Infrastruktur og tjenester innenfor bredbånd & TV-tjenester

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Infrastruktur og tjenester innenfor bredbånd & TV-tjenester"

Transkript

1 Hallagerbakken Brl Infrastruktur og tjenester innenfor bredbånd & TV-tjenester Innhold 1 GENERELT OM BOLIGSELSKAPENES INFRASTRUKTUR 2 TEKNOLOGIALTERNATIVER TV 2.1 Digital-tv dagens typiske tjenester 2.2 Aktører i TV-markedet 2.3 Fordeler/ulemper med ulike løsninger 2.4 Referanser for saklig informasjon 3 TEKNOLOGIALTERNATIVER - BREDBÅND 3.1 Typiske bredbåndsteknologier 3.2 Referanser for saklig informasjon 4 TEKNOLOGIALTERNATIVER - TELEFONI 5 AKTØRER / TILBYDERE 6 LØSNINGSMODELLER I PRAKSIS 7 DAGENS LØSNINGER VIA MULTINETT 7.1 Offentlig eller privat nett hva med Multinett? 7.2 Multinett har bygget et moderne ekomnett 7.3 Alternativer til Multinett for drift og signalformidling 8 NEDLEGGING AV BOLIGSELSKAPETS NETT BEBOERNE HENVISES TIL Å BESTILLE SINE ELEKTRONISKE TJENESTER SELV 9 VIKTIGE ELEMENTER I KRAVSPESIFIKASJON FOR ANBUD 10 VEDLEGG 10.1 Eksempel på frekvensbruk i koaksialkabel 10.2 Terminologiliste og forkortelser side 1

2 Om notatet Notatet er skrevet for Hallagerbakken BRL med det formål å gi et kort, oversiktsbilde av teknologier som er aktuelle dersom styret/borettslaget vil vurdere løsninger for TV og bredbåndstjenester. Dokumentet presenterer EUs modell for teknologikonvergens og det amerikanske kabel-tv-forbundets modell for markedskonvergens, to verktøy som vil hjelpe boligselskaper til å forstå sin egen rolle og handlingsrom. Målsettingen er å gi en helhetlig oversikt, og det vil derfor være detaljer og enkeltspørsmål som ikke besvares direkte her. Eksemplene vil naturligvis også være tidsbestemte, spesielt fordi teknologiene og forretningsmodellene utvikles i høyt tempo. Notatet er en del av vurderingsgrunnlaget for proaktivt å forholde seg til Multinett, som er et selskap borettslaget er deleier i og kunde av per i dag, og for eventuelt å vurdere andre løsninger i framtiden. Den beskrivelse som gis av Multinett er ikke nødvendigvis komplett da den baserer seg på offentlig tilgjengelig informasjon. Notatet er skrevet av Nils O. Stennes i OBOS, oktober Hallagerbakken BRL har ingen kommersielle eller andre interesser i noen av selskapene nevnt i notatet, dersom ikke dette er eksplisitt uttrykt. OBOS har samarbeidsavtaler med Get. Borettslag som er medlem i OBOS har mulighet for å benytte rabattavtaler inngått mellom NBBL og Telenor. Hallagerbakken borettslag har rett til å bruke innholdet både internt i boligselskapet, og eksternt mot selskaper som borettslaget samarbeider med gjennom fellesdriften på Holmlia. Annen bruk av innholdet må ikke være i strid med åndsverkloven eller i strid med fotografiloven, og krever skriftlig samtykke fra OBOS og forfatteren Nils Ove Stennes. Nils Ove Stennes er bredbåndsrådgiver i OBOS. Har bla. bakgrunn fra Post- og teletilsynet med regulering av kabel-tv, digital-tv og bredbåndsnett Deltok i organiseringen av norsk Digitalforum i Medlem i det amerikanske kabel-tv-forbundet, SCTE. side 2 OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011

3 1 Generelt om boligselskapenes infrastruktur På samme måte som landets innbyggere, må norske boligselskaper håndtere det faktumet at vi for lengst har gått inn i informasjonssamfunnet. Ekom (elektronisk kommunikasjon) er det viktigste virkemidlet i denne endringen, og blir vurdert av EU som en sentral driver for europeisk økonomisk vekst og jobbskaping i de kommende årene. Strategien Ny digital agenda 1 er lansert med et høyt politisk ambisjonsnivå, i Europa og for Norge. Gjeldende norsk lovgiving har allerede lagt til rette for et samfunn basert på elektronisk kommunikasjon. Denne situasjonen legger et betydelig ansvar på boligselskapene som faktisk eier, driver og utvikler en stor andel av de kabelbaserte norske aksessnettene. Aksessnettenes samfunnsviktige rolle ligger i at det er denne delen av det nasjonale nettet som formidler ekomtjenestene ut til sluttbrukerne. Ekomtjeneste omfatter bla. tradisjonell telefoni, kabel-tv, kringkasting, bredbånd (internett), med mer. Disse tjenestene er nå i all hovedsak blitt digitale, og kan derfor formidles parallelt via mange teknologier og infrastrukturer, jf. illustrasjonen i figuren under. 1 side 3 OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011

4 2 Teknologialternativer TV Med digitalovergangen og den nylige slukkingen av de analoge fjernsynssenderne, er det lagt til rette for en tilsvarende utvikling for TV som telefoni gjennomgikk på 1980-tallet. Digitalt signalformat gjør det enkelt å tilpasse TV til de fleste overføringsnett, og vi ser derfor at TV nå også etablerer seg i mobilnettene. Det vil dessuten bli mulig å gå over fra de faste kanalbaserte overføringene som kabel-tv-selskapene tilbyr, til svitsjet TV-teknologi der nettene kun overfører det innholdet som sluttbrukeren til enhver tid velger, og det er en langt mer kostnadseffektiv bruk av infrastrukturen. Faste kanaler tar nødvendigvis mesteparten av kapasiteten i aksessnettet som boligselskapet eier. Konturene av framtidas bredbåndsbaserte TV ser vi allerede i de relativt primitive løsningene som tilbys på Internett. I boligselskaper startet TV-distribusjon med fellesantenneløsninger for NRK og nabolandskanaler på 1950/1960-tallet. Senere førte avmonopolisering til at nye aktører kom inn på markedet med TV-formidling via kabel eller satellitt. I den digitale verden vi nå er gått over til, kan det oppnås betydelig effektivisering av kapasitetsbruken ved også å bruke svitsjet overføringsteknologi for TV i nettene. Det finnes flere aktører som tilbyr slike løsninger, bla. via fibernett eller via kobbernettet (xdsl). 2.1 Digital-TV dagens typiske tjenester Digital-TV krever at mottakeren enten har en innebygget digtalmottaker, eller at det benyttes en ekstern digitalboks. For at den digitale bilde- og lydkvaliteten skal kunne komme til nytte i mottakeren, må denne kunne koples til TV-skjermen og evt. lydanlegget via HDMI. Dette gjelder både for standard digital-tv og for høyoppløselig digital-tv (HDTV). Get tilbyr fremdeles bokser uten dette viktige grensesnittet, men forsvarer tilbudet med at denne boksen har opptaksmulighet. Mottakere som er sertifisert for HDTV vil være merket i samsvar med merkeordningen som EU har lansert, jf. to av de viktigste: Vanlig HDTV: Super-HDTV: Digital-TV er i sin grunntjeneste lik analog-tv; en overføring av enkeltkanaler og kanalpakker med tekst-tv bygget oppå dette. Det digitale signalformatet gir imidlertid muligheter for en rekke nye tilknyttede tjenester, og tilbyderne har spesielt store forventninger til utvikling av interaktive tjenester. Listen nedenfor viser eksempler på typiske tjenester som kan utvikles og tilbys: Elektronisk programguide (EPG). Veileder seeren i kanal- og program tilbudet. EU har vært bekymret for at EPG uten åpne programmeringsgrensesnitt, kunne brukes til å lukke inne brukerne såkalte side 4 OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011

5 Walled Gardens. Selv om direktivene klart peker på regulering av EPG, har myndighetene likevel avstått fra å gripe inn. Det har vært flere EPG-løsninger i digitalboksen fra kabelselskaper og andre, som er dårlig tilpasset sluttbrukers behov. Dette gjelder eksempelvis for basisboksen fra Get der sluttbrukeren har liten mulighet til å lage sin egen programliste. Nå blir imidlertid dette brukergrensesnittet i større grad utviklet av produsenter av TV-apparater som gir langt bedre brukervennlighet, jf. nærmere om Smart-TV nedenfor. Super tekst-tv. Forbedret tekst-tv med bilder og grafikk som tilsvarer hva som oppleves når man bruker internett via PC. Tjenesten kan også formidle lyd og video slik at man eksempelvis får fotballresultater samtidig som man ser kampen. Tilleggsinformasjon til programmene. Seeren kan søke omfattende informasjon i tilknytning til programmet. Elektronisk spill. Et bredt spekter av spill vil kunne tilbys. Slike tjenester regnes som kritiske for å kunne dekke interessene og behovene hos barn og unge. Interaktive responstjenester. Seerne får mulighet til å gi respons til programmene. e-handel. Bestille varer og tjenester fra sofakroken. Sendinger i bredskjermformat (16:9). EU har stilt krav om at sendinger i bredskjermsformat skal føres uendret fram til forbrukerne, noe som også blir vurdert som et viktig ledd i prosessen med å innføre digital-tv. Utallige radiokanaler Høykvalitetslyd og flere lydkanaler Internett-tilgang. Seeren kan gjøre oppslag i Internett via fjernkontrollen. Digital opptaker Kabel-TV og satellitt-tv har allerede hatt suksess med å erstatte den gamle VHS-spilleren med digitalbokser som har innebygget opptaker. Disse blir gjerne omtalt som PVR eller DVR. De digitale opptakerne gir muligheter for å styre TV-tittingen til tidspunkter man velger selv, og enkelte har en løpende opptaksfunksjon slik at man kan spole tilbake og se det man gikk glipp av. Til forskjell fra VHS-spilleren, har imidlertid digitale opptakere normalt en tilgangskontroll som gjør at signalleverandøren og/eller filmselskapene kan slette innholdet i arkivet hos den enkelte abonnenten når rettigheten til å se og oppbevare opptaket går ut. side 5 OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011

6 Nå begynner slike opptakere også å bli levert i TV-apparater som har innebygget kortplass for styring av brukerens rettigheter til å se betal-tvkanaler og digitalopptak. Disse produktplattformene kalles gjerne Smart- TV, og kan komme til å fortrenge digitalboksene som kabel-tv- og satellitt-selskapene frem til nå utviklet og benyttet for å levere tjenestene. 2.2 Aktører i TV-markedet Endringene som boligselskapene har opplevd med sine egne nett de siste tre tiårene er et resultat av den såkalte konvergensen. Telekommunikasjon, kringkasting og databransjen var opprinnelig hermetisk innestengte markeder gjennom statlig monopolstyring, og utviklet sin teknologi nærmest uavhengig av hverandre. Fram til 1996 gjaldt eksempelvis norsk lovforbud mot at kabel-tv-nett overførte telefoni. Figuren under illustrerer dette. side 6 OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011

7 Politisk innsats i USA og EU har fjernet lovmonopolene, og fremveksten av digital teknologi har i praksis opphevet de tekniske barrierene mellom de gamle monopolmarkedene. Figuren over illustrerer også at IP (Internet Protocol) forutsettes å bli den samlende teknologiske faktoren som skaper broen mellom de gamle monopolene. De siste restene av det norske telemonopolet ble opphevet i 1998, men kringkastingsreguleringen er fremdeles ikke helt fri fra dette. To eksempler på dette er kulturmyndighetenes krav til kanalvalg i kabel-tv-nettene, og den lisensbaserte finansieringsmodellen for NRK. Det samlede markedet for elektronisk kommunikasjon er dessuten preget av aktører med stor markedsdominans. I særklasse gjelder dette Telenor, men det er heller ikke særlig tvil om at Get og Canal Digital opptrer som et duopol innenfor norsk kabel-tv. Det samme finner vi mellom Viasat og Canal Digital på satellitt-tv. Aktørene i dette markedet har altså hatt svært forskjellige utgangspunkt og teknologipreferanser. De opplever nå at de gamle monopoltjenestene sprer seg fritt i alle slags nett, og må utvikle konkurransedyktige tjenester og produkter for å kunne overleve når markedet blir åpnet. Utfordringen for boligselskapene er at aktørene i dette konvergerte markedet har svært ujevn kompetanse, og at markedsføringen av samme tjeneste fra selskaper med ulikt utgangspunkt ikke nødvendigvis betyr at tjenestene oppleves som likeverdig hos sluttbrukere. TV levert av et selskap med kring- side 7 OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011

8 kastingsbakgrunn kan ha betydelig ulik kvalitet enn TV levert av et selskap med telefonibakgrunn. De tunge aktørene har nå adoptert de fleste teknologiretningene, og kan tilby løsninger innenfor de fleste genrer. Figuren i begynnelsen av dette notatet fremstiller alle aksessteknologiene, og disse kan grovinndeles på følgende måte basert på de opprinnelige monopolene de ble utviklet av: Telefoni & datanett først og fremst kobberbasert toveis teknologi innenfor xdsl-familien og innenfor Ethernet. Kobberaksess blir trolig erstattet av fiberaksess. Mobilbransjen er i utgangspunktet telefoni utviklet for trådløs overføring over bakkenett (GSM, 3G, 4G, etc.), men kan også være satellittbasert. Kringkasting bakkenett og/eller satellittbasert som i hovedsak er enveis kanalbasert teknologi (DVB-T). Kabel-TV er kringkasting i kabel. Radiosignalet overføres her i koaksialkabel, enveis kanalbasert teknologi som beslaglegger mesteparten av frekvensressursene i kabelen. DOCSIS 2 er kabelselskapenes bredbåndsteknologi, som først og fremst er utviklet for å kunne konkurrere med teleselskapenes xdsl-teknologi. DOCSIS overføres i noen få smale frekvensnisjer mellom TV-kanalene. Ethernet er godt egnet som bredbåndsteknologi koaksialkabel, men dette forutsetter at kabelens frekvensressurser frigjøres fra dagens faste TV-kanaler. De gamle teknoligipreferansene har hittil gjort at aktører som vil levere til boligselskapene gjerne tar initiativ til å bytte ut eksisterende nett med sin teknologi. TV-distribusjon med xdsl eller Ethernet-basert teknologi. Disse selskapene leverer via kobbernettet, eller vil inn hos boligselskapet med nytt kobbernett (CAT5/CAT6) eller fiberkabel. Eksempler er NextGenTel, Homebase, fiberaktører Altibox-systemet (Lyse), og aktører som samarbeider i Bynettkonseptet. De aller fleste fiberaktørene er eiet av kraftaktører eller andre offentlige enheter (kommune, fylkeskommune ol). TV-distribusjon via bakkenett eller satellitt. Det norske bakkenettet drives av NTV og brukes til overføring av NRK, TV2 og lokal-tv. Riks-TV er markedsapparatet og leverer kanalpakker på lik linje med satellitt-tv. Felles for disse aktørene er at eneboliger eller boligselskaper må ha en antenne for å motta signalet. Digitalboksen er i prinsippet lik, bortsett fra selve mottakerdelen. Satelittmarkedet er delt mellom Viasat og Canal Digital. TV-distribusjon via kabel-tv. Kabel-TV vokste som nevnt fram i skyggen av telemonopolet, og er basert på kablet overføring av de samme signalene 2 side 8 OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011

9 som kringkasterne i bakkenettet sender ut. Koaksialkabelen passer fint til å overføre radio- og TV-signaler, og inneholder i de fleste kabel-tv-nett samme frekvenser som man finner i lufta. Den vanlige båndbredden som benyttes er 5 MHz MHz, og det er bare en liten del av kabelens teoretiske grense. Dette gir likevel signaloperatøren en svært romslig kapasitet for å overføring av radio- og TV-kanaler. Kabel-TV-selskapene har vært fokusert på koaksialkabel, men utviklet med tiden hybrid teknologi (HFC). HFC brukes nå i alle store kabel-tv-nett, også hos Multinett. Der forholdene ligger til rette kan fiberkabel overføre signalet langt inn i aksessnettet. Dette markedet domineres sterkt av Get og Canal Digital, men det finnes fremdeles en hærskare av små/lokalt baserte kabel-tv-nett og brukereide nett. TV-distribusjon via Mobilnett: Tilbudet som utvikles av mobilaktørene er rettet mot enkeltpersoner, eller grupper som er på reise. På noe lengre sikt kan utviklingen av bredbåndsteknologien i mobilnettene også gjøre disse til naturlige leverandører til boligselskaper. 2.3 Fordeler/ulemper med ulike løsninger Når det gjelder aktører som tilbyr TV, vil naturligvis selskaper som har finslipt den teknologiske plattformen sin og tilbudt tjenestene over lang tid, kunne ha mer stabile leveranser enn selskaper som prøver seg med å tilby TV via ny teknologi med fare for barnesykdommer. Satellitt-TV, Kabel-TV, og bakkenettet tilhører den første gruppen. Disse har riktignok migrert til digitalt signalformat i løpet av det siste tiåret, men denne endringen har vært relativt marginal fordi de ikke sluttet med å levere via faste kanalstrømmer i nettet. Faste kanaler kan sammenliknes med det gamle telefonisystemet der det ble satt opp en fast forbindelse mellom telefonene. I dagens telefoninett blir samtalene pakket sammen på samme måte som øvrig datatrafikk, og dermed kan transportnettene effektiviseres optimalt noe som har bidratt til sterkt reduserte telefonipriser. Spesielt i kabel-tv-bransjen diskuteres det sterkt hvor lenge de kan utsette effektiviseringen i sin teknologiplattform. Satellitt- og bakkenett har en utfordring ettersom retursignallering ikke er utviklet i disse nettene. Nye tilbydere som tilbyr TV via svitsjet teknologi, har en ulempe ettersom dette i en periode vil være upløyd mark. Aktører som for eksempel Next- GenTel startet slike forsøk over ADSL på slutten av 1990-tallet. De klarte da knapt å overføre en TV-kanal med standardoppløsning i noenlunde VHS-kvalitet. En HDTV-kanal ville vært fullstendig umulig å overføre på det tidspunktet. Utvikling av bredbåndstjenster med langt større transporthastighet, og ikke minst forbedring av komprimeringsteknologien som brukes til digital-tv, har nå lagt til rette for svitsjet TV-distribusjon, og vi aner konturene av bredbånds-tv-teknologien. side 9 OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011

10 2.3.1 Utvikling mot bredbånds-tv ubegrenset antall TV-kanaler På litt lengre sikt er den teknologiske retningen utvilsomt pakkesvitsjet TV-distribusjon. Her mottar sluttbrukeren til enhver tid bare noen få aktive TV-strømmer over sin aksessforbindelse. Denne måten å bruke infrastrukturen på er naturligvis mer effektiv enn dagens sløseri med faste kanaler som er arven fra kringkastingsteknologien. Svitsjet TVdistribusjon vil kunne gi betydelige kostnadsreduksjoner slik som vi allerede har opplevd på telefoniområdet. Med svitsjet TV-distribusjon vil også antallet kanaler som kan overføres være nærmest uendelig. Dette løser boligselskapenes utfordringer i samband med ønske fra innvandrere om å distribuere kanaler fra hjemlandet. I bredbånds-tv vil tilgangen til slikt innhold i første rekke være styrt av beboerens rettigheter til å motta slike TV-kanaler, og ikke av tekniske begrensninger i nettet Bredbånds-TV gir nye forretningsmodeller Ett element som har bremset utviklingen mot bredbånds-tv er innholdseiernes skepsis til denne teknologien. Usikkerheten skyldtes først og fremst usikkerhet hos rettighetshaverne om svitsjet overføring av filmer og annet video-innhold kunne føre til samme ulovlige piratdistribusjon som musikkbransjen har opplevd. Nå er imidlertid tilgangskontrollsystemer for bredbånds-tv såpass modnet at innholdseierne først og fremst ser muligheten til mer effektiv distribusjon gjennom nedkorting av verdikjedene i de gamle distribusjonsformene. Figuren nedenfor viser både overgangen fra de gamle monopolmarkedene, og nedkorting av verdikjeder ved hjelp av nye distribusjonsformer. Legg merke til at aksessdelen her omtales som bredbånd, og at innholdet overføres til den aksessformen som er mest hensiktsmessig. Kostnadseffektivitet vil trolig bli det viktigste kriteriet for valg av aksessteknologi i de nye verdikjedene. side 10 OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011

11 2.3.3 Proprietær teknologi hindrer interoperabilitet Ett felles trekk for aktørene som har sitt utspring fra kringkasting, er at de ser ut til å ha en forkjærlighet for proprietær teknologi. Det betyr at digitalboksen fra ett kabel-tv-selskap ikke kan brukes til mottak av signalene fra et annet, samt at digitalbokser fra kabel-tv ikke kan brukes til mottak av signaler fra satellitt-tv eller bakkenett. Dette kan trolig forklares med at selskapene henger igjen i strategier fra monopoltiden, og bruk av ikke-kompatible bokser mellom selskapene vil kunne være en måte å låse kundene inne for å styrke monopolstillingen. En monopolist ønsker vanligvis ikke at konkurrentenes tilbud skal kunne mottas via sine løsninger Manglende standardisering eller interoperabilitet 3 gjelder ikke bare digitalboksen, men også måten aksessnett bygges. Dette kan eksempelvis bety at veggkontakter må byttes i alle leilighetene hvis boligselskapet velger å bytte leverandør, noe som har vært tilfelle med veggkontakten som Canal Digital har brukt. Som nevnt over har Get valgt å markedsføre en digitalboks som ikke følger felleseuropeisk standard med HDMI-grensesnitt, og denne Get-boksen uten HDMI er vanligvis basisboks i leveranser til boligselskaper. Resultatet er at nye TV-apparater ikke får digitalt signal via boksens SCART-kontakt. Dette kan gi dårligere bildekvalitet spesielt på 3 Interoperabilitet er evnen til to eller flere nettverk, systemer, enheter, programmer eller komponenter for å utveksle informasjon seg imellom og for å bruke informasjonen som utveksles. side 11 OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011

12 store skjermer, og ikke minst krøll for å oppnå Dolby 5.1 lyd. Mot et pristillegg kan basisboksen oppgraderes til andre Get-bokser med HDMI. Et annet klassisk eksempel er satellittmottakerne til Viasat og Canal Digital der tilgangskontrollen er utformet slik at den ikke kan skiftes ut med konkurrentens, og dermed må hele boksen byttes ved skifte av leverandør Kan Smart-TV ordne interoperabilitet? Produsenter av TV-apparater har nylig begynt å ta tak i problemet med proprietære standarder med sin utvikling av Smart-TV-plattformer 4. Ettersom standisering er svakt utviklet hos mange signalleverandører, kompenseres dette ved at Smart-TV utstyres med mange alternative grensesnitt og med tilpasningsmoduler slik at de fleste signalvarianter kan mates inn. Dette inkluderer også teknologier for tilgangskontroll, slik at digitalboksen fra eksempelvis et kabel-tv-selskap kan bli overflødig, og signalet blir koblet rett fra veggkontakten til Smart- TV-apparatet. Det er nylig presentert et samarbeid mellom Samsung og Canal Digital som viser en elegant og svært brukervennlig løsning. Smart-TV er en betydelig videreutvikling der TV-tjenestene blant annet kombineres med tjenester via internett. Plattformene utvikles også for å spille sammen med mobilnett og trådløst hjemmenett (Wifi). Dette gir en ny fleksibilitet der beboeren blant annet kan ta med seg TV-opplevelsen rundt i boligen. Denne sluttbrukerteknologien kan på grunn av sin fleksible grensesnitt, komme til å gi boligselskapene langt større handlingsrom i anvendelse av egen infrastruktur. 2.4 Referanser for saklig informasjon velg Digital-TV under fanen Tjenester (Medietilsynet) svensk bransjeforum for saklig informasjon om HDTV europeisk bransjeforum støttet av EU 4 side 12 OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011

13 3 Teknologialternativer - bredbånd Bredbånd er i aller høyeste grad ekom og utvikles for de fleste infrastrukturer, jf. diskusjonen om konvergens i del 2 om TV-teknologier. Aktuelle aksessformer er følgelig de samme, se figuren med oversikten over disse under del 1. Merk at termen bredbånd både er knyttet til nett-teknologi, men også benyttes synonymt med tilgang til internett. Bredbåndstjenester er følgelig tjenester basert på internettprotokollen (IP). Leveranser til sluttbruker med aksessnett bygget av fiberkabel eller koaksialkabel, har en teoretisk bredbåndskapasitet som er svært overlegen andre aksessformer. Den tradisjonelle kobberkabelen som ble utviklet og bygget ut av televerkene for telefoni, utvikles nå mot sin teoretiske ytegrense, og kan trolig ende opp med å klare noen hundre Mbit/s. Kobberkabel er også utviklet til såkalte kategorikabler, jf. CAT5 og CAT6, men disse får relativt kort fysisk rekkevidde ved høye hastigheter. Samme utvikling av kraftigere bredbånd skjer i mobilnettene, men her er kapasitetsgrensene først og fremst styrt av tilgang på frekvenser. Hos mobilselskapene tilbys for tiden såkalt superbredbånd med oppgitt hastighet 1-10 Mbit/s. Sett på bakgrunn av at det fremdeles oppnås sterkere komprimering av digital-tv-signalet, betyr dette at bredbånds-tv nå kan overføres i de fleste bredbåndsteknologier. Utviklingen av stadig høyere bildekvalitet, bla. tredimensjonal TV (3D), øker på sin side kravet til stor båndbredde, og derfor vil trolig ikke de mest kapasitetskrevende tjenestene kunne overføres i alle bredbåndsnett. Det er derfor svært lite sannsynlig at kablet infrastruktur i boligselskapene kan erstattes fullt ut med mobilt bredbånd. 3.1 Typiske bredbåndsteknologier Ulike leverandører tilbyr ulike typer bredbånd, fra ADSL, som blir overført i gamle kobbernettet, til fiberkabel som nå begynner å bli lagt fram til stadig flere sluttbrukere. Vanlige tilbud til forbrukere er side 13 OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011

14 kbit/s (0,5-20 Mbit/s) kapasitet fram til brukeren og kbit/s (0,128-1 Mbit/s) fra brukeren. Boligselskapenes egen infrastruktur er i all hovedsak kabel-tv-nett eller fibernett. Kobbernettet i boligene eies av Telenor gjennom Stortingets vedtak i forbindelse med privatiseringen av Televerket. I tillegg vil naturligvis mobilt bredbånd ha dekning i de fleste boliger, men denne aksessformen er lite aktuell for boligselskapene. I det følgende diskuteres kablet aksess. Kobberaksess xdsl-familien utvikles nå mot kobberkabelens fysiske kapasitetsgrense. Det er lite trolig at xdsl kan komme særlig over 100 Mbit/s til hver bruker. Telenor tilbyr eksempelvis nå asymmetrisk superbredbånd over kobber med 40/10 Mbit/s, og NextGenTels superbredbånd er 40/20 Mbit/s. CAT5 og CAT6 er en videreutvikling av kobberkabelen, og kan oppnå langt høyere hastigheter over relativt korte kabelstrekk. Kobberkablenes teoretiske kapasitetsgrenser ligger likevel langt under både koaksog fiberkabelens. Koaksaksess Boligselskapets kabel-tv-nett har i all hovedsak vært brukt til overføring av faste TV-kanaler. Restkapasiteten kan som nevnt over brukes til bredbånd, og både Get og Canal Digital har i mange år levert bredbånd basert på standarden DOCSIS. Dette er bredbåndsteknologi som er utviklet for å konkurrere med xdsl som ble utviklet for kobbernettene. Så lenge koaksialkabel for tiden misbrukes til faste kanaler, vil imidlertid ikke den virkelig store bredbåndsmuligheten kunne tas i bruk i boligselskapets kabel-tv-nett. Når dette er sagt, må det likevel ikke glemmes at DOCSIS uten problemer kan konkurrere ut alle hastigheter som utvikles i xdslfamilien. Gets superbredbånd via DOCSIS er for tiden 200/200 Mbit/s, og Canal Digital tilbyr gigabredbånd 100/2,5 Mbit/s. InCoax er et svensk selskap som markedsfører alternativ bruk av koaksialkabelen slik at den oppnår gigabit-hastigheter med GoCA-system (Gigabit over Coax Access). Selskapet er nå i ferd med å etablere seg i Norge. Fiberaksess Boligselskaper som har fibernett fram til sluttbruker, har i prinsippet ikke tekniske hindringer for svært høye bredbåndshastigheter. Vikenfiber tilbyr nå 100/100 Mbit/s. Her må det understrekes at fiberens overlegne hastigheter krever at fiber føres helt inn til sluttbrukeren. Fiberaksess via kobberkabel i en eller annen form, vil bli begrenset av kobberkabelen. Mikset aksess i framtiden Hvis vi prøver å titte litt framover i tid, vil trolig boligselskapenes beboere ha mange alternative bredbåndsleveranser i bruk samtidig. Mobiltelefoner og nettbrett vil kommunisere via mobilnett og/eller trådløst hjemmenett, side 14 OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011

15 og disse samspiller integrert med Smart-TV-plattformen, som trolig er koblet via boligselskapets kabelbaserte bredbåndsleveranse. 3.2 Referanser for saklig informasjon velg Bredbånd under fanen Tjenester ikt-norge.no se bla. Ipv6 og Ethernet under Bransjeforum svensk offentlig bredbåndsutvalg 4 Teknologialternativer - telefoni I samband med opphevelsen av telemonopolene rett før år 2000 ble det spådd at telefoni vil bli en overlagret, ikke betalbar tjeneste som er naturlig integrert i andre og mer komplekse elektroniske tjenester. Utenom lydtransport, er en samtale er i bunn og grunn ingen tjeneste som kan produseres av andre enn de som samtaler med hverandre. I framtiden vil lydkontakt med andre mennesker man har virtuell omgang med bli en del av samspillet via nettet. Fremveksten av sosiale medier som Facebook viser tydelig denne trenden. Smart-TV-plattformen til bla. Samsung har allerede integrert Skype, slik at ved behov kan samtaler til andre om en film eller et nyhetsinnslag man sitter og ser på, lett åpnes i TV-ruten. Dagens produksjon av taletelefoni hos Telenor og andre tilbydere er i realiteten allerede bredbåndstelefoni (IP) fra kjernen i stamnettene og langt ut mot sluttbrukeren. Dette er først og fremst gjort for å effektivisere bruken av telenettene. Av hensyn til etternølere, som tvilholder på fasttelefonen sin, konverterer Telenor og de andre tilbyderne taletrafikken i siste ledd i abonnentnettet. På denne måten synes tilsynelatende gamle telefoner å fungere som før hos sluttbrukere med fasttelefon. Alle samtaler blir konvertert til IP i dagens telenett også de som skjer fra en fasttelefon side 15 OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011

16 Overføring av alarmtjenester har vært regnet som sikrere via tradisjonell kobberbasert telefoniforbindelse. Dette handler i første rekke om at kobberforbindelsen sørger for strømforsyning til utstyret i boligen 5. Dette kan imidlertid løses ved at brukeren har egen batteribackup i boligen for sitt brukerutstyr (modem, rutere, etc.). Leverandører som er i franchise med Lyse, tilbyr bla. alarmtjenester via fibernett, og her inngår batteribackup som en naturlig del av tjenesten. Om kort tid vil det trolig være vanlig at boligselskapene forhandler gratis taletjenester via fastnett som et naturlig biprodukt i bredbåndsleveransen. I mobilnettene er taletrafikken allerede blitt priset slik at mange sluttbrukere i praksis ikke betaler noen ting for en moderat bruk av samtaler og sms. De fleste leverandører kan skreddersy kostnadseffektive løsninger for telefoni via bredbåndsleveransen til boligselskapet. Dette behovet vil imidlertid reduseres betydelig de nærmeste tiårene, og erstattes av en yngre populasjon beboere som kun benytter mobil taletelefoni eller har samtaler via bredbåndstjenester. 5 Aktører / tilbydere Post- og teletilsynet (PT) registrerer tilbydere av offentlig ekomnett og offentlig teletjenester. Listen lastes ned fra (se tilbyderoversikt under Teletjenester i fanen Tjenester). Leverandører som ikke er registrert her bør boligselskapene generelt være skeptisk til å inngå avtaler med. Alternativt må det innhentes relevante referanser. MERK: Multinett på Holmlia er ikke på denne listen, noe som trolig skyldes at selskapet hovedsakelig leverer til sine eiere. Det kan stilles spørsmål ved om virksomheten likevel bør vurderes som registreringspliktig offentlig tilbyder spesielt på grunn av leveranseomfanget. PT autoriserer dessuten selskaper som tilbyr installasjonstjenester. Listene over dette finnes på (se Installatør under Ekomnett i fanen Infrastruktur). Autorisasjonsområdene er teleinstallatør, radioinstallatør og kabel-tv-installatør. Utenom disse kildene, finnes en mengde mer eller mindre døgnfluepregede selskaper som tilbyr tjenester innenfor TV og bredbånd. Som nevnt er det aktuelt å sjekke om selskapet er medlem i en bransjeorganisasjon, alternativt er kredittsjekk en god forsikring før boligselskapet inngår langsiktig samarbeid med en leverandør av nett eller tjenester. Soliditet blir for øvrig ikke vurdert av PT for selskaper som listeføres der. 5 Strømforsyning og reserveløsninger i ulike telenett og kabel-tv-nett side 16 OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011

17 6 Løsningsmodeller i praksis Gjennomgangstemaet i dette notatet har vært å understreke at de gamle og skarpt adskilte monopolene, innenfor telefoni- datakommunikasjon og kringkasting, nå flyter sammen. Samtidig er det skjedd en teknologisk revolusjon gjennom fulldigitalisering av samtlige av disse tjenestene. Det er dessuten liten tvil om at denne teknologikonvergensen leder mot en felles IP-basert infrastruktur, der eneste suksessfaktor blir om bredbåndet er kraftig nok til at bredbåndstjenestene kan flyte tilstrekkelig uhindret mellom sluttbrukerne. Boligselskapenes hovedoppgave når det gjelder utviklingen av egen infrastruktur for framtiden, må derfor nødvendigvis bli å sikre boligene best mulig bredbåndstilgang. Når det gjelder leveranser av TV-kanaler, vil det i en tid fremover kunne være risiko knyttet til å velge aktører som tilbyr dette via bredbåndsteknologi. Samtidig vil en trygg leveranse fra et selskap med utspring fra kringkastingsteknologi, foreløpig innebære at boligselskapet må akseptere gammeldags og ineffektiv bruk av aksessnettet. Hos disse leverandørene mures sluttbrukerne inne med proprietær teknologi som ikke spiller sammen med samme type tjeneste hos andre leverandører. Dette valget mellom pest eller kolera er utvilsomt en stor utfordring for boligselskapene. Den gryende utviklingen av Smart-TV, og satsingen på utvikling av bredbånds-tv fra NRK, TV2 og andre TV-produsenter, gir likevel et signal om retningen på valgene som skal tas. Kringkastingssjef Bjerkaas understreket nylig i et innlegg i Digitalforum 6, at NRK vil oppfylle sitt nasjonale oppdrag via den distribusjonsformen som er mest effektiv både å nå dekning av befolkningen, men også innenfor et kostnadseffektivt perspektiv. I dette kan tolkes at NRK, som eier NTV sammen med TV2 og Telenor, kan komme til å avvikle leveransen via bakkenett hvis bredbånds-tv med tiden viser seg å gi en bedre distribusjon. 7 Dagens løsninger via Multinett Multinett er et aksjeselskap som viderefører virksomheten til Holmlia kabel-tv, opprettet i 1984 av boligselskaper på Holmlia for å skaffe eierne gode og billige kabel-tv-leveranser. Antall eiere har variert noe, og i tillegg til disse boligselskapene er også eksterne kunder inne som kjøpere av tjenester (til en høyere pris). Eierforholdene i aksjeselskapet gjenspeiler antall boenheter hos hver av eierne. Utgangspunktet for at boligselskapene gikk sammen var samordnet innkjøp av drift og utbygging av egen infrastruktur, for formidling av TV- og radiokanaler. I forbindelse med dereguleringen av tele- og kringkastings- 6 side 17 OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011

18 markedene, har aktiviteten senere blitt utviklet til også å omfatte et større tjenestespekter som telefoni og bredbånd. 7.1 Offentlig eller privat nett hva med Multinett? Etter dereguleringen i 1998 deles de norske aktørene inn i offentlige og private ekomnett. Boligselskapenes egne aksessnett vil falle under private nett, mens nettene til eksempelvis Telenor og Get vil være offentlige nett og følger påbudet om å la seg registrere hos Post- og teletilsynet. Listen over registrerte tilbydere finnes på under Teletjenester i fanen Tjenester. Multinett finnes ikke på denne listen, til tross for at selskapet formidler offentlig ekomtjeneste, og faktisk har langt flere sluttbrukere enn mange av de registrerte tilbyderne av offentlig nett. Multinett er trolig en mellomstilling, men fremstår som et privat nett så lenge det ikke blir registrert hos PT på annen måte. Boligselskapenes nett er knyttet mot offentlige nett via Multinett Boligselskapene på Holmlia eier hvert sitt private nett til bruk for elektronisk kommunikasjon, for eksempel telefoni, kabel-tv, datanett og bredbånd. Disse plikter å bruke autorisert installatør ved drift og vedlikehold av nettet, og det løses gjennom avtalene som Multinett fremforhandler for sine eiere. 7.2 Multinett har bygget et moderne ekomnett Infrastrukturen på Holmlia som Multinett driver representerer et betydelig norsk ekomnett. Det består faktisk av to separate infrastrukturer som kan utvikles for framtiden, HFC-nettet og kobbernettet. side 18 OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011

19 7.2.1 HFC-nettet Med unntak av signaler som ble tatt i mot lokalt ble nettet til Holmlia Kabel-TV i starten bygget for å knytte sammen boligselskapenes egne nett mot kabel-tv-selskapet som ble valgt som signalleverandør. Infrastrukturen bestod i hovedsak av koaksialkabel for overføring av datidens analoge TV-signaler. Dette nettet måtte relativt tidlig suppleres med fiberforbindelser bla. for å oppnå tilstrekkelig signalkvalitet hos alle sluttbrukerne. Eksempel på HFC arkitektur og gammel arkitektur metrodane.com Ved starten av 2000-tallet ble nettet planmessig videreutviklet til et HFCnett 7 som består av fiberoptiske ringer i stamdelen og koaksialkabel i aksessdelen. HFC-teknologien er blitt utviklet av kabel-tv-industrien slik at analoge og digitale TV-signaler kan overføres samtidig, og i tillegg tilbys bredbånd via standarden DOCSIS. I vedlegget nedenfor finnes en figur som illustrerer hvordan tjenestene kan plasseres innenfor koaksialkabelens frekvensressurser Eget kobbernett I 2004 ble HFC-nettet supplert ved at Multinett kjøpte kobbernettet fra Telenor. Selskapet har fra dette tidspunktet et vesentlig større teknologisk handlingsrom, for å kunne tilby kringkastingsbaserte TV- og radiokanaler i HFC-nettet, og bredbåndsbaserte tjenester og telefoni både HFC- og kobbernettet. Kobbernettet på Holmlia kan også utvikles slik at sluttbrukerne tilbys 100 Mbit/s, slik bla. Telenor nå tilbyr via kobbernett. Med slik bredbåndshastighet vil naturligvis også kobbernettet uanstrengt kunne formidle bredbånds-tv til sluttbrukerne på Holmlia. 7 HFC (hybrid fiber coax) betyr at nettet er bygget med fiberkabler i kjernen og koaksialkabel ute hos sluttbrukerne. side 19 OBOS/Nils Ove Stennes, Oktober 2011

Utredningen om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings- og kabelnett

Utredningen om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings- og kabelnett Det kongelige Kultur- og Kirkedepartement Medieavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref: 2006/02304 ME/ME3 LPØ:elt. Vår ref: 2009 SBL/TAK. Tromsø 26. januar 2009 Utredningen om muligheten for individuelt

Detaljer

Digital-TV og bredbånd fra RKL

Digital-TV og bredbånd fra RKL et andelslag drevet og eid av tilknyttede borettslag og vel i Rælingen Digital-TV og bredbånd fra RKL Produktoversikt og utvalg fra DIN egen kabel-tv- og bredbåndsleverandør www.rkl.no Tlf. 9400 7500 En

Detaljer

Mikro+ er lansert! Markedets minste tv-boks blir stadig bedre. STYREINFORMASJON

Mikro+ er lansert! Markedets minste tv-boks blir stadig bedre. STYREINFORMASJON STYREINFORMASJON 1 / 2013 Mikro+ er lansert! Markedets minste tv-boks blir stadig bedre. I 2012 lanserte vi markedets minste tv-boks, Get box Mikro. Denne boksen er en kraftplugg tross sin størrelse, og

Detaljer

Strategi for IP tjenester

Strategi for IP tjenester Strategi for IP tjenester Trond Øvreeide Direktør Salg og Forretningsutvikling Fiber og Borettslag 1 19.06.2013 NextGenTel Telio konsernet 2 dd.mm.yyyy NextGenTel NextGenTel NextGenTel er kjent som en

Detaljer

TILBUD FRA CANAL DIGITAL KABEL TV AS FTTH MED KOMPLETT MINI OG ADB-HD PVR OPPTAKSDEKODER

TILBUD FRA CANAL DIGITAL KABEL TV AS FTTH MED KOMPLETT MINI OG ADB-HD PVR OPPTAKSDEKODER TILBUD FRA CANAL DIGITAL KABEL TV AS FTTH MED KOMPLETT MINI OG ADB-HD PVR OPPTAKSDEKODER Til Borettslaget 16 februar 2012 TILBUDET OMFATTER: Signalleveranse og fremføring til grensesnitt Bygging av nytt

Detaljer

Fritt Valg. Tjenesteleverandører i Bynett

Fritt Valg. Tjenesteleverandører i Bynett Fritt Valg Tjenesteleverandører i Bynett Stor eller liten. Alt i ett. Eller full skreddersøm. Vi har gjort det enkelt. Markedet flommer over av gode tilbud innen TV, Internett og telefoni. Felles for de

Detaljer

Tilbud fra Canal Digital Kabel TV AS. Boligsameiet Åsheim Skog Att: Johnny Ørnulf Gjelnes

Tilbud fra Canal Digital Kabel TV AS. Boligsameiet Åsheim Skog Att: Johnny Ørnulf Gjelnes Tilbud fra Canal Digital Kabel TV AS Boligsameiet Åsheim Skog Att: Johnny Ørnulf Gjelnes 07.10.2015 TILBUDET OMFATTER: Signalleveranse og fremføring til grensesnitt Bygging av nytt intern-nett Abonnementsvederlag,

Detaljer

Tilbud fra Canal Digital Kabel TV AS. SKULLERUDENGA BRL Att:

Tilbud fra Canal Digital Kabel TV AS. SKULLERUDENGA BRL Att: Tilbud fra Canal Digital Kabel TV AS SKULLERUDENGA BRL Att: 11. mars 2013 TILBUDET OMFATTER: Signalleveranse og fremføring til grensesnitt Bygging av nytt intern-nett Abonnementsvederlag, signalleveranse,

Detaljer

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS Høringsmøte om Digital radio Innspill fra Radio Agder AS Initiativ fra KKD Legge forholdene til rette for at alle får anledning til å etablere digitale radiosendinger med alle digitale standarder. Regulere

Detaljer

Velkommen til presselunsj 3. februar 2011. NextGenTel

Velkommen til presselunsj 3. februar 2011. NextGenTel Velkommen til presselunsj 3. februar 2011 NextGenTel Agenda Resultater og utvikling, 2010 Produktnyheter VDSL Trender og utvikling i TV-markedet Hos fotografen Jan Dagfinn Midtun Administrerende direktør

Detaljer

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning Notat Til: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fra: Nexia DA Dato: 8. september 2005 Nexia DA Rosenkrantzgt. 22 Postboks 1853 Vika N - 0123 OSLO Telephone: + 47 23 11 48 00 Fax: + 47 23 11 48 10

Detaljer

19.11.2007 SIDE 1 AV 3 TILBUD PÅ SIGNALLEVERANSE OG BYGGING AV INTERN-NETT

19.11.2007 SIDE 1 AV 3 TILBUD PÅ SIGNALLEVERANSE OG BYGGING AV INTERN-NETT TILBUD FRA CANAL DIGITAL KABEL TV AS Ospelien Brl V/ LARS PETTER HOLGERSEN LILLEHATTEN 218 5148 FYLLINGSDALEN TILBUDET OMFATTER: SIGNALLEVERANSE OG FREMFØRING TIL GRENSESNITT FERDIGSTILLELSE AV 862 MHz

Detaljer

Tele- og datanettverk

Tele- og datanettverk Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av

Detaljer

ARBEIDSGRUPPE FOR KABEL-TV. VEILEDNING Utgave 1.0. Digitalovergangen i små og mellomstore kabel-tv-nett

ARBEIDSGRUPPE FOR KABEL-TV. VEILEDNING Utgave 1.0. Digitalovergangen i små og mellomstore kabel-tv-nett ARBEIDSGRUPPE FOR KABEL-TV VEILEDNING Utgave 1.0 Digitalovergangen i små og mellomstore kabel-tv-nett Innholdsfortegnelse 1 Om veiledningen 2 1.1 Generelt 2 1.2 Koaksialkabelbasert nett 2 2 Motivet for

Detaljer

Nordby Antennelag. Infrastruktur

Nordby Antennelag. Infrastruktur Nordby Antennelag Infrastruktur Saken TV TV2 ser stort sett lik ut om den leveres av CanalDigital, Get eller Altibox Betjeningen av kanalene kan være litt forskjellig Bredbånd TV opptak over nett kommer

Detaljer

B Y N E T T F O R E N E B O L I G E R

B Y N E T T F O R E N E B O L I G E R B Y N E T T F O R E N E B O L I G E R Den fiberrike familien Fremtidssikker infrastruktur for rask kommunikasjon, Internett, digital-tv, telefoni, data, film, spill, arbeid, nytte og underholdning. Når

Detaljer

Valg av ny leverandør av TV-signaler for Skovbakken borettslag.

Valg av ny leverandør av TV-signaler for Skovbakken borettslag. Valg av ny leverandør av TV-signaler for Skovbakken borettslag. Multinett leverer i dag signaler for TV gjennom eget nettverk til blant annet Skovbakken borettslag. Underleverandør for TV-signaler som

Detaljer

Mul$ne' Vik$ge veivalg på den digitale motorvei. Fiberutbygging på Holmlia. August 2012 30/8/12 1

Mul$ne' Vik$ge veivalg på den digitale motorvei. Fiberutbygging på Holmlia. August 2012 30/8/12 1 Mul$ne' Vik$ge veivalg på den digitale motorvei Fiberutbygging på Holmlia August 2012 30/8/12 1 Infrastruktur Viktige økonomiske utfordringer Ø HFC nettet eldes og trenger mye vedlikehold Ø Største utfordring

Detaljer

Mikro+ er lansert! Markedets minste tv-boks blir stadig bed re. Na er nyskapningen Mikro+ lansert. pies fellesavtale med Get box Mikro?

Mikro+ er lansert! Markedets minste tv-boks blir stadig bed re. Na er nyskapningen Mikro+ lansert. pies fellesavtale med Get box Mikro? Mikro+ er lansert! if Markedets minste tv-boks blir stadig bed re. I 2012 lanserte vi markedets minste tv-boks, Get box Mikro. Denne boksen er en kraftplugg tross sin storrelse, og gir seere lynrask zapping,

Detaljer

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Seminar om bredbåndsutbygging, Gardermoen 24.10-2011 Hva sier regelverket? Definisjoner

Detaljer

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene?

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Det tradisjonelle analoge telefoninettet skal etter hvert fases ut. Hva betyr dette for trygghetsalarmene, og hvilke alternativer finnes?

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/01095 053 Harald Silseth

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/01095 053 Harald Silseth SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/01095 053 Harald Silseth BREDBÅND VIA TELESENTRALER TIL KUNDER I MODUM KOMMUNE - AVTALE OM UTVIDELSE AV SAMARBEIDET KNYTTET TIL BREDBÅND RÅDMANNENS

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 ingve.bjerknes@nrk.no 28.09.2015 1 28.09.2015 2 Gratis Viktig prinsipp at tilgang til NRKs TV-tilbud ikke skal koste noe utover kringkastingsavgiften, uansett plattform. Departementet

Detaljer

SMART-boks II Kom i gang!

SMART-boks II Kom i gang! SMART-boks II Kom i gang! Brukerfordeler: Fjernkontroll med ekstra god rekkevidde Kan kobles til internett via wifi-nettverk Gir tilgang til RiksTVs underholdningsportal, se rikstv.no/underholdningsportal

Detaljer

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG 13 Tel elee- 2 installasjon i en enebolig MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne foreta en vanlig teleinstallasjon i en enebolig velge riktig utstyr

Detaljer

Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt

Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt Telenors utbygging av fiberoptiske aksessnett Erfaringer så langt Jan Helge Høgvoll Optical Networks, Technology, Telenor Norge Kursdagene NTNU 2010, Trondheim Agenda Innhold Markedssituasjonen for fiber

Detaljer

Bredbånd mot 2020. Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud?

Bredbånd mot 2020. Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud? Bredbånd mot 2020 Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud? KORT OM GET 820 ANSATTE LEVERER TIL 500 000 HJEM - 1,3 MILL NORDMENN 36 PARTNERNETT 2,4 MRD OMSETNING THE DEATH OF TV

Detaljer

- Vi ønsker fibernett i Nesalléen, og nå kan vi alle få en kjempegod avtale!

- Vi ønsker fibernett i Nesalléen, og nå kan vi alle få en kjempegod avtale! INNKALLELSE TIL MEDLEMSMØTE I NORDRE NES VELF. STED: MARIE TRESCHOW TID: ONSDAG 5. NOVEMBER KL. 19:00. - Vi ønsker fibernett i Nesalléen, og nå kan vi alle få en kjempegod avtale! Bakgrunn for endringsforslag

Detaljer

Voss Fjellandsby Hytteigerlaget Fjellband 2.0

Voss Fjellandsby Hytteigerlaget Fjellband 2.0 Voss Fjellandsby Hytteigerlaget Fjellband 2.0 Tilbud på fiberbasert bredbånd og digital TV Bakgrunn På årsmøtet i VFHL 2012 ble temaet bredbånd i fjellandsbyen tatt opp igjen, og det var stor interesse

Detaljer

Fiber inn i blokka. Hva har vi i dag?

Fiber inn i blokka. Hva har vi i dag? Fiber inn i blokka Hva har vi i dag? Kabel-TV og internett gjennom en coaxial-kabel (coax). Denne teknologien ble bygd ut i Trondheim på midten av 80-tallet og frem til utpå 2000-tallet. De store leverandørene

Detaljer

Kom i gang! Digital Hybrid PVR HD-mottaker SRT 8965

Kom i gang! Digital Hybrid PVR HD-mottaker SRT 8965 Kom i gang! Digital Hybrid PVR HD-mottaker SRT 8965 Snart kan du......leie film fra sofaen...se det du gikk glipp av Varg Veum De døde har det godt SF Film ...se mange programmer i HD-kvalitet...se nett-tv

Detaljer

Innkalling til ekstraordinært sameiermøte i Skogen boligsameie

Innkalling til ekstraordinært sameiermøte i Skogen boligsameie Innkalling til ekstraordinært sameiermøte i Skogen boligsameie Tirsdag 25. august 2015 kl. 18.00 Garasjetaket på 5. plan Ved dårlig vær blir møtet avholdt i inngangspartiet på 1. plan. Styret vil i så

Detaljer

TV og Internett - alt via samme fiberkabel

TV og Internett - alt via samme fiberkabel TV og Internett - alt via samme fiberkabel Om samarbeidet NextGenTel leverer i samarbeid med Øvre Eiker Fibernett internett og tjenester. Samarbeidet dekker snart halve markedet i kommunen. Interessen

Detaljer

Informasjon. Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne. www.ntv.no

Informasjon. Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne. www.ntv.no Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne Informasjon www.ntv.no Ny TV-hverdag Norges televisjon (NTV) har nylig åpnet det digitale bakkenettet i din region. Det berører deg som mottar TV-signaler via

Detaljer

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep., 0030 OSLO Fetsund, 21.06.07 Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften Norsk Kabel-TV Forbund (NKTF) viser til

Detaljer

Frekvensforum 700 MHz bandet framleis til kringkasting? Trude Malterud adm.dir. trude.malterud@ntv.no

Frekvensforum 700 MHz bandet framleis til kringkasting? Trude Malterud adm.dir. trude.malterud@ntv.no Frekvensforum 700 MHz bandet framleis til kringkasting? Trude Malterud adm.dir. trude.malterud@ntv.no 10. September 2014 NTVs frekvensblokk NTVs konsesjon omfatter både en frekvenstillatelse på 320 MHz

Detaljer

Er du interessert i å få fiberbredbånd til deres gård?

Er du interessert i å få fiberbredbånd til deres gård? LYNET INTERNETT Er du interessert i å få fiberbredbånd til deres gård? VI GIR DEG EKTE FIBERBREDBÅND Lynet Internett leverer ekte fiberbredbånd helt frem til gården deres til en lavere pris enn dere betaler

Detaljer

Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800

Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800 Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800 Anne, anneho@ifi.uio.no Lise, lisevi@ifi.uio.no Karl-Erik,karlerir@ifi.uio.no Petter, petteha@ifi.uio.no DIGITAL TV I NORGE...1 KONSESJON OG

Detaljer

Åpent nett lite verd uten virksom konkurranse! Valgfrihet Konkurranse Kapasitet

Åpent nett lite verd uten virksom konkurranse! Valgfrihet Konkurranse Kapasitet Åpent nett lite verd uten virksom konkurranse! Valgfrihet Konkurranse Kapasitet Utfordringen Norske kabeltv/høyhastighets bredbåndsnett i dag Om alle taxiselskaper i kongeriket hadde sitt eget veinett

Detaljer

SKRENTEN BORETTSLAG INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING MANDAG 24. SEPTEMBER 2007 KL 1900 I FELLESLOKALET I NR 14

SKRENTEN BORETTSLAG INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING MANDAG 24. SEPTEMBER 2007 KL 1900 I FELLESLOKALET I NR 14 Til Andelseiere i Skrenten Borettslag INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING MANDAG 24. SEPTEMBER 2007 KL 1900 I FELLESLOKALET I NR 14 SAKLISTE 1 a Opptak av navnefortegnelse b Spørsmål om generalforsamlingen

Detaljer

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget

Detaljer

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Vedtatt av Lillesand bystyre 10.02.2016 Innhold 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 2.1 Bredbånd... 3 2.2 Høyhastighetsbredbånd... 3 2.3 xdsl... 3 2.4

Detaljer

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom.

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom. 1 (5) Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO postmottak@sd.dep.no Oslo 15.9.2015 Høring Nasjonal kommunikasjonsmyndighets rapport om leveringspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester

Detaljer

Har vi et velfungerende bredbåndsmarked i Norge?

Har vi et velfungerende bredbåndsmarked i Norge? Har vi et velfungerende bredbåndsmarked i Norge? Willy Jensen Direktør Post- og teletilsynet Digitale telenett Teleforum på Kursdagene NTNU, Trondheim 5-6.januar 2010 1 Disposisjon 1. Kort om regelverk,

Detaljer

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Sak nr. 11/91 Høringsuttalelse - Tildeling av 800 MHz båndet for bruk til mobilt bredbånd Behandlet/Behandles av Møtedato Sak nr.

Detaljer

Kom i gang! Digital Hybrid HD-mottaker SRT 8950

Kom i gang! Digital Hybrid HD-mottaker SRT 8950 Kom i gang! Digital Hybrid HD-mottaker SRT 8950 Snart kan du......leie film fra sofaen...se det du gikk glipp av Varg Veum De døde har det godt SF Film ...se mange programmer i HD-kvalitet...se nett-tv

Detaljer

Er du interessert i ekte fiberbredbånd til deres gård uten investeringer?

Er du interessert i ekte fiberbredbånd til deres gård uten investeringer? LYNET INTERNETT Er du interessert i ekte fiberbredbånd til deres gård uten investeringer? VI GIR DEG EKTE FIBERBREDBÅND Lynet Internett leverer ekte fiberbredbånd helt frem til gården deres uten investeringer

Detaljer

Ospeli Borettslag Lars Petter Holgersen [Adresse] [Postadresse] Bergen, 19. november 2007

Ospeli Borettslag Lars Petter Holgersen [Adresse] [Postadresse] Bergen, 19. november 2007 Ospeli Borettslag Lars Petter Holgersen [Adresse] [] Bergen, 19. november 2007 Tilbud til Ospeli borettslag på tv, bredbånd og telefoni fra BKK levert over fiber helt hjem Bredbånd fra BKK gir mulighet

Detaljer

Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge

Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Universitetet i Oslo 27. mai 2010 Innledning Denne presentasjonen gir en oversikt over de tekniske sidene ved dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge For å oppnå dette har jeg kontaktet alle de ledende

Detaljer

Modernisering av telenettet Muligheter og utfordringer. Arne Quist Christensen

Modernisering av telenettet Muligheter og utfordringer. Arne Quist Christensen Modernisering av telenettet Muligheter og utfordringer Arne Quist Christensen Agenda Kort om teknologiskiftet Fast- og mobilnettet Konsekvenser for kommunene 2 Teknologiskiftet opptar det norske folk.

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91 Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring

Detaljer

Bredbåndsmarkedet i Norge - Utviklingstrekk. Forelesning IKT & Marked, NTNU, 11. september 2013 Hallvard Berg, Nexia DA

Bredbåndsmarkedet i Norge - Utviklingstrekk. Forelesning IKT & Marked, NTNU, 11. september 2013 Hallvard Berg, Nexia DA Bredbåndsmarkedet i Norge - Utviklingstrekk Forelesning IKT & Marked, NTNU, 11. september 2013 Hallvard Berg, Nexia DA 2 Agenda Hva skjer i telemarkedet? Hva er konsekvensene? Hva skjer videre? Hvilken

Detaljer

Til alle beboere i Trollåsen Grendelag

Til alle beboere i Trollåsen Grendelag Til alle beboere i Trollåsen Grendelag Trollåsen, 30/11 2009 Innkalling til informasjonsmøte i musikkrommet på Vassbonn skole onsdag 9/12 kl 19.00 Flere beboere har siden sommeren ytret ønske om et større

Detaljer

Mot Gigabit med hybride fibernett og Canal Digital Kabel-TV AS. Terje Hammer CTO

Mot Gigabit med hybride fibernett og Canal Digital Kabel-TV AS. Terje Hammer CTO Mot Gigabit med hybride fibernett og Canal Digital Kabel-TV AS Terje Hammer CTO 1 Agenda - Ny fleksibel TV hverdag, full av valg - Krav til aksessnett fremover - Dekker HFC nett aksessbehov fremover? 2

Detaljer

DEN NYE TV-OPPLEVELSEN

DEN NYE TV-OPPLEVELSEN DEN NYE TV-OPPLEVELSEN SE TV SOM FØR Finn tv-kanal s. 8 Pause, spole og opptak s. 9 Guide s. 10 Miniguide og programmeny s. 11 Favorittkanaler s. 20 NYHETER Start forfra s. 12 Reprise s. 13 Profiler s.

Detaljer

Vnett Multi gir deg enkel tilgang til dagens og morgendagens informasjonsteknologi i din nye bolig

Vnett Multi gir deg enkel tilgang til dagens og morgendagens informasjonsteknologi i din nye bolig Vnett Multi gir deg enkel tilgang til dagens og morgendagens informasjonsteknologi i din nye bolig Fortsatt bygges det boliger i Norge som ikke er tilrettelagt for informasjonsteknologi Uten Vnett Multi:

Detaljer

Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24.

Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24. Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24. september 2013 Fast bredbånd. Utvikling i antall abonnement i privatmarkedet Antall

Detaljer

Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden

Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden Bredbåndstelefon Framtidige tjenester Video-on-demand Triple-play Digital-TV Trådløst Internett Nå legger vi fiberoptisk kabel der du bor! Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden Hva i all verden er

Detaljer

Konkurranse, regulering og digital dividende

Konkurranse, regulering og digital dividende Konkurranse, regulering og digital dividende Direktør Willy Jensen Post- og teletilsynet Telecom Line, 18. mai 2010 Utvikling i antall tilbydere 2006 2007 2008 2009 Fasttelefoni 83 93 87 90 herav: bredbåndstelefoni

Detaljer

Modernisering av fastnettet. Arne Quist Christensen aqc@telenor.com

Modernisering av fastnettet. Arne Quist Christensen aqc@telenor.com Modernisering av fastnettet Arne Quist Christensen aqc@telenor.com Agenda Ta i bruk ny teknologi Oppgradere Forenkle 2 00 Month 0000 Hva hvis vi begynte i dag? Og hadde nok penger. Tjenester Infrastruktur

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 1. halvår 2013

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 1. halvår 2013 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 23. oktober Endret 20. desember NØKKELTALL 2012 Endring Fast telefoni Abonnement 1 465 748 1 321 325-9,9 % Av dette: Privat 1 151 019 1 025

Detaljer

Hvem er NextGenTel? Norges nest største bredbåndsleverandør. Leverer stadig flere TV-løsninger. Del av TeliaSonera

Hvem er NextGenTel? Norges nest største bredbåndsleverandør. Leverer stadig flere TV-løsninger. Del av TeliaSonera Det smarte valget Hvem er NextGenTel? Norges nest største bredbåndsleverandør Leverer stadig flere TV-løsninger Del av TeliaSonera 1 Hvorfor velge NextGenTel? - 400.000 TV-kunder - 220.000 internett-kunder

Detaljer

Elektroniske kommunikasjonsnett. Regelverk

Elektroniske kommunikasjonsnett. Regelverk Elektroniske kommunikasjonsnett Regelverk PT/NR/JHJ/23.4.2014 Innhold 1. Post- og teletilsynet 2. Innledning - direktiver, lov og forskrift 3. Kvalitet i elektronisk kommunikasjonsnett 4. Definisjoner

Detaljer

Mens du venter på fiber fra Canal Digital. Installasjon av fiber

Mens du venter på fiber fra Canal Digital. Installasjon av fiber Fiber-brosjyre Versjon Q4 2013 Installasjon av fiber Når tiden for installasjon i hjemmet nærmer seg, kontakter Bredbåndspatruljen deg for å avtale tidspunkt for installering. Bredbåndspatruljen har med

Detaljer

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Fossheim Borettslag

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Fossheim Borettslag Protokoll fra ordinær generalforsamling i Fossheim Borettslag Møtedato 29.05.2008 Møtetidspunkt 18:00 Møtested Fellesrommet, Thv. Meyers gt 5 Tilstede var 37 andelseiere Og 9 med fullmakt til sammen 46

Detaljer

Hvor går bakkebasert kringkasting?

Hvor går bakkebasert kringkasting? Hvor går bakkebasert kringkasting? Øyvind Vasaasen, sjef sikkerhet, beredskap og distribusjon Frekvensforum 18.september 2013 19.09.2013 1 DAB-nettet Ferdigstilles sommeren 2014 Avtale med Norkring frem

Detaljer

Tilbud på kollektiv leveranse av tjenester mellom Skullerudenga Borettslag og Get AS

Tilbud på kollektiv leveranse av tjenester mellom Skullerudenga Borettslag og Get AS Tilbud på kollektiv leveranse av tjenester mellom Skullerudenga Borettslag og Get AS Get tar forbehold om feil og endringer i brev og produktark. Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Om Get... 2 Tilbud

Detaljer

Voss Fjellandsby Hytteigerlaget Fjellband 2.0

Voss Fjellandsby Hytteigerlaget Fjellband 2.0 Voss Fjellandsby Hytteigerlaget Fjellband 2.0 Tilbud på fiberbasert bredbånd og digital TV Agenda Gjennomgang Fjellband 2.0 Bakgrunn Jan Olav Heldal VFHL Innhold fra NextGenTel Jan-Petter Liby NextGenTel

Detaljer

Høykapasitetsnett. Utbygging og økt valgfrihet for brukerne: - Mulige tiltak, forretningsmodeller og framtidig regulering. 10.

Høykapasitetsnett. Utbygging og økt valgfrihet for brukerne: - Mulige tiltak, forretningsmodeller og framtidig regulering. 10. Høykapasitetsnett. Utbygging og økt valgfrihet for brukerne: - Mulige tiltak, forretningsmodeller og framtidig regulering 10. februar 2010 Innholdsfortegnelse Forord 4 Sammendrag 6 1 Utvikling av høykapasitetsnett

Detaljer

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier anders.kluge@nr.no Kringkasting Publisering Alt som kan bli digitalt, vil bli det IT Nye medier IKT Telekom Bibliofil brukermøte 10. juni 1999 Nummer 2

Detaljer

Til informasjon. Det er i dag inngått en rammeavtale om kjøp av teletjenester mellom Ventelo og Norske Landbrukstenester, NLT avtalen.

Til informasjon. Det er i dag inngått en rammeavtale om kjøp av teletjenester mellom Ventelo og Norske Landbrukstenester, NLT avtalen. Bergen 12.03.09. Til informasjon. Det er i dag inngått en rammeavtale om kjøp av teletjenester mellom Ventelo og Norske Landbrukstenester, NLT avtalen. Formålet med avtalen er å tilby medlemmene til Norske

Detaljer

Innhenting og publisering av ekomstatistikk. 1 Lovgrunnlag. 2 Innhenting av data

Innhenting og publisering av ekomstatistikk. 1 Lovgrunnlag. 2 Innhenting av data Innhenting og publisering av ekomstatistikk Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) innhenter rutinemessig data over det norske markedet for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (ekommarkedet).

Detaljer

Bransjenorm for fysisk bredbåndsinfrastruktur i nybygg

Bransjenorm for fysisk bredbåndsinfrastruktur i nybygg Bransjenorm for fysisk bredbåndsinfrastruktur i nybygg Norm for utbyggers tilrettelegging av fysisk infrastruktur for utbygging av fysisk bredbåndsnett i nye bygninger Normen er rettet primært mot nye

Detaljer

Enkel mobiltelefon eller smarttelefon? Hvordan velge i jungelen av nettbrett? Hva med den personlige datamaskinen?

Enkel mobiltelefon eller smarttelefon? Hvordan velge i jungelen av nettbrett? Hva med den personlige datamaskinen? Enkel mobiltelefon eller smarttelefon? Hvordan velge i jungelen av nettbrett? Hva med den personlige datamaskinen? Stein Kristiansen 6. oktober 2014 Enkel mobiltelefon eller smarttelefon? Enkel mobiltelefon?

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en

Detaljer

Byrådsak 37/09. Dato: 22. januar 2009. Byrådet. Trådløs internettilgang for innbyggerne i Bergen SARK-172-200800021-5

Byrådsak 37/09. Dato: 22. januar 2009. Byrådet. Trådløs internettilgang for innbyggerne i Bergen SARK-172-200800021-5 Dato: 22. januar 2009 Byrådsak 37/09 Byrådet Trådløs internettilgang for innbyggerne i Bergen ANDH SARK-172-200800021-5 Hva saken gjelder: Bergen bystyre vedtok i forbindelse med behandling av Strategisk

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Digitalisering av radiomediet i Norge

Digitalisering av radiomediet i Norge Digitalisering av radiomediet i Norge Ettermarkedsforum BIL 7. juni 2013 Line Langnes - line.langnes@medietilsynet.no Innhold Kort om Medietilsynet tilsynets rolle Hva er DAB? Hvorfor Norge? Slukkevilkår

Detaljer

Bli med oss inn i en ny æra av høydefinert underholdning

Bli med oss inn i en ny æra av høydefinert underholdning Bli med oss inn i en ny æra av høydefinert underholdning HIGH-DEFINITION VIDEO: NY STANDARD FOR SEERGLEDE High-definition video fra HDTV sendinger eller HD-medier (f.eks. Blu-ray plater, high-definition

Detaljer

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett Ekom og ekstremvær Det verste kan skje, men Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett 1 2 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på Nordvestlandet

Detaljer

Nødanrop fra «aksessuavhengige» aktører/tjenester

Nødanrop fra «aksessuavhengige» aktører/tjenester Nødanrop fra «aksessuavhengige» aktører/tjenester KoKom IKT-forum 2015 Stig Solberg Nasjonal kommunikasjonsmyndighet - Nkom En slags oversikt 2 Tale over webplattformen Basert på webprotokollen HTTP Mest

Detaljer

Avhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser. Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge

Avhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser. Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge Avhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge Krise i telenettet er du forberedt? Er du kritisk avhengig av telekommunikasjon? Har du fordelt

Detaljer

SEPTEMBER 2015 GRAVING & KABLING BRUKERVEILEDNING

SEPTEMBER 2015 GRAVING & KABLING BRUKERVEILEDNING SEPTEMBER 2015 GRAVING & KABLING BRUKERVEILEDNING 1 1 1 DETTE MÅ GJØRES FØR HJEMMESENTRALEN INSTALLERES S 3 2 GRAVING I HAGE S 4 3 PLASSERING AV HJEMMESENTRAL S 7 4 TIPS OM SPREDENETT S 9 5 TRÅDLØSE NETT

Detaljer

LOS Bynett. Tilkobling og intern kabling i huset

LOS Bynett. Tilkobling og intern kabling i huset LOS Bynett Tilkobling og intern kabling i huset Tilkobling av fiber i bolig Når du har bestilt fiber fra LOS Bynett, og området du bor i er vedtatt utbygd, vil du bli kontaktet av montør fra vår entreprenør.

Detaljer

DEN NYE TV-OPPLEVELSEN

DEN NYE TV-OPPLEVELSEN DEN NYE TV-OPPLEVELSEN SE TV SOM FØR Finn tv-kanal s. 8 Pause, spole og opptak s. 9 Guide s. 10 Miniguide og programmeny s. 11 Favorittkanaler s. 20 NYHETER Start forfra s. 12 Reprise s. 13 Profiler s.

Detaljer

Rapport 2008-135. Konkurransen i markedet for TVdistribusjon

Rapport 2008-135. Konkurransen i markedet for TVdistribusjon Rapport 2008-135 Konkurransen i markedet for TVdistribusjon Econ-rapport nr. 2008-135, Prosjekt nr. 5z08005110 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-030-6 AEN/ROS, abe, 16. desember 2008 Offentlig Konkurransen

Detaljer

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Elvefaret Borettslag 04.06.2012 kl. 19:30. Møtested: Møllestua.

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Elvefaret Borettslag 04.06.2012 kl. 19:30. Møtested: Møllestua. Protokoll fra ordinær generalforsamling i Elvefaret Borettslag 04.06.2012 kl. 19:30. Møtested: Møllestua. Tilstede var 42 andelseiere og 11 med fullmakt til sammen 53 stemmeberettigede. Fra forretningsfører

Detaljer

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Til Fra : Båtsfjord kommune v/ Elin Karlsen : Tryggitel AS v/ Arne Sporild Dato : 18.02.2013 Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Vi viser til henvendelse mottatt

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

MiniTV lanseres via DMB i Oslo-området 15. mai. Her får du en del bakgrunnsinformasjon om NMTV, DMB og MiniTV.

MiniTV lanseres via DMB i Oslo-området 15. mai. Her får du en del bakgrunnsinformasjon om NMTV, DMB og MiniTV. MiniTV lanseres via DMB i Oslo-området 15. mai. Her får du en del bakgrunnsinformasjon om NMTV, DMB og MiniTV. På side 7. finnes en kortversjon med to faktaboksforslag. 1 Hva er DMB? Digital Multimedia

Detaljer

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon

Detaljer

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes!

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! GJØR DEG KLAR TIL EN FANTASTISK FORNYING AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! I løpet av de nærmeste årene skal Mortensnes få nye vannrør, kloakk rør, dreneringsrør,

Detaljer

TANTEC P E G A TANTEC. Programvare for administrasjon og overvåking av bredbånd, digital-tv og IP-telefoni over HFC-nett. www.tantec.

TANTEC P E G A TANTEC. Programvare for administrasjon og overvåking av bredbånd, digital-tv og IP-telefoni over HFC-nett. www.tantec. TANTEC P E G A Programvare for administrasjon og overvåking av bredbånd, digital-tv og IP-telefoni over HFC-nett. TANTEC www.tantec.no TANTEC Pega Programvare for administrasjon og overvåking av bredbånd,

Detaljer

Abonnementsvilkår Kringsjånett SA gjeldende fra 1. jan. 2013

Abonnementsvilkår Kringsjånett SA gjeldende fra 1. jan. 2013 1. BAKGRUNN Abonnementsvilkår Kringsjånett SA gjeldende fra 1. jan. 2013 Kringsjånett SA, heretter kalt Foretaket, er et forbrukereid foretak som har som formål å skaffe abonnentene et tidsmessig tilbud

Detaljer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Generell prosess Skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer vil nødvendigvis skje trinnvis med ulik takt og form i de forskjellige

Detaljer

Morgendagens mobile virkelighet. Arne Joramo redaktør Telecom Revy

Morgendagens mobile virkelighet. Arne Joramo redaktør Telecom Revy Morgendagens mobile virkelighet Arne Joramo redaktør Telecom Revy Et nettsentrisk perspektiv Mobilnettene utvider og begrenser Nye nett betyr økte muligheter Terminalens funksjoner overgår ofte nettenes

Detaljer

Kampen mot 120 monopoler

Kampen mot 120 monopoler Eirik Lunde CEO AS 12.11.2015 This is Group A major player in the Norwegian telecom market Provides fixed and mobile Internet communication services to consumers and businesses Access independent Xdsl,

Detaljer