Travskolen HELSE HESTENS. Tekster og arbeidsoppgaver

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Travskolen HELSE HESTENS. Tekster og arbeidsoppgaver"

Transkript

1 Travskolen HESTENS HELSE Tekster og arbeidsoppgaver DET NORSKE TRAVSELSKAP

2 Forord Episode 1: Episode 2: Episode 3: Episode 4: Oppgaver Kilder Sene- og gaffelbåndskader Lidelser i luftveiene Leddproblemer Helsesjekk INNHOLD s.3 s.4 s.12 s.17 s.22 s.26 s.28 Foto: Gry Slattum

3 FORORD HESTENS HELSE VÅRT FELLES ANSVAR Årets utgave av Travskolen er den fjerde i rekken. Temaet er travhestens helse. Selv om hestene stadig blir raskere og ikke minst tidligere utviklet, setter skader ofte stopper for individers løpskarriere. Hva bør gjøres for å få ned skadefrekvensen? Veterinærer, trenere og hesteeiere som har bidratt i årets Travskolen, trekker fram to viktige faktorer: forebygging og samarbeid. For å kunne forebygge skader, behøver man kunnskap om hvordan belastningsskader oppstår og utvikler seg. Vi håper kompendiet og videoene kan bidra til en basisforståelse av dette. Samarbeid innebærer at flere aktører i fellesskap jobber for å holde hesten frisk og sunn. Som for eksempel hestens trener, oppasser, veterinær, hovslager og fysikalsk behandler. Dyrevelferd og etikk skal stå sentralt når man holder på med konkurransehester. Hestens velferd skal ha første prioritet i all aktivitet i sporten. Det er et viktig prinsipp at vi skal konkurrere med friske, veltrente hester som er godt forberedt på oppgaven de møter i travløpet. I tråd med dette ønsket oppdragsgiver for prosjektet, Det Norske Travselskap, at man i årets utgave av travskolen skulle fokusere på kunnskap om hestens helse og forebygging av skader og sykdom. Vi har valgt å gå i dybden på noen temaer, heller enn en kortversjon av alle aspekter ved hestens helse. Ledd, sener/gaffelbånd, halslidelser og helsesjekk er omtalt i hvert sitt kapittel og videoepisode. Dessuten tilkommer to bonusepisoder på video som omhandler henholdsvis sykdom hos føll og såkalt alternativ behandling av hest. PressIT AS står bak produksjon av kompendium og videoepisoder. Mange bidragsytere har hjulpet oss å komme i mål med årets Travskolen. Vi retter en stor takk til veterinærene Lars O. Moen, Ragnhild Diesen, Hanna E. Fredriksen og andre ansatte ved Bjerke Dyrehospital, veterinær Ole Einar Sem og ansatte ved Telemark Hesteklinikk, veterinærene Anette Hafnor og Silje G. Hatlinghus, hestekiropraktor Kristin Thue Kristiansen, travtrener Trond Anderssen og ansatte ved hans stall, og hesteeiere Pia Rønning, Elisabeth Gjerstad og Julie Ann Gjerstad. Vi ønsker også å rette en stor takk til Norsk Hestesenter, for god hjelp og støtte i gjennomføringen av produksjonen. Nora Udjus Hanssen Redaktør Travskolen 3

4 1EPISODE SENE- OG GAFFELBÅNDSKADER Vi hører stadig om hester som blir borte fra løpsbanen i lengre tid grunnet skade i sener eller gaffelbånd. Kan slike skader forebygges? Hva bør man gjøre når uhellet først er ute? Og når er hesten klar for løp etter en slik skade? ANATOMI OG FYSIOLOGI Støtteligament til overfladiske bøyesene Støtteligament til dype bøyesene Overfladiske bøyesene Dype bøyesene Gaffelbånd Figur: Bøyesener på frambein (illustrasjon ved gjennomtramp i koden) Bøyesener Sener er musklers festepunkt til skjelettet. Hesten har to bøyesener på hvert bein den overfladiske bøyesenen (OBS) og den dype bøyesenen (DBS) (se figur til venstre). En sene består av senefibre som ligger parallelt. Senene er hovedsakelig bygd opp av kollagen, som har stor evne til å tåle strekk. Sener er oppbygd for å være elastiske og fjærende. Bøyesenene kommer fra muskler over framkne/has og går i bakkant av pipa. Den overfladiske bøyesenen fester seg på kronog hovbeinet, mens den dype bøyesenen har sitt festepunkt på undersiden av hovbeinet. Bøyesenene har også såkalte støtteligament, det vil si et ekstra festepunkt til skjelettet. OBS sitt støtteligament fester inn på den overfladiske bøyesene i overkant av kne, mens støtteligamentet til DBS fester seg til skjelettet rett under framkne (has på bakbein). Hva gjør bøyesenene? Jo, når musklene til bøyesenene trekker seg sammen, vil senene trekke i knoklene der de er festet slik at beinet bøyes. Senene er altså med på å skape bevegelse. I tillegg har senene en funksjon som støtdemper når hoven treffer bakken. Det er særlig den overfladiske bøyesene sammen med gaffelbåndet som har slik støtabsorberende funksjon, mens den dype bøyesenen sammen med strekksenene på framsiden av beina sørger for støtte til skjelett og ledd. Gaffelbånd Gaffelbåndet er et ligament, ikke en sene. Sener kommer fra en muskel og fester på en knokkel, mens ligamenter bare er festet til knokler. Hovedoppgaven til ligamenter er å støtte og stabilisere ledd. En av gaffelbåndets viktigste oppgaver er å støtte kodeleddet og hindre for mye gjennomtramp. 4

5 Ligamentene er bygd opp omtrent som sener, med kollagen som hovedbestanddel. Men ligamenter er ikke like elastiske som sener. Det henger sammen med at ligamentene skal fungere som støtte for ledd. Gaffelbåndet går fra under-/bakkant av framkne (has på bakbein) og deler seg i to greiner omtrent midt på pipa. Både utvendig og innvendig grein fester i kodesenebeina baktil på koden, og har dessuten utløpere som fester seg foran på strekkesenen (se figur under). Griffelbein Gaffelbåndstammen Strekkesenen Gaffelbåndstammen Kodesenebeina Gaffelbåndgrein Sett bakfra Sett fra siden Figur: Gaffelbånd SKADER I SENER OG GAFFELBÅND En sene-/gaffelbåndskade kan oppstå av et akutt traume (som at hesten tråkker i et hull), men overanstrengelse over tid er den vanligste årsaken. Hvis senen utsettes for overbelastning, kan såkalte mikroskader oppstå. Når kroppen ikke rekker å reparere disse småskadene før senen utsettes for en ny belastning, kan det etter en tid resultere i en større seneskade med avrivning av fibre. Når fibre i senen rives av, oppstår en blødning rundt og inni senen. Kroppens immunsystem reagerer, og en akutt betennelsesprosess settes i gang. Blødningen og betennelsesprosessen er grunnen til at hesten kan bli svært hoven i beinet ved en seneskade. Etter hvert starter dannelsen av arrvev, som erstatter senefibrene som ble ødelagt i avrivningen. Arrvev er ikke like sterkt og elastisk som senevevet. Mens senefibrene ligger parallelt, vil kollagenet i arrvevet ligge mer hulter til bulter. Dette gjør at arrvevet ikke er like elastisk som senevevet. Arrvevet består dessuten av en annen og svakere type kollagen enn senevev. Det tar minst seks måneder fra skaden oppstår til det skadede vevet er fullstendig leget. Hvis ny skade oppstår i samme område, skjer det i overgangen 5

6 mellom senevevet og arrvevet, ettersom skjøtene er de mest sårbare punktene. Skader i bøyesener: Skader i overfladiske bøyesene omtales ofte som buesener. Dette kommer av at det ofte blir en bueformet hevelse på senen (se foto til venstre). Denne skaden er langt vanligere hos galopphester enn hos travere, fordi den overfladiske bøyesene belastes mest ved galopp. Skaden kan oppstå hos travere mot slutten av løp/hurtigarbeid, men i noen tilfeller også ved at hesten har sparket kraftig bortpå seg. Denne senen ligger ytterst, bare dekket av huden, og ligger dermed utsatt til for slag og spark. Uriktig/for stram bandasjering kan gi trykkskader, slik at buesene oppstår. Skader som oppstår ved uhell vil ha bedre prognose for å bli helt bra enn om overbelastning er årsaken. Buesene kan oppstå både i øvre, midtre og nedre del av den overfladiske bøyesenen. Buesene Den dype bøyesenen utsettes ikke for like store påkjenninger som den overfladiske bøyesenen og gaffelbåndet, og rammes langt sjeldnere av belastningsskader enn de to andre. Men skader i støtteligamentet til den dype bøyesenen(se figur: bøyesener på frambein, s4) er ikke helt uvanlig, ettersom støtteligamentet ikke er like sterkt som selve senen. Skade oppstår oftest akutt under trening, og gir hevelse inn- og utvendig midt på pipa (men ikke bakover, som ved skade på overfladiske bøyesene). Skade i øvre del Skade i midtre del Skade i nedre del Figur: Ulike skader i overfladiske bøyesene ( buesener ). Gaffelbåndskader: Belastningsskader i gaffelbåndet er en relativt vanlig skade hos travhester. Det har sammenheng med at gaffelbåndet tar det meste av belastningen i beinets landingsfase når hesten traver. Gaffelbåndskader kan ramme både fram- og bakbein. Skade kan oppstå helt øverst på gaffelbåndet (rett under kne/ has), på gaffelbåndstammen (midt på gaffelbåndet) og på ytre/indre gren. Øvre del av gaffelbåndet er omsluttet av ytre og indre griffelbein (se figur: gaffelbånd, s.5). Ved avrivning av gaffelbåndet og stor blødning/hevelse i dette området, kan mangel på plass til utvidelse føre til stort trykk på gaffelbåndet. Det kan gi økt skadeomfang. Mange ulike betegnelser på seneskader kan være til forvirring. Hesten hadde en kjenning på en sene eller hesten hadde blødning på en sene, men ingen avrivning har man kanskje hørt. Kjenning på en sene vil som regel bety en mindre skade, eller tilbakefall i et område som tidligere har vært skadet. Blødning på sene/gaffelbånd vil også inne- 6

7 bære at det er snakk om en skade, ettersom blødning har oppstått. Selv om skadene på selve senevevet kanskje er små, kan dette likevel være forstadiet til en mer omfattende skade. SYMPTOMER, UNDERSØKELSE OG AKUTTBEHANDLING Hvordan oppdager man at hesten har skadet bøyesener eller gaffelbånd? Et typisk tegn er hevelse og varme i skadeområdet. Dette kan være vanskelig å oppdage ved øvre gaffelbåndskader, ettersom gaffelbåndet her ligger litt skjult under kne/has og mellom griffelbein. I noen tilfeller blir hesten kraftig halt, i andre tilfeller ser man ingen halthet. Hesten vil i akuttstadiet være øm når man klemmer på den skadede senen. Husk at hestens bein skal være oppløftet når du klemmer på senene. Når hesten står med beinet i bakken er senen strekt og mer avstivet, slik at det ikke er like lett å oppdage ømheter og små fortykkelser på sener/gaffelbånd. Det er ikke alltid godt å vite om hevelse og ømhet i området rundt sener/gaffelbånd er et resultat av skade i disse strukturene, eller har andre årsaker. Slag mot beinet, sårinfeksjon, hovbyll og annet kan gi liknende symptomer. Ettersom akuttiltak er viktige de første dagene etter at seneskade har oppstått, bør man raskest mulig prøve å avklare om det er snakk om en slik skade, og få hjelp av veterinær dersom man er i tvil. Hva skal man fokusere på rett etter man har oppdaget skade i sene/gaffelbånd? Jo, å begrense hevelse og inflammasjonsprosess for å forhindre at skaden av senevevet forverres: Kjølebehandling er lurt. Rennende kaldt vann i 20 minutter er den beste metoden, og dette kan gjentas flere ganger daglig de første dagene. Kjølebehandling Mellom kjøling kan hesten bandasjeres. Dette gir et mottrykk som motvirker hevelse. Sinkbandasje kan benyttes. Man må passe på at den rulles på hele veien fra kne/has til koden, slik at det ikke blir et stramt punkt på senen, som kan gi trykkskade. Hesten bør få antiinflammatoriske medikamenter (såkalte NSAIDs, som motvirker betennelsesprosessen). Kortison kan gi negativ effekt på helningsprosessen, og bør derfor ikke brukes til behandling av seneskader. Hesten bør stå på boks de første dagene, for å hindre ukontrollerte bevegelser som kan forverre skaden. Ved hjelp av ultralyd kan veterinæren bedømme om det er snakk om en seneskade, og i så fall i hvilket omfang. Man gjør som regel dette noen dager etter at skaden har oppstått (vanligvis 4-7 dager), når hevelse og betennelsesprosessen har avtatt noe. 7

8 Ultralydsbilder: De mørke områdene er skadeområdet på gaffelbåndet. (Foto: Bjerke Dyrehospital.) På ultralyd kan man se sene og gaffelbånd både i lengde- og tverrsnitt. Man oppgir skadeomfang i prosentvis avrivning. Er halvparten av fibrene i et område av senen avrevet, innebærer det en 50 % avrivning. Et svart hull kan sees i området av senevevet der mange fibre er røket. Dette kalles en core lesion - et blødningshull - og er oftest fylt av blod. Dersom skadestedet er i nærheten av senens feste til skjelettet, benyttes gjerne røntgen i tillegg for å avdekke om det er skade på knokler. BEHANDLING Det tilbys stadig nye behandlingsmetoder for sene- og gaffelbåndskader. De fleste metodene har til hensikt å optimalisere tilhelingsprosessen, slik at arrvevet som dannes blir så bra som mulig. Merk: Restitusjonstiden (tiden det tar fra skaden oppstår til det skadde vevet er fullstendig leget) kan i liten eller ingen grad påvirkes av behandlingene. Injeksjoner i skadestedet En behandlingsmetode er å sprøyte inn biologiske produkter ( levende materiale ) i seneskaden. Dette må gjøres mens det fremdeles er et blødningshull i senen, slik at man har et hulrom å sprøyte inn i. Dette er noen av behandlingene med denne metoden: Stamceller Slike celler hentes fra hestens egen benmarg, vokser i laboratoriet og sprøytes inn i skadestedet etter noen uker. Hensikten er at disse cellene skal utvikle seg til senevev, i stedet for arrvev i skadeområdet. Stamceller sprøytes inn i skadet sene mens hesten er i narkose. PRP (platelet rich plasma) En metode der blodplater fra hestens eget blod filtreres ut. Et konsentrat av blodplater sprøytes inn i senen. Blodplatene inneholder viktige bestanddeler for helningsprosessen i senen. Proteinkompleks ( ACell ) Fremstilt fra blæreveggen hos gris. Inneholder proteiner med vekstfaktorer, som skal kunne stimulere hestens egne stamceller til å rydde opp i tilhelingen av senen. Andre behandlingsmetoder Sjokkbølgebehandling og laserbehandling er mye benyttet på skader i sener og gaffelbånd. Per dags dato brukes disse også av andre enn veterinærer, både hesteterapeuter og eiere/trenere. Begge metoder kan ha effekt, men bare ved rett bruk. Feilbehandlinger kan gjøre vondt verre for hesten. 8

9 Akupunktur, magnetbehandling og fysioterapi er noen av en rekke andre behandlingsformer som benyttes ved slike skader, og også i forebygging. Man skal huske at slike behandlingsformer kan gi smertedempende effekt. At hesten blir mindre øm eller halt betyr ikke at skaden er ferdig leget. Men dersom man tar hensyn til dette, kan behandlingen være et fint supplement til oppfølgingen fra veterinær. OPPTRENING Et evig diskusjonstema er hvor lenge hesten skal ha treningsfri og hvor lang tid det bør gå etter seneskade før den kan trenes i løpsfart. Her finnes ingen fasitsvar, kun retningslinjer. Først og fremst må man vurdere skadens omfang, men også ta en helhetlig vurdering av hestens framtidsutsikter. For eksempel: Er avrivningen så stor at det kanskje ikke er tilrådelig å trene opp hesten for videre løpskarriere? Er hesten ung og ellers skadefri, eller er det en eldre hest som har hatt flere seneskader i løpet av karrieren? Har man noen formening om hvorfor hesten ble skadet, og er det i så fall noe man kan endre i opplegget for å senke risiko for ny skade? Når det ikke er snakk om store avrivninger, kan bevegelse (for eksempel skritting for vogn eller i walker) ha en positiv effekt ved at senevevet får litt belastning og strekk i reparasjonsfasen. Dette kan gi bedre kvalitet på arrvevet som dannes. Men samtidig er veien til overbelastning kort. Før arrvevet er ferdigdannet, kan for mye eller for hard mosjon forsinke reparasjonsprosessen eller i verste fall føre til at skaden forverres. Dermed må man tilpasse mosjonen til den enkelte hest ut fra skadeomfang og hvordan hesten responderer på mosjonen. Gradvis opptrening er viktig etter en seneskade. (Foto: Stein Bjørge) Man sier at det tar omkring 6-12 måneder å komme tilbake til samme nivå som før skade, men her er det store variasjoner. Hvor raskt hesten er tilbake i løpsbanen henger ikke bare sammen med individuelle variasjoner fra hest til hest, men også på valgene og prioriteringene til kretsen rundt hesten. PROGNOSE Sjansen for at en hest kommer tilbake og presterer som før i løpsbanen er naturligvis større ved en liten avrivning av sene/ gaffelbånd enn en stor. Men samtidig er det andre forhold som spiller inn, og som man må ta hensyn til. For eksempel: Hvor på senen skaden sitter, om hesten har eller har hatt andre skader, eller om den har eksteriørfeil som gir høyere risiko for seneskader. Det er også av betydning om det er fram- eller bakbein som er skadet. En gaffelbåndskade på bakbeina gir dårligere prognose 9

10 enn en tilsvarende stor skade på frambein. Dette har sammenheng med at gaffelbåndet på bakbeina tar opp mer av belastningen alene i beinets landingsfase enn gaffelbåndet på frambeina. Sjansen for at ny skade oppstår på bakbein er dermed ganske stor. Det er derfor vanskelig å sammenlikne ett individ med et annet. At to hester begge har hatt 50 % avrivning av et gaffelbånd, betyr ikke nødvendigvis at de har like stor sjanse til å komme tilbake til løpsbanen og prestere som før. Fordi utgangspunktene kan være helt forskjellig, er det heller ikke sikkert at samme behandling har like god effekt. Det som har fungert på én hest med seneskade, behøver slett ikke være rett for et annet individ! Trening på sandunderlag. (Foto: Truls G Pedersen/TGN.) ÅRSAKER TIL SKADER OG FOREBYGGENDE TILTAK Underlag har betydning for skaderisiko. Særlig uberegnelig underlag kan øke faren for skader i sener og gaffelbånd. Et eksempel er et underlag som er hardt og frossent, men stedvis tint opp, slik at hesten feilberegner underlaget og tråkker gjennom. Det kan fort resultere i overstrekking av sene eller ligament. En annen ting er når underlaget er uvant for hesten. Dersom hesten alltid har blitt trent på fast, flatt underlag, kan en brå overgang til mye løsere og ujevnt underlag gi økt skaderisiko. Men ved å begynne treningen på nytt underlag på lavere intensitet og øke etter en tid, kan man redusere denne risikoen. Skoning og hovvinkel kan også ha sammenheng med risiko for sene-/gaffelbåndskader. Spesielt kombinasjonen lang tå/lav drakt er uheldig. Dette gir stor belastning av benets bakre strukturer, som bøyesener og gaffelbånd. Spesielt gir dette økt risiko dersom hesten trenes ofte i motbakke, da dette vil øke feilbelastningen hvis hesten har en slik tålengde/hovvinkel. Eksteriøravvik kan gi feilbelastninger og øke sjansen for overbelastning av sener og gaffelbånd. Når hesten blir sliten vil ikke musklene fungere like effektivt. Det innebærer blant annet at musklene i mindre grad klarer å absorbere støtene når hestebeina treffer bakken. Det fører til større belastning på andre støtdempere i kroppen, som sener og ligamenter. Derfor er det viktig at hesten er godt nok trent for nivået den skal konkurrere på. Påkjenningen i løp er stor uansett hvor godt trent og forberedt hesten er, men skaderisikoen er større hvis hesten ikke har fått trening som står i samsvar med nivået den skal konkurrere på. Hestene behøver balanse mellom trening og hvile for å forhindre overbelastning. Noen hester vet å slappe av når de har treningsfri... (Foto: Nora U Hanssen). Problemer andre steder i kroppen kan være en underliggende årsak til overbelastningsskader av sener og gaffelbånd. For eksempel: Har hesten over tid avlastet et vondt bakbein ved å ta opp mer av belastningen på det diagonale (motsatte) frambeinet, kan det gi en avlastningsskade på senene her. Det er derfor 10

11 viktig å fange opp tegn til ømheter og haltheter, og behandle og/ eller legge om treningsopplegg for å unngå at flere, kanskje mer alvorlige skader oppstår. Ikke sjelden opplever eiere/trenere at alt ser bra ut med hesten etter en sene-/gaffelbåndskade. Men etter opptrening og kanskje noen løp får hesten plutselig en tilsvarende skade på et annet bein enn der den første skaden oppsto. Hvorfor? Oftest er også her svaret avlastning. Arrvevet i senen som tidligere var skadet er ikke like elastisk som senevevet, derfor kan hesten spare dette beinet litt i landingsfasen, noe som betyr større belastning på de andre beina. Dermed kan en ny skade oppstå. Slik kommer noen hester inn i en ond sirkel hvor de blir stadig mer utsatt for nye skader. Sener og gaffelbånd styrkes når unghesten er i aktivitet i flokken. (Foto: Gry Slattum) Fra hesten er nyfødt og fram til toårsalder vil senene forandre struktur og gradvis bli stivere og sterkere. Kan man da påvirke sener og gaffelbånds slitestyrke ved å utsette unghesten for belastning? Sannsynligvis, men både for mye og for lite belastning kan være negativt. Og man vet dessverre ikke sikkert hva som er passe belastning. Men utegang i flokk som unghest skal ha positiv effekt på styrking av senevev. 11

12 2EPISODE LIDELSER I LUFTVEIENE Hesten var tett i halsen. Dette er ofte forklaringen når hesten har underprestert i løp. Men hva innebærer egentlig dette? Vi ser nærmere på hestens luftveier, og hva som kan forårsake problemer. Bihuler Nesehule Nesebor Strupehode Luftsekk Svelg Luftrør Alveoler Lunger OPPBYGNING OG FUNKSJON Luftveiene hos hest omfatter nesebor og nesehule, bihuler og luftsekker, strupen, svelget, luftrøret og lungene (se figur til venstre). Når hesten puster inn, blir luften først varmet opp og fuktet i nesehulen, før den passerer gjennom strupehodet og ned i luftrøret. Dette deler seg i to grener, en til hver lunge. I lungene leveres oksygen til kroppen via ørsmå luftsekker (alveoler). Her tas også karbondioksid opp fra kroppen, og fraktes ut ved hestens utånding. Figur: Luftveier Hestens pustefrekvens er 8-16 per minutt i hvile. Det tilsvarer omkring 75 liter luft som pustes inn og ut. Ved hard anstrengelse kan luftvolumet per minutt komme opp i over 1500 liter! Luftveislidelser kan påvirke luftstrømmen, slik at luftopptaket begrenses. Det vil naturlig nok innvirke på hestens prestasjon i løpsbanen. SYMPTOMER PÅ LUFTVEISLIDELSER Tegn på problemer i luftveiene kan være: Hoste Snørring Neseblod Nedsatt prestasjon Lyder fra halsen Anstrengt pust Langvarig forhøyet puls etter trening/løp Snørring 12

13 UNDERSØKELSESMETODER Undersøkelsesmetodene vil variere etter hvilke symptomer hesten har vist. Ofte vil veterinæren gjøre forundersøkelser som å kjenne etter hovne lymfeknuter og lytte på lunger og luftrør med et stetoskop for å høre etter unormale pustelyder. Ved mistanke om sykdom, kan veterinæren ta blodprøve som sendes til analyse. Veterinæren lytter på hestens lunger. Endoskopi på tredemølle. Den vanligste undersøkelsesmetoden av øvre luftveier er endoskopi. Et lite kamera føres ned i luftveiene via nesen. På en skjerm kan man da se luftveiene fra innsiden. Det er ofte nødvendig å gå videre med å undersøke hesten under anstrengelse, for å prøve å framprovosere problemer som kun oppstår i løp eller ved hard trening. Dette utføres som regel på tredemølle. Ofte er hesten fullt påselt og blir tommekjørt, slik at man i størst mulig grad gjenskaper situasjonen der hesten får problemer. Et eksempel er kaldblodshester som får stemmebåndskollaps når de holdes hardt på bittet. Det har også blitt utviklet en metode der hester kan utstyres med trådløst endoskop, slik at de kan gjennomføre en økt i banen samtidig som veterinæren via skjermbilde kan følge med på tilstanden inni hestens luftveier. Dersom man ønsker å undersøke om det er bakterier eller virus i luftveiene, kan man foreta en skylleprøve. Det innebærer at man sprøyter en saltvannsløsning via et kateter ned i luftveiene. Saltvannet og væske fra veggen i luftrøret suges opp, og væsken blir sendt til analyse i laboratorium. Denne metoden er spesielt nyttig for å oppdage luftveisinfeksjoner som gir få symptomer ut over nedsatt prestasjon, og for å følge med på effekt av behandling hos hester med langvarig hoste. INNDELING AV ULIKE LUFTVEISLIDELSER Det er en lang rekke av lidelser som kan forårsake symptomer fra luftveiene. Vi kan grovt dele dem inn slik: Dynamiske luftveislidelser Dynamisk vil si i bevegelse. Dette er altså lidelser som kun oppstår når hesten er i aktivitet. Prestasjonssvikt og/eller ulyder fra halsen under hard aktivitet er vanlige symptomer. Diagnose kan stilles ved tredemølletest med endoskopi. Da kan man oppdage blant annet: Feilleie av bløt gane Den bløte gane skal egentlig ligge innunder strupelokket. Men den kan vippe over ved anstrengelse. Dette gir luftmotstand ved utpust (i motsetning til de fleste andre dynamiske lidelser, som gir problemer ved innpust). Hos mange av hestene hører man en unormal lyd ved utpust, ofte beskrevet som snorkelyd. 13

14 Hos voksne hester er problemer med den bløte gane nesten alltid permanent. Operasjon der man trekker strupehodet litt fremover, kan forhindre at den bløte gane legger seg feil. «Kaldblodssyndrom». Bilde til venstre viser den normale strupen når hesten kjøres med slakke tommer, til høyre sees stemmebåndskollaps når hesten holdes på bittet. (Foto: Cathrine Fjordbakk) Stemmebåndskollaps Denne lidelsen er også kjent som kaldblodssyndrom ettersom det nesten alltid er kaldblodshester som rammes. Det spesielle med denne lidelsen er at hesten nesten alltid er symptomfri når den går med hodet i fritt leie. Når hesten holdes tett på bittet, vil den oftest bøye nakken og hodet trekkes inn mot halsen. Da kan det oppstå betydelig økt luftmotstand hos hester som er disponerte for lidelsen. Stemmebåndene gir etter og blir liggende i veien for luftstrømmen. En slik stemmebåndskollaps opphører når hesten igjen får løpe med hodet fritt. Operasjon har hatt liten effekt på denne lidelsen. Den såkalte Vik Lyn-grima har vist seg effektiv for noen. Per i dag er den tillatt i travløp i Norge ved søknad om dispensasjon fra det generelle utstyrsreglementet. Kollaps av slimhinnefolder Hesten har slimhinnefolder ved inngangen til luftrøret fra svelget. Disse kan kollapse inn i strupen blant annet grunnet undertrykk ved innpust. Da kommer de i veien for luftstrømmen. Slimhinnefoldene kan fjernes ved laserkirurgi. Statiske luftveislidelser Statiske luftveislidelser er til stede både i hvile og under anstrengelse. De kan medføre prestasjonssvikt og/eller ulyder. Ofte kan slike lidelser diagnostiseres med endoskopi i hvile. Strupepiping Hos hester med denne lidelsen kan man høre en høy, skarp piping/ hvesing fra halsen. Løpshester vil vise prestasjonssvikt. Årsaken til lidelsen er en form for nervelammelse som påvirker strupemuskulaturen. Fordi muskelen lammes, klarer den ikke å holde brusk/stemmebånd i riktig posisjon. Da oppstår vibrasjon og turbulens i luftstrømmen, slik at lyder forekommer. Det er nesten alltid venstre stemmebånd som rammes. Vanlig behandling er kirurgisk inngrep der brusken blir sydd fast i riktig posisjon. Entrapment Denne betegnelsen brukes om strupelokket som låses. Under strupelokket ligger en pløsete slimhinne. Hvis denne kommer i feilleie over strupelokket, vil det påvirke luftstrømmen. Man kan kutte slimhinnen slik at den faller ned fra strupelokket ved laserkirurgi. Det er viktig å presisere at enkelte hester har lidelser i luftveiene 14

15 som ikke kan bli bra, verken av operasjon eller av annen behandling. Da kan de ikke fungere som løpshester. Infeksjoner Infeksjon betyr at bakterier eller virus er involvert, slik at en betennelsesprosess gir symptomene. Noen eksempler: Endoskopi viser slim i luftrøret (nederst i bildet). (Foto: Bjerke Dyrehospital) Uspesifikke infeksjoner Dette er samlebetegnelsen på virus- eller bakterieinfeksjoner som kan gi symptomer som slim i halsen ved endoskopiundersøkelse etter anstrengelse ( tett i halsen ), nedsatt prestasjon, noen ganger snørr og hoste, i andre tilfeller uten slike symptomer. Ofte vil blodprøver avdekke at hesten hadde unormale verdier som tyder på infeksjon, eller rusk i kroppen, som man ofte sier. Hvis dette er et engangstilfelle, kan ro og hvile noen uker være nok til at hesten blir helt frisk. Dersom blodprøver ikke viser tegn til bronkitt eller mer alvorlige infeksjoner, har antibiotikabehandling ingen hensikt. Bakterieinfeksjon i nedre luftveier Hos hester som gjentatte ganger har tilfeller av mye slim i halsen, kan problemet være bakterieinfeksjon i lungene. Dette kan undersøkes ved lungeskylleprøve. Hesten får antibiotikabehandling hvis lungeprøven viser høyt bakterietall. Sinusitt Dette er betennelse i bihulene. Primær sinusitt kommer av nedsatt drenasje fra bihulene. Hulrommet fylles opp med puss, og man kan se kronisk utflod fra ett nesebor. Dette kan behandles med antibiotika. I noen tilfeller må veterinæren lage et hull og legge inn dren i bihulen, slik at betennelsespusset kan føres ut. Ved sekundær sinusitt er tannproblemer ofte årsaken. Sykdommer som gir luftveissymptomer Eksempler er hesteinfluensa, herpesvirus, adenovirus og kverke. Den årlige hestevaksinen (obligatorisk for aktive travere) beskytter mot hesteinfluensa. Høst og tidlig vinter sliter spesielt mange staller med sykdom på stallen. Nye unghester har kommet inn, samtidig som hestene utsettes for mye fukt og kulde. Kombinert med hard trening svekkes immunforsvaret generelt og virusene får lettere slippe til. Dette kan gi en situasjon med smitte og gjensmitte mellom de unge og voksne hestene. Mange prøver av den grunn å holde unghestene og de voksne løpshestene adskilt, for eksempel i ulike staller eller avdelinger, for å minske smittetrykket. Behandling ved smittsom luftveisinfeksjon er først og fremst hvile, og antibiotika hvis det er snakk om bakterieinfeksjoner. Å hindre smittespredning er også et viktig tiltak. 15

16 Astma og allergi Noen hester reagerer allergisk på små partikler i stalluften. Disse partiklene kan for eksempel være støv, gjødselgasser eller sopp/ midd fra høy av dårlig kvalitet. Hester som er sensitive for slike partikler kan få ulike symptomer, som hoste, grågul neseflod, anstrengt pust og dårligere prestasjon. Høy av dårlig kvalitet og støvete sagflis kan gi hesten allergiske reaksjoner. For å forebygge eller minske symptomene på astma, er lufthygienen i stallen svært viktig. Man må tenke på god ventilasjon, støvfri sagflis, at underlaget holdes rent, grovfôret skal være av god kvalitet og ikke støve. Hestene bør ikke stå inne når boksene rengjøres og stallgulvet blir feid. Mest mulig utetid er en fordel for hester som reagerer på partikler i inneklimaet. En sjeldnere form for astma opptrer om sommeren og skyldes en allergisk reaksjon mot pollen og muggsporer som finnes utendørs. Lungeblødning Hard anstrengelse kan føre til at hesten blør fra lungene. Dette kan oppstå hos mange typer konkurransehester. Risiko for lungeblødning øker jo raskere arbeid hesten gjør, jo eldre hesten er og jo lengre løpskarriere den har bak seg. Blodet viser seg ikke alltid i neseborene, det kan bli liggende i lungene. Forskning har vist at små blødninger har minimal effekt på prestasjon i løp. Mer alvorlige blødninger innvirker derimot på prestasjonen. Hvis hesten blør gjentatte ganger fra lungene, kan det over tid skade lungevevet, slik at hesten får en kronisk nedsatt funksjon i luftveiene. Årsaken til lungeblødning kan være svekkelser av lungevevet, som at hesten har en uoppdaget infeksjon som påvirker lungene, eller at den har astma. Man tror også at støtet fra forbeina som treffer bakken kan forårsake blødninger i lungene når hesten traver i høy fart. En annen teori er at det høye trykket som oppstår i lungene ved hard anstrengelse, gjør at blodkar brister og forårsaker blødning. Ved undersøkelse med endoskop rett etter anstrengelse, er det mulig å finne blødningen og få et inntrykk av omfanget. 16

17 3EPISODE LEDDPROBLEMER Det er ikke uvanlig at travhester får leddproblemer. Kan man forebygge dette? Og hva skjer i leddet når det blir overbelastet? Figur: Ledd Knokkel Leddkapsel Leddspalte med leddvæske Leddbrusk Knokkel ANATOMI/FYSIOLOGI Ledd er betegnelsen på forbindelser mellom knokler. Leddflatene på knoklene er kledd med brusk, som demper støt og beskytter knokkelen mot slitasje. Leddhulen (ikke et stort hulrom, mer en smal sprekk) er fylt av en seig væske, leddvæsken, som fungerer som smøring for leddet og gir næring til leddbrusken. Leddet omsluttes av leddkapselen. Innsiden av denne er kledd av en hinne som produserer leddvæsken. HVA SKJER I ET OVERBELASTET LEDD? Leddene har en grense for hva de kan tåle av belastning. Hvis denne terskelen overskrides dag etter dag, vil det få konsekvenser. Slike små, men gjentatte overbelastninger er den vanligste årsaken til leddproblemer hos travere. Betennelse er kroppens beskyttelse mot skade. Når leddet prøver å reparere småskadene etter gjentatt overbelastning, oppstår en betennelsesprosess. En slik betennelse vil i seg selv skade leddet hvis den ikke blir behandlet og stoppet. De første konsekvensene kan være økt produksjon av leddvæske, slik at leddet blir fylt og pløsete. Leddvæsken kan også endre konsistens - den blir mer tyntflytende. Dette innebærer blant annet at den ikke lenger fungerer godt som smøring for leddet. Hvis disse begynnende tegnene på overbelastning av leddet ikke oppdages eller tas hensyn til, kan alvorligere skader oppstå. Da er det snakk om permanente skader, altså forandringer i leddet som ikke forsvinner ved behandling eller hvile. For eksempel: Slitasje av leddbrusken Brusken skal beskytte knokkelen under. Det betyr at hvis brusken slites ned, vil knokkelflatene etter hvert miste beskyttelsen. Knoklene er fulle av nervetråder, så dette vil være smertefullt for hesten. Skader på leddbrusken kan også innebære at bruskdeler løsner og skaper irritasjon i leddet. 17

18 Forkalkninger Knokkeloverflatene er normalt helt glatte og jevne, slik at de glir lett mot hverandre ved bevegelse. Men ved betennelse i leddet vil den glatte, fine overflaten etter hvert ødelegges. Det dannes forkalkninger. Dette er påleiringer på leddflatene som gjør overflaten mer ujevn og knudrete. Dette kan gjøre bevegelse smertefullt, og dessuten gnage på den motstående knokkelen i leddet. Svakere knokler Overbelastning kan føre til at knoklene kan miste beintetthet og bli porøse. Det kan igjen føre til at beinbiter løsner, såkalte avsprengningsfrakturer. Endringer i leddkapsel Leddkapselen kan bli fortykket, slik at bevegeligheten av leddet reduseres. Produksjonen av leddvæske kan også endres, slik at leddvæsken ikke fungerer slik den skal i leddet. Gjentatte, små overbelastninger over tid er altså vanligste årsak til leddbetennelse. Men i noen tilfeller er det andre årsaker. Akutte skader som vridninger eller traume (slag, spark) mot leddet kan også starte en betennelsesprosess. Ofte blir hesten da akutt halt og hoven. Også i slike tilfeller kan det være nødvendig å leddbehandle hesten, for å hindre at betennelsesprosessen varer lenge og gjør skade i leddet. Kraftige forstuinger kan føre til overstrekk av leddbånd (ligamenter), slik at leddet blir mer ustabilt. Dette kan gi feilbelastninger av leddet, slik at leddskader oppstår på sikt. En annen sak er leddinfeksjon. Dette innebærer at hesten har fått bakterier inn i leddet. Det kan komme av et stikksår eller annen skade som har gitt hull i leddkapselen. Leddsprøyting medfører også en liten risiko for at bakterier kan trenge inn i leddet. Bakterier kan også nå inn i leddet ved blodforgiftning, noe som blant annet kan oppstå hos føll. Bakterieinfeksjon i ledd er svært alvorlig, og må veterinærbehandles så raskt som overhodet mulig. UNDERSØKELSE AV LEDDPROBLEMER Utredning av leddhaltheter omfatter ofte bøyeprøver og leddbedøvelse. Dette omtales i kapittel 4. Røntgen er også benyttet i halthetsutredning, etter de innledende undersøkelsene. Endringer i leddet som er synlig på røntgenbilder, omtales som røntgenforandringer. Man skal være klar over at man sjelden oppdager begynnende leddskader på røntgenbilder. Det er først når det har oppstått permanente skader at det er synlig på røntgen. Det er heller ikke alltid at større skader kan sees på røntgenbilder, for eksempel bruskskader. Røntgen er altså et hjelpemiddel, men gir ikke et sikkert svar på om noe er galt i leddet eller ikke. Røntgen av framkne. (Foto: Bjerke Dyrehospital.) 18

19 Den aller beste måten å finne ut av skader i leddet, er å gå inn i leddet med artroskopi, det vil si en kikkhullsmetode. Men dette innebærer at hesten må legges i narkose. Det er altså snakk om et operativt inngrep. Dette gjør man kun i tilfeller hvor hesten er nøye utredet og man har klare tegn på at det er skader i leddet. Veterinæren går inn med et lite kamera med lys og undersøker leddet. Hvis skadene kan opereres, gjør veterinæren dette ved samme inngrep. Leddoperasjon BEHANDLING AV LEDDBETENNELSE Hvile Redusert belastning eller hvile kan i seg selv føre til at leddbetennelsen roer seg. Men ofte er ikke dette i seg selv nok til å hindre at betennelsen blusser opp igjen når hesten er tilbake i trening. Det er vanlig å gi hesten treningsfri en periode i kombinasjon med at den får behandling. Leddsprøyting Den vanligste behandlingsmetoden ved leddbetennelse er leddsprøyting. Her er noen av de vanligste medikamentene som benyttes: Kortikosteroider (kortison) Medikamentet med kraftigst betennelsesdempende effekt. NSAIDs Betennelsesdempende og smertestillende effekt. Hyaluronsyre (hanekam) Kan stimulere leddets egenreparasjon. Leddsprøyting Glykosaminer (adequan) Kan forebygge og til en viss grad reparere begynnende bruskskader. Ved alle leddinjeksjoner er karenstiden minimum 14 døgn. For mer spesifikk karenstid for hvert medikament, se Forbuds- og karenstidsliste på Andre behandlingsmetoder Såkalt blistring brukes av noen for å forebygge eller dempe symptomer på leddproblemer. Metoden består i å smøre/gni et hudirriterende stoff på leddet eller leddene man mener hesten har problemer med. Dette skaper en betennelsesreaksjon der stoffet er blitt påsmurt, og man mener at kroppens evne til egenreparasjon kan økes ved at blodsirkulasjonen stimuleres i dette området. Slik behandling er omdiskutert, fordi stoffene som påføres huden kan gi sår og infeksjoner i huden, og være smertefullt for hesten. Mange mener at smerten som påføres hesten ikke kan forsvares med at den kanskje kan bli forbigående bedre av et leddproblem. 19

20 Ellers benyttes behandlingsmetoder som akupunktur, laser, magneter og annet i behandling av leddproblemer, særlig forebyggende. Man skal huske at slike behandlinger aldri skal erstatte veterinære undersøkelser og behandling. Kosttilskudd som skal ha effekt på leddbrusk og ledd generelt, har vært på markedet flere år. Noen synes de har sett effekt av slike tilskudd, men i forskning har man ikke funnet overbevisende effekt av kosttilskudd for leddproblemer. FOREBYGGING AV LEDDPROBLEMER Kan man forebygge leddproblemer? Ja, i alle fall i en viss grad. For å kunne forebygge, behøver man å kjenne til årsakene til at leddproblemer oppstår. Overbelastning er allerede nevnt. Kan man både trene hesten nok og samtidig unngå overbelastning? Det kan være en vanskelig balansegang, men et viktig stikkord for å minske risiko for overbelastning er variasjon. Ved å variere treningen kan man unngå at hesten belastes for ensidig i hver treningsøkt. Et typisk eksempel er om hesten trenes kun venstre-om ( rettveien ) i banen i hver treningsøkt. Da vil hesten lett kunne overbelaste deler av kroppen, og styrke andre deler for lite. De færreste trener hestene kun på denne måten, likevel er det rom for ennå mer variasjon i treningsopplegget til mange hester. Variasjoner kan innebære å veksle mellom ulike underlag mellom treningsøktene, flatt og kupert terreng, arbeidstrening og lett jogg, galoppintervaller og skogsturer. Kanskje kan man innføre alternative økter i blant, som dressurtrening, longering eller rett og slett en annen vri på intervalltreningen enn man pleier? Mulighetene er mange, men ikke alle variasjoner passer for alle hester. Alder, eksteriør, temperament og annet betyr naturligvis også noe for hvilke treningsformer som passer for individet. Eksteriør har betydning for belastning av ledd. Håper leddene holder på denne, blir ofte uttalt om store, kraftige hester. Størrelse og tyngde påvirker hvor stor belastning leddene utsettes for, men samtidig er det av betydning hvordan hesten beveger seg og fører beina. En stor, kraftig hest med et effektivt, uanstrengt steg får kanskje mindre leddproblemer enn en liten, lett hest som tramper beina rett opp og ned når den traver. Feilstillinger i beina er en annen sak. Vi snakker ofte om brutte beinakser, altså at linjene i beina avviker fra det normale. Det gir skjevbelastninger av leddene, noe som øker risiko for overbelastning og skader. Hva gjør man om hesten har feilstillinger? Hos føll kan man korrigere en del ved riktig hovverking, og hos et voksent individ skal også verking og skoning være optimal slik at feilbelastningene minimaliseres. Man kan også ta visse hensyn ved valg av treningsopplegg. Eksteriøre avvik øker risiko for overbelastning og skader. (Foto: Nora U Hanssen/TGN) Oppvekstvilkår har vist seg å påvirke hestenes leddhelse senere i livet. Man har sett at mye utegang i flokk og gode bevegelsesmuligheter kan være positivt, sannsynligvis fordi det herder kroppen, ikke minst skjelett og leddstrukturer. Riktig fôring og god oppfølging spiller også inn for en sunn 20

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Et aktivt liv for hund og katt

Et aktivt liv for hund og katt Et aktivt liv for hund og katt 2 Leddene er skjelettets hengsler Bevegelsesapparatet består av muskler, bein, brusk og leddbånd. Dette gir kroppen stabilitet til å stå støtt på fire bein, samtidig som

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund

HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund I denne utgaven av Budstikka vil jeg forklare litt om hofteleddsdysplasi (HD) og andre skjelettsykdommer hos hund. Det er dessverre fremdeles mange

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 10 : Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon Figur side 202 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren gir en oversikt over de forskjellige

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Pass på hundens ledd. For daglig bevegelse

Pass på hundens ledd. For daglig bevegelse Pass på hundens ledd En informasjonsbrosjyre for hundeeiere Mange år med aktivitet setter sine spor Lek, apport, hundesport, jakt og lange turer er kun noe av det du og hunden din kan gjøre sammen. Men

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

Forebyggelse og behandling av treningsskader. Ramal

Forebyggelse og behandling av treningsskader. Ramal Forebyggelse og behandling av treningsskader Ramal Horse-Vet.no Niels Tellerup, D.V.M. Utdannet i København og London Jobb: England (Bourton Vale Equine Clinic, 3 år) Danmark ( Hesteklinikk Herning, 18

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Bruskkirurgi kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet bruskskader i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 KOMPLETT DELELISTE Del nr. Beskrivelse Ant. 1 Hovedramme 1 2 Justeringsstag 1 3 Liggeplate 1 4 Hengsler 2 5 Håndtak 2 6 Støttestag 2 7

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Pass på kattens ledd. Informasjonsbrosjyre til katteeiere. For daglig bevegelse

Pass på kattens ledd. Informasjonsbrosjyre til katteeiere. For daglig bevegelse Pass på kattens ledd Informasjonsbrosjyre til katteeiere Mange år med aktivitet setter sine spor Å hoppe ned fra sengen, jakte og patruljere sitt territorium er kun noe av det som utgjør hverdagen til

Detaljer

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS?

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? Fysioterapeut Hilde Stendal Robinson Spesialist i manuellterapi, MNFF Autorisert idrettsfysioterapeut, FFI FLERE SKADE-REGISTRERINGER BLANT IDRETTSUTØVERE

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,

Detaljer

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand: Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke

Detaljer

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1 EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING QF-2008 2006/2007, Version 1 FORHÅNDSREGLER OG SIKKERHET Les alle forhåndsregler og instruksjoner før du tar apparatet i bruk. Dette er et hjemmetreningsapparat

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Avrivninger av akillessenen en studie som sammenlikner behandling uten operasjon med behandling med åpen og mini-åpen kirurgi Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå?

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? KCS (Kerato Conjunctivitis Sicca) skyldes at enkelte celler i hundens eget immunforsvar angriper tårekjertlene. Dette fører til redusert

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd

Detaljer

Tren sykkel på riktig måte!

Tren sykkel på riktig måte! 1 Tren sykkel på riktig måte! Hold riktig avstand. Skal du trene landevei sammen med andre er det visse ting du bør vite. For at du ikke skal belaste deg hardt er viktig at du ligger riktig plassert bak

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader.

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. 1 Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. Når hunden går i gjørme og tett høy vegetasjon blir forhuden utsatt for både skitt og bakterier.

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader

Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader Hans Petter Stokke Landslagslege Norges Skiforbund Akutte bløtdelsskader Traumatiske skader Belastningsskader Eksempler på akutte traumatiske skader: noen

Detaljer

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

Jursvulst hos tamrotte

Jursvulst hos tamrotte Jursvulst hos tamrotte Forfatter: Aurora Singstad Grefsrud, 2010 Hva er en jursvulst? En jursvulst er en ukontrollert vekst av jursvev. Hunnrotter er veldig ofte rammet av denne type svulst, men hanner

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

2 Oppvarming. Hva er oppvarming?

2 Oppvarming. Hva er oppvarming? 2 Oppvarming Hva er oppvarming? Før du går i gang med hard fysisk aktivitet, bør du varme opp. Det kan for eksempel være til å begynne med i en kroppsøvingstime eller ei treningsøkt, eller det kan være

Detaljer

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59 Instruktøren Kort innføring i biomekanikk......................... 53 Vektarmprinsippet...................................... 53 Kraftretning......................................... 55 Løft................................................

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Ulcerøs pododermatitt side 1 av 5 Ullcerøs pododermattiitttt Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Advarsel: Denne artikkelen inneholder bilder som kan virke støtende. Pododermatitt

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

rosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE

rosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE rosacea INFORMASJON OM ET PROBLEM FOR VOKSNE Rosacea. Rosacea rammer mellom 2 og 10 prosent av den voksne befolkningen. Det er en kronisk hudsykdom som gir rødhet, papler og betente utslett i ansiktet,

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom Grunnleggende og nytt Helga Sanner November 2012 Artritt -leddbetennelse Hevelse Varme Nedsatt bevegelse Smerter Halting Leddsmerte trenger ikke å bety leddbetennelse

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter

Detaljer

Barnerevmatologisk sykdom

Barnerevmatologisk sykdom Barnerevmatologisk sykdom Sykdommene og behandlingen Helga Sanner November 2014 Inndeling 1. Juvenil idiopatisk artritt 2. Bindevevssykdommer 3. Vaskulittsykdommer Først -JIA Juvenil idiopatisk artritt

Detaljer

Wonder Core Smart brukerveiledning WCS-61

Wonder Core Smart brukerveiledning WCS-61 WCS-61 Wonder Core Smart brukerveiledning Vær nøye med å lese «Sikkerhetsregler» før bruk så du vet hvordan du skal benytte utstyret riktig. Oppbevar instruksene på et trygt sted så du kan slå opp i dem

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Informasjonsskriv til foreldre Hva er Glaukom (grønn stær)? Glaukom (grønn stær) er en livslang øyesykdom som er vanligst hos voksne over 65 år, men som også forekommer

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Sklerodermi Versjon av 2016 1. OM SKLERODERMI 1.1 Hva er det? Ordet sklerodermi stammer fra gresk og kan oversettes til "hard hud". Ved sykdommen Sklerodermi

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer