pluss Skoleklare Folk i Hamar bispedømme

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "pluss Skoleklare Folk i Hamar bispedømme"

Transkript

1 pluss 2. juli 2005 Skoleklare Folk i Hamar bispedømme har betalt. Nå står tre skoler klare for 250 barn i Zambia. Ildsjel Arve Solhaug er glad, men også trist: De skoleklare ungene har knapt mat i magen.

2 2 HA Pluss HA LØR DAG 2. JULI 2005 ukestreken Ola Enråde Kjapp saksgang og kameratslig tone preger kraftkongenes Eidsivating. Er vi så enige om at min gode frende, Oddvar av Hemsøe, skal bli vår nye skald? på kanten Vrengt sjølbilde Endelig juli. Endelig ferie. Endelig en mulighet til å dingle i hengekøya. Eller til å innvie det nye, småluksuriøse utemøblementet på terrassen. Det som ble kjøpt i fjor, og som pliktskyldigst er oljet og vasket opptil flere ganger både i fjor og i år. Men som ingen ennå har sittet i. For å sitte aldeles helt rolig på terrassen uten å gjøre noe som helst, har ingen i familien tid til. FOR FØR EN KAN SETTE SEG, skal det alltid skje noe som er mye viktigere først. Og deretter er det helt nødvendig å gjøre noe som er nesten like viktig som det som var aller viktigst. Som å pare uparede sokkepar. Det er viktig, det. For å unngå kaos. Og når paringen er unnagjort, er det garantert for kaldt å sitte ute. Eller det har begynt å regne, eller så har sola gått ned bak et tre som naboen nekter å felle. Og da blir det mer til forargelse enn til glede å sitte på terrassen. Dessuten biter myggen. Men like fullt er det hyperviktig å ha et terrassemøblement som er pent å se på. Som signaliserer at her tar vi livet med ro, og koser oss i sene sommerkvelder. SLIK KAN ALTSÅ verden bedras. Inntil ferien begynner, da. For da skal vi endelig få sitte ved godværsbordet å nyte en kald Martini Bianco. Hm. Ja. Jo. Det kan gå, så vidt. Men da må det bli enten lørdag eller søndag i den andre ferieuka, for det er kun da både mor og far har ferie sammen. Sånn bortsett fra da familien er på tur da, langt av gårde i det store utland. For det må jo skje noe i ferien, også. En må jo vekk en tur. For å få ting på avstand. Distansere seg. Oppleve nye steder. Oppdage nye ting. Høre andre språk. Smake på kryddermat og pastaputer. Oppleve at Hedmark kanskje ikke er verdens navle. At en ikke trenger å reise lenger enn til Stockholm eller København for å øke metropol-faktoren mange hakk. DET ER BRA Å VRENGE sjølbildet sitt innimellom. Og det er lettere fra stolen på terrassen i badelandet Syden, enn fra terrassen hjemme. Ikke minst fordi det i Syden er for varmt til å bruke sokker. Og med færre livsviktige oppgaver som sokkeparing, får en desto bedre tid til å se seg selv fra utsida. Det er da en kan begynne å lure på hva i huleste det er en holder på med, når en bruker flere tusen kroner på å kjøpe et terrassemøblement som en ikke har tid til å sitte på. Og når en endelig får tid, betaler en nye tusener for å dra til Syden. Så rekker en ikke å sitte der i ferien, heller. Men det verste er at en ikke ser denne idiotiske sammenhengen før en sitter der i Syden-landet og vakler på en elendig stablestol. Mens en drømmer seg hjem til de bløte putene på hjemmeterrassen, der naboen sikkert godter seg meg en kald sommerdrink akkurat nå. Helt gratis. GRY HEGE HAUG ANSVARLIG REDAKTØR ROLV A. AMDAL KULTURREDAKTØR GEIR VESTAD FORSIDEFOTO: GRY HEGE HAUG

3 LØRDAG 2. JULI 2005 HA Ha pluss 3 rett på Per Bergsvein Støen En skikkelig stø en Hvem i all verden har mot til å ta på seg ansvaret når 430 gamlinger fra hele Norden presser seg til bristepunktet i sommervarmen i helga? Det må være en Stø en! E ller en som har stø enn, gliser Per Bergsvein Støen, i et tappert trønderforsøk på hedmarksdialekt. Men mange stunder til overs har han neppe, lederen for i Veldre Friidrett, som denne helga, i samarbeid med Moelven Idrettslag, er vert for nordisk mesterskap i friidrett for veteraner, på Sveum i Brumunddal. Som avdelingsdirektør og leder for Trygdeetatens arbeidslivssenter i Hedmark; blant annet med ansvar for trygdeetatens arbeid for å koordinere og støtte arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv, har han vel ellers litt å tuske med til hverdags og. Men det er kanskje to sider av samme sak? Veteranidrett og inkluderende.? Støen ler før vi får snakket ut. Jeg ser noen veldig fine krysningspunkter der ja. Det dreier seg jo om helse, velvære, moro, og inkluderende fellesskap begge deler. Vi er ikke opptatt av begrensninger, men ser muligheter om du er 35 år eller 92. Dauvhørte, lett presenile virrende rundt i egen bane? Akkurat. Det ligger helt klart muligheter for en viss forvirring i massen. Husk at vi har deltakere opp til 92 år, og de skal gjøre unna 30 forskjellige øvelser med til sammen vel starter. Hvor mange stiller i 92 årsklassen? Bare én, men han, (Torgeir Brandvold, 92.5 år fra Oslo), stiller til gjengjeld både i 100 meter og i alle seks kasteøvelsene. Mutters aleine? Nei da, vi setter ham sammen med yngre årsklasser.?! årsgruppa. Født: 1955 i Oslo Jobb: Avd. direktør i Trygdeetatens arbeidslivssenter i Hedmark Sivil stand: Gift, to barn Bor i: Brumunddal Aktuell: Fordi han er leder for Veldre Friidrett, og dermed har ansvaret for alle gamlingene på Sveum (nordisk for veteraner) i helga Hvor stor stab av leger og akutthjelpere har dere standby, når så mange gamlinger skal presse kroppen til det ytterste? Vi har én lege, samt ambulanse med fagpersonell og utstyr, og tar alle eventualiteter med i beregningen. Risikoen for at noe kan skje i et stevne med deltakere i høy alder, er helt klart større enn i stevner med unge deltakere. Gebissutfall, hjertekrampe og lårbensbrudd? Det meste er mulig. Men det har vært arrangert mange mesterskap der intet alvorlig har skjedd og denne gruppen er nok også ved bedre helse enn gjennomsnittet. DET ER LETT Å GJØRE SEG LYSTIG, med et tema som veteranidrett på banen. Løpetid som aldri tar slutt og alt det der. Men veteranidrett er ingen spøk, det vet alle som har sett veldreveteranene i aksjon. Jo visst spøker de; få vektlegger den sosiale biten av idrettsgleden som dem, men det er også blodig alvor på og utenfor banen. De gir skjorta når det gjelder. Ja! Slik tropper veteranene for eksempel opp på Fugleseng legatgård til dugnad hver eneste tirsdag, skraper og maler, for tredje år på rad. Og det er bare en liten bit av alt de gjør for å skaffe penger til driften. Derfor er det hyggelig at vi kan arrangere dette mesterskapet på hjemmebane, og faktisk også hente inn penger til laget gjennom det. Du gikk på forhånd ut og lovet at stevnet skulle gi ringvirkninger for turistnæringen. I Brumunddal, som ikke har en eneste turistseng.null hotell,null camping og null ledige senger på aldershjemmet? Hvor legger dere gjengen? Vi stuer dem bort! Nei da, vi utnytter de plassene som er. Og da snakker vi om HE- LE Ringsaker. Vi regner med at disse tre dagene gir nesten gjestedøgn. Så selv om vi ikke har senger i selve Brumunddal, så har vi noe i resten av området. En ørret laga ringer, store som en finger. Plopp så blir det stille? Nei, vi håper at virkningene skal bli mer langsiktige enn som så, og gleder oss over denne muligheten til å vise fram mjøsdistriktet. Du vet, det er summen av små drypp som teller. Og her er sjansen for små drypp større enn de fleste andre steder? Du sier noe, det er så mange slags drypp, ja. Men spøk til side: Vi skal ta imot gjestene våre i god Veldre-ånd, blant annet med en veldig trivelig bankett lørdag kveld, med dans og musikk. Jeg er allerede sikret to danser, jeg! Men ut på veteranbana vil du ikke? Eller venter du til du blir så gamma at konkurrentene faller fra? Jeg har løpt mye i min tid, men nå holder jeg meg på arrangørsida. Og på den politiske løpebane, hvor du er i gang med første langside så vidt? Ja, det kom litt brått på det der, jeg hadde vel ikke tenkt meg inn i politikken. men kom inn som takk til ordførerens hjelp med næringsfondmillionen? Det var en liten hestehandel der ja, heh. Men for å snakke alvor, jeg ser at vi har en utfordring i måten vi driver det politiske arbeidet på. Hvordan vi inkluderer nye i det politiske miljøet, og dermed utnytter kompetansen de har. Dette gjelder både i mitt parti (Ap., red.anm.) og i det øvrige politiske miljøet. Men skal du ikke snart spørre meg om noen av mine store øyeblikk? Hører ikke det med til et slikt intervju?! Jojo, kom igjen! Det første var da vi åpnet nye Sveum. Et annet er det som skjer nå, som jeg får være med på den store samfunnsendringen som arbeidet med et inkluderende arbeidsliv er, og se at det gir resultater. Hva gir vesle Veldre mot til å ta på seg et så stort arrangement som helgas? Jeg tror vi har en unik stayerevne. Med så mange veteraner ligger det vel i og for seg i kortene, heh For egen del skylder jeg på arven fra oppveksten på Heimdal, som ga meg en grunnleggende forståelse av viktigheten å skape trivsel i lokalmiljøet, og dermed bidra til å skape et godt oppvekstmiljø. Ingen av barna mine driver med friidrett, men jeg har likevel engasjert meg i Veldre, nettopp fordi nærmiljøet er en del av oss alle, og friidrett er en positiv del av det. Tror du folk i Hedmark vet at Veldre har nordisk denne helga? Nei, vi får vel være så ærlige at vi innser at Nordisk mesterskap for veteraner neppe har noe sterkt fokus for eksempel i Solør. Men i Ringsaker bør de vite det. Hvor kommer navnet Per Bergsvein fra? Med en far av bergsveinfolk fra Folldal, en bestefar som het Per og en oldefar som het Bergsvein, så ga det seg sjøl. Finner Veldreveteranene gull i helga? Ja, en to, tre gullmedaljer, det må vi ha. Tekst TURID ELISABET ANDREASSEN LIE Foto JENS ERIK JENSRUD

4 4 HA PLUSS HA LØR DAG 2. JULI 2005 reportasjen Biskop i En del av den dansende og syngende «velkomstkomiteen» i Kalundu. Hedmarkinger er ikke ofte å se i Kabangalala. Mens de iakttar skolebygget, kjemper ungene på utsida om best mulig tilskuerplass for å se på sin langveisfarende gjester. Denne jenta skal begynne på den nye skolen i Kalundu. gledesdans Taktfast. Høylydt og klar. Den sterke sangen høres på lang lei. Bussen stopper. Ut kommer biskopen, og så begynner en vill gledesdans. U ngene synger av full hals. Kvinnene danser. Innimellom kaster de ut noen spontane gledesrop. Rrrrrrr! Noen vifter med grener, og det varer ikke lenge før en av de fyrige damene drar biskop Rosemarie Köhn med seg. Biskopen fra Norge, som attpåtil er ei dame, blir selvsagt midtpunktet i ringen. De afrikanske kvinnene viser hoftevrikk og kjappe fottrinn, mens Köhn forsøker å For 250 elever Befolkningen i Hamar bispedømme (Hedmark og Oppland) samlet inn penger til skolebygg i Zambia i forbindelse med sitt 850-årsjubileum i Samarbeidspartneren EduSport vurderte hvor det var størst behov og mest riktig å bygge skolene. De er alle reist i fattige områder ute på landsbygda, i Kalundu, Kabangalala og Mundu (mot Kafue). Stedene ligger om lag to timers kjøretur fra hovedstaden Lusaka. I Kalundu er det reist en skoleseksjon og en seksjon for lærere. I Kabangalala og i Mundu er det reist en elevseksjon. I Mundu er det planlagt en elevseksjon til. Men på grunn av tørke og vannmangel, gjenstår byggingen av denne. De totale kostnadene er stipulert til kroner, der noen av pengene også kommer fra innsamlingen under pausen i en av Ham-Kams tippeligakamper i fjor høst. I fjor donerte Rosemarie Köhn kroner til EduSport etter at hun fikk Olav Selvaags Minnepris. Furnes ungdomsskole har også samlet inn kroner til EduSport. Disse midlene er ennå ikke disponert. EduSportmiljøet på Hamar vil etter Zambia-turen ta stilling til hvordan hjelpearbeidet skal føres videre. Alle de tre landsbyene har ytret ønske om å få hjelp til å forbedre vannsituasjonen. henge med. Afrikanske rytmer er ikke de enkleste for en Hamar-biskop. Det blir litt stamping i grusen før sykehusprest Susanne Sønderbo spretter fram i sin afrikanske kjole og overrasker med sydlandsk hoftevrikk. Men så er hun da også fra Danmark HAMAR-BISKOPEN er i Kabangalala, en avsides plass langt ute på den zambiske landsbygda. Veiforbindelsen hit er elendig. Ved ankomsten har biskopen og hennes reisefølge humpet i timevis i et par små minibusser. De skal være med på åpningen av en splitter ny skole, som er betalt av giverglade folk i Hamar bispedømme. En annen skoleåpning, er allerede unnagjort. I formiddagstimene, i Kalundu. Også dette et avsides sted der ungene har manglet skoletilbud. I Kalundu er det også reist en egen seksjon for lærerne. Den er ikke riktig ferdig ennå, for det er ikke bare å bygge når en ikke har vann til sementen. Det blir et slit når hver eneste dråpe må bæres i fem kilometer, og når en nesten ikke har mat i magen. FOR REGNTIDA HOLDT IKKE hva den lovet. Det skulle regnet fra oktober til april, men kun i januar gråt skyene som de skulle. Mye av maisavlinga gikk tapt. Elvene er små. Grunnvannet er lavt, og verre vil det bli fram mot oktober. Det er ikke til å forstå at folk i en slik situasjon kan være så glade. Mange av ungene er foreldreløse. Mor og far har dødd av HIV/AIDS, eller av andre sykdommer som nordmenn knapt regner som farlige. Og det er ikke bare i Kabangalala folk viser slik enorm glede. Det var slik i Kalundu og det skal bli slik Mundu, og i slummen i Lusaka. Jeg har spurt meg selv om all denne livsgleden kan være ekte. Eller om den er et slags spill. En fasade å gjemme seg bak. Men jeg har konkludert med at gleden er ekte. Det er i alle fall slik vi opplever og tolker uttrykkene: som livsglede. Men dansen kan jo romme også andre føleleser, mener biskop Rosemarie Köhn. Biskop Rosemarie Köhn svinger seg i gledesdansen utenfor det nye skolebygget Kabangalala. Lærer er (til venstre) daglig leder Bevine Sangulube i EduSport. NÅR DANSEN STILNER, møtes tilhørere og det norske reisefølget under et stort tre utenfor skolen. Arve Solhaug, biskop Rosemarie Köhn, daglig leder Bevine Sangulube og president Oscar Mwaanga fra EduSport får æresplassen på en benk. I likhet med de styrende menn. De andre må sitte på bakken, og så blir det taler, og så må biskopen velsigne skolen og klippe snora som er strukket tvers over døråpningen. Dermed er Kabangalala Community School offisielt åpnet. Med penger fra Hamar bispedømme, som har gått via EduSport. Organisasjonen har bestemt hvor skolene skal ligge, og EduSport har styrt byggeprosessen i Zambia. Lokalbefolkningen har bidratt med arbeidsinnsatsen. MORGENEN ETTER GÅR BUSSEN med hedmarkinger mot Mundu. Mot åpningen av den siste skolen. Vegen er bedre, asfaltert og rett. Men så kommer en sving. En høyresving. Og der ligger det et gedigent spøkelse. En kunstgjødselfabrikk som har ligget uvirksom i snart ti år. Det er utrolig. Den var statlig, men ble privatisert på midten av 1990-tallet. Et kinesisk selskap med interesser i Sør-Afrika kjøpte fabrikken og la den ned. Tusenvis av arbeidere mistet jobben. Det er en tragedie. Dette var et vakkert og velholdt sted. Nå har folk verken jobb eller mat, sier Patrick Mweshi i EduSport. En av seniorene i Mundu imponerer med Sørafrikansk kunstgjødsel er så dyr at få har råd til å kjøpe den. Enkelte ting kan bare ikke privatiseres. Myndighetene visste ikke hva de gjorde, mener Patrick. Den gedigne privatiseringsbølgen på 1990-tallet gikk så langt, at en mann kjøpte en av heisene i et av Lusakas høyhus. Kun han fikk benytte den på veg til og fra jobben. DET ER ALTSÅ STOR FORSKJELL på fattig og rik i Zambia. Og blant de fattigste av de fattige er landsbybefolkningen i Mundu. Barna har møtt opp på vegen, et godt stykke fra det nye skolebygget sitt. På en plakat står det Welcome to Rose Corn Community School. Sangen runger igjen. Barna i Mundu vil gå sammen med sine gjester i en felles marsj ned mot skolen mens de synger en ny sang de har laget: Det dere ser, er barn velsignet av Gud synger de. Om og om igjen. Arve Solhaug forsøker å ta hendene til noen småtasser. Først er de reserverte, men så våger en, og en til og enda en. Til slutt vil alle barna leie en hedmarking. Og så begynner Arve å hoppe, og så begynner alle barna å hoppe. Vel framme ender marsjen i en løperunde rundt den nye skolen. Og så er det kvinnenes tur. De danser og synger sitt budskap: «Vi takker Gud for biskopen, vi takker biskopen for skolen, uten biskopen vil det ikke vært noe der (kvinne-

5 LØRDAG 2. JULI 2005 HA HA PLUSS 5 Biskop Rosemarie Köhn klipper, snora faller og så er Kabangalala Community School offisielt åpnet. Denne albinogutten er blant elevene som skal gå på den nye skolen i Mundu. Ute i sola holdt han seg for ansiktet stort sett hele tiden. Siv S. Birkeland viser videoopptak der barna i Mundu kan se seg selv. særdeles godt fotarbeid i en ensom kubbedans for den norske biskopen. Den uforståelige ubuntu «Når du spør noen i Afrika: Hvordan står det til? vil det frambringe et svar i flertall, selv om du snakker til bare én person. En mann vil si: «Vi har det bra» eller «Vi er ikke helt friske». Selv er han kanskje frisk nok, men bestemoren hans er ikke særlig bra, og derfor er ikke han særlig bra. Den første loven for vårt vesen er at vi er plassert i et fint avbalansert nettverk av gjensidig avhengighet med våre medmennesker og med resten av Guds skaperverk. I Afrika kalles erkjennelsen av denne gjensidige avhengigheten for ubuntu, et begrep som er vanskelig å oversette. Det dreier seg om essensen av det å være menneske. Det forteller om det faktum at min menneskelighet er knyttet til, og uløselig vevet sammen med din. Jeg er et menneske fordi jeg hører til. Det forteller om helhet, og det forteller om medfølelse. En person med ubuntu er sjenerøs, gjestfri, varm, åpen, villig til å dele.. Den egenskapen som kalles ubuntu gir folk motstandskraft og setter dem i stand til å overleve og bevare sin menneskelighet til tross for alle forsøk på å umenneskeliggjøre dem.» Biskop Desmond Tutu Barna på p den nye skolen i Kalundu øver på sanger de skal framføre for sine norske gjester. ne peker mot skolen). Vi vil gjerne at biskopen jobber mer sammen med oss, det står mye arbeid igjen. Dette vil vi si til biskopen». NÅR SANGEN ER SLUTT, har noen klusset på velkomstskiltet Rose Corn er enkelt og greit kuttet til Rose. Og slik blir den nye landsbyskolen i Mundu hetende Rose Community School. The headman holder en tale: Jeg lover å sørge for at skolen blir brukt til det beste for barna i landsbyen. De fleste av dem er foreldreløse og bor sammen med sine gamle bestemødre og bestefedre. Det er et hardt liv. Jeg ber om at dere ikke dømmer oss ut fra hvordan vi ser ut i dag. I dag har vi staset oss opp i det beste vi har, sier the headman før høvdingen (chief) tar over. Jeg vet ikke engang hvor Norge er. Jeg vet bare at dere kommer i fly og at det muligens er i himmelen. Nå har dere kommet til en stor landsby med svært få ressurser. Vi ber om at dere samarbeider videre med oss, ber høvdingen. Som i likhet med sine kolleger i Kalundu og Kabangalala aller helst ønsker seg: En vannkilde. Tekst og foto GRY HEGE HAUG Reportasjen fortsetter på neste side

6 6 HA PLUSS HA LØR DAG 2. JULI 2005 Kondom-preken Under sitt opphold i Zambia var reisefølget fra Hamar og Ringsaker også med på en gudstjeneste i et av Lusakas fattige bydeler. Gudstjenesten ble ledet av en kvinnelig prest, mens prekenen ble holdt av den lokale biskopen. Han gikk rett på sak og snakket om hvor viktig det er å bruke kondom for å unngå ytterligere spredning av HIV og Aids. Biskopens heidundrende tale om HIV og Aids var uvant for oss. Han snakket om at det å bruke kondom er å vise kristen kjærlighet. At en biskop velger et slikt tema for sin preken sier noe om hvor stort problemet er, og det sier noe om kontraster og at livene våre og problemene våre er helt forskjellige, forteller biskop Rose. I kirken, som så ut som en diger låve, fantes det ikke orgel. Det ble imidlertid spilt på tradisjonelle, afrikanske instrumenter og danset mellom benkeradene. En elefant til besvær Det viser seg at biskopens nye kjæledegge er litt gjenstridig. Men den finner seg til rette i sekken, etter hvert. Merete Huuse må hjelpe til. De fikk stor øyne, mennene som satt langs vegen mot Lusaka og lagde afrikanske suvenirer da en kvinne i full biskop-mundur plutselig hoppet ut av en minibuss for å handle en elefant. Det var Rosemarie Köhn som ville ha med seg et staselig minne fra Zambia hjem til Hamar. Og da fikk det bare være om elefanten både var stor og tung. Å, du vet, det er nå bare jeg som gjør slike dumme impulskjøp! sa biskopen da hun forsøkte å få den gjenstridige elefanten ned i sekken. Med hjelp fra Merete Huuse lot kjempen seg til slutt temme til å innta plassen i biskopens sekk, med snabelen hengende ut på den en sida. På flyet hjem ble elefanten pakket inn og lagt en egen koffert. Elefanten har det bare bra, kunne biskopen forsikre på flyet hjem. Selgerne langs vegen ble storøyde da det hoppet ut en norsk biskop for å kjøpe en elefant. Siv S. Birkeland ler godt av impulskjøpet til Rosemarie Köhn. Skoler fra Elverum Aluminiumskonstruksjonen til skolebygget i Kalundu og på de to andre stedene, er utviklet i Elverum og produsert på Gjøvik. Treverk blir angrep av termitter, og har derfor kortere levetid. Aluminiumsreisverket til de tre skolene som folk i Hedmark og Oppland har finansiert, er produsert på Gjøvik. Denne typen reisverk lages også andre steder i Norge, men det er Elverum-selskapet Stork Prosjekt AS, med sivilarkitekt Karel Stork i spissen, som har utviklet konseptet. Stork Prosjekt AS har nettopp ferdigstilt en skole for Unicef i Malawi, og er i ferd med å bygge en annen skole for Care Norge på Madagaskar. Lange skoleveger Mange barn i Zambia må gå flere timer for å komme til nærmeste offentlige skole. Det fører ofte til at ungene blir holdt hjemme. Eller det kan føre til at landsbyene går sammen om å starte sin egne, private skole. Det finnes over slike Community Schools som ikke er registrert i Zambia. De får sjelden eller aldri offentlig støtte. EduSport jobber for å få til en lærerordning på sine skoler som tar utgangspunkt i at en ungdom jobber frivillig som lærer i ett år mot å få gå ett år på høgskole etterpå. Læreren får fem geiter i lønn, som gir mat, melk og som ellers er en verdi i seg selv. Er man heldig, kan fem geiter bli til 15 i løpet av et år. EduSport har ingen mulighet til å lønne lærere på permanent basis. Da Arve Solhaug fant Brian Mulenga Siden 1997 har Arve Solhaug huset zambiske fotballspillere. I fjor ble han fadder for Brian, som bor et eller annet sted i Lusaka. Men hvor? Etter at de har funnet Brian (med blå lue), blir også han med videre i bussen. Fra venstre: Arve Solhaug,Brian Mulenga,Joakim Brendjord Troller, Niklas Tilley Solhaug, Moffat Phiri og Dickson Chungu (treneren). Klokka er halv ti. Det er 20. juni. Arve Solhaug står på hotellet i Lusaka og venter. Sammen med sønnen Niklas Tilley Solhaug (16) og Joakim Brendjord Troller (15). De skal finne Brian Mulenga. Den beskjedne fotballgutten som flyttet inn hos familien Solhaug for en uke i fjor sommer, sammen med lagkameratene Moffat Phiri og Fwayo Tembo. Brian var en av seks gutter på EduSportlaget som ikke gikk på skole. Ikke da. Foreldrene hadde ikke penger. Med sju barn skal det noe til at alle får gå på skole hvert år. Brian er likevel heldig, etter zambisk målestokk. Han har både en mor og en far. Niklas studerer et bilde fra en badetur på Ridehusstranda i Hamar i fjor.til venstre Brians bror Thomas og moren Beatrice. Arve Solhaugs EduSport-engasjement startet da Mazuba Mkandawire (22) bodde hos familien Solhaug i I dag spiller Mazuba i førstedivisjonsklubben Lusaka City. Han har ingen jobb, men ønsker seg inn på høgere utdanning. KLOKKA BLIR TI. Arve, Niklas og Joakim venter fortsatt. På EduSport-bussen, som skal kjøre dem til Brian. Som familien Solhaug har vært fadder for det siste året, slik at gutten fra slummen igjen kunne begynne på skolen. Arve, Niklas og Joakim har ikke peiling på hvor han bor. Lusaka er en millionby. Kanskje bor det 1,5 million mennesker her. Kanskje bor det fem millioner. Ingen vet. Å ta seg fram i uten kjentmann er dødfødt. Så det er bare å vente. For i Zambia er ikke klokka halv ti, klokka halv ti kommer bussen. Forsinkelsen har sin forklaring. Moffat og Fwayo skulle også være med. De skal trene sammen med Brian senere på dagen. Og Dickson, treneren på guttenes fotballag, er en helt nødvendig mann. For han er den eneste som vet hvor Brian befinner seg. Moffat, Fwayo og Dickson bor litt rundt omkring i Lusaka, og slettes ikke der Macknon, sjåføren bor. Morgenen har altså gått med for å hente de zambiske gutta på forskjellige steder. For når avstandene er store, og nesten ingen har bil, er det ikke bare å avtale et møtested. Den som har bil må kjøre alle. På støvete og humpete veger. Gjennom kaotisk rushtrafikk. Og underveis treffer gutta kjente, som selvsagt også må få sitte på. I solidaritetens navn. Så blir det noen nye avstikkere her. Og noen der. Svein Inge Haagenrud møtte en «lagkamerat» på EduSport-treninga. Der hadde nesten alle spillerne treningstøy som er sendt fra norske klubber. KLOKKA HALV ELLEVE er alle på plass i den lille bussen. En time etter tida. Macknon kjører ut på hovedvegen. I bussen snakkes det fotball. Det snakkes om trening og om felles kjente fra Hamar. Hvor spiller de zambiske guttene nå? Går de på skolen? Åssen går det med Ham-Kam? Og med Lusaka City? Og faktisk er Real Madrid det beste laget, mener noen. Nei! Leeds er best. Slik er det bare! Niklas og Joakim er ikke i tvil. Leeds er laget. Etter noen minutter på vegen, blir Leedsfansen fryktelig tørste. Så er det stopp igjen, og gutta fra Hamar og Zambia raser ut av bussen og inn på en On the Run-stasjon. Om verden er aldri så stor, er den litt liten likevel. Bensinstasjonen er akkurat som hjemme. Bare at de har Fanta på små glassflasker i Lusaka. Det har de ikke i Brumunddal. TUREN GÅR VIDERE. Mot Garden Compound. Et ikke-bedrestilt område. Men Brian bor heller ikke her. Skal det vise seg. For igjen skal gutta bare ta en avstikker først. Til Potpher Zulu, en annen spiller, som også var på Hamar i fjor. Han bodde hos Halvor Fauske, i Øysteins gate. Macknon svinger av hovedvegen, den med asfalt. Så bærer det inn i slummen. Støvet fra den tørre, røde jorda virvler inn i bussen og legger seg oppå de mange støvlagene som ligger der fra før. Oppå dashbordet. Inne i radioen, som sluttet å virke for lenge siden. Inne i friskluftanlegget. Støvet sniker seg ned i halsen og legger seg på armer og ben. Å holde seg ren her, er nærmest en umulighet. I gatene bærer kvinnene vann på hodet, utenfor husene står det kullposer til salgs. Eller det er stablet opp hauger med poteter, tomater eller andre grønnsaker. Det er om og gjøre å skaffe seg inntekter. IT S HERE! Macknon har parkert nesten inne i en port. Og bak den står Potpher. Han ønsker velkommen, på lavmælt vis, og ber nordmennene komme inn i bakgården. Der henger det treningstøy og fotballstrømper til tørk, på kryss og tvers. Arve har med en gave hjemmefra. Og et-

7 LØRDAG 2. JULI 2005 HA HA PLUSS 7 Om å flytte fjell This mountain shall be removed times to times to by my spirit says the Lord not by power not by power not by mighty by my spirit says the Lord Slik lyder EduSporthymnen, som handler om at hver enkelt barn eller ungdom, med hjelp fra Gud, må komme over fjellet av problemer som de har å slite med. Vegen skal gå gjennom utdannelse og idrettsaktiviteter. Brian Mulenga (fra venstre) var hjemme sammen med småbrødrene Frank og Tom da Niklas Tilley Solhaug og Joakim Brendjord Troller endelig fant ham igjen. ter overrekkelsen ute i bakgården, ber han om å få hilse på resten av familien. Inne i den trange stua sitter mor Magreth og tante Roda og rensker bønner. Etter en stund kommer far Moses ingensteds fra, og da er stua full. Mor Magreth og far Moses øver seg litt på å si Halvor Fauske, og så trår de til og sender en hilsen til Potphers vertsfamilie på Hamar. Via video. Moses viser fram butikken sin, som han akkurat har åpnet for å bedre familiens finanser. Butikken er reist helt ut mot gata, for at den skal være godt synlig for kundene. Men akkurat nå er den sperret inne av en hvit minibuss. Brian er ihuga Liverpool-fan. På rommet til de fire guttene henger det fotballplakater over alt.brian deler det lille rommet med brødrene Thomas (fra venstre), Frank og Tom. SOM SKAL REISE VIDERE. For huset og butikken til familien Zulu var jo også bare en avstikker. For det er Brian Arve, Niklas og Joakim vil finne. Han som var så beskjeden og aldri ba om noe, men som bare smilte og var fornøyd. I alle fall tilsynelatende. Hvordan har han det nå? Trives han på skolen? Hvordan ser huset hans ut? Har familien det bra? Er han fortsatt Liverpool-fan? Macknon starter EduSport-bussen på nytt. Den snirkler forbi et hus der folk henger på utsida og kikker inn gjennom vinduene. Det er et lokalt tinghus. Innenfor er det rettssak, og folk gjør hva de kan for å få med seg litt sladder. SÅ KJØRER BUSSEN ut på ei slags hovedgata der det spilles høy musikk. På begge sider av vegen ligger «etablissementer» med et godt variert tilbud på menyen, der øl nok er det mest uskyldige. Dette er i Matero. Det er her alle bandittene bor. Samme hva du vil ha gjort av De foreldreløse tvillingene John og Michael Chandra (17) har i ti år hatt Storhamar skole som faddere. Neste år er de ferdige på videregående skole. Begge ønsker å utdanne seg videre som journalister. illegale ting, så er det bare å dra hit. Dette stedet er beryktet, sier sjåfør Macknon. Arve, Niklas og Joakim får en blek dragning over ansiktet når de kikker ut av bilvinduet. Utenfor lenkes fattigdommen, de slitte bygningene, møkka, støvet og kriminaliteten seg sammen til en kjede av inntrykk som nesten blir for mye å bære. Er det virkelig her Brian bor? Er det så ille? SÅ MÅ DICKSON ta over som veiviser. For ingen andre vet hvor Brian bor. Dickson gir beskjed om høyre, venstre og til høyre igjen, noen ganger. Men så blir han i tvil. Det viser seg at han har vært hos Brian kun en gang. Og da var det mørkt. Deretter krasjer Eudu- Sport-bussen i ei slags grøft bak en brå sving. Dickson må ut og spørre om vegen. Bussen spinner bakover og opp av grøfta. Det blir noen nye høyre og venstre, men så vet ingen hvor vegen går videre. Unger fra hele nabolaget strømmer til og lurer på hva som skjer. En smågutt vet hvor Brian bor. Han hopper inn som ny kjentmann. Nå har bussen fått en hel skare av unger bak seg. I spiss løper en spretten kar med bilde av Ronaldo t-skjorta. OG PLUTSELIG STÅR BRIAN DER. I ei slitt Liverpool-drakt. Utenfor huset der han bor sammen med fem brødre, ei søster, mor og far. Ansiktet lyser opp. Det er ikke hver dag det kommer en buss med hamarsinger til slummen i Lusaka. Men så er det heller ikke så mange gutter i Lusaka som har et album med bilder fra badetur på Ridehusstranda. Men det har Brian. Dette er Zambia Zambia Afrika FOLKETALL: 11,2 millioner. Angola HOVEDSTAD: Lusaka, med 1,5 til 5 millioner innbyggere. GRENSER TIL: Angola, Kongo, Malawi, Mozambique, Namibia, Tanzania og Zimbabwe. HISTORIE: Inngikk som del av Nord-Rhodesia, som fra 1891 ble administrert av det private Sør-Afrika kompaniet. Området ble overtatt av Storbritannia i Landet fikk navnet Zambia ved frigjøringen i Kenneth Kaunda satt ved makten fra 1964 til Congo Lusaka Zambia Livingstone Zimbabwe Mozambique ØKONOMI: På grunn av sine store kopperforekomster, var Zambia ved frigjøringen et av Afrikas rikeste land. Men Kaundas styresett, som var en blanding av marxisme, humanisme og kristendom, endte med en sterk og tungrodd statlig styring. Kopper ble erstattet med andre produkter, og dermed falt prisene. Kaunda tapte valget i Landet gikk da til den motsatte ytterlighet, og privatiserte over en lav sko, også driften av koppergruvene. Det medførte stor frihet og dertil hørende korrupsjon. Frederick Chiluba, som var president fra 1991 og ti år framover, er anklaget for å ha stjålet store beløp fra statskassen. Rettsaken er enda ikke avslutttet. I dag er Zambia et av verdens fattigste land, og har lavere levestandard enn ved frigjøringen i FORVENTET LEVEALDER: 39,7 år. Tanzania HIV/AIDS: (16,5 prosent) personer er smittet av HIV/AIDS mennesker døde av HIV/AIDS i BEFOLKNING:45,6 prosent av befolkningen er under 14 år, 2,4 prosent er over 65 år. RELIGION:50 til 75 prosent er kristne, fordelt på et en rekke forskjellige trossamfunn der katolikkene er det største prosent er muslimer eller hinduer, mens om lag en prosent bekjenner seg til tradisjonelle religioner. SPRÅK: Engelsk, i tillegg til sju lokale hovedspråk med til sammen 73 dialekter, der Bemba og Nyanja er mest brukt. (Kilde: CIA - The World Factbook) Reportasjen fortsetter på neste side

8 8 HA PLUSS HA LØR DAG 2. JULI 2005 En historie om tilfeldigheter Historien om EduSport, er historien om en manns gale idéer, tilfeldigheter og en biskop som var spion. Den «gale» mannen er den tidligere basketballspilleren Oscar Mwaanga fra Zambia. 1996: Dette året treffer Mwaanga Geir Torstveit fra Bø i Telemark. I regi av Norges Idrettsforbund, holder Torstveit et kurs for zambiske idrettsledere i Lusaka. Oscar Mwaanga er en av deltakerne. Han har en visjon om å starte en organisasjon som skal få ungene vekk fra gata og inn i organisert idrett. Sport skal kombineres med skolegang og opplæring i HIV/AIDS problematikken. 1997: Oscar Mwaanga og Geir Torstveit holder kontakten og videreutvikler konseptet (Education through Sport). Om sommeren reiser Mwaanga til Norway Cup som lagleder for et zambisk lag som deltar i Norway Cup. Her treffer Mwaanga Arve Solhaug fra Hamar, som har sagt ja til å huse en av spillerne på det zambiske laget ei uke etter Norway Cup. Solhaug sier seg villig til å være med å bygge opp organisasjonen. Om høsten begynner Oscar Mwaanga på idrettshøgskolen i Oslo. 1999: EduSport blir formelt stiftet som en frivillig organisasjon i Zambia. EduSport danner sitt første jentelag i fotball. Laget, som vinner Norway Cup både i 1999 og 2000, får navnet «Kabwata Dream Team». I dag har EduSport fire av lagene i den beste kvinneligaen i Zambia. 2002: EduSport Norge med ildsjel Arve Solhaug i spissen, mottar kroner fra Kronprinsparets Humanitære Fond. I fondets styre sitter biskop Rosemarie Köhn. 2001: EduSport lanserer utdanningsopplegget «Kicking Aids Out», som har blitt et begrep i hele det sørlige Afrika. 2003: Hamar bispedømme fyller 850 år. Men biskopen vil ikke ha bare «selvdigging» under feiringen av jubileet. Det blir besluttet at det skal samles inn penger til et godt formål gjennom hele jubileumsåret. Formålet skal være folkelig og karakteristisk for bispedømmet, noe som alle kan samles om. Rosemarie Köhn innkaller Arve Solhaug til en samtale om EduSport, som hun egentlig vet det meste om på grunn av sitt styreverv i Kronprinsparets Humanitære Fond. Du vet, jeg måtte være litt spion for å På sin første dag i Zambia, møtte Arve Solhaug og Rosemarie Köhn både utdannings- og idrettsministeren. Møtet med idrettsminister Gladys Nyinongo utartet seg å bli en merkelig forestilling der daglig leder Bevine Sangulube og visepresident Bwalya Mwamba fra Edu- Sport fikk så hatten passet fordi de ikke hadde invitert ministeren på en stor fotballturnering som EduSport arrangerte helgen i forveien. Turneringen som favnet 500 barn, ble arrangert samtidig som det var en stor internasjonal konferanse om idrett og bistand i Livingstone (Zambias nest største by). Den britiske idrettsministeren besøkte turneringen og deltok blant annet i en straffesparkkonkurranse under turneringen. Den zambisk ministeren var altså ikke invitert, og det var mer enn hun kunne tåle. Ved en tilfeldighet møtte Arve Solhaug fra Hamar Oscar Mwaanga (bildet) på Norway Cup i Mwaanga og Geir Torstveit fra Bø i Telemark jobbet da med idéen om EduSport. Solhaug sa han ville hjelpe til. I dag er Oscar Mwaanga president i EduSport. Han bor i London og tar for tiden en doktorgrad ved Toronto universitetet i Canada.Emnet er hvordan idrettsaktiviteter kan brukes som inngangsport til HIV/Aids-bekjempelse. IT WAS THE GREATEST CRIME, and a serious omission not to invite me, gjentok ministeren gjentatte ganger til Sangulube og Mwamba. De beklaget seg mange ganger og lovte til slutt å sende et brev med en formell unnskyldning. Først da trakk idrettsministeren på smilebåndet. Det ville kostet oss en formue å få henne til arrangementet. Hun ville krevd egen sjåfør, transport og sikkerhetsopplegg. Vi være sikker på at organisasjonen var solid nok! sier Köhn i dag. Under jubileumsfeiringen pinsen 2003 samles det inn kroner til skoler som skal bygges av EduSport. Rosemarie Köhn deltar på EduSport sin stand under Norway Cup samme år. 2004: Biskop Rosemarie Köhn tildeles Olav Selvaags Minnepris og gir ytterligere kroner til EduSport. I forbindelse med Operasjon Dagsverk holder Furnes ungdomsskole markedskveld og samler inn kroner til skolene som EduSport planlegger å bygge. 13. TIL 21. JUNI 2005: En delegasjon på 11 personer (se egen presentasjon) reiser fra Hamar og Ringsaker for å være med på åpningen av de tre nye skolene som det er samlet inn penger til. Et annet mål med turen å er å finne vegen videre i en organisasjon som har vokst mye på kort tid. I de tre landsbyene som skolene er bygd, er tilbakemeldingene klare: Det neste de ønsker seg, er hjelp til å finne vann. Fikk kjeft så hatten passet Biskop Rosemarie Köhn ble møtt med en voldsom respekt av det zambiske folket. Men idrettsminister Gladys Nyinongo (bildet) hadde en annen holdning. Hun skjelte ut EduSports representanter med biskopen som undrende vitne. En noe selsom opplevelse, oppsummerte Köhn etterpå. kan ikke bruke penger på slikt. Det eneste disse ministrene gjør, er å åpne varehus. De kjenner ikke folk på grasrota. Jeg bryr meg ikke om hva hun sier. Jeg bare konstaterer at hun er sint for at hun ikke ble bedt til arrangementet vårt. Og det er jo bare bra Hun må føle at hun har gått glipp av noe. Ingenting er bedre enn at ministre blir sjalu for ikke å bli invitert av EduSport! mener Bevine Sangulube. Kicking Aids Out EduSport jobber for å få barn og ungdom vekk fra gata og inn i skole og idrettsaktiviteter. De eldste må lære de yngste om HIV og Aids. Mange av ungdommene i EduSport får betalt for sin skolegang gjennom fadderordninger. Som et resultat av at mange EduSport-lag har gjestet Hamar de siste årene, er mange familier i Hamar-området faddere. Det koster 900 kroner i året å koste utdannelsen til et barn i Zambia. Som gjenytelse for at barna får sponset sin skolegang, forplikter de seg fra 12-årsalderen til å lære opp yngre barn i HIV og Aids-problematikken. De får da tittelen «peer coaches». Opplæringen tar utgangspunkt i «Kicking Aids Out»-programmet, som EduSport lanserte i Dette opplegget, eller lignende program, er nå tatt i bruk av en rekke andre organisasjoner, også i andre afrikanske land. Opplegget inneholder leker, rollespill og spørreleker rettet mot barn helt ned til fem år. Grensen er satt ut fra det sørgelige faktum at barn over fem år ikke kan ha vært HIV-smittet med fødselen. EduSport har tatt avgjørelsen om at ressursene skal brukes på dem som er friske. EduSport har også utviklet et eget program for fotballjenter. Dette heter «Go sisters!». Koordinator for programmet er Annie Namukanga, landslagskaptein på det Zambiske kvinnelandslaget. Siden EduSport i 2002 fikk tildelt kroner fra Kronprinsparets Humanitære Fond, har Edusport arrangert fire store jenteturneringer der en viktig del av programmet har vært undervisning i HIV/Aids og likestillingsspørsmål. Også «Go sisters!» er helt konkret på leker, rollespill og spørrekonkurranser som skal bevisstgjøre jentene på at de selv må og kan ta avgjørelser som er viktige for deres eget liv. Å våge å si nei til utrygge seksuelle forhold er et av temaene som blir tatt opp. 40 lag i seks av Zambias provinser er med på «Go sisters!»-opplegget. Per i dag når EduSport ut til om lag barn gjennom sine idretts- og undervisningsaktiviteter. De som ikke følger opp sine forpliktelser, mister støtten til skolegang. EduSport har lange ventelister av barn som vil være med på organisasjonens aktiviteter.

9 LØRDAG 2. JULI 2005 HA HA PLUSS 9 Disse var med på turen Rosemarie Köhn 65 år Hamar Fordi hun har engasjert seg i EduSport gjennom bispedømmejubileet i 2003, og ved å gi kroner til Edu- Sport i 2004 etter at hun mottok Olav Selvaags minnepris. Se med egne øyne hvordan EduSport arbeider, og hvordan levekårene er i Zambia. Den ekte livsgleden som hun ble møtte med både gjennom fotballspillet, skoleåpningene og på gudstjenesten. Per Myrvang 36 år Hamar Som inspektør og utsending fra Furnes ungdomsskole, som har samlet inn penger til EduSport. Se hvordan Edu- Sport arbeider og deretter finne ut hvordan Furnes ungdomsskole bør arbeide videre for å støtte EduSport. Alle dem som gjør en kjempejobb i EduSport for å få ungene vekk fra gata. Jeg har lært at vi er rike, men likevel fattige når det gjelder å sette pris på livet. Ellers husker jeg alle de sterke fargene, på menneskene, på klærne og i det tørre landskapet. Siv S. Birkeland, 50 Hamar Som leder av bispekontoret på Hamar.Vil vurdere veien videre for EduSport-samarbeidet. Se det konkrete resultatet av innsamlingen som ble gjort i forbindelse med 850-årsjubileet til bispedømmet. Jeg gleder meg til å se skolene, treffe menneskene og å få perspektiver og inspirasjon til å jobbe videre med prosjektene. Dessuten gleder jeg meg til å oppleve det indre Afrika. Mottakelsene vi fikk da vi kom til de nye skolene. Jeg har ellers blitt minnet om hvor kronglete bistandsarbeid kan være, og at flinke folk lokalt er helt avgjørende for å lykkes. Erik Sigtbakken 15 år Brumunddal Som elevrådsleder og utsending fra Furnes ungdomsskole. Se hvordan det er i Afrika. Jeg forbinder kontinentet med stråhytter, men det er jo ikke sikkert vi får se så mange av dem. Ellers tror jeg det er stor forskjell på fattige og rike i Zambia. Jeg blir gjerne med gutta fra Edu- Sport på en fotballkamp. Hvor ekstremt gode guttespillerne på EduSport er, og hvor artig de har det med fotballen til tross for at de lever og spiller under elendige kår. Merete Huuse 43 Furnes Som undervisningsrådgiver ved bispekontoret på Hamar. Vil vurdere veien videre for EduSport-samarbeidet. Se om det bildet vi er gitt av Afrika stemmer med virkeligheten. Dessuten er jeg spent på å se hvordan situasjonen er i skolene og på hvordan EduSport arbeider. Øyeblikket da et lite barn stolt satte seg ned for å vise fram kladdeboka si, og da læreren kom for å vise skolens eneste lærebok. Ellers husker jeg de mange, sterke kvinnene vi har møtt. Birgitte Vold 14 år Stavsberg Som nestleder i elevrådet og utsending fra Furnes ungdomsskole. få være med på åpningen av de tre skolene. Jeg har hørt mye om dem, og nå er jeg spent på å se hvordan de har blitt. Alle de fattige menneskene og de enorme kontrastene mellom fattige og rike. Det var helt fantastisk å bli møtt av løpende, leende og syngende barn i forbindelse med åpningen av skolene. Susanne Sønderbo 52 Hamar Som sykehusprest og på vegne av Hamar bispedømme. Å møte et helt nytt kontinent og å få oppleve hvordan EduSport arbeider. De mange møtene med åpne mennesker som har tillit til framtida til tross for stor fattigdom. De har god kampånd, og de har en utrolig evne til å formidle glede gjennom sang, dans og hele kroppen Niklas Tilley Solhaug 16 Hamar Som guttespiller på Ham-Kam og for å treffe igjen zambiske fotballspillere som har besøkt Hamar. Møte igjen Brian, Fwayo og Moffat som bodde hos oss i fjor sommer. Møtet med gutta vi ble kjent med i fjor. Det var stort. Jeg vil heller aldri glemme alle de nysgjerrige barna som vi har møtt, og som ofte fulgte etter oss Svein Inge Haagenrud 33 Hamar Fordi han er keeper på a-laget til Ham-Kam. Klubben har fadderbarn gjennom Edu- Sport. I fjor deltok også zambiske spillere på Ham-Kams eliteskole. Se hvordan EduSport arbeider, og for å bli inspirert til å fortsette hjelpearbeidet gjennom Ham-Kam etter hjemkomsten. Den store gleden som alle viser når vi møter dem. Det er sterkt å se at folk som har så lite, likevel klarer å vise stor glede. Joakim Brendjord Troller 15 Hamar Som guttespiller for Storhamar Fotball og for å treffe igjen zambiske fotballspillere som har besøkt Hamar. Møte igjen gutta som har bodd hjemme hos oss på Hamar. De glade og syngende barna som marsjerte sammen med oss mot den nye skolen i Mungu. Arve Solhaug 56 år Hamar Fordi han har vært med i EduSport helt siden oppstarten i Se igjen sine zambiske venner som han har møtt i Norge tidligere: Jeg vet det vil røre meg å få møte dem igjen. En liten skolegutt med glitrende øyne og stolt blikk kom og viste fram kladdeboka si. For meg ble han symbolet på håpet, og at det faktisk hjelper å hjelpe. mammaliv LISE GALAASEN forlagsredaktør Hurra for pappa! Flere aviser brakte forleden nyheten om at stadig flere barn blir født om sommeren. Årsaken mener man blant annet er at foreldrene planlegger mer omhyggelig enn før. Foreldrene er antakelig synonymt med dem som føder barna. Mødrene. Det er de som planlegger jobben, middagen, familieselskapene, julegavene, barna. Jeg husker noe beskjemmet min egen reaksjon den gangen min førstefødte kom til verden. Planene sprakk grundig og ubarmhjertig. I løpet av de åtte siste månedene før det braket løs på sykehuset, hadde jeg uhorvelig mange ganger sett for meg fødselen og øyeblikket etter jeg med svetteperler på pannen og Lano-barnet på armen, gråtende av lykke, og den nyslåtte far rødøyd ved siden av med en knøttliten hånd i sin. Sånn skulle det være, hadde jeg tenkt. Jeg tror til og med jeg hadde skrevet en søt liten epistel om det i dagboka. SVETT VAR JEG RIKTIGNOK etter tretti timers jobbing, bare avbrutt av litt urolig søvn, men lykke var et stort ord for en tapt følelse. Inni meg var det fullstendig dødt. Dro dette lille krypet med seg følelseslivet mitt da det skled ut og fikk sitt eget liv? (Jeg har en egen teori om hvorfor barn synes det er så morsomt å kjøre sklie; det er fordi det minner dem om da de under fødselen rutsjet ut og endelig fikk sin frihet utenfor mors kropp. Hver omgang i sklia er å betrakte som feiringen av en helt egen selvstendighetsdag, en 17. mai i miniatyr.) KRAFTLØS SÅ JEG PÅ at de kuttet navlestrengen. Ansiktshuden til den skjelvende far hadde lenge sett ut som et lerret. Blodet forlot ham idet saksa ble funnet fram. Han kunne etterpå grøssende fortelle om hvordan det høres når man klipper i hud. Det ble en flott gutt! sa jordmora begeistret. Gutt, jaha. Morsfølelsen var totalt fraværende da jeg fikk den lille klumpen på magen. På toppen av alt lignet han ikke noen av oss. Jeg så umiddelbart hvem han hadde trekkene sine fra. Som snytt ut av den gyselig flate nesen til norsklæreren vi hadde i fjerde klasse; vi kalte ham bare Pottiten. Vårt barn skulle da ikke se sånn ut! TIL TROSS FOR MIN MORS gjentatte antydninger under svangerskapet om at nyfødte barn kanskje ikke er det vakreste som finnes (tenk at hun ikke syntes jeg var verdens skjønneste), var jeg ikke forberedt på en alien. Godt at barna har en pappa en høy og sterk beskytter som ikke er belemret med estetisk fintfølelse, ustyrlige hormoner og nøye opptegnede planer. En som tar ting (og barn) som de kommer. KUN FÅ MINUTTER ETTER FØDSELEN fant han igjen ansiktsfargen og var klar for å gå ut og skyte bjørn. Han tok den inntullede skrukkefanten smånervøst i armene. Med et bredt, dirrende glis og blanke øyne strøk han sine ru håndverkerfingre over den nybadede fløyelshuden og utbrøt med julekveld i stemmen: Fy faen, se på de fotballbeina!

10 10 HA Pluss HA LØR DAG 2. JULI 2005 Tove Lie fra Trysil er ny sjefredaktør i Nationen,som skal bli freskere,freidigere og mer framtidsrettet.tross forandringene beholder Nationen sin sjel, og Nei til EU-framgang er bestandig velkomment.

11 LØRDAG 2. JULI 2005 HA Ha pluss 11 gjesten Tove Lie Helt i spiss Skar det fortsatt lufte fjøs tå Nationen? spør følk. Je svarrar at det lufter mye rart i fjøsa no tel dags, sier Tove Lie, nytilsatt sjefredaktør i Nationen, trysling og eneste kvinne i en sjefredaktørstol i en riksdekkende dagsavis her til lands. N ationen er i ferd med å forandre seg, til beste for et bygde- Norge i forandring. Få har unngått å se bli nykampanjen med bilde av en troskyldig sau som avslører ei skikkelig hoggtann. Om det er ulv- eller bjørnetann er ikke godt å si, men ei rovdyrtann er det i alle fall. Bygde-Norge skal vise tenner. FREMST I FYLKINGEN FOR forandringene har Tove Lie stått først som prosjektleder for den redaksjonelle nysatsingen, så som konstituert sjefredaktør, og nå som sjefredaktør. Jeg hadde veldig lyst til å bli redaktør. Det er artig å jobbe i en viktig avis, sier hun, og sveiper med blikket over hustakene i retning Akersgata. Nationen holder til på Grønland i Oslo, i et bymiljø i veldig forandring, og har kantine på toppen av avishuset, felles med folk fra Tun Media, som eier avisa, Norges Bondelag og andre agrare institusjoner. JEG ER EN EKTE TOSK, SIER sannelig også den nye sjferedaktøren. Det er finneblodet hun refererer til. Stamfaren Toskalainen innvandret til Trysil-skogene på 1600-tallet, og fornorsket navnet sitt til Tosk. Vi etterkommerne er stolte av opprinnelsen vår, og har jevnlig slektsstevner, sier Tove Lie. Hun er fra Landsjøåsen, ei lita grend i Trysil, og har sterkt å slekte på i alle retninger. Slik ser hun også ut. Jeg tror jeg er ganske utholdende. Dessuten har jeg begynt å trene. Jeg gikk litt hos kiropraktorer og massører som holder til i nærheten, men så fant jeg ut at det var lurere å gå til høyre i de samme lokalitetene og trene sjøl. Og så sykler jeg på jobben, sier nyredaktøren, som har hatt timers arbeidsuker lenge nå, og vet at det ikke skal være sånn i lengden. Jeg er ikke bare redaktør, jeg er daglig leder for avisa også. Det vil si at jeg også har ansvaret for budsjetter og økonomi. Den delen tar mye tid nå, men jeg synes jeg har vært flink til å lage meg rutiner for hvordan jeg senere skal gjøre dette arbeidet mest mulig effektivt. Vi er ikke helt ferdig organisert i redaksjonen ennå, men fra høsten skal det bli skikkelig sving på sakene, sier Tove Lie. Er det økonomi eller journalistikk som interesserer deg mest? Å, journalistikken, uten tvil. Jeg brenner så veldig for hvordan vi skal skrive, og Jeg ble forskrekket over hvor urbane unga mine er. Mamma, hvilken farge er det på en ku? spurte sønnen min. vi er en liten redaksjon, med kort veg mellom hverandre, men i lengden kan jeg ikke fortsette med å legge meg oppi alt mulig, sier Tove Lie. HVORDAN SKAL NÅ DENNE NYE Nationen være? Vi har lenge vært den viktigste riksdekkende avisa for bygdefolks interesser. Det skal vi fortsatt være, men vi skal bli tydeligere, og mer engasjert enn før. Presentasjonen har vi gjort noe med, og vi har fått mange lovord for den. I journalistikken skal vi lage tøffere vinklinger, skape debatt og våge å ta standpunkter. Vi skal beholde sjela, men bli mer tabloide i uttrykket, sier redaktøren. Nationen har kjørt abonnementskampanjer siden april, og nye abonnenter har hengt seg på for å prøve ut om avisa holder det den lover med å bite mer fra seg. Lie håper at mange av de nye vil være med videre på ferden, slik at avisa kan øke opplaget på Tove Lie begynte i Nationen for ni år siden, etter å ha jobbet i Klassekampen, Ny Tid, Arbeiderbladet og tidligere Kommuneforbundets Fagbladet. Da jeg søkte jobb her, var jeg konstituert redaktør i Ny Tid. Men jeg var ferdig tove lie med å få unger, og hadde lyst til å begynne i dagsavis igjen. Jeg kjente ikke Nationen godt da, men hadde lagt merke til at avisa ofte ble sitert, og at den hadde viktige og vesentlige saker, som det ikke var vanskelig for ei landsens jente å engasjere seg i. Til å begynne med syntes jeg det landbruksfaglige stoffet var tungt. Og før nysatsingen nå fikk vi tilbakemeldinger om at avisa var litt sytete og sutrete. Litt sånn som bønder har vært kjent for? Nå satser vi mer offensivt, og vil få fram også reportasjer om folk som får til ting. Og det er så mye spennende som ligger foran oss, og som er midt i blinken for Nationen: WTO-forhandlingene i sommer, EU-saken og spenningen som ligger der, særlig etter grunnlovsmotstanden nedover i Europa, valget til høsten med et mulig rødgrønt skifte. I avisa har vi ellers kastet ut sporten, men beholder trav, og vi lager ei helgeavis for hele familien. Du vet, det har vært sagt om Nationen at «far blir abonnent, mor sier opp». Om far fortsetter å være abonnent, skal vi i hvert fall sørge for at mor og barn i huset også finner noe å lese, sier Tove Lie. Det er i den sammenhengen hun sier at det lukter mye rart i fjøsene nå til dags. I mange tidligere fjøs driver nettopp mor med ny virksomhet: Serveringssted, kafé, småverksted, kunstgalleri, og mye annet. Denne virksomheten vil vi fange opp, sier Lie. HUN LURER PÅ OM IKKE EN liten, ny, grønn bølge kan være på veg. Vi ser noen tendenser ute i Europa og i USA til at folk flytter tilbake til bygdene. Det er neppe snakk om noen flukt ut av byene, for det store problemet er jo å få til interessante nok jobber. De som drar tilbake, er særlig folk som kan skape arbeidsplassen sin sjøl, og som har funnet ut at i all vår rikdom, finnes det også andre verdier. Sjøl har jeg vel et altfor romantisk syn på bygdene. Jeg vil gjerne at folk skal bo der, men jeg ser ikke hvordan jeg skal få det til sjøl. Men jeg kommer oppglødd tilbake til Oslo når det har vært utflytterstevne eller Tosk-samling i Søre Trysil, sier Tove Lie. Det er tvilsomt om hun flytter tilbake. Hun giftet seg med en ekte Oslo-gutt, og ham har hun tenkt å beholde og han liker seg best i byen. Det tok si tid før han kom innpå tryslingene. Men han er flink med hendene, og da Geirmund hadde reparert snøfreseren, restaurert bestemorhuset, vunnet rebusløpet en påske og drukket kaffedoktor, var han godtatt. Nå i helga var han i Landsjøåsen og pusset opp og malte hele låven alene. Tove Lie kjenner bygde-norges utfordringer innpå livet. Ferier og helger tilbringes i besteforeldrehjemmet, et bruk på 90 mål med 20 mål dyrka mark. Men det er veldig vanskelig å få noen til å drive jorda, fordi det knapt finnes noen. Nationen-redaktøren liker ikke situasjonen, men sånn er det, og sånn blir det til et lysegrønt håp kanskje kan vokse til en stor, grønn bølge. DA UNGENE MINE VAR SMÅ, ble jeg helt forskrekket over hvor urbane de var, enda jeg hadde jo pekt hit og dit når vi var i Trysil og fortalt hvor vi hadde lekt og hva vi hadde lekt den gangen skolebussen fra Landsjøåsen var full av unger, og det var husdyr de fleste steder. En dag satt sønnen min med ei fargeleggingsbok, og hadde store problemer. Mamma, hvilken farge er det på en ku? spurte han. Da ringte jeg hjem til mamma og varslet at vi snarlig kom oppover så vi fikk vist Brage ei ku. Hvor skal han se det? Det fins ikke att et kuliv i Landsjøåsen, sa mamma da. Brage ba meg forresten også om å synge Cola, Cola Blakken da han var liten. Lørdagsgjesten: Tove Lie Født: 3. april 1963, Trysil Familie: Mannen Geirmund Jor, barna Eira og Brage Yrke: Sjefredaktør Aktuell: Nyansatt sjef i Nationen FRA TOVE LIE VAR GANSKE lita sjøl, visste hun at hun ville ut i verden for å få seg utdannelse. Til å begynne med var det ikke så avgjort at det skulle bli journalistikk, men etter gymnaset gikk hun medielinje på folkehøgskole, og da var hun bitt av basillen. Hun begynte å studere etterpå, i Trondheim, og ble raskt opptatt av studentpolitikk og studentavisa, der hun etter hvert ble både journalist og redaktør. Da Klassekampen ringte for å høre hvorfor hun ikke hadde søkt sommerjobb der, var løpet kjørt, kan du si. Såpass at hun avbrøt studiene ved Norsk Journalisthøgskole etter et halvt år. Og psykologien, sosiologien og historia som inngår i fagkretsen hos cand.magen, har hun brukt i journalistikken senere. Psykologien har hun sikkert hatt god bruk for i Nationen siste året. Det har vært temmelig heftige tilstander der. Den forrige sjefredaktøren hadde en dobbeltrolle som konsernleder og redaktør som etter hvert ble vanskelig for alle parter. Midt oppe i denne konflikten skulle den nye avisa kjøres fram i vår, og Tove Lie var nyhetsredaktør og prosjektleder. Så ble hun nærmest beordret til å være konstituert redaktør. Og så valgte styret henne som sjefredaktør blant tretti kandidater, og også redaksjonsklubben er fornøyd. JEG GLEDER MEG VELDIG TIL å jobbe med Nationen framover. Jeg tror både leserne og vi som jobber i avisa vil få det artig, sier redaktøren, som rett som det er skriver ei revytekst til revyer i Trysil, og som skriver både taler og sanger til store anledninger i familie- og vennekrets. Tove Lie var også en lovende fotballspiller i sin tid. På lillegutt- og småguttlaget i Åsene var hun eneste jente, så hun er vant til å gå i klinsj med både små og store gutter. På Åsenes damelag har hun oppnådd kretsens utmerkelse Årets Spiller to ganger. Tove Lie har spilt mest på midtbanen, i forsvar, og i mål. Nå er hun også spiss. Tekst LIV SIMENSEN Foto JENS ERIK JENSRUD

12 (Lillehammer båtforening) (Noen få båtplasser) Glomstadbukta, ved Bråstadelvas utløp ca.to kilometer nord for Gjøvik,er Mjøsas eneste fristrand. FOTO: ILLUSTRASJONSFOTO: SCANPIX Så seile vi på Mjøsa Når sola og sommeren endelig har fått satt seg rundt omkring på flatbygdene langs Mjøsa er båtfolket selvfølgelig med. Kartet viser deg hvor du kan ankre opp for å bare slappe av, fiske eller bade. Johnny Hagen, Wenche Hagen, Silje Gundersen, Anne Lise Pedersen, Jan Pedersen, Sissel Kari Bjørnstad og Rune Bjørnstad var på sin første tur med båten denne helgen. Vi er utrolig glade i Mjøsa og alt det den har å by på, sier Rune Bjørnstad. FOTO: ANDREAS HVEDING BERG 12 HA Pluss HA LØR DAG 2. JULI 2005

13 13 I fjor hadde vi 68 overnattingsdøgn ute på vannet,sier Kalle Wikøren. Sammen med kona Eva nyter de mesteparten av sommeren og våren på Mjøsa. FOTO: ANDREAS HVEDING BERG LØRDAG 2. JULI 2005 HA Kanskje et strandhugg på Hamar nye badestrand kan friste. FOTO: BJØRN-FRODE LØVLUND S ola skinner fra en skyfri himmel, Mjøsa er speilblank, og det blåser et mildt vindpust ute på båthavna ved Tjuvholmen i Hamar. Sommeren, sola og varmegradene har omsider funnet veien til byen. Glemt er lange dager med skittvær og forberedelser til ny båtsesong. Puss og vaskemidler er byttet ut med solbriller og kortbukser. Nå er det kosen som gjelder. DU SKULLE SETT OSS når vi satte ut båten, ler Rune Bjørnstad og forteller om en sjøsetting som bokstavelig talt gikk til sjøs. Tror du ikke Amazonen ble med på sjøsettinga da? Plutselig lå den der og vaket i vannet. turist i eget fylke (og litt i nabofylkene) Sank gjorde den også etter hvert, sier den lattermilde Romedølen som har brukt Mjøsa flittig de siste åra. Vi er en gjeng som legger ut hver helg det er fint vær. Det har gått med mye tid på vannet. Båten har vi stående på Strandheim Camping. Og så vi tar turen der ifra. Som regel besøker vi Kapp, Helgøya og Hamar. Når Mjøsa er sånn som den er nå er det lett å bli betatt av den, sier Bjørnstad som sammen med familien Pedersen og Hagen har vært båtentusiaster de siste sekssyv årene. Johnny, kapteinen vår, har forresten hatt båt i alle år legger han til. Han er skikkelig godt Mjøsvant. KALLE OG EVA WIKØREN er også ivrige Mjøsulker. De satte båten ut for flere uker siden, og har allerede rukket å seile noen turer med stoltheten sin. Vi lever for Mjøsa om våren og sommeren, sier de. Det har vi alltid gjort, legger Eva til og ser på mannen Kalle. Eva har holdt på med båt de siste 30 åra, jeg de siste 50, fortsetter Kalle, og legger til at han i tillegg til å kose seg oppi båten også er en ivrig badenymfe. Årets første dukkert kom for tre-fire uker siden. Og flere skal det bli skal en tro den erfarne mjøsbrukeren. Jeg kan innrømme at det var iskaldt, og at jeg tøffet meg litt, men det må jo også sies at det er lite, om noe, som kan måle seg med en forfriskende dukkert før frokost, sier Wikøren, som liker å våkne til bølgeskvulp om morgenen. I fjor hadde vi hele 68 overnattinger på samvittigheten, sier Kalle og myser mot sola. Og i år blir det nok nye 68. Om ikke flere, avslutter han, og smiler SELV OM DE FLESTE BRUKERNE av vår kjære innsjø er innbyggere som bor i nærheten av Mjøsas bredder, finnes det også folk som reiser ganske langveisfra for å nyte båtlivet på innlandet. Familien Skaarer Fiskerud bor til vanlig i Vormsund, men tar ofte slusene opp til Mjøsa for å nyte godværet. Nesten hver helg tar familien turen opp. Denne helgen er det ekstra stas da sønnen Andreas Bugge fyller ti år. Nå skal vi opp å spise bursdagskake sier mamma Randi i det hun går fra båten. Sammen med pappa Pål Arild Skaarer, 2 1/2 år gamle Simen Skaarer Fiskerud, 7 1/2 år gamle Thea Bugge, og bursdagsbarnet Andreas Bugge har de tatt slusene opp ved Svanfoss for å kunne nyte solsteken på Tjuvholmen utenfor bykjernen. Dere i Hamar er så heldige, sier Randi. Tenk å ha en så fin båthavn midt i byen. Helt sentralt, men allikevel temmelig avskjermet, fortsetter hun, og legger til at Hamar er et av favorittstedene familien alltid kommer tilbake til. Sissel Svela og Jan Egil Båkin trives veldig godt på båthavna i Hamar, men i løpet av sesongen tar de også turen til Eidsvoll, Moelven, Langvika, Brummunddal og Stange. FOTO: ANDREAS HVEDING BERG Det er kombinasjonen av byen og innsjøen så tett inntil hverandre som gjør Hamar båthavn så fin. Og når også godværet slår til slik som i dag har vi ikke mye å klage over, avslutter hun og smiler på kaia der båttrafikken går sin solskinnsgang. Noen klapper til, andre legger fra. Snekkene tøffer i rolig tempo, seilbåtene har f ylte seil, en kajakk glir elegant forbi. Endelig har sommeren kommet til Hamar med sol, varme og det karakteristiske yrende båtlivet som alltid kjennetegner somrene i den ellers så stillferdige byen ved Mjøsa. Familien Skaarer Fiskerud fra Vormsund tok slusene opp ved Svanfoss for å nyte den herlige sommerdagen på Mjøsa. FOTO: ANDREAS HVEDING BERG Et herlig syn på er varm mjøs- FOTO: ARKIV dag. Ha pluss

14 14 HA Pluss HA LØR DAG 2. JULI 2005 På gjengrodde stier Se på dette bildet tatt utenfor Raknerudvillaen i Hamar. Mannen på bildet er sjelden vare: En ekte Raknerud! F rodig gress klynger seg til veggene, buskene velter ut i en systematisk uorden og her tusler en mann med ærbødige skritt på gjengrodde stier. Kikker seg rundt og tenker. Fisker et lite kamera opp av lommen, knipser noen bilder, bøyer seg ned Det er faktisk bare meg og sønnen min Martin, som holder liv i slektsnavnet nå, sier Nils Amund Raknerud. Født og oppvokst og bosatt i Oslo, men veldig bevisst sitt rotfeste i Hamar. FRA SITT DAGLIGE ståsted i hovedstaden har Nils Amund Raknerud prøvd så godt han kan å følge med i debatten om riving eller bevaring av Raknerudvillaen i Hamar. Huset som besteforeldrene hans bygde og bodde i hele sitt voksne liv. Huset som ble bygd for penger besteforeldrene arvet etter salg av hveteåkre i Minnesota. Beliggenheten er neppe tilfeldig, sier han med ryggen vendt mot den malingtørre og litt slitne fasaden og med blikket rettet mot Mjøsa. Raknerud-slekta har sitt utspring på Helgøya og den ser vi jo godt herfra. Her kunne bestefar Andreas ( ) og bestemor Ellen Gunda ( ) sitte på terrassen og skue «hjem». Sikkert ikke tilfeldig at de bygde seg hus akkurat her. I DAG STÅR DEN en gang så stolte sveitservillaen ensom, forlatt og sliten i Grønnegata 172, nærmest som et monument over byen Hamar som en gang hadde yttergrense like ved hagegjerdet her. Den gang huset ble bygd i 1896/1897 lå det «langt ute på landet», i dag bygges boligblokker kloss inntil. Og dagens eiere av Hamar Bryggeri og Raknerudvillaen vil gjerne bygge flere, men da må villaen vike plass. Jeg skulle gjerne sett at jeg hadde muligheten til å gå inn og verne om mine besteforeldres arv til ettertiden, men den muligheten har jeg dessverre ikke, sier Nils Amund Raknerud. Jeg vet ikke egentlig hva huset betyr for Hamars befolkning, men jeg har forstått det slik at det i hvert fall er noen som ønsker å bevare Raknerudvillaen som et minne fra den gangen Hamar var en bitte liten plett på kartet. For meg vil huset for alltid være en del av rotsystemet i stamtreet. NILS AMUND RAKNERUD blir lei seg ved tanken på at besteforeldrenes arnested kanskje skal jevnes med jorda. Far (Amund) ble født her, og det var sannsynligvis her han fattet så stor interesse for musikk. Til han døde i 50-års alderen var pianoet hans følgesvenn. Han spilte mye på kafeer i Oslo og det blir sagt at han har mye av æren for at Aase Nordmo Løvberg ble den operastjernen hun ble. Bestemor Ellen Gunda var en ivrig pianistinne og jeg har skjønt det slik at det var et yrende liv av musikk og musikere i huset her den gang de bebodde det. Nils Amund Raknerud (56) har opp gjennom årene ikke hatt mye nærkontakt med villaen i Grønnegata, annet enn at han passer på å ta en kikk hver gang han sitter på toget i fart forbi. Men en gang, for noen år siden, lurte han seg innomhus. Alle åpninger var delvis gjenspikret, men han fant et smutthull og kom på innsiden. JEG VAR RUNDT over det hele, det var Nils Amund Raknerud går ettertenksomt på gjengrodde stier.huset og eiendommen i Hamar er en del av rotsystemet på stamtreet hans. spennende å kjenne vibrasjonene fra mine besteforeldres liv og virke, sier han og tar en kniv og tester treverket på utsiden denne gang. Det finnes nesten ikke råte her. Noe er det på utsatte steder, men ikke mer enn at huset fint kan settes i stand. Det er ikke så forfallent som det kan se ut som ved et hastig øyeblikk, sier han uten å påberope seg å være bygningskyndig ut over det vanlige. Men noe har da livet som vaktmester lært ham. Apropos bevaring: Vår velstand er ikke basert på «tid = penger», men våre formødre og fedres evne til å dra nytte av alt naturen bød på Tenk på det i den videre prosessen RAKNERUDVILLAEN HAR FÅTT sitt navn etter rektor Andreas Raknerud ( ) og kona, lærerinne Ellen Gunda Raknerud, født Røhne ( ). De kjøpte huset ved forrige århundreskifte av fogd Hvoslef som den 25. august 1896 skrev til Hamar Bygningskommision og søkte om byggetillatelse. Huset ble opprinnelig reist i tømmer, men på -60-tallet kledd med panel utvendig. Fra begynnelsen av var huset i Grønnegata 172, en stolt utformet sveitservilla med tilhørende arkitektoniske smykker og utskjæringer her og der. Men under tiden ble det behov for vedlikehold og muligens noe utbedring, og noe av det opprinnelige ble gjemt bakom en ny kledning. Byggearbeidene ble muliggjort takket være penger fra salg av hveteåkre i Minnesota. Pengene var arv etter Even Raknerud, født i 1851 og bror av Andreas. Han utvandret i ganske ung alder til Amerika der han dyrket opp 200 mål hvete i Minnesota. Even døde bare rundt 50 år gammel, og han etterlot seg ingen direkte livsarvinger, derfor gikk deler av arven til utbedring/påbygging av Raknerudvillaen i Hamar. Bolighuset ble i Raknerud-familiens eie langt inn i moderne tid. På eiendommen står også et toetasjes uthus, kalt hønsehuset, tidstypisk for boligeiendommer bygd rundt forrige århundreskifte. En dag er det kanskje historie alt dette. For godt Tekst SVERRE FRILSETH Foto TROND LILLEBO Ikke ofte å se, men her er en ekte Raknerud utenfor Raknerudvillaen. Nils Amund Raknerud er direkte etterkommer av de som ga navn til det omtalte bolighuset i Grønnegata. Den en gang så stolte sveitservillaen sto nærmest som et monument over byen Hamar som en gang hadde yttergrense like ved hagegjerdet her. Den gang huset ble bygd i 1896/1897 lå det «langt ute på landet», i dag bygges boligblokker kloss inntil. FOTO: HEDMARKSMUSEET

15 LØRDAG 2. JULI 2005 HA Ha pluss 15 nye viner med Ola Dahl Fokus for julislippet på Polet er Argentina. Konklusjon: Litt for mye på det jevne og for mye likt. Hvitviner fra New Zealand er mye artigere. OLA DAHL Tierra del Fuego Pinot Gris 2004 (Grunnsortiment) Argentina 77,90 Blek strå på farge. Duft av sukkervann med snev av limpreg og - tilsynelatende - et streif av eik, selv om vinen ikke skal være lagret på fat. God smak. Ganske fyldig frukt. Ren og fint fruktig ettersmak. Meget bra! 0-1 år Tausendhügel Dry Riesling 2004 Tyskland 90,00 Lys strågul, funklende. Litt kjernig frukt på duft med innslag av blomster.virker ganske snill. Svakt sødmefylt. Bra smak, følger godt opp duftinntrykket. Ganske fyldig og med fin syrlig avslutning. 0-5 år Twin Islands Sauvignon Blanc 2004 (Grunnsortiment) New Zealand 109,90 Rimelig newzealandsk Sauvignon Blanc fra Marlborough-distriktet. Lys på farge, duft av våt stein, solbærblader og nesle. God frukt, inderlig med mineralitet i avslutningen. Lang og bra, godt alternativ til Sancerre. 0-2 år Villa Maria Private Bin Riesling 2004 (Grunnsortiment) New Zealand 115,90 Blek strågul rhinskvin-lik newzealender fra Marlboroughdistriktet. Noe anonym på duft; streif av drops, epler og litt urt.tar seg opp i smaken; bestemt syrlighet, mineralsk avslutning koblet med en bra druvig kant. 0-3 år Southbank Sauvignon Blanc 2004 New Zealand 119,00 Også fra Marlborough. Blek strågul. Duft av litchi, bruspulver, nesle og solbærblad. Syrlig smak, for så vidt bra fruktig med innslag av solbær og nesle, men det virker litt kantete og trangt. Mest til mat. 0-4 år Galiciano Godello Día 2003 Spania 119,90 Vin fra Galicia - nordvestdelen av Spania, ut mot Atlanterhavet, laget på den lokale druesorten Godello. Liflig, ren frukt på duft, hint av smør og mineraler. Steinfrukt i smak, innslag av nøtter. Lang og frisk. 0-2 år Domdechant Werner Hochheimer Riesling Trocken 2004 Tyskland 92,00 Igjen en ganske blekfarget tysk riesling med duft av sukkervann og epler, denne gangen på den litt melne, oksiderte siden. Frisk smak, en del fylde, preg av eple og sitrus. Litt lite distingvert. 0-5 år Moestue Riesling Classic 2004 Tyskland 97,00 Blek strågul Riesling med 11,5 prosent alkohol. 12 g/l sukker og hele 9,1 g/l syre. Duft av eple, gress og urt. Lett og enkel på smak, en del inderlig frukt i avslutning, hvor syrligheten dominerer Graf von Kreuzen Grüner Veltliner 2004 Østerrike 89,90 Lys strågul. Duft av sukkervann og tutti-frutti. Syrlig på smak, noe ubestemmelig frukt og ganske anonym selv om vinen er ren nok. 0-5 år 0-2 år Nacari Pinot Grigio 2004 (Grunnsortiment) Argentina 60,00 Blek strågul vin, sukkervannsaktig duft, preg av tyggegummi. Lett kjernig frukt på smak, litt på den høye og intense sida hva syrlighet angår. Billig er det, men også ganske ubestemmelig og intetsigende. Nei Vall Major 2004 Spania 85,00 Vandig, strågul farge, streif av illevarslende rødskjær. Syntetisk på duft, som minner om gamle dagers Keratin hårvann. Sukkervannaktig og syntetisk på smak, innslag av petroleum. Hau. nei Trampal Pardina 2004 (Grunnsortiment) Spania 54,90 Med denne prisen blir det ikke mange kronene for vinråstoffet. Det bærer det heller ikke preg av - kjemisk og brent på duft med innslag av tennvæske. Kuriøs på smak - fargen må være det beste. Lav pris kan ikke være alt. nei Goyenechea Quinta Generación Malbec 2001 Argentina 164,70 Dyprød farge. Fin frukthet på duft - ikke kokt og ikke julekrydret (bravo!), noe lær og noe tobakk. God rund smak, ganske godt og ganske så rent. Men det bør det da også være til denne prisen. 0-4 år Odysssea Syrah 2004 (Grunnsortiment) Argentina 90,00 Blårød vin med et svakt kokt blåbær-fruktighet og en del stilk. Rent fruktpreg på smak, noe krydder i bakgrunnen, men ikke skjemmende som noen av de andre argentinerne. Behagelig og fruktig. 0-2 år Llaver Cobre Malbec 2004 Argentina 99,60 Tett karmosinrød, blått skjær i kanten. Litt beskjeden på duft, men frukten er ren og kledelig. Godt fruktpreg på smak, ganske frisk og med kledelig tanninpreg i ettersmaken. Rent og pent, uten det overdrevne krydderpreget St. Lucas Cabernet Sauvignon 2004 Argentina 84,00 Karmosinrød vin fra Maipú i Mendoza med et litt kokt fruktpreg i nesen, innslag av søtlig krydder. Snill frukt i smaken, lett bitterhet i kanten, ganske frisk. Kjedelig på duft, men smaken er langt bedre. 0-3 år 0-2 år Hereford 2004 (Grunnsortiment) Argentina 69,00 Blårød vin laget på Bonarda, Sangiovese og Syrah. Anonymt fruktpreg i nesen, noe krydder og litt stilk/kvist. Rund og snill på smak, brukbar fruktighet med krydder i bakgrunnen. Grei nok - og billig Atilio Cabernet Sauvignon 2004 Argentina 92,30 Blårød vin fra Luján du Cuyo og Maipu. Duft av mørke bær, krydder og kvist, ganske rent og pent. Julekrydder på smak, bra, litt kjedelig fruktighet. Krydder også i baksmaken - nesten så en lurer på om det blir tilsatt Mayol IV Malbec 2002 Argentina 154,40 Tett blårød, laget på 50 prosent Malbec og en blanding av Syrah, Cabernet og Bonarda. Også denne har et kokt fruktpreg i nesen sammen med en dose krydder. Krydret, blå frukt i smaksbildet, snerpende kant. Bra lengde, men plump. 0-2 år 0-3 år Las Moras Bonarda 2004 (Grunnsortiment) Altosur Malbec 2004 (Grunnsortiment) Evita Syrah 2004 (Grunnsortiment) Estancia del Fuego 2004 (Grunnsortiment) Argentina 76,10 Blårød vin fra San Juan-distriktet. Litt kokt fruktpreg på nesen, krydret. Julekrydder i smaksbildet, litt tidlig ute for juleribba, men greit nok til grillribbe. Lett fruktig - vel mye syrlighet i avslutning. Argentina 91,60 Blårød vin med svakt svovlet, vegetalt preg. Oppblåst, blå frukt på smak med et stilket preg i baksmaken. Alkoholisk og tanntørrende. Michel Rolland er konsulent for denne eiendommen - det syns nok mest på prisen. Argentina 69,30 Fantasititulert vin som prøver å trekke veksler på andres berømthet. Ganske kjedelig og lik andre nykommere denne gangen; kokt frukt, en del krydder og noe stilk. Vegetalt preg. Argentina 69,50 Blårød vin fra Mendoza laget på Bonarda, Syrah og Malbec. Litt tung frukt i nesen, en del krydder. Blå frukt på smak, anis eller vanilje. Avslutter raskt, ganske hul. 0-1 år 0-3 år 0-1 år 0-1 år

16 16 HA Pluss HA LØR DAG 2. JULI 2005 storfisker n fiskekonkurranse 8,700 Frode Bakkerud, Brumunddal (Mjøsa 13.5) 7,250 Vegard Nordby, Ottestad (Mjøsa 26.5) 7,210 Kjell Arne Slettum, Brumunddal (Mjøsa 16.5) 7,120 Bjørn Årvold, Brumunddal (Mjøsa 5.5) 6,548 Stein Holter, Hamar (Mjøsa 30.5) 6,540 Stein Kristiansen, Stavsjø (Mjøsa 2.5) 6,520 Trond Johannessen, Brumunddal (Mjøsa 2.5) 6,500 Steinar Martinsen, Ottestad (Mjøsa 5.6) 6,360 Kjell Arne Slettum, Brumunddal (Mjøsa 2.5) 6,200 Harald Dahlen, Stange (Mjøsa 18.6) 6,120 Kjell Arne Løken, Hamar (Mjøsa 3.6) 5,940 Robert Larsen, Gaupen (Mjøsa 7.5) 5,915 Rune Moen, Nes (Mjøsa 28.5) 5,910 Arild Weisten, Gjøvik (Mjøsa 9.6) 5,804 Brede Hansen, Brumunddal (Mjøsa 21.5) 5,760 Vidar Husum, Lillehammer (Mjøsa 28.5) 5,634 Johnny Nohr, Stavsjø (Mjøsa 21.5) 5,580 Øyvind Sjørengen, Gaupen (Mjøsa 7.5) 5,460 Øyvind Sjørengen, Gaupen (Mjøsa 7.5) Knut Olsen, Stange (Mjøsa 21.5) 5,350 Stein Kristiansen, Stavsjø (Mjøsa 5.5) 5,304 Sindre Monsen,Hamar (Mjøsa 21.5) 5,200 Ole Henrik Bjørnstad, Moelv (Mjøsa 1.5) 5,200 Stein Erik Stubbom,Veldre (Mjøsa 17.5) 5,200 Even Ersnes, Brumunddal (Mjøsa 5.5) 5,200 Kjell Larsen, Furnes (Mjøsa 25.5) 5,200 Per Sture Magnor, Nes (Mjøsa 6.5) 5,140 Kjell Arne Slettum, Brumunddal (Mjøsa 6.6) 5,120 Torleif Martinsen, Moelv (Mjøsa 12.5) 5,100 Rune Moen, Nes (Mjøsa 28.5) 5,060 Trond Johannessen, Brumunddal (Mjøsa 21.5) 5,050 Jan Viggo Pettersen, Gjøvik (Mjøsa 28.5) 5,020 Stein Holte, Hamar (Mjøsa 12.6) 5,020 Harald Volden, Hamar (Mjøsa 19.6) 5,020 Trond Johannessen, Brumunddal (Mjøsa 21.5) 5,020 Egil Sjørengen, Gaupen (Mjøsa 7.5) 5,000 Per Sture Magnor, Nes (Mjøsa 15.6) 5,000 Rune Opphus, Lillehammer (Mjøsa 28.5) 4,800 Stein Erik Stubbom,Veldre (Mjøsa 15.5) 4,800 Frode Bakkerud, Brumunddal (Mjøsa 7.5) 4,670 Frode Hansen, Brumunddal (Mjøsa 4.6) 4,660 Trond Johannessen, Brumunddal (Mjøsa 4.5) 4,480 Per Sunde, Gjøvik (Mjøsa 28.5) 4,480 Asbjørn Årvold, Brumunddal (Mjøsa 25.5) 4,462Ivar Kjønsberg, Åsta Øst (Mjøsa 26.5) 4,630 Øyvind Sjørengen, Gaupen (Mjøsa 6.5) 4,626 Tom Erik Floor, Stange (Mjøsa 21.5) 4,620 Øyvind Sjørengen, Gaupen (Mjøsa 10.5) 4,540 Alf Erik Solvang, Stavsjø (Mjøsa 2.5) 4,540 Stein Kristiansen, Stavsjø (Mjøsa 16.5) 4,500 Kjell Arne Slettum, Brumunddal (Mjøsa 11.5) 4,500 Espen Langberg, Stange (Mjøsa 8.6) 4,400 Arne W. Strandbakke, Moelv (Mjøsa 21.5) 4,400 Hallvard Furuseth, Åsvang (Mjøsa 7.6) 4,384 Rolf Hanstad, Ottestad (Mjøsa 21.5) 4,360 Øyvind Sjørengen, Gaupen (Mjøsa 7.5) 4,350 Jan Arne Berglund,Vallset (Mjøsa 4.6) 4,332Arild Løken, Hamar (Mjøsa 4.6) 4,300 Alf Evensen, Ridabu (Mjøsa 4.6) 4,300 Knut Olsen, Stange (Mjøsa 30.5) 4,300 Robert Larsen, Moelv (Mjøsa 22.5) 4,300 Jacob Lang-Ree, Furnes (Mjøsa 5.5) 4,284 Kjell Glørsen, Elverum (Mjøsa 21.5) 4,280 Egil Sjørengen, Gaupen (Mjøsa 6.5) 4,260 Arne Strandbakke, Moelv (Mjøsa 28.5) 4,260 Øyvind Sjørengen, Gaupen (Mjøsa 7.5) 4,200 Espen Langberg, Stange (Mjøsa 8.6) 4,200 Even Ersnes, Brumunddal (Mjøsa 8.5) 4,200 Even Ersnes, Brumunddal (Mjøsa 4.5) 4,106 Solveig Holmsen, Hamar (Mjøsa 28.5) 4,100 Ivar Kjønsberg, Åsta Øst (Mjøsa 9.6) 4,000 Espen Dalbakk, Lillehammer (Mjøsa 28.5) 4,000 Finn Erik Larsen, Gaupen (Mjøsa 5.5) 3,980 Morten Skundberg, Brumunddal (Mjøsa 16.5) 3,935 Rune Pettersen, Brumunddal (Mjøsa 28.5) 3,870 Arild Weisten, Gjøvik (Mjøsa 9.6) 3,845 Rolf Hanstad, Hamar (Mjøsa 4.6) 3,820 Erland Haukslien, Lillehammer (Mjøsa 21.5) 3,800 Svein Haugland, Lillehammer (Mjøsa 28.5) 3,800 Erling J. Olsen, Romedal (Mjøsa 5.6) 3,736 Knut Even Olsen Dufseth, Hamar (Mjøsa 28.5) 3,710 Henning Olsen, Hamar (Mjøsa 16.5) 3,680 Robert Larsen, Gaupen (Mjøsa 7.5) 3,660 Robert Larsen, Gaupen (Mjøsa 7.5) 3,640 Arild Weisten, Gjøvik (Mjøsa 9.6) 3,600 Stein E. Stubbom, Brumunddal (Mjøsa 21.5) 3,770 Trond Johannessen, Brumunddal (Mjøsa 7.5) 3,590 Kjell Arne Slettum, Brumunddal (Mjøsa 16.5) 3,580 Øyvind Sjørengen, Gaupen (Mjøsa 3.5) 3,520 Trond Johannessen, Brumunddal (Mjøsa 21.5) 3,510 Arild Weisten, Gjøvik (Mjøsa 9.6) 3,500 Reidar Jenssveen, Hamar (Mjøsa 8.6) 3,500 Roar Svenkerud, Brumunddal (Mjøsa 5.5) 3,480 Per Robert Larsen, Gaupen (Mjøsa 21.5) 3,450 Rune Mickelson, Stange (Mjøsa 19.6) 3,440 Lars Matti Årvold, Brumunddal (Mjøsa 27.5) 3,440 Kristian Vestli, Gjøvik (Mjøsa 28.5) 3,420 Ole Petter Hagen, Brumunddal (Mjøsa 28.5) 3,415 Brede Hansen, Hamar (Mjøsa 16.5) 3,400 Jacob Lang-Ree, Furnes (Mjøsa 2.6) 3,400 Robert Larsen, Moelv (Mjøsa 1.5) 3,422 Knut Even Olsen Dufseth, Ilseng (Mjøsa 21.5) 3,400 Knut Olsen, Stange (Mjøsa 20.5) 3,354 Tormod Høisveen, Brumunddal (Mjøsa 4.6) 3,320 Stein E. Stubbom, Brumunddal (Mjøsa 21.5) 3,300 Knut Olsen, Stange (Mjøsa 21.5) 3,300 Hallvard Furuseth, Åsvang (Mjøsa 19.5) 3,300 Per Sture Magnor, Nes (Mjøsa 28.5) 3,300 Erwin Liane, Gjøvik (Mjøsa 28.5) 3,300 Stein Kristiansen, Stavsjø (Mjøsa 2.5) 3,280 Sverre Vinjusveen, Lillehammer ( Mjøsa 28.5) 3,220 Per Robert Larsen, Gaupen (Mjøsa 28.5) 3,120 Kåre Rosenborg, Moelv (Mjøsa 2.5) 3,120 Mass Haugen,Vingrom (Mjøsa 21.5) 3,100 Erling J. Olsen, Romedal (Mjøsa 8.6) 3,100 Mass Haugen,Vingrom (Mjøsa 28.5) 3,088 Jo Inge Monsen, Hamar (Mjøsa 21.5) 3,086 Jan Tore Høgberg, Øyer (Mjøsa 21.5) 3,060 Stig Vidar Johannessen, Lillehammer (Mjøsa 28.5) 3,060 Kjell Arne Slettum, Brumunddal (Mjøsa 6.6) 3,038 Tore Finberg, Ridabu (Mjøsa 21.5) 3,020 Robert Larsen, Gaupen (Mjøsa 7.5) 3,000 Even Ersnes, Brumunddal (Mjøsa 5.5) 5,580 Olav Berge, Rena (Renaelva 31.5) 5,250 Svein Erik Aasheim, Elverum (Åkrestrømmen 11.6) 4,320 Jan Hangård, Rendalen (Åkrestrømmen 19.6) 4,200 Sven Falck, Stathelle (Åkrestrømmen 16.6) 4,150 Erik Rønningen, Rendalen (Åkrestrømmen 16.6) 4,000 Stephan Hangard, Rendalen (Åkrestrømmen 20.6) 3,810 Arne Halvorsen, Brumunddal (Åkrestrømmen) 2,600 Trond Larsen, Løten (Glomma 8.5.) 1,900 Per Eivind Kroken, Løten (Trysilelva 29.5) 1,740 Stein Tore Enger, Hernes (Glomma 6.6) 1,600 Tor Kirkerud, Hamar (Renaelva 24.5) 1,550 Ingjerd Helen Holt, Rendalen (Tysla 4.6) 1,402Per Joar Evenstuen, Rendalen (Åkrestrømmen 13.6) 1,370 Jan Gisle Hangaard, Rendalen (Mistra 9.5) Hans Erik Ranstad, Stange (Bånntjern) 1,100 Håvard Haugseth, Hamar (Renaelva 3.6) 1,100 Per Eivind Kroken, Løten (Trysilelva 5.6) 1,050 Olav Brekken, Løten (Glomma 28.5) 6,950 Jørn Grønbekk, Elverum (Atnsjøen 3.6) 4,800 Erik Bækkelund, Elverum (Atnsjøen 28.5) 4,750 Thomas Vik Smetana, Koppang (Atnsjøen 3.6) 3,800 Ola Hågensen, Elverum (Storsjøen 14. 5) 2,100 Ola Hågensen, Elverum (Storsjøen 14.5) 1,300 Sven Hulleberg, Moelv (Landsjøen 5.5) 1,470 Finn Fonnaass, Elverum (Renaelva 21.6) 1,450 Per Nyberg, Rendalen (Renaelva 3.6) 1,230 Finn Fonnaas, Elverum (Renaelva 19.6) 1,150 Per Eivind Kroken, Løten (Trysilelva 11.6) 1,120 Finn Fonnaas, Elverum (Sølenvika 8.6) 820 Olav Brekken, Løten (Glomma 28.5) 1,420 Kjetil Nygård, Løten (Rokosjøen 19.6) 1,360 Gaute Hansen, Ottestad (Rokosjøen 4.6) 1,300 Stefan Rønning, Ilseng (Rokosjøen 2.5) 1,200 Heidi Schmidt, Løten (Mosjøen 28.6) 1,000 Andreas Emilsen, Stange (Mjøsa 18.5) 0,880 Lars Kristian Langseth, Løten (Rokosjøen 16.5) 0,810 Håkon Stensrud, Ingeberg (Mjøsa 18.6) 0,800 Lars-Kristian Neby, Hamar (Mjøsa 17.5) 0,790 Kjetil Nygård, Løten (Åkersvika 23.5) 0,720 Stein Tore Enger, Hernes (Glomma 2.6) 0,650 Martin Nesbø, Flåm (Mjøsa 23.6) 0,536 Anders Wettre, Ridabu (Svartelva 30.5) 13,700 Knut Nordli, Hamar (Mjøsa 9.6) 13,400 Tom Erik Mostue, Ådalsbruk (Mjøsa 19.5) 11,000 Hans Christian Emilsen, Stange (Mjøsa 29.5) 9,800 Knut Nordli, Hamar (Åkersvika 23.5) 9,600 Tor Kirkerud, Hamar (Renaelva 20.6) 9,400 Kent Evenrud, Ottestad (Mjøsa 7.6) 8,500 Jan Roger Fossen, Ådalsbruk (Mjøsa 14.5) 7,230 Stein Tore Enger, Hernes (Glomma 6.6) 7,000 Jan Roger Fossen, Ådalsbruk (Mjøsa 30.5) 7,000 Lars-Kristian Neby, Hamar (Mjøsa 13.5) 6,940 Hans Christian Emilsen, Stange (Mjøsa 22.5) 6,700 Lars-Kristian Neby, Hamar (Mjøsa 31.5) 6,200 Lars-Kristian Neby, Hamar (Mjøsa 16.5) 5,500 Andreas Emilsen, Stange (Mjøsa 10.6) 4,300 Lars Kristian Langseth, Løten (Rokosjøen 16.5) 4,100 Mats Hansen, Ottestad (Mjøsa 5.5) 4,100 Per Larsen Tønseth, Ådalsbruk (Svartelva 16.5) HAs store fiskekonkurranse vinner den som har tatt den største fisken i den enkelte klasse ved utgangen av konkurransen i september. Premien for klassevinnerne ved sesongslutt er fiskeutstyr for kroner. Alle som melder inn fisk over minstekravet får diplom. Hver uke trekkes en ukevinner. Vinneren trekkes ut blant samtlige innmeldte bidrag og er uavhengig av størrelsen på fangsten. er trukket ut som ukevinner og får et gavekort på 300 kroner. Han fikk en abbor på hele gram i Rokosjøen. Velkommen til HAs fiskeside. Her finner du gode reportasjer og tips om fiske - og ikke minst: Skrøner. Send oss din beste skrøner. De tre beste får tre Flax-lodd hver. «Skrøner», HA, Grønnegata 64, pb 262, 2302 Hamar Sjekk også diskusjonsgruppa på e aller fleste sportsfiskere fikk sine første ørreter i Veslebekken - på den hemmelige fiskeplassen bestefar hadde vist dem. Sommerminnene fra ørretbekken lever fortsatt i godt voksne fiskere, og noen og av oss oppsøker fjellbekken for å gjenoppfriske gamle minner. Noen småørreter blir det alltid. Bekkeørreten, som sjelden blir større enn 400 gram, er lettere å lure enn sine storebrødre i større elver og vann. Derfor er bekkeørretfisket perfekt når barna skal stifte bekjentskap med sportsfisket. UTSTYRET ER ENKELT og billig. Selve fiskestanga kan gjerne spikkes av rogn eller annet lauvtre. I toppen festet en sene som ikke bør være lengre enn stanga. I enden av senen knytes en liten markkrok. Og med sprell levende mark i en liten boks er barna klar for fisketuren i den lille ørretbekken. Et lite blysøkke får agnet ned til ørreten. Faktisk fungerer dette enkle utstyret mye bedre i små bekker og elver enn stang med lukket eller åpen snelle. Ikke noe er så ødeleggende for fisketuren som snørevas og snelleproblemer. Med rognstang og snøre er det bare å vippe småørreten på land. Tid for bekkørreten Det er midtsommer og den bitevillige bekkeørreten er lett å lure. La barna prøve det enkle og trivelige fisket. D Leder abborklassen Med denne abboren på 1,420 gram leder Kjetil Nygård fra Løten abborklassen. Nygård tok fisken på Rokosjøen. Storfiskeren brukte en wobbler til å lokke til hogg. Fisken ble tatt 19. juni. Denne abboren på 1,420 gram tok Kjetil Nygård i Rokosjøen. Dermed topper Nygård abborlista. FOTO: PRIVAT Trygve Moncleair Kristensen og Sjur Arild Olai Stikholmen prøver fiskelykken i en liten bekk i Åstdalen i Ringsakfjellet. JOHN ARNE HOLMLUND

17 LØRDAG 2. JULI 2005 HA HA PLUSS 17 mat Asparges på menyen Asparges er en gammel kulturplante kjent helt fra romertiden. I dag dyrkes den både i Norge, Amerika og flere land i Europa. A sparges skal være rette i formen og faste i konsistensen. Stilken skal være saftfull, frisk og sprø mens toppene skal være tette og hele. Størrelsen på aspargesen gjenspeiler ikke kvaliteten på varen. Asparges er meget kalorifattig. Den inneholder noe kalsium, jern og fosfor samt A- og C-vitaminer. Grønn asparges har dessuten større næringsverdi enn hvit. Asparges virker vanndrivende. Grønn, lilla og hvit asparges bør skrelles fra bunnen og ca 1/3 oppover mot toppen. Den nederste 1-2 centimeter av den stilken brekkes av. Resten kan spises. Grillet asparges (4 porsjoner) For mange er dette den ultimate sommermaten. Passer godt som tilbehør til alle typer grillmat. 16 grønne asparges 4 ss olivenolje 1 sitron ca. 1 ts salt 1 ts grovmalt pepper Slik gjør du: 1. Kjøp store fine asparges, som er faste og fine, og har frisk grønnfarge. 2. Skjær av ca.. 1 centimeter på den nederste, litt grovere delen på aspargesen. 3. Vend så aspargesen i olje med presset sitron, dryss over med salt og pepper. 4. Legg på grillen like før servering, og la den få en gyllen farge. Grilles totalt i 3-4 minutter slik at den fremdeles er sprø og crispy. Drypp over med litt olje og sitron når den er ferdig grillet. (matprat.no) Asparges med hollandaisesaus (4 personer) 1 bt. frisk grønn asparges 250 g smør 3 stk. eggeplomme 2 ss sitronsaft salt og pepper FOTO: OFG FOTO: OFG Slik gjør du: Smelt smør på svak varme. Kjør eggeplommene og sitronsaft i foodprosessor i ca. ti sekunder. La maskinen gå sakte mens du heller i smøret slik at den ikke skiller seg. Blir sausen for tykk, spe med noen dråper eddik. Sausen må ikke koke. Serveres over nykokte asparges. Kyllingsalat med asparges og myntedressing 1 stk. grillet kylling (850 grams råvekt) 3 dl pastaskjell 1 stk. gulrot 8 stk. frisk grønn asparges ca. 20 stk. sukkererter 2 stk. avocado 1 ss sitronsaft 1/2 kurv jordbær 1 stk. isbergsalat Myntedressing: 3 dl lettrømme 1 ss sitronsaft 1/2 ss sukker ca. 2 ss finhakket frisk mynte, evt. sitronmelisse Slik gjør du: Bland alle ingrediensene til dressingen og sett den kaldt til servering. Ta om ønskelig av skinnet og del skinnog benfritt kyllingkjøtt i passe biter. Kok pasta etter anvisning på pakken og avkjøl. Skjær gulrot i lange strimler med ostehøvel. Legg strimlene i kaldt vann, så de krøller seg. Skrell asparges og rens sukkererter. Del hver asparges og sukkerert i 3-4 og kok i lettsaltet vann i 3-4 minutter. Skrell avokadoen og del i båter. Drypp med sitronsaft så de ikke blir brune. Del jordbærene og strimle salaten. Bland alle ingrediensene lett og ha over myntedressingen, eller server den ved siden av. Pynt gjerne med friske jordbær eller cherrytomater. Server med ferskt brød til. Spekeskinke og kald aspargessalat (4 porsjoner) 2 bunter grønn asparges vann og salt til koking basilikum FOTO: OFG Aspargesvinaigrette: 4-5 asparges saften av 1/2 sitron ca 1 dl olivenolje salt og pepper 1 ss finhakket bladpersille Slik gjør du: Skrell den nederste delen av aspargesen. Kok aspargesen knapt mør i lettsaltet vann. Avkjøl den raskt i kaldt vann. Kjør 4-5 asparges i food processor sammen med sitronsaft og olivenolje til fin mos. Smak til med salt, pepper og persille. Skjær resten av aspargesen i pene biter og vend dem i dressingen. Legg alt på fat og garner med rikelig frisk basilikum. Server salaten til spekeskinke. Denne salaten smaker godt både på koldtbord og salat på tur. Asparges med spekeskinke og parmesan (4 porsjoner) 8 skiver spekeskinke 8 asparges 8 staver parmesan Slik gjør du: 1. Rens aspargesen og kutt av rotenden. Skrell den nederste delen med en potetskreller. Forvell i kokende vann i FOTO: OFG 3-5 minutter, avhengig av tykkelsen på aspargesen. 2. Skyll aspargesen i kaldt vann for å stoppe kokingen og la dem renne av på tørkepapir. 3. Bunt sammen en stav av parmesanost og en asparges og bind sammen med en skive spekeskinke. Serveres sammen med ferskt brød og rømmedressing. Tips: Du kan også drysse litt høvlet parmesan over aspargesrullene, og sett de inn i ovnen under grillen i 1-2 minutter. øl spesial Fra Dr. Oetkers rike Pudding! Verstehen Sie? Det var omviseren på det store bryggeriet i Berlin som forøkte å fortelle meg noe om eierforholdene ved bedriften. Han gjorde det klart at det er puddingfabrikanten Dr. Oetker som eier en rekke av de store bryggeriene og de kjente ølmerkene, særlig i Tyskland, men også i Tsjekkia. Oetkergruppen eier nemlig de to bryggerikonsernene Brau und Brunnen og Radeberger-gruppen, som igjen eier bryggerier og ølmerker som Berliner Pilsner, Jever, Berliner Kindl, Radeberger Pilsner, Clausthaler, Binding Lager og Krucovice Imperial, for å nevne noen. Nettopp det tsjekkiske ølet Krucovice Imperial er nettopp kommet inn i bestillingsutvalget på Vinmonopolet. Dette ølet fra Tsjekkia produseres av Královský Pivovar Krušovice, som internasjonalt går under navnet The Royal Brewery of Krušovice. Dette bryggeriet er blant de eldste i Tsjekkia. Det ble etablert så tidlig som i 1517, men det var først i 1993 Dr. Oetker gjorde sin entre i det tradisjonsrike bryggeriet med privat kapital. Hva så med ølet? Jo, Krucovice Imperial har et alkoholinnhold på fem prosent, og det selges i de barske halvlitersflaskene som er så utbredt i Tyskland og Tsjekkia. Ølet er et typisk, tsjekkisk lagerøl. Aromaen er preget av humle, og ølet har et fint skum. På farge er det gyllent, og på smak er ølet ganske bittert. Ettersmaken er derimot nokså kort, noe som trekker helhetsinntrykket ned. Alt i alt et tsjekkisk øl på det jevne. Tekst BJØRN-FRODE LØVLUND introduksjonstilbud 15% NYHET! Stoffer for utebruk - tåler sol - tåler vann - er smussavvisende - er vaskbar - STOR slitestyrke VI SYR DINE gardiner - kapper - paneler - puter - sengetepper etter mål Kjempeutvalg i møbelstoffer! TAPETER Sandberg tapeter og stoffer TEPPER Hva med et JAB teppe etter mål? HJEMMEBESØK CAMEO INTERIØR AS Furnesveien Hamar T: F: NB! SOMMERSTENGT UKE 28 OG 29 Vi har alt i solskjerming til hjemmet. SE VÅR UTSTILLING Mandag - fredag Lørdag kun etter avtale

18 18 HA Pluss HA LØR DAG 2. JULI 2005 Kråkeboller som kan være giftige gjør at badesko anbefales. Samtidig er de det beste bevis på rent og fint vann, siden de ikke kan leve der det er forurenset. Strandliv på den idylliske øya Vis utenfor Dalmatia, Kroatias sørligste kyststripe. ferietorget Veien til Vis Kroatia Italia Vis Bosnia & Herz. Ytterst i det adriatiske havgapet ligger Kroatias utpost den tidligere militære øya Vis. Nå er øya blitt et mål for eventyrlystne turister. Turismen har derfor aldri tatt av her, slik D et ligger en aura av optimisme over Kroatia. Vi merker den straks vi lander i Split i Sør-Kroatia en solfylt juniettermiddag. «Vi» er fire damer, to store og to små, som ankommer med hver sin ryggsekk, en returbillett hjem og en plan om å komme oss til øya Vis utenfor Dalmatia, Kroatias sørligste kyststripe. Vi aner ikke hva som venter oss i landet der krigen herjet for bare et lite tiår siden. Vi har ulne forventninger om kulehull og betongsosialisme, om usjarmerende østblokkarkitektur og et krigsslitent folk. Det skal vise seg at vi tar skammelig feil. CHIVELI, SIER KROATENE og løfter glasset til en skål. Det gjør de gjerne både sent og tidlig. Det låter akkurat som trivelig på nordnorsk. Og det er nettopp det det er. Allerede den første kvelden aner vi eimen av den nye tiden som ligger over Kroatia. Krigen er glemt. Nå skal landet bygges. Pfft, fnyser vår vertinne Dijana i Split når vi forsiktig spør om hvilke spor krigen har satt. Hun har akkurat servert oss kaffe på terrassen og slått seg ned for en prat med gjestene. Dijana sender en stålblå røykstrime mot himmelen og smiler stort. Vi tenker ikke på fortiden. Vi ser mot framtiden, konstaterer hun. Og framtiden er oss. Turistene. Over alt ønskes vi velkommen av befolkningen, som mer enn gjerne åpner sine hjem, flytter ut av sine soverom og kjøkkener og overlater dem til fremmede i de to-tre månedene feriesesongen varer. Og gjerne tjener en årslønn på det. FRA SPLIT TAR VI FØRSTE hurtigbåt til Hvar, øya mange omtaler som Kroatias svar på Madeira. Hvar er langstrakt og smal, med en særegen duft av lavendel som vokser vilt over alt. Innerst inne i en liten vik ligger Hvar by, der gamle steinhus, bygd av venetianere på 1300-tallet, klamrer seg til fjellskråningen under festningen Spanjol. Suvenirsjapper og restauranter setter sitt preg på den lille byen, og flere ganger om dagen klapper ferja til kai, og slipper fra seg en strøm av nye ryggsekkturister. Gamle damer flokker seg rundt dem. Sobe? Sobe! roper de. Trenger de tilreisende et rom? En leilighet? Ikke dyrt, nehei, bli med, bli med. 100 kroner per person per natt. Gåavstand til byen, så klart. Ok, 80 da. Bli med og se! Og vi lar oss lede. Til et gammelt steinhus like bak rava en, havnepromenaden. Opp smale trapper og inn i kjølige mørke rom med oppredde senger, der alt er ryddet vekk unntatt det mest nødvendige. Det er helt greit. I alle fall for en dag eller tre. Og tross alt har vi annet å gjøre enn å gå på husjakt. FOR EKSEMPEL SKAL VI NED til en av fortausrestaurantene på rava en og drikke et ørlite glass lokal travarica, urtebrennevin, og glane på rekka av bløtkakeyachter som en etter en glir inn og legger til ved siden av seilbåter i mangemillionersklassen. For Hvar er også blitt jetsetternes nye ferieparadis. I høysesongen i juli og august er det full fest natta lang. Men den som kommer tidligere i sesongen, slipper bråket. I stedet tar vi en timinutters båttur til nudistøya Jarolim, der folk plasker nakne rundt i krystallklart hav, eller lar kroppene bade i solskinnet. Vannet er forunderlig rent inne i denne tarmen av et hav. Bading skjer overalt, fra bymurer og kaier til hemmelige små viker som bare kan angripes med båt. Vi er blitt advart mot kråkebollene, som sitter tett i tett langs klippene rundt strendene. De er svarte og giftige, badesko er tingen. Men etter hvert går det opp for oss at kråkebollene er våre venner. De kan nemlig ikke leve i forurenset vann. Kråkebolla er den beste måleren på renhet. Om kveldene benker vi oss ned på en av de utallige uterestaurantene. Over bugnende fat med scampi i hvitvinssaus eller grillet blekksprut er det lett å falle ned i filosofiske betraktninger som: Spiser vi for å leve, eller lever vi for å spise? Kroatene gjør åpenbart det siste. ETTER NOEN DAGER I HVAR er vi klare for ferden videre til Vis. Men kroatiske ferjeselskaper har ikke skjønt at turistenes ønskedrøm er å kunne hoppe fra øy til øy. I stedet er rutene lagt opp slik at man må dra tilbake til Split, og deretter ta en ny båt til neste reisemål. Det vil ta tid. Men løsningen er nær. Fra Hvar går det daglig små turistbåter til Den Blå Grotte, en turistattraksjon på øya Bi evo som ligger like utenfor Vis. Med litt akkedering får vi kjøpt enveisbilletter og får ta bagasjen med på båten. Dessuten får vi sett Den Blå Grotte, som er viden kjent for sin skjønnhet, på kjøpet. Det blir en magisk opplevelse. Et par timer om dagen reflekteres solstrålene fra et hull under vannet, noe som gir et nesten overjordisk blått lys inne i den romslige grotta. Og endelig, etter fire timer på bølgene, kan vi hoppe i land på Vis. I samme øyeblikk som vi setter foten på land i Komi a, den ene av øyas to små byer, vet vi det: Dette er det vi har jaktet etter. Her er vårt lille ferieparadis. FOR FLERE TUSEN ÅR SIDEN slo illyrere og senere grekere seg ned her, før øya ble en del av Romerriket. Sporene etter fortiden finnes fortsatt, gjemt innimellom bitte små landsbyer, åkre med lysegrønne vinranker og utallige steingjerder. Senere ble Vis Jugoslavias militære forpost i Adriaterhavet, og stengt for offentligheten helt fram til Turismen har derfor aldri tatt av her, slik som andre steder i langs Adriaterhavskysten. På sine faste plasser på fortauskafeene sitter landsbyens gamle menn, furete og værbitte etter et langt liv i fiskebåtene, og betrakter øyas nye inntektskilde: Turistene. Dobar dan, sier vi respektfullt når vi går forbi. God dag. Og karene gliser tannløst og blunker tilbake, aldri for gamle til å sette pris på en sommerkjole over brune legger som flagrer forbi. Men solhungrige nordboere er på vei. I Komi a stålsetter de seg for høysesongen. I midten av juli strømmer også feriesultne italienere og franskmenn til. Da passer det fint å reise hjem. Tekst og foto BIBIANA DAHLE PIENE, NTB

19 LØRDAG 2. JULI 2005 HA Ha pluss 19 Trange bygater på Vis,som har to små byer å by på. FOTO: BIBIANA DAHLE PIENE som andre steder i langs Adriaterhavskysten, fordi øya i mange år var en militærbase. Komiza by night, en idyll på øya. Også Vis har sin blå grotte. Utsikt fra festningen over Hvar by i Kroatia. En av turistbåtene som tar deg med fra Hvar til fine strender eller til attraksjonen den blå grotte. Dette er Kroatia INNBYGGERE: 4,5 millioner HOVEDSTAD: Zagreb SPRÅK: Kroatisk Valuta: Kuna (1 kuna = ca.1 krone) SLIK KOMMER DU DIT: FLY: Både SAS Braathens og Norwegian har direkteflygninger til både Split og Dubrovnik, fra Oslo og Bergen. I tillegg har stadig flere turoperatører opprettet ruter til Kroatia. Apollo, Saga Solreiser og Ving har pakketurer, i hovedsak til Istria-halvøya i nord mot grensen til Slovenia. BÅT: Fra Split og Dubrovnik går det ferjer til alle øyene. På internett kan du sjekke rutetabellen til det største ferjeselskapet Jadrolinija, Å BO: I alle byene finnes hoteller og pensjonater i variende prisklasser, og langs kysten finnes en rekke hotellanlegg fra og 80-tallet. På øyene kan det imidlertid være vanskeligere å oppdrive et ledig hotellrom. Men ikke fortvil, å leie privat er et godt alternativ. Utenfor buss- og ferjestasjoner står gjerne kvinner og falbyr rom til leie, eller du kan forhøre deg på nærmeste turistkontor. Beregn ca kuna per person per døgn i høysesong (barn halv pris). Dersom du leier tre dager eller mer, er prisen 30 prosent lavere. BADELIV: Vannet i Kroatia er utrolig rent, men langs kysten og på øyene er det for det meste steinstrender. De fleste er små og intime, og enkelte er utrolig vakre i sin skinnende marmorhvithet. Badesko er lurt, både på grunn av den steinete grunnen og de mange kråkebollene (OBS! Kan være giftige). Flere steder kan du imidlertid finne en barnevennlig sandstrand, især på den kroatiske «rivieraen» Makarska ved foten av Biokovofjellet. PRISER: Prisnivået ligger på rundt en tredel av det norske. For rundt kuna får to voksne og to barn en bedre middag med drikke. Vil du spise billig kan du ta en pizza; den er like god som i Italia, men langt billigere. KLIMA: Fra april til litt ut i november er det sommelige temperaturer. Varmest i juli/august. Dette tidsrommet er også høysesong for italienske og tyske turister. PÅ NETTET: COUNTRY_CODE=HR europa/kroatia/default.asp home.online.no/~jasminat/ kroatia/

20 20 HA Pluss HA LØR DAG 2. JULI 2005 tigern kråka Biblioteket eksperimentet En vannverden Her er en modell av klodens regn, skyer og hav: Du trenger Middel stor kjele Komfyr Aluminumspanne Mange isbiter (4 brett eller mer To grytekluter eller -hansker Voksen hjelper 2 3 Fyll pannen med is, hold den med kluter eller hansker og sett den på kjelen 1 Vent i 1 minutt og se under pannen Hva ser du? Fyll halve kjelen med vann, sett den på platen, kok opp vannet og sett platen på laveste varme Ser du en tynn damp stige opp fra vannoverflaten? Sett pannen på kjelen igjen og sjekk etter 5 minutter Har noe forandret seg? Sett på pannen igjen og sjekk etter 5 nye minutter Hva skjer under pannen? Hva skjedde? Vannet i kjelen fordamper. Dette skjer også med vannet i elver, i hav og på fuktig grunn, bare i langsommere tempo Den kalde pannen gjør dampen til væske igjen (kondenserer den). Det er dette som skjer i skyer, som er kjølige 1: Han er norsk, heter Odd til fornavn og synger blant annet om fir og tjue kråker. Hva er etternavnet?... LØSNINGSORD = Når mye damp er kondensert, faller den ned igjen som vanndråper. Det er dette som er regn KRT/Bulls Navn:... Adresse:...Alder:... Løsningen sender du til: HA-Kråka Hamar Arbeiderblad Postboks 262, 2302 Hamar, eller til følgende mailadresse: Løsningen må være i HA-huset senest onsdag neste uke. Svaret på forrige ukes oppgave var: Den heldige vinneren av et spill som blir sendt i posten ble: Magnus Olsen Slåtten, Myrvold, 2340 Løten Hamar Arbeiderblad Svar riktig på oppgavene, ta første bokstav i løsningsordet, sett bokstavene i riktig rekkefølge og finn etternavnene til en fotballspiller: 2: I hvilken popgruppe var Agnetha Fältskog en av sangerne?... 3: Hvilken bokstav er den 15. I alfabetet?... 4: Hvilken bokstav har kong Harald etter navnet sitt?... 5: Hvem var sammen med Eva i Edens hage?... 6: Den ene heter Kurt, den andre Lillebjørn til fornavn. Hva er etternavnet?... 7: Hva heter mamma på engelsk?... 8: Han har rødt hår, er sjef over alle sjefer og heter Borgermoen til etternavn? Hva er fornavnet?... 9: Hvilket dyr kalles Skogens konge?... 10: I hvilken svensk by ligger fornøyelsesparken Liseberg?... Vinn et spill K U R T N I L S E N I nne på Hamar Bibliotek virker det ved første øyekast ikke særlig spennende. En slapp flue surrer i vinduet, en gammel mann leser aviser og ellers er det bare hyller på hyller fulle av bøker å se. Men hvis du går opp i barneavdelingen i andre etasje, går bort til en bokhylle, tar ut bok og åpner den, kan ting begynne å skje. Kanskje finner du en heks? Et trehodet troll med skateboard og gulltenner? En elefant i Afrika? Eller selveste Harry Potter? MED BENA UNDER et bord på barneavdelingen, men med nesa i Kina, Kautokeino eller et helt annet sted, finner kråka elleve år gamle Synnøve Rogndahl. Hun er på biblioteket for å finne noe å lese til sommerferien. Og har plukket ut to bøker i serien om Svein og Rotta. Jeg liker Svein og Rotta-bøkene fordi de har humor. Jeg liker morsomme bøker best. Men det finnes ikke så mange av dem, og det er dumt, mener Synnøve. Hun har allerede lest alle de andre Svein og Rotta- bøkene, et antall hun tror er 6-7 stykker. Det er ikke alle bøker hun liker like godt som denne serien, og da leser hun dem sjelden ferdig. Men jeg jukser aldri og leser slutten først! påstår hun. Akkurat nå holder Synnøve på med Anne Franks dagbok. Den er trist og spennende. Og så lærer jeg mye om andre verdenskrig. Synnøve Rogndahl liker godt «Svein og Rotta»-bøkene fordi de er veldig morsomme. Magnus Hoel Ormsrud (11): Jeg liker å lese historiebøker og faktabøker. De lærer man mye av. Nå har FOTO: KJERSTI BUSTERUD jeg blant annet funnet fram en bok som heter «Korstogene» og en som heter «Europas middelalder». Men jeg leser vanlige bøker også. Og så hører jeg på lydbøker. Har du lyst til å reise langt av gårde i ferien? Til et annet sted, en annen tid eller en annen planet? Så ta en tur til bøkenes verden. Hva liker du å lese? FOTO: KJERSTI BUSTERUD Bok på øret Er du lei av eviglange bilturer, krangling i baksetet og bøker fulle av softisflekker? På biblioteket har de et stort utvalg av lydbøker, både på kassett og CD. AT DU LÆRER MYE av å lese har du sikkert hørt før. Såklart man blir smartere av å lese, mener bibliotekar Brita Borstad. Blir man dum hvis man ikke leser? spør kråka bekymret. Nei, kanskje ikke akkurat dum. Men man får greie på mye nyttig ved å lese bøker, sier bibliotekaren. Hun tror likevel at den viktigste grunnen til å lese er at det er morsomt og spennende. Mange av barna som kommer hit lever seg inn i bøkene og blir helt oppslukt av historiene. Oppslukt er i hvert fall barnehagebarna som er på biblioteket da kråka er innom. De står på hodet i bokkassene og trekker frem Albert Åberg, Tassen og Ruffen. Jeg liker best den røde boka! sier en av dem og drar opp en bok om Simon og Kaia. Men, tenker kråka, er det ikke dumt å stå med hodet i en kasse med bøker, når man heller kunne fått nye fregner i sommersola? Man kan jo gjøre begge deler, foreslår Synnøve. Det er jo bare å ta med boka på stranda! Men jeg synes det er koseligst å lese i senga om kvelden. På dagen er det jo så mye annet å finne på. Tekst KJERSTI BUSTERUD Foto JENS ERIK JENSRUD Ingrid Nygaard (8) Jeg liker veldig godt bøkene om Tsatsiki. De handler om en gutt som heter Tsatsiki og har en far som er fra Hellas. En dag reiser han til Hellas for å treffe faren for første gang. Ellers liker jeg litt skumle bøker og grøsserbøker. Ola Græsli (11): Jeg liker å lese krimbøker. Jeg har arvet en haug med bøker om Hardy-guttene av faren min, og FOTO: KJERSTI BUSTERUD de liker jeg godt. Jeg leser andre typer bøker også, men Hardy-bøkene er veldig mange. Og jeg har lest nesten alle! Når jeg blir lei av å lese, hender det jeg hører på lydbøker i stedet.

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Nå ønsker han sin sønn velkommen hjem under sitt tak igjen

Nå ønsker han sin sønn velkommen hjem under sitt tak igjen Okhaldhunga Times Februar 2012 Kjære venner! Når dette Okhaldhunga Times kommer til dere, er Erik i Norge for to uker i anledning sin fars begravelse. Okhaldhunga er langt borte når familien trenger hverandre.

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Frisbee. av Adam Frahtia og Joakim Sande. historien av Adam Frahtia. En SPEEDY SKY-ROAD

Frisbee. av Adam Frahtia og Joakim Sande. historien av Adam Frahtia. En SPEEDY SKY-ROAD Frisbee En SPEEDY SKY-ROAD av Adam Frahtia og Joakim Sande historien av Adam Frahtia EXT - PARK - DAG - NORGE Scenen viser tre studenter som kommer til en piknik i en park om morgenen. Etter å ha spist

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Okhaldhunga Times oktober 2010

Okhaldhunga Times oktober 2010 Okhaldhunga Times oktober 2010 Kjære venner, Vi har nettopp kommet tilbake fra en lang sommer i Norge, så det blir smakebiter fra tilbakereisen. Det er en rar følelse å reise til Okhaldhunga, for når vi

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Den som er bak speilet. Knut Ørke

Den som er bak speilet. Knut Ørke Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 40 1.10 Tusselusene /Lille Petter 2.10 3.10 forming 4.10 Tusselusene: Løveklippen 5.10 41 8.10 Tusselusene/Lille Petter 9.10 10.10 Forming 11.10 Tusselusene: Kantine/ikt

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer