Infrastruktur i Steinkjer En analyse av fysisk og kunnskapsmessig infrastruktur i og rundt Steinkjer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Infrastruktur i Steinkjer En analyse av fysisk og kunnskapsmessig infrastruktur i og rundt Steinkjer"

Transkript

1 Infrastruktur i Steinkjer En analyse av fysisk og kunnskapsmessig infrastruktur i og rundt Steinkjer Roald Sand Espen Carlsson NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2002

2 Tittel Forfattere : INFRASTRUKTUR I STEINKJER. En analyse av fysisk og kunnskapsmessig infrastruktur i og rundt Steinkjer : Roald Sand Espen Carlsson NTF-arbeidsnotat : 2002:10 Prosjektnummer : 1530 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Prosjektrådgiver Layout/redigering Referat Emneord : Infrastruktur i og rundt Steinkjer : Steinkjer Næringsselskap : Roald Sand : Joar Nordtug : Anders Sønstebø Dato : November 2002 Antall sider : 63 Pris : 75, Utgiver : Arbeidsnotatet er en sluttrapport for et prosjekt hvor formålet har vært å utvikle kunnskap om aktuelle infrastrukturtiltak i og rundt Steinkjer. : Infrastruktur, KIFT, Omstilling, Bredbånd, Regional utvikling, Jernbane : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 i FORORD I dette notatet rapporteres bakgrunn, formål, problemstilinger og resultater i et prosjekt Nord-Trøndelagsforskning (NTF) har utført for Steinkjer Næringsselskap. Formålet med prosjektet er å gi en vurdering av hvilke infrastrukturtiltak det bør arbeides med i og rundt Steinkjer de nærmeste årene. Prosjektet er gjennomført innenfor en ramme på drøyt et månedsverk i perioden 1. august til 1. oktober Kontaktpersoner hos oppdragsgiver har vært Torbjørn Wekre og Erik Schøning. Det faglige arbeidet i NTF er utført av Espen Carlsson, Roald Sand (prosjektleder) og Joar Nordtug (prosjektrådgiver). Espen Carlsson har hatt hovedansvar for kapittel 5 og 6, mens Roald Sand har hatt hovedansvar for øvrige deler av rapporten. Vi takker bidragsyterne for innspill. Steinkjer, oktober 2002 Roald Sand prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER i iii v 1. INNLEDNING Formål, problemstillinger og avgrensing Gjennomføring og metode Notatets videre oppbygging 2 2. OMSTILLINGSARBEIDET I STEINKJER Bakgrunn for omstillingsarbeidet Overordnede mål med omstillingsarbeidet Konkrete satsinger i omstillingsarbeidet 3 3. INFRASTRUKTURTILTAK OG REGIONAL UTVIKLING Fysisk infrastruktur og regional utvikling Kunnskapsmessig infrastruktur Oppsummering STATUS FOR REISETID STEINKJER VÆRNES Pendling "Steinkjer Trondheim 1 time" Oppsummering RESULTATENE FRA INTERVJUUNDERSØKELSEN Bruken av digital fysisk infrastruktur KIFT-representanter Offentlige institusjoner og aktører Bruken av øvrig fysisk infrastruktur KIFT-representanter Offentlige institusjoner og aktører Oppsummering KARTLEGGING OG ANALYSE AV FLASKEHALSER OG AKTUELLE TILTAK Beskrevne flaskehalser og tiltak for persontransport Aktuelle tiltak med intensjon å utvikle det eksisterende digitale infrastrukturtilbudet Viktigste forbedringstiltak av infrastrukturmessig art Generelle forbedringstiltak for vekst og utvikling av næringslivet lokalt og regionalt Oppsummering DISKUSJON OG KONKLUSJON Satsing på infrastruktur i Steinkjer og erfaringer fra andre omstillingsområder Bruken av dagens fysiske infrastruktur Forslag til forbedringstiltak Konklusjoner 34

6 iv LITTERATUR 37 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Nyere perspektiver på innovasjon Regional pendlingsmatrise Intervjuguide

7 v TABELLER Tabell side 4.1: Pendlingsmatrise Nord-Trøndelag, arbeidstakere etter bosted og arbeidssted. 4. kvartal 2001, bosatte år. Kilde SSB : Prosentvis økning i pendling for i perioden Pendlingsmatrise Nord-Trøndelag, arbeidstakere etter bosted og arbeidssted. 4. kvartal 1996 og 2001, bosatte år. Kilde SSB 16

8

9 1 1. INNLEDNING I dette notatet rapporteres bakgrunn, formål, problemstilinger og resultater i et prosjekt Nord-Trøndelagsforskning (NTF) har utført for Steinkjer Næringsselskap som et ledd i det pågående omstillingsprogrammet i Steinkjer. 1.1 Formål, problemstillinger og avgrensing Formålet med prosjektet er å gi beslutningsgrunnlag for en vurdering av hvilke infrastrukturtiltak som det bør arbeides med i og rundt Steinkjer de nærmeste årene. I prosjektet er innsatsen fokusert rundt følgende problemstillinger: Gjennomgang av forholdet mellom infrastrukturtiltak og næringsutvikling. Gjennomgang av utført arbeid og status for reisetid Steinkjer Værnes. Kartlegging av flaskehalser innenfor infrastruktur for det funksjonelle arbeidsmarkedet Steinkjer er en del av. Vurdere muligheter/effekter av aktuelle tiltak som en kan iverksette lokalt eller regionalt. I arbeidet er det i utgangspunktet lagt til grunn en bred definisjon av infrastruktur. I denne brede definisjonen inkluderes både fysisk infrastruktur, dvs. transport- og kommunikasjonssystemer som jernbane, vei, havn, flyplass og systemer for overføring av data over internett, og såkalt myk infrastruktur, dvs. universitet, høgskoler, forskningsinstitusjoner, informasjonsnettverk og andre viktige kunnskapsmiljøer. Aktuelle budsjettrammer og ønsket fokus i prosjektet, bidrar til at innsatsen i prosjektet i stor grad er sentrert rundt virkninger av infrastrukturtiltak som raskere persontransport (jernbanesatsing mellom Steinkjer og Trondheim), effektiv dataoverføring (bredbånd) samt i noen grad øvrige typer infrastruktur som kan understøtte utvikling og bruk av kunnskap som framtidig konkurransefortrinn. Når en fokuserer på infrastruktur som virkemiddel for å øke kunnskapsutviklingen, innovasjons- og konkurranseevnen, benevnes dette gjerne som kunnskapsinfrastruktur. 1.2 Gjennomføring og metode Prosjektets metodiske dimensjon har vært utpreget kvalitativ (Hellevik 1991, Svensson og Starrin 1996). Intervju og dokumentstudier er de viktigste forskningsmetodene som er anvendt. Rent utvalgsmessig fant vi det hensiktsmessig å konsentrere oss om henholdsvis representanter fra den kunnskapsintensive delen av næringslivet i Steinkjer (8 stk.), samt aktører fra kommune, fylkeskommune og Høgskolen i Nord- Trøndelag (6 stk.). Virksomheter innen det som kalles kunnskapsintensiv forretnings-

10 2 messig tjenesteyting 1 (KIFT) er et sentralt satsningsområde i omstillingsplanen og omstillingsprogrammet for Steinkjer (jf. Steinkjer Næringsselskap 2001). For å ytterligere basere oss på planene i det nevnte omstillingsprogrammet, besluttet vi at det var viktig å få et regionalt fokus. Vi foretok derfor to supplerende intervju med representanter fra KIFT-næringen som er lokalisert i Verdal kommune. I forkant av intervjuene ble det utarbeidet en intervjuguide (se vedlegg 3) med åpne svaralternativer, og denne strukturerte følgelig sesjonene. Intervjuene ble gjort via telefon. Telefonintervju er i følge Healey og Rawlinson (1993) blitt brukt med suksess i mange bedriftsrettede undersøkelser, vel og merke hvis intervjuene holder seg innen en ramme på 30 minutter. I dette prosjektet tok intervjuene omtrent et kvarter. 1.3 Notatets videre oppbygging I kapittel 2 vil vi vise til utført omstillingsarbeid i Steinkjer og hva det er satset på i denne sammenhengen, samt hvilke prioriteringer som legges til grunn i det videre arbeidet. I kapittel 3 ser vi på sammenhengen mellom infrastrukturtiltak og næringsutvikling. I kapittel 4 tar vi for oss arbeidet med redusert reisetid med tog mellom Steinkjer og Trondheim. I kapittel 5 vil vi se på framtidige behov og den oppgitte bruken av de ulike formene for infrastruktur blant sentrale grupperinger i Steinkjerregionen. Kapittel 6 tar for seg informantenes oppfatninger av infrastrukturrelaterte flaskehalser i og rundt Steinkjer. Disse tiltaksforslagene vil vi analysere i lys av satsningsområdene i omstillingsarbeidet i Steinkjer. I kapittel 7 er det en avsluttende diskusjon og konklusjon. 1 Kunnskapsintensiv tjenesteyting (KIFT) næringer deles inn etter følgende kriterier av Miles et al. (1995 i Skogli 1998). De er for det første private selskaper og organisasjoner. For det andre baserer de seg i vesentlig grad på profesjonell kunnskap, altså kunnskap eller ekspertise som er relatert til en spesifikk teknisk disiplin. For det tredje tilbyr KIFT mellomliggende, kunnskapsbaserte produkter og tjenester. I handlingsprogrammet (Steinkjer Næringsselskap 2001: 25) legger en vekt på utviklingselementet, og en bruker heller begrepet kunnskapsintensiv tjenesteutvikling. Dette forstås som "tjenesteutvikling hvor kunnskap spiller en sentral rolle som konkurransefaktor".

11 3 2. OMSTILLINGSARBEIDET I STEINKJER I dette kapitlet går vi kort gjennom omstillingsarbeidet i Steinkjer kommune. 2.1 Bakgrunn for omstillingsarbeidet KRD ga i 1998 Steinkjer kommune status som omstillingskommune (for perioden 1. september 1999 til og med år 2005) med begrunnelse i Steinkjer kommunes rolle som fylkeshovedstad og motor for utviklingen i Nord-Trøndelag, og at kommunen har hatt negativ utvikling i forhold til andre fylkeshovedsteder mht. andel av økonomisk vekst og sysselsetting, særlig innenfor bank- og kunnskapsintensiv tjenesteyting. 2.2 Overordnede mål med omstillingsarbeidet For å drive omstillingsprogrammet er det etablert et omstillingsstyre og en har bygget en omstillingsorganisasjon rundt Steinkjer Næringsselskap AS. Et overordnet mål for omstillingsprogrammet er å bidra til etablering av arbeidsplasser innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting i regionen. IT byen Steinkjer er det viktigste og mest overordnede tiltaket i forbindelse med omstillingsarbeidet i Steinkjer kommune. Forsøket på å etablere merkevaren "IT-byen Steinkjer", med visjon om at Steinkjer skal bli landets ledende kommune når det gjelder utprøving og bruk av IT-baserte anvendelser mellom enkeltmennesker, bedrifter, offentlig virksomhet og organisasjoner, innebærer et brudd med det gamle bildet av Steinkjer som "Bygdenes by" med sterke knyttinger til tradisjonstunge primærnæringer. 2.3 Konkrete satsinger i omstillingsarbeidet Omstillingsmidlene skal primært benyttes til å etablere, fremme og styrke strukturer for framtidig næringsvekst og verdiskaping i Steinkjer. I Handlingsplanen for perioden (Steinkjer Næringsselskap 2001), innebærer dette satsing på: Kompetanseutvikling (masterstudium i IT ved HiNT, utvidelse av Steinkjerrekrutten til nabokommuner, kartlegge kompetansebehov og utvikle og gjennomføre kompetansehevende tiltak i bedrifter, etablere kompetanseportal for undervisningstilbud og -etterspørsel på internett, utvikle utdanningsbyen Steinkjer ved å etablere ny fellesarena, 15 praksisplasser for IT-studenter og 30 sommerarbeidsplasser for ungdom pr. år). Byutvikling i forhold til å bli en mer attraktiv og miljøvennlig bostedkommune (utvikling av utearealer, tjenestetilbud, etc.). Infrastruktur (bredbånd til minst 25 bedrifter, hoteller, organisasjoner som fremmer næringsutvikling, m.m., reisetid med tog til Værnes, kartlegge flaskehalser og videreutvikle fysisk infrastruktur, etc.).

12 4 Merkevare- og nettverksbygging (kartlegge kjennskap til IT-byen, utvikle WEB-område, annen kommunikasjon og synliggjøring, nettverksbygging gjennom LoD, Soft Center, Brüsselkontor, IT-Forum, SCI, SND, etc.) Akkvisisjon, dvs. å tiltrekke seg nye bedrifter/nye oppgaver for eksisterende bedrifter virksomhet. Gründerutvikling, entrepenørskap og kommersialisering (etablere inkubator og kommersialiseringsselskap i nyskapingssenter, gi tilbud om kompetanse og infrastruktur til gründer og andre virksomheter i Nord-Trøndelag, nyskapingskonkurranser, etablere Forum for entreprenørskap i skolen). Prosjektutvikling, bidra til utviklingsprosjekter med utgangspunkt i tjenesteutvikling mellom næringsliv offentlig sektor. De årlige kostnadsrammene er på mellom 1,5 og 2 mill på hvert av disse 7 områdene, i tillegg til 2,5 mill i ordinær drift av omstillingsprogrammet, i et totalbudsjett på 14 mill for både 2002 og 2003 (Steinkjer Næringsselskap 2001). Fra listen over ser vi at fysisk infrastruktur er et av prosjektområdene. Et mål med aktiviteter/tiltak innenfor dette området er å utvide/styrke den funksjonelle arbeidsmarkedsregionen som Steinkjer er en del av. I plan for "Infrastruktur" (Steinkjer Næringsselskap 2002) konkretiseres to av de aktuelle hovedaktivitetene til å være kartlegging av flaskehalser og videreutvikle alle typer relevant fysisk infrastruktur. Spesielt nevnes arbeid for å oppnå kortere reisetid til Trondheim lufthavn, Værnes. For å utvikle en IKT infrastruktur i og rundt Steinkjer har det bl.a. vært satset på utbygging og anvendelse av bredbånd både for næringsliv, offentlig sektor og den enkelte arbeidstaker. Bredbånd kan beskrives som toveis kommunikasjon med høy kapasitet for digital overføring av informasjon. Fordeler ved bredbånd kan være: a) Betydelig raskere forbindelser enn f.eks. ISDN-oppkobling. b) ingen oppkoplingstid mot Internett. c) faste kostnader for Internett-tilgang og eventuelt også for telefoni. d) Flere nye tjenester, bl.a. E-handel, "on-demandtjenester", opplæringstjenester, utvidete telefonitjenester osv. Utviklingen av tjenester går her meget fort og det er vanskelig å spå om hvilke tjenester og anvendelsesområder som vil komme i fremtiden 1. 1 Det bredbåndtilbudet som i dag finnes i markedet omfatter Kabel-TV-nett (foreløpig den mest vanlige bredbåndsaksessen for husstander), ADSL som benytter det eksisterende telenettet for dataoverføring med høy hastighet. (ADSL kan overføre høyhastighets internett, video, interaktiv multimedia mv.), VDSL benytter på samme måte som ADSL det eksisterende telenettet, men kan overføre langt høyere kapasitet og kan dermed i tillegg til tjenestene nevnt under ADSL også overføre flere samtidige TV-kanaler. SDSL er en annen høyhastighets internett- tjeneste. Ulikt ADSL foregår her opp- og nedlasting med samme hastighet. Dessuten benyttes trådløst bredbånd som omfatter fast radioaksess (som anvender frekvenser i GHz området for trådløs overføring av bredbåndssignaler mellom abonnentene og operatørenes basestasjoner) og UMTS som er tredje generasjon mobiltelefoni og åpner for generell utbredelse av mobilt bredbånd, med tjenester som taletjenester med fastlinjekvalitet, utvidete informasjonstjenester, E-handel og multimedia osv.

13 5 For næringslivet kan bredbånd oppveie enkelte ulemper ved desentralisert lokalisering, spesielt i forhold til tilgang til produkt-, tjeneste- og arbeidsmarkeder (Ohren et al. 2002). Videre kan rekruttering av kompetente medarbeidere bli enklere, ettersom bredbånd bedrer mulighetene for hjemmekontor, fjernarbeid og kompetanseoppbygging (Ohren 2002). Dette kommer vi nærmere tilbake til. De typene fysisk infrastruktur som omstillingsprogrammet fokuserer på, er i første rekke understøttende for utvikling av kunnskapsintensive bedrifter i regionen. Dette betyr at omstillingsprogrammet fokuserer på raskere persontransport og systemer for digital overføring av informasjon. Omstillingsprogrammets øvrige satsinger finner vi i stor grad innenfor nyskaping og bedriftsutvikling, bl.a. gjennom en ambisjon om å skape entreprenørskap, etablere et innovasjons-/nyskapingssenter/kunnskapspark og tiltak i forhold til kompetanseoppbygging og ulike typer nettverk. Det er etablert lokale nettverk, bl.a.: Steinkjer Næringsforum som består av ca. 125 medlemsbedrifter og er en medlemsforening som har til formål å samle næringslivet i Steinkjer kommune i et felles møte-, samtale- og samarbeidsforum, for å utvikle samhørighet og medansvar for næringslivets faglige og konkurransemessige kraft. IT-forum Steinkjer, et bransjeforum for IT næringen i Nord-Trøndelag som skal være et samlende bransjeorgan og en pådriver for at Steinkjer skal bli et slagkraftig IT-miljø i landssammenheng. Ca 35 medlemsbedrifter. Opplæring Steinkjer/Steinkjer Learning, et bransjeforum for bedrifter og organisasjoner som driver med opplæring i Steinkjer. Forumet har som målsetning å utveksle kunnskap og erfaringer om bransjen. CallCenter Net som er et samarbeidsforum for bedrifter som har call- eller kundesenterfunksjoner. 8 bedrifter i dette nettverket. De aktørene som trekkes fram som de mest sentrale aktørene i det regionale nettverket er Høgskolen i Nord-Trøndelag, NTNU, Sintef, Nord-Trøndelagsforskning, SND, Fylkeskommunene i Sør- og Nord-Trøndelag og de samarbeidende kommunene i Frostating. Det satses sterkt på å utvikle nettverk som har nasjonale og/eller internasjonale deltakere. Her er det inngått samarbeid med Norges Eksportråd, både i Norge, London og San Fransisco. Steinkjer Næringsselskap er dessuten medlem av Soft Center International. Dette er en nettverksorganisasjon som fokuserer på samhandling mellom universitet/høgskole, forskning og næringsliv lokalt og på tvers av landegrenser. Et spesielt fokus er satt på nettverk som inkluderer både lokale, regionale og internasjonale aktører. Her kan nevnes at Steinkjer Næringsselskap er medlem

14 6 av Learning on Demand (LoD) som er Stanford Research Institute sitt elæringsiniativ. 1 1 LoD har et stort antall medlemmer (Dosent, Cisco, IBM, Saba, Involve Learning m.fl.) og analyserer, evaluerer og utforsker dagens og fremtidens elæringsmarked og e-læringsprodukter, arrangerer workshops og distribuerer sine forskningsrapporter og informasjonsbulletiner om e-læring til medlemmene. Steinkjer Næringsselskap har organisert et regionalt fagnettverk kalt LoD-nett Midt-Norge. Deltakerne i dette fagnettverket er DataPower Learning AS, Agronett Learning AS, IT Kunnskap, Steinkjer Ressurssenter, SINTEF-gruppen, Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet NTNU, Nord-Trøndelagsforskning, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Stiftelsen TISIP.

15 7 3. INFRASTRUKTURTILTAK OG REGIONAL UTVIKLING Begrepet regional utvikling assosieres ofte med økt verdiskapning, sysselsetting og bosetting i ulike regioner. I en videre forstand handler det om forbedret regional velferd og at dette kan gi grunnlag for høyere bosetting enn hva som ellers ville vært tilfelle. Det er forsket en del på sammenhengen mellom forbedret infrastruktur og regional utvikling (Markussen et al. 2000, Bråthen 2001, ECON 2001). I dette kapitlet vil vi kort gå gjennom hva disse og andre nyere studier, sier om sammenhengen mellom ulike infrastrukturtiltak og endringer i bosetting og næringsutvikling. 3.1 Fysisk infrastruktur og regional utvikling Betydningen av fysisk infrastruktur (veier, jernbane, havn, bredbånd, etc.) og regional utvikling er et gjennomgående tema i offentlig planlegging. Tiltak rettet mot denne type infrastruktur går ut på å effektivisere transport og kommunikasjon i forhold til f.eks. hastighet, kapasitet, komfort og sikkerhet. Rent generelt synes behovet for effektiv/rasjonell (tids- og kostnadseffektiv) transport og kommunikasjon å bli stadig viktigere i alle deler av landet. De umiddelbare virkningene av et fysisk infrastrukturtiltak vil generelt være reduserte transport- og kommunikasjonskostnader for (de aktuelle) brukerne av infrastrukturen. For et gitt omfang av kommunikasjon, vil dette slå ut i økt lønnsomhet for næringslivet. En reduksjon av transportkostnadene vil samtidig minske de (opplevde) reelle avstandene slik at det f.eks. blir mer lønnsomt å forflytte produkter (varer og tjenester), informasjon og personer fra et punkt til et annet. Privatpersoner og næringsliv får såkalt økt tilgjengelighet og de kan øke mobiliteten, hjemmekontor blir mulig, en kan øke samarbeidet, øke fleksibiliteten, lettere fylle på med ekstern kompetanse, lettere rekruttere kompetanse, etc. Økt samarbeid og kompetanse i næringslivet er videre en viktig forutsetning for økt innovasjon og verdiskaping (Johannessen et al. 2000, Ørstadvik 2000, NUTEK 2002, Vedlegg 1). En regions attraktivitet kan derfor øke gjennom lavere kommunikasjonskostnader for regionalt næringsliv og økte muligheter for transport, kommunikasjon og kontakt innen regionen og mellom virksomheter innen regionen og eksternt. Spesielle virkninger for næringslivet kan gjelde: Lokaliseringsvalg. Slike valg vil normalt avspeile kostnadsstruktur og markedstilgang. Reduserte transportkostnader kan gjøre det mer lønnsomt å flytte produksjon (av homogene varer) til det sted der produksjonskostnadene er lavest (Bråthen et al. 1996). Økt kompetanse. Det blir økt mulighet til å rekruttere medarbeidere med høy kompetanse fordi det blir mindre ulemper ved å pendle. 1 Det blir også lettere å drive med kompetanseoppbygging og det å trekke inn ekstern kompetanse. 1 Andre typer næringslivseffekter som kan føre til økt aktivitet og økt volum på handelsstrømmene er grunnlag for endret produksjonsmåte pga. bedre tilgjengelighet og dannelse av nettverk hvor spesialiseringsfordeler oppnås (Lian 1995).

16 8 Utdannings- og kompetansenivået i distriktene vil kunne bedres, noe som ofte framheves som en viktig faktor for økonomisk vekst. Et forbedret transportsystem kan redusere arbeidstakeres tids- og/eller pengemessige kostnader ved reiser til/fra arbeid og ved reiser i forbindelse med fritidsaktiviteter. For den enkelte husholdning vil det bli større mulighet til å arbeide lengre fra bosted siden ulemper ved pendling reduseres. Økt anledning til å velge arbeidssted vil kunne øke trivselen og inntjeningen ved lønnsarbeid betraktelig. For husholdningene vil det også bli større mulighet til å kunne benytte seg av servicetilbud og til å delta i fritidsaktiviteter som foregår et stykke fra bosted. Dette siste poenget synes å bli stadig viktigere for valg av bosted. Bedret infrastruktur vil hjelpe sysselsatte til å kunne bosette seg i distriktet og pendle til der arbeidsplassene fins. Dette kan være både i en jobb- og i en utdanningssituasjon. Arbeidsmarkedets funksjonsevne vil bedres og regionen blir mer funksjonell, jf. begrepet funksjonelle arbeidsmarkedsregioner (NUTEK 2000, Nordtug og Sand 2000). I tider med ubalanse i lokale arbeidsmarked er dette spesielt viktig. Arbeidsledigheten i regionen er avhengig av hvordan bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft og de arbeidssøkendes kvalifikasjoner passer sammen. Misstilpasning kan ha sammenheng med dårlig mobilitet i arbeidsmarkedet, både geografisk og på tvers av yrkesgrenser. Framtidig utvikling i etterspørsel og tilbud etter ulike typer arbeidskraft er meget vanskelig å anslå. Raskere transportmidler vil redusere ulempene med pendling til og fra arbeid og vil bidra til å skape balanse i arbeidsmarkedet. Dette vil generelt gi en bedre utnyttelse av arbeidskraften i området, f.eks. muligheter til å skifte arbeid, bedre rekruttering ettersom det f.eks. blir enklere for par å få seg arbeid. Dette gi bedre grunnlag for bosetting i regionen. Rent generelt påvirkes omfanget av virkninger fra fysiske infrastrukturtiltak av eksisterende nivå på infrastruktur og regionens utviklingspotensiale (Bråthen og Strand 2000): Jo dårligere utbygd infrastruktur i utgangspunktet, desto større er mulighetene for at forbedringer kan generere økonomisk vekst 1 regionens utviklingspotensiale regionen bør ha et velutviklet politisk system og minst et industrielt miljø og/eller utgjøre et stort marked som bidra til å realisere vekstpotensialet I forskningsfaglige analyser av hvordan infrastruktur og transport påvirker regional næringsutvikling, har det vist seg vanskelig å vise at investeringer i infrastruktur generelt fører til høyere verdiskapning og sysselsetting (se f.eks. Nijkamp 1986, Lian 1995, Bråthen 2001). Identifisering av effekter er vanskelig fordi virkningene er langsiktig av karakter mens utbygginger gjerne skjer skrittvis (Lian 1995). De sikreste funnene går ut på at investeringer i infrastruktur øker muligheten til handel og kan redusere forskjeller mellom regioner, jf. klassisk handelsteori og komparative fortrinn (investeringer i infrastruktur letter handelen mellom regioner slik at komparative fortrinn kan utnyttes til alles fordel), og at et visst nivå på infrastrukturen synes å være en nødven- 1 Dette betyr at det er fallende grensenytte av infrastruktur (Bråthen 1997).

17 9 dig betingelse for en bedre økonomisk utvikling i en region (se f.eks. Nijkamp 1986, Bråthen 2001), jf. klassisk teori om økonomisk vekst. Usikre funn vedrørende forholdet mellom fysisk infrastruktur og næringsøkonomisk vekst gjør at mange undersøkelser vektlegger dette med økt mobilitet i arbeids- og boligmarkedet som den viktigste begrunnelsen for infrastrukturinvesteringer (Lian 1995). Effekter av utvalgte investeringer som medfører en kraftig forbedring av infrastrukturen kan imidlertid identifiseres. Bråthen et al. (1996) er et eksempel på dette hvor det påvises betydelige (positive) næringsøkonomiske virkninger av tunneler og bruer på Vestlandet. Hovedkonklusjonen er at større endringer i infrastrukturen synes å utløse mer næringsøkonomisk vekst gjennom spart reisetid, fleksibilitet og muligheter for kontakt med leverandører og kunder for næringslivet enn hva som vanligvis regnes med i samfunnsøkonomiske analyser (Bråthen et al. 1996, Bråthen 2001). Nytte-kostnadsanalyse benevner den spesifikke analysemetoden som brukes oftest i slike tilfeller. 1 Manglende erfaring med større satsinger på infrastruktur i sammenlignbare områder i forhold til næringsstruktur, reisebehov og kulturelle forhold (SIKA 2001), samt det faktum at nytte-kostnadsanalyser er best egnet for å studere små endringer i transport og ikke mer fundamentale endringer der en gjerne kan snakke om et helt nytt transporttilbud (Bråthen og Bronger 2001, Bjørnstad et al. 2001), gjør at det er vanskelig å utvikle metoder som fanger opp den samlede endring i atferd som en større satsing på infrastruktur medfører. Et eksempel på dette er klyngeeffekter, jf. Krugman (1995), Bergo-utvalget (NOU 1996:17) og Bråthen et al. (1996). Bedre fungerende markeder for innsatsfaktorer, f.eks. arbeidsmarkeder, bidrar til å utløse vekst i næringslivet og klyngeeffekter i følge Porter (1990, 1998) og Krugman 1 I nytte-/kostnadsanalyser verdsettes alle effekter av tiltak i kroner og øre (se NOU 1997:27 for en oversikt). Det beregnes kostnader ved investering og drift som en direkte følge av tiltaket. Det beregnes gevinster av redusert reisetid for persontransport (fritidsreiser, reiser til og fra arbeid og reiser i arbeid) og godstransport. I tillegg beregnes, ut fra nærmere kriterier, verdier av tiltakets betydning for antall skadde og drepte i trafikken, antall personer plaget av støy etc. Verdivurderinger av andre miljøaspekter blir vanligvis ikke foretatt. Det er heller ikke vanlig å inkludere vurderinger av regionale konsekvenser for bosetting, sysselsetting, inntekt og næringsliv i nytte-/kostnadsanalyser (Lian 1995, NOU 1997:27, NOU 1998:16, Solvoll 1998). Lian (1995) peker også på andre forhold som ikke er inkludert i nytte-/kostnadsanalyser: innovasjon og eksterne virkninger i næringsmiljø samt infrastrukturens betydning for produktiviteten. I tillegg mener Lian at markedsimperfeksjoner kan medvirke til at regionaløkonomiske ubalanser opprettholdes eller forsterkes. Investeringer i infrastruktur kan bidra til å rette opp slike ubalanser.

18 10 (1995). 1 Omfanget av dette er vanskelig å anslå både i forkant og etterkant av f.eks. transporttiltak som bedrer arbeidsmarkedets funksjonsevne. Næringsliv i distriktene har generelt stor betalingsvilje for infrastruktur, spesielt for å opprettholde kontakt med nasjonale/internasjonale miljøer, blir det hevdet f.eks. i SIKA (2001). En analyse av Namsos lufthavn gjennomført av Bjørnstad et al. (2001) viser at tidsaspektet er av vesentlig betydning. Av intervjuer som ble gjennomført med utvalgte bedrifter i nedslagsfeltet til flyplassen framhevet nemlig nesten samtlige betydningen av flyplassen for den framtidige næringsutviklingen i regionen. Nyetableringer og fortsatt satsing på eksisterende bedrifter i regionen, hevdes å være avhengig av (muligheten for) rask transport til/fra regionen. Flyplassen hevdes derfor generelt å være til spesielt stor nytte for besøkende forretningsforbindelser, samarbeid med egne avdelinger i andre regioner og øvrige samarbeidspartnere for næringslivet. Undersøkelsen var rettet mot storbrukere av Namsos lufthavn. Intervjuene tyder på at høyproduktive (personer med ekspertkunnskap og kapital som det er stor avhengighet av) og de som reiser mye synes å ha svært høye tidsverdier og medfølgende høy betalingsvilje for rask/effektiv transport. Er det fysiske infrastrukturtilbudet for svakt, vil en rekke personer i denne gruppen slutte å reise. Samlet tyder dette på at framtidig næringsutvikling i økende grad er avhengig av rask persontransport til/fra regionen. 3.2 Kunnskapsmessig infrastruktur Fysisk infrastruktur er viktig for enhver region, men i de senere årene har en i økende grad fokusert på kunnskapsmessig infrastruktur som virkemiddel i forhold til å utvikle ulike typer bedriftsrelevant eller næringsrettet kunnskap. Hovedpoenget med uttrykk som økt globalisering og overgang til den "nye økonomien"/kunnskaps- og/eller læringsøkonomien, er et økende fokus på å skape innovative og konkurransedyktige foretak i en tid hvor mobiliteten øker og endringer skjer raskere enn før. I denne sammenheng trekkes kunnskap fram som den viktigste innsatsfaktoren som kan gi konkurransefortrinn, jf. Porter (1990, 1998). Tidligere var en spesielt opptatt av oppbygging og utvikling av universitet, høyskole og FoU-miljø, og hvordan ny kunnskap innenfor disse institusjonene kunne bidra til å 1 Klyngeeffekter benevner ulike koblinger mellom markedsstørrelse og kostnader som gir opphav til pekuniære eksternaliteter: lønnsomheten for den enkelte bedrift avhenger (via markedene for sluttprodukter og/eller innsatsfaktorer) positivt av hvor mange andre bedrifter som er lokalisert i samme område. Pekuniære eksternaliteter gjelder virkninger som går utover det en vanligvis forbinder med ringvirkninger (bransje x skaper y antall arbeidsplasser i andre bransjer via sine varekjøp). Klyngeeffekter kan oppstå via markedene for sluttprodukter. Varehandelsbedrifter vil velge å lokalisere seg der det bor mange folk, flere bedrifter vil øke sysselsettingsmulighetene og vareutvalg/tjenestetilbud på stedet, flere vil bosette seg der og det gir grunnlag for flere bedrifter. Klyngeeffekter kan også oppstå via markedene for innsatsfaktorer. Bedrifter får lavere kostnader ved å lokalisere seg der tilgangen på innsatsfaktorer er god. Ved ufullkommen konkurranse mellom leverandørene av innsatsfaktorer vil større etterspørsel etter innsatsfaktorer møtes av økt produksjon fra flere leverandører. Det vil derfor bli økt konkurranse og lavere priser på innsatsfaktorer. Dette vil bidra til lave kostnader for nye bedrifter som etablerer seg i området. Merinntekten en klynge gir opphav til vil normalt avleires som en høyere generell avlønning av innsatsfaktorer i området, evt. som profitt i de tilfeller det ikke er omfattende konkurranse mellom bedrifter (Bråthen et al. 1996).

19 11 utvikle næringslivet, jf. den lineære innovasjonsmodellen. I det siste 10-året har man innsett at vellykkede kunnskapsutviklings- og innovasjonsprosesser, oftest foregår i et samspill mellom ulike typer aktører med ulik og ofte komplementær kunnskap og kompetanse, jf. den interaktive innovasjonsmodellen. I dette perspektivet blir bedriftenes evne til å danne nettverk av stor betydning for framtidig konkurranseevne 1. Høyere utdanning og FoU er fortsatt viktig, men nå først og fremst som oppbygger av en generell kunnskapsbase og som problemløser i definerte prosjekter med utgangspunkt i næringslivets behov, ofte også som en aktør som har tilstrekkelig kunnskap til å kunne fungere som bindeledd mellom ulike typer bedrifter og organisasjoner. Når en fokuserer på infrastruktur som virkemiddel for å øke kunnskapsutviklingen og innovasjonsevnen, kan dette benevnes som kunnskapsinfrastruktur. O Dubhchair et al. (2001) definerer f.eks. lokal kunnskapsinfrastruktur som et sett av lokalt spesifikke fysiske, informative, utdanningsmessige, organisasjonsmessige og kulturelle ressurser som er nødvendig for lokale læreprosesser og handling i retning en ønsket framtid. Spilling (2001) definerer kunnskapsmessig infrastruktur som hele systemet som utvikler, formidler og overfører kunnskap, spesielt FoU- og utdanningssystemet. I en kunnskapsinfrastruktur blir med andre ord ulike institusjoner og organisasjoner som produserer, vedlikeholder, fordeler, leder og beskytter kunnskap viktig (Mariussen 2001). Kunnskapsinfrastruktur har avgjørende betydning for innovasjonsevnen og det å generere vekstforetak i ulike regioner (Smith 1997, Spilling 1997, NOU 2000:7, Reve og Jakobsen (2001) 2. Et annet poeng ved kunnskapsinfrastruktur, er at det ikke bare er tilbudssiden som er viktig, dvs. utbygging av vei, bredbåndsnett, entreprenørskapskurs, etc. En må også arbeide med etterspørselssiden (f.eks. datakurs og utdanning på IT). I fokus kommer da hvordan mennesker produserer og bruker kunnskap i en lokal eller regional kontekst (O Dubhchair et al. 2001), og ikke minst hvordan de ulike elementene samhandler og hvordan slik interaksjon promoterer innovasjoner (Braadland 1999). For å få en god lokal kunnskapsinfrastruktur er man avhengig av kunnskapsflyt, samarbeid mellom ulike aktører og handling (O Dubhchair et al. 2001). Det å ha enkeltpersoner med høy formell kunnskap er mindre viktig. Det viktigste er samarbeid mellom de aktørene som finnes lokalt. I anledning kunnskapens økende betydning for virksomhetsmessig vekst og utvikling, har kunnskapsparker fått stadig mer oppmerksomhet. Kunnskapspark er et navn som etter hvert har blitt en vanlig betegnelse på ett innovasjonsselskap med fysisk og/eller eiermessig tilknytting til en av de statlige høgskolene. Ideen med kunnskapsparkene er å utnytte kunnskapsproduksjonen i undervisnings- og forskningsmiljøene bedre. Å 1 Se vedlegg 1 for en oversikt over hvordan denne og andre typer tiltak kan fremme innovasjon og konkurranseevne. 2 Vekstforetak er bedrifter som har vilje og evne til å vokse, dette til forskjell fra bedrifter som er små og som ikke har ambisjoner om å vokse. Mengden små bedrifter er stor som andel av totalt antall bedrifter i områder som Innherred i Nord-Trøndelag. Disse mindre bedriftene har selvfølgelig mye å si for sysselsettingen. Det er imidlertid en voksende litteratur om betydningen av vekstforetak og den stadig viktigere rolle slike foretak har for sysselsettingen (Spilling 2001).

20 12 sette denne kunnskapen sammen med forretningskompetansen til det regionale næringslivet gir grunnlag for økt nyskaping og verdiskaping. Kunnskapsparkene i Norge har foreløpig kort fartstid. Karlsen (2001) påpeker her at Norge kan lære mye av de nordiske næringsparkene nettopp mht. koblingen mellom UoH og FoU, innovasjon og patentering, internasjonalisering, samt samhandling mellom nasjonale og regionale aktører. I både Sverige og Finland er det større vekt på å utvikle ny kunnskap, og omsette denne i nye produkter og tjenester enn i Norge (Karlsen 2001). Men som Karlsen fastslår er verken det samlede trykket eller det regionale perspektivet på forskningsbasert nyskaping så tydelig i Norge som i Finland eller Sverige. Dette kan blant annet forklares med ulike rammebetingelser i de ulike landene. Likevel er disse erfaringene noe en kan ta lærdom av. Når det gjelder forskningsparker, fastslår Steineke (2000) at disse og innovasjonsmiljøene i tilknytning til universitetene har hatt en marginal posisjon i Norge. Det er framfor alt de frittstående forskningsinstituttene som er næringslivets kontaktpunkt mot FoU-sektoren. Dessuten blir det poengtert at studier har vist at de regionale innovasjonsmiljøene, som samarbeider sterkt med FoU-sektoren, er orientert mot nasjonale og internasjonale og ikke regionale kunnskapsmiljø. Halvorsen (2001) studerer lønnsomhet og likviditet i bedrifter i forskningsparker i forhold til de som etablerer seg utenfor, og finner at forskningsparkbedriftene har lavere avkastning, mindre profitt før skatt, men en bedre evne til å nedbetale gjeld selv om de har høyere gjeld. Resultatene er med andre ord noe motstridende. Det kan synes som om bedrifter i forskningsparker satser mer og i større grad er villige til å ta opp lån, enn andre bedrifter. Når det gjelder inkubatorer og kunnskapsparker er det begrenset med forskning om effektene av disse i Norge. Et unntak er Aslesen et al. (2000) som finner små effekter for lønnsomhet/sysselsetting av bedriftslokalisering i SIVAs industri- eller næringsparker. Samlet sett er det imidlertid liten kunnskap om effektene av kunnskaps- og forskningsparker i Norge. Foreløpig er det ikke gjennomført grundige analyser av i hvilken grad en satsing på slike parker i Norge har medført vekst i næringslivet samlet sett, og om denne satsingen kan sies å ha vært samfunnsmessig effektiv bruk av ressurser. I andre land er det påvist betydelige positive effekter av kunnskapsparker og lignende institusjoner. I rapporten: "God praksis i Inkubatorvirksomhet i Storbritannia" (NTTO 2000) f.eks., finner en at i Storbritannia er inkubatoretablering ansett som den mest konkrete aktivitet i forhold til å bidra til lokal næringsutvikling, entreprenørkultur, styrke regionens image utad og bidra til utvikling av varierte og kompetansebaserte arbeidsplasser. Effektene av inkubatoretablering er positivt avhengige av at inkubatoren: tar tak i eksisterende næringsliv med tilhørende nettverk oppnår lokalt partnerskap og bred lokal entusiasme har kostnadseffektiv drift (minimum 20 bedrifter) tilbyr alternative lokaler for de som flytter ut har leder med tillit og evne

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanenett Steinkjer Trondheim på 1 time

Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanenett Steinkjer Trondheim på 1 time Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanenett Steinkjer Trondheim på 1 time Joar Nordtug Roald Sand NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000 Tittel : REGIONAL UTVIKLING VED HJELP AV BEDRET JERNBANENETT

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD

Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD Vedlegg 4b Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD Statistikkdelen Statistikkdelen er en standard rapport til departementet. Det skal rapporteres på bruk av midlene på geografi

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5

Detaljer

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Forretningsplan IndPro AS

Forretningsplan IndPro AS Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad

Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget Harald Kjelstad SIVAs engasjement i Nordland Forsknings/-kunnskapsparker Næringshager Utviklingsselskap Eiendomsselskap/bygg Såkorn/venturefond Industri-inkubator

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

KVU for transportsystemet Trondheim Steinkjer

KVU for transportsystemet Trondheim Steinkjer KVU for transportsystemet Trondheim Steinkjer KS Nord - Trøndelag Fylkesmøtet 16.02.2011 Steinkjer Hilde Marie Prestvik Statens vegvesen KVU arbeidets forankring OPPDRAG FRA SAMFERDSELSDEPARTEMENTET KVU

Detaljer

Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn

Detaljer

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Trond Knudsen Divisjon for Innovasjon Oslo, 9. mars 2004 Puls-programmet 1 Dagsorden Det nye Forskningsrådet Utfordringer for FoU for innovasjon

Detaljer

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen = finansiering Mål for næringsutvikling i Østfold fylkeskommune: Øke verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien, velferdsgrunnlaget

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING.

STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING. STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING. Presentasjon foreløpige resultater, 22.10.2015 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen

Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen Morten Ørbeck, Østlandsforskning Stortinget, 27. januar 2014 1. Befolkningsutviklingen 2. Sysselsettings- og arbeidsledighetsutviklingen

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato

Detaljer

HANDLINGSPLAN OMSTILLING INDRE FOSEN KOMMUNE Handlingsplan omstilling for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune 2017

HANDLINGSPLAN OMSTILLING INDRE FOSEN KOMMUNE Handlingsplan omstilling for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune 2017 Handlingsplan omstilling for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune 2017 Innhold Innledning... 3 1.1 Fasene i omstillingsprogrammet... 3 1.2 Hva sier omstillingsplanen for arbeids- og næringsliv

Detaljer

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning Notat Til: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fra: Nexia DA Dato: 8. september 2005 Nexia DA Rosenkrantzgt. 22 Postboks 1853 Vika N - 0123 OSLO Telephone: + 47 23 11 48 00 Fax: + 47 23 11 48 10

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

NSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014

NSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014 NSB Persontog Modellering av Trønderbanen Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014 Utfordring: Befolkningen og etterspørselen etter transport øker 30 % i Trønderbanens nedslagsfelt innen 2040

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Dato: 11.04.2016. Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Sammendrag Det søkes om 1 750 000 kr i støtte til forprosjekt

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS

Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000 Tittel

Detaljer

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide Utdanning Horten 17. mars 2014 Knut Vareide Utdanningsnivå i befolkning Utdanningsnivå i arbeidsliv Utdanningsnivå i næringsliv Pendler ut Pendler inn 24.03.2014 2 378 304 290 288 221 191 150 137 111 104

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014

Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014 Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014 1. Hva mener vi med regionforstørring? 2. Hvorfor ønsker vi regionforstørring? 3. Hva er potensialet

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sauda

Omstillingsprogrammet i Sauda Omstillingsprogrammet i Sauda Handlingsplan 2014 Nettverkstreff på Romjulslaget 27. desember 2013. Sauda Fjord Hotell. Foto: Terje Hodne Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Ståsteds- og mulighetsstudie for

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

PROTOMORE. Gjemnes Næringsforum 6. oktober 2016

PROTOMORE. Gjemnes Næringsforum 6. oktober 2016 PROTOMORE Gjemnes Næringsforum 6. oktober 2016 Agenda 1. ProtoMore 2. Nytt Næringsliv Hoppid.no Inkubator 3. Etablert Næringsliv LeanForum Nordvest ikuben Innovasjonslab Etter- og videreutdanningstilbud

Detaljer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM SAMMENDRAG Kompetansesenter for distriktsutvikling Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer Telefon: 22 00 25 00 Telefon: 48 16 82 80 E-post: post@innovasjonnorge.no

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 216 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen?

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen? Røroskonferansen 11022011 Reidar Bye SINTEF Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen? Teknologi for et bedre samfunn TEMA 1. Regionen(e) 2. Globale trender - samfunnsutfordringene 3. Trøndelag

Detaljer

Hva gjør et sted attraktivt?

Hva gjør et sted attraktivt? Hva gjør et sted attraktivt? Kommunesamling Mo i Rana 20 mars 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet 21.03.2013 2 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Attraktivitetsbarometeret Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft

Detaljer

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Seminarium - Kommunikationer i öst-västlig riktning 2. november 2011

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Seminarium - Kommunikationer i öst-västlig riktning 2. november 2011 Elektrifisering av Trønderbanen Meråkerbanen Seminarium - Kommunikationer i öst-västlig riktning 2. november 2011 Tor Nicolaisen Plan utvikling Nord Jernbaneverket En jernbane for framtiden Perspektiver

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Evaluering av Innovasjon Norge hovedkonklusjoner. 16. august 2010 Econ Pöyry, Agenda og Damvad

Evaluering av Innovasjon Norge hovedkonklusjoner. 16. august 2010 Econ Pöyry, Agenda og Damvad Evaluering av Innovasjon Norge hovedkonklusjoner 16. august 2010 Econ Pöyry, Agenda og Damvad Innovasjon Norge forvalter en unik og bred portefølje av virkemidler Etablert 1. januar 2004 som en fusjon

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Statssekretær Oluf Ulseth SIVA-nett Stavanger, 22. april 2002 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlig sektor har vokst raskere enn næringslivet

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Strategier for regional utvikling

Strategier for regional utvikling Strategier for regional utvikling Meyergården 3. november 2008 Kjell-Arne Odden Hva er en region? Funksjonell region: et sentralsted med omland Geografisk avgresning: et område som enten følger kommunegrensene

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan: Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe Oslo Göteborg Utvikling av jernbanen i korridoren Ett samarbete mellan: 1 Referat fra møte med den eksterne referansegruppen Det ble holdt møte i prosjektets

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Regionalt utviklingsprogram

Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram Samkommunen 30. oktober 2008 Rådgiver Ragnhild Vist Lindberg Nord-Trøndelag fylkeskommune Hva er RUP? Prosessen, dokumentet, politisk grunnlag, innsatsområder Virkemiddelbruken

Detaljer

Samfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig?

Samfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig? Samfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig? Samferdselskonferansen 21. april 2016 Morten Welde Forskningsprogrammet Concept

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger

Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger Årsrapport 2007 Orientering til kommunestyret i Verdal kommune 25. februar 2008 Knut M. Baglo Høsten 1999 Hvorfor Innherred Vekst Bakgrunn Nyskapings-

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Kortversjon med fundament, overordnet mål, mål og strategier Fullstendig versjon finner du på www.trondheim-chamber.no/snp Utarbeidet for Trondheimsregionen

Detaljer

Styremøte i Osloregionen Næringspolitiske utfordringer for Osloregionen v/ Olaf Stene, regiondirektør, NHO Oslo og Akershus

Styremøte i Osloregionen Næringspolitiske utfordringer for Osloregionen v/ Olaf Stene, regiondirektør, NHO Oslo og Akershus Styremøte i Osloregionen 9.12.2008 Næringspolitiske utfordringer for Osloregionen v/ Olaf Stene, regiondirektør, NHO Oslo og Akershus NHO Oslo og Akershus Hvem er vi? Ett av NHOs 15 regionkontorer Ca.

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Forskningsdagene. Ny modell for Læring. John Chambers Cisco Systems: Nettbasert Opplæring I Landbruket

Forskningsdagene. Ny modell for Læring. John Chambers Cisco Systems: Nettbasert Opplæring I Landbruket Forskningsdagene Nettbasert Opplæring I Landbruket John Chambers Cisco Systems: over Internett kommer til å bli så stor at det kommer til å få e-post til å virke som en avrundingsfeil! Ny modell for Læring

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplankode: XX- XXXX Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland AS

Kunnskapsparken Helgeland AS INNSPILL FRA ARBEIDSLIVET GIR RESULTATER! Kunnskapsparken Helgeland AS Kompetansekonferanse 14. juni 2012 - Mo i Rana Kunnskapsparken Helgeland AS Kunnskapsparkens rolle Skape vekst og innovasjon på Helgeland

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Fremtidens Vestfoldbyer Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Hvorfor finnes byen? NHOs visjon og oppdragsformulering "Styrker næringslivet. Former fremtiden." Ved politisk påvirkning, gjennomslag

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ!

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Forvitring eller fornyelse Trønderbanen og Meråkerbanen utgjør viktige ferdselsårer for gods- og persontransport

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer