeid mellom tre ulike fagdisipliner: (1) spesialpedagogikk (Universitetet i Gøteborg), (2) optometri (Høgskolen i Buskerud), og (3) oftalmologi (Universitetet i København) og et samarbeid med praksisfeltet. Utviklingen av mastergraden har vært finansiert av Nordisk Ministerråd. Søknad til NOKUT om akkreditering blir sendt i løpet av Fakultet for lærerutdanning (FLU), hadde en målsetning om å tilby ett engelskspråklig fagtilbud som del av Bachelor International Education for Primary School. Tilbudet ble ikke igangsatt da det manglet studentrekruttering ved de internasjonale samarbeidspartnerne. Fakultetet arbeider videre med å utvikle studieplan for bachelor International Education for Primary School (ITPS) i samarbeid med partnerne og høyskolen deltar i styringsgruppen og programkomiteen. Fakultetet har over tid arbeidet med å utvikle en mastergrad i realfag i samarbeid med fakultet for teknologi. Studieplanen ble ferdigstilt i desember 2013 og har vært gjennom høyskolens interne akkrediteringssystem UFU. 14

15 Søknad til NOKUT ble ikke sendt da fusjonstidspunktet var nærstående. Det skal arbeides videre med studieplanen med tanke på tilpasning til det nye fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Sikre kommunikasjon med privat og offentlig sektor for oppfølging av studienes relevans og kvalitet Alle fakultetene deltar i de nasjonale fagråd ved Universitets- og høgskolerådet. Instituttleder ved optometriutdanningen har i tillegg deltatt i UHRs karakterpanel, sammen med instituttlederne for tanntekniker- (HiOA), ortopedingeniør- (HiOA) og audiografutdanningen (HiST). Dekan ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har deltatt i Advisory Board for økonomiutdanning i Drammen. Dekan ved Fakultet for helsefag er medlem av arbeidsutvalget for NRHS og arbeidsutvalget for samarbeidsorganet ved Helse Sør/Øst. Dekan ved Fakultet for teknologi har deltatt i Advisory Board for NCE-SE og Advisory Board for teknologiutdanninger innen OFA. Ved lærerutdanningen er Advisory Board ivaretatt gjennom avtaler med partnerskoler. Dette gjelder både for GLU og PPU. Resultat styringsparametere: Tabell antall kvalifiserte førstegangssøkere per studieplass: Styringsparameter Antall primærsøkere per studieplass dividert på antall studieplasser HiBu (annonsert i Samordna opptak) Resultat Mål HiBu 1647/845 = 1,9 2020/834 = 2,4 2065/895=2,3 > 2,5 Sykepleierutdanning 394/190=2,1 403/165 = 2,4 336/170=2,0 > 3,0 Ingeniørutdanning (inkl. y-vei og 3 sem.) Lærerutdanning GLU /126 = 2,1 84/30=2,8 374/126 = 3,0 81/40 = 2,0 417/130=3,2 75/40=1,9 > 3,0 > 2,2 GLU /60=1,1 74/60 = 1,3 75/60=1,3 >1,5 Sum 148/90=1,6 155/100 = 1,6 150/100=1,5 >1,8 Optometri 101/66=1,5 75/66 = 1,1 111/66=1,6 > 1,8 Økonomi og ledelse Kongsberg 115/60=1,9 116/60 = 1,9 68/60=1,1 > 2,2 Hønefoss 72/60=1,2 110/50 = 2,2 67/60=1,1 > 2,2 Drammen (ny) 187/120=1,6 226/110 = 2,0 242/40=6,1 Visuell kommunikasjon 176/27=7,3 151/27 = 5,8 115/27=4,2 > 5,0 Jus og ledelse 66/35=1,9 79/25 = 3,16 76/25=3,04 Jus 88/15=5,9 57/25 = 2,28 96/25=3,84 Sum 154/50=3,1 136/50 = 2,72 172/50=3,44 > 3,0 Høyskolen hadde i alt søknader til 895 studieplasser. Av disse hadde 2065 høyskolen som førstevalg. Pr. 16.august ble det gitt 2301 tilbud. Tilbud om Ledige studieplasser startet 20. juli og 5 studieprogrammer ble lagt ut. Møtt-tallene var høyere i 2013 enn i Høyskolen har også registrert den samme positive utviklingen i søkningen til ingeniørutdanningene. Det ble gitt ut langt flere tilbud til ingeniørutdanningene, inklusive Y-veiene og tresemesterordningen med flere «ja svar» enn året før. 229 mot 174. Mye spenning har vært knyttet til søkning og opptak til grunnskolelærerutdanningene. Det var færre søkere til de fleste retningene innenfor grunnskolelærerutdanningene i 2013 enn året før. I hovedopptaket ble det gitt tilbud til alle kvalifiserte søkere, det utgjorde 106 tilbud til de 100 studieplassene. 15

16 Til studieprogrammene jus, sykepleie, radiografi, visuell kommunikasjon, og statsvitenskap, var det god søkning med lange ventelister etter hovedopptaket. Utdanningene innenfor økonomi- og administrative fagområder hadde i 2013 spesielt gode søkerog opptakstall, som skyldes opprettelsen av det nye bachelorstudiet i økonomi og ledelse i Drammen. Dette tilbudet fikk svært mange søkere og ventelisten etter hovedopptaket var på 471. Optometri og synsvitenskap har over tid hatt en nedgang i opptakstallene. Derfor var det gledelig å se at søkertall og tilbudstall økte. Ved hovedopptaket ble det gitt ut 154 tilbud mot 124 i fjor. Instituttet har arbeidet systematisk og godt med markedsføring av studiet. De har hatt god støtte i optikerforbundet hvor studiet blant annet er blitt markedsført over hele landet i form av messer og andre arrangementer Videreutvikle en god kvalitetskultur og et godt fungerende kvalitetssystem Utvikling av et felles kvalitetssystem for Høgskolen i Buskerud og Vestfold I april 2013 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med mål om å fremme forslag om et kvalitetssikringssystem for Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Forslaget bygget på det systemet Høgskolen i Vestfold hadde og den systembeskrivelsen for kvalitetssikringssystem som ble godkjent av Høgskolestyret i Buskerud i sak 88/12 Revidering kvalitetssystemet Arbeidsgruppen skulle i sitt forslag legge vekt på at systemet skal: sikre koblingen mellom systemet og praktisk kvalitetsarbeid være enkelt, effektivt og lett tilgjengelig tilfredsstille de kriterier som NOKUT legger til grunn for godkjenning av systemet bygge på Kvalifikasjonsrammeverkets krav og fokus på studentenes læringsutbytte Høyskolene det første møtet med NOKUT i mai Med bakgrunn i fusjonsprosessen mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold, hadde NOKUT søkt KD om å unnta Høgskolen i Vestfold for evaluering av sitt kvalitetssystem etter seksårssyklusen. NOKUT ønsker, som et forsøksprosjekt, å inngå samarbeide med høyskolene om kunnskapsutvikling i forbindelse med utviklingen av et nytt og felles kvalitetssystem. Målet for møtet var å avklare hvilke forventninger både høyskolene og NOKUT hadde til samarbeidet og hvilken rolle NOKUT vil spille i utviklingsprosessen av kvalitetssystemet. NOKUT ga videre en orientering om ny strategi for tilsyn med utdanningen og hva fokus i kvalitetssystemet bør være. NOKUT presenterte ønsker om virkningen av en ny tilsynsmodell og hva hovedfokus i modellen er. To spesielle hovedområder ble vektlagt: Kvaliteten på studentenes læringsutbytte Hvordan institusjonene ivaretar selvakkrediteringsretten Gjennom samarbeidet vil NOKUT se på hvilken betydning innføringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte får for internt kvalitetsarbeid. NOKUT trenger slik 16

17 erfaring og kunnskap som grunnlag for forslag til evalueringskriterier for det framtidige periodiske tilsynet. I brev av «Prosjekt Tilsyn 2015» ble det oppnevnt en sakkyndig komite. De sakkyndige vil besøke høgskolen tre ganger. Komiteens første besøk ble arrangert først i februar 2014 hvor den nye høyskolen presenterte kvalitetsarbeidet med vekt på studentenes læringsutbytte og institusjonens ivaretakelse av faglige fullmakter. Utvalg for utdanningskvalitet (UFU): Høyskolen har gjennom Utvalg for Utdanningskvalitet (UFU) fulgt opp implementeringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og arbeidet med å kvalitetssikre studie- og fagplaner i henhold til rammeverket og NOKUTs forskrifter. Formålet med Utvalget for Utdanningskvalitet (UFU) er at det skal være et virkemiddel for å føre tilsyn med utdanningskvaliteten innen høyskolen innenfor rammene av lover og forskrifter om kvalitetsutvikling ved høyskolene. Utvalget skal sikre at retningslinjer og praksis hos NOKUT til enhver tid reflekteres i HiBus utdanningskvalitet og utvalgets arbeid. Ved kvalitetssikring, akkreditering og revidering av nye og etablerte studier opprettes sakkyndige komiteer med en egen akkrediteringsprosedyre. Denne skal fungere som en lokal NOKUT (LOKUT) med de samme krav som NOKUT stiller i sine evalueringer og akkrediteringer ovenfor institusjonene i sektoren. Gjennom revisjon og akkreditering blir også læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsformer og vurderingsformer fulgt opp. De oppnevnte kommisjonene kommer med anbefalinger til forbedringer som avdelingene/programansvarlig skal følge opp med et tilsvar før endelig godkjenning skjer i UFU. Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) har i 2013 hatt 6 møter. Utvalget består av 5 medlemmer, hvorav et medlem representerer studentene og et medlem er eksternt. Utvalget har behandlet 21saker i Følgende saker har vært behandlet: Studentevaluering/studenttilfredshetsundersøkelse EVA II sak i 5 møter Ph.d in Marketing Management behandling av søknad sak i 3 møter Godkjenning av studieplan i Kunst- og uttrykksterapi Søknad om godkjenning av bachelorutdanning i ledelse og saksbehandling i offentlig sektor sak i 4 møter STUD 2013 HiBus studenttilfredshetsundersøkelse. Arbeidet med kvalitetssystem i HBV. Årsstudium Styrkebaserte tilnærmingsmåter til læring, sosiale endringsprosesser og organisasjonsutvikling 60 studiepoeng. Oppnevning av kommisjon. Y-vei - KEM. Oppnevning av kommisjon. Forslag om nasjonal strategi for utdanningskvalitet og ny modell for tilsyn med høyere utdanning. NOKUTs innspill til Kunnskapsdepartementet desember Informasjonssak Godkjenning stadium Integrativ terapi. Orientering om arbeidet med KEM Orientering om kvalitetsarbeidet i fusjonsprosessen 17

18 Nye studier Internrevisjon årsenhet Appreciative Inquiry (AI) og styrkebaserte tilnærminger i læringsog endringsarbeid sak i 2 møter Master i realfag for grunnskolelærere (120 studiepoeng) Søknad til NOKUT. Studieplan. Nordisk master i synspedagogikk og synsetableringer. Executive Master of Management Oppfølging av evalueringer EVA II og møter med studenter, dekan og studieledere Studieplan for øyesykepleier 60 stp. Revisjon av studieretning på master i klinisk helsearbeid - Eldre med langvarig helsesvikt (tidligere geriatrisk helsearbeid). Studieplan spebarns psykiske helse. Studentundersøkelser: Høyskolen har over flere år gjennomført en studenttilfredshetsundersøkelse i løpet av årets første måneder. Undersøkelsen har vært rettet mot høyskolens fysiske og psykososiale læringsmiljø relatert til trivsel med studier og studiested, infrastruktur som bibliotek, administrasjon, IT med mer. Undersøkelsen har over tid gitt god informasjon på nevnte variabler og gitt grunnlag for forbedringer på mange områder. I 2012 deltok høyskolen i en studentevaluering, EVA II, sammen med HiØ og HiVe. Undersøkelsen omfattet, for HiBu, studieprogrammer som lærer, sykepleie og lysdesign. Denne undersøkelsen var rettet mot studentenes oppfatning av studiekvalitet og studentenes vurdering av både praksis, vurderingsformer, veiledning med mer. Disse faktorene oppfattes som bedre egnet i å kunne si noe om kvaliteten på høyskolens studieprogrammer. EVAII for 2013 ble gjennomført for alle tre institusjonene med et utvidet antall studieprogrammer. Det vil si at også ingeniørutdanningene og optometri inngikk i undersøkelsen. På sikt er målet at alle studieprogrammer skal inngå i undersøkelsen. Med bakgrunn i den nye EVA II undersøkelsen ble det bestemt at høyskolens studenttilfredshetsundersøkelse ikke skulle gjennomføres (styresak 26/13). Dette etter en behandling og tilrådning fra både høyskolens Utvalg for utdanningskvalitet og Læringsmiljøutvalget. Utvalgene mente at EVA II bedre ivaretok studentenes oppfattelse av studiekvalitet. Utvalgene mente videre at undersøkelsen på sikt bør omfatte alle bachelorutdanningene ved HiVe og HiBu (HBV). Høyskolens fysiske læringsmiljø, UH lovens 4-3, studentenes fysiske og psykososiale miljø, vil ivaretas gjennom prosjektet campusutvikling som omfatter alle studiestedene. Resultatene fra EVAII undersøkelsen for 2013 ble fulgt opp av Utvalg for Utdanningskvalitet. Tre studieprogrammer; lærer, ingeniør og optometri ble særskilt fulgt opp av utvalget. Dekan/instituttledere møtte i utvalgsmøtet for en redegjørelse for resultatene. Generelt var det lav score til middels score på god undervisning, tilbakemeldinger, spesielt på obligatoriske innleveringer. Studentenes oppfatning av arbeidsomfang og vurderingsformer ble også målt. Fra lærerutdanningen ble også to studenttillitsvalgte invitert inn til utvalget for å legge frem sine synspunkter. Det var spesielt misnøye med organiseringen av utdanningen og vanskelig med kommunikasjon mellom student og ledelse, samt at det ble påpekt mangel på didaktikk ved 18

19 enkeltemner som var viktig for praksisdelen. Studentene trakk også fram hva som fungerte bra ved utdanningen. Fakultetet har igangsatt et større kvalitetsutviklingsprosjekt for GLUutdanningene. Flere tiltak er iverksatt det er nedsatt en egen arbeidsgruppe for å videreutvikle tiltak av faglig karakter og administrativ oppfølging er kanalisert til studiedirektøren. Arbeidet vil videreføres vårsemesteret Både ingeniør - og optometri utdanningene har i forbindelse med høy strykprosent blitt fulgt opp av høyskolens styre gjennom flere styresaker. Institutt for optometri og synsvitenskap foretok i 2012/2013 en omfattende gjennomgang av studieplanen hvor omfang av vurderingsformer og arbeidsbelastning ble redusert betraktelig. Instituttet har utarbeidet handlingsplaner hvor ulike tiltak ble satt i verk. Ingeniørutdanningen (elektro) fikk også lav score på «god undervisning» og «tilbakemeldinger». Instituttleder redegjorde for resultatene og Fakultetet hadde allerede satt inn flere tiltak som må videreføres i 2014 ved nytt fakultet. Resultatene fra EVA II støtter i stor grad opp om resultatene i NOKUTs nye undersøkelse, Studiebarometeret, som ble offentliggjort i februar Denne viste også at både lærerutdanningene og ingeniørutdanningene scoret til dels lavt på tilbakemelding og oppfølging. Resultatene fra Studiebarometeret er sendt alle fakultetene og dekanene er bedt om å følge opp resultatene. Ut over de ovennevnte undersøkelser, gjennomførte SINTEF i 2013 en oppfølging av en omfattende studiekvalitetsundersøkelse fra 2010 om lærerutdanningene i Norge, hvor høyskolen deltok. Formålet var å kartlegge oppfatninger av studiekvalitet og læringsutbytte ved lærerutdanningene. Resultatene fra denne undersøkelsen er foreløpig ikke kommet God gjennomstrømming av studenter med hensyn til studiepoengsproduksjon og fullføring av studieløp Høyskolen hadde en oppgang i den samlede kandidatproduksjonen fra 2012 til 2013, fra hhv 665 til 752. Høyskolens ambisjonsnivå på 660 ble nådd. For bachelorutdanningene var det en oppgang i kandidatproduksjonen fra 407 kandidater i 2012 til 449 i Tallene viser imidlertid en lavere kandidatproduksjon for ingeniør- og optometriutdanningene. Innen mastergradsutdanningene i økonomi- og administrasjon var det en lavere kandidatproduksjon fra 70 til 63 kandidater. Denne nedgangen skyldes delvis at det er opptak til Human Rights and Multiculturalism, hvert annet år. Resultatet fra 2012 fanget også opp siviløkonomutdanningen hvor første kull ble uteksaminert. Masterutdanningen innenfor helsefag hadde en nedgang i kandidatproduksjonen fra 32 til 26 kandidater i Dette må sees i sammenheng med at det tas opp studenter på ulike tidspunkt i året da studiet er modulbasert og at studentene søker seg inn på ulike moduler. I tillegg er studiet lagt opp som deltidsstudium hvor studentene arbeider i tillegg til studiet. 19

20 Tabell kandidater: Styringsparameter Resultat Mål Antall uteksaminerte kandidater, HiBu totalt > 660 Antall uteksaminerte kandidater, bachelorutdanningene > 470 Antall uteksaminerte kandidater, allmennlærerutd Antall uteksaminerte kandidater, sykepleierutd > 130 Antall uteksaminerte kandidater, ingeniørutd > 70 Antall uteksaminerte kandidater, optometri > 58 Antall uteksaminerte kandidater, økonomi og administrasjon > 80 Antall uteksaminerte kandidater, master-grad øk. adm. fag > 50 Antall uteksaminerte kandidater, mastergrad helsefag > 40 Antall uteksaminerte Kandidater, PPU > 85 Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Høyskolen hadde totalt en gjennomføringsprosent i 2013 på 85,5 % som var noe lavere enn tilsvarende for 2012 hvor gjennomføringsprosenten var på 86,3 %. Fakultet for teknologi trekker ned resultatet for høyskolen, jf også resultatene under. Gjennomsnitt blant statlige høyskoler var 88,2 %. Tabell Gjennomføring i henhold til avtalte utdannings-planer Planlagte studiepoeng 2011/2012 Gjennomførte studiepoeng 2011/2012 Gjennomføringsprosent 2011/2012 Planlagte studiepoeng 2012/2013 Gjennomførte studiepoeng 2012/2013 Gjennomføringsprosent 2012/2013 HiBu totalt ,30 % ,50 % Fakultet for helsevitenskap ,00 % ,80 % Fakultet for lærerutdanning ,20 % ,70 % Fakultet for øk. og samfunns-vitenskap ,40 % ,80 % Fakultet for teknologi ,00 % ,30 % Aktivitetskrav Høyskolen har aktivitetskrav knyttet til 1. året i sykepleieutdanningen og radiografi for studieåret

21 Høyskolen tok opp 182 studenter til sykepleierutdanning heltid høsten Disse produserte 145,2 (68,2 +77) studiepoengsenheter i studieåret studenter ble tatt opp høsten 2012 til radiografi utdanningen. Disse produserte 27,5 (13,4+14,1) studiepoengsenheter i studieåret Høyskolen har ikke nådd aktivitetskravet på 162 for sykepleierutdanningen, men ligger godt over aktivitetskravet på 15 for radiografutdanningen. KD har nå innført kandidatmåltall for de to utdanningene. Det innebærer at sykepleierutdanningen i Drammen må øke opptaket ytterligere for å imøtekomme kandidatkravet på 130 kandidater. Radiografutdanningen kan redusere opptaket for å imøtekomme kandidatkravet på 20 kandidater. Studiepoengsproduksjon. Høyskolens totale studiepoengsproduksjon for 2013 var på 2739,6. Dette er en økning fra 2012 hvor studiepoengsproduksjonen var på 2487,7. Økningen skyldes i stor grad økning i antall studenter. Studiepoengsproduksjon per student (heltidsekvivalent) er økt fra 47,1 til 48,1. Snittet for statlige høyskoler et 49,5. Det overordnede målet for 2013 ble oppnådd, men måloppnåelsen på instituttnivå varierer. Tabell gjennomsnittlig studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent, hele året. Styringsparameter Resultat Mål Studiepoeng per heltidsekvivalent, 47,9 47,1 48,1 >48 Allmennlærerutd. 48,5 49,4 41,5 GLU ,1 47,9 53,8 > 50 GLU ,6 53,1 51 Bachelor sykepleie 54,4 50,8 51,2 > 52 Bachelor ingeniør 42,6 38,3 40,9 > 45 Bachelor optometri 54,4 52,7 51,7 > 55 Bach. øk. adm. Høn ,6 40,2 Bach. øk. adm. Kgb. 48,5 46,5 44,9 > 46 Bach. øk. adm. Drm. 48 Masterutdanning øk. adm. fag, heltid Masterutdanning helsefag, deltid ,8 > 48 37,5 48,3 38,4 > 45 Studiepoengsproduksjonen for egenfinansierte heltidsekvivalenter på masterutdanningene innen økonomi og administrasjon og helsefag deltid hadde i 2013 en nedgang, men var på nivå med resultatet i Det kan ha vært spesielle forhold som gjorde at produksjonen var særlig høy i