Ryggstøtten. Bli medlem i Ryggforeningen. Foreningen for deg med rygg-, nakke- eller bekkenlidelser

Transkript

1 Nr årgang Medlemsblad for Ryggforeningen i Norge Ryggstøtten Bli medlem i Ryggforeningen Foreningen for deg med rygg-, nakke- eller bekkenlidelser Muritunet Bekkenløsning Bekkenplager Smerteelektrode Nervestimulering Verdens Ryggdag Muskel og Skjelett Tiåret Forsvar dagens uføretrygd Funksjonshemmede i Kina

2 Innhold Kjære leser Ryggforeningens leder om årsskiftet 2010/ Smerteelektrode og nervestimulering Et nytt liv med smerteelektrode 4 Hva er nervestimulering? 5 Glukosamin Glukosamin hjelper ikke mot korsryggsmerter 6 Skoliose Ryggstøtten-intervju som informasjon overfor skoliosepasienter 7 Boka Jeg har skoliose Kurs Å leve et friskere liv 8 Ryggmestring Ryggoperasjon Vellykket ryggoperasjon og usynlige operasjonssting 9 Verdens Ryggdag Verdens Ryggdag ble markert 16. oktober 10 Akupunktur Medlemsmøte i Ryggforeningen Drammen & omegn 12 Bekken Forelesning og disputas om bekkenløsning 13 Forebygging av bekkenplager hos gravide 14 Bokomtale: Bekkenløsning: forebygge, avlaste, behandle 15 Om muligheten for å etablere nasjonalt kompetansesenter for kvinner med bekkenløsningsproblemer 16 Muritunet Gruppetilbud for kvinner med vedvarende bekkenleddsplager 18 Muskel og Skjelett Tiåret Ti nye år i møte 19 Konferanse Opp av sofaen Kina Får funksjonshemmede ut av fattigdom 20 Startet egen familiebedrift 21 Uføretrygd Aksjon Forsvar dagens uføretrygd 22 Tillitsvalgte Grupper, likemenn og lag 23 Baksiden Bli med på Ryggforeningens vervekampanje! 24 Innmeldingskupong Anette Skomsøy Anne Randi Høidahl Ellen Malmin Hans Otto Engvold Inger Ljøstad Karianne Dahl Kjell Jensen Bidragsytere i dette nummeret Line Losnegård Lisa Skaret Marianne Ruud Marit Krane Martin Herneblad-Due Norske Kvinners Sanitetsforening Philip Wilkens Thomas Axelsson, Medtronic AB Thor Einar Holmgard Trine Hæger Sandnesmo Ryggstøtten Medlemsblad for Ryggforeningen i Norge Ansvarlig utgiver: Ryggforeningen i Norge Redaktør: Dyveke Irene Hals tlf: E-post: dyveke@ryggforeningen.no Layout og trykk: Elverum Trykk AS Tlf Opplag dette nummer: 2500 eks. Utkommer fire ganger i året Sendes gratis til alle medlemmer ISSN: x Neste nummer kommer: mars 2011 Manusfrist: 1. februar 2011 Innlegg, leserbrev og artikler i digitalt format sendes til redaktøren. Innlegg i papirformat sendes Ryggforeningen i Norge. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte eller avvise innlegg. Bidragsytere gjøres oppmerksom på at hele eller deler av Ryggstøtten kan bli lagt ut på våre nettsider. Annonser kan bestilles hos Ryggforeningen i Norge. Kontakt Ryggforeningen vedr. pristilbud Ryggforeningen i Norge vil presisere at vi ikke innestår for virkningen av varer og tjenester som det annonseres for i Ryggstøtten. Signerte artikler og leserbrev står for innsenders regning, og er ikke nødvendigvis uttrykk for Ryggforeningen i Norge sitt syn. Ryggforeningen i Norge Stiftet i 1994 som en sammenslutning for mennesker med ryggproblemer, samt pårørende, fagfolk og andre interesserte. Ryggeraet 49, 1580 Rygge Postboks 43, 1581 Rygge Telefon: E-post: ryggforeningen@ryggforeningen.no Nettside: Medlemskontingenten er kr. 300,- per år Husstandsmedlemmer kr. 150 (i tillegg til medlem fra husstanden) Ungdomsmedlem kr. 100 (10-18 år) Ryggforeningen i Norge, konto: Ryggstøtten

3 Året 2010 er snart historie, og 2011 står klar til å ta over. Da er det naturlig å se seg litt tilbake og reflektere over det året som snart ligger bak oss, men viktigst av alt å se på de planene og mulighetene som ligger foran oss har i hovedsak vært preget av to viktige saker. Den store omorganiseringen som startet i 2009 og som ble videreført i 2010, og Landsmøtet i juni som vedtok ambisiøse og spennende mål- og handlingsplaner for de kommende 2 årene. Målet med omorganiseringen har vært å frigi mest mulig ressurser sentralt og lokalt. De viktigste tiltakene har vært flyttingen av servicekontoret fra Oslo til Rygge, opprydding og forenkling av våre datasystemer og interne rutiner samt en mer effektiv fordeling av ansvar og oppgaver. Vi er ferdig med de store tiltakene, men vil alltid lete etter bedre og smartere måter å gjøre ting på samtidig som vi vil ha sterkt fokus på kostnader. Landsmøtet vedtok nytt Mål- og handlingsprogram for perioden Det gir det nye sentralstyret gode og klare arbeids oppgaver. Ryggforeningen skal ha fire fokusområder: Organisasjon, Medlemmer, Informasjon og Helsepolitikk. Med fokusområder mener vi at hele organisasjonen skal innrette sine aktiviteter og mål mot disse Kjære leser Kjære medlem og leser Våre kontortider: Mandag, tirsdag og onsdag kl Torsdag kl Ryggeraet 49, 1580 Rygge Tlf fokusområdene - for å oppnå ønskede resultater. Organisasjon: RIN skal opprettholde og forsterke fokus på medlemmer og medlemmers interesser. Rygg foreningen er en landsdekkende organisasjon som har medlemmer over hele landet. Men det er ikke lokale lag i alle fylker. Vi tror at aktivitet og nærhet til medlemmene er viktig. Vi vil derfor arbeide for at det blir etablert lokallag i alle fylker. Vi vet at det er etablerte lag som sliter med sin drift og aktivitet. De lagene skal støttes slik at de blir aktive igjen. Dette gjør vi fordi vi tror at medlemmene trenger en lokal arena hvor de kan utveksle erfaringer og treffe andre med samme problemer. Avstanden mellom Ryggforeningen og medlemmene reduseres og kontakten og dialogen med våre medlemmer blir bedre. Medlemmer: Skal vi ha medlemsvekst og fornøyde medlemmer må vi ha medlemstilbud tilpasset mennesker med forskjellige ryggdiagnoser og funksjonshemminger. Vi vil derfor utvikle nye medlemstilbud i takt med medlemsutviklingen. Vi vil legge til rette for at institusjoner, bedrifter og organisasjoner kan tegne medlemskap for sine ansatte/medlemmer enten kollektivt eller individuelt. Manus- og annonsefrist for Ryggstøtten nr : 1. februar Utgivelse: mars 2011 Thor Einar Holmgard Leder Ryggforeningen i Norge Informasjon: Ryggforeningen skal være en organisasjon med stor handlefrihet og stor gjennomslagskraft. For å være det må vi ha godt skolerte tillitsvalgte på alle nivåer. Vi vil derfor starte et program for skolering av tillitsvalgte. Skolering og oppdatering av likemenn vil være sentralt i dette programmet. Helsepolitikk: Ryggforeningen skal arbeide for at mennesker med nakke-, rygg- og bekkenplager får bedre helsehjelp og livskvalitet. Vi skal arbeide for økte rettigheter for mennesker med nakke-, rygg- og bekkenplager innenfor helsevesen og NAV, og vi skal arbeide for at det igangsettes mer forskning på diagnostisering, behandlingsmetoder og behandlingseffekt innen nakke, rygg og bekken. Sist men ikke minst skal vi arbeide for å sette økt fokus på barn og unge med nakke-, rygg- og bekkenplager. Sentralstyret skal lede an i arbeidet med å oppfylle disse målsettingene, men skal vi lykkes vil vi trenge hjelp fra alle medlemmer. Det viktigste du som enkeltmedlem kan gjøre er å delta i de lokale aktiviteter, gi oss tilbakemeldinger på det arbeidet vi gjør, samt være med å verve nye medlemmer til Ryggforeningen. Det er kun gjennom vår medlemsmasse vi oppnår reell påvirkning av helse- og politiske myndigheter. Med ønske om en fredfull jul og et godt nytt år vil jeg takke hvert enkelt medlem og tillitsvalgt. Dere gjør det mulig for oss å drive vårt arbeid for en bedre rygghelse. Forsidebildet Vinterstemning er tatt av Dyveke Irene Hals Oppfordringen om å bli medlem i Ryggforeningen, som står på 1. siden av Ryggstøtten også denne gangen, gjelder selvfølgelig ikke deg som allerede er medlem. Ryggstøtten brukes imidlertid også for å verve nye medlemmer. Vi har derfor valgt å opprettholde oppfordringsteksten på forsiden av alle blader som trykkes, i stedet for å bruke penger på å lage to forskjellige forsider. Redaksjonen Dyveke Irene Hals Redaktør E-post: dyveke@ryggforeningen.no Telefon: Ryggstøtten

4 Smerteelektrode Ellen Malmin (24) intervjues av Dyveke Irene Hals Smerteelektroden har gitt meg et nytt liv! sier Ellen Malmin, som nå etablerer Ryggforeningens fylkeslag i Rogaland Hvordan og når begynte dine ryggplager, Ellen? Da jeg var 19 år, fikk jeg kraftige smerter i ryggen. Legen sa det var betennelse. Fikk betennelsesdempende medisiner og beskjed om at trening var den beste behandlingen. På den tiden trente jeg allerede 3-4 g i uken og var i fysisk god form. Jeg var bra et års tid, så skjedde det samme. Legen sa igjen at det var ryggbetennelse og sendte meg til røntgen. Bildene viste ingenting. Jeg ble bedre og fortsatte treningen. I 2007 traff jeg min bedre halvdel, vi trente ofte sammen og hadde et veldig aktivt liv. Jeg flyttet og byttet lege. I begynnelsen av 2008 smalt det skikkelig. Min nye lege tok meg på alvor med en gang og henviste meg til MR, som jeg kom på ca. 1 ½ mnd etterpå. Jeg ringte til legekontoret en uke etter at MR var tatt, en legesekretær svarte meg at hun ikke kunne se noe galt. Neste gang jeg hadde legetime og nevnte for legen at jeg var glad for at MR-bildene ikke hadde vist noe galt, tilbakeviste legen dette ved å si at jeg hadde midtstilt prolaps. Ble du operert? Jeg ble operert 24/11/08 for lumbalt skiveprolaps og urinretensjon og ble kvitt urinplagene etter operasjonen. Men jeg fikk økende smerter i venstre ben. Det ble forsøkt behandling med Neurontin og morfin, effekten var ikke tilfredsstillende. Ny MR ble tatt. Ved ny operasjon 30/12/08 ble det funnet betydelige mengder arrvev rundt nerveroten. Diagnosen var arrvev som trykket på isjiasnerven og kronisk isjias. Arrvev ble fjernet, og større deler av nerveroten ble frilagt. AdCon Gel ble lagt på for å forsøke å redusere arrvevdannelsen. Det var stor risiko for at jeg igjen ville kunne få arrvevdannelse og vedvarende nevropatiske smerter i venstre underekstremitet. Jeg ble igjen satt på Neurontin, som brukes for å behandle smerte forårsaket av nerveskade. Smertene vedvarte tydeligvis for du har fått implantert smerteelektrode. Ja, jeg fikk tilbud om å prøve ut nervestimulering ved hjelp av et TENS-apparat. (Red. anm.: Transkutan Elektrisk Nervestimulering). Det er først en utprøvingsperiode på 14 dager, og så får man operert inn smerteelektrode permanent dersom man har minimum 50 % effekt av nervestimuleringen. Jeg fikk operert inn smerteelektrode 9/1/09 på Stavanger Universitetssykehus. Jeg har et batteri på maven og en elektrode i ryggen. Det går en ledning fra elektroden på ryggen til batteriet på maven. Batteriet er systemets hjerne. Der ligger alle programmene som jeg bruker når jeg trykker på systemets fjernkontroll. Pasienter med store smerter som forringer livskvaliteten vesentlig og som er ferdig utredet, og hvor det ikke er mer å gjøre, kan få tilbud om å få innoperert nervestimulering. Man må ha 50 % virkning på utprøvingen for å få det innoperert permanent. Har smerteelektroden fungert optimalt hele tiden? Nei, jeg har hatt smerter siden batteriet ble operert inn på maven min. Elektroden i ryggen har flyttet på seg flere ganger, én gang på grunn av en bråbremsing, én gang da jeg bøyde meg for å fjerne løvetann, og nå enda en gang, jeg vet ikke hvorfor. Når elektroden flytter på seg, får jeg ikke den stimuleringen jeg skal ha. I juni 2010 ble jeg operert på ny, batteriet ble da flyttet lenger opp på maven og festet i mavemusklene for ikke å gnisse mot bukselinningen. Foreløpig fungerer dette kjempebra. Hvordan bruker du smerteelektroden? Jeg trykker på fjernkontrollen når jeg har smerter. Den må holdes over det innopererte batteriet på maven, så det oppnås kontakt. Når jeg trykker på fjernkontrollen, får jeg stimulering fra korsrygg til stortå. Smertestimulatoren stilles inn av sykepleier eller lege. Det er mange forskjellige programkombinasjoner. Jeg har ett program for rygg, bak og lår, og et program for legg. Jeg får 90 % smertelindring. Jeg kan gå i lengre perioder uten smerte, én dag eller to dager og noen ganger i noen timer, alt etter aktivitet. Jeg har ikke smertelindringen aktivert hele tiden og ikke om natten. Kontroll av batteriet skjer på sykehuset hvor de måler hvor mye batterikapasitet som er brukt. Batteriet må evt. byttes ved ny operasjon på sykehuset. Jeg kan forresten ikke gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen pga. batteriet. Har du vondt nå? Smerteelektroden gjør at jeg ikke bruker annen medisin. Etter at jeg fikk operert inn dette fantastiske systemet, har jeg fått et nytt liv! Jeg orker ikke tenke på hvor forferdelig det var før. Jeg hadde smerteanfall så å si hver kveld. Ingen medisiner hjalp. Det eneste jeg kunne gjøre var å holde foten i ro og håpe at det gikk fort over. Stavanger Universitetssykehus holder forresten på med en undersøkelse ang. smerteelektrode, en undersøkelse som jeg ikke fikk være med på fordi jeg fikk smerteelektrode før de startet undersøkelsen. Hvordan føles det å være i en slik situasjon når du er så ung? Veldig vanskelig. Det var en stor omstilling fra å være så aktiv som jeg var, til å bli syk. Det har vært en stor utfordring at det er lite tilbud til oss unge som havner i en situasjon hvor en ikke kan gå på jobb som de aller fleste venner gjør. Man blir sittende mye alene. Det har vært tøffe perioder. Men jeg har hele tiden tenkt at jeg ikke skal la meg knekke. Jeg har satt meg mål for hva jeg skal gjøre hver dag, når jeg har vært i stand til å gjøre det. Jeg har også en fantastisk mann som stiller opp for meg og er en god støtteperson! Du er engasjert i etablering av fylkeslag av Ryggforeningen i Rogaland. Hvilke tanker har du om å være medlem i et slikt fellesskap? Tidlig bestemte jeg meg for at jeg ville finne et sted å melde meg inn for å treffe andre i samme situasjon. Det hjelper meg mye å være aktiv i noe, slik at jeg ikke bare blir sittende uten å gjøre noe. Jeg holder nå aktivt på med oppstart av Rogaland fylkeslag, som skal ha sitt første møte 7/12/10. 4 Ryggstøtten

5 Nervestimulering Tekst: Dyveke Irene Hals Har du noen råd til andre ryggpasienter? Ikke gi opp! Ikke føl at du maser. Få med deg pårørende som kan bekrefte hvordan du har det, for det er ikke alltid en har så mye krefter når en er syk. Vær ærlig og si ifra om hvor vondt du har. Ikke bli sittende inne alene. Da jeg var på det verste, kunne det være dager da jeg bare gikk til postkassen, men jeg kledde meg og gikk dit. Engasjer deg i Ryggforeningen! Ikke alle orker å sitte i styret, men kom på møtene og se at du ikke er alene. Dette er utrolig viktig. Vær ærlig om diagnosen din. Ikke la deg trykke ned fordi du ikke kan være med på alle aktivitetene som vennene foreslår. Du kan foreslå aktiviteter som du kan være med på, slik at du ikke alltid må si nei. Jeg må føye til at jeg etter intervjuet har fått mer forståelse for egen sykdom. Det er ikke noe som går over, det er noe jeg må leve med. Det viktigste er å kunne leve med egne begrensninger og ikke la begrensningene ta overhånd over livet mitt. Takk for intervjuet, Ellen. Og takk for den innsikten du har gitt meg i kunsten å takle de store utfordringene i livet. Lykke til med etablering av fylkeslaget i Rogaland! Hva er nervestimulering? Nervestimulering er målrettet og kontrollert levering av elektriske impulser til bestemte områder i nervesystemet (ryggmargen). Den virker ved å gi milde elektriske impulser som avbryter smertesignalene til hjernen og erstatter dem med en prikkende følelse som dekker de spesifikke områdene der du føler smerte. Noen ganger kalles nervestimulering også nevromodulasjonsterapi eller ryggmargstimulasjon. Nervestimulatoren, som er på størrelse med en stoppeklokke, opereres inn i kroppen. Den leverer milde, elektriske signaler via epiduralrommet nær ryggraden til ryggmargen gjennom én eller flere medisinske ledninger. De elektriske signalene skaper en prikkende følelse i pasientens smerteområde. Hva består et nervestimulerende system av? Et komplett nervestimulerende system består av fem deler: Nervestimulatoren: Enheten som genererer de elektriske impulsene. Plasseres vanligvis under huden på pasientens mave. Ledninger: Tynne, isolerte ledninger som kalles elektroder og som skal gi svake impulser til ryggmargen. Elektroden(e) plasseres i epiduralrommet utenfor ryggmargen. På elektroden finnes normalt 4-8 elektrodepoler, og gjennom disse føres milde, elektriske impulser til ryggmargen. Forlengende kabel: Kabel under huden som forbinder ledningene med nervestimulatoren (valgfritt i noen av systemene). Legens programmer: En datamaskin på pasientens legekontor som lar legen justere det nervestimulerende systemet og sette stimulerende parametre. Pasientens programmer: En håndholdt enhet som pasienten kan bruke hjemme for å tilpasse stimuleringen innenfor de innstillingene som legen har valgt. Nervestimulering som smertelindrende behandling Nervestimulering som behandlingsmetode fjerner ikke primærårsaken til smertene, og en eventuell underliggende sykdom blir ikke kurert. Men behandlingen kan hjelpe pasienten til å håndtere smertene og forbedre mulighetene til å delta i vanlige aktiviteter. Mange opplever betydelige forbedringer av smertesymptomene og livskvaliteten etter at de har fått nervestimulering. Medisinbruk og bivirkningene som er knyttet til medisiner kan også reduseres. For ytterligere informasjon om nervestimulering og smerteelektrode henvises til og www. medtronic.eu. Om Medtronic Medtronic er verdensledende innen medisinsk teknologi og fokuserer på kroniske sykdommer. Selskapet ble grunnlagt i 1949 og har sitt globale hovedkontor i Minneapolis, USA. I Norge ligger kontoret på Lysaker i Oslo. På 1970-tallet kunne Medtronics forskningsteam presentere en banebrytende utvikling og bruk av nervestimuleringsteknikker. Medtronic tilbyr mange forskjellige nervestimulerende systemer med forskjellige funksjoner for ulike kroniske smertesymptomer. Om Stavanger Universitetssjukehus, Nevrokirurgisk avd. Nevrokirurgisk avdeling ved Stavanger Universitetssjukehus opererer pasienter med nakke- og rygglidelser 3-4 dager i uken. Avdelingen er en av de største i Nord-Europa med tanke på utprøving og innleggelse av ryggmargsstimulatorer for diverse smertetilstander. Kilder: Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger HF s nettsider og deres brosjyre om nervestimulering av forfatterne Beate Haddeland Grimsrud og Astrid Marie Helø. Medtronic AB v/ Thomas Axelsson, nettsider ( og og brosjyrer. Ill. fra Medtronics brosjyre om nervestimulering Nervestimulatoren er på størrelse med en stoppeklokke. Den opereres inn i pasientens kropp. Ill. fra Medtronics brosjyre om nervestimulering Ryggstøtten

6 Artrose Tekst: Martin Herneblad-Due Glukosamin hjelper ikke mot korsryggsmerter Ryggstøtten skrev i nr. 1/2007 en artikkel om Ullevål Universitetssykehus som hadde startet en studie med glukosaminsulfat mot korsryggsmerter. Artikkelen het Skalldyr mot smerter. Studien er et doktorgradsprosjekt som søkte om midler fra Helse- og rehabilitering via Ryggforeningen. Kiropraktor og doktorgradsstipendiat Philip Wilkens ved Ortopedisk senter, Ullevål Universitetssykehus har stått for undersøkelsen. Nå foreligger resultater som dessverre viser at glukosamin ikke hjelper mot korsryggsmerter. Nedenstående intervju er hentet fra kiropraktikk.no. Teksten er av Martin Herneblad-Due, og intervjuet er gjengitt med tillatelse fra ham og Philip Wilkens. Første artikkel om glukosamin og korsryggsmerter er publisert. Kiropraktor og forsker Philip Wilkens publiserte onsdag 7. juli i Journal of American Medical Association (JAMA). Artikkelen som ble publisert var den første i forbindelse med forskningsprosjektet: Glukosamin og korsryggsmerter. Resultatene viser ingen forskjell mellom glukosamin og placebo. Wilkens er første fra Ortopedisk senter på Ullevål Sykehus, som publiserer i JAMA, som er regnet for å være blant verdens mest leste generelle medisinske tidsskrifter med en impact factor (*) på over tretti. Artikkelen som publiseres tar for seg hovedfunnene fra forskningsprosjektet. Hovedfunnene er ingen forskjell mellom glukosamin og placebo når det gjelder reduksjon i smerte, smerterelatert aktivitet og livskvalitet. Selv om det var liten forskjell mellom gruppene etter 6 måneder og 12 måneder, var det en vesentlig forbedring i gjennomsnitt for alle deltakerne med nesten 50 %. Vet du noe om grunnen til at glukosamin fungerer på knesmerter, men ikke korsryggsmerter? - Selv om denne studien viste liten effekt på korsryggsmerter er det mulig at glukosamin virker bedre på andre ledd med artrose. Forskningen når det gjelder glukosamin og artrose er omdiskutert og studiene spriker i alle retninger med tanke på konklusjoner. Men selv om glukosamin ikke fungerer på ryggsmerter, kan det ha effekt på for eksempel kne-artrose. Grunnen til dette er at kne-artrose innholder mye av det pro-inflammatoriske stoffet IL-1Beta og man antar at glukosamin kan virke hemmende på dette stoffet, forklarer stipendiaten. - Det er funnet mer av IL-1Beta i artrose i knær enn i hofter. Når det gjelder ryggen er det ikke kartlagt hvor mye IL-1Beta som finnes, men det er påvist at det eksisterer i skiver og fasettledd, fortsetter han. En publikasjon i JAMA gir bred medieomtale og allerede har flere amerikanske og europeiske magasiner og tidsskrifter (blant annet Men s Health US) tatt kontakt med kiropraktor Philip for intervju og mer informasjon om studien. Hva er neste steg opp mot din doktorgrad? - Etter denne publikasjonen er målet to publikasjoner til basert på resultater fra glukosamin-studien. Og når tre artikler er akseptert vil doktorgraden bli oversendt til Universitet i Oslo for prøving med tanke på doktorgrad, forteller Wilkens. Les publikasjonen i JAMA på Internett-adressen: Effect of Glucosamine on Pain-Related Disability in Patients With Chronic Low Back Pain and Degenerative Lumbar Osteoarthritis. A Randomized Controlled Trial. Philip Wilkens, MChiro; Inger B. Scheel, PhD; Oliver Grundnes, PhD; Christian Hellum, MD; Kjersti Storheim, PhD. JAMA. 2010;304(1): Les mer om Philip Wilkens sitt forskningsprosjekt på: Svært mange kiropraktorer har vært delaktige i prosjektet gjennom å henvise passende kandidater for deltakelse, og Philip benytter anledning til å takke dem for all hjelp. *) Impact factor sier noe om hvor mye artikkelen blir sitert. Science og Nature har de høyeste impact factorene med over 50. Av de generelle medisinske tidsskriftene er New England Journal of Medicine nr 1 og JAMA nr to, sistnevnte med impact factor over 30. Grasrotandelen til lokallaget! Hvis du er registrert spiller og tipper på noen av Norsk Tippings spill, kan du registrere ditt lokal- eller fylkeslag av Ryggforeningen som mottaker av Grasrotandelen. Da vil ditt lag bli tilgodesett med penger hver gang du spiller. Det koster ikke deg noe. Du må oppgi organisasjonsnummeret til det laget du ønsker å støtte til kommisjonæren du tipper hos. Du kan også gå inn på og søke opp det laget du ønsker å støtte, og så skrive ut en blankett med strekkode på som du leverer hos kommisjonæren. På spillkvitteringen din vil det fremgå hvem som mottar Grasrotandelen fra deg. ORGANISASJONSNUMRE TIL NOEN LAG I RYGGFORENINGEN: Ryggforeningen Drammen og omegn: Ryggforeningen Harstad og omegn: Ryggforeningen i Oslo og Akershus: Ryggforeningen i Østfold: Ryggstøtten

7 Skoliose Ryggstøtten-intervju som informasjon til skoliosepasienter Intervjuet med To ungdommer med skoliose og deres mødre som sto i Ryggstøtten nr er blitt lest med interesse av svært mange. Ortopedingeniør Torsten Appenzeller (Rikshospitalet/Sophies Minde/Aker) skrev i mail til oss: Bestilling av boka Jeg har skoliose Boka Jeg har skoliose kan bestilles ved å kontakte Olaug Jørgensen (oh.jorg@online.no) eller Gerd Bjørke (gerd.bjorke@hio.no). Boka koster kr. 230 fritt tilsendt. Jeg har skoliose er en veileder for skolioserammede, pårørende og terapeuter. Den er skrevet av Dr. med. Hans-Rudolf Weiss, som har vært leder for Katharina-Schroth-klinikken fra Han er utdannet fysioterapeut og lege og er spesialist i ortopedi og fysikalsk medisin. Boken er oversatt til norsk bokmål av Gerd Bjørke og ble utgitt i 2009 av skoliosegruppa / Ryggforeningen i Norge. Boken ble nærmere omtalt i Ryggstøtten nr. 2/ Det har vært flott å lese nyeste utgave fra Ryggstøtten. Takk for det! Jeg tenkte dette innslaget om de to jenter som har fått korsettbehandling og operasjon har vært veldig nyttig og interessant for andre som står foran det samme spørsmål å kunne lese dette. Og da tenkte jeg at hvis jeg hadde artikkelen som pdf, hadde det vært enkelt for meg å gi den videre til pasienter. Jeg har jo ikke en utgave av Ryggstøtten til alle. Ryggstøtten har innhentet tillatelse fra Kristine og Ann-Kjersti Johnsen, Pernille og Katrine Hoff Quirk til at intervjuet med dem brukes som informasjon overfor skoliosepasienter. Vi har også inkludert Pernilles Schrothøvelser og referat fra Skoliosetreffet i den pdf-en vi har sendt til Torsten Appenzeller. Nyhet! Ergositter en unik patentert kontorstol! Det finnes ikke maken. Har du vondt i ryggen eller vil du forebygge mulige rygglidelser? Vi tilbyr deg å prøve stolen i en uke for å bli overbevist. Kan stolen redusere sykefraværet i to dager så har den betalt seg. Setet er todelt. Du strekker ut ryggsøylen mens du sitter. Det har tatt 12 år å utvikle stolen. Den har vært forsket på både hos Chalmers Tekniska Högskola i Sverige og Northwestern Univerity i USA. Konklusjonen er at man: sitter med ryggstøtte uten å belaste ryggsøylen får en bedre fordeling av trykkpunkter får mindre muskelspenninger opprettholder en god og normal S-kurve i ryggen får frem rotasjon av bekkenet unngår å skli fremover i stolen øker ryggskivehøyden Se vår hjemmeside på stoler Ergositter Ta kontakt med oss for utprøving av stolen. Løxaveien 15 Postboks Rud Telefon Telefaks floortec@online.no Ryggstøtten

8 Kurs To kurstilbud Å leve et friskere liv - mestringskurs selvhjelpsprogram - For mennesker med ulike sykdommer og funksjonshemminger Pårørende er også velkomne til å delta! Start: 3/3/2011 (torsdager) Varighet: 6 samlinger á 2,5 timer, kl Sted: Læresenteret (LMS), Oslo universitetssykehus Ullevål, 1. etg. Ullevål Hotell (bygg 10) Kursledere: Harald Clausen og Maria Finnes Kursavgift: kr. 500 inkl. kursboka Kursinnhold: Å gjenkjenne symptomer å sette mål lage handlingsplan muskelavspenning fysisk aktivitet gode kostholdsvaner negative følelser mestring av tretthet kommunikasjon problemløsning medisinbruk valg av behandlingsmetoder fantasireiser Ryggmestring - hjelp til selvhjelp - Hvordan mestre tilbakevendende ryggplager? Pårørende er også velkomne til å delta! Start: 9/ (onsdager) Varighet: 4 samlinger á 3 timer, kl Sted: Læresenteret (LMS), Oslo universitetssykehus Ullevål, 1. etg. Ullevål Hotell (bygg 10) Kursledere: Hanne Oddstad, Karin Hoel Kursavgift: kr. 500 inkl. kursboka Kursinnhold: Ryggsmerte faktorer som påvirker ryggsmerte å sette mål lage handlingsplan - problemløsning muskelavspenning bevegelighet og smidighet mestring av sinne/frustrasjon/bekymring fysisk aktivitet samarbeid med helsepersonell selvsnakk mestring av akutte ryggsmerter fremtidsplaner Interesserte bes ta kontakt med: Læresenteret (LMS), Oslo universitetssykehus Ullevål, 0407 Oslo v/ helsefaglig konsulent May-Brith Sølvsberg Tlf.: /40 e-post: mape@uus.no Har du noe du vil dele med oss? Redaksjonen mottar gjerne informasjon om hva som skjer i lokallagene eller andre steder. Har du noe du ønsker på trykk i Ryggstøtten, så kom med det! Innlegg og gjerne bilder kan mailes til dyveke@ryggforeningen.no Rettelse/presisering til artikkel om Det avtroppende styret i perioden som sto i nr. 3: I løpet av styreperioden rykket Stein Andresen opp fra 1. vara til styremedlem idet Kirsti Holden etter eget ønske byttet til vara. Anders Rodal stilte ikke til gjenvalg som nestleder eller annet styreverv på landsmøtet i 2008 og var dermed ikke en del av styret i denne perioden. Han hadde vervet som leder i valgkomiteen i samme periode. 8 Ryggstøtten

9 Ryggoperasjon Marit Krane (55) intervjues av Dyveke Irene Hals Vellykket ryggoperasjon og usynlige operasjonssting Du er tydeligvis et overskuddsmenneske, Marit. Jeg tenker på at du har satt ideen din ut i livet gjennom å etablere Titti Design og selge spesialsydde håndklær. Det er den som har skoen på som kjenner hvor den trykker, heter det ikke det? Høsten 2007 fikk jeg diagnosen Parkinson. Det begynte å bli vanskelig å tørke seg på ryggen, hendene ville ikke samarbeide, det var vanskelig å få et ordentlig tak på håndkleet når jeg skulle tørke meg. Så tenkte jeg at hvis det er vanskelig for meg, så har sikkert andre også samme problemet. Utprøvingen begynte: Min søster og jeg begynte å tegne mønster og klippe til gamle frottéhåndklær. Så fikk jeg ei i Tananger til å sy for meg, vi prøvde forskjellige stoff og fasonger. Til slutt ble det et produkt jeg er fornøyd med og ikke minst har tro på. Men du har ikke alltid hatt dette overskuddet. Hvordan startet dine ryggplager? Ryggproblemene startet allerede julen Jeg skulle plukke opp fra gulvet et perlekjede som røyk under pakkeutdeling. Og der sto jeg og fikk ikke rettet meg opp. Det hører med at jeg hadde startet hos fysioterapeut fordi jeg hadde begynt å kjenne at jeg hadde rygg. 3. juledag kom jeg ikke opp av senga. Og diagnosen lød? Lumbago sto det i de første beskrivelsene fra legen. Dorsalgia står det også. (Red. anm.: Ryggsmerter som vanligvis kommer fra muskler, nerver, bein, ledd eller andre strukturer i ryggraden.) Røntgen i 1992 viste en antydning til begynnende degenerering av 5. lumbagoskive. I 1993 var diagnosen lett spondylose. MR viste midtstilt prolaps i Spondylarthrose står det i operasjonsbeskrivelsen. Kjært barn har mange navn? Hva slags behandling fikk du før du ble ryggoperert? Jeg gikk til kiropraktor først. Etter noen behandlinger henviste han meg til en fysioterapeut som også bruker akupunktur. Legen samarbeidet med kiropraktor og fysioterapeut om behandling og sykmelding for meg. Det var godt, så slapp jeg å vurdere min egen helsetilstand. Og hvor lang tid tok det før det ble bestemt at du skulle opereres? Fra 1994 til 1998 hadde jeg en fin periode, så begynte ryggen å krangle igjen. Men først etterat jeg var til undersøkelse og utredning på Idrettsklinikken på Gjøvik, ble det bestemt at jeg skulle opereres. Hva slags operasjon var det, og gikk den bra? Jeg ble operert på Gjøvik sykehus. Legen het Arne Skoglund. Det var avstiving, med skruer og stag. Ifølge operasjonsbeskrivelsen var L4/ S1 helt ødelagt. Jeg sto opp dagen etter operasjonen, og ifølge min mann gikk jeg ledigere og penere enn jeg hadde gjort så lenge han hadde kjent meg. Jeg hadde ingen smerter i ryggen da, og har ikke hatt det siden! En totalt vellykket operasjon? Arrene synes nesten ikke etter ryggoperasjonen. Foto: Bjørn Aage Krane Ja, jeg har ikke hatt noen komplikasjoner og har også sluppet flere ryggoperasjoner. Jeg kalte legen en gud. På en av kontrollene fortalte jeg ham det, og da svarte han: Å bli kalt en gud på vestlandet, er vel bra, så jeg får være rimelig fornøyd. Det er 10 år siden operasjonen, og ryggen er fortsatt bra. Nå går jeg på treningssenter tre dager i uka. Har du noen råd til andre ryggpasienter? Vær flink til å trene selv om du synes det er kjedelig og vanskelig å komme i gang. Husk at det er det som danner grunnlaget for at du får en sterk og god rygg etter operasjonen. Ikke gi deg! Stå på, det er deg det gjelder. Benytt deg av retten til å velge sykehus, det er kanskje ikke så lang venteliste andre steder. Og, det kan finnes dyktige leger på andre sykehus! Du behøver ikke å føle ansvar for andre, selv om du får høre at det er andre som har det verre enn deg! Ikke gi deg. En lege på sykehuset her sa til meg: Jeg skal fortelle Dem en ting fru Krane, og det er at De har en dårlig rygg, og det må De leve med. Jeg opplevde at avdelingene på sykehuset ikke visste hva som skulle gjøres, jeg fikk time til MR etter at jeg hadde fått time hos ortopeden, og han måtte ha bildene for å vurdere meg! Trygdekontoret var ikke til noen økonomisk hjelp utover at jeg fikk utbetalt sykepenger. Det gjelder ikke ryggproblemer, var svaret jeg som oftest fikk da jeg spurte om støtte til undersøkelse og/eller behandling andre steder enn på sykehuset i Stavanger. Nå er det gått 10 år siden operasjonen, men jeg husker fremdeles hvor mye frustrasjon det skapte mens jeg gikk og hadde vondt og ventet. Heldigvis går jeg ikke rundt og tenker på det nå. En forbedring har det vel vært på området? Det virket som om ingen skjønte at jeg hadde vondt, men jeg var ikke i tvil, jeg kunne peke på stedet det gjorde vondt. Og der har jeg et lite og nesten usynlig arr nå. Jeg gikk og ventet så lenge at maxdatoen for sykepenger nærmet seg, jeg gikk lenge på sterke medisiner og ifølge en av legene så var det ikke uvanlig at pasientene fikk tilleggsplager. Jeg vet ikke hvordan jeg ville blitt behandlet nå, heldigvis har jeg erfart at de er både hyggelige og hjelpsomme på NAV. Takk for intervjuet, Marit! Jeg gleder meg til å formidle din suksesshistorie til leserne av Ryggstøtten. Ryggstøtten

10 Verdens Ryggdag Verdens Ryggdag Ryggomsorgen i Norge ligger nede med brukket rygg! Ryggforeningen i Norge - RiN - er en medlemsorganisasjon med fokus på å bedre forholdene rundt lidelser i rygg, nakke og bekken. Vår målsetting er å få etablert en bedre forståelse for ryggpasienters problemer. Våre medlemmer, organisert i fylkes- og lokallag over hele landet, er vår viktigste inspirasjonskilde i dette arbeidet. Mange ryggpasienter i Norge opplever ikke å bli hørt, sett eller trodd og blir ikke tatt på alvor. Vond rygg fortjener større oppmerksomhet fra myndigheter og media, spesielt når en tar i betraktning omfanget og kostnadene rygg-, nakke- og bekkenlidelser påfører den enkelte og samfunnet. VERDENS RYGGDAG PÅ KANEBOG-SENTERET I HARSTAD Verdens Ryggdag blir markert over hele verden 16. oktober. I Norge har Verdens Ryggdag blitt lite markert. Det vil Ryggforeningen i Norge gjøre noe med. I xx(harstad, Stavanger) xx sett inn vil vi ha stands og informere om Verdens Ryggdag, Ryggforeningen i Norge og det arbeidet vi driver for våre medlemmer og en bedre rygghelse. Rygg-, nakke- og bekkenplager er svært utbredt % av oss får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Til enhver tid sier % at de har vondt i ryggen. Ryggvondt er altså en folkeplage, og altfor mange blir uføre. For mange er plagene lette og kortvarige, og kan anses som en naturlig del av livet. Men mange har også langvarige og/ eller tilbakevendende plager. Blant gruppen med langvarige plager er det en klart større sannsynlighet for uføretrygd. Tall for 2008 viser at rygg alene koster samfunnet ca 15 milliarder kroner. Dette tilsier at det er god økonomi i å ha mye sterkere fokus på nakke/rygg/bekken lidelser. Innsatsen må intensiveres slik at personer med nakke-, rygg- og bekkenlidelser blir tatt på alvor, får riktig diagnose, riktig behandling og rettledning. Da kan de gjenvinne egen helse og unngå uførhet. En jevn strøm av besøkende på standen i Harstad På Verdens Ryggdag 16. oktober vil Ryggforeningen i Norge oppsummere følgende: % erfarer ryggsmerter i løpet av livet. Rygglidelser koster årlig milliarder kroner. Mange får ikke den hjelpen de trenger for å få en bedre livskvalitet. Ryggforeningen i Norge arbeider for å kanalisere mer midler til ryggforskning. Likemannsarbeidet er en viktig del av vår virksomhet. Gjennom denne virksomheten gir vi våre medlemmer og personer med ryggplager mulighet til å hjelpe og støtte hverandre, utveksle erfaringer og gode råd. Ryggforeningen i Norge oppfordrer alle som har ryggplager, pårørende til personer med ryggplager eller de som kjenner noen med ryggplager om å bli medlem. Thor Einar Holmgard Leder Mona Markussen og Éndre Eilertsen på Ryggforeningens stand Foto: Ole Sollid Britt Jakobsen og Éndre Eilertsen. 10 Ryggstøtten

11 Verdens Ryggdag ble markert 16/10 VERDENS RYGGDAG PÅ LILLESTRØM VED OSLO Oslo-avdelingen hadde stand hos Sats på Lillestrøm. Vi hadde en fin stand med mye utstyr, og vi serverte friske jordbær og sjokolade sånt er alltid populært! Ryggforeningen fikk markert seg, og vi snakker allerede om å lage en ny informasjonsdag for oss selv eller sammen med Sats på et kjøpesenter en annen dag. Trine Hæger Sandnesmo Trine Hæger Sandnesmo og Anders Rodal på Ryggforeningens stand. Foto: Asim Ramic. VERDENS RYGGDAG PÅ BRAGERNES TORG I DRAMMEN Drammen & omegn lokallag møtte mannssterke opp på standen på Bragernes Torg. Vi hadde 2 roller-up med Ryggforeningens budskap. Alle 10 som betjente vår stand, hadde på seg capser med Ryggforeningens logo. At torget også var Bondens Marked denne dagen, gjorde sitt til at det krydde av mennesker på torget. Alle på standen vår hadde mer enn nok å gjøre. Det ble utdelt ca. 400 eks. av Ryggstøtten, og vi pratet med mange. Håper derfor at vi får mange nye medlemmer etter dette. Kjell Jensen Leder Drammen og omegn VERDENS RYGGDAG PÅ TUNEJORDET I SARPSBORG Østfold fylkeslag hadde stand ved OBS på Tunejordet i Sarpsborg. Standen var betjent i fire timer og hadde meget godt besøk. Ryggforeningen fikk 151 folk i tale, og de viste stor interesse for foreningen. De fleste har jo hatt eller har ryggproblem. Stein Andresen (t.v.), Else-Britt Granrud, Jane Thon Kristiansen og Anne Brith Hansen på Østfold fylkeslags stand. Foto: Per Reidar Starås Ryggstøtten

12 Akupunktur Nok et vellykket medlemsmøte i Ryggforeningen Drammen & omegn Møtetema: Akupunktur Det var stor interesse fra medlemmene for medlemsmøtet den 16/9. Vi var så heldige å få Jan Christian Snoghøj fra Natur-Helse Klinikken som foredragsholder. Snoghøj har utdannelse i følgende grener: Kinesologi/Homøopati/Biopati/Zoneterapi/Akupuntur/Qi gong/massasje/akupressur/eft (emosjonell frigjøringsteknikk)/personlig trener/phytoterapi/grunnmedisin og Idrettspsykologi. fikk leder beskjed om å reise seg for å gå noen meter på gulvet. Helt annen bøy i kneet, samt helt uten smerter. Snoghøj kunne fortelle at etter 4-10 behandlinger, ville all betennelse være borte eller betydelig redusert. Snoghøj presiserte at kroniske sykdommer krever mer behand ling enn akutte plager. Denne kveldens tema var akupunktur, både i teori (har vært praktisert i 6000 år) og i praksis på noen prøvekaniner. Under foredraget var det mange spørsmål bl.a. om medisiner. På spørsmål om statiner (kolesteroldempende medisiner), svarte Snoghøj at det kan være farlig å fjerne kolesterol fra kroppen. Kolesterol brukes til mange prosesser i kroppen og er livsviktig. Fett (kolesterol) og omegafettsyrer brukes til immunforsvar, er betennelsesdempende, smører kroppen, lager hormoner og øker hjernens funksjoner. I naturmedisinen prøver vi å få kolesterolet fra blodet og inn i kroppen. Første prøvekanin var Olav Langvassbråten. Han opererte ryggen (avstivning) i november Han har store problemer med lammelser/strålinger ned i bena. Snoghøj fikk benet til Olav kun 30grader ut i vannrett posisjon, og kun 40 grader opp i været før nåler ble satt. Resultatet etterpå var henholdsvis 50 og 60 grader!!! En uke etter dette kontaktet jeg Olav, og han er fremdeles smertefri. Neste pasient var vår kasserer Jorun Scherf. Jorun har store plager med korsrygg og strålesmerter i setet og ned i ben. Etter akupunkturbehandling var det reduksjon av smerter, særlig reduksjon av stråling i ben. En meget interessert forsamling, hvor du kunne høre den berømte nålen falle i gulvet. Foredraget varte i 1 ½ time, og spørsmålene haglet. Alle de 38 medlemmene som var møtt opp, var enige om at dette var det absolutt beste medlemsmøtet vi noen gang har arrangert. Da smakte det godt med hjemmebakte kaker og kaffe etterpå. Snoghøj var til kaffen han også, og fikk massevis med nye kunder. Referent Kjell Jensen Vår kasserer, Jorun Scherf, er spent og venter på nålene som Jan Christian Snoghøj skal sette. Til slutt var det leders tur. Leder satt inn hel kneprotese i januar i år. Han fikk bakterieinfeksjon etter operasjonen og skal inn på sykehuset for å bryte opp kneet i oktober. Det ble satt nåler for å øke blodgjennomstrømmingen i kneet og for å dempe smerte. Med nålene på plass, Vi i Ryggforeningen ønsker deg og dine en god jul og et godt nytt år! 12 Ryggstøtten

13 Bekken Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Norske Kvinners Sanitetsforening v/informasjonssjef Mona Johansen. Artikkelens nettadresse er: Forelesning+og+disputas+om+bekkenl%2525C3%2525B8sning. b7c_wtnw16.ips Hendig - håndkleet som gjør hverdagen litt enklere Forelesning og disputas om bekkenløsning Smerter i bekken og korsrygg, som er den vanligste årsaken til sykemelding blant gravide, var temaet da Hilde Stendal Robinson disputerte i Oslo torsdag 7. oktober. Du har brakt forskningen på bekken leddsmerter et langt stykke videre, sa 2. opponent dr.med. Bård Natvig da cand.san. Hilde Stendal Robinson forsvarte sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor) ved Institutt for helse og samfunn. Hilde Stendal Robinson er fysioterapeut og spesialist i manuellterapi. Arbeidet hennes er støttet av Norske Kvinners Sanitetsforening og ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Sammendrag Hilde Stendal Robinson viser i sitt doktorgradsarbeid hvordan kliniske funn tidlig i svangerskap har betydning for utvikling av bekkenløsning og hvordan funksjonsevnen reduseres gjennom svangerskap også ved fravær av plager. Resultatene understreker at det er viktigere å registrere hvor i bekkenet smertene er lokalisert samt vurdere funksjonsevne enn å registrere om gravide kvinner har bekkenløsning. Identifisering av kliniske risikofaktorer er et nytt funn og en evt. betydning for behandling og forebygging bør undersøkes. Bekkenløsning forekommer ofte hos gravide kvinner og påvirker funksjon og aktivitetsnivå. Det er usikkert hvor ofte og hvor alvorlig kvinner påvirkes, men nyere studier viser at over 50 prosent av gravide kvinner har plager fra bekkenet. Smerter i bekken og korsrygg er vanligste årsak til sykemelding blant gravide kvinner. For å begrense negative konsekvenser av bekkenløsning, er det viktig å identifisere faktorer som kan benyttes til å forebygge plager og utvikle gode behandlingsstrategier. Kliniske faktorer er i liten grad undersøkt i denne sammenheng, men har potensial til å gi retningslinjer for forebygging og behandling. 326 gravide kvinner ble fulgt gjennom svangerskap og barseltid. Forekomsten av smerter i bekkenet var 35 prosent i tidlig graviditet, 62 prosent i graviditetsuke 30 og 31 prosent tolv uker etter fødsel. Det var stor variasjon i funksjonsevne ved alle tidspunkter, også hos kvinner uten smerter. Dette betyr at funksjonsevnen påvirkes både av graviditeten og det å ha smerter i bekkenet. Det å ha smerter både foran og bak i bekkenet, samt positive svar på kliniske tester tidlig i svangerskap ga økt risiko for redusert funksjonsevne og mer smerter i bekkenet sent i svangerskap. Kvinnenes engstelse betydde også noe for funksjonsevne. Risikoen for vedvarende smerter i bekkenet og nedsatt funksjonsevne 12 uker etter fødsel økte ved positive svar på flere kliniske tester sent i svangerskapet. Muskelskjelettsmerter andre steder i kroppen og tidligere ryggsmerter hadde også noe betydning. Foto: Pers foto, Sola Designet spesielt for deg som har stive ledd og vanskeligheter med å tørke deg på vanskelige steder som rygg, ben og føtter. Passer også utmerket som gave til aldrende foreldre eller til den som har alt. Hendig er laget i eksklusiv frotté. Kjøpes på no, der du kan lese mer om håndkleet. Titti Støtt våre annonsører de støtter Ryggforeningen Marit Krane Breivikveien 23 H102, 4014 Stavanger marit@tittidesign.no Ryggstøtten

14 Bekken Forebygging av bekkenplager hos gravide I Ryggstøtten nr omtalte vi nevromuskulær aktivering (Neurac) som behandlingsform. Redcord Clinic opplyser oss om at det basert på denne behandlingsmetoden finnes treningsøvelser som kan forebygge, minske og til og med fjerne smerter og bekkenproblematikk hos gravide kvinner. Ryggstøtten har oppfordret Redcord Clinic til å utdype hvordan denne treningsmetoden fungerer. Svarene er gitt av Marianne Ruud, klinikksjef ved Redcord Clinic, Lysaker. Informasjon om behandlingsmetoden finnes også på Redcords nettsider, Hva består treningen av og hva er målet med treningsøvelsene? Treningen består av spesialtilpassede øvelser i Redcord-slynger, og målet er å bedre stabilitet og/eller øke mobilitet i bekkenet. Ustabiliteten i slyngene utfordrer den indre stabilitetsmuskulaturen og samspillet med de ytre bevegende musklene. Øvelsene skal være smertefrie og kan tilpasses alle. Hva kommer disse smertene hos gravide kvinner av? Hos gravide skjer det en hormonell påvirkning av bekkenet slik at leddbåndene blir mer fleksible som en del av forberedelsene til fødselen. Dette er helt normalt og skjer i varierende grad hos alle gravide. Endringene i leddbåndene gjør at det stilles større krav til støttemuskulaturen i bekkenet, og man er mer utsatt for feil- eller overbelasting. Det blir da ekstra viktig å ha en sterk stabiliseringsmuskulatur og et godt muskelsamarbeid i dette området. Noen kvinner utvikler symptomer på bekkenløsning og smerter som kjennes både foran og bak i bekkenet, opp i lysken, i korsryggen eller nedover i beina. Bekkensmerter blir gjerne fremprovosert av en type overbelastning som for eksempel tungt arbeid, å ligge, sitte eller gå lenge. Hva skal kvinner gjøre for å minske risikoen for smerter i bekkenet under graviditet? Det viktigste er å starte tidlig og forebygge mest mulig ved å ha en stabil kjernemuskulatur i mage/rygg, og gjerne begynne treningen allerede mens man planlegger å bli gravid. Å trene normalt og holde seg i aktivitet når man blir gravid er også viktig. Når plagene først har oppstått, er det viktig å forsøke å opprettholde et normalt bevegelsesmønster, å legge seg til en vaggende gange kan gjøre vondt verre. Hva gjør man hvis man kjenner at smertene begynner å komme? Hvis man allerede har begynt å kjenne smerter i bekkenet, bør man komme seg til fysioterapeut og få et spesialtilpasset treningsprogram. Det er viktig at øvelsene og belastningen er tilpasset din kropp hvis du allerede har begynt å få plager. Mange kvinner som kjenner smerter i bekkenet under graviditet går ut ifra at det er bekkenløsning som er problemet og forsøker å redusere bevegelser. Men det finnes også en annen type bekkenplage, nemlig det man kaller bekkenlåsning. Det er en viktig forskjell, for med en bekkenlåsning bør man øke bevegeligheten i bekkenet, ikke redusere. Det fine med slyngene er at man kan bruke dem både til å styrke muskulatur i bevegelighetstrening og til avspenning. Hva er annerledes med denne behandlingsformen? Det er for det første en aktiv behandlingsform. Tidligere ga man mye massasje og lindrende behandling, mens man med slyngetrening fokuserer på å trene bort smertene. Utstyret finnes på de fleste treningssentre og man kan henge det opp hjemme, så det er lett å følge opp treningen selv om man har små barn hjemme og en hektisk hverdag. Det unike med denne treningsformen er også at man får trent en hel funksjon med kroppsvektbærende øvelser. Hele muskelsamspillet utfordres, ikke bare enkelte muskelgrupper. Det er viktig med riktig belastning; treningen kan godt være tung, men den skal ikke medføre ubehag eller smerter. Og en god kjernemuskulatur er ikke bare viktig Marianne Ruud, klinikksjef ved Redcord Clinic, Lysaker under graviditeten, det er også viktig både under og etter fødselen. Hvor får man denne type behandling? Redcord står bak utviklingen av behandlingsmetoden Neurac og har egen klinikk på Lysaker. Ta kontakt med Redcord Clinic Lysaker for å få veiledning til trening og behandling. Det finnes også behandlere med Neurac-utdanning over hele landet og i utlandet. Spør evnt. behandleren din om de har tatt Neurackurs, hvilket nivå og når de har tatt kurs for å vite hvor oppdatert de er på behandlingsmetoden. For de som ønsker å forebygge før plagene oppstår, finnes det et nedlastbart treningsprogram på Illustrasjonsbildene er hentet fra dette programmet. Pasientens navn er Hjørdis Storm, og fotografens navn er Elisabeth Fossum. Sideliggende seteløft Ligg på siden med bena i bred slynge ca 30 cm over gulvet. Press det nederste benet ned i slyngen slik at kroppen løftes opp i strak stilling. Løft øverste ben. Ryggliggende sideløft Bena i bred slynge (eller stropper) ca 30 cm over gulvet. Strekk bena ut, løft opp setet og hold fra 5 til 15 sekunder. Kroppen skal være strak. Hofter/bekken, avspenning Ligg på ryggen med bena i smal slynge eller stropper. Beveg begge bena fra side til side og bena ut til siden og sammen. 14 Ryggstøtten

15 Bekken Nedenstående bokomtale sto i Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 5, 20/2/2002; 122:542. Bokomtalen er gjengitt med tidsskriftets og Anne Randi Høidahls tillatelse. Selv om boken er gammel, er den fortsatt aktuell. Boken anbefales varmt, og den kan også stå som en presentasjon av forfatter Anne Randi Høidahl som også er forfatter av innlegget med tittelen Muligheten for å etablere et nasjonalt kompetansesenter som kan sikre et bedre tilbud til kvinner med bekkenløsningsproblemer på neste side. Bokomtale av boken: Bekkenløsning: forebygge, avlaste, behandle Hjelp ved bekkenløsning T Løvset Høidahl AR, Soot-Ryen T Bekkenløsning 250 s, tab, ill. Oslo: Noras Ark, Pris NOK 248 ISBN Dette er en god gjennomgang av et vanskelig tema av en ikke-medisiner som har opplevd lidelsen selv. Det starter med Tenk deg at det var unge menn, dernest spør forfatterne om dette er en norsk motesykdom. De neste kapitlene tar for seg bekkenets oppbygning, den vanskelige diagnostiseringen av bekkenløsning og hva som er årsaken til bekkenløsningsplager. Et kapittel er kalt Smerten kjenner bare du. Forfatterne tar for seg alternative behandlingsformer, men har glemt naprapati. Fødsel og barseltiden gjennomgås, og et meget godt kapittel tar for seg hjelp til stort og smått. Boken har en fin gjennomgang av sykepenger og trygdeordninger og avsluttes med: Vil du vite mer? Som medisiner opplever man at lidelsen har økt i den senere tid, men forfatterne tilbakeviser at det er et særnorsk fenomen. Bekkenet gjennomgås omhyggelig for å belyse hvor vanskelig det er å stille diagnosen bekkenløsning en sekkediagnose. Derfor burde man kanskje heller kalle det graviditetsrelaterte bekkensmerter. Her forklares diverse teorier om årsaken til smerten, hvilken terapi man har: kanskje bekkenbelte, informasjon og omsorg er det beste, manuell terapi eller alternativ behandling? Forfatteren gir gode råd for fødsel og barseltid med ønskebrev. Her får man ramset opp alle rettigheter og krav man har. Det er gjort et imponerende researcharbeid med å finne hjelpemidler og hvor man kan få tak i disse. Bekkenløsning er en hyppig diagnose som har ført til uføretrygd for over 200 kvinner. Boken avsluttes med en ypperlig gjennomgang av litteratur. Dette er en bok både for pasienter med uttalt bekkenløsning og for helsepersonell. Har du smerter i rygg, nakke eller skulder? Neurac slyngebehandling har vist seg som en meget effektiv behandlingsmetode for vanlige plager som f.eks: ryggplager nakkesmerter stive skuldre stresshodepine musearm bekken/hofte plager Spesialtilbud desember: Redcord Mini m/ DoorFix: Et alt-i-ett treningsapparat for hele kroppen med enkel monteringsløsning i dør. Neurac gir ofte rask smertelindring og funksjonsforbedring. Behandlingsmetoden går ut på å aktivere og styrke støttemuskulatur og bedre muskelsamspillet i kroppen. Redcord Mini m/ DoorFix Spar over 500 kr! NÅ kr 990,- Ring oss gjerne: Redcord Clinic Lysaker Tel: Redcord Clinic Arendal Tel: Se for mer informasjon Utstyr til slyngetrening kan kjøpes på: Ryggstøtten

16 Bekken Tekst: Anne Randi Høidahl Muligheten for å kompetansesenter som til kvinner med bekken Misforståelse i helsestatsrådens svar til Stortinget. Kompetansesenter med landsfunksjon for særlig avanserte bekkenskader er ikke ment å være et tilbud for kvinner med bekkenløsningsproblemer. Den 20/6/10 sendte jeg e-post til Sonja Irene Sjøli, Helse- og Omsorgsdepartementet, Helse og omsorgskomiteen i Stortinget og Helsedirektoratet. På sidene til Stortinget er gjengitt et skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (høyrepolitiker, representant for Akershus og medlem i Helse- og omsorgskomiteen) til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Dokument nr. 15:1159 ( ). Spørsmålet ble innlevert og besvart av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen dok/andre/brev/brev_til_stortinget/2010-2/ Sporsmal-nr-1159-til-skriftlig-besvarelse-. html?id= Sonja Irene Sjølis spørsmål lyder: Hvordan vurderer statsråden muligheten for å etablere et nasjonalt kompetansesenter som kan sikre et bedre tilbud til kvinner med bekkenløsningsproblemer? Begrunnelse Hvert år får ca kvinner alvorlige bekkenløsningsplager. 1/3 av disse kvinnene har fremdeles plager ett år etter fødselen. Bekkenplager under og etter svangerskap kan føre til nedsatt funksjonsevne og store problemer for kvinnen som rammes og hennes familie. Pasientene opplever et fragmentert og mangelfullt tilbud, særlig i forhold til rehabilitering. God opptrening er avgjørende for at disse kvinnene skal kunne fungere i hverdag og jobb. Den ordinære helsetjenesten mangler kompetanse om god behandling av bekkenproblemer. Det kan være hensiktsmessig å etablere et nasjonalt kompetansesenter for bekkenproblemer, for å bidra til at pasientene får et bedre tilbud. Anne-Grete Strøm-Erichsen skriver i sitt svar at hun har forelagt spørsmålet for Helsedirektoratet. Hun svarer videre at: I 2008 og 2009 har det vært en større gjennomgang av alle lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten i regi av de regionale helseforetakene. Helsedirektoratet har vurdert rapporten fra de regionale helseforetakene som også har vært forelagt Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Helsedirektoratets vurdering ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet I vurderingene både fra de regionale helseforetakene og fra Helsedirektoratet, anbefales det å opprette en landsfunksjon for særlig avanserte bekkenskader. Man anslår at dette dreier seg om pasienter årlig. En landsfunksjon har også kompetansesenteroppgaver som blant annet innebærer å formidle kunnskap til helsetjenesten. Anbefalingene er nå til vurdering i Helse- og omsorgsdepartementet. Jeg vil orientere nærmere om dette arbeidet i Prop. 1 S ( ). Det tas sikte på at et nytt system for godkjenning av nasjonale kompetansesentra og landsfunksjoner trer i kraft fra januar For meg er følgende setninger svært interessante: I vurderingene både fra de regionale helseforetakene og fra Helsedirektoratet, anbefales det å opprette en landsfunksjon for særlig avanserte bekkenskader. Man anslår at dette dreier seg om pasienter årlig. Jeg stusser over begrepet særlig avanserte bekkenskader - har det noe med bekkenløsning/ bekkenleddsyndrom å gjøre? Jeg finner svar i Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, vedlegg 1: Gjennomgang av alle tjenester og søknader, anbefaling med begrunnelse. Her står det under Del I C: Nasjonale behandlingstjenester som anbefales etablert - på side 94 - at Helse Sør-Øst RHF, Oslo universitetssykehus, Ullevål, søker om å etablere ny nasjonal behandlingstjeneste for avanserte bekkenskader. I søknaden er beskrivelsen av bekkenskader denne: Søknaden påpeker at tjenesten bør omfatte 1) avanserte brudd i hofteskål, bekkenben og korsben og overgang lenderygg-korsben hvor korsbenet er involvert, 2) åpne bruddskader i bekkenet - dvs. det foreligger en åpning til hud, endetarm eller skjede og 3) Blødningstilstander som følge av bruddskader i bekkenet. Statsråden har altså aldeles ikke besvart spørsmålet om hvordan hun ser på muligheten for å etablere et nasjonalt kompetansesenter som kan sikre et bedre tilbud til kvinner med bekkenløsningsproblemer. I prosessen med å besvare spørsmålet fra Sonja Irene Sjøli, har noen kommet i skade for å blande begrepene. Noen har trodd at avanserte bekkenskader er det samme som bekkenløsningsproblemer. Jeg håper at Helsedirektoratet kan oppdatere seg på hvilke tilbud kvinner med bekkenløsning/ bekkenleddsyndrom/ bekkenplager under og etter svangerskap faktisk får og hvilke tilbud denne gruppen trenger. Så kan statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen få svar som kan gi et grunnlag til å besvare Sonja Irene Sjølis spørsmål. Hilsen Anne Randi Høidahl En av forfatterne av boka Bekkenløsning: forebygge, avlaste, behandle id= Ryggstøtten

17 Bekken Tekst: Line K. Losnegård, leder i LKB Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager, og Dyveke Irene Hals, redaktør Ryggstøtten, Ryggforeningen i Norge etablere et nasjonalt kan sikre et bedre tilbud løsningsproblemer Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager har henvendt seg til Helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen, Sonja Sjøli og Helse- og omsorgskomiteen i brev av 11/7/10 ang. sammenblanding av begrepene særlig avanserte bekkenskader og bekkenløsningsplager. Det presiseres at de to begrepene ikke har noe med hverandre å gjøre. LKB anmoder statsråden til på nytt å vurdere om det er mulig å opprette et nasjonalt kompetansesenter for bekkenløsningsplager og kronisk bekkenleddsyndrom. Subsidiært bes statsråden om å vurdere å godkjenne Muritunet som et landsdekkende rehabiliteringssenter. Bakgrunnen for ønsket om et nasjonalt kompetansesenter er at kvinner med bekkenløsningsplager og kronisk bekkenleddsyndrom (der plagene har vart mer enn 2 år) skal få et fullgodt tilbud fra diagnostisering via behandling og rehabilitering tilbake til et aktivt liv både i arbeid og fritid. Forekomsten av symptomgivende bekkenløsningsplager hos gravide kvinner er ca. 20 %. For nærmere detaljer om forekomst, forebygging, diagnostisering og behandling av bekkenløsningsplager og bekkenleddsyndrom vises til: content/t /?p=d5cde3e d16be573d292d2392b3&pi=3 i European Spine Journal, Springer, Berlin/Heidelberg 2008 publisert online HS Robinson, MB Veierød, AM Mengshoel og N Vøllestad i BMC Musculoskeletal Disorders 2010, 11:91, Pelvic girdle pain associations between risk factors in early pregnancy and disability og pain intensity in late pregnancy: a prospective cohort study The efficacy of a treatment program focusing on specific stabilizing exercises for pelvic girdle pain after pregnancy: a two-year follow-up of a randomized clinical trial,britt Stuge, Section for Health Science, University of Oslo, Oslo, Norway,Spine (Phila Pa 1976) 29:E Helse- og omsorgsdepartementet v/ Anne- Grethe Strøm-Erichsen svarer LKB i brev av 29/9/10 at oppfølgingen av bekkenløsningsplager i hovedsak bør være forankret i den kommunale helsetjenesten. Det er kommunenes ansvar å sørge for at helsetjenester i kommunene har nødvendig kompetanse på de områder som kommunene forutsettes å ivareta. Alternativt kan kommunene gå sammen om å etablere slikt tilbud. Det vises til St.meld.nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Det vises også til at det er de regionale helseforetakene som har ansvar for å vurdere behov for etablering av et evt. nasjonalt kompetansesenter. Svaret fra Anne-Grethe Strøm-Erichsen nevner ikke med et ord sammenblandingen av begrepene særlig avanserte bekkenskader og bekkenløsningsplager. Line K. Losnegård, leder i LKB Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsnings plager, har følgende kommentarer til Anne-Grethe Strøm-Erichsens svar: Forebyggingen for og oppfølgingen av kvinner med bekkenløsningsplager bør ihht Anne-Grethe Strøm-Erichsen være forankret i den kommunale helsetjenesten. Dette er nok det mest hensiktsmessige for gravide og kvinner som nylig har født. Imidlertid krever det kompetanse hos diagnosesettere og behandlere. Ny norsk forskning (HS Robinson, MB Veierød, AM Mengshoel, N Vøllestad i BMC Musculosceletal Disorders : /11/91/abstract) har vist at enkle tester tidlig i svangerskapet kan forutsi hvem som trolig vil få store bekkenplager. Dette bør det gis opplæring i for relevant helsepersonell. Vi vet at store bekkenløsningsplager i svangerskapet øker risikoen for at plagene varer utover svangerskapet. Tidlig intervensjon og avlastning er derfor svært viktig. ( Predicting Persistent Pregnancy-Related Low Back Pain. Health Services Research av Gutke, Annelie; Ostgaard, Hans Christian; Oberg, Birgitta av Spine 33(12):E386-E393, May 20, spinejournal.org/pt/re/spine/abstract htm ;jsessionid=lqjwp2pfl9qdtlp9xm2qwchkgz4gt7slsm2r4v5d 2XQrQ3BvN945! ! !8091!-1) Når det gjelder kvinner med langvarige bekkenløsningsplager - kronisk bekkenleddsyndrom - er det mer tvilsomt om det kommunale eller regionale helsevesenet er egnet til å foreta rehabilitering. Det er et faktum at ikke alle behandlinger/rehabilitering passer for alle. En type behandling som har vist seg å ha effekt (på ca. 60 % av kvinnene), gis av et høyst spesialisert og kompetent team på Muritunet. Rehabiliteringen foregår i grupper. Støtten de gir hverandre har vist seg å være svært positivt for kvinnene som ofte har gått lenge alene med plagene sine. For de kvinnene som ikke har nytte av denne typen rehabilitering, savner vi forskning og kunnskap. Et nasjonalt kompetansesenter kunne bidra både med å innhente og utvikle kunnskap både om årsaker (forebygging), diagnostisering, behandling og rehabilitering av kvinner med bekkenløsningsplager og kronisk bekkenleddsyndrom. Dette ville ha en viktig samfunnsøkonomisk effekt, både i Norge og i andre land, for som kjent, er bekkenløsningsplager utbredt over hele verden. Ryggstøtten

18 Bekken Tekst: Karianne Dahl, teamleder, sykepleier Gruppetilbod for kvinner med vedvarande bekkenleddsplager Muritunet - senter for meistring og rehabilitering, er lokalisert i Valldal i Norddal kommune på Sunnmøre. Det faglege tilbodet ved institusjonen er regulert gjennom rammeavtale mellom Helse Midt-Norge RHF, NAV og Muritunet AS. 1. Ortopedi: - muskel-skjelett lidingar inkludert bekkenleddsplager, i tillegg opererte direkte frå sjukehus 2. Lunge- og luftvegssjukdomar/kols 3. Sjukleg overvekt - livsstilskurs born-unge år 4. Sjukleg overvekt - livsstilskurs vaksne 5. Gastric opererte - livsstilskurs 6. Arbeidsretta rehabilitering (ARR) 7. Arbeidsretta rehabilitering for overvektige(arro) 8. Arbeidsretta rehabilitering forskingsprosjekt(fou) Muritunet har med utgangspunkt i nyare forsking utvikla eit gruppetilbod for kvinner med vedvarande bekkenleddsplager etter fødsel. Muritunet ynskjer å bidra til at deltakarane får auka funksjons- og meistringsevne, dette gjennom innsikt i korleis eit hensiktsmessig bevegelsesmønster og balansert aktivitetsnivå kan påverke kroppen og livet generelt. Deltakarane får lære teknikkar for hjelp til sjølvhjelp og til å starte arbeidet med å byggje opp muskulaturen. Vidare ønskjer vi å bidra til auka kunnskap om bekkenleddsproblematikk. Ved å delta i gruppe, treff ein òg andre i liknande situasjon som ein kan dele erfaringar med. Likemannsarbeidet blir framheva som lærerikt og verdifullt av deltakarane. Gruppa vert følgd opp av eit tverrfagleg team som består av fysioterapeutar, sjukepleiar, ergoterapeut og lege. Tilbodet er døgnbasert og varer i 4 veker. I tillegg tilbyr vi eit 3 vekers oppfølgingskurs etter omlag 6 månadar. Begge rehabiliteringsopphalda kan søkjast via fastlege. Første dagane blir det gjennomført tverrfagleg kartlegging og tiltak blir sett i verk utifrå funn. Det er viktig å tenke heilskapleg og jobbe med det som kan vere med på å oppretthalde problematikken. Behandlar går inn og jobbar med muskulatur og ledd som treng tiltak. Dette i form av mobilisering, tøying og blautvevsbehandling. Forsking viser viktigheita av å trene stabilitetsmuskulatur/lokal muskulatur for denne brukargruppa. Behandlar hjelper deltakar til å finne rett muskulatur, gradere intensiteten denne jobbar med, samt timing. Dette blir så lagt inn i øvingar. For mange er slynge eit godt og anvendeleg verktøy i denne jobbinga. Der ein finn det teneleg, nyttast andre typar øvingar, men med same fokus. For å oppnå resultat med denne pasientgruppa, er det viktig å jobbe med bevegelsesmønster, haldning og ADL (Activities of daily living). Deltakarane har ofte lagt seg til uvanar, noko begynte som ei avverje, men er no med på å oppretthalde problematikken. Deltakarane trenar konkret på avlæring av uheldige mønster, og re-læring av det meir hensiktsmessige. Desse punkta fokuserer vi på både individuelt og i gruppe: - gange, holdning i ståande og sitjande, reise/setje seg, alternative sitjestillingar - kvilestillingar - tøying, eigenmobilisering - korleis utføre daglegdagse gjeremål på ein mest mogleg hensiktsmessig måte, t.d. å vaske/støvsuge, plukke saman leikar, inn/ut av bil og snu seg i seng - avspenning Muritunet har eige varmtvassbasseng. Vi har gruppe i basseng der behandlar står på kanten og viser øvingar. Det er ofte godt å bevege seg i vatn, så bassenget blir flittig brukt òg utanom timeplanfesta aktivitet. Muritunet ligg i naturskjønne omgjevnader og dette nyttar vi oss av i form av turar i friluft. Muritunet Muritunet har etablert eit gruppetilbod for kvinner med bekkenrelaterte plager etter fødsel. Dette er eit tilbod kvinner frå heile landet kan nytte seg av. Fysioterapeut og dr. philos Britt Stuge har vore sentral samarbeidspart i utviklinga og kvalitetssikringa av dette. Vi har under opphaldet ulike undervisningsbolkar. Tema her er: - Myter og fakta om bekkenet - Treningslære, relatert til aktuell problematikk - Smerteundervisning - Seksualitet - Motivasjon og meistring - Energiøkonomisering - Attføringskonsulenten sin time - Dialoggrupper relatert til kvardagsmeistring Teamet opplever dette som ei spennande gruppe å jobbe med. Vi oppmodar kvinnene om å knytte kontakt med fysioterapeut på heimstaden før eller under opphaldet på Muritunet for å sikre vidare oppfølging. Opphaldet her blir starten på ein endringsprosess av aktivitetsmønster/ bevegelsesmønster og skal gjere deltakarane betre rusta til å balansere aktivitet og kvile i dagleglivet. Det at vi tilbyr oppfølgingskurs, verkar for å vere ein motivasjonsfaktor for damene som deltek på kursa - og for oss som arbeider i teamet! 18 Ryggstøtten

19 Muskel og Skjelett Tiåret Sekretær i MST Hans Otto Engvold sier at man i et møte 8/11 hos MST ble enige om å videreføre det norske arbeidet i de neste ti årene. Kompetansenettverket Muskel og Skjelett Tiåret (MST) er den norske delen av The Bone and Joint Decade (BJD). Ryggforeningens leder Thor Einar Holmgard sitter i styret i MST og er aktivt involvert i MST s arbeid. Holmgard sier til Ryggstøtten at han er glad for at arbeidet i MST fortsetter for en ny periode. MST vil være en viktig arena for Ryggforeningen i dens arbeid for å få satt fokus på rygghelse og ryggpasienters hverdag. De bekreftede foredragsholdere er: Camilla Stoltenberg, assisterende direktør Folkehelseinstituttet, holder innlegget Det man ikke vet, kan man få veldig vondt av. Om informasjonssystemer/helseregistre og fysisk aktivitet. May Arna Risberg, fysioterapeut, dr. philos, professor ved Norges Idrettshøgskole, leder for Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering (NAR) og forskningsleder ved Hjelp24 NIMI. Holder innlegget Konsekvenser av du skal bare gå hjem og ta det med ro et par uker ved muskelskjelettskader. Stein Knardahl, avdelingsdirektør Statens arbeidsmiljøinstitutt, holder innlegg om arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser både de psykososiale og de mekaniske. John-Anker Zwart, professor, Oslo universitetssykehus, presenterer fra HUNT-undersøkelsen om muskel- og skjelettlidelser og fysisk aktivitet Åse Bårdsen, Universitetslektor på Fysioterapeututdanningen i Tromsø, med innlegget Må vi trene for å ha god helse? Treningsguru Yngvar Andersen kjent fra blant annet Puls på NRK om motivasjon til fysisk aktivitet. Redaksjonell leder Nina Schmidt fra VGs Vektklubb Marit Figenschou holder innlegget På tur med gikta Anna Tostrup Worsley holder innlegget Ut av rullestolen - en pasient på ville veier. Anna er blogger 365 pain-free days med 17 års erfaring som profesjonell pasient Programmet oppdateres kontinuerlig. går minst ti nye år i møte! På verdenskongressen i Lund i september 2010 ble det besluttet at BJD fortsetter i minst et tiår til. BJD er et verdensomspennende nettverk støttet av WHO, FN og Verdensbanken. I paraplyorganisasjonen BJD deltar fag- og profesjonsorganisasjoner, pasientforeninger, politiske styresmakter, industri og forskere. Organisasjonens formål er å bedre den helserelaterte livskvaliteten for mennesker med muskel- og skjelettlidelser over hele verden dvs bidra til at mennesker med slike lidelser får et bedre liv. Det er pasienten som står i fokus. MST inviterer til tverrfaglig konferanse onsdag 19/1-2011, kl : Opp av sofaen Fysisk aktivitet som årsak til og tiltak mot muskel- og skjelettlidelser Regjeringen inviterer alle til å si sin mening om fremtidens helseog omsorgstjenester. Her vil mye av grunnlaget bli lagt for hvordan vi vil oppleve helsevesenet vårt framover både i kommunene og på sykehusene. Vi i Ryggforeningen mener det er viktig at så mange som mulig gir innspill. Siden dette er en åpen høring kan alle delta, du som enkelt person eller at en benytter studieringer i lokallaget og kommer med felles innspill. Høringsfristen er 18. januar Svarere sendes elektronisk. Påmelding: Muskel Skjelett Tiåret (MST) ved Kjetil Johnsen. Pris: 300,- (for medlemmer av pasientorganisasjoner tilknyttet MST) kroner 500,- (øvrige) Kontonummer for innbetaling: Målgrupper: Helsepersonell og beslutningstakere som er involvert i behandling og rehabilitering av pasienter med muskel- og skjelettskader både i første- og andrelinjetjenesten (leger, fysioterapeuter, kiropraktorer, ergoterapeuter og administrativt personell), samt pasienter og øvrige interesserte. Begrenset antall deltagere prinsippet om førstemann til mølla gjelder. Påmeldinger mottas kun pr e-post Kjetil.johnsen@oslo-universitetssykehus.no Påmeldingen er ikke bindende før innbetaling er registrert. Om på- og avmelding og oppdatering av konferanseprogram henvises til: Konferansen arrangeres i samarbeid med Helsedirektoratet. Dagskonferansen avholdes i Helsedirektoratets auditorium (Universitetsgt. 2, Oslo) Si din mening om fremtidens helse- og omsorgstjenester De tre meget sentrale delene som det ønskes innspill på er: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Ny lov om folkehelse Grunnlaget for ny nasjonal helse- og omsorgsplan Dere finner forslagene på Lisa Skaret Ryggstøtten

20 Kina Tekst og foto: Anette Skomsøy, informasjonsrådgiver i FFO. (Artikkelen ble til med støtte fra Norad gjennom Atlas-alliansen). De påfølgende artiklene om Kina er ikke ment å være noe innlegg i fredsprisdebatten. Tildelingen av Nobels Fredspris 2010 til kinesiske Liu Xiaobo har imidlertid sterkt bidratt til å fremheve Kina i nyhetsbildet her hjemme og ute i verden. Ryggstøtten ønsker med disse artiklene om funksjonshemmede i Kina å fokusere litt på dette aspektet i verdens mest folkerike land. Får funksjonshemmede ut av fattigdom I Kina blir funksjonshemmede på landsbygda oppsøkt av egne kontaktpersoner som motiverer dem til å komme seg ut i arbeid, og som gir veiledning på mange andre områder også. Gjennom et statlig kvotesystem er lokale bedrifter pålagt å ansette mennesker med funksjonshemning. Hvis ikke må de betale en avgift til et fond som kommer funksjonshemmede til gode. For å bli godkjent som kontaktperson (disability commissioner) må du selv være funksjonshemmet eller ha en nær slektning som er det. I Langfang i Hebei provinsen utenfor Beijing treffer jeg en av dem. Jobben hun utfører kan på mange måter sammenlignes med likemannsarbeidet som foregår i Norge. Zhang Su Hua vet selv hva det vil si å ha det vanskelig når hun oppsøker andre funksjonshemmede. Hun fikk selv polio som barn, og datteren hennes som nå er 18 år fikk en stor hjerneskade under fødselen. Zhang Su Ha, en av mange tusen kontaktpersoner for funksjonshemmede i Kina. Selvtillit og trygghet - Livet har til tider vært svært problematisk, og jeg tror den største utfordringen i jobben vår er å gi funksjonshemmede nok selvtillit i deres egne hjerter slik at de vil føle seg trygge på å kunne delta i samfunnet, sier hun beskjedent. Hun forteller videre at datteren aldri har fått en utdannelse. Selv har familien hennes måttet streve hardt for å få endene til å møtes. De mottok minimum økonomisk støtte, og har også måtte lide på grunn av svært dårlig utbygd primærhelsetjeneste som siden markedskreftene overtok den kinesiske økonomien på 80-tallet nærmest har vært fraværende på landsbygda. Etter å ha jobbet som regnskapsfører noen år er nå Zhang Su Hua en av koordinatorene knyttet til en lokal organisasjon av funksjonshemmede i Xin Jing Jie, en av kommunene utenfor millionbyen Langfang. Hver uke gjør hun 7-8 hjemmebesøk. Noen oppsøker hun bare en gang, mens de med mer alvorlige funksjonshemninger blir fulgt opp tettere. - Ved å prate med hver enkelt familie får vi oversikt over hva de har behov for og kan hjelpe dem ut fra dette utgangspunktet. Det føles godt å kunne hjelpe andre, sier Zhang Su Hua. Store forskjeller mellom by og land I følge offentlig statistikk er det til sammen 83 millioner mennesker med en funksjonshemning i Kina. Hele 70 prosent av dem bor på landsbygda, og mange av dem er svært fattige. Det er store ulikheter i den sosiale fordelingen mellom by og land, noe som gjelder både i tilgang til helsevesen og sosial stønader. For å få dem ut av fattigdommen har staten innført en kvoteordning som krever at 1,5 prosent av alle ansatte i både store og små bedrifter skal ha en funksjonshemning. Skreddersyr arbeidsplasser I tillegg til å oppsøke og motivere funksjonshemmede til å komme seg ut i arbeid, er en annen viktig oppgave for Zhang Su Hua og de andre koordinatorene i Langfang å hjelpe til med å skrive jobbsøknader, samt å skreddersy arbeidsplasser for dem ved lokale foretak. De som bor slik til at de kan drive med jordbruk og fiske blir oppmuntret til dette Kina har nesten 100 millioner funksjonshemmede. ved å få dekket nødvendig teknisk utstyr av staten. Ved oppstart av jordbruk gir for eksempel staten et bidrag på 1000 kg frø og 6000 liter gjødsel. Mål om bedre levekår I 2008 vedtok Kinas regjering en femårsplan med målsetning om å bedre levekårene til funksjonshemmede. Hittil er det funksjonshemmede i de sentrale delene av Kina som har nytt godt av dette, men ettersom det utdannes flere koordinatorer for funksjonshemmede på grasrotnivå vil dette i fremtiden også komme funksjonshemmede i mer fjerntliggende områder til gode. I følge China Disabled Persons Federation (CDPF) er det nå utdannet koordinatorer, og målet er innen Ryggstøtten