ÅRSRAPPORT 2011 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT 2011 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2011 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS (Luftambulansetjenesten ANS) 1Foto: Jørgen Melau 1

2 INNHOLD 1 Innledning Visjon og Verdigrunnlag Sikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Målsetting Styrets årsberetning Årsregnskap Revisors beretning Aktivitet Ambulanseflytjenesten Ambulansehelikoptertjenesten Askeproblematikken Statistikk produserte timer Redningsteknisk Medisinsk teknisk utstyr og virksomhet Terrorhandlingene 22. juli Oppdragsstatistikk Pasientene Sysselmannens helikopter på Svalbard

3 1 Innledning Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten ANS) ble etablert med virkning fra januar 2004 og er eid av de fire regionale helseforetakene med 20 % hver til Helse Nord, Helse Midt Norge og Helse Vest, mens Helse Sør Øst har en 40 % eierandel. 1.1 Visjon og Verdigrunnlag Luftambulansetjenesten ANS har definert følgende visjon og kjerneverdier: Visjon Luftambulansetjenesten skal bidra til høy beredskap og rask og effektiv hjelp ved alvorlig og akutt helsesvikt. Verdigrunnlag Luftambulansetjenestens kjerneverdier er sikkerhet, kvalitet og tilgjengelighet. 1.2 Sikkerhet Ambulanseflyging skjer til alle døgnets tider og tidvis under krevende værforhold. Dette gjør tjenesten risikoutsatt. Det er gjennomført en rekke tiltak for å bedre sikkerheten i luftambulansetjenesten i de senere år. I visse sammenhenger har tjenesten definert egne høyere standarder for å bedre sikkerheten i forhold til myndighetskravene til denne type flygning. Det er et sterkt fokus på sikkerhet både innen flyoperasjoner og for pasienten. Dette er et kjennetegn på tjenesten. 1.3 Kvalitet Kvalitet beskrives som I hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav: ref ISO 9000:2000. Det har siden opprettelsen av Statens Luftambulanse i 1988 vært sterk fokus på kvalitet og ivaretakelse av denne. Tjenesten kjennetegnes ved sterk vektlegging av kvalitet både ved kontraktsforvaltning, oppfølging av leverandører og i administrative prosesser. Gjennomførte tiltak i 2011 er nærmere beskrevet i styrets årsberetning. 1.4 Tilgjengelighet En effekt av luftambulansetjenestens innsats er tidsgevinster. Dette består både av å yte rask assistanse til pasienter utenfor sykehus, og å bidra til rask transport til sykehus med adekvat behandlingstilbud. Det er viktig med god tilgjengelighet på tjenesten for pasienter/brukere over hele landet. For å skape nødvendig likhet i tilgjengelighet er det nødvendig med en koordinert utvikling av tjenesten. Et likeverdig tjenestetilbud er et av de overordnede målene innenfor norsk helsepolitikk. Dette omfatter også nødvendig likhet i tilgjengelighet til akuttmedisinske tjenester og til spesialiserte behandlingstilbud uavhengig av bosted. En velfungerende, tilgjengelig luftambulansetjeneste vil være et viktig bidrag til måloppnåelse på dette feltet. Tilgjengelighet i 2011 er nærmere beskrevet i styrets årsberetning. 3

4 1.5 Målsetting Med bakgrunn i overordnede føringer har selskapet følgende mål: Å bidra til å realisere helsetjenestens samlede målsettinger, herunder sørge for ansvaret. Dens primære og prioriterte oppgave er å tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet. Å drive den flyoperative ambulansetjenesten. Å bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til luftambulansetjenesten med vekt på nettverksbygging mellom helseforetakene. På utvalgte områder være et faglig kompetansesenter for alle helseforetakene i Norge. Å bidra til fokusering på sikkerheten i tjenesten, stimulere risikoreduserende tiltak og arbeid for bedre kvalitet, koordinering, økt sikkerhet samt kostnadseffektivisering av tjenesten. 4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21 5 Aktivitet 2011 Luftambulansetjenesten ANS har kontrakt med to operatører som driver 12 ambulansehelikoptre og 9 ambulansefly. Ambulansehelikoptrene er bemannet med pilot, redningsmann og anestesilege som standard. Helikoptrene er fordelt på 11 baser fra Tromsø i nord til Arendal i sør. Helikopterbasene er ofte plassert i tilknytning til et sykehus. Ambulanseflyene er bemannet med to piloter og flysykepleier. Flyene er fordelt på 7 baser fra Kirkenes i nord til Gardermoen i sør. Flybasene befinner seg ved en flyplass. Ved fire baser er det anestesilege i bakvakt, som er med ved behov. Den operative bemanningen, piloter og redningsmenn, er tilsatt hos operatør, mens helsepersonellet er tilsatt ved helseforetak. Redningshelikoptrene, som opereres av Forsvaret, har søk og redning som sin prioriterte oppgave, men benyttes også til luftambulanseoppdrag. Den medisinske bemanningen og det medisinske utstyret er som i ambulansehelikoptrene. 5.1 Ambulanseflytjenesten I 2011 produserte ambulanseflyene totalt 9783 timer. Det er det høyeste timeuttaket vi har sett i ambulanseflytjenesten så langt. Til sammenligning ble det i 2010 fløyet 9556 timer. Samlet tilgjengelighet for 2011 var 95,10 % mot 93,34 % året før. De to største enkeltårsakene til utmeldinger har vært teknisk og begrensninger som følge av myndighetspålagte arbeids og hviletidsbestemmelser for flygende personell. I løpet av 2010 ble samtlige nye fly faset inn i tjenesten representerer således det første året hvor de nye flyene har vært i tjeneste gjennom alle årets måneder. Nye fly har resultert i stabilt god teknisk tilgjengelighet. Økningen i antall flygere i ny ambulanseflykontrakt, som følge av nye arbeids og hviletidsbestemmelser, har gitt en mer robust tjeneste som er mindre sårbar for utmeldinger enn vi har sett tidligere. Den største operative utfordringen for 2011 har vært knyttet til Svalbardoppdrag. Flyprodusenten gikk ut med en anbefaling om at Beech 200 ikke bør benyttes i høyder hvor lufttemperaturen er lavere enn minus 54 grader Celsius. Foranledningen for anbefalingen var mistanke om at operasjoner i svært lave temperaturer kunne skape problemer i drivstofftilførselen til motorene, noe som i verste fall kunne medføre motorstopp. Temperaturen avtar normalt med høyden, og på kalde dager kan en oppleve at minus 54 grader inntreffer allerede i høyder som er langt under økonomisk marsjhøyde for Beech 200. På dager hvor ambulanseflyene var tvungen til å planlegge på lavere flygenivåer enn optimalt, opplevde tjenesten at oppdrag til Svalbard måtte kanselleres på grunn av at ambulanseflyene ikke hadde kapasitet til å ta med nok drivstoff for sikker gjennomføring av turen. Luftambulansetjenesten ANS startet derfor en prosess for å utrede alternative løsninger som kunne ivareta operasjonene til Svalbard. I 2011 ble det etablert en satellittbasert instrumentinnflygingsprosedyre for Jan Mayen. Det har tidligere ikke eksistert noen instrumentinnflygingsprosedyre for Jan Mayen, og 21

22 ambulanseflyene har vært avhengig av svært gode værforhold for å kunne starte innflyging til plassen. Luftambulansetjenesten ANS har derfor finansiert konstruksjon av en såkalt RNAV (GNSS) prosedyre som gir tilnærmet rettlinjet innflyging for begge rullebaneretninger. Dette gir en langt sikrere innflyging sammenlignet med tidligere. 5.2 Ambulansehelikoptertjenesten I 2011 fløy ambulansehelikoptrene totalt 7859 timer, en nedgang på 2,9 % fra Tilgjengeligheten hos operatørene var henholdsvis 98,7 % hos Norsk Luftambulanse AS og 94,4 % hos Lufttransport AS. De to største enkeltårsakene til utmeldinger har vært uforutsette tekniske problemer og arbeids og hviletidsbestemmelser for flygende personell. Høsten 2011 fikk helikoptertypen AW139 (operert av Lufttransport AS på 3 baser) pålegg fra EASA om inspeksjon av halerotorblad hver 25. flytime. Inspeksjon og bytte av halerotorblader er svært tid og ressurskrevende, og har vært den største enkeltårsaken til redusert tilgjengelighet i tjenesten. Videre innførte operatøren begrensninger i uttak av flytid til trening (som ble opphevet rundt årsskiftet). Terrorhandlingene 22. juli 2011 involverte 6 av ambulansehelikoptrene i Sør Norge. Det henvises til punkt 5.7 i årsrapporten for utfyllende informasjon. Norsk Luftambulanse AS fikk i løpet av 2011 igjen godkjenning for å fly med NVG på sine EC135 helikoptre (8 av 9 beredskapshelikoptre). Mangel på denne godkjenningen var en stor utfordring i foregående vintersesong, og det vurderes som svært viktig sikkerhetsmessig at dette nå er på plass på alle baser. Selskapets EC 145 (Lørenskog 2) fløy hele 2011 uten slik godkjenning, men denne vil være på plass før høstsesongen Askeproblematikken Også i 2011 ble luftambulansetjenesten berørt av vulkanaske. I perioden mai fikk vulkanen Grimsvötns (Island) utbrudd konsekvenser for tjenesten. De første dagene var det begrensninger i flyging til Svalbard, deretter ble Vestlandet, Østlandet, Trøndelag og Nordland berørt. I etterkant av vulkanutbruddet i 2010 har det vært gjort en rekke tiltak for å være bedre forberedt og takle en ny askesituasjon. Regelverket har blitt endret, samt at operatørene og produsentene har fått utviklet prosedyrer og rutiner. Områdeinndelingen ble også endret, og heter nå LOW, MEDIUM og HIGH, etter tettheten av aske i luften (askekonsentrasjon). Disse tiltakene bidro sterkt til at utbruddet i 2011 fikk langt mindre konsekvenser for tjenesten enn utbruddet i Status pr desember 2011 er at Lufttransport AS (fly og helikoptre) og 330 skvadron kan fly i områder med LOW og MEDIUM askekonsentrasjon. Norsk Luftambulanse AS kan fly i områder med LOW askekonsentrasjon. Det er høy fokus på flysikkerhet i tjenesten, og Luftambulansetjenesten ANS har tett dialog med operatørene angående tiltak som kan øke sikkerheten. Operativt forum, som arrangeres jevnlig, er en av arenaene hvor blant annet risikoreduserende tiltak drøftes mellom operatørene og oppdragsgiver. Operativt forum ble arrangert to ganger i

23 5.4 Statistikk produserte timer Timeforbruk ambulansefly Timeforbruk ambulansehelikopter

24 5.5 Redningsteknisk Den redningstekniske kapasiteten i luftambulansetjenesten er forankret i «Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus» og «avtale om kjøp av ambulansehelikoptertjenester for perioden «Nasjonal standard for redningsmenn» er integrert i sin helhet som en del overnevnte avtale om kjøp av ambulansehelikoptertjenester. Redningsteknisk beredskap i ambulansehelikoptertjenesten kan beskrives som et operasjonskonsept hvor prosedyrebeskrevne metodesett, med tilhørende utstyr, benyttes for å etablere pasienttilgang i operasjonsmiljøer som: Bratt lende Vann/sjø/elv Bre og is Innsats snøskred Urban redning Underhengende operasjoner(uo) er et av metodesettene i dette konseptet, og består av at redningsmann og pasient kan transporteres hengende under helikopteret i en sertifisert taurigg. UO er en anerkjent operasjon som er godkjent og beskrevet i europeiske luftfartsbestemmelser, og har vært benyttet i en årrekke av operatører i mellom Europa. og Avtale om kjøp av ambulansehelikoptertjenester krever at operatørene skal kunne utføre redningstekniske oppdrag for uthenting av den forulykkede i egnet løfteanordning. Redningsmannen skal også kunne følge den forulykkede under heisoperasjoner/ underhengende for å sikre medisinsk kvalifisert hjelp. Målet med redningsteknisk kapasitet er å sikre rask og sikker tilgang og evt.evakuering av den forulykkede i de tilfeller der ordinære ressurser/metoder ikke kan benyttes. Dette når tidsaspektet er viktig for å redde liv. Alle ambulansehelikopter er tilgjengelig for Hovedredningssentralene (HRS) og kan rekvireres til å utføre søk og redningsoppdrag (SAR). I 2011 utførte ambulansehelikoptertjenesten 232 SAR oppdrag etter å ha blitt rekvirert av HRS. Luftambulansetjenesten ANS har et høyt fokus på sikkerhet innenfor det redningstekniske fagområdet og benytter, i tillegg til løpende dialog med operatører, operativt forum, redningsteknisk fagutvalg og Nasjonal redningsmannsamling til å fokusere på sikkerhet. Luftambulansetjenesten har ikke hatt alvorlige hendelser i forbindelse redningstekniske operasjoner i Gjennomgang av kvalitet og sikkerhet i luftambulansetjenesten viser at tjenesten har gode systemer som ivaretar kvalitet i forhold til sertifisering av redningsteknisk utstyr og årlig resertifisering av redningsmenn. Luftambulansetjenesten har en utfordring knyttet til hendelsesrapportering, innenfor det redningstekniske fagområdet, og på tvers av operatørgrenser. Det finnes i dag ingen rutiner 24

25 for at hendelser innenfor det redningstekniske fagområdet rapporteres automatisk til den andre operatøren Redningsteknisk virksomhetsdata Registrering av redningsteknisk virksomhetsdata har frem til 2011 vært gjennomført ved at den enkelte operatør har registrert etter egne maler. Luftambulansetjenesten ANS har i samarbeid med Hovedredningssentralen og operatørene utviklet et web basert registreringsverktøy som ble tatt i bruk med virkning fra 1. Januar 2012, og en ser for seg en evaluering etter en prøveperiode på et år. For å sikre nødvendig kvalitet på redningsteknisk virksomhetsdata vil det, i tillegg til bruk av web basert registreringsverktøy, gjennomføres manuell registrering etter mal utarbeidet av Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten ANS har som mål, sammen med operatørene, å utvikle SAR rapport til også å omfatte registrering av Statistikk aktivitet 2011 Base Antall Antall Antall Antall SARoppdrag snøskred Antall underhengende underhengende Antall underhengende oppdrag over oppdrag over Bakkeredning treningsoppdrag med HRS nr. innsats land vann/ sjø Lørenskog 1 & Arendal Stavanger Bergen Trondheim Ål Dombås Førde Ålesund Brønnøysund Tromsø TOTALT Tabell viser utvalgte parameter innenfor redningsteknisk aktivitet i Bakkeredning: Bruk av prosedyrebeskrevne metodesett på bakke hvor helikopter ikke er direkte involvert. SAR oppdrag med HRS nr: Antall SAR oppdrag utført av ambulansehelikopter, rekvirert av Hovedredningssentralen. 25

26 Underhengende operasjoner Stolpediagram viser antall underhengende operasjoner ved alle helikopterbaser for årene Snøskred Virksomhetsdata registrert over flere år viser en svak økning i hendelser hvor luftambulansetjenesten tilkalles til snøskred. Alle helikopterbasene i luftambulansetjenesten ble operativ med underhengende søkeantenne og Recco radar, for bruk til søk etter skredtatte, i forkant av skredsesongen 2011/2012 Utvikling Luftambulansetjenesten ANS vil, i dialog med operatører, ta initiativ til at det etableres rutiner for rapportering av hendelser, innenfor det redningstekniske fagområdet, på tvers av operatører. Luftambulansetjenesten ANS vil iverksette prosjekt sammen med operatørene i LAT og 330 skvadron for å etablere rutine for hendelsesrapportering knyttet til redningsteknisk fagområde. Saken vil bli presentert på første møte i operativt forum i Som sikkerhetskompenserende tiltak er det anskaffet trådløs intercom, primært for å øke sikkerheten i forbindelse med underhengende operasjoner, men også for å øke sikkerhet når personell beveger seg utenfor helikopter med rotor i gang. Luftambulansetjenesten ANS har søkt, og fått tildelt, spektrumstillatelse fra Post og teletilsynet på frekvenser for bruk til trådløs intercom. En slik spektrumstillatelse gjør at alle helikoptre i luftambulansetjenesten kan benytte samme frekvensstandard. I praksis vil dette bety at systemet også kan benyttes som samband når flere ambulansehelikopter er involvert i samme operasjon. Det planlegges å anskaffe samme system for installasjon i Sea King redningshelikopter i Luftambulansetjenesten ANS har tilbudt Forsvaret å benytte samme frekvensstandard i Seaking. Det vurderes å innføre bruk av skredsekk for lege og redningsmann i luftambulansetjenesten, dette som et mulig sikkerhetskompenserende tiltak i forbindelse med innsats i snøskred. Endelig beslutning tas etter at risikoanalyse og behovsanalyse er utarbeidet. 26

27 Hovedredningssentralen har sammen med Norske alpine redningsgrupper tatt initiativ til et formelt samarbeid med Luftambulansetjenesten. Intensjonen er å etablere en felles samarbeidsplattform for å skape forutsigbarhet ved fremtidig samarbeid. 5.6 Medisinsk teknisk utstyr og virksomhet Luftambulansetjenestens medisinsk tekniske verksted og kontor er lokalisert med to medisinsk tekniske rådgivere i Trondheim. Her utføres alt vedlikehold og reparasjoner av tjenestens eget medisinsk tekniske utstyr. Dette utstyret omfatter alt fra avanserte respiratorer, defibrillatorer og overvåkningsmonitorer til infusjonsutstyr, sugepumper og transportkuvøser. Totalt utgjør dette over 400 enheter til en samlet gjenanskaffelsespris på nærmere 25 MNOK. I tilknytning til dette utstyret lagerføres en rekke tilbehørsartikler og annet flergangsmateriell som brukes i hele luftambulansetjenesten. Eksempler på slikt utstyr er ulike typer utstyrssekker, diverse oksygenmateriell, slanger, kabler og sensorer. Alt distribueres etter behov og bestilling fra basene. Fra kontoret utføres det også noe brukeropplæring, samt daglig support til alt medisinsk personell i tjenesten pr. telefon. Kontoret har døgnvakt. Av aktiviteter i 2011 utover normal driftsvirksomhet kan det nevnes flere pågående utstyrsrelaterte prosjekter. Innfasing av nytt transportkuvøseoppsett i helikoptertjenesten har i samarbeid med operatøren Norsk luftambulanse AS vært videreført fra tidligere år, og vil fortsette inn i Dette er en svært krevende prosess hvor EASA (felleseuropeisk luftfartsmyndighet) synes å legge til grunn krav som er utfordrende å møte for utstyr som er produsert i en annen bransje og etter et annet regelverk enn luftfartens. Innfasing av LTV 1200 respirator som erstatning for forgjengeren LTV 1000 har også vært videreført fra Ved utgangen av 2011 gjenstår kun innfasing av LTV 1200 i 330 skvadronens redningshelikoptre. Innfasing av nye sprøytepumper i helikoptertjenesten ble nesten sluttført i Ved utgangen av 2011 gjenstår kun innfasing i 330 skvadronens redningshelikoptre samt Norsk luftambulanse AS EC145. Anskaffelse av brystkompresjonsmaskiner til hele tjenesten ble påbegynt i Dette innebærer utarbeidelse av kravspesifikasjon og øvrige anbudsdokumenter for en ordinær offentlig konkurranse. Anbudsprosessen samt implementering av utstyr forventes ferdigstilt i Begge medisinsk tekniske rådgivere har i 2011 deltatt i internasjonalt standardiseringsarbeid, både i regi av CEN og IEC/ISO. I dette arbeidet spesifiseres det framtidige særskilte krav både til utstyr og fartøyer i luftambulansetjeneste. 27

28 5.7 Terrorhandlingene 22. juli 2011 Luftambulansetjenesten deltok med 6 ambulansehelikoptre (Lørenskog (2), Ål, Dombås, Arendal og Stavanger), samt 2 legebiler fra Lørenskog basen. Det deltok også 2 Sea King redningshelikoptre. Innsatsen i Oslo sentrum var begrenset til legebiler, mens helikopterinnsatsen var knyttet til assistanse og transport av skuddofre fra Utøya til sykehus i Oslo området. Det ble fløyet 16 pasienter. Det var ikke behov for innsats av ambulansefly 22. juli, men de ble benyttet til pasientoverføringer til Nord Norge i dagene som fulgte. Det ble satt inn et ekstra ambulansefly samme helg. Luftambulansetjenesten ANS gjennomførte høsten 2011 en evaluering av innsatsen og avleverte sin rapport til Helsedirektoratet i januar Evalueringen viste at det er behov for å følge opp forhold blant annet knyttet til koordinering og styring av luftambulanseressurser og flight following. Rutiner for flight following er allerede gjenstand for revisjon gjennom et eget prosjekt. Koordinering og styring, inkludert nødvendige tekniske hjelpemidler, er imidlertid funksjoner som griper inn i AMK sentralenes oppgavefordeling. Dette må følges opp i et nært samarbeid med de regionale helseforetakene. 5.8 Oppdragsstatistikk Innledning Medisinsk personell ved alle baser dokumenterer sin virksomhet på et felles Rapportskjema for luftambulansetjenesten. Denne følger pasienten som pasientjournal, men en kopi arkiveres og benyttes som grunnlag for datamessig virksomhetsregistrering. Det ble i 2011 dokumentert aktivitet ved totalt 43 enheter inkludert 16 legebiler. Basene i Helse Vest benytter dataprogrammet AirDoc. Alle andre baser benytter programmet LABAS. Følgende statistikk bygger på uttrekk fra hver enkelt bases database. Luftambulansetjenesten ANS tar derfor forbehold om at statistikken er fullt kvalitetssikret ved basen før uttrekket. I tillegg har alle baser levert årsrapport for 2011 med utfyllende kommentarer i henhold til en mal gitt av Luftambulansetjenesten ANS. I tillegg omtales kort aktiviteten til Sysselmannens helikopter på Svalbard. Oppsummering I 2011 gjennomførte luftambulansetjenesten oppdrag (mot i 2010). Oppdragene ble fordelt slik: 7098 (7537) med ambulansehelikopter, 9409 (9203) med ambulansefly og 1220 (1263) med redningshelikopter. I tillegg ble 1897 helikopteroppdrag startet, men av ulike grunner avbrutt. Av redningshelikopteroppdragene var 719 (734) ambulanseoppdrag og 501 (528) søk og redningsoppdrag (SAR). Det gjøres oppmerksom på at disse tallene kan avvike fra 330 skvadronens og hovedredningssentralenes statistikk, da disse kan benytte andre oppdragsdefinisjoner. I tillegg utførte legebilene 1685 oppdrag (mot 1793 i 2010). 28

29 Totalt ble pasienter assistert/transportert (mot i 2010). Trender Antall gjennomførte oppdrag inkludert legebil falt 1,9% fra Antall pasienter falt 3%. Det var en betydelig omfordeling fra helikopteroppdrag til ambulanseflyoppdrag. For redningshelikoptrene har både ambulanse og SAR oppdrag økt i mange år, men i både 2010 og 2011 falt aktiviteten totalt sett. Dette er en ny trend som for ambulanseaktivitetens vedkommende startet i 2009 og som nok i stor grad har bakgrunn i at redningshelikoptrene forsøkes skjermet dersom ambulanseoppdraget kan løses forsvarlig på annen måte. En forsøker å være mer restriktiv i bruken av redningshelikopter til ambulanseoppdrag fordi 330 skvadronen har en mer sårbar driftssituasjon enn tidligere. Helikoptermateriellet er gammelt og vil ikke være fullt ut erstattet før i Aktiviteten for ambulanseflyene var på nasjonalt nivå stabilt i flere år. Det har vært antatt at dette har skyldtes et kapasitetstak og ikke en utflatet etterspørsel. Kombinasjonen av flere flygere og en helt ny flyflåte ga etter 2010 langt færre utmeldinger, og en ser en kraftig økning av oppdragsmengden i både 2010 og Oppdragsmengden lå i 2011 drøyt 13% over 2006 nivå. Se figur Amb.hkp Amb.fly Redn.hkp amb. Legebil Redn.hkp. SAR Fig. 1 Gjennomførte oppdrag

30 5.8.1 Ambulansehelikopter Antall henvendelser Antall henvendelser om oppdrag er et uttrykk for hvor mange ganger AMK sentralene ønsker å benytte ambulansehelikopter som ressurs. Noen oppdrag iverksettes ikke (avvises), enten på grunnlag av de foreliggende medisinske opplysningene eller fordi flyging av en eller annen grunn ikke kan gjennomføres. Andre oppdrag avbrytes før man har nådd fram til pasienten (avbrytes). Vakthavende luftambulanselege har beslutningsmyndighet vedrørende medisinsk indikasjon, mens fartøysjefen (flygeren) har beslutningsmyndighet knyttet til operative forhold. Årsaker til avvisning og avbrudd er vist i figur Troms ø Br.- sund Førde Ål Berge n Avviste Avbrutt Gjennomført Trondheim Dombås Ålesund Stavanger Arendal Lørenskog1 Lørenskog2 Se figur 2. Figur 2. Antall henvendelser om oppdrag. Antall iverksatte helikopteroppdrag (ikke avviste) Antall iverksatte oppdrag falt totalt sett ganske kraftig i 2011 (8,3%), men det var som tidligere år variasjon mellom basene. I et seks års perspektiv viser mange baser en ganske 30

31 stabil aktivitet, mens andre har større aktivitetssvingninger. Dette har ingen enkel forklaring. Antall henvendelser om oppdrag falt også (5%). Noen baser rapporterer at AMK sentralene og legene er blitt flinkere til å fordele oppdragene mellom bil og luftambulanse. Noe av utviklingen i 2011 må tilskrives mye dårlig flyvær, ref. neste avsnitt. Helikopter nr. 2 på Lørenskog var i begynnelsen av perioden også reservehelikopter og derfor ikke fullt ut tilgjengelig for basen. Dette endret seg fra sommeren 2008, da det gikk på døgnberedskap. Se figur Tromsø Br.-sund Arendal Trondheim Dombås Ålesund Førde Ål Bergen Stavanger Lørenskog1 Lørenskog2 Figur 3. Antall iverksatte oppdrag Avvik Noen oppdrag avvises i AMK sentralen og fanges da ikke opp av luftambulansetjenestens virksomhetsregistrering. Det er derfor en underrapportering av avvising. Når oppdrag avbrytes underveis, skyldes det gjerne at ambulansepersonell eller lege som er ankommet pasienten først, melder at tilstanden er mindre alvorlig enn først antatt (ikke behov). Værforhold er også en vanlig årsak til avvisning og avbrudd, og i 2011 var dette et større problem enn tidligere. Det var mye dårlig flyvær, og i tillegg var flere av helikoptrene uten nattsynbriller store deler av dette året. Fartøytekniske forhold er en mer uvanlig årsak. I 2011 hadde imidlertid spesielt helikoptrene i Tromsø og Ålesund redusert tilgjengelighet på grunn av problemer med halerotorbladene. Det er totalt to til tre reservehelikoptre tilgjengelig i tjenesten. 31

32 Samtidighetskonflikter som avviksårsak kan være en indikator på kapasitetsproblemer i et område og bør derfor følges nøye. På nasjonalt nivå så man en lett økende tendens fram til 2010, men tendensen ble brutt i Utmelding grunnet tjenestetidsbestemmelsene fortsetter å være et moderat problem på nasjonalt nivå. Trondheim basen uttrykker i sin årsrapport bekymringer knyttet til økning av både samtidighetskonflikter og utmelding grunnet tjenestetid. Ålesund basen har også økende utmeldinger grunnet tjenestetid i Dette gir grunn til å følge kapasitetsutviklingen i dette området ekstra nøye. Kapasiteten på Vestlandet har ofte vært fokusert i media, men alle tre baser i Helse Vest hadde færre samtidighetskonflikter i 2011 i forhold til året før. Se figur 4 og 5. 32

33 Avviks årsak, (avvist eller avbrutt) Helikopter Tromsø Br.- sund Førde Ål Bergen annet koord samt konfl tj. Tid teknisk vær mors ikke trsp dyktig ikke behov Trondheim Dombås Ålesund Stavanger Arendal Lørenskog1 Lørenskog2 Figur 4. Avvik. 33

34 12 10 % Vær Tj.tid Samt.konfl Figur 5. Trender avviksårsak (avvist eller avbrutt) alle baser i prosent av antall henvendelser Hastegrad (gjennomførte oppdrag) Andel akuttoppdrag varierer mye mellom basene, men utgjør på nasjonalt nivå ca. 75% av alle gjennomførte oppdrag. Haster oppdrag utgjør ca. 21%. Det er ikke store variasjoner fra år til år. Helikopter nr. 2 på Lørenskog skiller seg ut som den eneste helikopterressursen som har et visst volum av bestilte oppdrag, men Trondheim basen hadde en firedobling fra Se figur 6 Figur 6. Hastegrad ved gjennomførte oppdrag. Hastegrad, Helikopter Tromsø Br.- sund Dombå s Trondheim Ålesund Arendal Akutt Haster Vanlig Bestilt Førde Ål Bergen Stavanger Lørenskog1 Lørenskog2 34

35 Oppdragstype (gjennomførte oppdrag) Ved primæroppdrag befinner pasienten seg utenfor helseinstitusjon. Dette er for eksempel utrykning til et skadested eller pasientens hjem. Sekundæroppdrag er overføring av pasient mellom to sykehus fra lavere til høyere omsorgsnivå, eventuelt overføring til et sykehus med en spesialisert funksjon. Tilbakeføring er overføring til sykehus på et lavere omsorgsnivå, oftest tilbakeføring til pasientens lokalsykehus. De siste års strukturendringer og funksjonsfordeling mellom sykehusene skulle tilsi at stadig flere pasienter må flys fra lokal til de større sykehusene (sekundæroppdrag). Men andelen sekundæroppdrag ligger veldig stabilt på 20 21% på nasjonalt nivå. Flere baser forklarer dette ved at lokalsykehusene overflys, altså at man velger å fly pasienten direkte fra åsted til stort sykehus. Imidlertid er det enkelte baser som rapporterer om økende sekundæroppdrag. Trondheim basen har fraktet flere pasienter fra sykehusene Namsos, Kristiansund, Molde og Ålesund enn vanlig. De ser også en økning av tilbakeføringer fra St. Olavs Hospital til andre sykehus (lavere nivå). Dette er oppdrag Trondheim basen har måttet påta seg for å avhjelpe Hovedintensivavdelingen ved St. Olavs Hospital som har hatt overbelegg. Det har vært en økning i antall transporter til og fra Værnes Lufthavn. SAR oppdrag er søk og redningsoppdrag. De er oftest rekvirert av politiet eller en av hovedredningssentralene. Det vises til egen omtale av SAR oppdragene. Se figur 7. 35

36 Oppdragstype, gjennomførte med helikopter Troms ø Br.- sund Førde Ål Berge n Trondheim Dombås Ålesund Stavange r Annet SAR Tilbakeføring Sekundær Primær Arendal Lørenskog1 Lørenskog2 Figur 7. Oppdragstyper. Oppdrag i Sverige I mange år har norske ambulansehelikoptre tatt oppdrag på svensk side av grensen når svenske alarmsentraler har bedt om det. Det har gjerne vært ulykkestilfeller i grenseområdet. Mange av pasientene har vært norske, og de har ofte blitt transportert direkte til norske sykehus. Fram til 2006 forelå det en avtale med Värmland Läns Landsting som innebar at Lørenskog basen fløy både norske og svenske traumepasienter fra Värmland til Ullevål universitetssykehus. Oppdragene ble kompensert. Etter at denne avtalen ble terminert har aktiviteten for denne basen avtatt, men andre baser har fortsatt en viss aktivitet. Iverksatte oppdrag i 2011 var 11. Flere regionale helseforetak har eller ønsker å inngå avtaler med svenske landsting vedrørende ambulansesamarbeid. Luftambulansetjenesten ANS har sammen med flere landsting i Sverige iverksatt et EUfinansiert prosjekt som skal utrede alle relevante spørsmål knyttet til denne virksomheten. Se figur 8. 36

37 Lørenskog Andre baser Figur 8. Iverksatte oppdrag i Sverige Redningshelikopter Redningshelikopterbasene ved Sola, Ørland, Bodø, Banak, Rygge, og Florø inngår i luftambulansetjenesten i henhold til avtale mellom Helse og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet. Samtlige baser har tilstedevakt og kan rykke ut på kort varsel. Redningshelikoptrene er legebemannet og medisinsk utstyrt som de sivile ambulansehelikoptrene. Hovedredningssentralene på Sola og i Bodø disponerer redningshelikoptrene og avgir dem til ambulanseoppdrag når en AMK sentral anmoder om det og dersom SAR oppdrag ikke må prioriteres. Antall henvendelser og iverksatte oppdrag Antall gjennomførte oppdrag falt videre i 2011, og det gjaldt både ambulanse og SARoppdrag. Dog er det visse lokale variasjoner. Denne trenden, som for ambulanseaktivitetens vedkommende startet i 2009, har nok i stor grad sin bakgrunn i at redningshelikoptrene forsøkes skjermet dersom ambulanseoppdraget kan løses forsvarlig på annen måte. En forsøker å være mer restriktiv i bruken av redningshelikopter til ambulanseoppdrag fordi 330 skvadronen har en mer sårbar driftssituasjon enn tidligere. Helikoptermateriellet er gammelt og vil ikke være fullt ut erstattet før i Besetningen har et bevisst forhold til behovet og gir ofte råd vedrørende alternativ transport. Redningshelikoptrene har på grunn av sitt utstyrsnivå og operative bemanningskonsept svært få avvik knyttet til værforholdene, og de aller fleste avvisinger og avbrudd skyldes manglende medisinsk behov. Dette er vurderinger som gjøres av vakthavende lege i samråd med rekvirent eller andre ressurser på åstedet. Justisdepartementet har utlyst anskaffelse av nye redningshelikoptre. Disse vil ha «all weather» kapasitet, og det betyr at de også ville kunne fly under isingsforhold. Dermed vil gjennomføringsevnen bli enda bedre enn i dag. Se figur 9 og

38 Antall henvendelser Banak Bodø Ørland Florø Sola Rygge Avviste Avbrutt Gjennomført Figur 9. Henvendelser om oppdrag og gjennomføring 38

39 Banak Bodø Ørland Florø Sola Rygge Figur 10. Iverksatte oppdrag (Florø etablert september 2009 og Rygge inngikk i luftambulansestrukturen i 2008) Oppdragstyper (gjennomførte oppdrag) I henhold til internasjonale konvensjoner er ambulanseoppdrag til skip definert som SARoppdrag, og de fleste SAR oppdrag langt til havs er av denne kategorien. Oppdragstype varierer mye fra base til base, og dette skyldes blant annet hvorvidt det også er ambulansehelikopter i området. Redningshelikoptrene på Banak og i Bodø er eneste helikopterressurs i sine nærområder. I Finnmark og delvis i Nordland benyttes i stor grad ambulansefly til sekundæroppdrag, så der er dette en mindre viktig aktivitet for redningshelikoptrene. Sola helikopteret benyttes mye til kuvøseoppdrag, samt transport av voksne intensivpasienter på respirator. Slike transporter skjer under til dels meget dårlige værforhold. Se figur

40 Oppdragstype, gjennomførte oppdrag Banak Bodø Ørland Florø Sola Rygge Annet SAR Tilbakeføring Sekundær Primær Figur 11. Oppdragstyper. Primær, sekundær og tilbakeføringsoppdrag er alle ambulanseoppdrag Legebil Legebil benyttes ofte som alternativt transportmiddel når et helikopteroppdrag ikke kan gjennomføres på grunn av vær eller fartøytekniske forhold. I andre tilfeller velges bil når det anses som mest hensiktsmessig (kort avstand). Det ble i 2010 etablert legebilberedskap ved både Sola og Florø basene, men for Solas vedkommende var legebilberedskap i 2011 begrenset til noen få dager i anledning vulkanaskeberedskap. I Tromsø og Brønnøysund bekostes legebilen av Lufttransport AS. For øvrig er legebilene sponset av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. På Ørland er det ingen dedikert legebil, så det benyttes en sivil bil tilhørende 330 skvadronen. For tiden er det ingen legebilordning i Bodø, da sykehuset avgir en anestesilege til bilambulanse ved behov. Hovedredningssentralene har, for å opprettholde en god redningsberedskap, bestemt at legebilene ved redningshelikopterbasene skal holde seg innenfor en radius på 15 minutter. Ved legebiloppdrag samarbeides det alltid med bilambulanse. Pasientene transporteres i ambulanse, gjerne med følge av luftambulanselegen. Dette bidrar til et godt faglig samarbeid 40

41 mellom luft og bilambulanser. Tjenestens legebilberedskap forsterker det akuttmedisinske tilbudet på en svært kostnadseffektiv måte, siden den ikke genererer økt personellbehov. Luftambulansens redningsmann har formell utrykningskompetanse og kjører legebilen. Typiske oppdrag for legebilene er sirkulasjonsstans i nærområdet eller pasient i behov av kvalifisert luftveishåndtering. Alvorlighetsgraden er derfor svært høy ved de fleste oppdrag. Det utføres hjerte lungeredning hos nesten 20% av pasientene. Hele 16% av pasientene erklæres død på stedet, eventuelt etter resusciteringsforsøk. Godt over 90% er akuttoppdrag. Det har alltid vært stor forskjell på legebilaktiviteten mellom basene. Spesielt i de større byene, der potensialet for mange legebiloppdrag er størst, samarbeides det nært med legevaktene for å avgrense luftambulansens rolle. Trondheim basen rapporterer om god effekt av dette arbeidet. Til tross for at legevaktsdistriktene i Trondheim, Melhus, Malvik og Klæbu er slått sammen, ser man ingen økning av legebiloppdrag i dette området tvertimot. Det arbeides hardt med å få etablert en døgnkontinuerlig legebil i Oslo, bemannet fra OUS, som også skal kunne ta sekundær og tilbakeføringsoppdrag internt i Oslo (med unntak av kuvøse, NO, ECMO og spesielt dårlige pasienter). Dette vil kunne avlaste luftambulansens legebiler og vaktlegen på Lørenskog 2, som iblant må bemanne OUS sin intensivambulanse. Rygge basen forventer noe økende aktivitet, da akuttfunksjonen i Moss er lagt ned, og akuttbil/sykepleier ikke lenger rykker ut herfra (kun fra Fredrikstad). Enkelte oppdrag starter med legebil for deretter å bli fullført med helikopter. Dette gjelder særlig Ål, Dombås og Brønnøysund. Disse blir registrert som helikopteroppdrag i statistikken. Dette skyldes at det ved ett og samme oppdrag (hendelse) bare kan registreres én fartøytype i databasen. Det blir derfor en underrapportering av legebiloppdrag. Se figur

42 Banak Tromsø Brønnøysund Ørland Trondheim Ålesund Førde Florø Bergen Stavanger Arendal Lørenskog(2) Ål Dombås Rygge Figur 12. Iverksatte legebiloppdrag 42

43 5.8.4 Ambulansefly Antall gjennomførte oppdrag Aktiviteten for ambulanseflyene økte markant i 2010 som følge av en helt ny flyflåte og en kraftig økning i pilotstaben. Alta basen fikk den aller største effekten fordi det ene flyet der svært ofte var av beredskap i Aktivitetsøkningen har fortsatt i 2011, men med noe ulik profil i nord og sør. I Nord Norge fortsetter økningen av sekundæroppdrag. Dette er oppdrag som ofte krever legefølge, og både Tromsø og Bodø basene rapporterer om en kraftig økt bruk av deres flyleger. Siden 2006 har antall flylegeoppdrag i nord økt med 63%, fra 364 til 594 i Kirkenes basen benytter anestesilege fra Kirkenes sykehus når en av disse har anledning til å komme fra (ingen egen beredskap). De siste årene har dette i gjennomsnitt forekommet 1 2 ganger i måneden. I sin årsrapport skriver Bodø basen: «Endring av intensivfunksjon ved lokalsykehusene på Helgeland og Lofoten/Vesterålen vil medføre økt behov for intensivtransport til Bodø eller Tromsø. Dette vil medføre ytterligere belastning på legeberedskapen i Bodø og Tromsø og dermed også flyene i Brønnøy, Bodø og Tromsø». Dersom denne analysen slår til der og andre steder, er det grunn til å vurdere økt flylegeberedskap i Nord Norge. Det vil da være rimelig å etablere en slik bakvaktsfunksjon i Kirkenes. Aktiviteten i Brønnøysund er som tidligere preget av mange transporter mellom Helgelandssykehusene og Tromsø. Dette medfører at hvert enkelt oppdrag er mer tidkrevende enn ved mange av de andre basene i nord. Også Ålesund basen forventer et økt transportbehov som følge av funksjonsfordeling mellom sykehusene i sitt område. Denne basen er svært bekymret for sin arbeidsbelastning. Ålesund flyet produserer flere oppdrag enn Gardermoen basen, til tross for at den sistnevnte har ekstra dagfly på ukedagene i tillegg til døgn flyet. Også flyene fra Gardermoen deltar i transportene mellom Møre og Romsdal og Trondheim. Værnes er den hyppigst besøkte flyplassen for Gardermoen flyene etter Gardermoen, Flesland og Sola. Gardermoenbasen rapporterer at 73% av pasientene hentes eller leveres i Helse Vest, mens 11% er til eller fra Nord Norge. Transporter til eller fra Kjevik faller fortsatt og utgjorde i ,8%. 70 pasienter (4,6%) er hentet eller levert i Norden (67 levert). Dette er stort sett pasienter som kommer inn under Nordisk konvensjon. Transportene går hyppigst til Danmark. Begge basene i Sør Norge har flylege i bakvakt og benytter disse svært mye. Økningen har imidlertid ikke vært like sterk som i nord, 29%; fra 549 til 710 flylegeoppdrag i Se figur

44 Gardermoen (2) Kirkenes Alta (2) Tromsø Bodø Br.-sund Ålesund Figur 13. Antall gjennomførte oppdrag Hastegrad og oppdragstyper Som tidligere, ser vi at det er langt flere akutt oppdrag for ambulanseflyene i Nord Norge enn i Sør Norge (henholdsvis 18,1% og 1,4%), og dette reflekterer de ulike oppdragsprofilene i nord og sør. Når ambulansefly benyttes i primæroppdrag, er hastegraden oftest høy. Dette er langt på vei et Finnmark fenomen. Det er også viktig å merke seg at en del sekundæroppdrag har høy hastegrad. Dette gjelder både i nord og i sør. Tilbakeføringsoppdrag er nesten alltid «bestilt». Muligens som følge av samhandlingsreformen ser noen baser en tendens til at pasienter skal tilbakeføres til lokalsykehusene ennå tidligere enn før. Noen avdelinger bestiller allerede før pasienten er operert tilbakeføring til første postoperative dag. Dette medfører en ekstra usikkerhet når flyprogrammet for neste dag planlegges om kvelden, for noen av disse bestillingene utgår på kort varsel fordi pasienten likevel ikke er transportabel. Se figur 14, 15, 16 og

45 Hastegrad Garder-moen Kirkenes Alta (2) Tromsø Bodø Br.-sund Ålesund (2) Bestilt Vanlig Haster Akutt Figur 14. Hastegrad (gjennomførte oppdrag) 45

46 Gardermoen (2) Kirkenes Alta (2) Tromsø Bodø Br.-sund Ålesund Tilbakeføring Sekundær Primær Figur 15. Oppdragstyper (Gjennomførte oppdrag) Nord Norge baser Prim Sek Tilbakef Figur 16. Trend Nord Norge (Gjennomførte oppdrag) 46

47 Sør Norge baser Figur 17. Trend Sør Norge (Gjennomførte oppdrag) 5.9 Pasientene Prim Sek Tilbakef Pasientmaterialet er framstilt i tre grupper Ambulansehelikopter og tilhørende legebiltjeneste Ambulansefly Redningshelikopter Kjønns og aldersfordeling Luftambulansetjenesten har alltid behandlet og transportert flere menn enn kvinner. Kjønn er ikke et utrykningskriterium, så forskjellen må ligge i at tjenestens utvalg av skade og sykdomsgrupper ikke er kjønnsnøytrale. Eksempelvis er menn mer utsatt for traume. Forskjellen er minst uttalt i ambulanseflytjenesten, der det flys flest eldre pasienter med sykdomstilstander. Se figur 18. % av pasientene Kvinner Menn amb.hel amb.fly redn.hel legebil 47

48 Figur 18. Kjønnsfordeling i % av pasientene Ambulanseflytjenesten har en jevnt over eldre pasientgruppe. Denne fordelingen er ganske stabil over år. Legebilene har prosentvis flest av de aller yngste og de aller eldste. Se figur 19. % Amb.hkp Redn.hkp Amb. Fly Legebil Figur 19. Aldersfordeling i % av pasientene Diagnosegrupper Luftambulansepersonellet dokumenterer tentativ diagnose etter ICD 10 systemet. Diagnosen blir sjelden verifisert overfor luftambulansetjenesten i etterhånd, så statistikken er beheftet med usikkerhet. Diagnosene rapporteres i to grupper: Sykdom: kode A R samt fødsler, og Skade: kode S T. Forgiftninger er inkludert i skade gruppen. De fleste pasientene har diagnoser i sykdomsgruppen, noe som er særlig utpreget i ambulanseflygruppen. Ca. 12% av personene som behandles/transporteres i redningshelikopter, har ikke registrert diagnose. Flertallet av disse er verken syk eller skadet, men får hjelp av tjenesten av annen grunn. I de andre gruppene er det en viss underrapportering av diagnose i databasen. Se figur 20. % av pasientene amb.hkp amb.fly redn.hel legebil Skade Sykdom 48

49 Figur 20. Diagnosegrupper i % av pasientene (ikke alle pasienter har diagnose) Noen utvalgte diagnoser Pasienter med ischemisk hjertesykdom er som tidligere den største pasientgruppen i luftambulansetjenesten og utgjorde i 2011 ca. 25% av pasientene i ambulanseflyene og ca. 16% i ambulansehelikoptergruppen. I de senere år er transport til akutt PCI behandling blitt en meget stor aktivitet. Ambulanseflyene tilbakefører i tillegg pasienter som er hjerteoperert. Dette skjer gjerne postoperative dag, mens pasientene ennå ikke kan benytte kollektive transportmidler. Forstyrrelse i hjernesirkulasjonen utgjorde i % av pasientene i ambulansehelikoptergruppen, en moderat økning fra 8,3% året før, noe som betyr bare 7 flere pasienter. I ambulanseflyene utgjorde disse pasientene 4,4%, mot 4,2% året før. Dette innebærer 25 flere pasienter. Det er økende fokus på rask transport til sykehus for trombolytisk behandling ved akutt hjerneslag, og dette prinsippet inngår i de nye nasjonale retningslinjene. Den svært moderate økningen er derfor overraskende, og det er grunn til å tro at det foreligger en undertriage for denne pasientgruppen. Spesielt skulle en forvente at slagpasienter i tidlig sykdomsfase vil ha nytte av helikoptertransport til sykehus med slagenhet og som er proaktiv i akuttbehandlingen. Det er imidlertid ulik utvikling ved de forskjellige basene. Ved ambulansehelikopteret i Stavanger utgjorde i 2011 denne pasientgruppen hele 16,8%, 12 pasienter flere enn året før. Ambulanseflyene i Nord Norge transporterer hvert år mange pasienter med en psykiatrisk primærdiagnose. I 2011 var tallet 269 pasienter, mot 242 året før. I Helse Nord er det bare to psykiatriske sykehus, i Tromsø og Bodø, så mange øyeblikkelig hjelp pasienter må innlegges med fly. Dette er krevende transporter, siden fartøysjefene vil ha politifølge av sikkerhetsgrunner. Det tar ofte lang tid å organisere slik ledsagertjeneste. Ved basene i Alta og Kirkens har det imidlertid vært gjennomført opplæring av helsepersonell som så kan erstatte politi ved noen av disse transportene. Erfaringene er så langt gode. Pasienter med diagnose relatert til svangerskap eller fødsel utgjorde i ,3% av pasientene i ambulansehelikoptrene. Tilsvarende andel for redningshelikopter og ambulansefly var henholdsvis 4,8% og 2,7%. Det er en klar overvekt i Nord Norge. 264 pasienter ble transportert i kuvøse. Dette utgjorde 1,6% av pasientene i ambulansehelikoptrene, 1,5% i ambulanseflyene og 0,8% i redningshelikoptrene. Det er bare noen få baser som har volum nok til å vinne god erfaring med disse, ofte krevende, transportene. I Tromsø, Bodø og Stavanger følger det rutinemessig med kuvøseteam fra sykehusene, og i Førde er det inngått avtale med sykehuset som innebærer at barnelege kan følge ved behov. Luftambulansetjenesten ANS har startet et prosjekt som har til hensikt å lage nasjonale retningslinjer for samarbeid mellom luftambulansetjenesten og barneavdelingene. 49

50 5.10 Sysselmannens helikopter på Svalbard Sysselmannens helikopter på Svalbard inngår ikke formelt i luftambulansetjenesten, men utfører både ambulanse og søks og redningsoppdrag. Redningsmannen er i henhold til Nasjonal Standard. Lege og sykepleier fra Longyearbyen sykehus er med ved behov i henhold til disse retningslinjene: Lege skal være med på alle turer hvor medisinske problemstillinger er sannsynlig. (Dette inkluderer også søk. ) Sykepleier skal være med dersom der meldingen varsler om kritisk sykdom/skade som kan true sirkulasjon eller luftveier. I avklarte tilfeller kan redningsmann og eller sykepleier være eneste medisinske personell ombord. I praksis er det også begrensninger fordi det i perioder kun er en lege på øya. Da er det høyere terskel for at lege blir med helikopteret. Longyearbyen sykehus vil imidlertid bli tilført en ny legestilling i 2012, og dette vil medføre at det alltid vil være lege tilgjengelig for helikopterutrykning. Det vil også alltid være en vurdering om personell fra Sysselmannen eller helsepersonell skal prioriteres ved redningsoperasjoner. Tjenesten vurderes av Longyearbyen Sykehus å være relativt bra utstyrt både når det gjelder helikopter, medisinsk utstyr og beredskapsutstyr. Luftambulansetjenesten ANS har utstyrt helikopteret med medisinsk utstyr på linje med redningshelikoptrene på fastlandet. Det var en nedgang i antall oppdrag for Sysselmannens redningshelikopter fra 70 i 2010 til 60 oppdrag i Oppdragene var fordelt med 28 oppdrag over sjø, 21 over land og 11 var ambulanseoppdrag til flyplass i Svea eller Ny Ålesund. Noen få oppdrag endte uten at det var pasienter involvert (snøskred, utløsing av nødpeilesender etc). I alt ble 58 pasienter hentet. Det mangler opplysninger om 3 av disse, men av de resterende 55 pasientene var 37 % fastboende/studenter, 38 % fiskere/sesongarbeidere og 25 % turister. Mer enn halvparten av pasientene ble ferdigbehandlet ved sykehuset i Longyearbyen og 19 pasienter (34 %) ble overført til UNN, Tromsø for videre behandling. Tre pasienter ble overført til annet sykehus og to pasienter var døde før helikopteret ankom (isbjørnskade og ulykke på en fiskebåt). 50

ÅRSRAPPORT 2010 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS

ÅRSRAPPORT 2010 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS ÅRSRAPPORT 2010 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS (Luftambulansetjenesten ANS) Foto: Lars Erik Vollebekk 1 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Visjon og Verdigrunnlag... 3 1.2 Sikkerhet...

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2009 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS

ÅRSRAPPORT 2009 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS (Luftambulansetjenesten ANS) Foto: Karl-Øystein Karlstad 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.1 Visjon og Verdigrunnlag... 3 1.2 Sikkerhet... 3 1.3 Kvalitet...

Detaljer

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK Historie og om oss Historie og om oss HISTORIKK Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1930-tallet. Røde Kors lanserte ideen i 1926, men første kjente luftambulansetransport skjedde

Detaljer

Helseforetakenes nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Årsrapport 2013

Helseforetakenes nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Årsrapport 2013 Helseforetakenes nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Årsrapport 2013 Årsrapport 2013 2 Innhold Innledning... 3 Visjon og verdigrunnlag... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Sikkerhet... 4 Tilgjengelighet...

Detaljer

Politiets bruk av ambulanseressurser

Politiets bruk av ambulanseressurser Rapport IS-5/2016 Politiets bruk av ambulanseressurser Publikasjonens tittel: Politiets bruk av ambulanseressurser Utgitt: 24. august 2016 Bestillingsnummer: IS-5/2016 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Innledning... 3 Visjon og Verdigrunnlag... 3 Visjon... 3. Verdigrunnlag... 3

Innledning... 3 Visjon og Verdigrunnlag... 3 Visjon... 3. Verdigrunnlag... 3 Årsrapport 2012 1 Årsrapport 2012 2 Innhold Innledning... 3 Visjon og Verdigrunnlag... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Sikkerhet... 4 Tilgjengelighet... 4 Målsetting... 4 Faglige aktiviteter og prosjekter...

Detaljer

Retningslinjer for bruk av luftambulanse

Retningslinjer for bruk av luftambulanse Retningslinjer for bruk av luftambulanse Fastsatt av Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Gyldig fra 1. april 2009 Erstatter Retningslinjer for rekvirering av luftambulanse av 1. juli 1993,

Detaljer

Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS

Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS Årsrapport 214 Årsrapport 214 2 Innhold Innledning... 3 Visjon og verdigrunnlag... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Sikkerhet... 4 Tilgjengelighet...

Detaljer

Langsiktige mål for luftambulansetjenesten. Nye tider fra 2018?

Langsiktige mål for luftambulansetjenesten. Nye tider fra 2018? Langsiktige mål for luftambulansetjenesten Nye tider fra 2018? 1 Agenda 1. Luftambulansetjenesten ANS hvor står vi hvor går vi 2. Luftambulansetjenesten strategiske målsettinger framover 3. Ambulansehelikoptertjenesten

Detaljer

Den nasjonale luftambulansetjenesten

Den nasjonale luftambulansetjenesten Den nasjonale luftambulansetjenesten Pål Madsen Luftambulansetjenesten ANS 1 Pål Madsen Temaer Organisasjon Struktur Kapasiteter Sikkerhet Virksomheten Pasienter og behandling Opplæring og trening Nytte

Detaljer

Luftambulansetjenesten

Luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten Prehospital plan 2010 Revisjon Dialogmøte Arbeidsgruppe Oddvar Uleberg Arbeidsgruppens sammensetning Oddvar Uleberg, Seksjonsoverlege Luftambulanse, St. Olavs Hospital (leder) Kristen

Detaljer

Luftambulansetjeneste - nye kontrakter Redningsteknisk rådgiver Dan Halvorsen Luftambulansetjenesten HF

Luftambulansetjeneste - nye kontrakter Redningsteknisk rådgiver Dan Halvorsen Luftambulansetjenesten HF Luftambulansetjeneste - nye kontrakter 2018 Redningsteknisk rådgiver Dan Halvorsen Luftambulansetjenesten HF SAR kapasitet - luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten Nytt navn fra 1. april 2017: Fra:

Detaljer

Luftambulansetjenesten ANS

Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten ANS Medisinsk rådgiver Pål Madsen Høringsmøte om Akuttforskriften Oslo, 21. August 2014 Luftambulansetjenesten ANS - formål Selskapets formål er, på vegne av eierne, å ivareta sørge

Detaljer

Strategiplan 2010 2015

Strategiplan 2010 2015 Strategiplan 2010 2015 Selskapets formål Tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet Visjon Luftambulansetjenesten skal bidra til høy beredskap og rask og effektiv hjelp

Detaljer

2009 2010 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013

2009 2010 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 1. Fakta 2.1. Forutsetning finansiering Finansiering av Luftambulansetjenesten ANS skjer i form av tilskudd fra de fire eierne, de regionale helseforetakene. Tilskudd beregnes ved å summere direkte kostnader

Detaljer

Anestesisykepleierens arbeid i ambulansehelikopter. Anestesisykepleier Beate Stock Ålesund Skien 1. september 2007

Anestesisykepleierens arbeid i ambulansehelikopter. Anestesisykepleier Beate Stock Ålesund Skien 1. september 2007 1 Anestesisykepleierens arbeid i ambulansehelikopter Anestesisykepleier Beate Stock Ålesund Skien 1. september 2007 Ålesund sykehus - med helikopterbase 2 Møre og Romsdal ca 250 000 innbyggere 3 Statens

Detaljer

Vedrørende forslag til ny akuttmedisinforskrift

Vedrørende forslag til ny akuttmedisinforskrift Helse- og omsorgsdepartementet, postmottak@hod.dep.no Saksbehandler Pål Madsen E-post: pm@luftambulansetjenesten.no Tlf. 906 56 336 Vår ref: 2014/2 Deres ref: 10/2675 Bodø, 15.09.2014 Vedrørende forslag

Detaljer

Luftambulansetjenesten i Finnmark

Luftambulansetjenesten i Finnmark Luftambulansetjenesten i Finnmark Årsmelding 29 og 21 INNHOLD 1. Sammendrag...3 1.1 Luftambulansebasen i Alta... 3 1.2 Luftambulansebasen i Kirkenes... 3 1.3 Redningshelikoptertjenesten på Banak, Lakselv...

Detaljer

Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten. Prosjektleder Håkon Gammelsæter

Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten. Prosjektleder Håkon Gammelsæter Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten Prosjektleder Fakta om luftambulansetjenesten i Norge Luftambulansetjenesten HF eies av de fire regionale helseforetakene. Foretaket har

Detaljer

Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten. Prosjektleder Håkon Gammelsæter

Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten. Prosjektleder Håkon Gammelsæter Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten Prosjektleder Håkon Gammelsæter Fakta om luftambulansetjenesten i Norge Luftambulansetjenesten HF eies av de fire regionale helseforetakene.

Detaljer

STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR AVISING AV AMBULANSEFLY

STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR AVISING AV AMBULANSEFLY Saksbehandler: Bård Mortensen, tlf. 97659170 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15. februar 2011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR

Detaljer

Ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland Høringskommentar fra Luftambulansetjenesten ANS (LAT ANS)

Ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland Høringskommentar fra Luftambulansetjenesten ANS (LAT ANS) Helse Nord RHF Saksbehandler Per Magne Tveitane Tlf. 91140778 Vår ref: 2013/2 Deres ref: Bodø 16. september 2013 Ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland Høringskommentar fra Luftambulansetjenesten

Detaljer

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 24. februar 2011 kl 0930-1445 på Gardermoen

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 24. februar 2011 kl 0930-1445 på Gardermoen Adresse: Luftambulansetjenesten ANS Tlf. 75 54 9950 Fax. 75 54 99 51 PROTOKOLL Vår dato: 1. mars 2011 Arkivnr.: STYREMØTE 24. FEBRUAR 2011 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 24. februar

Detaljer

Innkalling og saksliste styremøte 15. mai 2017

Innkalling og saksliste styremøte 15. mai 2017 Innkalling og saksliste styremøte 15. mai 2017 Saksbehandler: Øyvind Juell Vår dato: 8. mai 2017 Arkivnummer: 012 Bodø Administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF kaller inn til styremøte 15.

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Dialogkonferanse. Anskaffelse av Ambulansehelikoptertjenester. 24. april 2015

Dialogkonferanse. Anskaffelse av Ambulansehelikoptertjenester. 24. april 2015 Dialogkonferanse Anskaffelse av Ambulansehelikoptertjenester 24. april 2015 Dialogkonferanse anskaffelse av ambulansehelikoptertjenester Daglig leder Øyvind Juell Ambulansehelikoptertjenesten, formål,

Detaljer

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 17. januar 2013 kl på Gardermoen.

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 17. januar 2013 kl på Gardermoen. Luftambulansetjenesten ANS Postboks 235 8001 Bodø Tlf. 75 54 9950 PROTOKOLL STYREMØTE 17. JANUAR 2013 Vår dato: 18. januar 2013 Arkivnr.: 012 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 17.

Detaljer

Ambulansehelikopteret bør stasjoneres på Evenes

Ambulansehelikopteret bør stasjoneres på Evenes Til Styret i Helse Nord RHF Adm dir Lars H. Vorland, Helse Nord RHF Kopi: Styret i Universitetssykehuset Nord-Norge HF Ambulansehelikopteret bør stasjoneres på Evenes Forfatterne av dette brevet er fagpersoner

Detaljer

Ambulansehelikoptertjenesten. Roy Inge Jenssen Operativ rådgiver - helikopter

Ambulansehelikoptertjenesten. Roy Inge Jenssen Operativ rådgiver - helikopter Ambulansehelikoptertjenesten Roy Inge Jenssen Operativ rådgiver - helikopter Innhold Tilgjengelighet 2015 Ny base Evenes IFR prosjekt Landingsplass prosjekt Ambulansehelikopter 2018 - anskaffelsesprosjekt

Detaljer

Fordeler med base for luftambulanse i Notodden

Fordeler med base for luftambulanse i Notodden Fordeler med base for luftambulanse i Notodden FORDELER MED BASE FOR LUFTAMBULANSE I NOTODDEN Notodden har tilgang til: Redningsteknisk kompetanse Redningsdykkere Politiberedskap Sykehus med akuttfunksjon

Detaljer

MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold

MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold Mats Torbiornsson 13. Mai 2011 Krav, etablering og gjennomføring av vedlikehold på helikopter Side 2 Norsk Luftambulanse AS Påbegynt 9.924 oppdrag hvorav

Detaljer

Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak:

Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Møtedato: 31. mai 21 Arkivnr.: 21/242-24/12 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 21.5.21 Styresak 6-21 Orienteringssaker Det vil bli gitt orientering følgende saker: 1. Informasjon fra styreleder til styret muntlig

Detaljer

Muligheter for base for luftambulanse i Notodden

Muligheter for base for luftambulanse i Notodden Muligheter for base for luftambulanse i Notodden MULIGHETER FOR BASE FOR LUFTAMBULANSE I NOTODDEN Generalsekretær Åslaug Haga i Norsk Luftambulanse uttalte i et møte med politikere i Telemark i august

Detaljer

Møtedato: 13. februar 2012 Arkivnr.: 2011/308-6/012 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 3.2.2012

Møtedato: 13. februar 2012 Arkivnr.: 2011/308-6/012 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 3.2.2012 Arkivnr.: 2011/308-6/012 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 3.2.2012 Styresak 11-2012 Orienteringssaker Det vil bli gitt orientering om følgende saker: 1. Informasjon fra styreleder til styret muntlig 2. Informasjon

Detaljer

Styresak Oppdragsdokument Bakgrunn. 2. Vurdering

Styresak Oppdragsdokument Bakgrunn. 2. Vurdering Styresak 34-2017 Oppdragsdokument 2017 Saksbehandler Øyvind Juell, 926 53 078 Vår dato: 21.3.17 Møtedato: 30.3.17 1. Bakgrunn Oppdragsdokument 2017 for Luftambulansetjenesten HF ble formelt vedtatt og

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Revisjon Prehospital plan 2010. Delrapport 10.12.2010 Arbeidsgruppe Luftambulanse

Revisjon Prehospital plan 2010. Delrapport 10.12.2010 Arbeidsgruppe Luftambulanse Revisjon Prehospital plan 2010 Delrapport 10.12.2010 Arbeidsgruppe Luftambulanse Innhold Sammendrag og anbefaling... 4 Arbeidsgruppens sammensetning... 4 Mandat og arbeidsmåte... 5 Mandat... 5 Virksomhetsdata...

Detaljer

30. januar 2015 Arkivnr.: Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 29. januar 2015 i Bodø

30. januar 2015 Arkivnr.: Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 29. januar 2015 i Bodø Luftambulansetjenesten ANS Postboks 235 8001 Bodø Tlf. 75 54 9950 PROTOKOLL Vår dato: 30. januar 2015 Arkivnr.: 012 STYREMØTE 29. JANUAR 2015 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 29.

Detaljer

Status, behov og utfordringer i Helse Nord

Status, behov og utfordringer i Helse Nord Utfordringer og muligheter i den akuttmedisinske kjeden Status, behov og utfordringer i Helse Nord InnoMed Gardermoen Oktober 2008 Elsbak/Kristoffersen Helse-Nord Visjon: Helse i Nord der vi bor Pasientene

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 18. mars 2005 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a,

Detaljer

ÅRSREGNSKAP OG STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2012

ÅRSREGNSKAP OG STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2012 Saksbehandler: Mariann M. Hunstad, tlf. 918 20 828. Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 1.mars 2013 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 17-2013 ÅRSREGNSKAP

Detaljer

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen Landingsplassnotat Alternativer og konklusjon For luftambulanseprosjektet, Helse Førde Utarbeidet av Erland Karlsen Støtterådgiver for arbeidsgruppa 1 Oppsummering Krav til dimensjonering av landingsplass

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revisjon av prehospital plan for Helse Midt-Norge

SAKSFREMLEGG. Revisjon av prehospital plan for Helse Midt-Norge SAKSFREMLEGG Sak 10/11 Revisjon av prehospital plan for Helse Midt-Norge Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 24.03.11 Saksbehandler: Gudmund Marhaug Arkivsak: 11/1140-8 Arkiv: 008 Innstilling

Detaljer

Luftforsvarets 330 skvadron 2014

Luftforsvarets 330 skvadron 2014 Luftforsvarets 330 skvadron 2014 Visjon 330 skvadron Overordnet organisasjon Justisdepartementet Redningstjeneste Innkjøp av helikoptre Forsvarsdepartementet Driftsansvar for Sea King Utdanning personell

Detaljer

TRAUMESYSTEM I HELSE NORD KONSEKVENSER FOR LUFAMBULANSE- TJENESTEN

TRAUMESYSTEM I HELSE NORD KONSEKVENSER FOR LUFAMBULANSE- TJENESTEN Helse Nord RHF 8038 Bodø Deres ref Vår ref Arkivnr Saksbehandler Dato 2010/522-57/324 2005/43-111/2010 Mariann M. Hunstad 25.10.2010 TRAUMESYSTEM I HELSE NORD KONSEKVENSER FOR LUFAMBULANSE- TJENESTEN Viser

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

Deres ref: Høringsutkast

Deres ref: Høringsutkast Helse Nord RHF postmottak@helse-nord.no Saksbehandler Pål Madsen Tlf. 906 56 336 Vår ref: 2017/3 Deres ref: Høringsutkast 11.11.2016 Bodø 6. januar 2017 Hjerteinfarkt og PCI. Et likeverdig tilbud i Helse

Detaljer

STYRESAK FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2010

STYRESAK FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2010 Saksbehandler: Mariann M. Hunstad, tlf 75 54 99 54. Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17. februar 2011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 4-2011 FORELØPIG

Detaljer

Status Nasjonal Standard for Redningsmenn i Norsk Luftambulanse AS

Status Nasjonal Standard for Redningsmenn i Norsk Luftambulanse AS Status Nasjonal Standard for Redningsmenn i Norsk Luftambulanse AS Redningsteknisk sjef Per Magne Tveitane Nasjonal Redningsmannsamling 2008 Hell 23. oktober 2008 Side 3 2 Innhold 1 VISUELL MODELL 2 INNLEDNING

Detaljer

Styret for Luftambulansen ANS avholdt styremøte i Tromsø 17. Juni 2010 kl 1230-1530

Styret for Luftambulansen ANS avholdt styremøte i Tromsø 17. Juni 2010 kl 1230-1530 Adresse: Luftambulansetjenesten ANS Tlf. 75 54 9950 Fax. 75 54 99 51 PROTOKOLL Vår dato: 18. juni 2010 STYREMØTE 17. JUNI 2010 Arkivnr.: 012 Styret for Luftambulansen ANS avholdt styremøte i Tromsø 17.

Detaljer

FORSLAG TIL VEDTAK 1. Helse Vest RHF ser ikkje at det for kommande kontraktsperiode er grunnlag for å etablere ny base i Haugesund.

FORSLAG TIL VEDTAK 1. Helse Vest RHF ser ikkje at det for kommande kontraktsperiode er grunnlag for å etablere ny base i Haugesund. STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 28.05.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Spørsmål om ny helikopterbase i Helse Fonna HF - innspel til ny kontraktsrunde for

Detaljer

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 2.

Detaljer

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte på Gardermoen 13. mai 2013 kl 0900 1130

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte på Gardermoen 13. mai 2013 kl 0900 1130 Luftambulansetjenesten ANS Postboks 235 8001 Bodø Tlf. 75 54 9950 PROTOKOLL Vår dato: 13. mai 2013 STYREMØTE 13. MAI 2013 Arkivnr.: 012 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte på Gardermoen

Detaljer

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 25. september 2014 på Lørenskog

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 25. september 2014 på Lørenskog Luftambulansetjenesten ANS Postboks 235 8001 Bodø Tlf. 75 54 9950 PROTOKOLL Vår dato: 29. september 2014 Arkivnr.: 012 STYREMØTE 25. SEPTEMBER 2014 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte

Detaljer

Kristiansund kommune I medvind uansett vær HELSE 9 * MIDT-NORGE

Kristiansund kommune I medvind uansett vær HELSE 9 * MIDT-NORGE Kristiansund kommune I medvind uansett vær HELSE 9 * MIDT-NORGE 5aksdok.: Mottatt: 2 -,^ håka ^i.il`! Helse Midt-Norge RHF postboks 464 7501 STJØRDAL ' SGksb^h I - F,rkiv Unnt off E Deres ref: Vår ref

Detaljer

STYRESAK 44 2012 TERTIALRAPPORT PR 31.08.2012

STYRESAK 44 2012 TERTIALRAPPORT PR 31.08.2012 Saksbehandlere: Bård Mortensen, Mariann M. Hunstad Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 26. september 2012 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 44 2012 TERTIALRAPPORT

Detaljer

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi

Detaljer

ÅRSRAPPORT Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Trygg luftambulanse - vårt ansvar!

ÅRSRAPPORT Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Trygg luftambulanse - vårt ansvar! ÅRSRAPPORT 215 Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Trygg luftambulanse - vårt ansvar! Årsrapport 215 2 Fakta om luftambulansetjenesten i Norge... 4 Kvalitet... 5 Sikkerhet... 5 Nødnett...

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

FORRETNINGSPLAN 2010 2011 FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS

FORRETNINGSPLAN 2010 2011 FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS FORRETNINGSPLAN 2010 2011 FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS (HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. STYRESAMMENSETNING... 3 3. MÅL... 4 4. FORRETNINGSIDE...

Detaljer

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015 AMK Østfold 3 Medisinsk Nødmeldetjeneste Fredrik 3 Westmark - ambulansearbeider fra 999 ved Sykehuset Østfold - AMK Østfold fra 2007 som AMK-koordinator - fra 20 vært systemansvarlig/opplæringsansvarlig/seksjonsleder

Detaljer

Informasjonshefte om fordelene ved

Informasjonshefte om fordelene ved REDNINGSHELIKOPTERSAKEN Nyhetsskriv 10 3. desember 2004 Som representant i Norge for Sikorsky Aircraft Corporation, sender Aircontactgruppen AS jevnlig ut et nyhetsskriv om forhold som berører redningshelikoptersaken.

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Versjon 2, feb 2012 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Luftambulansetjenesten ANS Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Prioriteringer... 4 2 Risikoer/hendelser... 4 2.1 Helikoptertjenesten...

Detaljer

Beredskap og evakueringskapasitet ved større ulykker. Berit Bergslid Salvesen, Akuttmedisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge 02.

Beredskap og evakueringskapasitet ved større ulykker. Berit Bergslid Salvesen, Akuttmedisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge 02. Beredskap og evakueringskapasitet ved større ulykker Berit Bergslid Salvesen, Akuttmedisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge 02. juni 2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitets- og

Detaljer

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Oslo Vest Rotaryklubb

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Oslo Vest Rotaryklubb Stiftelsen Norsk Luftambulanse Oslo Vest Rotaryklubb 12.02.2014 Erik Kreyberg Normann Norsk Luftambulanses historie Stiftet november 1977 initiert av Jens Moe Første legehelikopteroppdrag 3. juni 1978

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Ambulansehelikopter og redningshelikopter landingsforhold ved norske sykehus

Ambulansehelikopter og redningshelikopter landingsforhold ved norske sykehus Helse- og omsorgsdepartementet v/avdelingsdirektør Mette Bakkeli Kopi: NAWSARH-prosjektet v/kjell Jacob Johannessen Deres ref: Vår ref: Arkivnr: Saksbehandler: Sted / Dato: 2007/17 Pål Madsen, tlf. 90656336

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

FORELØPIG ARBEIDSDOKUMENT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR AMBULANSETJENESTEN. Erlend Sundland

FORELØPIG ARBEIDSDOKUMENT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR AMBULANSETJENESTEN. Erlend Sundland FORELØPIG ARBEIDSDOKUMENT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR AMBULANSETJENESTEN Erlend Sundland Arbeidsgruppens medlemmer Geir Grimstad, Helse Sunnmøre HF Per Christian Juvkam, Helse Sunnmøre HF Lars Erik Sjømæling,

Detaljer

UTTALELSE: Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer

UTTALELSE: Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

Ytterligere innspill til lokalisering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland

Ytterligere innspill til lokalisering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland Helse Nord 8038 BODØ Att. Randi Spørck Sende kun elektronisk Deres ref.: 2013/261-1 Vår ref.: 2011/4778-7 Saksbehandler/dir.tlf.: Petra Gabriele Pohl, 776 27488 Dato: 16.09.2013 Ytterligere innspill til

Detaljer

Nyhetsbrev Luftambulansetjenesten ANS 18. desember Ambulansehelikopter 2018

Nyhetsbrev Luftambulansetjenesten ANS 18. desember Ambulansehelikopter 2018 Nyhetsbrev Luftambulansetjenesten ANS 18. desember 2015 - Ambulansehelikopter 2018 Publisert 18. desember 2015 av Roy Inge Jenssen (Sist endret 28. desember 2015) I tråd med tidsplan ble konkurransegrunnlaget

Detaljer

Prosjektrapport. FLIGHT FOLLOWING for ambulansehelikopter

Prosjektrapport. FLIGHT FOLLOWING for ambulansehelikopter Prosjektrapport FLIGHT FOLLOWING for ambulansehelikopter Innhold 1 Innledning... 1 2 Arbeidsprosess og mandat... 1 2.1 Arbeidsprosess... 1 2.2 Prosjektets mandat... 1 3 Sammendrag... 2 4 Funksjonen flight

Detaljer

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Svarer akuttforskriften på fremtidens utfordringer for AMK og nødmeldetjenesten? -Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Kirsten Mo Haga avdelingssjef Medisinsk nødmeldetjeneste og

Detaljer

SELSKAPSMØTE I LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS

SELSKAPSMØTE I LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 27. mars 2015 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Saksbehandler: Øyvind Juell, 926 53 078 SELSKAPSMØTE I LUFTAMBULANSETJENESTEN

Detaljer

22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog

22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog 22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog 22. juli 2011: Helsetjenesten leverte bra; mye å lære Et godt og testet beredskapssystem Helsepersonell med stor faglig tynge og

Detaljer

KAPASITET OG BASESTRUKTUR

KAPASITET OG BASESTRUKTUR KAPASITET OG BASESTRUKTUR POLICYDOKUMENT Innledning Den moderne luftambulansetjenesten i Norge ble innført i 1978 med opprettelsen av den første legehelikopterbasen på Lørenskog. Med Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Detaljer

Mandat for idefasen struktur og lokalisering

Mandat for idefasen struktur og lokalisering Mandat for AG6 Prehospitale tjenester Mandat for idefasen struktur og lokalisering Bakgrunn Sykehusbygg er bedt om å bistå Helgelandssykehuset HF i gjennomføringen av Idefase for Helgelandssykehuset. Første

Detaljer

Luftambulansetjenesten ANS. Roy Inge Jenssen Operativ rådgiver helikopter

Luftambulansetjenesten ANS. Roy Inge Jenssen Operativ rådgiver helikopter Luftambulansetjenesten ANS Roy Inge Jenssen Operativ rådgiver helikopter Sikkerhet i luftambulansetjenesten Sikkerhetsutvalgets rapport 1997, utvikling, status Sikkerhetsstudie innlandshelikoptre 2013

Detaljer

Akuttutvalgets mandat

Akuttutvalgets mandat Akuttutvalgets mandat Befolkningsperspektivet Skole, arbeidsplasser, idrett Andre etaters rolle Frivillig sektors rolle Den akuttmedisinske kjeden (somatikk, psykisk helse og rus): Legevakt (forslag til

Detaljer

Akuttutvalgets rapport - høring

Akuttutvalgets rapport - høring Saknr. 14/11095-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Akuttutvalgets rapport - høring Innstilling til vedtak: Fylkesrådet slutter seg til hovedtrekkene i Akuttutvalgets delrapport og understreker følgende:

Detaljer

Styremøte Innkalling med sakspapirer

Styremøte Innkalling med sakspapirer Styremøte Innkalling med sakspapirer Dato: 15. januar 2007 Kl.: 10.00 til ca. 11.00 Sted: telefonmøte Saksbehandler: Karin Paulke, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 12.1.2007 200700010-1

Detaljer

Innspill til programprosessene

Innspill til programprosessene De politiske partiene Innspill til programprosessene 2017-2021 Ved alvorlig sykdom eller skade er tid til behandling viktig for utfallet. At pasientene får rask tilgang til avansert akuttmedisinsk kompetanse

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

IKT i de prehospitale tjenester

IKT i de prehospitale tjenester Utvikling og muligheter ved bruk av IKT i de prehospitale tjenester Viseadm. direktør Steinar Marthinsen 10. januar 2011 Innhold Overordnet om dagens situasjonen Økt IKT-samhandling innen prehospitale

Detaljer

Kapasitet hos sivile helikopteroperatører for styrket redningstjeneste

Kapasitet hos sivile helikopteroperatører for styrket redningstjeneste Kapasitet hos sivile helikopteroperatører for styrket redningstjeneste Arne Roland, administrerende direktør i CHC Helikopter Service AS og styremedlem NHO Luftfart Kort om oss NHO Luftfart er en interesse-

Detaljer

Det beste er det godes verste fiende

Det beste er det godes verste fiende Kan det beste bli det godes fiende? Nye krav til akuttmedisinske tenester Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus & Høgskolen Betanien Det beste er det godes verste fiende

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom. - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom. - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Tema i orienteringen: Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Somatiske akuttmottak i Helse Nord status

Somatiske akuttmottak i Helse Nord status Møtedato: 20. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Trond M. Elsbak, 75 51 29 00 Bodø, 7.6.2013 Styresak 84-2013/3 Somatiske akuttmottak i Helse Nord status Formål Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften Akuttmedisinforskriften 4. Samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester Kommunene og de regionale helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i

Detaljer

Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling

Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Møtedato: 26. november 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: T. Pålsrud (HSØ)/H. Rolandsen (HN) Bodø, 14.11.2014 Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Nasjonale fellestjenester

Detaljer

Utdanning til redningsmann i Luftforsvaret.

Utdanning til redningsmann i Luftforsvaret. Kunngjøring for Luftforsvaret KFL/Utdanning nr 25/2015 Utdanning til redningsmann i Luftforsvaret. Luftforsvaret har behov for å utdanne redningsmenn for tjeneste i Luftforsvarets helikoptre. Søknader

Detaljer

Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler.

Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler. Norsk Sykepleierforbund Molde Sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal Styret i Helse Midt-Norge HF Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler. Spørsmål. 1 Tjenestens art tilsier at ambulansetjenesten

Detaljer

Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet 22. Juli 2011 Kilde: NOU 2012:14 Relevante dokumenter Masseskadetriage

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer