Medlemsinfo nr

Transkript

1 Dette bladet sendes til : Medlemsinfo nr Til tjeneste for landbruket på Helgeland Lykke til med vekstsesongen!

2 2

3 3

4 4 Innhold: Fra styre og stell s. 5 Årets vekstsesong s. 6 Strategi for gode avlinger ved tidlig slått s. 7 Ensilering 2011 s. 8 Tips til ugraskampen i eng og gjenlegg s. 10 Beitekurs for storfekjøttprodusenter s. 12 Bygningsvernseminar på Dønna september s. 13 Markdager gammel norsk sau og kulturlandskap s. 14 Diverse tjenester s. 15 Prosjekt Bedre Grovforøkonomi s. 16

5 5 Fra styre og stell Av Tone Andersen Årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving Helgeland ble avviklet onsdag den 30. mars på Rica Hotell i Sandnessjøen. Det møtte til sammen 14 stykker, hvorav 8 medlemmer. Styrets årsmelding for 2010, virksomhetsrapporten for 2010 og regnskapet for 2010 ble enstemmig godkjent. Det ble valgt nytt styre, og to av styremedlemmene som var på valg hadde takket nei til gjenvalg. Vi takker Svein Åsen fra Alstahaug og Olaf Paulsen fra Herøy for god innsats gjennom mange år. Nye styremedlemmer ble Yngve Herigstad fra Alstahaug, og Svein Olsen fra Sundøya i Leirfjord. I tillegg sitter Helge Kongsvik fra Konsvikosen, Vidar Mehus fra Nesna og Reidun Sletten fra Brønnøy videre i styret. Marit Dyrhaug er de ansattes representant. Under konstituerende styremøte den 18. mai ble Reidun gjenvalgt til leder, mens Yngve ble ny nestleder. Marit er styrets sekretær, og Tone er styrets kasserer. Etter endt årsmøte ble det servert lunsj sponset av Helgeland Sparebank, og deltakerne fikk så høre et interessant fagforedrag om Grovforøkonomi med basis i tolking av surforprøver v/bart van Gool og Lise Austerheim fra Norsk Landbruksrådgiving Hordaland. Kontingent for 2011 I budsjettet som ble vedtatt på årsmøtet lå det ingen økning av kontingenten for Siden kontingenten er arealavhengig kan imidlertid noen ha opplevd å få økt kontingent som følge av økning i arealet. Arealet justeres hvert år etter avsluttet gjødselplanlegging. Krav om kontingent ble sendt ut 14. april med forfall 28. april. De fleste har nå betalt inn kontingenten. Medlemmene som ble med over fra Økoringen Helgeland har hatt en gradvis tilpasning til ordinært kontingentsystem, og vil i disse dager motta krav etter ordinært system. E postadresser og dataløsninger Vi jobber stadig med å effektivisere våre administrative verktøy. I februar gikk vi over til å bruke en felles server i regi av Norsk Landbruksrådgiving. Her har Norsk Landbruksrådgiving Helgeland sitt eget område, der alle ansatte kan logge seg inn og jobbe på den samme databasen. Vi har fått tilgang til felles e postsystem, timeregistreringsprogram og gjødselplanleggingsprogram. Vi har også et felles område for lagring av informasjon som angår alle ansatte. Etter litt innkjøringsarbeid er vi nå godt i gang med å bruke og videreutvikle dette verktøyet. Når vi nå har felles e posttilgang ønsker vi å få lagret så mange e post adresser som mulig for våre medlemmer. Dette vil gjøre det enklere å nå ut med relevant informasjon raskt til de grupper medlemmer det gjelder. Vi har oppdaget at mange av e postadressene vi har lagret ikke lenger er riktige. Bla har vi mange monet adresser som må oppdateres. Vi oppfordrer derfor våre medlemmer innstendig om å sende oss en e post med din (nye) adresse. Send en e post til helgeland@lr.no Send inn selv om du har sendt inn e post adresse tidligere slik kan vi enkelt sjekke at adressen er riktig. Vi registrerer adressene fortløpende.

6 6 Årets vekstsesong Av Marit Dyrhaug og Wolfgang Dohrn Isbrann i ytre strøk Langvarig vinter har gitt varierende overvintring. Mye is og vann i begynnelsen av april har gitt en del isbrann i de ytre strøkene. Hos de fleste begrenser skaden seg til forsenkninger i terrenget. Foretak med betydelige vinterskader på eng kan få økonomisk støtte gjennom ordningen Erstatning for vinterskade på eng. Egenandelen er 20 %. Skader som kan gi mulighet for erstatning må varsles til kommunen straks. Litt lenger inn fra kysten rapporteres det om god overvintring. Bildet viser årets overvintring på raigrasfeltet. Fremst til høgre har vi Napoleon, fremst til venstre Figgjo (hvor nesten alt er dødt), og bak til venstre Hykor raisvingel som har overvintret brukbart Henvendelser om valg av såvare Veksten kom i gang ca 3 uker tidligere i år enn i fjor (basert på tall fra klimastasjonen på Tjøtta), og med varmt og tørt vær i første halvdel av mai gikk utviklingen fort. Våronnarbeidet har gått unna med gjødselspredning og jordarbeiding. Mange fikk sådd gjenlegg før 17.mai, og vi har hatt mange henvendelser om valg av såvare. Har dere ikke har gjort unna årets frøinnkjøp inviterer vi til en fagprat med oss (ring Marit på ). Både Felleskjøpet og Fiskå har et godt utvalg av frøblandinger tilpassa ulike behov. Hvilke frøblandinger som er å anbefale vil variere alt etter om man driver med storfe eller sau, om enga skal brukes til slått eller beite, ønsket slåttetid og forkvalitet, jordart, klima osv. Litt om kløver I fjor overvintret kløveren dårlig. I år ser det bedre ut. Problemet vårt er at vi ikke har gode kløversorter for Nord Norge i handelen. Betty er den aller beste kløversorten for oss, men dessverre Kløver Vår 2011 sorter % dekning Lavine 12 Lea 13 Reipo 10 Lasse 7 gir den svært små frøavlinger og dermed blir det lite frø tilgjengelig. Andre brukbare sorter er Bjursele, Reipo og Lea? Landbruksrådgivingen har nå to forsøksfelt med kløver, og tabellen viser % dekning (tetthet av plantedekket) i forsøket på Angarsneset i Leirfjord våren To nye sorter er med; Lavine og Lasse. Lasse har for dårlig overvintring hos oss. Lavine er litt mer lovende, men vi hadde gjerne sett at dekningen var enda bedre, helst over 20 %. Forventer gode avlinger og tidlig slått Forholdsvis tidlig vekststart, og gode vekstforhold i mai har lagt grunnlag for at vi kan forvente tidlig 1.slått og gode grasavlinger i førsteslåtten. Ut fra klimadata (middeltemperatur etter vekststart) ligger vekstutviklingen i år minst 2 uker forran fjoråret. Det betyr at timoteien i ytre strøk kan komme i begynnende skyting juni (forutsatt gode temperaturer framover), og at de av dere som satser på tidlig førsteslått vil komme i gang med slåtten i timoteienga rundt 15.juni. Hundegraseng bør slås minst ei uke før timoteienga, og også bladfakseng vil komme i skyting bortimot ei uke før timoteien.

7 7 Rett slåttetid Ikke alle bør slå tidlig. Totalavlingene øker med utsatt slått. Det optimale slåttetidspunkt velges ut fra årets grovfôrtilgang og egen husdyrproduksjon. 1. Konsentrert fôr til melkeku og okseoppdrett (> 0,9 Fem/kg ts): Slått ved begynnende skyting 2. Middels høg forkvalitet (0,85 0,90 Fem/kg ts): Slått 5 7 dager etter begynnende skyting. 3. Størst tørrstoffavling og middels til lav energikonsentrasjon(< 0,85 Fem/kg ts): Slått 10 dager etter begynnende skyting til full skyting. Dette kan være det rette høstetidspunktet til vedlikeholdsfôr til ammekyr og voksne søyer. At vi fra midten av mai har hatt kjøligere vær og nedbør har lagt grunnlag for god busking av graset. Særlig dere som har hatt lite vinterskade og som fikk ut gjødsla til rett tid har all grunn til å håpe på gode avlinger. God nitrogentilgang på buskingsstadiet er viktig for å få god busking. Begynn derfor å gå over utstyret. Kvess kniver, stram reimer, smør kjeder og lager, sjekk olje. Husk stubbehøgde mellom 8 10 cm for å unngå sporer og bruk anbefalte mengder konserveringsmidler. Og så er det bare å håpe på godt slåttevær. Strategi for gode avlinger ved tidlig 1.slått Av Marit Dyrhaug, NLR Helgeland I en fagartikkel i årets Våronnavis presenterte vi forsøksresultater fra Helgeland hvor intensiv drift av timoteieng ga dårligere overvintring og lavere totalavling enn normal drift. En fyldigere artikkel om dette er også lagt ut på vår hjemmeside Årsaken til at det intensive driftssystemet ga lave avlinger skyldes ikke bare tidlig 1.slått. Ekstrabelastningen med en 3.slått uti september må også ta en stor del av skylda. Som resultat av dette var timoteiplantene så utarmet at veksten kom svært seint i gang og hadde liten voksekraft påfølgende vår. Graset i 1.slåtten ble svært kortvokst sammenligna med normal drift. Ved forsøkshøsting bruker vi dessuten 2 hjuls slåmaskin som gir svært låg stubbehøgde. Det er kjent at låg stubbehøgde har svært negativ effekt både på gjenvekstevne og overvintring. I praktisk drift med høg stubbing ville derfor det intensive driftssystemet kanskje ikke gitt så stor avlingsnedgang. Vi vil fortsatt anbefale melkeproduksjonsbruk med godt grovfôrgrunnlag å satse på tidlig 1.slått. Men for samtidig å sikre store totalavlinger er det i Nordland særdeles viktig med: Høy stubbing Driftsopplegg med 2 slåtter i timoteidominert eng der 2.slåtten tas såpass tidlig at grasplantene får god tid til å bygge opp kondisjonen før vinteren (slått før 1.september!) Frøblandinger med både timotei, engsvingel og eventuelt engrapp, og sorter tilpassa nordnorsk klima. Frøblandinger gir alltid større avlinger enn timotei i reinbestand.

8 8 Ensilering 2011 Av Wolfgang Dohrn De fleste undersøkelsene har vist at rett ensilering av gras gir en god virkning på surfôrkvaliteten. Økt smakelighet, mindre næringstap i form av ammoniakk nitrogen og en balansert syresammensetning er noen faktorer som gir høyere grovfôropptak og dermed mindre utgifter til kraftfôr. Ensileringsmidler vil forebygge feilgjæring som gir kvalitetsnedgang på fôret. Særlig ved fuktig gras (TS <30%) og mye kløver (over 40%) anbefales det å bruke syrebaserte midler. Dette for å unngå smørsyredanning og tap av lettløselige proteiner. Det bør brukes anbefalte mengder (liter eller g/tonn gras) og ensileringsmiddel som høver til lokale værforhold. Vi anbefaler ikke underdosering. Dette er en dårlig løsning som kan medføre forsinket senkning av ph og dermed oppblomstring av uønska organismer. I vårt område er det sjelden at grovfôret vil oppnå en TS % på 30, så syrebaserte midler burde være første valget ved innkjøp. Dette fordi syre gir en rask ph senking og sikrer dermed grunnlaget for nettopp god gjæring. Uten tilsetting av ensileringsmiddel vil plantesukkeret bli brukt til å konservere graset og surfôret blir mindre smakelig. Tall fra fjorårets grovforanalyser på Helgeland forteller om en TS % mellom 22 og 26. Denne opplysningen og egne erfaringer bekrefter at graset høstes ved en lav tørrstoffprosent. Det er godt å vite at nesten halvparten brukte syrebaserte midler, mens ca 30 % brukte ingen tilsetning. Resten brukte ikke syrebaserte midler (Statistikk fra TINE). Ikke syrebaserte midler som Kofasil eller Sil All produkter virker ikke korroderende på slåtteutstyret, men vil kreve god (!) fortørking for at gjæringen skal bli vellykket. Hvordan kan man selv finne tørrstoffinnholdet? En enkel måte å bestemme tørrstoffet kan utføres i stekeovn eller mikrobølgeovn. Det er lurt å gjennomføre målinger med forskjellige prøver for å komme frem til en representativ verdi. Jobben kan avgjøre om pressinga skal starte i kveld eller i morgen formiddag. Stekeovn Oppvarming til 130 C Vei opp 100 gram gras på ei nøyaktig brevvekt/elektronisk kjøkkenvekt, og klipp det opp i 2 3 cm lange biter med saks Tørk i 30 minutter Vei prøva. Vekta viser tørrstoff innholdet i prosent. Eks.: 25 gram betyr 25 % tørrstoff. Mikrobølgeovn Bruk 50 gram fersk gras og klipp det i små biter Legg graset jevnt utover glassplata inne i ovnen Still inn ovnen på 9 minutter, på 3/4 av full styrke Vei det tørka graset etter 9 minutter. Legg graset inn igjen, kjør 1 minutt til og vei på nytt. Dersom vekta endrer seg, gjør du dette et par ganger til Vekta er her halvparten av tørrstoffprosenten. 10 gram betyr 20 % tørrstoff. OBS! Vær klar over at helt tørt gras i mikrobølgeovn kan antenne seg sjøl, om det får stå for lenge.

9 9 Hvilke ensileringsmidler passer best til ulike tørrstoffinnhold? Ved valg av nedenfor stående ensileringsmidler tok jeg utgangspunkt i de mest vanlig brukte på Helgeland. Oversikt over anbefalte ensileringsmidler i 2011 TS % Høstemetode, hva som høstes Anbefalte midler For å motvirke > 25 Direkte høsting Fôr Sil, GrasAAT Lacto, Ensil 1 Feilgjæring, smørsyredanning, 2 trinns høsting under variable værforhold sporedannelse trinns høsting ved tørre værforhold Ensil Pluss, GrasAAT Plus Feilgjæring, smørsyredanning, FôrSil Pluss, Kofasil LP, Sil All 4X4 mugg, sporedannelse bl. a. høyensilasje Kofasil Ultra Varmgang, mygg forskjellige bakteriepreperater skrevet med grønn skrift er DEBIO godkjent i 2011 Det er nok ikke så mye nytt på dette markedet, men spesielt for de som driver økologisk må det nevnes at Mattilsynet fortsetter å akseptere ensileringsmidler som inneholder stoffet Natriumformiat. Det vil være etter reglene at økologiske bønder får bruke blant annet GrasAAT Lacto, Ensil 1, Ensil Pluss, Sil All 4x4 eller Kofasil Lac. Dette vil gjelde så lenge EU har fattet et vedtak om hvorvidt natriumformiat skal godkjennes permanent. Priser (kr) på ensileringmidler 2011 (basert på artikel i Bedre gardsdrift 3/11) Midler hel emballasje pr tonn gras / middels dose 25 l kanne 200 l fat 25 l kanne 200 l fat Ensil FôrSil GrasAAT Lacto Ensil Pluss FôrSil Pluss GrasAAT Plus Kofasil LP Kofasil Ultra Sil All 4x kr/pakke 27,50

10 10 Tips til ugraskampen i eng og gjenlegg Av Marit Dyrhaug Mange har allerede sprøytet enga mot hundekjeks og/eller høymole. Hundekjeksen har nå kommet i begynnende blomstring i ytre strøk, så de fleste steder er det nå for seint for vårsprøyting mot hundekjeksen. Men sprøytesesongen er ikke over. Høymola har ikke strukket stengel enda. De tidligste gjenleggene har så vidt spira. I enga har en også mulighet å sprøyte etter 1.slått og etter 2.slått. Og mekaniske tiltak og forbyggende arbeid kan gjøres hele vekstsesongen. Erfaringer fra hundekjeksprosjektet I forbindelse med hundekjeksprosjektet arrangerte vi torsdag 26.mai en markdag på Herøy, og så på resultatene etter fjorårets storskala sprøyteforsøk. Effekten av midlene og sprøytetidene varierte, og forsøket har gitt oss nyttige erfaringer. Ved vårsprøytinga i fjor brukte vi 3 forskjellige midler: Starane XL Her hadde hundekjeksen kommet tilbake til tross for at enga var nesten helt ugrasrein ved 1.slåtten i fjor. Vår foreløpige konklusjon blir derfor at dette midlet ikke kan anbefales mot hundekjeks. Men som høymolemiddel var virkninga meget god, og sprøyteskaden på graset var minimal. Harmony 50SX Virkninga mot hundekjeks (og høymole og krypsoleie) var god. Mye av kløveren har overlevd. Men midlet ga svært store sprøyteskader på engsvingelen, og også nå i 2011 syntes vi at enga her var tynnere enn der det var sprøyta med andre midler. Enga er fremdeles full av løvetann, og det har også kommet inn mye vassarve. Optika Mecoprop Virkninga mot hundekjeks var god, og det samme var virkninga mot høymole, løvetann og krypsoleie. Sprøyteskaden på graset i fjor syntes å være litt større enn ved sprøyting med Starane XL, men mye mindre enn ved bruk av Harmony 50SX. Resultatet var overbevisende, og ved vårsprøyting mot hundekjeks vil vi anbefale Mekoprop som beste middel Vellykka høstsprøyting med Harmony 50SX Mest oppløftende var det vellykka resultatet etter sprøyting med Harmony om høsten. Enga var sprøyta den 24.september i fjor, 3 uker etter at 2.slåtten var høsta. Ved inspeksjon 28.oktober var hundekjeksplantene fremdeles i live, men litt misfarga. Det var derfor en stor positiv overraskelse at vi nå i år knapt kunne finne en hundekjeks på den høstsprøyta enga, og grasbestanden i enga var tett og fin. Vi vil følge med enga utover sommeren for å se om vi får ny spiring fra hundekjeksrøttene. Sprøyting etter 2.slått har fordeler fordi det ikke gir avlingstap på den måten som sprøyting før første eller andreslått gir, og fordi sprøytejobben kan gjøres på ei tid en ikke har det så travelt. Vi vil derfor trygt anbefale sprøyting med Harmony 50SX etter 2.slått. Vær oppmerksom på at Harmony er giftig for vannlevende organismer, og Høstsprøyta plante fotografert 28.okt Våren en skal ha en 5 m sprøytfri sone Høstsprøyta i forgrunnen mot åpne grøfter og bekker. usprøyta bak

11 11 Hindre frøspredning av hundekjeks Hundekjeks infiserer enga først og fremst gjennom frøspredning fra kant. Beiting eller slått av kantene er derfor viktige forebyggende tiltak. Kutting av hundekjeksen nede ved basis stimulerer planta til å sette mange sideskudd. Prøv derfor heller kutting ved full blomstring med ca cm stubbehøgde slik at bare blomsterstandene blir slått. Kan gjøres samtidig som en høster 1.slåtten. Ved sprøyting mot hundekjeks bør også kantene sprøytes. I hundekjeksinfiserte områder kan kanskje en fornuftig strategi være å sprøyte kantene av 1.årsenga om våren med mekoprop. Bekjempelse av høymola Høymola danner en stor og langvarig frøbank. Frøene overlever lenge i jorda og eldre frø er mer spirevillig enn ferske frø. Forebygging for å hindre frøspredning er derfor svært viktig. Frøene spirer best ved god lystilgang, så bruk av dekkvekst, vellykka gjenlegg med tett grasbestand, og å unngå kjøreskader som gir sår i plantedekket er viktig for å redusere spiring av høymolefrø. Og sprøyting av gjenlegget er svært effektivt. De mest aktuelle midlene ved sprøyting mot høymole i eng er Starane 180 / Tomahawk / Spitfire Meget godt middel mot høymole, og vassarve, løvetann, stornesle (brennesle) og bringebær Starane XL Har bedre virkning mot bl.a. engsoleie, krypsoleie og hundekjeks enn Starane 180. Starane XL har også svært god virkning mot hestehov og åkersnelle om det skulle være aktuelt. Mot bringebær eller brennesle er det fremdeles Starane180/Tomahawk som er best. Ally 50ST Billig og godt middel mot høymole samt krypsoleie, løvetann og vassarve. Ally er aktuell både ved sprøyting om våren, etter 1.slått eller etter 2.slått. Husk dispensasjon for bruk Off label i eng. Fås hos Landbruksrådgivingen. Mekoprop Godt høymolemiddel som også tar løvetann, krypsoleie og hundekjeks Gratil WG er alternativet dersom man skal sprøyte i KLØVERENG. Brukbar virkning mot høymole. Bland med MCPA for å få god virkning mot krypsoleie, løvetann og vassarve. Ugrasbekjempelse i gjenlegg Jordarbeidinga er viktig; Fin pløgsle med god vending av plogfåra, og unngå overdreven og dyp harving som drar opp de nedpløyde høymole og hundekjeksrøttene. Så grasfrøet straks du har gjort såbedet klart slik at ikke ugrasspirene får et forsprang på grasspirene. De mest aktuelle ugrasmidlene i gjenlegg, og som også tar høymoler som spirer fra frø er : Ariane S God effekt mot de fleste ugrasartene unntatt jordrøyk, linbendel og rødtvetann Express + Starane 180/Tomahawk Express har god virkning mot de fleste ugras. Når en blander Express med Starane får en i tillegg god virkning mot høymole og tungras. Starane 180 /Tomahawk (opp til 40 ml/daa) kan også brukes alene i gjenlegg. Virker godt mot høymole som spirer fra frø, vassarve, tungras og då arter. Men har dårlig virkning mot balderbrå, hønsegras, jordrøyk, linbendel, rødtvetann og meldestokk Starane XL God effekt mot de fleste ugrasartene, men dårlig virkning mot rødtvetann, og noe svak virkning mot meldestokk, tungras og åkersvineblom. Gratil WG + MCPA er alternativet i gjenlegg med KLØVER. Har tilfredsstillende virkning mot høymole som spirer fra frø, vassarve m.fl, men er ikke tilfredsstillende mot hønsegras, jordrøyk, linbendel, rødtvetann, tungras, åkersvineblom. Fikk du ikke sprøytet gjenlegget som planlagt, kan sprøyting med Gratil WG om høsten etter slått være et alternativ. Dosen må da økes til engdose, dvs ca 5 8 gram/daa.

12 12 Beitekurs for storfekjøttprodusenter Nortura og Norsk Landbruksrådgiving inviterer til kurs i beitebruk med hovedvekt på etablering og stell av beite, beitekvalitet, fôropptak og tilvekst hos dyra, slaktekvalitet og økonomi. Kurset vil gå over 3 samlinger; foredragsøkt og markvandring hhv tidlig og seint i beitesesongen, samt et høstmøte. Hver samling vil ha en varighet på ca 5 timer. Rådgiverne Trine Myrvang fra Nortura og Marit Dyrhaug fra Landbruksrådgivingen Helgeland vil delta sammen på alle samlingene. Tid og sted for 1.kursdag Torsdag 9.juni i Sandnessjø området. Nærmere informasjon om sted og klokkeslett vil komme seinere Deltakeravgift: kr 1500 Deltakeravgiften dekker kursmateriell og servering. (Dersom du har meldt deg på, å det skulle skjære seg går det også bra :o) Ikke bindende. Påmelding innen mandag 6.juni til Marit Dyrhaug, telefon , marit.dyrhaug@lr.no Trine Myrvang, telefon , trine.myrvang@nortura.no Hovedpunkter i kursprogrammet 1.kursdag Fagforedrag og markvandring tidlig i beitesesongen Hvorfor bruk av beite, beitesystem, fôrbehov og beiteopptak, tilvekst hos dyra, arealbehov. v/ Trine Myrvang Beitevekster, Stell og vedlikehold av beite; beiteslipp og beiteintensitet, pussing, gjødsling, ugraskontroll. Forproduksjon ved ulike beitesystem. v/marit Dyrhaug Markvandring ; Vurdering av beitekvalitet, beitestyring og stell av beitet. 2.kursdag Fagfordrag og markvandring seint i beitesesongen Beitestrategier tilpassa type dyr og beiter, overgangsforing, tilskuddsforing og mineraler, parasittbehandling. v/trine Myrvang Etablering av beiter, valg av såvare, rydding av gjengrodde beiter. v/ Marit Dyrhaug Markvandring: Tilvekst hos dyra og holdvurdering, behov for tilleggsforing, helsestatus med mer, avhengig av hva deltakerne ønsker å sette fokus på. 3.kursdag Erfaringsutveksling, vurdering av resultat etter beitesesongen Resultat fra årets beitevekst hva gikk bra og hva gikk mindre bra? Aktuelle tiltak for neste år. v/marit Dyrhaug Årets resultat fra produksjon hos dyra, helsestatus. Tall fra husdyrkontrollen og slakteresultat. Hva går bra, og hva er potensiale for forbedringer? v/trine Myrvang Økonomi ved bruk av beite. Kostnader med beite sett i forhold til foropptak og produksjon. Tilskuddsordninger og kulturlandskap. v/trine Myrvang og Marit Dyrhaug Diskusjon og oppsummering om praktiske tiltak hos kursdeltakerne for neste sesong Møtested for markdagene og 3.kursdag vil bli bestemt ut fra hva kursdeltakerne ønsker. Meld deg på, for dette blir nyttig, artig, interessant og trivelig Alle er hjertelig velkommen!

13 13 Bygningsvernseminar på Dønna september I samarbeid med Dønna kommune og Dønnes Gård inviterer Norsk Landbruksrådgiving Helgeland til seminar med tema Bygningsvern i landbruket. Innledning Landbruket i vårt distrikt forvalter en stor del av vår lokale kulturarv. Mange bruk har kulturminner på sine eiendommer som vitner om bosetting og drift gjennom mange hundre år. Gjennom innføringen av ordningene med SMIL midler (kommunene) og RMP midler (Fylkesmannen) er det blitt satt fokus på skjøtsel av kulturlandskap og kulturminner. Mye av fokuset har vært på å forhindre gjengroing av landskapet. Det har vært mindre fokus på bygningsmassen, og ivaretakelsen av eldre bygninger i landbrukets kulturlandskap. Med dette seminaret ønsker vi å sette fokuset på dette, både hvordan arbeidet praktisk kan utføres, og hvilke muligheter man har til faglig og økonomisk bistand i arbeidet. Dønna kommune er en foregangskommune ved bruk av SMIL midler også til bygningsvern i forhold til eldre bygninger, og vi vil trekke frem en del eksempler på bygninger som har blitt restaurert ved bruk av SMIL midlene. Videre har vi fått Åge Bergquist fra Salten, for tiden ansatt i Bodø kommune i Bygningsvernprosjektet i Skjærstad, til å holde foredrag om prinsippene for bygningsvern, og bygningsvern i praksis. Åge er tidligere gårdbruker og har vært styremedlem i NB. Dag 2 vil kulturvernsjef Egil Murud fra Nordland Fylkeskommune orientere om fylkeskommunens rolle som regional kulturminnemyndighet, tilskuddsordninger og muligheter for faglig bistand. Helgeland Museum ved Lars Grimsby vil orientere om sitt arbeid innen bygningsvern, og hva de kan bidra med av kompetanse og faglig bistand. Seminaret vil gå over to dager, fra lunsj til lunsj. Tid: september Sted: Dønnes Gård, Dønna Program : Se vår hjemmeside Dønnes Gård disponerer 15 overnattingsplasser fordelt på 8 rom. Vi kan også skaffe overnatting i nærheten dersom det er mange som ønsker å overnatte. Det er lagt opp til at deltakere fra nærområdet også har mulighet for å delta på seminaret uten at overnatting er nødvendig. Priser: Deltakeravgift for seminaret inkl. lunsj og kaffepauser begge dager kr 1000, Middag onsdag den 07. september kr 200 pr person Overnatting inkl frokost kr 450 pr person i dobbeltrom Overnatting inkl frokost kr 600 pr person i enkeltrom Påmeldingsskjema: Se vår hjemmeside Påmeldingsskjemaet sendes til: Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Solfjellsjøen, 8820 Dønna Eller til e post: tone.andersen@lr.no Påmeldingsfrist: 26. August 2011

14 14 Markdager: Gammel norsk sau og kulturlandskap Antallet gammel norsk sau på Helgeland er økende. Særlig langs kysten har det blitt flere besetninger. Flere av våre medlemmer har gammel norsk sau. Rasen har en del særtrekk som bør ta hensyn til ved hold av sauen. Sauen er også viktig for bevaring av det verdifulle kulturlandskapet langs kysten. Norsk Landbruksrådgiving Helgeland har søkt og fått midler til å holde en serie markdager hvor gammel norsk sau og kystlandskapet settes i sentrum. Endelig program er ennå lagt, men aktuelle tema vil bli foring, hold av sauen på vinterstid, sykdommer og parasittbehandling, økologisk sauehold, slaktekvalitet, omsetningsmuligheter, bruk av beitedyr i kulturlandskapet, kystlynghei o.l. Markdagene blir åpne møter hvor en viktig del vil være diskusjon og erfaringsutveksling saueholderne i mellom. Vi ønsker å få innspill på problemstillinger som bør være med på disse markdagene. Markdagene er planlagt gjennomført i andre halvdel av august. Det vil komme nærmere informasjon om dato, møtested og program når dette er fastlagt.

15 15 Diverse tjenester Grovfôranalyser hva er det som står der? Hvis du har tatt grovfôranalyser og lurer på hva verdiene som står i rapporten betyr, kan vi hjelpe deg med det. Vi har tatt i bruk et nytt dataverktøy Surfôrtolken, utviklet ved kolleger fra Hordaland og du kan få en rask og kort tilbakemelding om dine analyseresultater. Du får vite om surfôrets kvalitet, får god veiledning om bruk av fôret i fôringssammenheng og får gode råd om hvordan du kan forbedre kvaliteten på grovfôret og gjæringsproduktet. Selvfølgelig gjelder tilbudet om tolkingen for både surfôr, høy og andre grovfôrslag. Det er vanlig timesats for medlemmer. Om dette hørtes interessant ut for deg er det bare å ta kontakt med Wolfgang, e post wolfgang.dohrn@lr.no eller tlf Fôring av hest Vi tilbyr fôrplaner og fôringsveiledning til hest. Forutsetning for å gi en fullverdig plan er at vi får en analyserapport fra grovfôret hesten fôres med. Tjenesten tilbys også til ikke medlemmer, men da til en høyere timesats. Ta gjerne kontakt med Wolfgang. Testing av åkersprøyter Alle foretak som mottar produksjonstilskudd i jordbruket skal ha en miljøplan. Manglende eller mangelfull miljøplan kan føre til reduksjon i utbetalingen av produksjonstilskudd. I trinn 1 av miljøplanen må bøndene fylle ut Sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift hvor man skal krysse av ja/nei for om spredeutstyret er funksjonstestet i løpet av de siste 5 årene. Wolfgang, som er funksjonstester, har begynt testsesongen og vil i de neste ukene ta kontakt med medlemmer som etter våre opplysninger ikke har fått tilbud om testing de siste 5 årene. Og alle som er interessert i testing av si åkersprøyte bes ringe/skrive sms til Wolfgang ; tel eller e post wolfgang.dohrn@lr.no. Tjenesten koster kr for medlemmer, kr for ikke medlemmer ØFR (Økologisk første råd) Gjennom Økologisk førsteråd vil du som er interessert i en økologisk driftsform få en drøfting om hvordan gårdens ressurser høver til et økologisk opplegg. Hvis du har tenkt å legge om jorda, husdyrholdet eller begge får du et gårdsbesøk fra oss. Besøket, vurderingen av gården ressurser og den skriftlige tilbakemeldingen er helt kostnadsfritt for deg. Er du interessert? Ta kontakt med våre økologiske veiledere Kjell Arne Augustsen, Wolfgang Dohrn, eller skriv en epost til helgeland@lr.no. Hjelp til utforming av Miljøplan eller skjøtselsplaner Landbruksrådgivingen kan bidra med hjelp til utforming av Miljøplan trinn 1 og 2. Ta kontakt med Marit Dyrhaug, tel eller e post marit.dyrhaug@lr.no. Da kommer vi på gårdsbesøk, tar en gjenomgang av hva Miljøplana skal inneholde, og hjelper til med utforming av miljøplankart, registrering av miljøelementer og utforming tiltaksplan (trinn 2). Har du fornminner på/nært innmarka, kan vi også utarbeide skjøtselsplaner slik at du kan søke miljøtilskudd for skjøtsel av fornminner. Tjenesten koster 400 kr/time for medlemmer. Vi tar ikke betalt for reisetid.

16 16 Prosjekt Bedre Grovforøkonomi Av Gunnar Forbord Vi har startet opp et nytt prosjekt med fokus på forbedringsmulighetene innen grovforproduksjon inkl økonomisk analyse. I alt 6 gårdsbruk er med i prosjektet, og de vil bl.a.få utarbeidet dekningsbidragskalkyler som viser brukets forenhetskostnader i grovfor. Gjennom prosjektet tar vi sikte på å utvikle en rådgivingspakke som skal tilbys alle medlemmene etter hvert. Målet er at hvert gårdsbruk skal utvikle sin egen grovforstrategi. Uttak av forprøver og tolking av grovforanalysen blir en viktig del av rådgivingspakken, samt befaring på alle skiftene for å vurdere forbedringsmuligheter. Så gjenstår det å se hvor store forbedringer det er å hente gjennom en slik systematisk fôrproduksjonsplanlegging tilpasset det enkelte bruk! Samarbeid med NLR Hordaland Vi har et samarbeid med NLR Hordaland som har kommet langt på dette området. De har utviklet et surfor vurderingsprogram Surfortolken, og et praktisk driftsplanprogram IPluss som også kan benyttes til beregninger av avlingsnivå. I slutten av mars fikk vi oppover 2 av deres rådgivere, Lise Austrheim og Bart van Gool, som foredragsholdere på årsmøtet vårt, og på fagmøtene Grovfor og Økonomi på Coop kafeen i Leirfjord og samfunnshuset på Nesna. Møtene var vellykka, og vi fikk svært positive tilbakemeldinger fra deltakerne. Vi planlegger derfor en ny møterunde med de 2 rådgiverne fra Hordaland, forutsatt at vi oppnår ekstern finansiering på dette Viktig med grovforanalyser Surfor vurderingsprogrammet Surfortolken tar utgangspunkt i grovforanalyser, og tolker næringsinnholdet i surforet opp mot ønsket/optimalt nivå. Resultatene brukes til å identifisere forbedringsmuligheter på mange områder innen grovforproduksjonen. Ved å ta i bruk grovforanalysene til fôrproduksjonsplanlegginga, ikke bare i fôrplanlegginga, kan en utvikle sin grovforstrategi og oppnå bedre økonomi. Nødvendige analyseparametre for å kunne gjøre en god vurdering av grovforproduksjonen og økonomien er Tørrstoffprosent ph Sukkerinnhold Fordøyelighet OMD Fem konsentrasjon fiber/ndf Proteinprosent Gjæringskvalitet melkesyre og smørsyre, eddiksyre, NH 3 N Mineralinnhold fosfor, kalium, svovel og og nitrogen/svovel forholdet Vi oppfordrer alle, ikke bare de 6 prosjektdeltakerne, til å ta komplette grovforanalyser. Landbruksrådgivingen vil bistå med tolking av resultatene og gi råd om tiltak til forbedringer og tilpassninger i grovforproduksjonen.

17 17

18 18