Hei og takk for invitasjonen til å holde innlegg på BI sitt inspirasjonsseminar:

Transkript

1 Hei og takk for invitasjonen til å holde innlegg på BI sitt inspirasjonsseminar: Hva kan vi gjøre for at flere studenter skal lykkes med sine studier på BI? Torsdag 9. april /1500 i Learning Lab, A4. På de neste sidene finner dere mine 2 presentasjoner. Jeg kommer gjerne igjen om det er varianter av de samme foredragene til andre grupper eller for å være mer konkret med kurser eller utviklingsseminar for ansattegrupper eller studenter. Tema kan være gjennomføring av samtaler i fokusgrupper innhold og kursing av «klasseledere» eller andre tema fra boken som dere kan kjøpe på: Håper å høre mer fra

2 Inspirasjonsseminar - BI Torsdag 9. april Del 1 Ved Prosjektleder Harald Åge

3 Utgitt: Januar 2015

4 Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Prosjektet ser på hele studieløpet fra rekruttering, mottak og innholdet i studiet til ferdige kandidater Sæthre ledet tidligere det daglige arbeidet med studieadministrasjon og studieinformasjon. Sæthre har gjennomført praktisk pedagogisk utdanning og har praktisert som lektor. Han har deltatt på konferanser og gjennomført studieturer til Storbritannia, USA og Australia.

5

6 - Lavere frafall og bedre resultat i førstesemester - økt antall studenter på alle nivå - Stadig bedre rekruttering

7

8 Inspirasjonsseminar - BI Torsdag 9. april Del 1 2 Ved Prosjektleder Harald Åge

9 Inspirasjonsseminar - BI Torsdag 9. april Del 1 3 Ved Prosjektleder Harald Åge

10 Inspirasjonsseminar - BI Torsdag 9. april Del 1-1 Ved Prosjektleder Harald Åge

11

12 Kjøreregel ved universiteter i USA: Det koster 3-4 ganger så mye å rekruttere en ny student som å beholde en eksisterende.

13 De vitenskapelige skylder på studentene Studentene skylder på lærerne og politikerne Politikerne skylder på hverandre og på de vitenskapelige og studentene

14 Ofte den løsningen

15

16

17

18 - Dele en systematisk metode for å arbeide helhetlig med frafall - unngå at ulike tiltak ødelegger for hverandre - Eksemplifisere med et mangfold av utfordringer - Hva har vi gjort ved MN-UiB - Ikke mulig å være utfyllende

19 Frivillig frafall er utfordringen Studenter som slutter på tross av at de akademisk strekker til. Det er ikke noe mål å unngå alt frafall Noen trenger å gå en ekstra runde Forebygging - ikke reparasjon eller brannslukking Fokuset må ligge på å tilrettelegge rammene på en best mulig måte for alle studentene, og da også de studentene som gjør det best. Studenter er ressurspersoner ikke klienter Tanken er at studentene skal greie seg selv og bidra overfor medstudenter. Lite bruk av servicetjenester - veiledning og lignende - er positivt Rimelige løsninger Det ikke noe problem å komme opp med mange ulike tiltak som vil gi en effekt på frafallet, men felles for mange av dem er at de medfører store kostnader og mange arbeidstimer.

20

21

22 Det mest omfattende er gjort i USA: Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press Pascarella, E., Terenzini, P. (1991). How College Affects Students: Findings and Insights from Twenty Years of Research, San Francisco, Jossey-Bass Inc. Astin, A.W. (1993). What Matters in College: Four Critical Years Revisited. San Francisco: Jossey-Bass.

23 Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press Frivillig frafall skyldes i mye større grad det som skjer på universitetet etter oppstart enn det som har skjedd før de starter.

24 Tinto, V 1993 Leaving College Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition side 114

25 Sæthre 2013 Fritt etter Vincent Tinto s longitudinal model of institutional departure

26 Ikke bare forhold ved studenten HU kan gjøre en forskjell Betydningen av eksterne krefter Beslutningen om å bli eller slutte er noe studenten veier for og imot gjennom hele studiet I regelen er det flere årsaker samlet som resulterer i at studenten slutter

29 Hvilken ballast og oppfatning av studiene studentene har når de starter opp, vil være avgjørende for gjennomføring og resultater. - Opptakskrav - Informasjon eks brev i juni - Mottak ikke opptak

31 Første semester og mottaket av nye studenter Førstesemesteret er det semesteret flest studenter velger å slutte. De studentene som fortsetter sine studier, legger grunnlaget for mye av sin suksess /fiasko gjennom det de erfarer disse første månedene. Mest avgjørende Første studieår 5-6 første ukene (størst frafall) løsrive etablere

32 Metamorfose

33 Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press Fraværet av tilstrekkelig kontakt med andre ved universitetet viser seg å være den viktigste årsaken til at studenter slutter uavhengig av bakgrunn, personlighet og resultater

34 Det sosiale er for viktig til å overlates til studentene alene! Det viktigste er det psykososiale læringsmiljøet der studentene faktisk skal lære. Hvem har ansvar for det?

36 - Undervisningen der og da - Makter læreren å inspirere? - Hvorfor skal dette faget leses og hvorfor nå? - Hvilke muligheter gir utdanning - videre studier - jobb - Klare mål - viktig indikator for suksess

37 Barn og unge må se seg selv der fremme prosjekt Vilje-con-valg

38 Eksempel Realfag har et maskulint image Jenter er redd for ikke å bli oppfattet som feminine ved å velge realfag og teknologi

39 Meteorologi Fra å være et av de mest mannsdominerte til å bli det mest kvinnedominerte studiet blant nye studenter

40 Disse nye dyktige jentene i meteorologi drømmer ikke om å bli en ny Siri Kalvig, men Siri har skapt et nytt bilde på hva som karakteriserer en meteorolog og det er derfor blitt sosialt akseptabelt å si man studerer eller planlegger å studere meteorologi.

41 Lojalitet Dreier eg om å inkludere Er studenten en ressurs eller en klient At studenten blir en som representerer utdanningen De må si: Vi må - ikke dere må

43 Eksterne drivkrefter Foreldre, venner og samfunnet rundt påvirke studentenes valg, deltagelse og innsats gjennom studiet. - Alumni - Arbeidsmarked - Media

44 Utenfor studiet Kan dra bort Lokale studenter Sosial kopiering

45 Førstegenerasjonsstudent - Potetferien De som har studert og tror de kjenner utfordringene til dagens studenter Helikopterforeldre

46

47 By land Behov i arbeidsmarkedet Rike og fattige land Lånekasse, Studieavgifter Trender / moter

49 - Fagtilbud (Rekkefølge, innhold, kvalitet..) - Undervisning (Forelesning, grupper, lab, felt Å bidra til studentens læring At studentene har suksess med sine studier er en viktig forutsetning for om de velger å fullføre. - Koordinering (Blokk-parallell, Kjøreregler Fargekode ) - Tilrettelegging (Grupper, gruppeledere, prosess, IKT ) - Servicetilbud (lesesaler, Bolig, kantiner, trening, barnehager, veiledning - Informasjon (Skriftlig, møter, www, timing - Krav til studentene / - Fagkulturen (skjult læreplan) - Arkitektur - Interiør - Kostnader (Studieavgifter) - Osv. osv. osv.

50 Trinnene i stigen helt essensielle, men - ofte det eneste som blir vurdert det man har ansvar for

52 - Fagtilbud (Rekkefølge, innhold, kvalitet..) - Undervisning (Forelesning, grupper, lab, felt Å bidra til studentens læring At studentene har suksess med sine studier er en viktig forutsetning for om de velger å fullføre. - Koordinering (Blokk-parallell, Kjøreregler Fargekode ) - Tilrettelegging (Grupper, gruppeledere, prosess, IKT ) - Servicetilbud (lesesaler, Bolig, kantiner, trening, barnehager, veiledning - Informasjon (Skriftlig, møter, www, timing - Krav til studentene / - Fagkulturen (skjult læreplan) - Arkitektur - Interiør - Kostnader (Studieavgifter) - Osv. osv. osv.

53 - Ledelsen må stå bak og ville dette retning økonomi - Ansvarlig (e) person(er) i administrasjonen eller blant lærerne - Et studieprogram evt. et fakultet (mye felles) - De ansatte må overbevises om nødvendigheten - Fokusgrupper blant studentene Bruk modellen spør om alt! - IKKE start med omfattende sentrale spørreundersøkelser ol. - Usikker? - Start med førstesemesteret!

54 Helhetlige tiltak Learning communities BIFF- LIME Å få studentene med på laget Gruppeledere Tillitsvalgte Mentor PÅ VEI PROGRAMMØTER Vi bryr oss! 2MX krav + 3kl fordypning - Fra høsten 2005

55

56

57 E-post Lagre

58 Mer muligheter for informasjon om - Metodikk - Utfordringer - Virkemidler

59 Boken er praktisk orientert Vil kunne være et oppslagsverk i det kontinuerlige arbeidet med frafall.

60 INNHOLD Kapittel 1 - Påstander om frafall Kapittel 2 - Forskning Utgangspunkt Kapittel 3 Hvordan arbeide med frafall Kapittel 4 Det viktige førstesemester Kapittel 5 - Før studenten starter sine studier Kapittel 6 - Studenten selv Kapittel 7 - Interne aktører Kapittel 8 Fagtilbud, tilrettelegging og informasjon Kapittel 9 - Undervisningen Kapittel Infrastruktur og servicetilbud Kapittel 11 - Ekstern påvirkning Kapittel 12 Learning communities (LC) Kapittel 13 - Evaluering og analyse

61 Imøtegår påstander som - Frafallet er ikke så stort - Hadde vi fått bedre studenter ville ikke frafallet vært så stort - Det er bare de faglig svake studentene som slutter, redusert frafall medfører bare at man «redder» noen flere av de svakeste studentene - Det er bra å bli kvitt svake studenter som ellers ville preget læringsmiljøet negativt - Skolen gjør en dårlig jobb. Det er skolen som må bli bedre - Mye av frafallet skyldes at studentene ikke hadde planer om å studere mer, eller de tar noen studiepoeng mens de venter på å komme inn på andre lukkede studier - Mye av frafallet skyldes at studentene hadde valgt feil studium, og det er bra at ungdom som har valgt feil kan få en dytt til å gjøre det de egentlig duger til - Bare studier med høye frafallstall trenger å jobbe med frafall - Frafall betyr ikke noe for rekrutteringen - Er frafall et problem, er det studentenes problem - Det er lite som kan gjøres for å redusere frafallet - Lærestedet gjør allerede det som kan gjøres

62 Mer om boken finner dere på: Der er det også mulig å komme med innspill

63

64 There will be two main themes: 1. Institutional development 2. The student lifecycle Really interested in all actions / research that support student success

65 Professor Emeritus Vincent Tinto Keynote: Student success does not happen by accident The impact of theory and research on institutional practice

66 For more information and updates see Webpage: uib.no/efye_2015

67 Nettverk for studenters suksess i høyere utdanning

68 - bidra til at studieprogram og læresteder kan drive et systematisk forebyggende arbeid for å sikre best mulig gjennomføring og resultat og derved oppnå et lavest mulig frafall. - praktisk tilnærming ved deling av arbeidsmåter, tiltak og relevant kunnskap

69 Ressursbank på nett Være en pådriver Arrangere kurs Arrangere «workshops» Arranger en årlig nasjonal konferanser Promotere internasjonale konferanser Arrangere studieturer Være med i «kick-off» sammenhenger Være mentor for studier og læresteder ved utvikling av lokale tiltak Utgi et tidsskrift

70 Ressursbank på nett - litteratur - diskusjonsforum for utveksling av tanker og ideer - eksempler på «best practice» - dele informasjon om aktuelle konferanser - ressursmiljø og ressurspersoner skal synliggjøres med sine spesialfelt. - andre ressurser som omhandler studenters suksess

71

74 - Frafallet i førstesemester ligger stabilt rundt og under 10 % Mot 20 % - 25 % tidligere bestod et grunnemne i matematikk H 2013 (mot 194 i 1999) - Søkertall Høst Høst Høst

75 Matematikk i første semester - Gjennomføring, stryk og trekk 80% 70% 60% Gj.føringsandel 50% 40% 30% 20% 10% 194 Stryk % Andel trekk Opptakskrav 418 0%

76

77 Færre søkere Generelt problem for realfagene, Vestlige verden Stort frafall Spesielt stort frafall blant kvinner Svake resultater i matematikk

78 Vi bryr Start oss! Et tiltak i førstesemesteret Av Prosjektleder Harald Åge Sæthre

79 Lærere Medstudenter Undervisningen Isolasjon nr 1

80 Orienteringsmøte 500 i et stort auditorium gamle Studentsenteret Køer Ulik inndeling på ulike fag Forelesninger Grupper miniforelesninger Fadderordning (startet 1988) Filosofi (før 1999) Sil. Uegnede studenter falt fra Lærdom som studieveileder mange sosialt isolerte Mange dyktige jenter sluttet

81 Koordinering Grupper på studenter følger hverandre i all undervisning Utfordring: Ulike forkunnskaper Sosialt fokus 2 dager med fokus på å bli kjent med hverandre og universitetet, ALLE MÅ VÆRE MED - HELT UTEN ALKOHOL. Motivasjon Hvorfor matematikk? Jobbmuligheter i oktober Aktiv læring Studentene fra passive lyttere til aktive deltagere Gruppe-ledere kurset til å lede en prosess ikke være orakler Mottaket viktig for oppstarten av undervisningen

82

83 Dag 1 Kl Velkomstmøte med Dekan - Ikke et informasjonsmøte! - Hensikt Høytidelig: Få studentene til å føle de blir tatt seriøst Få studentene til å ha korrekt fokus

84 Oppsummert Nå første uken: Finne dere til rette praktisk og sosialt Noe undervisning Neste uke: Undervisningen starter for alvor Vær der! Oktober:

85 Dag 1 Møte i grupper (kl ) Icebreaker Finne og presentere en medstudent i plenum Alltid vellykket! Navnepugg Sitter i sirkel medfører mye latter og de kan tiltale hverandre ved navn etterpå. Kollokverer i grupper på Forskjell videregående skole universitet - Hva karakteriserer en suksess-student - Ulike spørsmål om å være student ved

86 ? ark

87 ? ark

88 Dag 1 Møte i grupper (kl ) Timeplan utdeles og forklares Får utdelt «Effektiv læring» Wilhelmsen og Manger Blir visst eksempel på hvordan tiden kan planlegges Omvisning til de lokaler som gruppen skal bruke i undervisningen, lesesaler, toaletter, kantiner og bibliotek Kl 15 starter fadderordningen

89 Dag 2 Kl Icebreaker Interesser Bli kjent med hverandres hobbyer og interesser Går sammen bort til sin åpningsseremoni og oppsøker studentorganisasjonene

90 Informasjon Brev juni og juli - eget interaktivt program på nett Koordinering Påmelding på nett juli, Ringer Alle skal med Sammensetting av grupper (Høsten ) Lage timeplaner Mange studentmedarbeider Hver gruppe ledes av en eldre student Kursing Studentene kurses Representerer universitetet

91 A B C D E(1) E(2) F G H I J K(1) K(2) L(1) L(2) L(3) M N(1) N(2) O P Q R T U V X Y Z Æ Ø Å SUM Havbruksbiologi Datavitenskap Informatikk-matematikk-økonomi Biologi Miljø- og ressursfag, naturfag Miljø- og ressursfag, samfunnsfag Aktuarfag Matematikk for industri og teknologi årsstudium i naturvitenskapelige fag Integrert masterprogram i fiskehelse Datateknologi Lektorutdanning i naturvitenskap eller matematikk Fysikk Geologi Kjemi Matematiske fag Molekylærbiologi Statistikk Geofysikk Meteorologi og oseanografi Petroleums- og prosessteknologi Nanoteknologi SUM A B C D E(1) E(2) F G H I J K(1) K(2) L(1) L(2) L(3) M N(1) N(2) O P Q R T U V X Y Z Æ Ø Å SUM KJEM KJEM MAT MAT PHYS PTEK MNF EXPHIL-EX EXPHIL-SEM EXPHIL-TOT STAT PEDA BIO PHYS INF INF GEOF ECON

92 Sosialt Det funker! Studentene gir nesten bare positive tilbakemeldinger Trygghet i læringssituasjonen Diskusjoner og samtaler kommer raskt i gang Homogene grupper Nivået på studentene i de faglige diskusjonene er noenlunde likt Informasjon/Frigjør tid Vet en i gruppen det ja så vet raskt de andre det også Reduserer antall henvendelser til informasjonstjenester Bergensstudentene blir I tillegg til lavere frafall, bedre resultat og bedre rekruttering

93 Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press Fraværet av tilstrekkelig kontakt med andre ved universitetet viser seg å være den viktigste årsaken til at studenter slutter uavhengig av bakgrunn, personlighet og resultater

94 Det første studieåret De 5-6 første ukene Dreier seg om å Etablere seg Løsrive seg

95 Metamorfose

96 Det sosiale er for viktig til å overlates til studentene alene! Det viktigste er det psykososiale læringsmiljøet der studentene faktisk skal lære. Hvem har ansvar for det?