Velkommen til. Grunnskolering Veilederkorpset november

Transkript

1 Velkommen til Grunnskolering Veilederkorpset november

2 4.november Dag Veilederkorpset 2013 generell introduksjon til satsingen Håvard Lunnan Utdanningsdirektoratet Lunsj Kommunene og kvalitetsutvikling i skolen - aktivt skoleeierskap Dag Langfjæran, KS-Konsulent Erfaringer fra VK 12 Eli Carstens, veileder VK12 og Anita Lervoll, kommunalsjef Kåfjord kommune Samtaler med søkerne (se vedlegg) Utdanningsdirektoratet Middag

3 5.november Dag Skolen som en lærende kunnskapsorganisasjon. Sentrale kjennetegn og implikasjoner for ledelse og organisasjonsutvikling. Øyvind Sæther, BI Casediskusjon Når skoleeier tar grep. (Eksempel på organisasjonsutviklingsprosjekt) Øyvind Sæther, BI Organisasjonsutvikling i praksis sentrale faser, virkemidler og suksesskriterier (Viser også tilbake til casediskusjonen) Øyvind Sæther, BI Lunsj Kunnskapsutviklende kvalitetsarbeid - lærende fellesskap Svein-Erik Fjeld, Utdanningsdirektoratet Veilederrollen i Veilederkorps Erik Nordgreen Læringsmiljøsenteret Samtaler med søkerne Utdanningsdirektoratet Middag

4 6.november Dag Organisasjonsutvikling Organisasjonskultur som Lim og drivstoff. Hvordan utvikle en målrettet motiverende delingskultur? Skoleporten og analyse/prosessverktøy Øyvind Sæther, BI Øyvind Lind Kvanmo Utdanningsdirektoratet Severin Roald, Utdanningsdirektoratet Lunsj Digital Samhandling Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Deltakernes egne vurderinger av suksessfaktorer og fallgruver i prosjektet Håvard Lunnan Utdanningsdirektoratet Prosessen videre, oppsummering og avslutning Håvard Lunnan Utdanningsdirektoratet

5 Veilederkorps 2014-porteføljen 68 søkere fra hele landet 31 med erfaring fra tidl. veiledningsforhold 50 veiledere inviteres til grunnskolering Ca 40 veiledere settes sammen i nye team

6

7 Hvem er vi? Navn: Stilling: Tre ord om hvorfor du er her:

8 Fra St.melding Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme i gang med forbedring av læreprosessene, slik at flere elever lærer mer, og gjennomfører og består videregående opplæring. Veiledningen skal konsentreres om kjerneområdene for kvalitet slik de er definert i denne meldingen.

9 Kjerneområder for kvalitet 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring

10 Oppdragsbrev 08/51 fra KD: Det skal etableres veilederkorps som skal bidra til at skoler og skoleeiere med spesielle utfordringer kan utvikle seg. Veilederkorpsene skal styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme i gang med forbedring av læreprosessene i skolen, slik at flere elever lærer mer, og gjennomfører og består videregående opplæring.

11 Erfaringene så langt tilsier at søkelyset på aktivt skoleeierskap, organisasjonsutvikling, analyseog vurderingskompetanse og endringsledelse har vært viktige bidrag til kvalitetsutvikling hos skoleeierne og skole som har deltatt. (i Veilederkorps) s.162

12 Opplæringsloven Kommunen/fylkeskommunen.. - skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar - skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. - den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.

13 Skoleeier.. Ole kan ikke lese og det er ordførerens skyld

14 Kom nærmere - Hvordan lykkes som skoleeier? Det er behov for. en mer synlig skoleeier et endret kunnskapsgrunnlag i styringen av skolene politikere med ambisjoner, engasjement og innsikt administrativ kompetanse, kapasitet og evne ti å forandre profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skoleledere og lærere

15 Skoleeier i prøveprosjektet Skoleutvikling kan ikke skoleeier overlate til den enkelte skole. Det er viktig å skape en felles basis for skolene i bygda. Fra rapportering mai 2010

16 Kom nærmere tettere dialog og samarbeid Skoleeier Administrativt nivå Skolelederne Lærerne Skoleeier Administrativt nivå Skolelederne Lærerne

17 Prinsipp for opplæringa - fastsette av KD juni 2006 Skolen og lærebedrifta skal vere lærande organisasjonar og leggje til rette for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa.

18 Pedagogisk praksis Samsvar Organisasjon E n d r e E n d r e Pedagogisk praksis Samsvar Organisasjon Tore Skandsen, 2003

19 Hva er helhetlig skoleutvikling? Kunnskapsløftet fra ord til handling «Kompetanseberetningen 2005: Lærer elever mer på lærende skoler?» Utvikling av skolen omfatter både pedagogisk og organisatorisk praksis Skoler som lykkes tar både pedagogiske og organisatoriske grep i retning av å bli lærende skoler Lærende skoler er i stand til systematisk å vurdere og endre egen praksis

20 Bildet lyver når teamkoordinator sitter ved pulten til Ida. I motsetning til NRK-dokumentaren Klasse 10 B har ikke koordinator Nina Skjeseth og hennes veilederteam arbeidet i direkte kontakt med elevene. Fra Noen blikk i Utdanningsspeilet

21 Veiledning av skoleeier og skoler Støtte til skoleeier/skoler for å styrke arbeidet med kontinuerlig utviklingsarbeid ikke ta over Kvalitetsutvikling i skolen Identifisere behov (styrker, svakheter, muligheter og trusler) Sette mål Finne løsninger og planlegge tiltak Implementere tiltak og levere resultater Evaluere resultater og kartlegge situasjonen på nytt Fokus på skoleeier og skolene som organisatoriske systemer Skoleeier/skole velger eget utviklingsområde - støtte til å identifisere virkemidler, ressurser og muligheter Veiledningsavtalen gjelder for 1 ½ år - med ev mulighet for forlengelse

22 Målet er ( ) (å) gjøre skoleeier og skolene bedre i stand til selv å drive utviklingsarbeid ut fra erkjente behov ( )

23

24 «Kvalitetsvurderingssystemets viktigste funksjon er å være til nytte for skolene og skoleeierne» (Side 147)

25 «Kvalitetsvurdering gir kvalitetsutvikling» «( ) det må legges enda større vekt på å utvikle skolenes og skoleeiernes evne til å ta i bruk den kunnskapen som er tilgjengelig i målrettede utviklingsprosesser.» (S. 146)

26 Vurderingskompetanse skal fremme elevenes læring OECD ser det som vesentlig at det blir satset på å bygge ytterligere vurderingskompetanse blant lærere, skoleledere og skoleeiere slik at kvalitetsarbeidet i sterkere grad kan bidra til å forbedre skolens undervisningspraksis.

27 Ståstedsanalysen - et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering av skolens praksis og resultater i arbeidet med elevenes læring og læringsmiljø. Skoleeier-SWOT - en strategisk analysemetode for å oppsummere resultater og analyser for å identifisere styrker, svakheter, muligheter og trusler. Ekstern skolevurdering - oppstartsprosesser, forankring, kartlegging og refleksjon

28 Ekstern vurdering i VK13

29 Veilederkorpset - Omfang : Prøveprosjekt - 11 skoleeiere og 14 skoler - 26 veiledere : - 29 skoleeiere og 99 skoler - 49 veiledere : - 26 skoleeiere og 76 skoler - 53 veiledere : - 19 skoleeiere og 69 skoler - 40 veiledere TOTALT: 85 skoleeiere av i alt 448 skoleeiere (kommuner og fylkeskommuner) i hele landet

30 :

31

32 Spørreundersøkelse rettet mot 240 skoleledere og skoleeiere og 96 veiledere Svarprosent 83,6 % blant skoleeiere, 57,3 % blant skoleledere Svarprosent veiledere 84,4 % Case-studier: 7 avtaler, variasjon i størrelse, organisering og geografisk beliggenhet Intervjuer med politisk og administrativ skoleeier, skoleleder og lærere ved to skoler i hvert case Telefonintervjuer med veiledere og ressurspersoner ng-endrer-praksis-pa-skolene/

33 Høy tilfredshet Foreløpige resultater Høy kompetanse hos veiledere Skolelederne mer fornøyd enn skoleeierne Dekker et behov for støtte og veiledning framfor kontroll Har bidratt til større endringer på skolenivå enn på skoleeiernivå Økt bevissthet om skoleutvikling, organisasjonsendring og praksisendring (skolenivå)

34 En unik modell 1. Veiledning er satt i et system og forgår i et samspill mellom aktører på ulike nivå 2. Kompetansen til erfarne skolefolk benyttes og videreutvikles 3. Veiledning er løsrevet fra inspeksjon/tilsyn 4. Statlig mål implisitt, veiledning ut fra veisøkers behov, men med et tydelig perspektiv på hva som skaper endring

35

36 Sluttrapporter VK 11 Kommunene viser gjennom sluttrapportene at veiledningsperioden har vært et godt og nyttig bidrag til et mer systematisk og vedvarende kvalitetsutviklingsarbeid særlig på skoleeiernivå. Veiledningen har bidratt med eksterne blikk, modeller og verktøy som har bidratt til å utvikle analysekompetansen, stimulert dialog og samhandling mellom nivåene, og bidratt til å utvikle lokale møtestrukturer som lærende arenaer med felles fokus på kvalitetsutvikling. I hvor stor grad veiledningen har bidratt til at kommunen og/eller skolene oppnår bedre læringsresultater er noe mer usikkert, men flere kommuner viser til positiv utvikling og mener dette vil bli tydeligere etter hvert.

37 Kommunene rapporterer også at utviklingsarbeidet i stor grad har fortsatt etter at veiledningsperioden er avsluttet, bl.a. gjennom deltakelse i andre utviklingstilbud fra direktoratet og bidrag fra andre kompetansemiljøer. I flere av rapportene legges det vekt på at skolene i kommunen har utviklet en «vi»- kultur i større grad enn tidligere, og at eksisterende møteplasser mellom skolene har fått et større preg av lærende nettverk.

38 Tilbakemeldingene i rapportene er også ganske entydige på at veilederteamenes sammensetning av erfarne skolefolk er en god modell for å bygge tillit og relasjoner, og at dette gir et godt grunnlag for å gjøre utviklingsarbeidet praksisnært og lokalt tilpasset. Noen av kommunene er imidlertid også opptatt av at skolering av veilederne i større grad kanskje bør fokusere på veiledning som fag, og at det er sentralt at skolene i kommunen og skoleeier møter de samme veilederne underveis i veiledningsforløpet.

39 Er blitt «vi-skole» Et prosjekt er allerede gjennomført med Veilederkorpset som hadde skoleutvikling som mål. Prosjektet var i regi av Utdanningsdirektoratet og gikk på det overordnede planet; hva ledelsen kunne gjøre for å bidra til et best mulig læringsmiljø. Veilederne var stort sett rektorer fra hele landet, kurset spesielt for oppdraget. De hadde fokus på den administrative skolelederbiten. I samarbeid med skolekoordinatoren og politikerne, laget vi en framdriftsplan. Prosjektet «Vurdering for læring» er et resultat av det, forklarer Holm. Hun synes prosjektet ga mye. Å få inn øyne utenfra og se på sakene med et litt annet blikk, er veldig ålreit. Det gjorde noe med oss som kommune. Åmot-skolene er blitt en mye mer «vi-skole», istedenfor tre barneskoler og en ungdomsskole, sier hun.

40 Veilederrollen bidra til egenutvikling gi råd og veiledning til utviklings-/endringsprosessen gi metodisk og praktisk veiledning i de ulike stadier i prosessen (verktøy, modeller, metodikk) representere et eksternt speil gi legitimitet og støtte bidra med energi, entusiasme og optimisme

41 Hva består veiledningen av? Først og fremst samtaler mellom veilederteam og veisøker: Utfordring gjennom å stille kritiske spørsmål Hjelp til å forstå egen praksis Veileder mener å være tilbakeholden med råd og egne erfaringer, mens 53% av skoleeierne og 60% av skolelederne mener at veileder gjør det i svært stor eller i stor grad. Ca. 3 møter i halvåret, men tilpasset behov. Forskningsbasert evaluering av ordningen med veilederkorps : delrapport, Rambøll Managment/ILS 2013

42 Utvelgelse av kommune Grunnlaget for utvelgelsen og prioriteringen kan være enten resultater fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet eller annen relevant dokumentasjon som viser at skoleeier og skoler har særskilte utfordringer på områder som f.eks.: Nasjonale prøver lesing eller regning - Elevundersøkelsen - Gjennomføre, fullføre og bestå 13-årig skoleløp En skjønnsmessig helhetsvurdering legges til grunn

43 Den som sikter på mange mål, vil som regel bomme. Helle Vollan & Kristel Linset september 2011

44 Fylke Skoleeeier Skoler Behov for veiledning Finnmark Alta Kristne 1 Bedre læringsresultater og læringsmiljø grunnskole Hordaland Radøy 5 Svake resultater, iverksatt utviklingsarbeid som de ønsker videre veiledning på. Møre og Aukra 1 Mobbing og oppfølging av elevundersøkelsen Romsdal Nordland Sortland 3 Bedre læreprosesser og resultater, styrke utviklings-, endrings- og forbedringsarbeid. Evenes 1 Sammenslåing av to skoler - prosessveiledning Nesna 1 Svake resultater, stor andel spesialundervisning Træna 2 Ledelse, lærende delingskultur og relasjoner Vefsn 1 Ledelse, lærende delingskultur og?? Nordland Fylkeskommune 1 Bruk av analyseverktøy og analyser og videreutvikling av dette arbeidet. Oppland Nordre Land 3 Svake resultater, store forskjeller gutter og jenter, se sammenheng mellom innhold og resultater Gausdal 5 Systematisere skolebasert vurdering, lokalt læreplanarbeid, skolevandring og bedre læringsresultater Rogaland Utsira 1 Utvikle et delingsmiljø og en lærende organisasjon Hjelmeland 2 Identifisere behov og finne tiltak, utvikle og forbedre seg gjennom Sogn og Fjordane systemisk kvalitetsutviklingsarbeid Sogndal 4 Oppnå god, felles analysekultur, få til god overgang og heilskap til utviklingsplanar Sogn og 2 støtte i utvikling og forbedring gjennom systematisk Fjordane kvalitetsarbeid Fylkeskommune Sør-Trøndelag Røros 3 læreplanarbeid Telemark Telemark Fylkeskommune 2 strukturere, målsette, samt se sammenhenger mellom virksomhetsplan, bruk av tiltakstrapp, langtidsprioriteringer, mål og budsjett for å rette fokus fra drift til utvikling. Bø 2 Vurdering for læring, redusere tallet på elever midtsjiktet nasj.prøvar, høgt nivå på spesialundervisning Nissedal 3 Vurdering for læring og læringsmiljø/mobbing Østfold Våler 3 Systematisk kvalitetsarbeid

45