IS ELIN B (behandler) Elektronisk samhandling for fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer Versjon: 1.0

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IS-2144. ELIN B (behandler) Elektronisk samhandling for fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer Versjon: 1.0"

Transkript

1 IS-2144 ELIN B (behandler) Elektronisk samhandling for fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer Versjon: 1.0 1

2 Prosjekt: ELIN B Versjon: 1.0 Utgitt: Oktober 2012 Publikasjonsnummer: Ansvarlig: Forfattere IS-2144 Steinar Mathisen avdelingsdirektør Avdeling behandlingsrefusjon, Finansieringsdivisjonen Nina Cecilie Carlsen og Ole J. Grannes Avdeling behandlingsrefusjon 2

3 I n n h old Innledning 5 Sammendrag 6 1 Bakgrunn og mål Mål Resultatmål Effektmål av elektronisk samhandling Avgrensning 8 2 Gjennomføring av ELIN B trinn Arbeidsmetode Involvering og deltakere Meldinger Involvering av EPJ-leverandører Resultater og leveranser Oppsummering 13 3 Risikovurderinger Risikovurdering av EPJ-systemene Risikovurdering av klinikker Oppsummering 16 4 Resultater fra pilot Erfaringer Erfaring med etablering av elektronisk samhandling Erfaring med opprettelse av kommunikasjonsparter Bruk av og erfaringer med meldinger Timebestilling via nettløsning Oppsummering av erfaringer 20 5 Konklusjon og anbefalinger Leveransemodeller for etablering av elektronisk samhandling Modell 1: Kundestyrt etablering i lokalinstallert EPJ-system Modell 2: Leverandørstyrt etablering i lokalinstallert EPJsystem Modell 3: Leverandørstyrt etablering i EPJ-system installert hos ASP-leverandør Anbefaling leveransemodeller Videreutvikle og pilotere ASP-løsning Integrasjon mellom Adresseregisteret og EPJ-systemer 23 3

4 5.4 Utvikle og implementere dialogmelding Bredding av elektronisk meldingsutveksling og veien videre Oppsummering 24 6 Referanser 26 4

5 I n n ledning Dette prosjektet har hatt som målsetting å berede grunnen for elektronisk samhandling for psykologer, fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer. Prosjektet skal bidra til å nå målene i Samspill 2:0 og Samhandlingsreformen og at de profesjonene som prosjektet gjelder for i større grad samhandler elektronisk. Effektiv elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren er en forutsetning for å nå målene i Samhandlingsreformen. Andelen som er tilknyttet Helsenettet er imidlertid fremdeles lav blant store grupper helsepersonell som har avtaler med eller utfører oppdrag/behandling for det offentlige. Dette inkluderer fysioterapeuter, manuellterapeuter, psykologer og kiropraktorer. Ca 4500 av disse er tilknyttet den offentlige helsetjenesten utenfor institusjon, og disse samhandler i liten grad elektronisk. I tillegg er det mange psykologer, fysioterapeuter og manuellterapeuter som driver privat praksis, uten refusjonsrett. Prosjektet har vært delvis brukerstyrt jf. ELIN-metodikk, derav navnet ELIN B. Metodikken tar utgangspunkt i de såkalte Bransjeorienterte IT (BIT) prosjekter beskrevet av Innovasjon Norge. B i prosjektnavnet står for behandler. Denne sluttrapporten har vært på høring hos berørte instanser, herunder de involverte profesjonsforeningene, og er et omforent produkt. 5

6 S a m m e ndrag ELIN B-prosjektet har gjennomført pilotdrift i utvalgte klinikker hvor basis- og oppgjørsmeldinger samt noen utvalgte tjenester ble prøvd ut. Hovedfunnene er at i drift fungerer elektronisk samhandling godt: Elektroniske meldinger gir en lavere terskel for å sende mer informasjon Elektronisk meldingsutveksling bidrar til enklere og raskere kommunikasjon Informasjonen om pasientforløpet er lett tilgjengelig I forhold til etablering av elektronisk samhandling er det noen utfordringer som bør løses. Prosjektet har anbefalt tiltak for å løse disse. Prosjektet ble gjennomført i perioden november 2010 til mai I hovedprosjektets første fase ble det gjennomført risikovurderinger av EPJ-systemene, og deretter nødvendig utvikling i henhold til resultater fra denne. Deretter ble det gjennomført pilotdrift i utvalgte klinikker hvor basis- og oppgjørsmeldinger samt noen utvalgte tjenester ble prøvd ut. Underveis har erfaringer blitt kommunisert til leverandører, primært gjennom møter. Videre har prosjektet vært pådriver for at samhandlingsløsninger i større grad skal tilpasses små virksomheter, for eksempel at Norsk Helsenett SF skal åpne for bruk av ASP (Application Service Provider), som innebærer sentral, ikke lokal lagring av data og programvare. Prosjektet har også arbeidet for at behandlergruppene i større grad skal inkluderes i løpende prosesser samt etablerte samarbeidsfora for elektronisk samhandling. Dette inkluderer blant annet å være høringsinstans i saker som gjelder elektronisk samhandling og deltakelse i styringsgruppen for Norm for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Bakgrunn for prosjektet, tilhørende forarbeid samt mål og gevinster står i kap. 1. Kap. 2 tar for seg gjennomføring, herunder deltakere og interessenter, samt beskrivelse av de meldingene som er prøvd ut og hvem som benytter dem, i tillegg til resultater og leveranser. I kap. 3 er det gjort rede for gjennomførte risikovurderinger og resultater av disse. I kap. 4 beskrives erfaringene prosjektet fikk fra pilotdriften, som ble gjennomført i seks klinikker. Hovederfaringene var at elektronisk samhandling bidrar til bedre og enklere kommunikasjon, men kan være utfordrende å etablere. I kap. 5 gir prosjektet sine anbefalinger med hensyn til videre arbeid, tiltak som bør iverksettes og endringer som bør gjennomføres. 6

7 1 B a k g r unn og mål I dette kapittelet gjør vi rede for bakgrunnen for ELIN B-prosjektet, samt for resultatmål og effektmål, både av prosjektet spesielt, og av elektronisk samhandling generelt. Våren 2010 gjennomførte Helsedirektoratet i samarbeid med Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF), Norsk Manuellterapeutforening (NMF), Norsk Kiropraktorforening (NKF) og Norsk Psykologforening (NPF) et forprosjekt som kartla status med hensyn til IT hos behandlerne, herunder bruk av elektronisk pasientjournal (EPJ), bruk av meldinger og IT-sikkerhet, samt vurderte hvor lang veien er fram til elektronisk samhandling for disse behandlergruppene, hva mulighetene er og hva som må iverksettes av tiltak for å starte og å spre elektronisk samhandling. Konklusjonen var at utbredelsen av EPJ og EPJ-systemenes egenskaper utgjorde en god basis for å etablere elektronisk samhandling, men at det var behov for å foreta risikovurderinger av EPJsystemene med påfølgende utvikling. I tillegg var EPJ-systemene i ulik grad tilrettelagt for elektronisk samhandling. Det ble besluttet at det var hensiktsmessig å gjennomføre et hovedprosjekt, hvor pilotklinikker skulle implementere og teste elektroniske meldinger og tjenester. Hovedprosjektet ble gjennomført perioden november 2010 til mai Prosjektet har delvis vært brukerstyrt i henhold til ELIN-metodikk. Prosjektets mandat er å berede grunnen for elektronisk samhandling for fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer og psykologer. Samlet omfatter disse gruppene om lag behandlere. 1.1 Mål Prosjektets overordnede mål har vært å bidra til trygg og enkel informasjonsflyt i helse- og omsorgssektoren. Resultatmålene skal bidra til å nå det overordnede målet. 1.2 Resultatmål Prosjektets resultatmål er følgende: Gjennomført risikovurdering av EPJ-systemene ProMed, ARKo, PsykBase og Extensor Gjennomført oppgradering av EPJ-systemene, slik at de tilbyr sikre løsninger for elektronisk samhandling med andre aktører i helsetjenesten og med myndighetene ved at: o Norm for informasjonssikkerhet er oppfylt på systemnivå 1 Dette er behandlere som har rett til refusjon fra Folketrygden 7

8 o Nye meldinger implementert Gjennomført pilotdrift av basismeldinger, oppgjørsmelding og eventuelle andre tjenester 1.3 Effektmål av elektronisk samhandling Effektmålene av elektronisk samhandling generelt er: Enklere og bedre kommunikasjon mellom helsepersonell Innsparing av tid og ressurser for meldingshåndtering ved raskere svar på og behandling av meldinger Bedre datasikkerhet ved at klinikkenes EPJ knyttes til Helsenettet og underlegges de krav som Normen stiller Effektiv og korrekt saksbehandling i HELFO Effektmålene av prosjektet for profesjonsforeningene Kan informere medlemmer om hovedaktiviteter for trinn i etablering av elektronisk samhandling Har kjennskap til eksisterende veiledning/dokumentasjon Kjenner til EPJ-leverandører, herunder hva de tilbyr med hensyn til bistand i etablering og drift av elektronisk samhandling Kjenner til sikkerhetskrav, herunder Norm for informasjonssikkerhet Effektmålene av prosjektet for EPJ-leverandørene er Kunnskap om at etablering av elektronisk samhandling er krevende for klinikken og krever betydelig bistand fra EPJ-leverandør 1.4 Avgrensning Prosjektet har arbeidet i forhold til å nå resultatmålene som fremkommer over. Bredding av elektronisk samhandling, som vil føre til at effektmålene nås, er ikke en del av dette prosjektet. 8

9 2 Gjennomføring av ELIN B trinn Arbeidsmetode I dette kapittelet gjør vi rede for arbeidsmetode, prosjektets deltakere og deres bruk og nytte av meldinger. Kapittelets siste del er viet de resultater og leveranser som er oppnådd. Prosjektet har delvis vært gjennomført etter ELIN-metodikken som skal sikre eierskap og involvering av den bransjen prosjektet berører. Hensikten er at de løsninger man kommer frem til skal svare på de behov som bransjen har, da det er bransjen som skal legge premissene for utvikling. Prosjektet har derfor vært organisert i fem delprosjekter, forankret i de aktuelle profesjonsforeningene. Hvert delprosjekt har hatt en eller flere piloter, hvor elektronisk meldingsutveksling har blitt etablert, testet og evaluert. Prosessen har vært drevet av et hovedprosjekt, forankret i Avdeling behandlingsrefusjon i Finansieringsdivisjonen i Helsedirektoratet. Hovedprosjektets mandat er å sikre nødvendig styring, koordinering av og samarbeid mellom delprosjektene, samt bidra med kompetanse og finansiering. Det har vært avholdt jevnlige statusmøter mellom hovedprosjekt og delprosjekter, i tillegg til dialogmøter med EPJ-leverandører og Norsk Helsenett SF. 2.2 Involvering og deltakere Helsetjenesten utenfor institusjon består i stor grad av private næringsdrivende som er tilknyttet det offentlige gjennom avtaler og/eller får tredjepartsfinansiering fra folketrygden. Med unntak av legene er denne delen av helsetjenesten i liten grad ivaretatt i andre prosjekter som arbeider for elektronisk samhandling. Refusjonen utbetales av HELFO, som har nytte av for direkte oppgjørsordninger og elektronisk innsending av oppgjørskrav i sin saksbehandling for å effektivisere sin utbetalings- og kontrollfunksjon på en optimal måte. HELFO er Helsedirektoratets ytre etat og etatsstyringsmessig underlagt Finansieringsdivisjonen. Det har lenge vært en målsetting at oppgjørskrav i stor grad skal sendes elektronisk. Bl.a. for å ivareta denne målsettingen og sikre bred involvering, er de største profesjonsgruppene som ikke ivaretas i andre prosjekter, invitert til å delta i ELIN B. For å sikre bredest mulig deltakelse er alle aktuelle profesjonsforeninger inkludert. Disse er representert som følger: Henriëtta Richter Uitdenbogaardt, Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) Trond Dalaker, Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF) Eirik Hauger, Norsk Manuellterapeutforening (NMF) Espen Johannessen, Norsk Kiropraktorforening (NKF) Eilert Ringdal, Norsk Psykologforening (NPF) Heidi Roald, Norsk Psykologforening (NPF) 9

10 Profesjonsforeningen har valgt piloter som skal implementere og teste elektronisk samhandling. Pilotene er: Iveland fysioterapi/iveland kommune ved Olga Rugsland Spina AS ved Haldis Berger Manuellterapiklinikken Brynseng ved Eirik Hauger Lillestrøm kiropraktorsenter AS ved Espen Johannessen Rygge fysioterapi ved Julia Trevor Lysaker kiropraktorklinikk ved Anette Kristvik (Grete Schau, psykolog) (Synnøve Bratlie, psykiater) De to sistnevnte pilotene skulle benytte EPJ-systemet PsykBase. På grunn av forsinket avklaring av spørsmål vedrørende ASP og systemutvikling i PsykBase, er psykologer og psykiatere ikke i gang med elektronisk samhandling over Helsenettet ennå. Se for øvrig omtale i kapittel Meldinger Profesjonene i prosjektet har ulike rettigheter med hensyn til rekvirering, henvisning med videre. Dette innebærer at profesjonene ikke benytter de samme basismeldingene. Imidlertid vil de fleste meldingene være aktuelle for alle, men da i kopis form. For eksempel mottar ofte fysioterapeuter kopi av resultater fra radiologisk undersøkelse. Tabellen nedenfor oppsummerer hvilke meldinger som benyttes av de ulike profesjonene i prosjektet: Melding Profesjon Refusjonskrav Rekvisisjon radiologi Svar radiologi Sykmelding Henvisning Epikrise Rekvisisjon pasienttransport Sende Sende Motta Sende Sende Motta Sende Motta Sende Fysio- terapeut X Ikke aktuelt ikke aktuelt ikke aktuelt Ikke aktuelt X X Primært kopi x Manuell- X X X X X X X X x terapeut Kiropraktor X X x X X X X X x Psykolog X Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt 2 Ikke aktuelt X X X x Følgende meldinger benyttes av en eller flere av behandlergruppene i prosjektet: 2 Prøveprosjekt i Akershus og Telemark ble avsluttet

11 Refusjonskrav Alle med refusjonsrett kan sende refusjonskrav til HELFO (se for øvrig vilkår i forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter) Rekvisisjon radiologi Manuellterapeuter og kiropraktorer kan rekvirere billeddiagnostikk. Dersom fysioterapeuter mener at pasienten bør til for eksempel røntgenundersøkelse, kan han eller hun be pasientens fastlege, manuellterapeut eller kiropraktor om å rekvirere røntgen. Det finnes ingen elektronisk melding som dekker et slikt behov. Noen behandlere benytter elektronisk epikrise til dette formålet, men dette er utenfor epikrisens bruksområde. 3 Resultatene fra undersøkelsen sendes rekvirenten Svar radiologi Manuellterapeuter og kiropraktorer mottar resultater fra radiologisk undersøkelse når det er disse som har rekvirert undersøkelsen. Dersom resultater fra en eventuell røntgenundersøkelse er relevant for fysioterapeuten, medbringer vanligvis pasienten denne på papir eller instituttet sender kopi på fax, forutsatt at vedkommende allerede er pasient hos fysioterapeuten Sykmelding Manuellterapeuter og kiropraktorer kan sykmelde i inntil 12 uker. Deretter må fastlegen sykmelde. Sykmeldinger kan sendes elektronisk til NAV, men må sendes til arbeidsgiver på papir. I tillegg skal den sykmeldte ha en del av sykmeldingen, denne er på papir. Fysioterapeuter og psykologer har ikke rett til å sykmelde Epikrise Som hovedregel sender helsepersonell epikrise til henvisende instans. Dette innebærer at alle profesjonene i prosjektet skriver og sender epikriser. Videre mottar manuellterapeuter og kiropraktorer epikriser i forbindelse med at de har henvist pasienter. Epikriser skrevet av annet helsepersonell enn den behandleren selv har henvist til kan også være aktuell, disse medbringes som regel av pasienter eller sendes sammen med henvisningen Henvisninger Manuellterapeuter og kiropraktorer kan henvise. Fysioterapeuter og psykologer mottar henvisninger Pasientreiser Alt helsepersonell som har rett til refusjon fra Folketrygden har rett til å rekvirere pasientreiser. 3 KITH Rapport R32/02 Medisinsk-faglig innhold i epikriser «Den gode epikrise» 11

12 2.2.2 Involvering av EPJ-leverandører De EPJ-leverandørene som forprosjektet viste hadde størst markedsandel blant de aktuelle behandlergruppene ble invitert til å delta i prosjektet. Dette er: ProMed/Programvareforlaget (EPJ for fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer) ARKo (EPJ for fysioterapeuter og manuellterapeuter) Extensor (EPJ for fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer) PsykBase (EPJ for psykologer og psykiatere) De ulike EPJ-leverandørene hadde ved avslutning av ELIN B-prosjektet utviklet og produksjonssatt følgende elektroniske meldinger: Mld. EPJsystem Refusjonskrav Rekvisisjon radiologi Svar radiologi Sykmelding Henvisning Epikrise ProMed X X X X X X ARKo X Ikke aktuelt 4 ikke aktuelt ikke aktuelt Ikke implementert før prosjektslutt X 5 Extensor X X X X X X PsykBase X Ikke aktuelt Ikke aktuelt X 6 Ikke utviklet 7 Ikke utviklet Elektronisk rekvirering av pasientreiser er en egen applikasjon (NISSY) som er tilgjengelig for behandlerne uavhengig av EPJ-systemet. 2.3 Resultater og leveranser Det er gjennomført risikovurderinger av fire EPJ-system og 8 klinikker. Risikovurderinger omtales nærmere i kap. 3. For enkelte av EPJ-leverandørene er det gjennomført systemutvikling for å kunne sende og motta elektroniske meldinger. Andre hadde disse implementert fra før. Det er gjennomført piloter i til sammen seks klinikker, i perioden oktober 2011 til mai Pilotvirksomheten omtales nærmere i kap. 4. En brukerveiledning som angir trinn for trinn hvilke aktiviteter som må gjennomføres for å kunne ta i bruk elektronisk samhandling er under utarbeidelse. En slik veiledning har vært sterkt ønsket av profesjonsforeningene. Dokumentet er utarbeidet av profesjonsforeningene. Det er opp til foreningene å avgjøre om de ønsker å publisere denne for eksempel på sine hjemmesider. Norsk Manuellterapeutforening har tidligere utviklet en tilsvarende brukerveiledning til sine medlemmer. 4 ARKo vil implementere rekvisisjon til radiologi og sykmelding når deres aktuelle kunder tar i bruk Helsenettet 5 I produksjon april Psykiatere kan sykmelde 7 Psykiatere kan henvise 12

13 Det er planlagt å utarbeide et skjema som kan benyttes for å kartlegge behovet i klinikken ved bestilling av nødvendige oppgraderinger og utstyr fra leverandør ved etablering av elektronisk samhandling. I tillegg arbeides det med finansiering av en veileder til Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren. Veilederen skal rette seg mot små og mellomstore bedrifter, og er ikke profesjonsspesifikk, i motsetning til tidligere utgitte veiledere. Veilederen vil bli gjort tilgjengelig på To av profesjonsforeningene i prosjektet er tilbudt og har akseptert en plass i styringsgruppen for forvaltning av Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren. Dette gjelder Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) og Norsk Psykologforening (NPF). Prosjektet ved Norsk Psykologforening og Helsedirektoratet har vært pådrivere for at ASP-løsninger (sentral lagring av programvare og data) skal kunne tilbys innenfor Helsenettet. Da prosjektet startet var det krav om at også sluttbruker (virksomheten) måtte være tilknyttet Helsenettet når man benyttet ASP-løsning. Nå har NHN endret sitt krav om at alle sluttbrukere skal være direkte tilkoblet Helsenettet, og har åpnet for at sluttbruker (virksomheten) ikke må være tilknyttet Helsenettet. Dette åpner for nye løsninger og modeller. Prosjektet avsluttes med denne sluttrapporten, som beskriver erfaringer, herunder utfordringsbildet, samt skisserer mulige tiltak og forslag til videre arbeid. 2.4 Oppsummering I dette kapittelet har vi gjort rede for arbeidsmetoden som ligger til grunn for prosjektet. Prosjektet er delvis gjennomført etter ELIN-metodikken, som skal sikre involvering og eierskap for deltakerne. Videre er det gjort rede for prosjektets deltakere, samt for de ulike profesjonenes bruk og nytte av ulike meldinger. Vi ser at denne varierer mellom profesjoner, primært som følge av hvilke rettigheter profesjonene har med hensyn til henvisning og sykmelding mv. Til sist har vi gjengitt de leveransene og resultatene prosjektet har oppnådd. Det er gjennomført risikovurderinger av fire EPJ-system og 8 klinikker. Det er gjennomført piloter i seks klinikker En trinn for trinn brukerveiledning er under utarbeidelse Det er planlagt å utarbeide et skjema for kartlegging av behov ved etablering av elektronisk samhandling Det arbeides med finansiering av en veileder til Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren To av profesjonsforeningene i prosjektet er tilbudt og har akseptert en plass i styringsgruppen for forvaltning av Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren. Norsk Helsenett SF har åpnet for bruk av ASP-løsninger uten at sluttbruker er direkte tilknyttet Helsenettet. Tidligere krevde Norsk Helsenett SF at sluttbruker (virksomheten) måtte være tilknyttet Helsenettet dersom den benyttet ASP-løsning 13

14 Sluttrapporten, som beskriver erfaringer, herunder utfordringsbildet, samt skisserer mulige tiltak og forslag til videre arbeid I det neste kapittelet gjør vi rede for risikovurderingene. 14

15 3 R i sikovurderinger I dette kapittelet gjengir vi de overordnede resultatene fra risikovurderingene som ble gjennomført i prosjektets første fase. Det ble gjennomført risikovurderinger av EPJ-systemene ARKo, Extensor, ProMed og PsykBase, i forhold til oppfyllelse av krav i Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren. Tilsvarende vurderinger ble gjennomført for åtte klinikker. Risikovurderingene ble basert på gjennomgang av 50 uønskede hendelser med vurdering av sannsynlighet på en skala fra 1 4 for at hendelsene inntreffer, og konsekvens på en skala fra 1 4 hvis de inntreffer. Produktet av sannsynlighet og konsekvens er risikoen som knyttes til den uønskede hendelsen. Det ble totalt funnet 50 uønskede hendelser med høy risiko, 138 uønskede hendelser med middels risiko og 157 uønskede hendelser med lav risiko. For alle uønskede hendelser med middels til høy risiko måtte det gjennomføres tiltak for å redusere risiko til akseptabelt nivå. Risikovurderingene ble oppsummert i rapporter. Vurderingene avdekket mangler både i EPJ-system og i klinikkenes håndtering av data. 3.1 Risikovurdering av EPJ-systemene Følgende mangler ble avdekket i ett eller flere EPJ-system: Det må utvikles rollebasert tilgangsstyring Disk/database på bærbar PC må krypteres SQL database leveres med standard passord som er kjent av alle. Det må utarbeides tydelige veiledninger til bruk for installasjon av systemet Løsningen må endres slik at passordet i loggen ikke er i klartekst ved forsøk på uautorisert tilgang Det må utvikles ny funksjonalitet i henhold til faktaark 15 (hendelsesregistrering og oppfølging) og 38 (sikkerhetskrav for systemer), herunder å kunne spore utleveringer o Hendelsesregistrering av autorisert bruk må implementeres i EPJ o Autorisert bruk som skriving, retting eller utskrift må hendelsesregistreres Leverandøren må utvikle funksjonalitet for sperring av hele og deler av journal. Logger eldre enn 3 måneder må ikke fjernes ved hver hovedoppgradering Det må stilles krav til passord. Timebestilling på nett må endres. Etablere godkjent teknisk løsning hvor autentisering oppfyller sikkerhetsnivå 3 og hvor det ikke initieres kommunikasjon inn til nettverk med helse- og personopplysninger. 15

16 Det må etableres teknisk løsning som følger Normens krav. Dette gjelder spesielt fjernaksess og rutiner for hendelsesregistrering. I tillegg må det etableres minst to uavhengige tekniske virkemidler for å hindre tilgang til helse- og personopplysninger Det må utvikles støtte for autentisering på sikkerhetsnivå 4 Det må etableres løsning for å sende refusjonskrav via Helsenettet Resultatene av risikovurderingene ble formidlet til EPJ-leverandørene. Leverandørene iverksatte deretter tiltak for å rette de feilene som ble funnet. 3.2 Risikovurdering av klinikker I de 8 klinikkene som ble risikovurdert ble det funnet en rekke mangler. Mange av funnene gjaldt mangelfull teknisk infrastruktur i klinikkene, manglende rutiner og sikkerhetstiltak i klinikkene og manglende dokumentasjon av ansvarsforhold, rutiner, sikkerhetstiltak med mer. Resultatene av risikovurderingene ble formidlet til klinikkene slik at de kunne rette opp feilene. Siden risikovurderingene ga informasjon om mange feil i de klinikkene som ble vurdert, ble det vektlagt at pilotklinikkene før oppstart av pilot skulle få opplæring i Normen og praktisk veiledning ang hvordan risiko skulle reduseres. 3.3 Oppsummering I dette kapittelet har vi gjengitt de overordnede resultatene fra gjennomførte risikovurderinger. Mange av funnene gjaldt manglende sikkerhetstiltak i EPJsystemene og mangelfull teknisk infrastruktur i klinikkene, manglende rutiner og sikkerhetstiltak i klinikkene og manglende dokumentasjon. I det neste kapittelet gjør vi rede for pilotdriften og resultatene fra denne. 16

17 4 R e s ultater fra pilot I dette kapittelet vil vi gjengi erfaringene som fremkom under pilotperioden i forhold til etablering og drift av elektronisk samhandling. I forhold til drift av elektronisk meldingsutveksling, sammenlignes dette med papirhåndtering. I perioden oktober 2011 til mai 2012 ble det gjennomført piloter i seks klinikker. Det var opprinnelig planlagt åtte piloter, men på grunn av sen avklaring om bruk av ASPløsning og forsinket systemutvikling i PsykBase ble Psykologforeningens piloter utsatt til etter sommeren Videre var pilotperioden for ARKo kortere og mer begrenset enn de øvrige, da ARKo det meste av pilotperioden kun hadde implementert oppgjørsmelding, mens elektronisk epikrise ble satt i produksjon i april Målsettingene med pilotvirksomheten var at profesjonsforeningene og Helsedirektoratet sammen skulle innhente erfaringer med etablering og drift av elektronisk meldingsutveksling. Foreningene valgte selv hvilke klinikker som skulle være piloter. De fleste pilotklinikkene hadde ingen erfaring med elektronisk samhandling, men alle var kjent med bruk av EPJ. Prosjektet og pilotene har ikke hatt som målsetting å kvantifisere gevinster av elektronisk samhandling. Pilotene har rapportert ukentlig til hovedprosjektet. I tillegg ble det avholdt et oppsummeringsmøte med pilotene for å samle og gjennomgå erfaringer, samt sikre en omforent forståelse av disse. Videre er det gjennomført to møter med leverandører (EPJ og Norsk Helsenett SF). Temaet har vært erfaringer, samt drøfting av tiltak for å møte enkelte utfordringer som ble identifisert underveis i pilotperioden. 4.1 Erfaringer Hovederfaringene fra pilotdriften er at elektronisk meldingsutveksling bidrar til enklere og raskere kommunikasjon. I tillegg gir elektronisk meldingshåndtering gevinster ved at terskelen for kommunikasjon blir lavere. Imidlertid er det enkelte utfordringer, disse er særlig med hensyn til etablering av elektronisk samhandling. I det følgende gjør vi rede for erfaringene som fremkom under pilotperioden Erfaring med etablering av elektronisk samhandling Generelt rapporterer pilotene at etableringsprosessen er krevende. Ikke minst skyldes dette manglende eller lite tilgjengelig informasjon om prosessen. For eksempel rapporterer pilotene at rekkefølge av aktiviteter i etableringsprosessen er 17

18 viktig, slik at et produkt er bestilt og installert før det neste kan installeres, men det er vanskelig å få informasjon om hva som skal skje i hvilken rekkefølge. En annen utfordring er koordinering mellom ulike leverandører av utstyr og/eller tjenester, som EPJ-leverandør, Norsk Helsenett SF, DIPS Communicator, underleverandører med videre. Pilotene opplevde at de i stor grad måtte administrere oppkoblingsprosessen selv. Det er også vanskelig å få tid til å ta nødvendige telefoner i kontortiden. Noen EPJ-leverandører har vært svært imøtekommende og brukt mye tid og ressurser på å imøtekomme pilotenes behov. Bredding til mange kan imidlertid by på utfordringer for leverandørene med hensyn til kapasitet Erfaring med opprettelse av kommunikasjonsparter For å kunne sende elektroniske meldinger, må virksomheten først registreres i Adresseregisteret i Norsk Helsenett SF. Den enkelte virksomhet er ansvarlig for å vedlikeholde egne data i Adresseregisteret. Dette skal holde registeret oppdatert med korrekt informasjon om alle mottakere og avsendere som til enhver tid finnes i sektoren. Imidlertid er ikke Adresseregisteret alltid oppdatert. En avsender/mottaker som er registrert i Adresseregisteret kalles en kommunikasjonspart. For å kunne kommunisere elektronisk, må pilotene aksepteres som kommunikasjonspart (eventuelt etter forespørsel akseptere andre behandlere som kommunikasjonspart), ved å utveksle en del informasjon (HER-id mv.). Dette legges så manuelt inn i systemet. Pilotene rapporterte at det var vanskelig å finne mottakere i systemet og krevende å legge inn kommunikasjonsparter. Det er utfordrende å ta kontakt med andre aktører i kontortiden pga pasientarbeid. En generell tilbakemelding er at denne prosessen må forenkles Bruk av og erfaringer med meldinger Elektroniske meldinger gir en lavere terskel for å sende mer informasjon, i tillegg bidrar elektronisk meldingsutveksling til enklere og raskere kommunikasjon. Man skriver korte, konsise og mer hyppige meldinger, og har bedre kommunikasjon rundt pasienten. Flere fastleger er også svært fornøyd med å kunne kommunisere elektronisk med andre behandlere. Også pasientene er positive til elektronisk samhandling, ikke minst pga raske svar. I tillegg er det visse administrative innsparinger, som tid for å poste, samt porto. Pilotene har avviklet papir og gått helt over til elektroniske meldinger når det er mulig. Dette innebærer også noe innsparing med hensyn til tidsbruk, i form av postlegging, brenne CD for oppgjør mv. Betydningen av denne innsparingen oppgis imidlertid som begrenset. Etter at etableringsfasen er gjennomført, fungerer meldingene godt. Særlig gjelder dette rekvirering og -svar til radiologisk undesøkelse samt oppgjørsmelding. Når røntgenrekvirering og -svar sendes elektronisk, spares opptil fire dager i postgang. Dette bidrar til at pasienten kommer raskere til undersøkelse. Videre rapporteres det 18

19 at elektroniske henvendelser behandles raskere hos mottaker, og resultat av undersøkelsen foreligger gjerne allerede samme dag som undersøkelsen er foretatt. Svaret legger seg på en enklere måte inn i pasientens journal, hvilket er tidsbesparende og dermed positivt. Imidlertid har det vært noe utfordrende å opprette kontakt med private røntgeninstitutter på egen hånd. EPJ-leverandør bistår ofte med dette. Elektronisk oppgjørsmelding til HELFO oppleves som mer funksjonell, enklere og raskere enn oppgjør via CD/diskett. Svar på oppgjøret kommer raskt, gjerne i løpet av samme dag. Det var imidlertid utfordrende å etablere forbindelse med HELFO og NAV. Dette krever teknisk kompetanse, og det er uklar ansvarsdeling mellom de ulike aktørene, herunder leverandørene, som i noen grad henviste til hverandre. Elektronisk henvisning fungerer godt teknisk sett, men løsningen er ikke optimal for fysioterapeuter: Pasientene ringer ofte selv rundt til ulike fysioterapeuter for å få time. Deltakerne ønsker i stedet en henvisningsformidler (á la e-resept). Med dette menes at henvisningen legges i en database, i stedet for å sendes som en melding til én behandler. Da vil fysioterapeuter og psykologer kunne hente henvisningen i formidleren. En fordel med dette er at pasienten i konsultasjonen med den henvisende instansen ikke trenger å velge hvilken behandler han/hun skal gå til, men kan bestemme seg for dette seinere. Dette vil øke brukervennligheten av elektroniske henvisninger. En eventuell etablering av en henvisningsformidler vil være et større utviklingsarbeid. Behovet for en slik formidler ikke utredet. Det er heller ikke nødvendigvis slik som beskrevet over som er den mest hensiktsmessige måten å utforme den på. Noen leger enkelte piloter har samhandlet med ønsker heller ikke å ta elektronisk henvisning for fysioterapeuter i bruk før det foreligger en ny meldingstype henvisning til fysioterapeut. Legenes EPJ-systemer må i tilfelle utvikles slik at denne type henvisning kan sendes elektronisk. Med hensyn til innkommende epikrise er den største gevinsten at teksten ikke må skrives inn i journalen, men enkelt arkiveres i pasientens journal. En stor gevinst er bedre og korrekt dokumentasjon av pasientforløpet. Elektroniske meldinger bidrar således til økt kvalitet. Informasjon om pasienten er også lettere tilgjengelig. Pilotene har også opplevd ikke å få svar på meldinger de sender. Dette er imidlertid tilsvarende som for papirmeldingene elektroniske meldinger har verken forbedret eller forverret denne situasjonen. Det ser ut til at mottaker responderer raskere på elektroniske meldinger enn på papir. Pilotene er avhengig av at andre er interessert i å starte elektronisk samhandling med pilotklinikken, og få dem til å gjøre det som er nødvendig for å komme i gang med kommunikasjon. Pilotenes erfaring er at det er varierende kompetanse blant samarbeidsparter når det gjelder hva som må gjøres for å knytte til seg en ny kommunikasjonspart. Enkelte ganger får pilotene ikke svar når de henvender seg til behandlere for å starte elektronisk meldingsutveksling med dem. Særlig sykehus har 19

20 vekslende interesse for å knytte til seg nye kommunikasjonsparter. En pilot har blitt avvist av sykehus, andre har blitt akseptert. Mange potensielle kommunikasjonsparter er ikke på Helsenettet. Ikke minst gjelder dette aktuelle samarbeidsparter, for eksempel fysioterapeuter, helsestasjon m.fl. Nedetid i Helsenettet har ikke vært et problem i pilotperioden. Imidlertid er det utfordrende å finne ut av hvorfor enkelte meldinger som har fungert tidligere, plutselig kan bli avvist. Det er mulig å slå av funksjonen for sending av applikasjonskvitteringer, hvilket innebærer at sender ikke alltid har oppdatert informasjon med hensyn til en meldings status. Det er også et ønske om lettere tilgjengelig brukerstøtte/feiloppretting i forbindelse med meldingsutveksling Timebestilling via nettløsning At pasienten kan bestille time via en nettløsning (online booking) er i begrenset grad testet ut i prosjektet. Løsningen brukes innenfor Helsenettet og er testet av to pilotklinikker i deler av pilotperioden. Erfaringene er at løsningen fungerer godt. Elektronisk timebestilling har foreløpig noe lavere prioritet enn elektronisk meldingsutveksling mellom behandlerne. 4.2 Oppsummering av erfaringer I dette kapittelet har vi gjort rede for erfaringene fra pilotperioden med hensyn til elektronisk meldingsutveksling sammenliknet med papirhåndtering. Dette kan oppsummeres i følgende punkter: Informasjonen når raskere fram til mottaker Meldinger øker sjansen for at mottakeren leser informasjonen Mottaker responderer raskere, særlig gjelder dette røntgeninstitutt Elektroniske meldinger bidrar til å øke formidling av informasjon til andre behandlere Innholdet i meldingene legges enklere inn i journalen enn tilsvarende papirmeldinger. Dette er tidsbesparende, forenklende og bidrar til økt sikkerhet. Ikke minst er dette positivt for svar på radiologisk undersøkelse Informasjon om pasienten blir lettere tilgjengelig Elektronisk samhandling gir bedre og mer korrekt dokumentasjon av pasientforløpet. Elektroniske meldinger bidrar således til økt kvalitet Det er enklere og raskere å sende meldinger elektronisk enn på papir Etter etableringsfasen medfører elektronisk meldingsutveksling noe innsparing med hensyn til tidsbruk. Sitat fra en pilot: Terskelen for å sende epikrise er lavere: Dersom jeg kan sende en epikrise elektronisk, spør jeg pasienten om jeg skal sende kopi til fastlegen. Dersom jeg må sende epikrisen som papir, må pasienten be om det. To andre erfaringer fra ELIN B er at etablering av elektronisk meldingsutveksling er ressurskrevende i form av tid og kostnader, og at det er utfordrende å etablere elektronisk meldingsutveksling med nye kommunikasjonsparter. I neste kapittel vil vi adressere tiltak som kan bidra til å løse disse utfordringene. 20

ELIN psykolog elektronisk samhandling for psykologer og psykiatere

ELIN psykolog elektronisk samhandling for psykologer og psykiatere Rapport IS-2121 ELIN psykolog elektronisk samhandling for psykologer og psykiatere Publikasjonens tittel: ELIN psykolog elektronisk samhandling for psykologer og psykiatere Utgitt: 11/2013 Bestillingsnummer:

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Rapport fra Forprosjekt ang elektronisk samhandling for fysioterapeuter, manuellterapeuter, psykologer og kiropraktorer

Rapport fra Forprosjekt ang elektronisk samhandling for fysioterapeuter, manuellterapeuter, psykologer og kiropraktorer Rapport fra Forprosjekt ang elektronisk samhandling for fysioterapeuter, manuellterapeuter, psykologer og kiropraktorer Versjon 1.0 23.03.2010 2 Innhold 1. BAKGRUNN 3 2. SAMMENDRAG 3 3. GJENNOMFØRINGEN

Detaljer

Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse

Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse Heidi Slagsvold Programmet Meldingsutbredelse Mål Kommuner Sikre at alle kommuner får bistand til å komme i gang med elektronisk meldingsutveksling Oppdatert

Detaljer

Retningslinjer for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom Oslo kommune og sektorsykehusene Ahus, Diakonhjemmet, Lovisenberg og OUS

Retningslinjer for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom Oslo kommune og sektorsykehusene Ahus, Diakonhjemmet, Lovisenberg og OUS Retningslinjer for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom Oslo kommune og sektorsykehusene Ahus, Diakonhjemmet, Lovisenberg og OUS Retningslinjene er hjemlet i Samarbeidsavtale mellom Oslo

Detaljer

Rutiner for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom kommunene på Romerike, i Follo, Rømskog kommune og Ahus

Rutiner for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom kommunene på Romerike, i Follo, Rømskog kommune og Ahus Rutiner for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom kommunene på Romerike, i Follo, Rømskog kommune og Ahus Rutinene er hjemlet i delavtale 9 samarbeid om lokale IKT-løsninger 1. Rutinene

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger

Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger IS-0526 1 Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger Kolofon Publikasjonens tittel: Brukerveiledning til registrering

Detaljer

Utprøving av NHN-adresseregister

Utprøving av NHN-adresseregister Utprøving av NHN-adresseregister Prosjektleder: Sissel Skarsgaard Norsk Sykepleierforbund Prosjektansvarlig: Merete Lyngstad Norsk Sykepleierforbund Godkjent av: Side 2 av 5 1. Innholdsfortegnelse 2. Sammendrag

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret Brukerdokumentasjon Adresseregisteret Om Adresseregisteret FORORD FORORD Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk

Detaljer

Nasjonalt Meldingsløft

Nasjonalt Meldingsløft Nasjonalt Meldingsløft Erfaringskonferanse 15. februar 2011 Veileder for bruk av elektronisk epikrise og henvisning Mona Syversen Bakgrunn Arbeidsgruppen Målgruppen Veilederens innhold Avgrensninger Fremdriftsplan

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret Brukerdokumentasjon Adresseregisteret Om Adresseregisteret FORORD FORORD Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Fra vellykket pilot til nasjonal løsning

Fra vellykket pilot til nasjonal løsning Stavanger Kommune Stavanger Universitetssjukehus Fra vellykket pilot til nasjonal løsning Egil Rasmussen - Ove Nordstokke Det startet med en ide` I 2002 startet sykehuset å sende elektroniske epikriser

Detaljer

Drift/ Overvåking Lars-Andreas Wikbo Helse Nord IKT Tlf: SSI Tlf: Besøksadresse:

Drift/ Overvåking Lars-Andreas Wikbo Helse Nord IKT Tlf: SSI Tlf: Besøksadresse: Drift/ Overvåking Lars-Andreas Wikbo Seniorkonsulent Samhandling og Integrasjon Helse Nord IKT Applikasjonsavdelingen Tlf: +47 761 66 091 SSI Tlf: +47 76 16 60 21 Besøksadresse: Forskningsparken, Breivika,

Detaljer

BRUKERveiledning. for elektronisk samhandling for manuellterapeuter. Foreningen Manuellterapeutenes Servicekontor BA

BRUKERveiledning. for elektronisk samhandling for manuellterapeuter. Foreningen Manuellterapeutenes Servicekontor BA BRUKERveiledning for elektronisk samhandling for manuellterapeuter Foreningen Manuellterapeutenes Servicekontor BA BRUKERveiledning for elektronisk samhandling for manuellterapeuter 02 Brukerveiledning

Detaljer

Hva virker og hva virker ikke? når man skal bevege mange ulike aktører mot samme mål tilnærmet samtidig?

Hva virker og hva virker ikke? når man skal bevege mange ulike aktører mot samme mål tilnærmet samtidig? Hva virker og hva virker ikke? når man skal bevege mange ulike aktører mot samme mål tilnærmet samtidig? Betraktninger rundt styring og organisering av nasjonale IT prosjekter i Helsesektoren ehelse 2015

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Adresseregisteret Krav og veiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger og tannleger

Adresseregisteret Krav og veiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger og tannleger Brukerveiledning Adresseregisteret Krav og veiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger og tannleger FORORD Denne brukerveiledningen er laget for fastleger og tannleger som skal registrere

Detaljer

Logo xx kommune. Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF)

Logo xx kommune. Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF) Logo xx kommune Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF) Samarbeid om IKT - løsninger lokalt (elektronisk kommunikasjon av pasientinformasjon) Revidert juli 2015 Versjon Dato

Detaljer

Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege

Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege Innhold Teknisk tilrettelegging for digital dialog fastlege... 3 1 EPJ versjon... 4 2 Krav til IT infrastruktur... 4 3 Åpne for nødvendig kommunikasjon (brannmur)...

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 15.Vedlegg...6 1 1. Parter 1.1. Tjenesteavtale

Detaljer

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...3 2. Bakgrunn...3

Detaljer

Bærum kommune. Sluttrapport

Bærum kommune. Sluttrapport Bærum kommune Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLKOMMUNE Bærum den 13.06.08 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5.

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Gardermoen 26. oktober 2009 Vi blir stadig eldre 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 90 år og eldre 80-89 år 600 000 400 000 67-79 år 200 000 00 2000

Detaljer

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt.

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt. Delavtale 4.3.7 Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt. (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 9) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark NN kommune 1 Avtaleparter Partene

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Prosjektledelse: Sissel Skarsgaard NSF Annebeth Askevold KITH Finansiering:

Detaljer

S WI p2./(s. II 41")-86/ )0 ffi9m. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

S WI p2./(s. II 41)-86/ )0 ffi9m. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale nr. 9 - Samarbeid om 1KT-løsninger lokalt Omforent avtale pr. 16.05.12 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Jan Gunnar Broch Sekretariatet for Normen, Helsedirektoratet Normkonferansen 15. oktober 2014. Nytt i Normen

Jan Gunnar Broch Sekretariatet for Normen, Helsedirektoratet Normkonferansen 15. oktober 2014. Nytt i Normen Hva er i Normen? Jan Gunnar Broch Sekretariatet for Normen, Helsedirektoratet Normkonferansen 15. oktober 2014 Normen med støttedokumenter Juridisk bindende ved avtale: Normen: Normen ( Code of conduct

Detaljer

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Styringsgruppe: Fra prosjektleder: Prosjektperiode: Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Distribusjonsliste Navn

Detaljer

E-forum 12.04.2013. emeldinger Kommunal utbredelse KomUt. v/trine Hansen

E-forum 12.04.2013. emeldinger Kommunal utbredelse KomUt. v/trine Hansen E-forum 12.04.2013 emeldinger Kommunal utbredelse KomUt v/trine Hansen Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren Samspill 2.0 (Nasjonal strategi for elektronisk

Detaljer

SAKSUTREDNING: Pasientreiser - Status overtakelse av enkeltoppgjør fra NAV og status elektronisk rapportering av egenandelsinformasjon

SAKSUTREDNING: Pasientreiser - Status overtakelse av enkeltoppgjør fra NAV og status elektronisk rapportering av egenandelsinformasjon Vedlegg til orienteringssak SAKSUTREDNING: Pasientreiser - Status overtakelse av enkeltoppgjør fra NAV og status elektronisk rapportering av egenandelsinformasjon SAMMENDRAG Overtakelsen av oppgaver fra

Detaljer

BRUKERVEILEDNING SAMSVARSTEST AV ELEKTRONISKE MELDINGER I NHN TESTSENTER DOKUMENTHISTORIKK DATO VERSJON BESKRIVELSE 13.04.2016 1.0

BRUKERVEILEDNING SAMSVARSTEST AV ELEKTRONISKE MELDINGER I NHN TESTSENTER DOKUMENTHISTORIKK DATO VERSJON BESKRIVELSE 13.04.2016 1.0 BRUKERVEILEDNING SAMSVARSTEST AV ELEKTRONISKE MELDINGER I NHN TESTSENTER DOKUMENTHISTORIKK DATO VERSJON BESKRIVELSE 13.04.2016 1.0 INNHOLD 1 Om samsvarstest i NHN... 3 2 Validere XML-filer... 4 3 Forberedelser

Detaljer

WinMed 2 NHN Adresseregister

WinMed 2 NHN Adresseregister 1 WinMed 2 NHN Adresseregister Introduksjon og brukerveiledning 2 Innholdsfortegnelse Introduksjon... 3 Kort om NHN Adresseregister fra NHN sine sider... 3 Funksjonalitet... 3 Brukerveiledning... 4 Adresseregister-bildet...

Detaljer

Rapport. Hovedprosjekt meldingsutveksling trinn 1

Rapport. Hovedprosjekt meldingsutveksling trinn 1 Rapport Hovedprosjekt meldingsutveksling trinn 1 Tilknytning til Norsk Helsenett, etablering av løsning for elektronisk behandlerkrav, SMS og betalingsterminal ELIN-T. Hovedprosjekt meldingsutveksling

Detaljer

Sikkerhetskrav for systemer

Sikkerhetskrav for systemer Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Sikkerhetskrav for systemer Støttedokument Faktaark nr. 38 Versjon: 4.0 Dato: 16.03.2015 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak

Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak Rådmannsmøte på Bryne 14.juni 2013 Astrid Simonsen Hva er Vestlandsløftet? Vestlandsløftet er

Detaljer

Sak 36 16_Tillegg_saksunderlag SamUt 090316.docx Sak 36-16_Vedlegg Begrepet tjeneste adressering med HER id og skisse til ideell prosess.

Sak 36 16_Tillegg_saksunderlag SamUt 090316.docx Sak 36-16_Vedlegg Begrepet tjeneste adressering med HER id og skisse til ideell prosess. Sak 36 16_Tillegg_saksunderlag SamUt 090316.docx Sak 36-16_Vedlegg Begrepet tjeneste adressering med HER id og skisse til ideell prosess.docx Tilleggsinformasjon/Annet saksunderlag Utfordringer med bruk

Detaljer

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Tove Sørensen Styremøte TTL Tromsø, 13. mars 2014 Lokalt pilotprosjekt - nasjonal portal Prosjektet skal gi pasienter elektronisk tilgang til sin journal ved

Detaljer

Meldingsløftet Sykehuset i Vestfold Psykiatrien i Vestfold. Prosjektleder Espen Skalvik

Meldingsløftet Sykehuset i Vestfold Psykiatrien i Vestfold. Prosjektleder Espen Skalvik Meldingsløftet Sykehuset i Vestfold Psykiatrien i Vestfold Prosjektleder Espen Skalvik Meldingsløftet SiV-PiV Et felles prosjekt lokalt på SiV-PiV Felles prosjektleder i meldingsløftet Godt forankret i

Detaljer

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Avdelingssjef, KITH Tema Løsninger for utlevering og tilgang til helseopplysninger Utlevering ved hjelp av web-publisering Samhandlingsarkitektur

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Tiltak 25 Pilotering av elektroniske løsninger og epikrise vedr. rehabilitering

SLUTTRAPPORT. Tiltak 25 Pilotering av elektroniske løsninger og epikrise vedr. rehabilitering SLUTTRAPPORT FRA Tiltak 25 Pilotering av elektroniske løsninger og epikrise vedr. rehabilitering Innhold: DEL 1: INNLEDNING... 2 BAKGRUNN... 2 MÅLSETTING MED PROSJEKTET... 2 Formål... 2 Hovedmål... 2 OPPRINNELIG

Detaljer

Allmennlegenes EPJ - utviklingsbehov sett med sykehusøyne. Jan Emil Kristoffersen, avd. for samhandling, Akershus Universitetssykehus HF

Allmennlegenes EPJ - utviklingsbehov sett med sykehusøyne. Jan Emil Kristoffersen, avd. for samhandling, Akershus Universitetssykehus HF Allmennlegenes EPJ - utviklingsbehov sett med sykehusøyne Jan Emil Kristoffersen, avd. for samhandling, Akershus Universitetssykehus HF Dagens situasjon - et veldig godt grunnlag Ca 1.400 allmennlegekontor

Detaljer

Elektronisk meldingsutveksling Nord-Trøndelag. Regional Rehabiliteringskonferanse Rica Hell 20.10.14 Anne Solberg og Tanja Skjevik

Elektronisk meldingsutveksling Nord-Trøndelag. Regional Rehabiliteringskonferanse Rica Hell 20.10.14 Anne Solberg og Tanja Skjevik Elektronisk meldingsutveksling Nord-Trøndelag Regional Rehabiliteringskonferanse Rica Hell 20.10.14 Anne Solberg og Tanja Skjevik Veien blir til mens vi går.. Elin-k Meldingsløftet KOMUT Oppdraget Fase

Detaljer

Jan Mathisen, direktør

Jan Mathisen, direktør Helfo i 2015 Jan Mathisen, direktør 2 HELFO I 2015 I takt med samfunnsutviklingen Helfo er inne i sitt sjuende driftsår som Helsedirektoratets ytre etat. Det har skjedd en betydelig utvikling siden overføringen

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT Samspill Oppdal kommune April 2009 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 3 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer

Detaljer

Utvikling og innføring av e-resept

Utvikling og innføring av e-resept Utvikling og innføring av e-resept TKS Senter for rettsinformatikk 6.11.2012 Jon-Are Bækkelie 16.11.12 Tema for presentasjonen 1 e-resept for tryggere og enklere medisinering 4. Pasienter eller deres omsorgspersoner

Detaljer

KomUT nord FUNNKe 2015-2017. IT-samling Bredbåndsfylket, 12.mai 2015 Eirin Rødseth

KomUT nord FUNNKe 2015-2017. IT-samling Bredbåndsfylket, 12.mai 2015 Eirin Rødseth KomUT nord FUNNKe 2015-2017 IT-samling Bredbåndsfylket, 12.mai 2015 Eirin Rødseth 1)FUNNKe 2010-2014 2)KomUT nord FUNNKe 2015-17 3)Utfordringer 2 1)FUNNKe 2010-2014 2)KomUT nord FUNNKe 2015-17 3)Utfordringer

Detaljer

Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling

Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Rådgiver Kjersti Engeseth, avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Informasjonsstrategi med overordnet handlingsplan. for Normen. i perioden 2015 til 2017

Informasjonsstrategi med overordnet handlingsplan. for Normen. i perioden 2015 til 2017 Informasjonsstrategi med overordnet handlingsplan for Normen i perioden 2015 til 2017 Utarbeidet med støtte av: Versjon 2.0 www.normen.no 1 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 BAKGRUNN... 3 2.1 FORMÅL... 3 2.2

Detaljer

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik

Detaljer

TILBUD VISMA PROFILKOM KVINNHERAD KOMMUNE VISMA UNIQUE AS TIL OG VISMA LINK

TILBUD VISMA PROFILKOM KVINNHERAD KOMMUNE VISMA UNIQUE AS TIL OG VISMA LINK TILBUD VISMA PROFILKOM OG VISMA LINK TIL KVINNHERAD KOMMUNE VISMA UNIQUE AS 2. desember 2010 Visma tilbyr en totalleveranse av programvare og tjenester tilknyttet installasjon, oppsett, testing og opplæring

Detaljer

Nyheter i WinMed Allmenn. versjon 2.14. Databaseversjon 2.14. www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER

Nyheter i WinMed Allmenn. versjon 2.14. Databaseversjon 2.14. www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER Nyheter i WinMed Allmenn versjon 2.14 Databaseversjon 2.14 www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER Tlf: 815 69 069 Fax: 21 93 63 01 E-post: firmapost@profdoc.no Oversikt over oppdateringer...3

Detaljer

Samarbeidsavtale om IKT-løsninger lokalt

Samarbeidsavtale om IKT-løsninger lokalt Delavtale nr. 9 Samarbeidsavtale om IKT-løsninger lokalt Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 5 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Formål...

Detaljer

Forprosjekt Meldingsovervåking

Forprosjekt Meldingsovervåking Forprosjekt Meldingsovervåking Et -prosjekt v/prosjektleder Iver Olav Sunnset, Værnesregionen IT Bakgrunn og hensikt Bakgrunn Norsk Helsenett (NHN) program for meldingsutbredelse i norske kommuner startet

Detaljer

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT Tilrettelegge for meldingsutveksling mellom Skien kommune og Klosterhagen legekontor 18. juni 2008 Innhold. 1.0 Sammendrag s. 3 2.0 Gjennomføring s. 3 3.0 Målrealisering s. 3

Detaljer

Pasientreise i seminar, Hurtigruten

Pasientreise i seminar, Hurtigruten Pasientreise i seminar, Hurtigruten t Systemeier NISSY 11. mars 2010 Agenda Ny lov og forskrift Frikortløsningen Egenandelsinnrapportering Etterregistreringsmoduler E-rekvirering Status SUTI Ny y funksjonalitet

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

MiK i BK Meldingsløftet i kommunene Bergen kommune

MiK i BK Meldingsløftet i kommunene Bergen kommune MiK i BK Meldingsløftet i kommunene Bergen kommune Sidsel Sunde-Tveit Rådgiver Bergen kommune Målsetting meldingsløftet Status MiK i BK Meldingstypene Tjenesteadressering Suksessfaktorer Gevinster Samarbeid

Detaljer

Adresseregisteret Krav og veiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger og tannleger

Adresseregisteret Krav og veiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger og tannleger Brukerveiledning X Adresseregisteret Krav og veiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger og tannleger FORORD Denne brukerveiledningen er laget for fastleger og tannleger som skal registrere

Detaljer

Nyheter i WinMed Allmenn. versjon 2.11. Databaserevisjon 2.9.7. www

Nyheter i WinMed Allmenn. versjon 2.11. Databaserevisjon 2.9.7. www Nyheter i WinMed Allmenn versjon 2.11 Databaserevisjon 2.9.7 www Oversikt over oppdateringer... 3 1 Andre endringer... 3 2 WMadmin... 3 2.1 Passord... 3 2.2 Kassadagbok... 3 2.3 PKI... 4 3 For de som har

Detaljer

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet En forutsetning for å nå målene om helhet og samhandling Ålesund 4. september 2009 Hvorfor benytte

Detaljer

Hamar kommune Sluttrapport. Elin-k Elektronisk meldingsutveksling

Hamar kommune Sluttrapport. Elin-k Elektronisk meldingsutveksling Hamar kommune Elin-k Elektronisk meldingsutveksling 30.mars 2009 Godkjent av: Styringsgruppen Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering...

Detaljer

Fødselsmelding fra sykehus til helsestasjon

Fødselsmelding fra sykehus til helsestasjon Fødselsmelding fra sykehus til helsestasjon Etablering av Elin-h Egil Rasmussen, Stavanger kommune Stavanger kommune Fyrtårn for elektronisk samhandling 2005-2007 Piloterte elektronisk overføringer av

Detaljer

Etablere driftssenter for elektronisk meldingsutveksling i Nord-Trøndelag (MUNT)

Etablere driftssenter for elektronisk meldingsutveksling i Nord-Trøndelag (MUNT) Etablere driftssenter for elektronisk meldingsutveksling i Nord-Trøndelag (MUNT) KS i Nord-Trøndelag 09.desember 2013 Seniorkonsulent Iver Olav Sunnset Værnesregionen IT Nasjonal koordinator meldingsløftet

Detaljer

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune Verdal kommune Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i

Detaljer

-den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til?

-den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? -den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? Norsk Helsenett Tromsø Etablert: 2004 Eiere: De fire RHF-ene Hovedkontor: Avdelingskontor: Trondheim Tromsø og Oslo Trondheim

Detaljer

Status fra IKT-forum og meldingsløftet. v/irene Henriksen Aune og Geir Vareberg

Status fra IKT-forum og meldingsløftet. v/irene Henriksen Aune og Geir Vareberg Status fra IKT-forum og meldingsløftet v/irene Henriksen Aune og Geir Vareberg Status mottak av elektroniske epikriser fra SSHF: Kommuner som mottar epikriser: Arendal kommune, pleie og omsorg + helsestasjonene

Detaljer

Elektronisk henvisning og rekvirering av laboratorieanalyser og radiologiske undersøkelser

Elektronisk henvisning og rekvirering av laboratorieanalyser og radiologiske undersøkelser Elektronisk henvisning og rekvirering av laboratorieanalyser og radiologiske undersøkelser Vårmøtet 2013 for fastleger i SØ Lørdag 9. Mars, kl. 10:00 10:20 Prosjektleder Janne Lind, Helse Sør Øst Utkast

Detaljer

Effektiv arbeidsflyt mellom systemer og virksomheter

Effektiv arbeidsflyt mellom systemer og virksomheter Effektiv arbeidsflyt mellom systemer og virksomheter Helsit 25.09.2008 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Hva vil vi med DIPS? Lage innovativ programvare som gjør våre kunder i stand til å drive mer effektivt

Detaljer

Stange kommune Sluttrapport for forprosjektet

Stange kommune Sluttrapport for forprosjektet Stange kommune for forprosjektet Forberede elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgstjenesten i Stange kommune og Stange legesenter 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 7 Innhold 1. Sammendrag... 3

Detaljer

Meldingsløftet i Helse Sør-Øst

Meldingsløftet i Helse Sør-Øst Meldingsløftet i Helse Sør-Øst Samarbeidsmøte Vestfold 20. oktober 2010 Kjell Arne Grøtting Agenda Status elektronisk samhandling i Norge Hva er egentlig Meldingsløftet? Hvilke andre initiativer innenfor

Detaljer

Introduksjonskurs til Normen. Jan Henriksen Sekretariatet for Normen og INFOSEC Norge AS. www.normen.no 1

Introduksjonskurs til Normen. Jan Henriksen Sekretariatet for Normen og INFOSEC Norge AS. www.normen.no 1 Introduksjonskurs til Normen Jan Henriksen Sekretariatet for Normen og INFOSEC Norge AS 1 Innhold 1. Litt om personvern og informasjonssikkerhet 2. Norm for informasjonssikkerhet 3. Risikovurdering 4.

Detaljer

Høring - Forslag til endringer i forskrift om elektronisk kommunikasjon ved innsending av erklæringer og uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten

Høring - Forslag til endringer i forskrift om elektronisk kommunikasjon ved innsending av erklæringer og uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten Arbeids- og sosialdepartementet Høring - Forslag til endringer i forskrift om elektronisk kommunikasjon ved innsending av erklæringer og uttalelser til Arbeids- og velferdsetaten 1. Innledning Fra 1. januar

Detaljer

Dialogmeldinger. Anne Bjørlykke Programleder Støtte til Samhandling i Helse Vest

Dialogmeldinger. Anne Bjørlykke Programleder Støtte til Samhandling i Helse Vest Dialogmeldinger Anne Bjørlykke Programleder Støtte til Samhandling i Helse Vest Program Støtte til samhandling Kunsten å gå i takt Behov Programmet Støtte til samhandling - et program i Helse Vest Fokus

Detaljer

Elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner Status og videre planer

Elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner Status og videre planer Elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner Status og videre planer 5. juni 2013 Eva M. Møller Ass. programleder Støtte til samhandling Programmet Støtte til samhandling - et program i Helse

Detaljer

Når en melding feiler

Når en melding feiler Når en melding feiler hvordan fanges dette opp? Stiklestad 5. desember 2014 v/ Bente Bredholt (med god støtte fra andre i Hemit) Viktig prinsipp: Ansvaret er hos avsender! Det er den som sender fra seg

Detaljer

Versjonsbrev for Extensor05 versjon 1.21. 1.januar 2015

Versjonsbrev for Extensor05 versjon 1.21. 1.januar 2015 Versjonsbrev for Extensor05 versjon 1.21 1.januar 2015 Innhold Bedriftsjournal... 3 Grupper... 5 HELFO... 5 Integrasjoner... 5 Journal... 8 NPR... 9 Dette versjonsbrevet tilhører versjon 1.21.2, og beskriver

Detaljer

Elektroniske dokumenter Til rett person og riktig sted!

Elektroniske dokumenter Til rett person og riktig sted! Elektroniske dokumenter Til rett person og riktig sted! Prosjekt elektronisk samhandling 1 Presentasjon Mål må man ha! Status januar 2007 Test legekontor Hva må til for å lykkes? Tiltak for å nå målet

Detaljer

S@mspill 2007 går mot slutten - hva nå?

S@mspill 2007 går mot slutten - hva nå? S@mspill 2007 går mot slutten - hva nå? HelsIT 2007 avdelingsdirektør Tone Bringedal avdeling IT-strategi Tema i foredraget Elektronisk samhandling i en helsepolitisk sammenheng Statusvurdering elektronisk

Detaljer

Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for kommuner og interkommunalt samarbeid

Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for kommuner og interkommunalt samarbeid Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for kommuner og interkommunalt samarbeid IS-0524 1 Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for kommuner og interkommunalt samarbeid Kolofon

Detaljer

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling Handlingsplan for oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og. Tiltak nr i rapport 1/2013 Internrevisjonens

Detaljer

Vi vil og vi får det faktisk til!

Vi vil og vi får det faktisk til! 1 Vi vil og vi får det faktisk til! Prosjekt Meldingsløftet i Bergen kommune v/ Kristin Whitehouse 2 Bakgrunn Bergen kommune har pilotert Elin-k meldinger i siden 2007 = LENGE! Vi har gjort mange og viktige

Detaljer

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11 Telemedisin.e-helse Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11 Telemedisin, e-helse. Velferdsteknologi Selvhjelpsverktøy Bruk av informasjon og kommunikasjons teknologi (IKT) i helsetjenesten

Detaljer

Fokus på sikkerhet pass på pasientdata

Fokus på sikkerhet pass på pasientdata Fokus på sikkerhet pass på pasientdata Sensitive personopplysninger: Må ikke forsvinne (tilgjengelighet) Må finnes lett og oversiktlig (tilgjengelighet) Må ikke endres av uvedkommende (integritet) Må ikke

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Tove Sørensen, Ragnhild Varmedal og Eva Skipenes Tromsø, 5. mai 2014 Elektronisk innsyn i journal Utredning journalinnsyn UNN Teknisk test av uttrekk fra DIPS

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren Dokument 3:6 (2013 2014)

Riksrevisjonens undersøkelse av elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren Dokument 3:6 (2013 2014) Riksrevisjonens undersøkelse av elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren Dokument 3:6 (2013 2014) Normkonferansen 2014 Halvor Bjørnsrud seniorrådgiver, Riksrevisjonen Om Riksrevisjonen

Detaljer