Referat. fra. Sentralstyrets møte hotell Park Inn Oslo, Øvre Slottsgate 2 C

Transkript

1 Den norske legeforening Sekretariatet 12/70 Fullført og godkjent den Referat fra Sentralstyrets møte hotell Park Inn Oslo, Øvre Slottsgate 2 C Til stede fra sentralstyret: sekretariatet:. President Hege Gjessing, Trond Egil Hansen, Cecilie Risøe, Kjell Vikenes, Kirsten Toft, Johan Torgersen, Kari Sollien, Jon Helle, Marit Halonen Christiansen. Generalsekretær Geir Riise. Avdelingsdirektørene Bjarne Riis Strøm, Anne Kjersti Befring, Herborg Bryn, Erling Bakken, Jorunn Fryjordet. I tillegg møtte fra sekretariatet i hele eller deler av møtet: Anne Torill Nordli, Terje Sletnes, Marianne Hauge Olsen, Elisabeth Søyland, Knut Braaten, Ida Waal Rømuld. Miriam Kvanvik, Lise B. Johanessen, Gorm Hoel, Sara Mjelva, Bjørn Ove Kvavik, Jon Ole Whist, Nina Evjen, Einar Skoglund, Aadel Heilemann. Referent: Odvar Brænden. Kirsten Toft fratrådte under behandlingen av sak 83/12 (2.01). Leder av arbeidgruppen for prosjekt etterutdanning Morten Selle møtte i tilknytning til behandlingen av sak 104/12 (3.35). I Politikk og strategimøte Politikk- og strateginotater: Notat 1: Oppfølging av nasjonal veileder Et trygt fødetilbud - kvalitetskrav i fødselsomsorgen 12/1079 Notat 2: Landsstyremøtet helsepolitisk debatt, innlegg og gjennomgang av saksliste 12/1623 Notat 3: Frokostseminar kl Én time om dagen! Notat 4: Månedens mediebilde

2 2 Rapporteringer og kommentarer: Fastlegeforskriften - Møte i Oslo legeforening - Møte med Helsedirektoratet - Møte med helseministeren Seminar i Norske leger mot atomvåpen Årsmøte i Ylf sekretariatsordningen, arbeidstid Arbeidet i konfliktberedskapsuvalget i Akademikerne Helse Situasjonen i Helse Møre og Romsdal HF Høring i Stortingets utenrikskomité global helse i utenrikspolitikken Blåreseptkontroll Møte i Allmennmedisinsk forskningsfond Prøveprosjekt psykologer som sykmeldere Tidsskriftets årlige møte for faglige medarbeidere Avtalen med Norsk elektronisk legehåndbok Møte vedrørende turnus i Helse- og omsorgsdepartementet A-forhandlingene mellom Spekter og Akademikerne er sluttført Orienteringssaker: Referat fra IT-utvalgets møte /5937 Helsedirektoratets status-, trend- og behovsanalyse for spesialisert kompetanse 12/1572 Orientering til sentralstyret om saker behandlet av sekretariatet etter delegert myndighet fra sentralstyret 12/70 II Beslutningsmøte Sak 78/12 ( /158) Statusrapport 2012 Forebyggende helsearbeid - «Pulsen opp for bedre helse» Sekretariatet la frem nytt utkast til statusrapport for 2012, basert på sentralstyrets innspill fra februar 2012 og høringsuttalelser fra organisasjonsleddene. Rapporten ferdigstilles i tråd med sentralstyrets merknader. Presidenten gis fullmakt til å beslutte endringer i rapporten. Sak 79/12 Statusrapport 2012 om helse- og omsorgstjenester til eldre ( /4164) Revidert utkast til statusrapport 2012 om helse- og omsorgstjenester til eldre ble fremlagt. Det ble redegjort for de mest sentrale innspillene fra høringsrunden. Sekretariatet ferdigstiller rapporten i tråd med tilbakemeldinger fra sentralstyret. Presidenten godkjenner endelig utkast. Sak 80/12 Akademikerprisen

3 3 ( /522) Legeforeningen var invitert av Akademikerne til å fremme kandidater til Akademikerprisen. Prisen gis til en norsk eller utenlandsk enkeltperson som fremmer akademisk metode og frihet i sitt arbeid. Legeforeningens foreningsledd var invitert til å foreslå kandidater. Norsk forening for allmennmedisin, Allmennlegeforeningen, Nordland legeforening, Norsk gynekologisk forening og Norsk arbeidsmedisinsk forening fremmet til sammen fem kandidater, mens sekretariatet foreslo to. Totalt ble følgende syv kandidater foreslått: Linn Getz Steinar Hunskår Hans Petter Husum Anne Karen Jenum Kjell Åsmund Salvesen Aslak Syse Bente Ulvestad Førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin (ISM) ved NTNU, seniorforsker ved Allmennmedisinsk forskningsenhet, bedriftslege ved Landspitali universitetssykehus i Reykjavik. Fastlege og professor i allmennmedisin. Kirurg. Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn, fastlege og spesialist i allmennmedisin. Professor MD, Phd. Lege og professor i helsejus. Spesialist i arbeidsmedisin. Legeforeningen fremmer førsteamanuensis Linn Getz som kandidat til Akademikerprisen Sak 81/12 Landsstyresak - Støtte til kampanjen ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) ( /5987) Sekretariatet fulgte opp sentralstyrets vedtak fra februar 2012 og la frem forslag til landsstyresak hvor Legeforeningen anbefales til å støtte kampanjen ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons). Saken fremlegges for landsstyret med innstilling til vedtak om at Legeforeningen slutter seg til ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons), og støtte til målet om forbud mot atomvåpen. Sak 82/12 Forespørsel om samarbeid med Sykepleierforbundet om utredning om utskrivningsklare pasienter ( /1628) Sykepleierforbundet har kontaktet Legeforeningen med forespørsel om å samarbeide om utredning om utskrivingsklare pasienter i tilknytning samhandlingsreformen.

4 4 Saken utsettes. Sak 83/12 Forslag til arbeidslivskyndige meddommere ( /302) Det var fremlagt forslag til arbeidslivskyndige meddommere basert på intern invitasjon og tilbakemelding. Kandidatene fremmes overfor Akademikerne. Legeforeningen fremmer følgende kandidater til vervene som arbeidslivskyndige meddommere for perioden : Hordaland: Ernst Horgen Nordland: Kirsten Toft Oslo: Hilde Heger Oslo: Ulla Randen Oslo: Geir Helge Roaas Telemark: Tor Severinsen Vest-Agder: Torill Hagerup Jenssen Vestfold: Ole Johan Bakke Østfold: Barbro Kvaal Sak 84/12 Høring - NOU 2011:21 Når døden tjener livet ( /250) Helse- og omsorgsdepartementet hadde sendt på høring forslag om to nye lover; lov om donasjon og transplantasjon av organer, celler og vev og lov om obduksjon og annen behandling av lik. Sekretariatet hadde utarbeidet et forslag til høringssvar der Legeforeningen prinsipielt gir sin tilslutning, men med flere merknader. Utkast til høringsuttalelse godkjennes med enkelte endringer og oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Vedlegg 1. Sak 85/12 Høring - Endringer i helsesektorens tilgang til folkeregisteropplysninger ( /568) Finansdepartementet hadde lagt frem forslag til endringer i folkeregisterlovens 13 og folkeregisterforskriftens 9-4. Etter gjeldende rett er tilgangen til folkeregisterbasen hos Norsk Helsenett begrenset til helseforetak og sykehus. Dette utelukker tilgang for privatpraktiserende leger, som fastleger og avtalespesialister. Departementet foreslår å endre regelverket slik at også privatpraktiserende leger som yter helsehjelp på vegne av det offentlige kan for tilgang til folkeregisteropplysninger gjennom Norsk Helsenett. Utkast til høringsuttalelse godkjennes og sendes til Finansdepartementet. Vedlegg 2. Sak 86/12 Forslag til Akademikernes policy om arbeidstid

5 5 ( /3709) Akademikerne hadde utarbeidet et utkast til policynotat om arbeidstid, som hadde vært på intern høring i organisasjonsleddene. Sekretariatet fremla tilbakemeldingene fra høringsinstansene og forslag om videre håndtering av saken. Det ble fremlagt et utkast til høringsuttalelse til Akademikerne. Legeforeningen slutter seg til Akademikernes policydokument. Utkast til høringsuttalelse godkjennes og oversendes Akademikerne. Sak 87/12 Utredning av reservasjonsadgang for leger arbeidsgruppe ( /105) I møte besluttet sentralstyret at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan legers personlige overbevisningsgrunner kan balanseres mot samfunnets forventning og pasientens rettigheter til behandling i helsetjenesten. Sekretariatet hadde utarbeidet et forslag til mandat og kostnadsdekning. 1. Det nedsettes en arbeidsgruppe med slikt mandat: Arbeidsgruppen skal innen utarbeide en rapport med innstilling som skal danne grunnlag for å behandle hvordan legers personlige overbevisningsgrunner skal håndteres innenfor helsetjenesten og prinsipielle etiske spørsmål rundt dette. Arbeidsgruppen skal herunder utarbeide: En oversikt over hvilke helsetilbud som kan foranledige behov for reservasjon innenfor de ulike deler av helsetjenesten og hvilke reservasjonsordninger som finnes i dagens helsetjeneste for å imøtekomme legens behov. En oversikt over hvordan spørsmål om reservasjonsadgang er håndtert i andre relevante yrkesgrupper i Norge, og hvordan spørsmål om reservasjonsadgang er håndtert i andre sammenlignbare land. Vurdering av ulike overbevisningsgrunner og hvordan disse kan balanseres mot vårt samfunns forventninger om blant annet likeverdighet, samt mot pasientens rettigheter til behandling i helsetjenesten. Vurdering av hvordan reservasjonsordninger kan innrettes og hvilke konsekvenser det også har for leger i ulike funksjoner, som konsekvenser for informasjonsansvar, konsekvenser for portnerrollen for fastlegene med mer. Det må tas hensyn til hva som må inngå i funksjonen som lege og hvilke tiltak det bør være anledning til å reservere seg mot. Vurdering av hvordan 6 i Etiske regler for leger skal forstås. 2. Det avsettes inntil kr til arbeidet, som forutsettes

6 6 belastet sentralstyrets disposisjonskonto. 3. Arbeidsgruppen gis sekretariatsbistand. 4. Det fremlegges til neste møte i sentralstyret forslag til arbeidsgruppens sammensetning. Sak 88/12 Høring - Nasjonalt handlingsprogram sarkomer ( /753) Fra Helsedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt utkast til nasjonalt handlingsprogram for utredning, behandling og oppfølging av sarkom. Utkastet var skrevet av bl.a. representanter for Norsk sarkomgruppe. Formålet skulle være å organisere tilbudet slik at alle pasienter uansett bosted kan få behandling basert på kvalitetssikret medisinsk kunnskap. Gruppen legger vekt på gode henvisningsrutiner og har beskrevet behandlingskjeden, samt utformet spesifikasjoner for sarkomsenter ved sykehus. De interne høringsinstansene var i hovedsak positive til utkastet, men hadde kommentarer og konkrete endringsforslag. Det var utformet utkast til høringsuttalelse. Utkast til høringsuttalelse godkjennes og sendes Helsedirektoratet. Vedlegg 3. Sak 89/12 Høring - Definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede ( /958) Fra Helsedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt forslag til definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede. Formålet skulle være å standardisere datagrunnlaget som inngår i kjeden for å oppnå felles forståelse av begrepene. Forslaget var en videreutvikling av tidligere definisjonskatalog for AMK/LV-sentraler fra De interne høringsinstansene var i hovedsak positive til forslaget, og hadde enkelte kommentarer og forslag til endringer. Det var utformet utkast til høringsuttalelse. Utkast til høringsuttalelse godkjennes med en endring og sendes Helsedirektoratet. Vedlegg 4. Sak 90/12 Høring - Brukerstøtte for elektronisk meldingsutveksling ( /1241) Fra Helsedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt rapport fra prosjekt Brukerstøtte for elektronisk meldingsutveksling. Prosjektet skulle ikke etablere brukerstøtte, men foreslå hvordan helhetlig brukerstøtte kan organiseres og gjennomføres. Rapporten ga seks konkrete anbefalinger, av hvilke to foreslår at det inngås avtaler mellom diverse aktører. De interne høringsinstansene var i hovedsak positive til anbefalingene, men hadde kommentarer og endringsforslag. Det var utformet forslag til høringsuttalelse. Utkast til høringsuttalelse godkjennes med en endring og sendes

7 7 Helsedirektoratet. Vedlegg 5. Sak 91/12 Kandidater til Blåreseptnemnda ( /1128) Fra Statens legemiddelverk (SLV) hadde Legeforeningen mottatt anmodning om forslag til medlemmer av Blåreseptnemnda for perioden SLV innstiller kandidater overfor Helse- og omsorgsdepartementet som foretar formell oppnevning av nemndas leder og faste medlemmer. Relevante organisasjonsledd var forespurt. Legeforeningen mener at det bør være allmennmedisinsk kompetanse i Blåreseptnemnda og foreslår Trine Bjørner, Oslo (Norsk forening for allmennmedisin) som medlem. Som ytterligere kandidat foreslås Elena Kvan, Drammen (Norsk forening for klinisk farmakologi). Legeforeningen forutsetter at eventuelle utgifter, herunder praksiskompensasjon, som Legeforeningens representanter har i forbindelse med deltakelse i Blåreseptnemnda, dekkes av oppdragsgiver. Sak 92/12 Marie Spångberg-prisen 2012 ( /692) Marie Spångberg-prisen ble utlyst i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 1 og 2/2012 og på Tidsskriftets nettside. Annonsen var også oversendt yrkesforeninger, fagmedisinske foreninger og spesialforeninger ved respektive ledere, med anmodning om bistand til å gjøre utlysningen kjent for foreningens medlemmer, f.eks. ved bruk av Min side. Det forelå innstilling fra en sakkyndig bedømmelseskomité. Sentralstyret tildeler Marie Spångberg-prisen 2012, kr i henhold til innstilling fra den sakkyndige komiteen. Sak 93/12 Studie- og reisestipend fra Caroline Musæus Aarsvolds fond 2012 ( /536) Studie- og reisestipend fra Caroline Musæus Aarsvolds fond 2012 ble utlyst i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 1 og 2/2012 og på Tidsskriftets nettside. Annonsen var også oversendt yrkesforeninger, fagmedisinske foreninger og spesialforeninger ved respektive ledere, med anmodning om bistand til å gjøre utlysningen kjent for foreningens medlemmer, f.eks. ved bruk av Min side. Det forelå innstilling fra en sakkyndig bedømmelseskomité. Sentralstyret tildeler to studie- og reisestipend à kr fra Caroline Musæus Aarsvolds fond 2011 i henhold til innstillingen fra den sakkyndige komiteen. Sak 94/12 Legeforeningens kvalitetspris for primærhelsetjenesten 2012

8 8 ( /957) Legeforeningens kvalitetspris i primærhelsetjenesten ble utlyst i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 1 og 2/2012 og på Tidsskriftets nettside. Annonsen var også oversendt yrkesforeninger, fagmedisinske foreninger og spesialforeninger ved respektive ledere, med anmodning om bistand til å gjøre utlysningen kjent for foreningens medlemmer, f.eks. ved bruk av Min side. Det forelå innstilling fra en sakkyndig komité. Sentralstyret tildeler Legeforeningens kvalitetspris i primærhelsetjenesten i 2012, kr i overensstemmelse med innstillingen. Sak 95/12 Legeforeningens kvalitetspris for spesialisthelsetjenesten 2012 ( /773) Legeforeningens kvalitetspris i spesialisthelsetjenesten ble utlyst i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 1 og 2/2012 og på Tidsskriftets nettside. Annonsen var også oversendt yrkesforeninger, fagmedisinske foreninger og spesialforeninger ved respektive ledere, med anmodning om bistand til å gjøre utlysningen kjent for foreningens medlemmer, f.eks. ved bruk av Min side. Det forelå innstilling fra en sakkyndig komité. Sentralstyret tildeler Legeforeningens kvalitetspris i spesialisthelsetjenesten i 2012, kr i overensstemmelse med innstillingen. Sak 96/12 Den norske legeforenings fond for forebyggende medisin prisutdeling 2012 ( /1597) Fra en sakkyndig komité forelå innstilling til vinner av pris fra Den norske legeforenings fond for forebyggende medisin. Sentralstyret tildeler pris fra Den norske legeforenings fond for forebyggende medisin 2012 i henhold til innstilling fra den sakkyndige komiteen. Prisen er på kr Førsteforfatter avgjør hvordan prisen skal fordeles mellom forfatterne. Førsteforfatter inviteres til prisutdelingen. Sak 97/12 Forskningspolitisk strategidokument ( /278) Sekretariatet hadde mottatt et utkast til forskningspolitisk strategidokument fra Legeforeningens forskningsutvalg. Dokumentet var sendt på intern høring i organisasjonen og deretter redigert av sekretariatet i henhold til tilbakemeldinger. Utkast til redigert strategidokument ble lagt frem for godkjenning.

9 9 Utkast til forskningspolitisk strategidokument godkjennes med noen endringer for fremleggelse for debatt og innspill i landsstyremøtet. Med grunnlag i behandlingen i landsstyremøtet utarbeider sentralstyret Legeforeningens endelige forskningspolitiske strategidokument. Sak 98/12 Høring - Nasjonalt handlingsprogram for maligne blodsykdommer ( /5170) Legeforeningen hadde mottatt fra Helsedirektoratet et utkast til Nasjonalt handlingsprogram for maligne blodsykdommer. Utkastet var sendt på høring til relevante organisasjonsledd. Utkast til høringsuttalelse godkjennes og sendes Helsedirektoratet. Vedlegg 6. Sak 99/12 Innspill til stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet ( /3772) Helse- og omsorgsdepartementet hadde invitert til innspill til ny stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. Sekretariatet hadde utarbeidet et utkast til innspill basert på tidligere politikk, som ble fremlagt for sentralstyret med anbefaling om å sende utkastet på høring internt i organisasjonen. Utkast til høringsinnspill, etter godkjenning av presidenten, sendes på høring til alle ledd i organisasjonen. Høringsfristen settes til Sekretariatet bearbeider dokumentet etter høringsinnspill og legger det frem for sentralstyret for godkjenning. Sak 100/12 Landsstyresak Opprettelse av kompetanseområde i allergologi ( /4577) På bakgrunn av vedtak fattet av landsstyret i juni 2009 om opprettelse av kompetanseområder i tillegg til de formelle spesialitetene, hadde sentralstyret i møte fattet vedtak om opprettelse av en arbeidsgruppe for utredning av kompetanseområde i allergologi. Arbeidsgruppens rapport forelå i januar Forslaget hadde vært underlagt organisasjonsmessig behandling. På bakgrunn av de innkomne uttalelser var det utarbeidet utkast til brev til landsstyret. Landsstyret tilskrives i tråd med sekretariatets utkast til brev, hvor det anbefales overfor landsstyret at det vedtas å opprette kompetanseområde i allergologi med krav til utdanning i tråd med det fremsatte forslag til regler. Det foreslås at landsstyret delegerer til sentralstyret å fastsette endelige bestemmelser for utdanningen etter at arbeidsgruppen har vurdert de innkomne kommentarer til det foreslåtte regelverk og at sentralstyret gis fullmakt til å vurdere på hvilken måte kompetanseområdet mest hensiktsmessig blir etablert.

10 10 Sak 101/12 ( /816) Landsstyresak Forslag fra Yngre legers forening om endring av spesialistreglenes generelle bestemmelser 5 tellende spesialisering i 12 måneder uten deltakelse i vakt Yngre legers forening hadde fremmet forslag om supplering av Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 5, slik at det blir anledning til å få uttelling av inntil 12 måneders tjeneste uten at man har deltatt i den vaktordning som er etablert på stedet. Saken hadde vært på organisasjonsmessig høring. Sekretariatet hadde utarbeidet utkast til brev til landsstyret basert på de innkomne uttalelsene. Saken trekkes som landsstyresak og utredes videre frem til neste års landsstyremøte. Sak 102/12 Oppnevning av representanter til UEMS Council and Board og UEMS - EACCME ( /1472) I forbindelse med at Einar Skoglund hadde fratrådt som utdanningssjef var det foreslått ny representant til UEMS Council and Board og UEMS-EACCME. Einar Skoglund løses fra vervet som representant til UEMS Council and Board og UEMS-EACCME. Som ny representant oppnevnes utdanningssjef Nina Evjen. Legeforeningens representant til UEMS Board er spesialitetsrådets leder Kristin Bjørnland, med utdanningssjef Nina Evjen som vara. Representanter til UEMS Council er Kristin Bjørnland og Nina Evjen. Representant til UEMS-EACCME er Nina Evjen. Sak 103/12 Ønske om landsstyresak - Legeforeningen skal arbeide aktivt for å gjøre det enklere for norske leger med grunnutdanning og spesialistutdanning i utlandet og få godkjent denne utdanningen i Norge ( /1022) Geir Ivar Elgjo hadde ved e-post av meldt sak til landsstyremøtet Fristen for innmelding av landsstyresaker var Han ønsket at Legeforeningen skal arbeide aktivt for å gjøre det lettere for norske leger utdannet i USA å vende tilbake til Norge. Geir Ivar Elgjo meddeles at det foreliggende forslag ikke er tilstrekkelig utredet for vanlig saksforberedelse for landsstyret. Det er heller ikke tid til høring og saksforberedelse. Sak 104/12 Prosjekt etterutdanning ( /1424) Sekretariatet fremla spørsmål om landsstyret skal orienteres om arbeidet i arbeidsgruppen for utredning av etterutdanning. Leder av arbeidsgruppen for

11 11 Sak 105/12 ( /100) utredning av etterutdanning, Morten S. Selle møtte og orienterte sentralstyret om arbeidsgruppens utredning så langt. Saken forberedes til presentasjon for landsstyret som sak 9.3 under Aktuelle tema. Anbefaling om at ortopedisk avdeling, Molde sjukehus opphører som utdanningsinstitusjon i ortopedisk kirurgi Spesialitetskomiteen i ortopedisk kirurgi hadde anbefalt at Legeforeningen skulle oversende Helsedirektoratet sak med anbefaling om at Molde sjukehus skulle opphøre som utdanningsinstitusjon i ortopedisk kirurgi. Sykehuset hadde fremholdt at de ikke hadde fått tilstrekkelig varsel om at anbefaling om opphør ble vurdert. Sekretariatet hadde foreslått for spesialitetskomiteen at Molde sjukehus i en periode oversender månedlige rapporter om operativ virksomhet til Legeforeningen før det gjøres en ny vurdering av avdelingen som utdanningsinstitusjon. Spesialitetskomiteen ønsket imidlertid at dens anbefaling skulle sendes til Helsedirektoratet uten opphold, og hadde bedt om sentralstyrets beslutning om videre fremdrift i saken. Molde sjukehus anmodes om å sende månedlige rapporter til Legeforeningen om operativ virksomhet for leger i spesialisering i ortopedisk kirurgi ut Spesialitetskomiteen i ortopedisk kirurgi henstilles om å vurdere rapportene før komiteen tar stilling til avdelingens status som utdanningsinstitusjon. Sak 106/12 Søknad om støtte til kurset " Frist meg inn i ledelse for kvinnelige leger i primærhelsetjenesten - anke ( /1212) Det forelå anke på avslag om økonomisk støtte til kurset " Frist meg inn i ledelse for kvinnelige leger i primærhelsetjenesten. Sentralstyret er fondets styre og er således ankeinstans for avgjørelser fattet i fondsutvalget. Det er et 46 timers valgfritt kurs og kurset skal arrangeres for andre gang. Fondsutvalget for Utdanningsfond I hadde behandlet søknaden i sine møter den og Fondsutvalget hadde gitt avslag på økonomisk støtte til kurset med bakgrunn i at det var lagt opp med svært høye kostnader, hovedsakelig knyttet til prosjektledelse. Fondsutvalget fant det vanskelig å støtte kurs der det budsjetteres med langt høyere honorarer for kursledelse og forelesninger enn det de vedtatte satsene for honorering i legers videre- og etterutdanning legger opp til, og som også er de satser leger som underviser på kurs honoreres etter. Det fremgikk at prosjektleders ledelseskompetanse, brede erfaringsbakgrunn og ledelsesnettverk har vært avgjørende for planlegging, organisering og gjennomføring av kursserien. Kursserien var lagt opp med samme form som tidligere, både når det gjaldt forberedelser, organisering og gjennomføring.

12 12 Dersom kurset skulle fortsette med samme struktur og form, var det vesentlig at nåværende prosjektleders engasjement ble videreført. Prosjektleder er selvstendig konsulent, og hans faglige bakgrunn er ikke medisinsk. Legeforeningens samarbeidspartnere, som dekker halvparten av utgiftene, finner det også vesentlig at denne typen kompetanse blir benyttet i disse kursseriene, og det synes vanskelig å rekruttere denne typen kompetanse til en lavere pris. Sekretariatet mente at kurset er et viktig tiltak for å øke andelen kvinner som tar lederutdanning for å møte dagens og fremtidens kommuneutfordringer. På dette grunnlag ble det foreslått å støtte kurset økonomisk. Anken om økonomisk støtte til kurset " Frist meg inn i ledelse for kvinnelige leger i primærhelsetjenesten " tas til følge. Bevilgningen tas fra Nye prosjekter i Utdanningsfond I og gjelder kurset i Det bes om at det til sentralstyrets møte i september fremlegges sak om kursenes fremtidige organisering og finansiering. Sak 107/12 Søknad om støtte til kurset " Frist meg inn i ledelse - anke ( /2412) Det forelå anke på Utdanningsfond Is avslag om økonomisk støtte til kurset " Frist meg inn i ledelse". Sentralstyret er fondets styre og er således ankeinstans for avgjørelser fattet i fondsutvalget. Det er et 30 timers valgfritt kurs, og kurset har blitt arrangert for syvende gang. Kurset er et samarbeidsprosjekt med Helse Sør Øst både organisatorisk, administrativt og økonomisk. Fondsutvalget for Utdanningsfond I hadde behandlet søknaden i sine møter den og Fondsutvalget hadde gitt avslag på økonomisk støtte til kurset med bakgrunn i at det var lagt opp - etter fondsutvalgets oppfatning - med høye kostnader, hovedsakelig knyttet til prosjektledelse. Fondsutvalget fant det vanskelig å gi støtte til kurs der det budsjetteres med langt høyere honorarer for kursledelse og forelesninger enn det de vedtatte satsene for honorering i legers videre- og etterutdanning legger opp til, og som også er de satser leger som underviser på kurs honoreres etter. Det var leid inn en ekstern konsulent - som ikke er lege - til planlegging, organisering og gjennomføring av kurset. Kursserien var lagt opp med samme form som tidligere, både når det gjelder forberedelser, organisering og gjennomføring. Dersom kurset skal fortsette med samme struktur og form, var det vesentlig at nåværende prosjektleders engasjement ble videreført. Det syntes vanskelig å rekruttere konsulenter til denne typen kurs til en lavere pris. Honoraret til denne konsulenten kunne dessuten ikke sies å være høyt sammenlignet med andre konsulenter som ville kunne tilby denne typen tjenester. Det ble også presisert at Legeforeningens samarbeidspartnere, som dekker hovedandelen av utgiftene, finner det vesentlig at denne typen kompetanse blir benyttet i disse kursseriene. Sekretariatet mente at kurset var

13 13 et viktig tiltak for å øke andelen kvinner som tar lederutdanning. På dette grunnlag ble det foreslått å støtte kurset økonomisk. Anken om økonomisk støtte til kurset " Frist meg inn i ledelse " tas til følge. Bevilgningen tas fra Nye prosjekter i Utdanningsfond I og gjelder kurset i Det bes om at det til sentralstyrets møte i september fremlegges sak om kursenes fremtidige organisering og finansiering. Sak 108/12 Endret sammensetning av spesialitetsrådet ( /4031) I tråd med forslag fra Universitetet i Oslo ble det foreslått endringer i spesialitetsrådets sammensetning. Ingrid Os løses fra vervet som medlem av spesialitetsrådet. Som nytt medlem oppnevnes Terje A. Osnes. Sak 109/12 Godkjenning av nye veiledere (Ekstra /70) Sekretariatet fremla liste over veiledere som kan godkjennes. Godkjent ble: Veileder i kognitiv terapi i psykiatri Veileder i psykodynamisk psykoterapi i psykiatri Veileder i psykoterapi i barne- og ungdomspsykiatri Ann-Mari Huse Regina Mohn Klouman Randi Ulberg Mette Flessum Raaholdt Sak 110/12 Landsstyresak Budsjett for den norske legeforening for 2013 ( /602) Forslag til budsjett for Den norske legeforening for 2013 ble lagt frem og drøftet. Forslag til budsjett for Den norske legeforening for 2013 med noen endringer legges frem for landsstyret. Sak 111/12 Statusrapport Legeforeningens økonomi per mars 2012 ( /1223) Legeforeningens regnskap per mars 2012 ble presentert. Regnskapet per mars 2012 tas til etterretning. Sak 112/12 Utskifting av styremedlem i Premiereguleringsfondet ( /1649)

14 14 Sissel Overn hadde sagt fra seg sitt verv i styret i Premiereguleringsfondet. PSL hadde foreslått å erstatte Sissel Overn med Terje Lycke, Moss. Terje Lycke oppnevnes som medlem i styret Premiereguleringsfondet som erstatning for Sissel Overn, som trer ut av styret. Sak 113/12 Landsstyresak Godkjenning av innkallingen til landsstyremøtet i innstilling ( /3147) Landsstyret skal på landsstyremøtet fatte vedtak om å godkjenne om innkallingen har skjedd i samsvar med Legeforeningens lover, Sentralstyret innstiller overfor landsstyret at innkallingen godkjennes. Sak 114/12 Landstyresak Godkjenning av saklisten til landsstyremøtet i 2012 innstilling ( /3147) Landsstyret skal i henhold til vanlig praksis, lovenes 3-1-2, 5. ledd og punkt 9 i den forretningsorden som landsstyret normalt vedtar hvert år, fastsette saklisten for møtet. Sekretariatet hadde fremlagt forslag til saksliste og innstilling overfor landsstyret. Sentralstyret innstiller overfor landsstyret på å godkjenne slik sakliste: Sakliste for Landsstyremøtet 2012, Oslo, Konstituering av møtet Sak 1 Sak 2 Sak 3 Sak 4 Sak 5 Sak 6 Godkjenning av innkallingen Valg av dirigenter Godkjenning av forretningsorden Valg av tellekomité Godkjenning av saklisten Valg av redaksjonskomité Helsepolitikk Sak 7 Helsepolitisk tema 7.1 Helsepolitisk tema I fastlegeordningen 7.2 Helsepolitisk tema II forebygging Legeforeningens organisasjon Sak 8 Sak 9 Sentralstyrets melding om Den norske legeforenings virksomhet for perioden Aktuelle tema 9.1 Omstillinger i sykehus

15 Forskningspolitisk strategidokument 9.3 Prosjekt etterutdanning Sak 10 Sak 11 Sak 12 Lovendringer 10.1 Forslag om endring av lovenes 3-1-2, 1. ledd tidspunkt for avholdelse av landsstyremøter 10.2 Forslag om endring av lovenes 3-1-1, 3. ledd nr 6 Norsk medisinstudentforenings representasjon i landsstyret 10.3 Forslag om endring av lovenes 3-2-3, 1. ledd nr 1 og 3-6-3, 2. ledd, nr 2 om innføring av spesifikke bestemmelser om samhandling med spesialitetskomiteene Valg av lokal medarrangør og sted for landstyremøtet i 2015 Forslag om innmelding i andre foreninger 12.1 Forslag om innmelding i ICAN Norge (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) og støtte målet om et forbud mot atomvåpen 12.2 Forslag om innmelding i SAN (Sammenslutningen av akademikerforeninger i Spekter (tidligere NAVO). Varsles for behandling i landsstyret. Utdanningssaker Sak 13 Opprettelse av kompetanseområde i allergologi Regnskap og budsjett (Regnskapet tidfestes til behandling torsdag kl 1100) Sak 14 Godkjenning av regnskap for Den norske legeforening 2011 Sak 15 Regnskaper for 2011 til landsstyrets orientering Sak 16 Godkjenning av styrets årsberetning og regnskap for Sykehjelps- og Pensjonsordningen for leger 2011 Sak 17 Budsjett for Den norske legeforening 2013 Sak 115/12 Landsstyresak Valg av tellekomité - innstilling ( /3147) I henhold til den forretningsorden som vanligvis vedtas av landsstyret, skal det i henhold til pkt 8 velges en tellekomité etter innstilling fra sentralstyret. Sekretariatet fremla forslag på en tellekomité med 8 medlemmer blant sekretariatets ansatte. Det ble videre foreslått at generalsekretæren gis fullmakt til å supplere listen ved behov. Sentralstyrets innstiller overfor landsstyret på at følgende velges som tellekomité:

16 16 Sak 116/12 ( /115) Torbjørn Mellesmo, leder, ØKAD Einar E Johnson, ØKAD Audun Fredriksen, FAG Kari Jussie Lønning, FAG Nina Evjen, FAG Camilla Fagerholt Storli, JA Synne Bjørvik Staalen, JA Edith Stenberg, JA Generalsekretæren gis fullmakt til å supplere listen ved behov. Landsstyresak - Forslag om endring av lovenes 3-1-2, 1. ledd tidspunkt for avholdelse av landsstyremøter innstilling Sentralstyret hadde vedtatt å fremlegge forslag om endring av Legeforeningens lover 3-1-2, 1. ledd om tidspunkt for avholdelse av Legeforeningens landsstyremøter. Gjeldende lover tilsier at det årlige landsstyremøtet skal avholdes innen utgangen av mai. De regnskapsmessige hensyn som lå til grunn for denne bestemmelsen er ikke lenger til stede, siden Legeforeningen etter nyere regnskapslovgivning har frist ut juni for godkjenning av regnskapet og ut juli for innsending til Brønnøysund. Også andre hensyn kan tale for at det bør kunne åpnes for en noe mer fleksibel periode for avvikling av møtene i fremtiden. Sentralstyrets forslag om endring til juni måned var sendt ut på høring til organisasjonsleddene. Det innstilles på at lovenes 3-1-2, 1. ledd endres slik: Landsstyret holder ordinært møte hvert år innen medio juni måned. Sak 117/12 Landsstyresak - Forslag om endring av lovenes 3-1-1, 3. ledd nr 6 Norsk medisinstudentforenings representasjon i landsstyret innstilling ( /392) Norsk medisinstudentforening hadde fremsatt forslag om endring av Legeforeningens lover, 3-1-1, 3. ledd nr 6 slik at bestemmelsen får følgende ordlyd: Norsk medisinstudenforening velger 7 representanter. Forslaget var sendt på bred organisasjonsmessig høring. Det innstilles overfor landsstyret på at forslaget til endring av Legeforeningens lover, 3-1-1, 3. ledd nr 6 forkastes. Sak 118/12 Landsstyresak - Forslag om endringer av lovenes 3-2-3, 1. ledd og , 2. ledd nr 2 om innføring av spesifikke bestemmelser om samhandling med spesialitetskomiteene - innstilling

17 17 ( /436) Et medlem hadde fremsatt forslag om endring av Legeforeningens lover , 1. ledd nr 1 og 3-6-3, 2. ledd nr 2 om innføring av spesifikke bestemmelser om samhandling med spesialitetskomiteene. Sentralstyret innstiller overfor landsstyret på at forslagene til endringer i lovenes 3-2-3, 1. ledd nr 1 og 3-6-3, 2. ledd nr 2 forkastes. Sak 119/12 Landsstyresak - Valg av lokal medarrangør og sted for landstyremøtet i innstilling ( /4170) Sentralstyret hadde etter vedtak i sentralstyremøte henvendt seg til avdelingene med anmodning om forslag til medarrangør og stedsvalg for landsstyremøtet i Med grunnlag i høringssvarene fremmet sekretariatet forslag. Det fremmes innstilling overfor landsstyret at invitasjonen fra Sør- Trøndelag legeforening om å være medarrangør av landsstyremøtet 2015 i Trondheim tas i mot med takk. Sentralstyret foreslår at møtet avholdes i uke 23, i tidsrommet tirsdag til torsdag Sak 120/12 Fastsettelse av sentralstyrets møteplan for 2013 ( /3138) Sekretariatet hadde fremlagt utkast til sentralstyrets møteplan for Sentralstyrets møteplan for 2013 fastsettes slik: Sentralstyrets møteplan 2013 Vedtatt av sentralstyret Det tas på vanlig måte forbehold om endringer og ekstra møter. Januar: onsdag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus Februar: onsdag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus Vinterferie i Oslo og Akershus Mars: tirsdag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus Påske April: tirsdag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus Mai: mandag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus (hvis nødvendig) Juni: mandag kl 0900 kl 1200 Sentralstyremøte, Rica Alta Hotell tirsdag kl 1000 Landsstyremøte, Rica Alta torsdag kl 1600 Landsstyremøte, Rica Alta tirsdag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus

18 18 Juli: August: torsdag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus September: onsdag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus mandag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus mandag kl Arbeidsmøte (innenlands sted til ikke bestemt) torsdag kl 1700 Oktober: onsdag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus November: mandag kl kl1600 Sentralstyremøte, Soria Moria, deretter mandag kl Lederseminar, Soria Moria (ikke bestilt) tirsdag kl kl 1600 Lederseminar, Soria Moria Desember: fredag kl 0900 Sentralstyremøte, Soria Moria kl 1930 Julebord (ikke bestilt) Sak 121/12 Landsstyresak Vedlegg til årsmeldingen - Sentralstyrets oppfølgning av vedtak/oversendelsesvedtak i protokoll fra Den norske legeforenings landsstyremøte ( /3147) Sekretariatet hadde fremlagt utkast til oversikt over sentralstyrets oppfølgning av vedtak/oversendelsesvedtak i protokoll fra Den norske legeforenings landsstyremøte Utkast til oversikt over sentralstyrets oppfølgning av vedtak/oversendelsesvedtak i protokoll fra Den norske legeforenings landsstyremøte godkjennes med en endring. Sak 122/12 Opinionsundersøkelse Landsstyremøtet 2012 (6.01-) Lik tidligere år gjennomføres det en opinionsundersøkelse i forkant av landsstyremøtet i regi av Respons Analyse AS. Undersøkelsen gjennomføres fra mandag Svarene vil foreligge som en rapport Deler av resultatene vil bli presentert på landsstyremøtet, andre i forbindelse med presentasjonen av statusrapporten. Sentralstyret slutter seg til de foreslåtte temaene for en opinionsundersøkelse som gjennomføres i tilknytning til landsstyremøtet. Hege Gjessing Trond Egil Hansen Cecilie Risøe Kjell Vikenes Kirsten Toft Johan Torgersen Kari Sollien Jon Helle Marit Halonen Christiansen

19 19 Vedlegg 1. Sak 84/12 (2.03) Helse- og omsorgsdepartementet Sendt kun pr. e-post: Deres ref.: Vår ref.: 12/250 Dato: Høring av NOU 2011: 21 Når døden tjener livet - Et forslag til nye lover om transplantasjon, obduksjon og avgivelse av lik Det vises til ovennevnte høring, det et utvalg foreslår to nye lover. En lov om donasjon og transplantasjon av organer, celler og vev, og en lov om obduksjon og annen behandling av lik. Overordnet gir Legeforeningen sin tilslutning til forslaget, herunder forslaget om at det vedtas to sett nye lover. Vi har samtidig flere kommentarer som vi ber departementet vurdere nærmere. 1) Donasjon Formål Formålet med ny lov om organdonasjon er å sikre best mulig tilgang på organer, celler og vev ved transplantasjon, samtidig som donors vilje og integritet respekteres. Ved donasjon av avdøde skal loven sikre at det tas hensyn til pårørendes rett til medvirkning og informasjon. Legeforeningen støtter en slik formålsbestemmelse, idet den tydeliggjør de viktige hensyn bak loven og synliggjør de krevende avveiningene som nødvendigvis vil måtte gjøres etter loven. Donasjon fra levende donor Vilkår for donasjon fra levende donor foreslås regulert i 2-1. Legeforeningen er enig i en aldersgrense på 18 år for å være levende donor når det gjelder ikkefornybart vev. Det er opplyst at departementet vil gi nærmere forskrifter. Slike forskrifter bør inneholde nærmere bestemmelser om krav til informasjon og samtykke. Det må hensyntas at potensielle donorer kan føle et for sterkt press til å være donor. Det skal alltid gjennomføres en egnethetsvurdering av donor. Vi støtter en regel om at den som har ansvar for behandlingen av mottaker ikke skal kunne gjennomføre vurdering av donors egnethet alene. Inngrepet som donasjonen vil innebære må vurderes i lys av donors fysiske og psykiske helse. Vi bemerker at teamet som skal stå for utredningen, bør utvise varsomhet i sin begrunnelse av årsak til at mulige donorer ikke er egnet, for å beskytte dem som ikke makter eller bør være giver av psykiske grunner. Utvalget drøfter om og i hvilken utstrekning mindreårige skal gis medbestemmelsesrett i spørsmål om donasjon. Man har landet på et forslag der barn mellom 12 og 18 år skal kunne donere ikke fornybare organer når det foreligger særlige grunner. Barnet må selv samtykke, og samtykket må ha

20 20 tilslutning fra den/de som har foreldreansvaret eller vergefunksjon. Samtykket må også godkjennes av fylkesmannen. Legeforeningen anser at barn mellom 16 og 18 år bør kunne gis en slik mulighet og må normalt kunne antas å ha forutsetninger for å ta selvstendige valg, jf. den alminnelige helserettslige myndighetsalder. Vi er mer usikre på om det er mulig for et barn mellom 12 og 16 år å stå i mot et følt press om å gi et organ i slike situasjoner, som typisk vil være til søsken eller foreldre. Legeforeningen er derfor noe skeptiske til å åpne opp for en slik mulighet for barn som er mellom 12 og 16 år. Det er store individuelle forskjeller i modenhetsutviklingen blant barn i denne aldersgruppen, og dette må det spesielt tas hensyn til. Det er likevel neppe ønskelig å stenge muligheten for donasjon i disse sakene fullstendig. Vi vil derfor gi tilslutning til at det i helt spesielle tilfeller kan åpnes for donasjon også i denne gruppen. Vilkåret som er foreslått om at det må foreligge særlige grunner må tolkes strengt, og kravet om samtykke fra barnet med tilslutning fra foreldre/verge må opprettholdes. Videre er det fornuftig at en ekstern og uhildet instans i tillegg må gis sin tilslutning. Vi stiller imidlertid spørsmål ved om fylkesmannen er et egnet organ for å ta slike vurderinger. Legeforeningen foreslår at man heller vurderer muligheten for å tillegge denne oppgaven til kliniske etikk komiteer som finnes ved foretakene. Vilkår for donasjon fra levende donor som ikke har samtykkekompetanse er regulert i 2-2. Her foreslås en bestemmelse som blant annet fastslår at barn under 12 år og andre omfattet av denne bestemmelsen, bare kan være donor av fornybart vev. Legeforeningen gir sin tilslutning til dette. I lovforslaget er fornybart vev definert som celler og vev som gjendannes etter donasjon med unntak av del av lever. Det kan spørres om denne definisjonen er tilstrekkelig på sikt eller om det kan tenkes at andre organer også kan tenkes å gjendannes etter at deler er tatt. Legeforeningen anser at å fjerne litt av et organ, selv om det kan defineres som fornybart, er uakseptabelt når det gjelder barn under 12 år. Donasjon fra avdød donor Vi bemerker at utkastet inneholder enkelte forslag av kontroversiell art. Særlig gjelder dette forslaget om å kunne ta organer uten forutgående samtykke og uten samtykke fra pårørende dersom det ikke er grunn til å tro at avdøde ville ha motsatt seg det. Også det å iverksette respirator- og organstøttende behandling hos døende der eneste hensikt er å høste organer, må anses som kontroversielt. Det bør analyseres grundig hvor hyppig slike situasjoner vil opptre og særlig hvordan forskjellige etniske grupper vil stille seg. Vi finner grunn til å peke på at dersom aktuelle endringer gjennomføres uten bred støtte i befolkningen, kan eventuelle konflikter etter slike hendelser komme til å svekke tilliten til transplantasjonsvirksomheten i så stor grad at det vil medføre færre transplantasjoner. Vilkår for donasjon fra avdød donor er oppstilt i utkastet til 3-1. Legeforeningen støtter en hovedregel om krav til samtykke for donasjon, og at pårørende ikke skal kunne motsette seg donasjon der et gyldig samtykke foreligger. Vi slutter oss også til at barn over 16 år skal kunne gi samtykke. Der det ikke kan konstateres noe samtykke fra avdøde, foreslås en regel om et presumert samtykke, som innebærer at donasjon likevel kan gjennomføres hvis det ikke foreligger forhold som tilsier at avdøde ville motsatt seg donasjon. Utvalget har imidlertid delt seg i spørsmålet om kravet til pårørendes medvirkning skal være absolutt. Flertallet i innstillingen åpner for at organer kan tas dersom det ikke lar seg gjøre å komme i kontakt med nærmeste pårørende. Innstillingens mindretall mener at dette ikke bør tillates. Mindretallet ønsker at det presiseres i lovteksten at uttak ikke kan gjøres hvis avdødes nærmeste pårørende motsetter seg dette. Legeforeningen støtter under noen tvil mindretallet. Når en pasient dør uten at pårørende har fått beskjed vil dette være særlig belastende for pårørende i seg selv. Det å få vite at sykehuset i tillegg tok

21 21 organer fra avdøde uten at de nærmeste ble forespurt kan for noen være en tilleggsbelastning, som kan føles respektløs og som kan gi grunnlag for anklager som kan svekke tilliten til transplantasjonsvirksomheten. Der avdøde ikke har nære pårørende anser derimot Legeforeningen at organer bør kunne avgis. Dette basert på at flertallet i befolkningen er positiv til organdonasjon og at et flertall sannsynligvis vil ønske å bidra til å redde andres liv. I slike situasjoner må samfunnet, gjennom prosedyrer i helsevesenet, kunne ta en slik beslutning på pasientens vegne. Men det er viktig at det innhentes så mye informasjon om avdødes sannsynlige holdning at man unngår en utglidning slik at det tas for lett på beslutningen om å ta organer. Forskriften må være tydelig på dette punktet. Bestemmelsen i 3-3 omhandler når en potensiell donor skal vurderes for donasjon, og på hvilke vilkår man kan gi behandling med sikte på donasjon. I første ledd gis pålegg om å vurdere donasjon når donor er død, eller med stor sannsynlighet vil dø innen kort tid. I annet ledd reguleres spørsmålet om behandling med sikte på donasjon. Her må det skilles mellom situasjonen der det er spørsmål om å opprettholde en allerede igangsatt intensivbehandling, og situasjonen der det er spørsmål om å igangsette en behandling kun med sikte på donasjon. For pasienter som allerede respiratorbehandles med tanke på livreddende behandling eller avklaring om livreddende behandling er mulig, mener Legeforeningen at det er akseptabelt å forlenge respirator- og annen organstøttende behandling for å avklare muligheten for organdonasjon. Legeforeningen støtter ikke et forslag om at det skal være mulig å innlede respirator- og annen organstøttende behandling hos døende pasienter der den eneste hensikten er å høste organer. Legeforeningen anser at dagens ordning og praksis rundt dette skal opprettholdes. Dersom det likevel skulle åpnes for at respirator- og annen organstøttende behandling skal innledes hos døende pasienter med den eneste hensikt å høste organer burde denne være forbeholdt tilfeller der pasienten har samtykket eller det kan bringes på det rene at pasienten ville ønsket at slike tiltak skal iverksettes i en aktuell situasjon. Det måtte også etableres klare retningslinjer. Legeforeningen etterlyser en nærmere faglig vurdering av problematikken, både med hensyn til hvilke medisinske tilstander man med sikkerhet kan vite vil føre til at dødskriteriet med tanke på transplantasjon oppnås og hvor ofte det kan antas at en slik situasjon vil oppstå. 2) Obduksjon Legeforeningen ser det som nødvendig og viktig at det tilrettelegges for at det blir utført flere obduksjoner. For å oppnå dette må befolkningen generelt få mer kunnskap om hva obduksjon er, hvordan obduksjon utføres og få trygghet for at den avdøde behandles med respekt. Samtidig må avdøde og pårørendes meninger respekteres, og det må foreligge en reell rett til reservasjon mot obduksjon. Legeforeningen mener åpenhet om obduksjonspraksis og respekt for avdøde og pårørende er de beste garantier for at befolkningen har tillit til at obduksjoner foregår på en etisk forsvarlig måte. I 2-2 foreslås en hovedregel om at medisinsk obduksjon bare kan foretas når det ikke er grunn til å anta at avdøde, eller avdødes nærmeste pårørende, ville motsatt seg en slik undersøkelse. Vi forstår videre at det fastsettes en informasjonsplikt, såfremt det er mulig å få kontakt med nærmeste pårørende. Informasjonsplikten omfatter også plikt til å informere om retten til å nekte. Dette er viktige forutsetninger for en etiske forsvarlig obduksjonspraksis. Særlig om obduksjon ved dødsfall utenfor sykehus

22 22 Det opplyses i høringsnotatet at antall obduksjoner som utføres i Norge stadig synker og i dag utføres obduksjon ved bare ca. 10 % av alle dødsfall. Obduksjon ved dødsfall utenfor sykehus er i dag ikke særskilt regulert av gjeldende lovgivning. Det angis flere årsaker til at flere obduksjoner bør gjennomføres; avklare dødsårsak, kvalitetssikre medisinsk virksomhet, i undervisnings og kunnskapsøyemed, for å forbedre dødsårsaksstatistikkene samt også av hensyn til pårørende. En obduksjonsfrekvens på 25 % har vært ansett som nødvendig for å ivareta disse forholdene. Det foreslås at obduksjon skal vurderes ved alle dødsfall, også utenfor sykehus. Dette foreslås gjort i forbindelse med at dødsattesten fylles ut. Utenfor sykehus vil slike vurderinger ofte gjøres av en legevaktslege som ikke alltid har tilstrekkelig kunnskap om pasienten tilstand og terminale sykdom til å kunne gjøre en fullgod vurdering av dette spørsmålet. Det foreslås derfor at en slik vurdering skal kunne overprøves av en annen lege i ettertid, f eks av pasientens fastlege. Legeforeningen er positiv til lovendringen. Det er overbevisende argumentert for at antall obduksjoner bør økes, og det er ingen grunn til at dødsfall utenfor sykehus skal være gjenstand for en annen vurdering eller prosedyre enn andre dødsfall. I dag oppleves at både ordinære og rettsmedisinske obduksjoner er svært vanskelig å utløse. Forslaget vil kunne rette på dette, og vil således kunne være et betydelig kvalitetsforbedrende tiltak i helsetjenesten. Ordningen med at vurderingen av obduksjonsspørsmålet skal kunne overprøves i etterkant er fornuftig, da dette bl a bedre kan ivareta de pårørendes ønske om obduksjon, som ofte vil kunne framkomme i dagene etter dødsfallet. I tillegg vil fastlegens eller institusjonslegens kjennskap til pasientens tilstand kunne påvirke avgjørelsen. Forslaget til lov om obduksjon og annen behandling av lik ledd er mulig å lese slik at kommuneoverlegen skal ha en rolle i all rekvirering av obduksjon av døde utenfor sykehus. Vi bemerker at dette eventuelt er nok en grunn for at det er nødvendig med en egen beredskapsordning for kommuneoverleger. Forslaget vil gi økt tidsbruk for leger som skriver dødsattester. Blant annet vil det kunne medføre behov for en grundigere og mer tidkrevende samtale med de pårørende. Den økte tidsbruken må finansieres over normaltariffen. Dette forutsetter at normaltariffen må tillates brukt etter at pasienten er definert som død. I dag gjelder normaltariffen bare ved behandling av sykdom, skade og lyte hos levende. Om hvem som skal utføre obduksjoner I utkastet til ny lovtekst 2-4 om prosedyrer for rekvisisjon står følgende: «Medisinsk obduksjon kan bare rekvireres av lege. En medisinsk obduksjon skal utføres av eller under supervisjon av spesialist i patologi. Medisinsk obduksjon skal vurderes ved alle dødsfall med mindre det utføres en rettsmedisinsk obduksjon. [ ]» Den merkede setning om hvem som kan utføre obduksjon kan åpne for at andre yrkesgrupper, f.eks. autopsiteknikere, kan utføre obduksjon under supervisjon av patolog. Legeforeningen anser at obduksjoner bør utføres av leger, og dette samsvarer også best med kommentarene i høringsnotatet. Vi anbefaler at den merkede setning om hvem som kan utføre obduksjon endres til: "En medisinsk obduksjon skal utføres av spesialist i patologi eller av lege under supervisjon av spesialist i patologi."