Bivirkninger, Komplikasjoner og Risiko ved Manuell Behandling av Cervical Columna
|
|
- Wenche Erlandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bivirkninger, Komplikasjoner og Risiko ved Manuell Behandling av Cervical Columna Christian Fossum, D.O. Rektor, Nordisk Akademi for Osteopati Assistant Research Professor, A.T. Still Research Institute, A.T. Still University of Health Sciences Doktorgradstipendiat, University of Bedfordshire og British School of Osteopathy
2 Arterial tears, also called arterial dissections, allow blood to pool in an artery wall, causing a clot or weakness in the wall that can produce a stroke or mini- stroke. In 2001, actress Sharon Stone, then 44, suffered life- threatening bleeding into the brain as a result of an arterial tear. Stone, who was a patient of Smith's after the incident, said in interviews afterward that it may have stemmed from a riding injury "made worse by chiropractic adjustments. I d take an osteopath over a chiropractor any day. Christian
3 Introduksjon Behandling av somatiske dysfunksjoner i cervical columna er utbredt blant osteopater, kiropraktorer, manuell terapeuter og naprapater for kliniske tilstander som Mekaniske nakkesmerter Cervicogen og Tensjons- type hodepine Smerter og symptomer i overekstremiteten med opphav i nakken Mulig påvirkning av det autonome nervesystemet Milde til moderate transiente bivirkninger er normalt hos <50% av behandlingsnaive pasienter: gjelder de fleste teknikker Alvorlige bivirkninger og ikke- reversible komplikasjoner er av sjelden forekomst og er som regel knyttet til bruk av direkte leddmanipulasjon (HVLA teknikker)
4 Hvilke teknikker bruker en osteopat i behandling av columna og bekkenringen? Columna 1. Leddmobilisering og artikulering (91 %) 2. Bløtdelsteknikker (91 %) 3. Egentøyning gitt til pasienten (76 %) 4. Leddmanipulasjon: HVLA (74 %) 5. Muske energi teknikker (59 %) 6. Harmonic Techniques (55 %) 7. Myofascial Release (49 %) 8. Total Body Adjustment (40 %) 9. Funksjonelle Teknikker (38 %) 10. Counterstrain (20 %) 11. Facilitated Positional Release (20 %) SI leddene / Bekkenringen 1. Leddmobilisering og artikulering (85 %) 2. Bløtdelsteknikker (79 %) 3. Egentøyning gitt til pasienten (65 %) 4. Muskel energi teknikker (62 %) 5. Leddmanipulasjon: HVLA (54 %) 6. Harmonic Techniques (45 %) 7. Myofascial Release (38 %) 8. Kranielle teknikker (37 %) 9. Total Body Adjustment (36 %) 10. Funksjonelle Teknikker (32 %) 11. Balanced Ligamentous Tension (30 %) Studier viser et stort spenn i forkjellige manipulasjonsteknikker som brukes av osteopater i behandlingen av dysfunksjoner i columna og bekkenringen Fryer GA, Johnson JC, Fossum C. The use of spinal and sacroiliac joint procedures within the British osteopathic profession. Part 2: Treatment.. International Journal of Osteopathic Medicine (2010), doi: /j.ijosm
5 Definere Problemstillingen 1 Craniocervical arteriell disseksjon (CAD) er en av de mest vanlige årsaken til iskemisk slag i den yngre og mellom aldrende populasjonen: % av alle slag i gruppen Skjer ofte spontant med en årsprevalens på : 10,000 (Schievink et al, 2001, Dziewas et al, 2003) Forekomsten av CAD når toppen om høsten og vinteren (Schievink et al, 2001), noe som kan være assosiert med forekomst av proinflammatoriske mediatører og immun responser som forbigående svekker de arterielle veggene (Guillon et al, 2003, Lindsberg og Grau, 2003) Subkliniske arteriopatier, vaskulære anomaliteter, genetisk predisponering, bindevevssykdommer, mekaniske traumer og nylige infeksjoner har alle vært nevnt som triggere ved CAD (Thomas et al, 2011)
6 Definere Problemstillingen 2 De fleste pre-manipulative protokoller brukt for å identifisere pasienter som har en risiko for CAD, inklusiv forskjellige arterielle provokasjonstester, er ikke ideelle da de har høy forekomst av falsk negativ og falsk positiv Dette kompliseres av det faktum at et av de kardinale symptomene på CAD er smerter i hode- og nakkeregionen, og pasienten blir ofte tilskrevet en muskuloskeletal årsak for symptomene Det betyr at pasienter også kan oppsøke manuell behandling for symptomer som egentlig er en utviklende CAD Alt dette gjør en differensial diagnose vanskelig Hahneline og Lewkovich 2005, Cassidy et al, 2008, Thomas et al 2011
7 Pasientens Samtykke Det bør føres inn i journal om pasient har samtykket den helsehjelp som du tilbyr pasienten. Foreligger det andre spesifikke krav i forhold til det? Effektivt og nøktern kommunisere til pasienten hva de realistisk kan forvente fra den osteopatiske behandlingen Forklare pasienten de potensielle bivirkninger og risikoer forbundet med behandlingen og de spesifikke teknikkene Pasienten bør samtykke den foreslåtte behandlingen og dette journalføres Slikt samtykke er en kontinuerlig prosess da pasienten kan forandre mening underveis Behandling av intime områder som munn, lyske, symfyse, perineum og brystområder skal samtykkes Skriftlig samtykke skal foreligge ved vaginale og / eller rektale undersøkelse og teknikker Samtykke fra foresatte ved behandling av barn
8 Informert Samtykke Så vel juridisk som etisk Hvilken informasjon er nødvendig og relevant for pasienten? Risiko: bivirkninger og komplikasjoner? Risiko som direkte og indirekte faktorer Manglende dokumentasjon på effekt? Mangel på dokumentasjon er ikke nødvendigvis det samme som mangel på effekt Ingen dokumentert effekt men risiko er beskrevet i litteraturen Andre tiltak med effekt eksisterer Dette er en situasjon hvor det finnes mange gråsoner men hvor vi som osteopater må vise skjønn, profesjonell og etisk utøvelse av vårt yrke
9 Bakgrunn for dagens diskusjon Hemodynamikk Kunnskap om blodflyt i sirkulasjonssystemt, dets natur, krefter som regulerer dette og patologiske tilstander som kan forandre dette På bakgrunn av to simple premisser er det viktig for klinikere å skjønne dette, og da spesielt i forhold til nakke og hoderegionen Bevegelser i columna kan påvirke blodsirkulasjon Sykdom eller skader i blodårer kan presentere med lokale eller regionale smertemønstre som er lik de fra muskel- skjelett systemet Det første premisset er ikke bekymringsvekkende og er en naturlig og nødvendig hendelse. Det andre premisset understreker viktigheten med å gjenkjenne de pasientene hvor manuell behandling ikke bør brukes da det foreligger en potensiell økt risiko for bivirkninger og komplikasjoner Kerry og Taylor (2010)
10 Kan deles inn i det anteriore og posteriore vaskulære systemet Anteriore A. Carotis (AC) og A. Carotis Interna (ACI) Ligger inne i fascia carotis sammen med N. vagus og V. jugulare AC: kommer fra aortabuen (venstre side) og A. Brachiocephalica (høyre side) ACI: fra AC på nivå C3 / thyroidea til Willis arterielle sirkel Rett superiørt for bifurkasjon av AC i ACI ligger Sinus Carotis som inneholder fibre fra N. Glossopharyngeus (IX) og baroreseptorer som regulerer det intrakranielle blodtrykket Dette er også et område hvor det ofte dannes arteriosklerotiske lesjoner Posteriore A. Vertebralis
11 A. Vertebralis kan deles inn i fire deler: VA1: fra A. subclavia opp til foramen transversaria i transversus processus på C6 VA2: gjennom foramen transversaria på de cervicale virvlene opp til C2 VA3: gjennom foramen transversaria på atlas gjennom dura mater ved foramen magnum VA4: på innsiden av kraniet til den ponto- medullære grensen På sin vei til kraniet avgir den en rekke små spinale og muskulære forgreninger, meningeale forgreninger, anteriore og posterior spinale arterier, og den store posteriore A. cerebellar inferior i dens kraniale segment. Den står for cirka 10 % av tilførselen til den bakre delen av hjernen Mitchell (2005)
12 Mitchell (2005)
13 Kerry og Taylor (2010) Rett før høyre og venstre A. Vertebralis kommer sammen og danner A. Basilaris finner vi en avgrening Posteriore Inferiore Arteria Cerebellare Forsyner den superiore of laterale delen av Medulla Oblongata Okklusjon A. Basilaris Okklusjon - Rett før formasjonen av Willis arterielle sirkel finner vi A. Cerebellare Superior Pons, epifyse, deler av mellomhjernen øvre medulla og tela choroidea til 3. ventrikkel A. Cerebellare Inferior Temporal og occipital lappene (inklusiv visuelle sentre og baner), og noen mediale og inferiore cerebrale strukturer
14 Intrakraniellt deles ACI inn i 3 Pars petrosa Pars cavernosus Pars cerebralis ACI slår seg sammen med Willis arterielle sirkel hvor den er nesten i direkte kontinuitet med A. Cerebrale Mediale (ACM) De fleste iskemiske hjerneslag skjer som et resultat av okklusjon av ACM
15 Det er viktig å ha en forståelse for sammenhengen mellom cervico- craniell sirkulasjon og hjernenervene De krever store mengder blod og konstant perfusjon Reduksjon i dette resulterer i nerval iskemi som resulterer i dysfunksjon av hjernenerven Forandringer i forsyning fra ACI påvirker ikke de kjernene men kan påvirke aksonene De 4 siste (CN IX XII) er påvist å påvirkes i 83 % av alle traumer mot ACI Chan et al, 2001, Kerry og Taylor 2010
16 A. Vertebralis Studier som undersøker dette har produsert variable resultater (Kerry og Taylor, 2010) De fleste studiene har demonstrert forandringer i den kontralaterale arterien under cervical rotasjon (Mitchell et al, 2004, Refsauge, 1994, Rivett, 1999, Rossitti og Volmann, 1995) Det er viktig å huske at dette skjer naturlig hos asymptomatiske individer A. Carotis Internus Det finnes studier som påpeker at blodgjennomstrømningen reduseres ved ekstensjon, og til en viss grad ved rotasjon (Rivett, 1999, Scheel et al, 2000, Schoning et al, 1994)
17 Effekt av rotasjon på A. vertebralis Rotasjon Rotasjon til venstre til vil venstre forminske vil forminske eller lukke eller A. vertebralis lukke A. på vertebralis høyre på side høyre side
18 Arteria vertebralis er sammenlignbar i størrelse og design med A. renalis og de mellomstore koronararteriene Adventitia Media Man finner de tre typiske lagene til arteriene som er fra innsiden og ut 1. Tunica Intima 2. Tunica Media 3. Tunica Adventia Intima
19 Histologi A. vertebralis Tunica Intima Endothelceller Bindevev (subendothelt lag av areolart vev) Elastisk vev (tynn bindevevsmembran) 2. Tunica Media Er det tykkeste laget og består av glatte muskelceller, bindevev og elastiske fibre 3. Tunica Adventia Består av kollagene fibre og elastisk vev Som en del av den normale aldringsprosessen forekommer økt deponering av proteoglykaner og kollagen vev mellom de glatte muskelcellene, noe som svekker arterieveggen og reduserer dens elastisitet Johnson and Burns (1993), Mitchell (2005)
20 Disseksjon av intima med blodtilstrømning under intima og assosiert dannelse av en trombus
21 Et hematom i veggen på A. Vertebralis kan også forårsake store problemer Dette intramurale hematomet kan oppstå fra en blødning fra vasa vasorum i eller relatert til tunika media Hva kan skje? 1. Den lukker seg og forblir asymptomatisk 2. Hematomet ekspanderer og okkluderer åren med påfølgende infarkt 3. Utvikling av en subadvential aneurisme som rupturerer og forårsaker en subdural blødning 4. Virchow s trias Disse tingene kan forårsake en myriade av ting, fra redusert sirkulasjon, transiskemisk anfall, utvikling av trombe / emboli og infarkt
22 Aneurisme Lumen pååre
23
24 Bergman og Peterson (2010)
25 Haldeman et al. Spine 1999 Apr 15; 24(8): Undersøkte litteraturen mellom 1966 og 1993 for å evaluere eventuelle risikofaktorer assosiert med disseksjon av A. Vertebralis 43 % var spontane disseksjoner; 31 % var assosiert med manipulasjon av cervical columna; 16 % var fra hverdagslig traume; 10 % fra større traume Klarte ikke å identifiserer risikofaktorer med direkte assosiasjon Beaudrey og Spense. The Canadian Journal of Neurological Science 30(4); November 2003: Den mest vanlige årsaken til traumatisk vertebrobasilær iskemi er trafikkulykker Av 80 tilfeller som presenterte over en periode på 20 år til en nevrovaskulær klinikk var 70 av dem relatert til trafikkulykker; 5 var arbeidsulykker og 5 var assosiert med kiropraktisk behandling Flere av tilfellene tilegnet kiropraktikk hadde også trafikkulykker som en mulig variabel som kunne så tvil om den direkte assosiasjonen
26 Beskrivelse av trivielle traumer assosiert med disseksjon eller okklusjon av A. Vertebralis Type traume Eksempel Antall Sportsaktiviteter Basketball, tennis, softball, svømming, calisthenics 18 Fritidsaktiviteter Vedvarende rotasjon og /eller rotasjon Hurtig rotasjon og / eller ekstensjon Plutselige hodebevegelser Spasertur, bønnestillinger, husarbeid, samleie / seksuelle aktiviteter Tapetsering, Yoga, Vasking / maling av vegg og tak, Bueskyting Dreie hodet for å se ( krysse gaten ), dreie hodet mens man rygger ut bilen Nyse, Karusell, Kraftig hoste, plutselig nakkefleksjon 7 Mindre traumer Fall, slag mot hodet 2 Annet Atlantoaksial instabilitet, postpartum, postgasterektomi TOTALT 58 7
27 Schievink WI. Spontaneous dissection of the carotid and vertebral arteries. N Engl J Med. 344(12); 2001: For hver 100,000 slag uavhengig av årsak vil det være ett tilfelle som forårsakes av en disseksjon av A. Vertebralis Disseksjoner er ansvarlig for 10 % - 25 % av alle iskemiske slaganfall hos yngre og middelaldrende personer Mindre en 5 % resulterer i dødsfall og 75 % har gode sjanser for å komme seg bra Disseksjon av VA og ACI står for 2.6 per 100,000 Cervicale disseksjoner er den grunnleggende etiologien i rundt 20 % av iskemiske slaganfall hos pasienter i alderen30 til 45 år Kvinner til menn ratio Gjennomsnittsalder VA ACI (NB! Debattert i litteraturen) (NB! Debattert i litteraturen)
28 Forekomsten av spontan disseksjon av Arteria Vertebralis er 5 per 100,000 i året og er høyest om høsten
29 Haldeman, S, Kohlbeck, F, McGregor, M. Unpredictability of Cerebrovascular Ischemia Associated With Cervical Spine Manipulation Therapy: A Review of Sixty- Four Cases After Cervical Spine Manipulation. Spine. 27(1):49-55, January 1, 2002
30 Beskrev 64 nye tilfeller mellom 1978 og 1994 Gjennomsnittsalder var 36.3 år 64% kvinner og 36% menn I 27 av tilfellene ble det beskrevet testing av A. vertebralis hvorav alle var negative Symptomene startet Fra umiddelbart til 2 dager etter i 94 % av tilfellene Innen 30 min. i 75 % Ingen hadde arteriosklerotiske sykdommer Spontan disseksjon av A. vertebralis Ingen degenerative forandringer i cervical columna
31
32 USA s befolkning var i år 2000 Det var 7600 NSAID relaterte dødsfall i 1996 Risiko tilsvarer 1 : Hvis alle innbyggerne i USA brukte NSAIDs (noe de ikke gjør så risikoen er faktisk høyere) Det var 76,000 sykehusinnleggelser p.g.a. NSAIDs i 1996 Seriøse komplikasjoner etter cervical HVLA er anslått til å ligge på 1 : 400,000 til 1 : 3, Annals of Internal Medicine September 15, 1997, 127: U.S. census
33 Starfield B. Is US health care really the best in the world? J Am Med Assoc July 26, 2000 Vol 284, No. 4 Schuster M, McGlynn E, Brook R. How good is the quality of health care in the United States? Milbank Q. 1998;76: Mellom 20 og 30 % av pasienter mottar behandling som er kontraindisert 44,000 98,000 dødsfall per år på sykehus grunnet medisinske feil 12,000 dødsfall per år hvor unødvendig kirurgi er gjennomført 7,000 dødsfall per år grunnet feilmedisinering på sykehus 20,000 dødsfall per år på grunn av andre feil (menneskelig og teknisk svikt) på sykehus 80,000 dødsfall per år på grunn av infeksjonssmitte på sykehus 106,000 dødsfall per år som følge av bivirkninger på medikamenter Mellom 4 og 18 % av pasienter erfarer bivirkninger etter ambulant behandling 116 millioner ekstra legebesøk 77 millioner ekstra resepter på medikamenter 17 millioner ekstra besøk på akuttmottak og 8 millioner sykehusinleggelser 199,000 ekstra dødsfall
34 Risikofaktorer, Kliniske Tegn og Symptomer
35
36 smerte i nakke og / eller hodet helt ulikt noe jeg har
37 25 % av pasienter med en begynnende disseksjon av A. Vertebralis presenterte med akutt, ny og uvanlig hodepine og nakkesmerte, kombinert med andre nevrologiske symptomer. 92 % av alle pasienter hadde en historie med nakkesmerter og / eller hodepine
38 Overførte smerter fra Arteria Vertebralis Overførte smerter fra Arteria Carotis Internus
39 Risikofaktorer Store / Moderate Hypertensjon (BT > 140 / 90) Hyperkolesterolemi Hyperlipidemi Diabetes Familiehistorie med MI/angina/TIA/VBI/PVS Røyking BMI > 30 Nylig traume som spesielt involverer nakken Instabilitet i øvre cervical columna Migrene Orale prevensjonsmidler Fra anamnesen Mindre Hyperhomocysteinemi (B12/folatmangel) Hormonbehandling Infeksjoner Revmatoid artritt Blod clotting disorders Hypermobilitet (f.eks Ehler Danlos og Marfan) Ereksjonsdysfunksjon BMI Fra den kliniske undersøkelsen Blodtrykk (stor risikofaktor) Instabilitet i øvre del av cervical columna (stor risikofaktor) Kalkulering av BMI (Moderat / mindre risikofaktor)
40 Kardinale tegn på VBI 5 D r og 3 N r D Drop attacks Diplopia Dysarthria Dysphagia Ataxia of Gait Nausea Numbness kontralat. kropp) Nystagmus AadVan Der El (2009)
41 Anamnese: Kardinale tegn og risikofaktorer Klinisk Presentasjon Risiko Faktorer Undersøkelse Dysfunksjon A. Vertebralis Nakke / occipitale smerter; hypertensjon Nakketraumer; Kardiovaskulære risikofaktorer / Arteriosklerose; Bindevevssykdommer; Instabilitet i øvre nakke Blodtrykk Auskultasjon Funksjonell posisjonell testing Testing av hjernenerver 5 D 3 N 1 A Dysfunksjon A. Carotis Interna Nakke / temporale / parietale / frontale smerter; Horner s syndrom; Hjernenerve IX XII lammelse; hypertensjon Nakketraumer; Kardiovaskulære risikofaktorer / Arteriosklerose; Bindevevssykdommer; Instabilitet i øvre nakke Blodtrykk Palpasjon av A. Carotis Testing av hjernenerver Hvis positiv Henvisning Henvisning Modifisert etter Kerry og Taylor (2010)
Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1
Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet
DetaljerEn kongelig sykdom??
En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til
DetaljerTIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09
TIA hos gravide Line Sveberg Røste TIA hos gravide Kasuistikk Hva er TIA Hva i sykehistorien skal man legge vekt på Risikofaktorer i svangerskap Cerebrovaskulære tilstander spesifikke for svangerskap Utredning
DetaljerMilde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
DetaljerKliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng
Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng av Lars Norderhus D.O. Mål Beskrive klinisk tilnærming Kartlegge overbelastninger Anatomi og innervasjon av immunsystemet Hvordan kan
DetaljerSide 1 av 5. Ordinær eksamen individuell skoleeksamen. Skriftlig individuell eksamen
Ordinær eksamen individuell skoleeksamen Emnekode/navn: Emneansvarlig: Eksamensdel: Varighet: Gradering: Vekting: Hjelpemidler: OST 202 Thorax Christian Fossum Skriftlig individuell eksamen Tre timer Nasjonal
DetaljerReumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK
Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,
DetaljerINNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.
INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
DetaljerEr det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus
Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD
DetaljerBiomekanikk NNH-Godkjent
Biomekanikk NNH-Godkjent HAUGESUND 2012-2014 Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Yrkeskompetanse: Behandling av smerter og problemer i muskel- og skjelettsystemet Hva er Biomekanikk?
DetaljerKan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med
Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen
DetaljerAkuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål
Akuttbehandling av hjerneslag Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål Hva er hjerneslag? Subaraknoidalblødning (rumpert aneurysme, AV malfomasjon,hodetraume) Intracerebral blødning (hypertensjon)
DetaljerVedlegg III. Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget
Vedlegg III Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget 22 PREPARATOMTALE 23 4.1 Indikasjoner [Godkjente indikasjoner skal slettes eller erstattes med følgende tekst:] Behandling
DetaljerHypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon
Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf
DetaljerKARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009
KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner
DetaljerOppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD
Side 2 av 36 Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD Familietreet nedenfor viser en familie med dystrofia myotonika type 1. Hvilket av utsagnene nedenfor er korrekt? Familietreet tyder på en multifaktoriell tilstand
DetaljerStorkarsykdom hos gamle
Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom
DetaljerPASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige
DetaljerCAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold
CAROTIS I LOKAL Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold DISPOSISJON Historikk Bakgrunn Metode Resultater Litteraturoversikt HISTORIKK Mai 2009 ønske fra karkirurgisk
DetaljerUndersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser
Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser Aina K. Paulsen, fysioterapeut Autorisert behandler innen Vestibulær rehabilitering UCLA, California Muskel- og skjelettkongressen 2019,Oslo
DetaljerKURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS 26.03.2014. Mikroskopisk kolitt. TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus
KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS 26.03.2014 Mikroskopisk kolitt TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus Pathol Eur. 1976;11(1):87-9. 'Collagenous colitis' with watery diarrhoea--a new
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerNevrokirurgiske vaskulære tilstander. Overlege, PhD, Ole Solheim Nevrokirurgisk avdeling/ntnu St.Olavs Hospital
1 Nevrokirurgiske vaskulære tilstander Overlege, PhD, Ole Solheim Nevrokirurgisk avdeling/ntnu St.Olavs Hospital 2 Cerebrovaskulære sykdommer Insidens ca 3/1000 og 3. vanligste dødsårsak: Hjerneinfarkt
DetaljerPlutselig uventet død ved epilepsi
M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,
DetaljerSirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»
DetaljerBiomekanikk. NNH-Godkjent HAUGESUND 2013-2015. Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år
Biomekanikk NNH-Godkjent HAUGESUND 2013-2015 Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Yrkeskompetanse: Behandling av smerter og problemer i muskel- og skjelettsystemet Hva er Biomekanikk?
DetaljerDet er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.
Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget
DetaljerEndovaskulær hjerneslagbehandling
Endovaskulær hjerneslagbehandling Tiden teller! Lars Fjetland seksjonsjonsoverlege lars.fjetland@sus.no Akutt hjerneslag en plutselig oppstått fokal eller global forstyrrelse i hjernens funksjoner av vaskulær
DetaljerLette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie
Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Overlege Cathrine Einarsen Avd. for ervervet hjerneskade Klinikk for fys.med og rehab St. Olavs hospital Institutt for nevromedisin og
DetaljerHjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no
www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi
DetaljerOppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake
Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin
DetaljerAortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus
Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert
DetaljerMotivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern
Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva
DetaljerDen akutt syke hjernen og en ambulanse med CT
Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling
DetaljerFordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel
Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste
DetaljerDEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14
DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon
DetaljerDel 3. 3.6 Hjerneslag
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerNervesystemet og hjernen
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerSvekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning
Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens
DetaljerHjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM
Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter
DetaljerRettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera
Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,
DetaljerSkriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 4. februar 2013 Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje Mandag 14. januar 2013 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive forsiden
DetaljerKvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet
Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent
DetaljerNakkehodepine. En klinisk evidensbasert tilnærming. Hodepine er et stort samfunnsøkonomisk problem. 90 % får hodepine i løpet av livet
Hodepine er et stort samfunnsøkonomisk problem 90 % får hodepine i løpet av livet Nakkehodepine En klinisk evidensbasert tilnærming Tredje største grunn til YLD (WHO 2014) 300 000 sengeliggende daglig
DetaljerNevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer
DetaljerPrioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi
Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen
DetaljerKoplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen
Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve Den spinale trigeminuskjernen For mange nakkeskadde er det uten tvil en sammenheng mellom skader i nakken og symptomer/smerter i ansikt/kjeve/hode.
DetaljerJørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss
Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
Detaljer2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse
2. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Egenvurdert helse. Hvordan vurderer du din egen helse sånn i alminnelighet? Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Kst avdelingssjef, Avdeling for geriatric, St Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU 1 Bakgrunn 11 000
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerHyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus
Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Bakgrunn Dyslipidemi er en etablert risikofaktor for utvikling av kardiovaskulær sykdom Adderer/potensierer
DetaljerNår ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen
Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet
DetaljerDiabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag
Med hjerte for diabetes type 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Hjerte og blodårer annet i de små blodårene, nerveforsyningen og hjertemuskelcellene. Diabetes type 2 gir
DetaljerHDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:
Grunnleggende om JHS HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Denne delen er her for å forklare det grunnleggende om Juvenil Huntington
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerAkutt Kompartment syndrom (AKS) Helgelandssykehuset Mo i Rana
Akutt Kompartment syndrom (AKS) Helgelandssykehuset Mo i Rana 1 Innledning Def: Kritisk trykkøkning innenfor et definert kompartment, som medfører reduksjon i perfusjonstrykket til vevet. Uten tidlig diagnose
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerBEHANDLERE AV MOR & BARN
BEHANDLERE AV MOR & BARN FYSIOTERAPI KIROPRAKTIKK OSTEOPATI AKUPUNKTUR Mor og barn - hvordan tverrfaglig behandling ved Markveien Fysikalske Institutt kan hjelpe deg og ditt barn. AKUPUNKTUR UNDER GRAVIDITET
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerDet biologiske prinsipp
Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time Det biologiske prinsipp Vår hjerne
DetaljerPasientsikkerhet og statistikk
Pasientsikkerhet og statistikk Hva viser statistikken vår? Ida Bukholm Medholdssaker i NPE Svikt i behandling Svikt i diagnostikk Infeksjon Vaksinasjon Unntaksbestemmelsen Svikt i pleie Informasjonssvikt
DetaljerMYELOMENINGOCELE. Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag
MYELOMENINGOCELE Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag Epidemiologi - Ca 0,5 % av 1000 fødsler her i Norge - Ca 20-25 barn hvert år Etiologi - Genetikk Assosiert med trisomi 13 og 18, Waardenburg
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerPrioriteringsveileder nevrokirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerHelse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?
Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)
FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING (RITUKSIMAB) VED IKKE-ONKOLOGISKE INDIKASJONER 2 3 I denne håndboken vil du få svar på noen av spørsmålene du kanskje har vedrørende bivirkninger og potensiell risiko ved
DetaljerDiabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014
Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerNeglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M
Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp
Detaljermuligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret
, muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre
DetaljerHodepine hos barn. K Sommerfelt BKB
Hodepine hos barn K Sommerfelt BKB Typer hodepine Sekundært symptom Infeksjoner, etc Recidiverende hodepine Migrene/ vaskulær Organisk Tumor cerebri AV malformasjon Etc Annen hodepine Psykogen Tensjonshodepine
DetaljerSkjelettet og Musklene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU
Skjelettet og Musklene v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Skjelettet 1 Kroppens reisverk Beskytter de indre organene, bidrar til bevegelse og viktig lager for kalsium og fosfat
DetaljerSTUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI
STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI OM STUDENTKLINIKKEN STUDENTKLINIKKEN VED Norges Helsehøyskole Campus Kristiania (NHCK) tilbyr akupunktur- og osteopatibehandling i moderne lokaler på Ullevål Stadion.
DetaljerAnbefaling fra PRAC etter signalutredning oppdatering av produktinformasjon
25 January 2018 EMA/PRAC/57243/2018 Pharmacovigilance Risk Assessment Committee (PRAC) Anbefaling fra PRAC etter signalutredning oppdatering av produktinformasjon Vedtatt 8.-11- januar 2018 PRAC Ny tekst
DetaljerPrioriteringsveileder - Thoraxkirurgi
Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til
DetaljerAtrieflimmer Philipp Oursin mars 2015
Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal
DetaljerDIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter
DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM
DetaljerIbuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG
Medlemsland EØS Innehaver av markedsføringstillatelse INN Fantasinavn/ Legemidlets navn Styrke Legemiddelform Administrasjonsvei Storbritannia Medley Pharma Limited Unit 2A, Olympic Way, Sefton Business
DetaljerHelserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID
Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE
DetaljerKne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker
Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten
DetaljerGod kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.
Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs
DetaljerPrioriteringsveileder thoraxkirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerTips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no
Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.
DetaljerKausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten
Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerNå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter
Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta
DetaljerAlt går når du treffer den rette
Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning
DetaljerSJEKKLISTE OG BEKREFTELSESSKJEMA FOR LEGE TOCTINO (ALITRETINOIN)
SJEKKLISTE OG BEKREFTELSESSKJEMA FOR LEGE TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program Pasientens navn 1 TOCTINO tilhører en klasse med legemidler som vi vet forårsaker
DetaljerSirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes
Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/nifs.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerKan karforebyggende behandling forebygge kognitiv svikt? Hege Ihle-Hansen Lege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus GerIt 16.
Kan karforebyggende behandling forebygge kognitiv svikt? Hege Ihle-Hansen Lege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus GerIt 16.april 2013 Kan karforebyggende behandling forebygge kognitiv svikt? Hvordan påvirker
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerFYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI
FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred
DetaljerNakkeskader. Innhold. Indikasjoner for utredning Utredningsprosedyrer Skadetyper Skademekanismer Stabilitetsvurdering Behandlingsteknikker
Radiologi for manuelle terapeuter Jostein Kråkenes Seksjonsoverlege Haukeland Universitetssykehus Innhold Indikasjoner for utredning Utredningsprosedyrer Skadetyper Skademekanismer Stabilitetsvurdering
Detaljer