:: Forord. Årsrapporteringen fra SØIR for 2005 presenteres i 2 deler.

Transkript

1

2 :: Forord 2 Årsrapporteringen fra SØIR for 2005 presenteres i 2 deler. Del 1 er selskapets formelle årsberetning i henhold til de krav som regnskapsloven stiller. Hovedpunktene i årsberetningen er: Virksomhetens art og hvor den drives Arbeidsmiljø og personale Likestilling Miljøpåvirkninger Økonomi Fremtidig utvikling Finansiell risiko Fortsatt drift Forslag til resultatdisponering Årsregnskapet Del 2 av årsrapporteringen er en redegjørelse til eierne (kommunene), myndigheter, samarbeidpartnere og andre interesserte om SØIRs virksomhet, målsettinger og strategier. Her presenteres også de konkrete resultatene som er oppnådd siste år. Denne delen inneholder også statistikk og tabeller som viser utviklingen når det gjelder abonnenter, avfallsgebyrer, kostnadsfordeling, avfallsmengder, avfallssortering og gjenvinning. Årsrapporten i sin helhet er trykket opp i et begrenset opplag og distribuert til eierne, myndigheter og samarbeidspartnere. Den er også lagt ut på vår hjemmeside

3 Del 1 :: KOMMENTARER FRA STYRELEDER Fra og med ble virksomheten til SØIR IKS omorganisert ved at det er opprettet 2 datterselskaper SØIR Husholdning AS og SØIR Næring AS. Denne omorganiseringa var nødvendig fordi SØIR måtte få et klarere skille mellom de tjenester SØIR selger til næringslivet og de tjenester som våre abonnenter betaler for. For eierkommunene var også samfunnsansvarlighet i videre utvikling av selskapet et viktig motiv for omorganisering. SØIR eier det nye biogass- og komposteringsanlegget på Hornmoen, men leier det ut til Hera Vekst AS som er ansvarlig for drift. Formålet med dette anlegget er å behandle bioavfall på forsvarlig vis i forhold til regelverk samtidig som man kan utnytte energi og kompost som produkter fra prosessen. Oppstarten var ikke helt problemfri, og høsten 2005 var dessverre luktutslippene fra anlegget langt større enn det som kan godtas. Den viktigste årsaken var at Hera Vekst AS hadde noen uforutsatte problemer med innkjøring av anlegget. SØIR følger svært nøye med i Hera Vekst AS sitt arbeid for å få anlegget i en stabil driftssituasjon. Gjennom flere år har avfallsreduksjon vært et viktig mål for SØIR. For 2005 kunne vi registrere en liten nedgang i avfallsproduksjon i forhold til året før. Om dette er en tilfeldighet eller et bevis på en varig nedgang, vet vi først om noen år. Men det inspirerer iallfall selskapet til fortsatt å satse på tiltak for å bidra til å redusere avfallsmengden. Avfallsforebygging dreier seg om holdningsendringer og bevisstgjøring hos hver enkelt ev oss. Som det står i NOU 2002:19:..Å forebygge at avfall oppstår dreier seg ikke primært om avfall. Det dreier seg om ressurser, og hvordan ressurser kan utnyttes bedre. Kildesortering og materialgjenvinning har vært hovedgrunnlaget for SØIR siden oppstarten. Og hos SØIR gjenvinnes alt avfall. Bioavfall og hageavfall materialgjenvinnes i komposteringsanlegget på Hornmoen, restavfall og treverk energigjenvinnes, Norsk Skog er mottaker av papir. Du kan være trygg på at alle fraksjoner som leveres til SØIR, blir behandlet på en miljøforsvarlig måte. På vegne av SØIR vil jeg takke abonnentene for god innsats i Og ikke minst honnør og ros til alle ansatte i SØIR som står på og har en fantastisk evne til å møte utfordringer og nye oppgaver. Gerd Elise Storvik styreleder Gerd Elise Storvik styreleder 3

4 :: INNLEDNING 4 «Ny organisering Nyttig og nødvendig» I hele 2005 har SØIR gjennomført et omfattende prosess med sikte på å etablere en ny organisering gjeldende fra I denne prosessen har både eierne, styret og de ansatte vært tungt involvert. Fokus på ny organisering har vært nødvendig ut fra følgende forhold: - Ingen kryss-subisidiering: Endring i nasjonalt regleverk innebærer at SØIR skal etablere et klart skille mellom selskapets forvaltningsoppgaver/tjenesteproduksjon og forretningsdrift. Fra ble grensene i forhold til kommunenes rett og plikt til å ta hånd om avfall forskjøvet. Dette innebærer blant annet at ansvar som tidligere lå inn under tjenesteproduksjon/forvaltningsoppgave nå er overlatt til markedet. Eksempelvis er kostnader for avfallshåndtering fra barnehager, skoler og institusjoner (sykehjem m.m.) ikke lenger omfattet av kommunenes gebyrvedtak. Prising av disse tjenestene skjer ut fra markeds- og ordinære kontraktsmessige forhold. For å sikre - og ikke minst dokumentere at det ikke skjer krysssubsidiering mellom lovpålagt tjenesteproduksjon og forretningsaktivitet, har SØIR valgt å skille mellom disse områdene også rent organisatorisk. - Samfunnsansvar, offentlig styring og verdiskapning: Det har vært en stor utvikling innenfor området avfall og gjenvinning de siste årene. Fokus på bruk av ressurser, miljø, transport og teknologiske løsninger preger både myndigheter og bransje. Lokalt/regionalt er det en utfordring å manøvrere i dette landskapet. Fra SØIR og eierne sin side er det lagt vekt på at avfall og gjenvinning fordrer offentlig styring og at samfunnsansvarlighet må prege utviklingen. I tillegg registrerer vi at det er en stor grad av verdiskapning som skjer i form av ny teknologi, arbeidsplasser, kompetanse m.m. Eierne (kommunene) anser det som viktig at også SØIR legger til rette slik at vi kan ta aktiv del i denne verdiskapningen. - Tjenestetilbud og markedskonkurranse Ved ny organisering vil SØIR skille ut et eget selskap hvor dagens og framtidens næringslivskunder vil bli håndtert og betjent. En del av SØIRs abonnenter har automatisk blitt kunder ved endring av nasjonalt regleverk. Et selskap som skal jobbe i markedet for å betjene dagens næringslivskunder, må også gis rom for å konkurrere om nye kunder. SØIRs engasjement mot næringslivet må også ses i lys av at dette rent politisk har vært etterlyst og at det er et poeng å opprettholde en markedskonkurranse, spesielt i Åmot og Trysil. - Interkommunal kompetanse SØIR er av den oppfatning at interkommunalt samarbeid er et viktig redskap for kommunene når det gjelder oppgaveløsning. Gjennom forslag til ny organisering er det lagt vekt på at det er viktig for selskap og eiere å ivareta og utvikle den interkommunale kompetansen. Ny organisering legger således til rette for dersom eierne ønsker det å bruke det interkommunale selskapet til oppgaveløsning utover dagens oppgaver. Ved inngangen til et nytt år registrerer vi med tilfredshet at prosessen som er gjennomført har ledet til at alle eierne har vedtatt en ny selskapsavtale. Ny selskapsavtale har igjen hjemlet opprettelsen av to ny selskap SØIR Husholdning AS og SØIR Næring AS. Disse selskapene vil i framtiden betjene hver sine grupper abonnenter på den ene side og næringslivskunder på den andre. SØIR IKS som morselskap skal fortsatt sitte på realverdiene og betjene sine datterselskaper gjennom levering av diverse tjenester. Gjennom denne organiseringen har vi lagt grunnlag for å være et offentlig eid selskap som har stor fokus på samfunnsansvarlighet og som er beredt til å møte de utfordringer som ligger foran oss. Det nye biogass- og komposteringsanlegget på Hornmoen ble satt i drift 1. juni Det er SØIR som har finansiert anlegget og leier det ut til Hera Vekst AS. Denne organiseringen har vært et bevisst valg både hos styre og eiere i SØIR. Utover høsten 05 ble det tydelig at igangkjøringen av anlegget medførte luktutslipp utover det som kan aksepteres. Det ble etter hvert stor fokus på utfordringene både i det offentlige rom og internt i Hera Vekst AS. Det er åpenbart at vond lukt fra et slikt anlegg må begrenses til et

5 minimum og Hera Vekst AS arbeider kontinuerlig for å løse disse utfordringene. Når det er sagt er det også viktig å løfte blikket og se perspektivene i forhold til hva dette prosjektet faktisk innebærer. Gjennom regionalt, nasjonalt og nordisk samarbeid er det etablert et topp moderne anlegg i Elverum som produserer energi og kompost fra matavfall. Energien i form av metangass produseres i en biologisk prosess og kan for eksempel nyttes som energikilde i Elverum Fjernvarme sitt distribusjonsnett eller som drivstoff til kjøretøy. Komposten kan nyttes både som jordforbedring på skarp sandjord i hele regionen og som basis i jordprodukter som selges i det kommersielle markedet. Med den fokus samfunnet etter hvert har på miljø, bærekraftig utvikling, framtidig energibehov m.m. må prosjektet på tross av luktproblemer i oppstartsfasen - defineres som et banebrytende miljøprosjekt uten sidestykke både regionalt og nasjonalt. 5 Jeg registrerer med stor tilfredshet at styre og medarbeidere i SØIR lar seg motivere og inspirere av nye utfordringer og endringer som er knyttet til den nye organiseringen av selskapet.. Jeg takker alle for stor innsats i Jeg takker også utvalgte samarbeidspartnere for et godt samarbeid. Odd-Erling Lange Daglig leder i SØIR

6 :: ÅRSBERETNING OM VIRKSOMHETEN Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS SØIR eies av Elverum, Trysil og Åmot kommuner. SØIR har sitt forretningskontor i Elverum kommune. SØIRs formål i henhold til selskapsavtalens 3 er om følger: Selskapet skal løse deltakerkommunenes lovpålagte oppgaver med avfallshåndtering og har som formål å bidra til en lavest mulig avfallsproduksjon og en forsvarlig avfallsbehandling. SØIR IKS skal herunder være et selskap med høy kompetanse og skal til en enhver tid være pådriver og utvikler av gode og samfunnsansvarlige løsninger. Kommunene har plikt til å levere alt husholdningsavfall til selskapets innsamlings- og behandlingssystem, og skal ikke videreføre eller opprette mottaksanlegg for husholdningsavfall uten etter avtale med selskapet. Selskapet skal ha det overordnede driftsansvaret for avfallshåndteringen i kommunene, og er ansvarlig for alle operative funksjoner. Dette innebærer ansvar for ordninger som sikrer effektiv kildesortering, innsamling, transport, gjenvinning og gjenbruk og forsvarlig håndtering av alle avfallsfraksjoner. Selskapet skal være rådgivende for kommunene i avfallsspørsmål og være kommunenes koordinerende instans for den praktiske avfallshåndteringen. Selskapet skal arbeide for å fremme lokal verdiskapning. Selskapet kan også utføre andre oppgaver for sine eiere innenfor fagområdene renovasjon, avfallshåndtering eller beslektede områder og interkommunal kompetanse. Selskapet kan også inngå avtaler med en eller flere av deltakerkommunene med hensyn til løsning av konkrete oppgaver. Selskapet skal tilby sine tjenester innenfor avfall og gjenvinning mot næringslivet innenfor de generelle rammer som gjelder. Dette innebærer bl.a. at selskapet er utsatt for normal konkurranse fra private aktører på dette området. Dette omfatter alle rutiner, tilbud og informasjonsaktiviteter overfor næringsliv og offentlig forvaltning. Selskapets oppgaver kan løses av selskapet selv, av datterselskaper, eller det kan inngås avtaler med private og/eller offentlige virksomheter. Selskapet skal herunder søke samarbeid med andre kommuner/interkommunale selskaper, myndigheter og andre offentlig/private fagmiljøer for kvalitetssikring og videreutvikling av virksomheten og oppgaveløsningen. SØIR IKS kan eie deler av selskap innenfor de generelle rammer som gjelder.

7 :: ÅRSBERETNING 2005 SELSKAPETSSTYRENDE ORGANER OG ANSATTE Representantskapet i SØIR 2005: Ordfører Terje Røe, leder, Elverum kommune Kommunestyremedlem Marit Nyhuus, nestleder, Trysil kommune Kommunestyremedlem Joar Skirbekk, Elverum kommune Kommunestyremedlem May Britt Olsen, Elverum kommune Ordfører Ole Martin Norderhaug, Trysil kommune Thore Åsheim, Trysil kommune Kommunestyremedlem Tore Haugen, Åmot kommune Ruth Julusbakken, Åmot kommune Tollef Mykleby, Åmot kommune Representantskapet har avholdt 2 møter og har behandlet 4 saker. Styret i SØIR 2005: Varaordfører Gerd Elise Storvik, leder (- Gro Skaaret) Formannskapsmedlem Olaf Ilsaas, nestleder (- Per Rosenborg) Kommunestyremedlem Jørn Øversveen (- Ingebrigt Henningsen) Kommunalteknisk sjef Ove Arnesen (- Øyvind Mathisen) Virksomhetsleder Terje Bjørgmo (- Else Bjørg Myrvang) Det er i løpet av året avholdt 4 styremøter og 1 styreseminar. Fast ansatte 2005: Administrasjon: Terje Ruud Karlsen, driftsleder Odd-Erling Lange, daglig leder Bjørg Solvor Olsen, saksbehandler øk./adm. Inger Senderud, sekretær Drift: Tore Farberg, arbeidsleder Hornmoen gjenvinningsstasjon (Elverum) Frode Pedersen, fagarbeider Hornmoen gjenvinningsstasjon Hallvard Uthuus, fagarbeider Hornmoen gjenvinningsstasjon Stig Regnåsen, fagarbeider 85% Trysil gjenvinningsstasjon. Aud Kroken Hagen, fagarbeider 45% Haugedalen gjenvinningsstasjon (Åmot) Midlertidig ansatte i SØIR 2005: Drift: Øyvind Nygård servicemedarbeider periode mai/november Geir Brenden servicemedarbeider periode mai-oktober 7 Siv Storm Thoresen, informasjonsmedarbeider

8 :: ÅRSBERETNING ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE Generelt om arbeidsmiljø: HMS er et prioritert område og inngår som et kontinuerlig forbedringsarbeid i SØIR. Gjennom faste driftsmøter/kontormøter er det lagt til rette for at de ansatte aktivt kan være med i utviklingen med sikte på å skape en trygg og god arbeidsplass. SØIR er medlem av HMS-Øst. Dette innebærer bl.a. at det årlig gjennomføres en vernerunde for våre ansatte på gjenvinningsstasjonene. Ansatte ved gjenvinningsstasjonene har helseundersøkelse hvert 2. år. Administrativt personale er ikke tilknyttet bedriftshelsetjeneste. SØIR har inngått avtale med et treningsstudio og alle ansatte som ønsker det blir sponset med 40% gjennom avtale om fast treningstid. Andre og tilsvarende fysiske/helsebringende aktiviteter sponses tilsvarende. Administrasjonen er lokalisert i moderne lokaler i St. Olavsgt. 8. Arbeidsmiljøet i SØIR vurderes som godt. Sykefravær: Sykefraværet i 2005 var på 59 dagsverk. Dette utgjør 2% av totale dagsverk og tilsvarer 0,24 årsverk. 43,5 dagsverk er knyttet til sykemeldinger utover 3 dagers sammenhengende fravær. Skader og ulykker: Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av 2005 som har resultert i store materielle skader eller personskader. LIKESTILLING Selskapets styre består av 1 kvinne og 4 menn. Ifølge Lov om Interkommunale Selskaper skal styre i et IKS med 5 medlemmer kjønnsmessig fordeles 2-3. Eierne må ved nytt valg i 2006 sørge for at styret i SØIR får en riktig kjønnsfordeling. Etter styrets oppfatning råder det full likestilling mellom kvinner og menn i SØIR. Det forekommer ikke forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement, rekruttering med mer. Styret er bevisst på de samfunnsmessige forventningene om tiltak for å fremme likestilling. Det er ikke registrert spesielle saker eller problemstillinger knyttet til likestilling i 2005.

9 ::ÅRSBERETNING 2005 MILJØPÅVIRKNINGER Råvarebruk og energi: Med råvarebruk og energi tenkes det i utgangspunktet på bruk av kjemikalier og/eller energisparende tiltak, energianlegg knyttet til deponi m.m.. I forhold til påvirkning av det ytre miljø, er det innenfor SØIR`s drift i dag ikke spesielle forbruk av råvarer eller energi. Utslipp til luft (inklusive støy og støv): Det er ikke registrert eller gitt tilbakemeldinger om lukt, støv- eller støyplager fra SØIRs gjenvinningsstasjoner verken i Elverum, Trysil eller Åmot. Hera Vekst AS eies av GIR/ SØIR og Norsk Jordforbedring AS. Hera Vekst AS overtok ansvaret for drift av Hornmoen komposteringsanlegg i juli ble nytt biogass- og komposteringsanlegg satt i drift. Anlegget har konsesjon for mottak og behandling av tonn bioavfall pr. år. Det er SØIR som eier anlegget som igjen leies ut til Hera Vekst AS. Det er Hera Vekst AS som også forvalter konsesjonen gitt av Fylkesmannen i Hedmark. Formålet med det nye anlegget er å behandle bioavfall på forsvarlig vis i henhold til både nasjonalt og EU regelverk, utnytte energi og kompost som produkter fra prosessen og redusere de luktutslipp som har vært knyttet til drift av det gamle rankekomposterings-anlegget. Utover høsten 2005 har det dessverre vært luktutslipp fra anlegget noe som også har fått stor oppmerksomhet. Luktutslippene skyldes i hovedsak at et industrielt anlegg av denne størrelsen må kjøres inn og det har i denne sammenheng vært gjort en del feil. Dessverre har disse feilene ført til utslipp av lukt utover det som kan aksepteres. Ved årskiftet hadde anlegget vært i drift i 7 mnd. SØIR følger svært nøye med i Hera Vekst AS sitt arbeid med å få anlegget i stabil driftssituasjon med bl.a. det siktemål å redusere luktulempene. Elverum kommune har selv ansvaret for eventuell metangassutslipp fra det nedlagte deponiet på Hornmoen samt ansvar for etterdrift og oppfølging. Slamlagunene som ligger på Hornmoen er også Elverum kommunes ansvar. Utslipp til vann: Det er ikke registrert utslipp til vann fra SØIRs virksomhet. Avfall/farlig avfall: Alt avfall fra selskapets egen driftsaktivitet blir kildesortert. Mottak av farlig avfall fungerer tilfredsstillende ved alle gjenvinningsstasjonene. I arbeidet med vårt KS-system er det fokusert særskilt på risiko ved håndtering av farlig avfall og rutiner for mottak, rapportering, ulykker mv. Transport: SØIR har ikke egen-transport på avfall verken i forhold til innsamling av husholdningsavfall eller transport av sortert avfall til gjenvinning. Slike tjenester leies inn. Krav til miljøvennlig transport stilles bl.a. gjennom anbudsdokumenter og kontraktsbestemmelser. 9

10 :: årsberetning ØKONOMI: Resultatregnskapet viser et overskudd på kr ,-. Dette er om lag kr ,- bedre enn budsjettert. Sum driftsinntekter utgjør 33,2 mill kroner. Driftsresultatet utgjør kr. 2,2 mill. kroner. Selskapets egenkapital er på 5,4 mill. kroner, - hvorav 1 mill. kroner er innskutt kapital fra eierne. Egenkapitalen utgjør pr % av totalkapitalen. I forbindelse med Mål og strategier gjeldende fra og med 2004, har styret vedtatt at egenkapitalandelen skal ligge mellom 8-12 %. Likviditetsreserven skal vurderes årlig i forbindelse med drifts- og investeringsbudsjettet. FRAMTIDIG UTVIKLING: Fra og med har SØIR IKS omorganisert sin virksomhet. Det er opprettet 2 datterselskaper henholdsvis SØIR Husholdning AS og SØIR Næring AS. Formålet med denne omorganiseringen er: å etablere et klart skille mellom tjenesteproduksjon og forretningsdrift ivareta behovet for offentlig styring med fokus på samfunnsansvar legge grunnlag for å ta større del i verdiskapningen og derigjennom kanalisere verdiskapning tilbake til kommunene/eierne ivareta behovet for kvalitativt godt tjenestetilbud og markedskonkurranse ivareta og utvikle interkommunal kompetanse sørge for forsvarlig risiko-håndtering m.h.t. finansiering og eierskap Gjennom ny organisering har eierne lagt vesentlig vekt på samfunnsansvarlighet i videre utvikling av selskapet. SØIR sin totale omsetningen i kommende år vil øke som følge av sitt engasjement og utbygging på Hornmoen i Elverum. Elverum kommune har vedtatt egen reguleringsplan for området og SØIR har tilrettelagt både for andres og egen etablering i området. Det er i denne sammenheng lagt til rette for felles bruk av infrastruktur og anlegg. Fra overtar SØIR også gradvis ansvaret for tømming og håndtering av slam fra om lag 2500 separate avløpsanlegg i Elverum kommune. Åmot kommune vurderer også en slik løsning for sine anlegg, men dette er ikke endelig avklart. Det forventes en forsiktig omsetningsøkning i 2006/2007 når det gjelder SØIR sin satsning mot næringslivet. Når det gjelder husholdningsrenovasjon forventes det nå ingen vesentlige økning i avfallsmengder og derigjennom heller ingen dramatisk økning i renovasjonsgebyrene utover normal prisstigning.

11 :: årsberetning 2005 FINANSIELL RISIKO: SØIRs inntekter er i 2005 knyttet til lovpålagte gebyrer og salg av tjenester. 80 % av inntektene kommer fra kommunale eiendomsgebyrer og kredittrisikoen vurderes i denne sammenheng som svært liten. I forhold til selskapets salg av tjenester i markedet er det en kredittrisiko. Bokførte tap på krav i 2005 utgjorde kr ,- av en samlet driftsinntekt på 33,2 mill kroner. Det er ingen valutarisiko knyttet til SØIRs finansielle aktiviteter. I forhold til renterisiko har selskapet rentebærende gjeld med både fast (Swap-rente) og flytende (3mnd Nibor) rentesats. Fordelingen av samlet gjeld pr er 35 % i fastrenteavtale og 65 % i flytende rente. Selskapet er således delvis eksponert for endringer i kortsiktige renter FORTSATT DRIFT: Forutsetningen om fortsatt drift er til stede. RESULTATDISPONERING: Styret foreslår at overskuddet på kr ,-. avsettes som fri egenkapital til framtidig bruk til nye investeringer, dekke opp eventuelle underskudd eller andre formål. 11 Gerd Elise Storvik styreleder Olaf Ilsaas nestleder Jørn Øversveen styremedlem Ove Arnesen styremedlem Terje Bjørgmo styremedlem Odd-Erling Lange daglig leder

12 :: årsberetning ÅRSREGNSKAPET INVESTERINGER: Samlet investering i 2005 er på 4,6 mill. kroner. Budsjettert investering var på1,7 mill. kroner. Investeringer på til sammen 3,3 mill kroner er forsert og utført i Disse investeringene er tatt inn i økonomiplanen for De tyngste investeringene i 2005 gjelder utvidelse og ombygging av Hornmoen gjenvinningsstasjon og innkjøp av ny hjullaster. Resultatregnskap Note Budsjett Avfallsgebyr Salgsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Varekostnad Behandling av avfall Transport av avfall Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekt Annen finansinntekt Rentekostnad Resultat av finansposter Årsresultat Disponering av årsresultatet Annen egenkapital Sum disponering

13 :: årsberetning 2005 Balanseregnskapet Egenkapital og gjeld Note EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskaper Investering i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Fordring på tilknyttet selskap Sum fordringer Egenkapital Note Innskutt egenkapital Innskuddskapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 5, Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Gjeld til tilknyttet selskap Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

14 :: SELVKOSTANALYSE Selvkostanalysen viser SØIR`s totale inntektsbehov samt dekningsgrad beregnet både i forhold til rene driftsutgifter og kapitalkostnader. Renten for beregning av kapitalkostnader i 2005 ble i budsjettarbeidet høsten 2004 satt til 4,1 % med utgangspunkt i renten på Norske Statsobligasjoner med 3 års løpetid + 1 %. Elverum, den Selvkost Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Inntekter Driftskostnader ( minus avskrivn.) Kap. kostnader regnskap Sum kapitalkostnader Gerd Elise Storvik styreleder Olaf Ilsaas nestleder Sum kostn. som gr.lag for selvkost (sum kapital og driftskostnader) Andel kapitalkostn.av tot. kostn. 19 % 20 % 19 % 19% Overskudd/underskudd Framført overskudd/underskudd Jørn Øversveen styremedlem Ove Arnesen styremedlem Dekningsgrad 101 % 100 % 100 % 101% Selvkostberegningen viser et overskudd på i kr ,-. Tatt i betraktning tidligere års beregninger med framført overskudd/underskudd, gir dette en dekningsgrad for 2005 på 101%. Terje Bjørgmo styremedlem Odd-Erling Lange daglig leder

15 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk for små foretak i Norge gjeldende pr. 31. desember Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. For omløpsmidler er virkelig verdi salgsverdien på et fremtidig salgstidspunkt med fradrag for salgskostnader. Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes levetid. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. :: noter Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, pensjoner m.m Lønnskostnader mm Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser 0 0 Sum lønnskostnader Antall årsverk 9 9 Daglig Godtgjørelser (i kroner) leder Styret Lønn Annen godtgjørelse Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2005 utgjør kr I tillegg kommer annen bistand med kr , samt honorar til KPMG Law Advokatfirma DA på kr Varelager vurderes til det laveste av kostpris etter først inn først ut -prinsippet og virkelig verdi. Virkelig verdi er antatt salgspris redusert med salgskostnader.

16 :: noter 16 Note 3 - Varige driftsmidler Sum Sum Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler 0 0 Sum anskaffelseskost Akkumulerte avskrivning Bokført verdi pr Årets avskrivning Økonomisk levetid 3-20 år 3-20 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Note 5 - Gjeld Gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt: Gjeld til kredittinstitusjoner Note 6 - Egenkapital og eierstruktur Innskuddshavere i SØIR pr var Innskudds- - Stemme kapital Eierandel andel Elverum Kommune % 60 % Trysil Kommune % 25 % Åmot Kommune % 15 % Sum % 100 % Note 7 - Pantstillelser Bokført gjeld som er sikret ved pant ol.: Gjeld til kredittinstitusjoner Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld: Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar Sum bokført verdi eiendeler Note 9 - Mellomværende med tilknyttet selskap Note 4 - Aksjer og andeler i andre selskap mm. Eierandel Anskaf- Bokført Års- Balanseført- Anleggsmidler: felseskost egenkapital resultat verdi SØIR Husholdning AS 100,0% SØIR Næring AS 100,0% SHA-Drift AS 50,0 % Rekom AS 2,9 % Sum anleggsmidler Note 8 - Kontanter m.m Av likvide midler er kr bundet til skyldig skattetrekk og innsatt på egen bankkonto. Av posten kundefordringer utgjør kr mellomværende med tilknyttet selskap. Av posten leverandørgjeld utgjør kr mellomværende med tilknyttet selskap. Note 10 - Investering og finansiering Investeringer i varige driftsmidler Kjøp av aksjer Sum investeringer Lånefinansierte investeringer Egenkapitalfinansierte investeringer

17 17

18 :: ÅRSRAPPORT AVFALL OG GJENVINNING 2005 Del 2 Del 2 av årsmeldingen er en tilbakemelding til kommunene (eiere), myndigheter, samarbeidspartnere og andre interesserte i forhold til konkrete resultater i I henhold til Mål og strategidokumentet for SØIR (vedtatt januar 2004) vil vi gjøre rede for våre ulike fokusområder i SØIR organiserer arbeidet vårt ut fra ulike perspektiver. Perspektivene skal tydeliggjøre SØIR sin aktivitet og mål for styre, eiere og andre interessenter, samtidig som vi innad i SØIR også blir bevisstgjort våre mål. 18 De ulike perspektivene er: Samfunnsperspektivet skal fokusere på vårt bidrag til ønsket samfunnsutvikling, brukerperspektivet fokuserer på å sikre kvalitet på våre tjenester, tjenesteperspektivet dreier seg om å sørge for god organisering og god ressursutnytting, organisasjonsperspektivet fokuserer på å øke kompetansen vår og sørge for tilfredse medarbeidere, mens økonomiperspektivet skal sørge for økonomisk handlefrihet og god økonomistyring. Nå skal vi se nærmere på et par av omådene vi har arbeidet særlig med i 2005 og samtidig kommentere noe av statistikken fra 2005.

19 :: ÅRSRAPPORT AVFALL OG GJENVINNING 2005 Mindre avfall Gjennom flere år har avfallsreduksjon vært et viktig mål for SØIR. Det betyr, satt på spissen, at vi som avfallselskap primært har som mål å gjøre oss selv overflødige. Det er ikke sannsynlig at vi noen gang blir det, men det kan likevel være nyttig å se på avfallsreduksjon med dette litt flåsete målet i bakhodet; slik understreker vi nemlig at avfallsreduksjon handler om miljøet og ikke økonomisk gevinst for SØIR. Avfallsreduksjon definerer vi som å redusere mengden avfall som oppstår, både gjennom å konkret kaste mindre, men også gjennom å forebygge at avfallet oppstår: Å forebygge at avfall oppstår dreier seg ikke primært om avfall. Det dreier seg om ressurser, og hvordan ressursene kan utnyttes bedre. (NOU 2002:19, s.13, kap 1) Å sørge for at det blir mindre avfall er altså en prosess som involverer å endre forbruksvaner. Dette er prosesser som går helt ned på det personlige plan og som betyr å foreta miljøbevisste valg allerede i butikken når du kjøper inn varer. For å gi eksempler, kan det bety og velge varen med minst overflødig emballasje (mindre å kaste og dessuten et signal til produsentene om å lage varer med mindre emballasje for det vil forbrukeren ha), det kan bety å velge varen som er produsert på en måte som lager mindre avfall (tøybleier framfor papirbleier), eller det kan bety å velge resirkulerbar emballasje framfor emballasje som må kastes (panteflasker). Alt i alt involverer det å redusere mengden avfall og forebygge at avfall oppstår mye som ikke har noen selvsagt parallell til renovasjon. Det dreier seg om mer enn å kildesortere, eller rydde opp etter seg det handler om valg som foretas lenge før du kommer til avfallshånderingen. Hittil har SØIR gjort en del mindre tiltak som skal hjelpe til å redusere avfallsproduksjonen. Blant annet har selskapet en gebyrpolitikk som belønner lav avfallsproduksjon ved å ha et fast grunngebyr og en pris på restavfallsbeholder som øker med størrelsen (så når du kaster mer avfall så betaler du mer penger). Selskapet har delt ut handlenett til alle abonnenter for å gi et alternativ til bruk av plastposer og vi har sørget for bedre tilrettelegging for sortering og levering (flere ministasjoner og utbygging av gjenvinningsstasjoner). Tendensen, på landsbasis og lokalt innenfor SØIR sitt område er, til tross for både nasjonalt og lokalt fokus og tiltak, at det blir mer avfall pr år. Altså at avfallsmengden ikke reduseres, men tvert imot øker. Riktignok har mengden avfall samlet inn i SØIR-kommunene i 2005 gått litt ned i forhold til året før ( tonn i 2004 til i 2005) slik at avfallsmengden nå er tilbake om lag på samme nivå som i 2003, men sett under ett har det vært en jevn økning i mengden avfall fra 1999 fram til i dag. Siden 1995 har de årlige avfallsmengdene vokst med 17 prosent på landsbasis. Det viser avfallsregnskapet til Statistisk Sentralbyrå. Til sammenligning økte BNP (målt i faste priser) med 29 prosent fra 1995 til Miljøvernmyndighetene satte som nasjonalt mål at den årlige avfallsmengden totalt sett skal øke i en vesentlig lavere takt enn økonomien (målt i BNP). De totale avfallsmengdene i Norge forventes å øke ytterligere frem mot 2010 og SSB anslår at avfallsmengdene i 2010 vil ligge om lag 5 prosent høyere enn i Husholdningsavfall i tonn total mengde

20 :: ÅRSRAPPORT AVFALL OG GJENVINNING Antall grunngebyr Et spørsmål melder seg når vi ser denne utviklingen: Når det allerede har blitt satt i verk tiltak for å redusere avfallsproduksjonen og den ikke synker, men det faktisk blir mer og mer avfall, har det da noe for seg å drive med avfallsreduserende arbeid? Ja, det mener SØIR. Vi mener at avfallsforebygging dreier seg om såpass omfattende prosesser som vaneendringer, holdningsendringer og dermed bevisstgjøring, at det må arbeides over tid og legges til rette for endring på mange forskjellige måter. Det er ikke bare ett tiltak, eller en handling som er den rette, eller utløsende faktor og derfor må vi bruke tid på å endre vaner, informere om mulige handlingsmønster, oppmuntre og legge til rette slik at hver person i hver husstand kan handle på en måte som reduserer avfallsproduksjonen sett under ett. Dessuten vet vi ikke noe om hvor stor avfallsproduksjonen hadde vært i dag om det ikke hadde blitt fokusert på avfallsforebygging og reduksjon. tonn avfall, bare på grunn av bleier. Vi oppfordret nybakte, eller vordende foreldre til å ta kontakt med SØIR for å få prøve å bruke tøybleier som vi kjøpte inn, mot at vi fikk lov til å skrive om prøveperioden og ta bilder av baby og foreldre under prøveperioden. Vi plukket raskt ut en familie som ønsket å prøve og var veldig motiverte, men babyen reagerte på lanolin og dermed måtte vi avslutte prosjektet før tiden. I løpet av 2006 håper vi å få på plass en ny familie som kan teste tøybleiene. SØIR mener at den stadige økningen i avfallsmengde nasjonalt og lokalt viser at det fremdeles er på sin plass å arbeide for å forebygge og redusere mengden avfall. Sortert avfall for gjenvinning : Avfallsmengden samlet inn i SØIR området har altså hatt en jevn stigning og samtidig har vi hatt en jevn stigning i antallet grunngebyr, som uttrykker hvor mange abonnenter SØIR har. Økningen i antall grunngebyr forklarer likevel ikke fullt ut den stadige økningen i avfallsmengden. Eksempel på avfallsreduserende tiltak i 2005: I 2005 ga SØIR ut to nyhetsbrev. I vårens nyhetsbrev skrev vi om å bruke tøybleier framfor papirbleier for å radikalt begrense mengden avfall som produseres i løpet av småbarnsperioden. Hvert bleiebarn bruker 1,5 tonn papirbleier i denne perioden, som må siktes ut av bioavfallet og sendes til energigjenvinning. Om foreldrene valgte tøy framfor papirbleier ville avfallsregnskapet se ganske annerledes ut. Fødselstallene for Elverum, Trysil og Åmot for 2003, viser nemlig at det ble født til sammen 356 barn i de tre kommunene og det blir omlag % 21% 16% 24% 11% Restavfall til energi Andre fraksj. Papir Hageavfall Bioavfall

21 21

22 :: ÅRSRAPPORT AVFALL OG GJENVINNING Sortering og gjenvinning Kildesortering og materialgjenvinning har vært av hovedgrunnlaget for SØIR siden oppstarten. I 2004 ble 74 prosent av avfallet samlet inn i SØIR-området materialgjenvunnet, mens tilsvarende tall for 2005 er 72 prosent. Denne nedgangen må man betrakte som en mindre og naturlig variasjon. Andelen av den totale avfallsmengden som utgjør hageavfall er noe mindre i 2005 enn den var i 2004 og dermed blir andelen restavfall prosentvis litt større. Slike variasjoner vil det naturlig være fra år til år og den sier ikke så mye om hvor mye avfall som samles inn. Hageavfallet registreres nemlig ikke når det leveres, men først når det kvernes/behandles og derfor vil ikke statistikken reflektere den faktisk mengden avfall på samme måte som ved de andre fraksjonene. Andelen andre avfallsfraksjoner har ikke endret seg mye fra tidligere år. Det er en viss økning i andelen papir og dette gjenspeiler seg i den faktisk vektstatistikken. Det er samlet inn ca 300 tonn mer papir i 2005 enn året før. Andre fraksjoner avfall er for eksempel elektrisk avfall, farlig avfall, glass o.a.. 28 prosent av avfallet ble sendt til energiutnytting/forbrenning. Miljøvernmyndighetene har satt som mål at 75 prosent av avfallet skal gjenvinnes innen Hos SØIR gjenvinnes alt avfallet. Bioavfall 21 prosent av det innsamlede avfallet i SØIR området er biologisk avfall, også kalt matavfall. Dette avfallet gjenvinnes gjennom kompostering i eget anlegg. I august 2005 åpnet AIKAN- biogass og komposteringsanlegg på Hornmoen. Anlegget er et samarbeidsprosjekt mellom SØIR og Hera Vekst. Bak Hera Vekst står Norsk Jordforbedring/Solum, som altså har gått sammen med SØIR og GIR i Glåmdalen, om anlegget. Anlegget behandler matavfall fra Drammensregionen i tillegg til matavfallet fra SØIR og GIR og har med utbyggingen økt sin kapasitet fra å kunne behandle 9000 tonn til tonn matavfall. En av hovedtankene bak utbyggingen var å få behandlingen av bioavfall så luktsvak som mulig. Dette skulle oppnås gjennom en annen behandling av avfallet enn tidligere. Det nye anlegget benytter seg av lukkede celler og mindre flytting av avfallet enn det gamle og dermed skal det frigjøres mindre lukt fra prosessen. Anlegget skal dermed kunne behandle avfallet forsvarlig og samtidig ta hensyn til miljøet omkring anlegget. I løpet av anleggets første måneder med drift oppsto derimot innkjøringsproblemer og til dels sterk og skjemmende lukt fra anlegget. 7. oktober ble produksjonen ved anlegget redusert med 70% og det ble satset på luktbegrensende tiltak. Anlegget var i normal drift igjen i desember, men slet fremdeles med en del vansker i forhold til skjemmende lukt i nabolaget og arbeidet med å få anlegget til å fungere optimalt fortsetter i Avfallssortering: Restavfall Andre fraksj Papir Hageavfall Bioavfall

23 :: AVFALLSMENGDER OG SORTERING Resterende statistikk for avfall og gjenvinning SØIR skal tilrettelegge og dermed sørge for at avfallsordningen fungerer slik at våre abonnenter enkles mulig kan få levert avfallet sitt på en forsvarlig og miljømessig god måte. På denne måten kan SØIR og abonnentene nå målsetningene som gjelder både nasjonalt og lokalt. SØIR praktiserer felles driftsopplegg, like gebyr, samme service og tilrettelegging i alle kommunene. Derfor presenteres all statistikk samlet for SØIR-området. En viktig nasjonal målsetning er, som vi alt har vært inne på tidligere, at Miljøvernmyndighetene har som nasjonalt mål at den årlige avfallsmengden totalt sett skal øke i en vesentlig lavere takt enn økonomien, eller forbruksveksten. Avfallsgebyret i SØIR-området stiger, som du kan se av figuren, vesentlig mindre enn mengden avfall. Prosentvis økning i avfallsmengder, avfallsgebyr og konsumprisindeks (0-punkt=1999) 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Gjennomsnittlig avfallsgebyr Total avfallsmengde Avfallsmengde pr. abonnent pr. år Avfallsgebyr Konsumprisindeks

24 :: HYTTE- OG FRITIDSEIENDOMMER I SØIR-området er det registrert om lag hytter og fritidseiendommen. Av disse ligger 5200 i Trysil kommune. Renovasjon av hytte og fritidseiedommer er en del av den totale avfallsordningen i SØIR-området. I oversikten over hytteområdene nedenfor er hyttefeltene Trysilfjellet/Fageråsen skilt ut fordi de har vesentlig større avfallsmengde enn de øvrige hyttefeltene. Fordelt på antall hytter innefor de ulike kategoriene ser det slik ut: Avfallsmengder (kg) pr. hytte: Avfallsmengder (tonn) fra hytte: Trysilfjellet Øvrige Trysilfjellet Øvrige Sum 2005 Dette viser den sammem tendensen som tidligere år. Hyttene i Trysilfjellet leverer mest avfall pr hytte, sett i forhold til de øvrige hyttene i SØIR-regionen, også i Samlet avfallsmengde fra hytter i 2005 var 2131 tonn mot 1929 tonn i 2004, altså en økning.

25 :: HVA SKJER MED AVFALLET I 2005 er de ulike avfallsfraksjonene behandlet/disponert på følgende måte: Avfalls- Vektandel av Håndtering/disponering i 2003 fraksjon totalt avfall Restavfall 28% Levert via REKOM til RC, pakkes og sendes til energigjenvinning til ulike anlegg i Norge/Sverige Bioavfall 21 % Levert til SHA-drift AS, materialgjenvinnes i biogass- og komposteringsanlegget på Hornmoen. Hageavfall 11% Levert til Hera Vekst AS, materialgjenvinnes i komposteringsanlegget på Hornmoen. Papir 16% Levert via REKOM til materialgjenvinning på Norske Skog Skogn Treverk 10% Levert til Norsk Gjennvinning AS, kvernes og energigjenvinnes 25 Metall 6% Levert til Brødrene Stensli, materialgjenvinnes i Norge og utlandet. EE-avfall 4% Levert til EL-retur og RENAS, materialgjenvinnes i Norge Glass/småmetall 2% Levert til Norsk Glassgjenvining, materialgjenvinnes i Norge hvor glass går til glavamatter, småmetall til nytt metall Farlig avfall 1% Levert til RENOR for gjenvinning/destruksjon i Norge Papp >1% Levert til Ragn Sells, materialgjenvinnes i Norge Drikkekartong >1% Levert til Ragn Sells, materialgjenvinnes i Norge til ny papp Tekstiler, klær >1% Levert til UFF, ombruk

26 :: AVFALL FRA NÆRINGSLIVET SØIR har ingen eiendomsrett til avfallet fra næringslivet. Næringslivet er selv ansvarlig for å håndtere sitt avfall i henhold til lover, regler og retningslinjer Vi vet at også næringslivet jobber aktivt med sortering og gjenvinning av avfall. Ulike aktører innenfor næringslivet er også viktige samarbeidspartnere for SØIR når det gjelder tilbud og utvikling av nye løsninger innenfor avfallssektoren. 26 SØIR vil fra etablere et eget selskap SØIR Næring AS som skal levere tjenester til næringslivet. Disse tjenestene leveres i konkurranse med andre aktører. Sett ut fra at vi håndterer om lag 50% av alt avfall (fra husholdning og næringsliv) som oppstår i regionen, har vi et godt grunnlag for å kunne tilby tjenester til næringslivet som både er konkurransedyktig i forhold til pris og som er basert på framtidsrettede løsninger når det gjelder miljø og gjenvinning. Tegninger fra brosjyrer utgitt Hallvard Skauge. Grafisk utforming og trykk: Presis Media & Digitaltrykk AS