Nøkkeltall for helsesektoren. Rapport 2010 IS-1874

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nøkkeltall for helsesektoren. Rapport 2010 IS-1874"

Transkript

1 Nøkkeltall for helsesektoren Rapport 21 IS-1874

2 Rapportens tittel: Nøkkeltall for helsesektoren 21 Utgitt: Februar 211 Ansvarlig utgiver: Helsedirektoratet v/ helsedirektør Bjørn-Inge Larsen Redaktør: Avdelingsdirektør Thorstein Ouren, avdeling statistikk, Redaksjonsgruppe: Jon Bakkerud (ass.redaktør), Nina Brøyn, Terje L. Møinichen-Berstad, Marit Pedersen, Jan Sigurd Røtnes, Arnfinn Helleve, Kristian Roksvaag, Karin Steen, Hilde Skyvulstad Skrivegrupper: Olov Belander, Øyvind Olav Schjøtt Christensen, Christine Øverli Eriksen, Ole Jørgen Grannes, Sigrunn Gjønnes, Hans Petter Hansvik, Gitte Huus, Lars Johansson, Michael Christian Kaurin, Astrid Hernes Kvalnes, Jan Magne Linnsund, Kristin Middelthon, Kristin Nordseth, Elin Johanne Sæther, Anne Grete Slåtten, Ingunn Løvstad Sørensen, Tonje Thorbjørnsen, Tone Poulsson Torgersen, Jan Tvedt, Jin Marte Øvreeide, Pål Strand, Anne Hafstad, Kristin Granli En rekke andre medarbeidere har også på ulike måter bidratt til å gjøre denne rapporten mulig. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 7, St Olavs plass, 13 Oslo Universitetsgaten 2, Oslo Telefon: Faks: IS-nummer: IS-1874 ISBN-nummer: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/trykksaksekspedisjonen e-post: Telefon: Faks Ved bestilling, oppgi IS-nummer. Grafisk design: Trykkeri: Produksjon: Tank Design Andvord Grafisk AS Rapporten er produsert i 5 eksemplarer, i en Svanemerket produksjon på 12g Amber Graphic og 25g Arctic Silk. 2

3 Forord Helsedirektoratet utgir for fjerde gang rapporten «Nøkkeltall for helsesektoren». Med denne rapporten ønsker vi å formidle noe vesentlig om status og utvikling i sektoren. Det kan være helsetilstand og sosiale forhold i befolkningen, rammevilkår for tjenestene eller aktivitet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Rapporten skal gi et grunnlag for sammenligning over tid, mellom geografiske områder, forvaltningsnivåer og ulike grupper av befolkningen. Rapporten er strukturert tematisk slik at vi kan presentere mest mulig helhetlig drøfting av nøkkeltall, status og utviklingstrekk innenfor viktige innsatsområder som personell, økonomi, aktivitet, kvalitet, samhandling og ehelse. Norske helsemyndigheter har høye ambisjoner for norsk helsetjeneste. Sammenlignet med de fleste andre land har vi et velfungerende helsesystem og gode helsetjenester. Undersøkelser viser at pasientene i stor grad er fornøyde. Norge er fortsatt av de land som hvert år bruker mest ressurser på helse. Samtidig må vi stadig prioritere hvordan disse ressursene skal nyttes best mulig. Det handler om å utvikle tjenestene til beste for pasientene. Det handler om å følge med på nyvinninger på helseområdet. Det handler om å raskt kunne områ seg når vi blir utfordret i en krisesituasjon. Å kunne tilby rett behandling på rett plass til riktig tid er avgjørende. Helsetjenesten må bygges slik at den til enhver tid klarer å håndtere de helseutfordringene samfunnet har. Vår ambisjon er at nøkkeltallrapporten er til nytte for de som planlegger, vurderer, treffer tiltak og følger opp arbeid i helse- og omsorgssektoren. Vi mener den vil være av interesse for de som ønsker å engasjere seg i en kunnskapsbasert drøfting rundt utviklingen i helsetjenesten og velferdssamfunnet. I rapporten baserer vi oss på allerede tilgjengelig statistikk, i hovedsak fra Statistisk sentralbyrå og Norsk pasientregister. Det internasjonale materialet er i all hovedsak hentet fra OECD. Vi ønsker å takke for godt samarbeid med alle bidragsytere. Vi håper leseren får stor nytte av rapporten. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør Bjørn Guldvog Assisterende direktør 3

4 Sammendrag Helse skapes ikke først og fremst på sykehus og legekontorer, men på alle de arenaer og miljø der mennesker lever og virker. Et effektivt folkehelsearbeid må derfor utøves av mange aktører, i alle samfunnssektorer og i felles innsats på tvers av sektorene. Ambisjonene for norsk helsetjeneste er høye. Tjenestene skal ha god kvalitet og akseptabel tilgjengelighet både ut fra ventetid og geografi. Alle skal ha et likeverdig tilbud, uavhengig av økonomi, sosial status, alder, kjønn, etnisitet og bosted. Helsetjenestens viktigste funksjon er å levere tjenester innen behandling og pleie og omsorg. Helsetjenesten har også en viktig rolle innen forebygging og helsefremmende arbeid. Norge er blant de landene med høyest andel offentlig finansiering av helsesektoren. Den høye andelen offentlig finansiering legger et viktig grunnlag for at helse- og omsorgstjenestene i Norge kan dimensjoneres etter befolkningens behov og ikke etter betalingsevne. Samfunnet må legge til rette for å gjøre sunne valg enklere Mosjon og trening på fritiden har økt noe de siste tiårene. Likevel er vi mer inaktive. Voksne menn og kvinner er i gjennomsnitt stillesittende og inaktive rundt 9 timer daglig. En svak økning i mosjonsvaner kompenserer ikke for redusert fysisk aktivitet i dagliglivet. En tverrsektoriell satsing er nødvendig, spesielt i barneskolen/tidlige barneår hvor flere sektorer over tid jobber sammen med å legge til rette for fysisk aktivitet. Forekomsten av overvekt og fedme i Norge øker i de fleste aldersgrupper, i likhet med mange andre land. Andelen med overvekt og fedme er likevel foreløpig lavere enn i mange andre europeiske land. Det er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt og fedme gjennom godt kosthold og fysisk aktivitet er derfor av stor betydning. Nesten hvert sjette dødsfall i Norge skyldes sykdommer som er forårsaket av tobakksbruk. Disse dødsfallene kan forebygges. Målet for det tobakksforebyggende arbeidet er å redusere andelen dagligrøykere til under 2 prosent, halvere ungdomsrøyking til 1 prosent og stanse økningen i bruken av snus. I et globalt folkehelseperspektiv er alkohol en av de viktigste årsakene til uførhet, sykdom og død. Alkoholbruk medfører en rekke helseproblemer, samt sosiale problem og skader for tredje part. Norge har lavt totalkonsum i internasjonal målestokk, men forbruket i 29 på 6,7 liter ren alkohol per innbygger over 15 år er det høyeste nivået siden 185-tallet. Forbruket har i snitt økt med èn liter siden 2. Samfunnet må legge til rette for å gjøre 4

5 sunne valg enkle slik at folk lett kan være fysisk aktive, ha et sunt kosthold og få hjelp til å slutte å røyke. Flere rammes av kroniske sykdommer som skyldes levevaner, selv om levealderen øker og flere overlever alvorlig sykdom. Folkehelsen er bra og den har generelt bedret seg de siste tiårene. Den forventede levealderen i Norge øker med ett år hvert femte år, og var i 29 på 8,7 år. Selv om levealderen øker, rammes mange av kroniske sykdommer som skyldes levevaner. Hjerte- og karlidelser sammen med kreft er årsaken til de fleste dødsfall i Norge. Siden 199 er imidlertid antallet som dør av hjerteog karsykdom om lag halvert, noe som skyldes både bedret helsetilstand og bedre behandling. Blant personer som dør før de fyller 8 år, er kreft den dominerende årsaken. Antall krefttilfeller kommer til å øke med om lag 3 prosent frem mot 22. I dag lever mer enn 19 personer med en kreftdiagnose. Sannsynligheten for å overleve 5 år etter stilt diagnose på alle typer kreft, øker stadig. Levevaner og helsetilstand er ujevnt fordelt mellom ulike grupper i befolkningen. Generelt er dødeligheten redusert langt mer hos personer med høy utdanning eller høy inntekt enn hos dem med lav utdanning eller inntekt. Sosiale ulikheter i sykdom og dødelighet skyldes en rekke faktorer, blant annet folks helseatferd og levekår. Risikofaktorer som høyt blodtrykk, overvekt, fysisk inaktivitet og vaner knyttet til alkohol, kosthold og røyking, er viktige årsaker til tidlig død. Helsepersonellutfordringen må møtes ved å øke andelen heltidsstillinger, redusere frafallet, endre oppgavefordelingen mellom personellgrupper og øke utdanningskapasiteten Norge har i dag godt med kompetent og dyktig helsepersonell. Likevel blir det en stor utfordring å innfri fremtidige behov for personell, spesielt i den kommunale helsetjenesten. I tillegg viser beregninger en kritisk underdekning for helsefagarbeidere i framtiden. Helsesektoren konkurrerer med andre sektorer om samfunnets tilgjengelige arbeidskraft. Dette gir store utfordringer med tanke på effektiv utnyttelse av de eksisterende personellressursene. For å møte disse utfordringene må andelen heltidsstillinger økes, frafallet reduseres, oppgavefordelingen mellom personellgrupper må endres og utdanningskapasiteten i høyere utdanning må økes. En forventet underdekning av helsefagarbeidere vil kunne øke etterspørselen etter personell med høyere utdanning, særlig syke- 5

6 pleiere og vernepleiere. Samtidig må Norge forholde seg til den etiske koden for rekruttering av helsepersonell vedtatt av Verdens helseorganisasjon i 29. Stram kostnadskontroll har bidratt til at utgiftsveksten i spesialisthelsetjenesten flater ut Norge er blant de landene i OECD med lavest kostnadsvekst i helsesektoren i perioden Justert for prisstigning og befolkningsøkning har utgiftene i spesialisthelsetjenesten flatet ut, og var tilnærmet uendret fra 28 til 29. Siden 25 har veksten i ressursbruk til psykisk helsevern og rusbehandling vært høyere enn til somatiske spesialisthelsetjenester. Dette er i tråd med kravene fra statlige myndigheter. De seneste årene har det vært en betydelig kostnadsvekst i primærhelsetjenesten. Dette skyldes i hovedsak nye oppgaver, nye tjenester og nye brukergrupper. Helsetjenesten må i større grad måles på resultat av behandling, livskvalitet og pasienttilfredshet Kvalitetsregistre og kvalitetsindikatorer som belyser behandlingsresultat er viktig for utvikling av tjenestene. Helse- og omsorgstjenestene må derfor i større grad måle resultat av behandling, livskvalitet og pasienttil- fredshet. De sentrale helseregistre og de medisinske kvalitetsregistre har potensial for i større grad å kunne brukes som faglig grunnlag for forbedring av tjenestene, både på lokalt og nasjonalt nivå. Implementering av nytt nasjonalt rammeverk for kvalitetsindikatorer og oppfølging av Nasjonalt helseregisterprosjekt er hovedtiltak i den videre utviklingen. Nasjonal kjernejournal vil være et viktig bidrag til bedre diagnostikk, pasientbehandling og pleie IKT gir store muligheter som i nærmeste fremtid skal realiseres. Informasjonsutveksling i helse- og omsorgssektoren skal i hovedsak skje elektronisk. En rekke pågående IKT-prosjekter vil gi langt bedre forutsetninger for tryggere og bedre behandling, bedre resursutnyttelse og samhandling mellom leddene i helsetjenesten, samt en mer åpen og brukerorientert helsetjeneste. Sentralt i dette arbeidet står utvikling av en nasjonal kjernejournal. Med oppdatert grunnlagsinformasjon om pasienten via nasjonal kjernejournal får helsepersonellet tilgang til de basisopplysningene de trenger for å gi rask, god og sikker pasientbehandling, uavhengig av hvilket behandlingssted man befinner seg på. Hovedprosjekt er planlagt å starte opp i

7 Omstilling er nødvendig for å sikre gode helsetjenester i framtiden I 212 begynner den langsiktige omstillingen i helsetjenesten som kalles samhandlingsreformen. Dette er en retningsreform som skal føre til at den kommende veksten i helse- og omsorgstjenestene i størst mulig grad skal skje i kommunene. Reformen er nødvendig for å gi et mer koordinert, helhetlig og likeverdig helsetilbud. Forberedelsene er godt i gang i mange kommuner og helseforetak. Det er inngått samarbeidsavtaler mellom helseforetak og de fleste kommuner. Det er bevilget midler til etablering av lokalmedisinske sentra og frisklivssentraler. Over halvparten av kommunene har vedtatt planer for habilitering og rehabilitering. I 77 prosent av kommunene er det etablert koordinerende enheter. Slike enheter tilrettelegger for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester på tvers av ulike sektorer, gjennom blant annet systemansvar for individuell plan. 7

8 Innhold Sammendrag 4 Datakilder 12 Kapittel 1 Generelle nøkkeltall Helseutgifter Befolkningsutvikling Utdanningsnivå Dødelighet Forventet levealder Stønadsordninger Befolkningsframskrivninger Frafall i videregående skole Arbeidsstyrkestatus 34 Kapittel 2 Folkehelse Røyking Snus og omsetning av tobakksvarer Rusmidler Alkoholomsetning Fysisk aktivitet Ernæring Overvekt og fedme Tannhelse Seksuell helse HPV-vaksinering Forgiftninger 54 Kapittel 3 Helsepersonell Sysselsatte i helse- og sosialsektoren Helse- og sosialfaglig utdanning Sysselsatte med utenlandsk statsborgerskap Sykefravær Deltidsarbeid Årsverksutvikling for leger i spesialist- og primærhelsetjenesten Årsverk i spesialisthelsetjenesten Årsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester Brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste Fastlegeordningen Kommunalt psykisk helsearbeid Helsepersonell, framskrivninger mot

9 Kapittel 4 Økonomi og finansiering Brutto driftsutgifter til helsetjenesten Brutto driftsutgifter til spesialisthelsetjenesten Brutto driftsutgifter til primærhelsetjenesten Driftskostnader per DRG-poeng i somatisk spesialisthelsetjeneste Psykisk helsevern for voksne Pasienter per fagårsverk innen psykisk helsevern for barn og unge Årsresultat og likviditet for de regionale helseforetakene Ressursbruk til forskning og utvikling Folketrygdens helserefusjoner Folketrygdens utgifter til refusjon av legemidler på blå resept Folketrygdens utgifter til tannbehandling Folketrygdens utgifter til refusjon av egenandeler ISF refusjoner 92 Kapittel 5 Aktivitet og kvalitetsutvikling Legekontakter hos fastlege og legevakt Legetimer per uke per beboer i sykehjem Fastlegelister uten lege Legeårsverk i kommunehelsetjenesten De nye omsorgstjenestene Beboere i institusjoner og mottakere av hjemmesykepleie Mottakere av hjemmetjenester Hjerneslag Tilrettelagte plasser for personer med demens Pasientsikkerhet/pasientskade Brystkreft Lungekreft Tykktarmkreft Prostatakreft Ventetider til behandling Psykisk helsearbeid i kommunene Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) Pasienter i LAR Rusdiagnoser 122 9

10 Kapittel 6 Samhandling Lokale samarbeidsavtaler Helsestasjonens samhandling med andre aktører Utskrivningsklare- og korridorpasienter Habilitering og rehabilitering Årsverksutvikling for leger i spesialist- og primærhelsetjenesten Epikrisetid 135 Kapittel 7 ehelse Oppkobling til Norsk helsenett Elektronisk meldingsutveksling Elektroniske meldingstyper til/fra legekontorer Antall e-resepter pr. mnd Elektronisk pasientjournal Løsninger knyttet til elektronisk pasientjournal 147 Referanser 15 1

11 11

12 Datakilder Nøkkeltallene i rapporten baserer seg i hovedsak på data fra Statistisk sentralbyrå, Norsk pasientregister, Kreftregisteret, SAMDATA, KUHR-basen og Fastlegeregisteret. Nedenfor er en kort beskrivelse av disse datakildene. I tillegg har vi benyttet noen internasjonale kilder. De mest relevante datakildene for internasjonal statistikk innen helseområdet er OECD, WHO og EUROSTAT. Statistisk sentralbyrå (SSB) SSB sin statistikk innenfor spesialisthelsetjenesten omfatter regnskap, somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbruk, ambulanse og spesialister med driftsavtale. Formålet med statistikken er å gi informasjon om kapasitet, virksomhet, personell og økonomi i spesialisthelsetjenesten. Data innhentes årlig. Statistikken blir presentert på nasjonalt nivå og per helseregion. SSB benytter også tall fra Norsk pasientregister. Opplysningene som SSB samler inn om spesialisthelsetjenesten blir også publisert gjennom SAMDATA. SSB samler inn og publiserer statistikk for den offentlige tannhelsetjenesten i Norge. Det innhentes data om omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten, tannhelsedata til barn og unge, personell- og økonomidata. Data om den offentlige tannhelsetjenesten hentes i hovedsak inn via KOSTRA (Kommune-Stat- Rapporteringen). Unntaket er blant annet data om personell, både fra offentlig og privat tannhelsetjeneste, som hentes inn via ulike registre. Statistikken for kommunale helse- og omsorgstjenester omfatter regnskapstall, tall for kommunehelsetjenesten (allmennleger, fysioterapi, jordmor-, skolehelse- og helsestasjonstjenesten) og pleie- og omsorgtjenestene (hjemmetjenester, institusjoner for eldre og funksjonshemmede, boliger til pleie- og omsorgsformål og personell knyttet til disse tjenestene). Fra 28 har IPLOS-registeret overtatt som primær datakilde for pleie- og omsorgsstatistikken. IPLOS er et sentralt, pseudonymt helseregister over søkere- og mottakere av pleie- og omsorgstjenester. SSB er databehandler for IPLOS-registeret. Den øvrige statistikken samles i stor grad fortsatt inn gjennom KOSTRA-rapporteringen. Helse- og levekårsundersøkelsen er en tverrsnittsundersøkelse som tar sikte på å kartlegge befolkningens helsetilstand, levevaner og bruk av helsetjenester. Undersøkelsene gjennomføres regelmessig. Det gjør det mulig å følge utviklingen i befolkningens levekår over tid, både utviklingen i levekårenes nivå og fordelingen av levekår mellom grupper. De fleste tall publiseres på nasjonalt nivå, men det kan også gis tall for landsdeler og bostedsstrøk. Fra 1968 til og med 1995 ble det gjennomført fire helseundersøkelser. Fra og med 1996 gjennomføres helse- og levekårsundersøkelser hvert tredje år som et ledd i temarote- 12

13 rende levekårsundersøkelser. Undersøkelsene belyser forhold knyttet til helsetilstand, funksjonsevne, deltakelse, pleie- og omsorgsbehov, levevaner og bruk av helsetjenester. Mer informasjon: SAMDATA SAMDATA produserer styringsinformasjon til sentrale myndigheter, helseforetak, forskningsinstitusjoner og andre aktører innen spesialisthelsetjenesten. Formålet med SAMDATA er å utvikle, analysere og publisere standardiserte styringsindikatorer for helsetjenesten, og å belyse hvordan tjenestene fungerer i forhold til aktuelle helsepolitiske mål. Analysene baserer seg på data fra Statistisk sentralbyrå og Norsk pasientregister. SAMDATA er tidligere produsert av SINTEF Helse på oppdrag fra Helsedirektoratet, men gjøres i egen regi fra Mer informasjon: statistikk/samdata Norsk pasientregister (NPR) Norsk pasientregister er et av Norges sentrale helseregistre og blir drevet av Helsedirektoratet. Registeret inneholder informasjon om pasienter som får henvisning til eller behandling i spesialisthelsetjenesten, dvs. sykehus, poliklinikker eller avtalespesialister. Norsk pasientregister inneholder bl.a. opplysninger om pasientenes alder, kjønn, bosted, sykdomstilstand og behandlingsprosedyrer. Norsk pasientregister skal danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester. Dette inkluderer også den aktivitetsbaserte finansieringen, der blant annet sykehusene får tilskudd per utført operasjon, konsultasjon e.l. Videre skal Norsk pasientregister bidra til medisinsk og helsefaglig forskning som kan gi viten om helsetjenester, behandlingseffekter, diagnoser, og sykdommers årsaker, utbredelse og forløp og forebyggende tiltak, danne grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre, og bidra til kunnskap som grunnlag for forebygging og skader. Norsk pasientregister ble formelt etablert som er personidentifiserbart sentralt helseregister da NPR-forskriften trådte i kraft 15. april 29. Mer informasjon: KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) KUHR ble etablert i 24 og er et fagsystem for behandling og kontroll av refusjonsutbetalinger til leger, helsestasjoner/jordmødre, fysioterapeuter, kiropraktorer, psykologer, 13

14 tannleger, poliklinikker og private laboratorier og røntgeninstitutt. Refusjon utbetales etter fastsatte takster og kodeverk (NORAKO) fastsatt i lov (folketrygdlovens kapittel 5 og spesialisthelsetjenestelovens 5-5 med tilhørende forskrift). Hovedformålet er å sikre god kontroll og effektiv saksbehandling av refusjonskrav. Det er kun refusjonskrav som mottas i elektronisk form som inngår i KUHR. Helsedirektoratet er ansvarlig for KUHR, men systemet driftes av NAV. Fastlegeregisteret Fastlegeregisteret ble etablert i 21 i forbindelse med opprettelsen av fastlegeordningen. Registeret inneholder en oversikt over alle landets fastlegepraksiser og hvilke innbyggere som til enhver tid står på liste hos hver fastlege. Registeret gir også oversikt over ledige plasser hos fastlegene, og hvilke lister som ikke har tilknyttet fastlege. Hovedmålsetningen med Fastlegeregisteret er å administrere fastlegeordningen. Helsedirektoratet er ansvarlig for registeret, men det driftes av NAV. Kreftregisteret Kreftregisteret er en del av Helse Sør-Øst RHF, og er organisert som selvstendig institusjon. Kreftregisteret har som overordnet mål å etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom. Kreftregisteret samler inn og behandler data om krefttilfeller og kreftundersøkelser i Norge for å kartlegge kreftsykdommers utbredelse i landet og belyse endringer over tid. En viktig målsetting er å drive, fremme og gi grunnlag for forskning for å utvikle ny viten om kreftsykdommenes årsaker, diagnose, naturlige forløp og behandlingseffekter. Dette for å fremme og utvikle kvaliteten på forebyggende tiltak og helsehjelp som tilbys eller ytes mot kreftsykdom. OECD OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) er industrilandenes samarbeidsforum for økonomiske og sosiale spørsmål. I OECD retter medlemslandene søkelyset mot nye økonomiske og sosiale trender. OECD utgjør et viktig internasjonalt forum, der Norge kommer i dialog og gir innspill til samarbeidet mellom industrilandene. OECD produserer viktig bakgrunnsmateriale for utformingen av norsk politikk i form av statistiske data og økonomiske analyser. OECD samler inn data fra statistikkprodusentene i medlemslandene, deriblant Norge. OECD har publisering helsestatistikk siden midten av 198-tallet. Dekningen av data på helseområdet er svært bred og på flere områder er det data så langt tilbake som 196. OECD-landene er forskjellige, ikke bare når det gjelder befolkningssammensetning, levestandard, organisering og finansiering av helsetjenester, men også når det gjelder 14

15 måten landene rapporterer tallene på. OECD har derfor lagt vekt på at dataene er sammenliknbare og har høy kvalitet. Likevel finnes det områder hvor dataene er mindre konsistente enn andre områder. Regionale inndelinger I denne publikasjonen er helseregion og fylke i all hovedsak benyttet som regionale inndelinger. betyr at de regionale tallene omfatter de kommunene som organisatorisk tilhører den enkelte helseregion (jf. fylkesoversikten ovenfor). Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Helseregion Regionsinndelingen for spesialisthelsetjenesten ble endret i 27 ved at Helseregion Sør og Helseregion Øst ble slått sammen. Helseregionene består i dag av følgende fylker: Helseregion Sør-Øst: Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo, Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Helseregion Vest: Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Helseregion Midt-Norge: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Helseregion Nord-Norge: Finnmark, Troms og Nordland En god del nøkkeltall innen primærhelsetjenesten er også brutt ned på helseregioner. Dette 15

16 16

17 Kapittel 1 Generelle nøkkeltall I følge OECD er Norge det landet som bruker flest offentlige kroner per innbygger på helse. Norge er, sammen med blant annet Danmark, Island og Sverige, blant de landene med høyest andel offentlig finansiering av helsesektoren. Den økende andelen eldre i befolkningen, sosialt betingede helseforskjeller og rekrutteringen av kvalifisert helsepersonell er viktige utfordringer i dag. Disse vil bli enda tydeligere i tiden som kommer. 1.1 Helseutgifter 1.2 Befolkningsutvikling 1.3 Utdanningsnivå 1.4 Dødelighet 1.5 Forventet levealder 1.6 Stønadsordninger 1.7 Befolkningsframskrivninger 1.8 Frafall i videregående skole 1.9 Arbeidsstyrkestatus 17

18 1.1 < Innledning Ambisjonene for norsk helsetjeneste er høye. Tjenestene skal ha høy kvalitet, akseptabel tilgjengelighet både ut fra ventetid og geografi. Det er et mål at alle skal ha et likeverdig tilbud, uavhengig av økonomi, sosial status, alder, kjønn, etnisitet og bosted. Den forventede levealderen i Norge øker, og i 29 var den 8,7 år. Hjerte- og karlidelser og kreft er årsaken til de fleste dødsfall. Utdanning og sosiale helseforskjeller henger nøye sammen. Andelen med laveste utdanning fortsetter å gå ned og forskjellen mellom kjønnene er nesten borte. Frafallet i videregående opplæring har derimot vært stabil de senere år og det er ønskelig at dette reduseres. Dette er et viktig virkemiddel for å utjevne de sosiale ulikhetene i helse vi har i dag. Helseutgifter Helsetjenestens viktigste funksjon er å levere tjenester innen pleie og omsorg, forebygging og behandling. I 28 utgjorde de samlede helseutgiftene, offentlige og private, 217 mrd kroner. I gjennomsnitt betyr dette 45 5 kroner per innbygger. Samlede helseutgifter per innbygger er nær fordoblet i perioden (1). Kontrollert for prisstigningen tilsvarer dette en årlig vekst på 3,4 prosent. Norge er blant de landene i OECD med lavest kostnadsvekst i perioden (2,3). Kostnadsveksten for spesialisthelsetjenesten fra 28 til 29 var 1,1 prosent. Når man også kontrollerer for befolkningsveksten var kostnadsveksten per innbygger -,1 prosent (4). De to største offentlige utgiftspostene er finansiering av sykehustjenester og langtidspleie i pleie- og omsorgssektoren (sykehjemstjenester og hjemmesykepleie). Det er den sistnevnte som har økt mest de senere år. I følge OECD er Norge det landet som bruker flest offentlige kroner per innbygger på helse (5). Norge er, sammen med blant annet Danmark, Island og Sverige, blant de landene med høyest andel offentlig finansiering av helsesektoren. Norge er dermed blant de land hvor behov i større grad enn betalingsevne styrer tilgang og fordeling av helsetjenestene. Helseutgiftenes andel av BNP forteller hvor stor andel av verdiskapningen som brukes på helse i et land, og anvendes ofte i internasjonale sammenligninger. I 28 lå Norge på en 16. plass blant OECD-landene rangert etter hvor stor andel helseutgiftene utgjør av BNP. Dette er ned fra 7. plass i perioden 22 og 23. For Norge sin del er denne parameteren sterkt påvirket av varierende statsinntekter fra oljevirksomheten (6). Tall for OECD-landene viser at det er sammenheng mellom lands verdiskapning og andelen av BNP som ønskes brukt på helsetjenester. Med økende verdiskapning øker også andelen av BNP som brukes på helsetjenester (3). Befolkningsutvikling I perioden 21 til 21 vokste befolkningen i Norge med i overkant av 35 personer. Per oktober 21 var folketallet passert 4,9 millioner. Rundt to tredjedeler av befolkningen er i yrkesaktiv alder, dvs år. Ca. 2 prosent er i grunnskolealder eller yngre ( 15 år), og ca. 13 prosent er 67 år eller eldre. Denne fordelingen har endret seg lite de siste 1 år. I Norge, viser SSB s middelprognose at folketallet vil fortsette å stige de neste 5 årene, fra 4,9 millioner i 21 til rundt 7 millioner i 26. Andelen 8 år og eldre vil være fordoblet allerede i 24. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til disse beregningene (7). På sikt vil vi få en betydelig eldre befolkning. Antall personer 67 år og over sank fra en topp på 622 i til drøye 63 i 24. Årsaken er små fødselskull fra mellomkrigstiden. Fra 24 har andelen eldre over 67 år økt, og andelen vil øke raskt i årene som kommer. I 21 er 625 personer 67 år >

19 1.7 < 1.3 < 1.8 < eller eldre. I 26 vil antallet være rundt 1,5 millioner personer. Veksten er en følge av store fødselskull etter krigen og til midten av 197- tallet, og høyere levealder. Økningen i antallet eldre er en del av en internasjonal trend, men økningen i Norge er relativt beskjeden sammenlignet med andre europeiske land hvor utfordringene vil bli langt større (8,9). Aldersbæreevnen, forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og de over 66 år, har vært stabil de siste årene. Den vil bli betydelig redusert de neste 3 årene. Mens det i dag er 5,2 yrkesaktive per pensjonist, vil det om 3 år bare være tre. Økende andel eldre og helsetjenestens stadige muligheter til å behandle lidelser som tidligere ikke kunne behandles, vil føre til at flere lever med kroniske lidelser og økt behov for pleie- og omsorgstjenester. Utdanning I perioden 2 til 29 sank andelen i befolkningen over 16 år med bare grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå, med 4,2 prosent. Nedgangen har vært størst blant kvinner. Andelen med høyere utdanning økte med 3,8 prosent i perioden og økningen var større blant kvinner enn menn (1). Utdanning er med på å bestemme hvilke helsebelastende eller helsefremmende forhold personer utsettes for gjennom livet. Det bidrar også positivt til den psykiske helsen. Det å fullføre et helt utdanningsforløp synes særlig å gi helsegevinst (11). Økt innsats for å minske frafallet i videregående opplæring vil derfor være viktig for å utjevne sosialt betingede helseforskjeller. Gjennomstrømningen og frafallet i videregående opplæring har holdt seg stabil fra kullet som startet grunnkurs i 1994 og fram til kullet som startet grunnkurs for første gang i 24. Blant dem som begynner på videregående opplæring faller ca. hver femte fra underveis (12). Det er markant bedre gjennomføringsgrad i videregående opplæring blant de som starter grunnkurs det året de fyller 16 år i forhold til elever som starter når de er 17 år eller eldre. Sosial bakgrunn og kjønn gir også store utslag i gjennomføringsgraden. Jenter fullfører i større grad enn gutter, uansett hvilken utdanningsbakgrunn foreldrene deres har. I tillegg er det store fylkesvise forskjeller. Sogn og Fjordane er det fylket som har høyest gjennomstrømningsandel hvor 74 prosent av elevene oppnådde studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Dårligst ut kommer de tre nordligste fylkene samt Østfold og Aust-Agder, hvor gjennomstrømningsprosenten varierer fra 52 til 64 prosent. Som gjennomsnitt for OECD-landene hadde 27 prosent av befolkningen i alderen år høyere utdanning i 27. I Norge var denne andelen 34 prosent. Seks OECDland hadde større andeler med universitets- og høgskoleutdanning enn Norge. Canada hadde den største andelen, med 49 prosent. Av de nordiske landene var det kun Finland, med 36 prosent, som kunne vise til en større andel med høyere utdanning enn Norge. I Danmark, Sverige og Island lå disse andelene på henholdsvis 33, 32 og 3 prosent (13). Befolkningens utdanningsnivå er også en indikator på tilbudet av kvalifisert arbeidskraft. I et langsiktig perspektiv vil tilgangen på personell være blant de største utfordringene for helse- og omsorgstjenestene. Dette stiller blant annet store krav til planleggingen av utdanningskapasiteten i Norge fremover (14). Forventet levealder Forventet levealder er en indikator som fanger opp viktige forhold knyttet til helse og velferd. Nedgang i levealder kan for eksempel tyde på økt spedbarnsdødelighet eller andre alvorlige endringer i helseforholdene i et land. I perioden 21 til 29 har forventet levealder i Norge økt med 2, år. Gjennomsnittlig >

20 1.4 < forventet levealder var i 29 på 8,7 år, henholdsvis 83,1 år for kvinner og 78,6 år for menn. Levealderen for menn har økt raskere enn for kvinner. I 28 var Norge blant de landene i verden som hadde høyest forventet levealder. Vi kan forvente å leve ca. 1 år og 3 måneder lenger enn gjennomsnittet i OECD. Norge ligger likevel et stykke etter Japan som har den høyeste levealderen i verden med 82,7 år (15). Dødelighet Hjerte- og karlidelser og kreft er årsaken til over 6 prosent av dødsfallene i Norge. Hjerteog karsykdommer utgjør omtrent 35 prosent av alle dødsfall hvert år og er fortsatt den hyppigste dødsårsaken i aldersgruppene over 65 år. Om lag 15 prosent av alle over 15 år og 43 prosent av dem over 75 år oppgir at de lever med hjerte-karsykdom (16,17). I perioden ble imidlertid antallet som døde av hjerte- og karsykdom om lag halvert. Nedgangen er enda større dersom vi går tilbake til 197. Antall dødsfall som skyldes hjerteinfarkt og andre karsykdommer viser små endringer de siste årene. Nedgangen skyldes både endringer i livsstil og bedre behandling. Særlig de siste 2 årene har det vært stor framgang i behandlingen. Noe av utflatingen av andelen som dør av hjerte- og karlidelser, kan i følge Folkehelseinstituttet skyldes at mye av «behandlingsgevinsten» er tatt ut. Det er grunn til å anta at økte problemer med overvekt og fedme, lav fysisk aktivitet og økt risiko for type 2 diabetes også bidrar til utflatingen. Sammensetningen av dødsårsaker varierer betydelig med alder og kjønn. Halvparten av alle dødsfall skjer i aldersgruppen 8 år og over. Bruken av alders- og kjønnsstandardiserte dødsrater (per 1 ) øker sammenlignbarheten over tid, innenfor et land og mellom land. Dødsfall som følge av hjerteog karlidelser rammer i hovedsak personer over 8 år. Blant personer som dør før de fyller 8 år, er kreft den dominerende årsaken. Dette er likt for begge kjønn. Lungekreft er den kreftsykdommen som tar flest liv blant middelaldrende. Tidligere var det langt høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer i Nord-Norge enn i resten av landet. Denne forskjellen er nå utjevnet. Samtidig har den sosiale ulikheten økt da dødeligheten er blitt redusert langt mer hos personer med høy utdanning eller høy inntekt enn hos dem med lav utdanning eller inntekt. Sosiale ulikheter i sykdom og dødelighet skyldes en rekke faktorer, blant annet folks helseatferd og levekår. Risikofaktorer som høyt blodtrykk, overvekt, fysisk inaktivitet og vaner knyttet til alkohol, kosthold og røyking, er viktige årsaker til tidlig død. Spedbarndødeligheten fortsetter å gå noe ned. Utviklingen i antall stønadsmottakere Antall personer med stønader og ytelser relatert til arbeid, det vil si dagpenger, sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger og uføretrygd utgjorde til sammen i 29. Det er 9,8 prosent flere enn i 28. Det var også i 29 sterk økning blant mottakere av tidsbegrenset uførepensjon. Fra 28 til 29 økte mottakere av dagpenger med 117 prosent. Det har også vært en oppgang i antall mottakere av sykepenger. Andre ytelser administrert av folketrygden som viser en økning er mottakere av barnetrygd, mens det har vært en nedgang i mottakere av kontantstøtte. > 1.6 2

Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem - Status og krav til indikatorer

Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem - Status og krav til indikatorer Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem - Status og krav til indikatorer Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2016 Hanne Narbuvold, Avdelingsdirektør, Helsedirektoratet Avdeling statistikk Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 15.4.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler vi statistikk

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Sosial ulikhet i helse

Sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse Ylva Lohne, Folkehelserådgiver, Folkehelseseksjonen Flerkulturelt råd, 18.10.2016 Sosial ulikhet i helse o Hva betyr sosial ulikhet i helse? o Begreper og definisjoner o Helseoversikten

Detaljer

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.

Detaljer

HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI?

HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI? HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI? NPR og fremtidig KHOR: Muligheter for fremtidig helsetjenesteforskning? Olav V. Slåttebrekk 1 Utgangspunktet Spesialisthelsetjenesten NPR, nasjonalt helsetjenesteregister

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 24.4.28. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Helsefakta Norge i verden. Fakta om helsetilstand og helsetjenester i Norge

Helsefakta Norge i verden. Fakta om helsetilstand og helsetjenester i Norge Helsefakta Norge i verden Fakta om helsetilstand og helsetjenester i Norge Oversikt over fylker og helseregioner Region Nord: Nordland, Troms Romsa, Finnmark Finnmárku Region Midt-Norge: Møre og Romsdal,

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom 1 Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom Erling Holmøy Statistisk sentralbyrå Helseøkonomikonferansen, Sundvolden 19. mai 2014 Norge i 2013 bruker 56 747 kr til HO per innbygger (288 mrd totalt).

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 27 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 7.2.28. // NOTAT Merknad: NAV har foretatt en omlegging

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 03.05.2012. // NOTAT Vi opplever nå vekst både i antall

Detaljer

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( ) Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 (2006 2007) Tromsø, 10. april 2008 Statssekretær Arvid Libak Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke?

Hos legen. Bjørn Gabrielsen. Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Primærhelsetjenesten 1986 2005 Historisk helsestatistikk Bjørn Gabrielsen Hos legen Hva finnes av statistikk om de første vi møter i helsetjenesten når vi blir syke? Statistisk sentralbyrå startet innhenting

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Else Karin Grøholt Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Sem i Asker, 27.4.2016 Disposisjon

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten 1 8. J A N U A R 2 0 1 7 BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten - «At vi ligger omtrent der

Detaljer

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 5/217 Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Analysenotat 5/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

3. Infrastruktur. Håkon Rød

3. Infrastruktur. Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Infrastruktur Håkon Rød 3. Infrastruktur Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både

Detaljer

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samhandlingsreformern i kortversjon Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten Erland Skogli 20. APRIL 2017 INNLEDNING Immunterapi

Detaljer

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 0/2017 Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 201 Analysenotat /2017 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

God helse og flere leveår

God helse og flere leveår God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

Nye a rtikler som publiseres 26.1 1.201 5 i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Nye a rtikler som publiseres 26.1 1.201 5 i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Nye a rtikler som publiseres 26.1 1.201 5 i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Beboe re på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder...... 2 Beboere på sykehjem vurdert

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?

Detaljer

SAMDATA kommune. Prioriteringsrådet. Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017

SAMDATA kommune. Prioriteringsrådet. Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017 SAMDATA kommune Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017 Innhold Formål og funn Anvendelsen av SAMDATA kommune Relevansen til s mandat KPR vs SAMDATA kommune Veien videre www.samdata-kommune.helsestatistikk.no/

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Pasientdata og koder Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Hvem samler inn pasientdata? Norsk pasientregister (NPR) opprettet 1997 Pasientdata for Somatisk virksomhet (innlagte og poliklinikk,

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Er helsen avhengig av hvor vi bor?

Er helsen avhengig av hvor vi bor? Er helsen avhengig av hvor vi bor? Helse og helserelatert livsstil gjenspeiles blant annet i de regionale dødelighetstallene og hva innbyggerne selv sier om egen helse. Dødeligheten har gått ned, mest

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Elisabeth Nørgaard Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Om lag halvparten av de offentlige utgiftene til helseformål går til spesialisthelsetjenestene. Dette betyr at i 2000 ble det brukt over 42

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Helseatlas for Nord-Norge

Helseatlas for Nord-Norge Helseatlas for Nord-Norge Kartlegging av folkehelse og påvirkningsfaktorer Erik R. Sund, Helse Nord RHF erik.reidar.sund@skde.no Oversikt over presentasjonen a) Kort om helseatlasprosjektet b) Folkehelse

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 20.03.2012. // NOTAT Fra 2001-2010 har antall

Detaljer

Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret

Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret Siri Eldevik Håberg, Inger Johanne Bakken, Jonas Minet Kinge, Lars Johan Hauge, Geir Bukholm, Kari Furu, Pål Surén,

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 31. desember 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 31. desember 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 31. desember 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 26.01.2012. // NOTAT Fremdeles stabil andel uførepensjonister

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer