Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Transkript

1 Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect ensumsammendrag: SØK23 Internasjonal økonomi Forfatter: Drago Bergholt Skrevet: Våren 28 Antall sider: 36

2 SØK23 - ensumsammendrag Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon for studentene på samfunnsøkonomi- og finansøkonomistudiet ved NTNU. Vi arbeider for økt faglig kompetanse blant våre studenter samt tettere kontakt med næringslivet. Det gjør vi ved å arrangere fagdager, gjesteforelesninger, bedriftspresentasjoner m.m. I dag går det ca. 2 studenter på bachelornivå (.-3. klasse) og ca. 7 studenter på masternivå (4.-5. klasse). Studentene på masternivå er fordelt på de to linjene samfunnsøkonomi (ca. 5 stk) og finansiell økonomi (ca. 2 stk). Mer om ECONnect og aktuelle arrangementer på ECONnect består av følgende personer ved utgivelsestidspunkt: Bjørn Bergholt (Leder) Sophie S. Strømman (Bedriftsansvarlig) Maiken Weidle (Fagdagsansvarlig) Joakim Bjørkhaug (Økonomi- og IT-ansvarlig) Elise Caspersen Tiril Toftedahl Louis Dieffenthaler Andreas H. Jung Mari Benedikte Ellingsen Herman Westrum Thorsen bjorn@econnect-ntnu.no sophie@econnect-ntnu.no maiken@econnect-ntnu.no joakim@econnect-ntnu.no elise@econnect-ntnu.no tiril@econnect-ntnu.no louis@econnect-ntnu.no andreas@econnect-ntnu.no mari@econnect-ntnu.no herman@econnect-ntnu.no ost- og besøksadresse: Organisasjonsnummer: Hjemmeside: ECONnect, NTNU Dragvoll NO Institutt for samfunnsøkonomi Bygg 7, Nivå Trondheim Merk: Alle pensumsammendrag og tekster som utgis av Faktor er skrevet av og for studenter. ECONnect står ikke ansvarlig for selve faginnholdet. Spørsmål om teksten kan rettes til tekstforfatteren. Organisasjon: ECONnect NTNU Hjemmeside:

3 . Introduksjon roduksjonsfunksjon: Y = f L, K Internasjonal økonomi: o Handelsoverskudd o Handelsmønstre o roteksjonisme o Betalingsbalanser o Valutakursregimer o Internasjonal policykoordinering o Internasjonale kapitalmarkeder 2. Verdenshandelen et overblikk Tyngdekraftsmodellen: T ab = A Y a α Y b β D ab γ Rekordstor verdenshandel grunnet lave transport- og kommunikasjonskostnader. I dag dominerer industrivarer verdenshandelen. Utviklingsland har skiftet fra å eksportere primærvarer til industrivarer. 3. roduktivitet og komparative fortrinn Ricardos modell roduksjonsmulighetskurven med gode α og gode β: o = L α a α og = L β a β o L α + L β = a α + a β L = L a β a α a β L a β a α a β L a α Alternativkostnaden til α målt i β: a α a β Relativ pris uten mellomstatlig handel: p α p β = a α a β Lønn (modell uten profitt): o Determinering: π = p wl = p L a wl 2

4 π L a w = p a o Gode α: w α = p α a α o Gode β: w β = p β a β o Arbeidskraft og spesialisering: Arbeidskraften går dit lønnen er størst. p α > p β eller p α > a α Spesialisering i produksjon av gode α a α a β p β a β p α < p β eller p α < a α Spesialisering i produksjon av gode β a α a β p β a β Ricardos modell: Handel mellom land og 2 i en enfaktor-økonomi med varene α og β: o Relativt kvantum, relative priser, samt relativt tilbud og etterspørsel: α a α 2 a β 2 RS a α a β RD L aα L 2 a β o Talleksempel: a α = a β = 2 a α 2 = 6 a β 2 = 3 α = Bedrift kan bruke én time på å produsere én enhet av gode α, eller to timer på å produsere én enhet av gode β, for deretter å bytte den for én enhet av gode α. Bedrift velger å spesialisere seg på produksjon av gode α fordi dette til gitt arbeidskraft og teknologi innebærer større tilgang på gode β. Bedrift 2 kan bruke seks timer på å produsere én enhet av gode α, eller tre timer på å produsere én enhet av gode β, for deretter å bytte den for én enhet av gode α. Bedrift 2 velger å spesialisere seg på produksjon av gode β fordi dette til gitt arbeidskraft og teknologi innebærer større tilgang på gode α. 3

5 Velferden øker etter handel fordi produksjonsmulighetskurven til begge land skifter utover: Substitusjonseffekt: Et av godene blir relativt billigere i forhold til det andre; konsumentene etterspør mer av et gode, og mindre av et annet. Inntektseffekt: risreduksjon på et av godene gir generell økning i kjøpekraften; konsumentene etterspør mer av begge goder. 2 Kritikk av Ricardo-modellen: o Ser bort fra at handel påvirker inntektsfordelingen. o Urealistisk med full spesialisering på grunn av: Andre produksjonsfaktorer. Handelsbarrierer. Mange goder er ikke egnet for handel på tvers av markeder Ressurser, komparative fortrinn og inntektsfordeling Heckscher-Ohlinmodellen En tofaktor-økonomi med varene α og β: o Summen av realkapital og arbeidskraft som brukes i produksjon av gode α og β kan ikke overgå den totale tilgangen på realkapital og arbeidskraft: a Kα + a Kβ K a Lα + a Lβ L o Antar positiv, men avtagende grenseproduktivitet: roduksjonsmulighetskurven: F 4

6 o Antar positiv, men avtagende grensenytte på konsum: U = f, U > og U > 2 U 2 < og 2 U 2 < U o risdeterminering: Tilbudssidens marginale substitusjonsvillighet i produksjon er lik etterspørselssidens marginale substitusjonsvillighet i konsum. Stigningstallet i tangeringspunktet mellom konsumentenes indifferenskurve og produsentenes produksjonsmulighetskurve kan vi også definere som stigningstallet til markedets isoverdilinje; alle kvantumskombinasjoner av godene α og β som gir verdi lik omsetningen i markedet: V = α + = V α F α V U o Innsatsfaktorpriser og innsatsfaktorbruk: Kostnadsminimering Isokvantkurver og isokostlinjer: Isokvantkurven viser alle kombinasjoner av innsatsfaktorbruk som gir samme produksjonskvantum. 5

7 Isokostlinjen viser alle kombinasjoner av innsatsfaktorbruk som gir samme enhetskostnader: MC = ra L + wa K a K = MC w a r L. Til gitt produksjon ønsker tilbudssiden å minimere enhetskostnadene ved produksjon til: MC min = ra L + wa K : r a K w r a K a LM a L Desto dyrere arbeidskraft er i forhold til kapital, desto mer kapital vil brukes i forhold til arbeidskraft. Antar at α er et arbeidskraftintensivt gode, og at β er et kapitalintensivt gode: a Lα a Kα > a Lβ a Kβ w r αα ββ o Innsatsfaktorpriser og produktpriser: Antar frikonkurranse, det vil si at grenseinntekter er lik grensekostnader: α = wa Lα + ra Kα = wa Lβ + ra Kβ Økt lønnssats w øker α relativt mer enn fordi produksjonen av α er mer arbeidskraftintensiv enn produksjonen av β. Generelt: Desto dyrere arbeidskraft er i forhold til kapital, desto dyrere vil arbeidskraftintensive varer være i forhold til kapitalintensive varer. å grunn av substitusjonsmuligheter er sammenhengen avtagende. 6 K L

8 Arbeidskraft brukt i produksjon av β Arbeidskraft brukt i produksjon av α Student: Drago Bergholt α SS o Relative priser, faktorpriser og faktorbruk: w r SS w r αα ββ α o Rybczynskiteoremet: Større tilgang på en av innsatsfaktorene gir (til gitte priser) økt produksjon av godet som bruker faktoren intensivt. roduksjonen av det andre godet vil falle. Eksempel - økt tilgang på realkapital: Realkapital brukt i produksjon av α K α K α K L L β L M L α L β L α L C Realkapital brukt i produksjon av β K β K β 7

9 Skiftet i produksjonsmulighetskurven er asymmetrisk: F F o Relativt tilbud og relativ etterspørsel: Ser av produksjonsmulighetskurven at desto høyere prisen på α er i forhold til prisen på β, desto større er det relative tilbudet på α. Ser av konsumentpreferansene at desto høyere prisen på α er i forhold til prisen på β, desto lavere er den relative etterspørselen etter α. Relative prisendringer har både en substitusjonseffekt og en inntektseffekt på konsumentsiden. α RS α RD Heckscher-Ohlinmodellen: Handel mellom land og land 2: o Antar lik grenseproduktivitet på innsatsfaktorene i de to landene. o Antar like konsumentpreferanser i de to landene. o Antar relativt stor tilgang på arbeidskraft i land og relativt stor tilgang på realkapital i land 2. 8

10 α RS 2 RS T RS α T T 2 α 2 β α β RD o Import og eksport i land : Antar balanse i økonomien, det vil si at verdien av produksjon må være lik verdien av konsum: α + = α D α + D β, D β D β U D α V F, D α 5. Standard handelsmodell Tar utgangspunkt i Ricardo og Heckscher-Ohlin. Bygger på 4 forhold: o Forholdet mellom produksjonsmulighetskurven og relativ tilbudskurve. o Forholdet mellom relative priser og relativ etterspørsel. o Determinering av likevekt i verdensmarkedet ved hjelp av relativt tilbud og relativ etterspørsel. o Effektene ved handel på velferden i et land. roduksjonsmulighetskurven og relativ tilbudskurve: o Antar at innsatsfaktorer kan substitueres mot hverandre med en avtagende teknologisk substitusjonsrate. Dette gir isokvantkurver som krummer mot origo: 9

11 a K a K Opt a LM Opt a L o I og med at innsatsfaktorene kan substitueres med hverandre har vi en avrundet produksjonsmulighetskurve. o Langs en isoverdilinje er produksjonsverdien er konstant: V = α + = V α Isoverdilinjens stigningstall: α rodusenttilpasning: roduksjonsmulighetskurven tangerer isoverdilinjen. α MK o Tilpasningen på produksjonsmulighetskurven gir relativ tilbudskurve: α RS

12 , D β D β Relative priser og relativ etterspørsel: o Relativ etterspørselstilpasning avhenger av konsumentenes preferanser. o Konsumkostnader er lik produksjonsinntekter: α D α + D β = α + = V = D β + α D α U α V MK D α, D α Endring i relative priser: Substitusjonseffekt: risøkning på α i forhold til β gjør at det konsumeres mer av α på bekostning av β. Inntektseffekt: Ved eksport av α vil en prisøkning på godet i forhold til β gi større inntekt, og dermed større konsum av begge goder. Antar at substitusjonseffekten dominerer, det vil si at prisøkning på α i forhold til β gir større etterspørsel etter β i forhold til α. α RD Likevekt i markedet: Relativt tilbud lik relativ etterspørsel:

13 α RS α RD Åpner for handel mellom land i og land j: o Før handel: Antar at land i til gitte priser har relativt stor produksjon av α sammenlignet med land j: i j α α i o Dette gir forskjellige relative tilbudskurver: j α RS j RS w RS i α j α w j w α i i RD j j w w i i i + j i + j 2

14 Ser at relative priser konvergerer mot hverandre når landene åpner for internasjonal handel. Dette øker den relative prisen på α for land i, og reduserer den relative prisen på α for land j. Relative priser og terms of trade : o Relativ handelspris: eksport import o Økning i relativ handelspris gir økt velferd, reduksjon i relativ handelspris gir tapt velferd. o Økning i relativ handelspris når α eksporteres: α >, D β D β D β U U D α D α α α, D α o Tilgang på innsatsfaktorer: Økt tilgang på tilgangsfaktorer skifter produksjonsmulighetskurven ut. artisk vekst: roduksjonsmulighetskurven skifter mer ut i en retning enn i en annen. Til gitte priser vil partisk vekst gi relativt større produksjon av godet som intensivt bruker innsatsfaktoren som vokser mest: MK F Eksportpartisk vekst: 3

15 Gir relativ større verdensproduksjon av eksportgodet, RS-kurven skifter ut. Gir relativt lavere pris på eksportgodet. Forverrer terms of trade. α RS RS α β α β RD Importpartisk vekst: Gir relativt større verdensproduksjon av importgodet, RS-kurven skifter inn. Gir relativt lavere pris på importgodet. Forbedrer terms of trade. α RS RS α β α β RD o Toll og subsidier: Toll t på importvaren β: Ny relativ pris innland: α +t 4

16 Relativ pris utland er fortsatt: α rodusentene i innlandet vil produsere relativt mer β, konsumentene vil etterspørre relativt mer α. o RS skifter inn, RD skifter ut. Skiftene gir høyere relativ handelspris eksport for innlandet, terms import of trade forbedres. Motsatt forverres terms of trade for utlandet. Subsidie s på eksportvaren α: Ny relativ pris innland: α +s Relativ pris utland er fortsatt: α rodusentene i innlandet vil produsere relativt mer α, konsumentene vil etterspørre relativt mer β. o RS skifter ut, RD skifter inn. Skiftene gir lavere relativ handelspris eksport for innlandet, terms import of trade forverres. Motsatt forbedres terms of trade for utlandet. 6. Stordriftsfordeler, uperfekt konkurranse og internasjonal handel C Konkurranseformer: o erfekt konkurranse. o Imperfekt konkurranse. o Monopol. Monopol: o Kostnadsfunksjon: C = F + c o Gjennomsnittskostnader: AC = F+c o Grensekostnader: MC = c o Etterspørsel: = A B = F + c c AC MC 5

17 Monopolistisk konkurranse med næringsintern handel: o Tilbudssiden: Kvantum som andel av markedet: = S n Gjennomsnittskostnader: AC = F S + c = F n + c S n Grensekostnader: MC = c o Etterspørselssiden: = S b = S + Sb Sb n n AC, = o R = S +Sb n Sb MR = R = Sb MR = MC gir: = Sb = c = c + = c + Sb Sb nb AC o Hvis prisen er høyere enn gjennomsnittlig kostnad: rofitt og nye bedrifter etablerer. o Hvis prisen er lavere enn gjennomsnittlig kostnad: Tap og eksisterende bedrifter legger ned. o Hvis markedet øker: S > n AC, AC AC 6 n

18 Skalafordeler gir lavere gjennomsnittlige kostnader og åpner for flere bedrifter i markedet. Klyngeeffekt: Bedrifter samler seg i ett land. Fordel med større marked: Større utvalg differensierte produkter. Monopolistisk dumping: o Antar monopol i hjemmemarkedet, men frikonkurranse på verdensmarkedet. MC m w MR D m w Argument for midlertidig proteksjonisme: o Tilfelle der u-landsprodusentene kan produsere billigere, det vil si at man har lavere gjennomsnittskostnadskurve, men der u-landet likevel ikke kan ta over markedet: ML W W AC I AC U D W U W W L Ser at u-landsprodusentene må produsere minst U for ikke å tape. Dermed har u-landet et argument for å beskytte egen industri inntil u- landsprodusentene produserer minst U. Her ser vi at de er i stand til å konkurrere på verdensmarkedet til lavere pris enn produsentene i i-landet, og at samlet verdensproduksjon går opp til W. 7

19 7. Faktormobilitet Makrotendenser i forhold til bevegelser i arbeidskraft: o Sør til Nord: Afrika Europa Latin-Amerika USA o Innad i Nord: Øst-Europa Vest-Europa Høy mobilitet blant rike og i middelklassen Arbeidskraftmobilitet ved endringer i: o Inntekt o Velferd roduksjon og arbeidskraft: o roduksjon som funksjon av arbeidskraft: = f L o Antar at arbeidskraft har positiv, men avtagende grenseproduktivitet: L > og 2 L 2 < f L ML o Determinering av reallønn: π = wl = f L wl π = w = = ML = w L L L Etterspørselen etter arbeidskraft er slik at grenseproduktiviteten tilsvarer reallønn. Antar eksogent gitt arbeidskraftstilbud: L L S w 8 ML L

20 o Arbeidskraftsmobilitet mellom land og land 2: Antar initialt høyere reallønn i land enn i land 2. Total sysselsetting er summen av sysselsettingen i landene: L = L + L 2 Ved å opprette et felles arbeidsmarked vil arbeidskraftstilbudet flytte fra land 2 til land på grunn av høyere reallønn i land. Økt tilgang på arbeidskraft i land gir lavere grenseproduktivitet og reallønn, redusert tilgang på arbeidskraft i land 2 gir økt grenseproduktivitet og reallønn. ML ML 2 w w w 2 L D w 2 L D2 L L 2 Konklusjon: Reallønningene konvergerer mot hverandre inntil reallønna er lik i hele markedet. Vinnere: Arbeidskraften som flytter fra land 2 til land. Arbeidskraften som blir igjen i land 2. rodusenter i land. Tapere: Arbeidskraften i land. rodusenter i land 2. Ikke i modellen: Arbeidsledighet Sosiale kostnader som vold og overbefolkning Forskjeller i kompetanse, muligheter for brain drain. Begrensninger i arbeidskraftmobiliteten Empirisk: Arbeidskraftimport har gitt lavere reallønn for ufaglært arbeidskraft i importerende land. Tilsvarende analyse for produksjon og realkapital. Intertemporal trade : o Antar to perioder nåtid og fremtid. o Å låne et beløp i nåtid innebærer tilbakebetaling av + r penger i fremtiden. 9

21 F o Relativ pris på fremtidig produksjon og konsum: +r o Nåverdi av samlet produksjon i de to periodene: V = + +r F F = V + r + r o Ønsker å maksimere nåverdien av samlet produksjon: F + r V o Budsjettbegrensning: D + +r D F = + +r F: F = D F + + r D F, D F D F U + r F V D, D 8. Instrumenter i internasjonal handel Virkemidler i internasjonal handel: o Økonomiske virkemidler: Importtoll Eksportsubsidier o Reguleringer: Importkvoter Eksportbegrensninger o Industri- og næringspolitikk med handelskonsekvenser: 2

22 Subsidiering av innenlandsk industri Reguleringer, konsesjoner, osv. Frihandelsmodell med to land og ett gode: o Land har overskuddsetterspørsel: ID = D o Land 2 har overskuddstilbud: XS 2 = 2 D 2 w S 2 XS S 2 2 a b b e c d e D ID D 2 D D T o Vinnere: Konsumenter i land : KO = a + b rodusenter i land 2: O = c + d + e o Tapere: rodusenter i land : KO = a Konsumenter i land 2: KO = c d o Samfunnsøkonomisk nettooverskudd ved handel: SO = SO + SO 2 = a + b a + c + d + e c d = b + e Import i en marginal økonomi i forhold til verdensmarkedet: o Åpning for fri import skaper et umiddelbart tilbudsoverskudd som presser prisene ned og innenlandsk etterspørsel opp. o Verdensprisen tas for gitt, innføring av import påvirker ikke verdensprisen. S w XS D w D w D w w ID Effekter av en importtoll t: o Marginal økonomi i forhold til verdensmarkedet: Tar verdensprisen for gitt; innføring av importtoll påvirker ikke verdensprisen. 2

23 Markedseffekter: Høyere hjemmepris Større hjemmeproduksjon Mindre hjemmekonsum Mindre import Samfunnsøkonomiske effekter: KO = a b c d O = a G = c SO = KO + O + G = b d w + t w a b c d o Signifikant økonomi i forhold til verdensmarkedet: Verdensprisen en funksjon av hjemmeprisen; importtoll påvirker verdensprisen. Markedseffekter: D Høyere hjemmepris Lavere verdenspris Større hjemmeproduksjon Mindre hjemmekonsum Mindre import Samfunnsøkonomiske effekter: D KO = a b c d O = a G = c + e SO = KO + O + G = b d + e Redusert etterspørsel i hjemmemarkedet gir redusert etterspørsel i verdensmarkedet; verdensprisen presses ned. 22

24 w + t w w a b c d e Effekt av en eksportsubsidie s: o Signifikant økonomi i forhold til verdensmarkedet: Verdensprisen en funksjon av hjemmeprisen; importtoll påvirker verdensprisen. Markedseffekter: Høyere hjemmepris Lavere verdenspris D Større hjemmeproduksjon Mindre hjemmekonsum Mer eksport Samfunnsøkonomiske effekter: D KO = a b O = a + b + c G = b c d e f g SO = KO + O + G = b d e f g Redusert etterspørsel i hjemmemarkedet gir redusert etterspørsel i verdensmarkedet; verdensprisen presses ned. w + s w w a b c d e f g D 23 D

25 Effekt av en importkvote q: o Grafisk for en marginal økonomi i forhold til verdensmarkedet: S XS q w D ID w q D q D w q D w w o Markedseffekter: Høyere hjemmepris Større hjemmeproduksjon Mindre hjemmekonsum Mindre import o Samfunnsøkonomiske effekter: KO = a b c d O = a SO = KO + O = b c d O Utland = c q w a b c d q D q Monopol i hjemmemarkedet: o Åpner for handel: Lavere hjemmepris Mindre hjemmeproduksjon Større hjemmekonsum Import: D w w 24

26 MC m w MR D w m = D m D w o Virkninger av en tollsats t: Markedseffekter: Høyere hjemmepris Større hjemmeproduksjon Mindre hjemmekonsum Mindre import Samfunnsøkonomiske effekter: KO = a b c d e O = a G = c + d SO = KO + O + G = b e MC w + t w a b c d e MR D w t D t D w o Effekten av kvoter: Markedseffekter: Lavere hjemmepris Mindre hjemmeproduksjon Større hjemmekonsum Import: D w w Samfunnsøkonomiske effekter: 25

27 KO = a b c d e f g O = a + b SO = KO + O = c d e f g O Utland = c + f MC q w a b c d e f w q D q MR g D w D q D 9. olitisk økonomi Handelsrestriksjoner hvorfor, hvorfor ikke? o For frihandel: Allokerer ressurser effektivt. Utnytter skalaøkonomier. Fremmer konkurranse og innovasjon. Mindre lobbyisme fra interessegrupper. o For restriksjoner: Forbedring av handelsbetingelser, relevant for store land. Kan utjevne innenlandske markedsfeil som eksternaliteter. Eksempel med positiv eksternalitet: Hvis de positive eksternalitetene er større enn effektivitetstapet vil det lønne seg med importtoll: a + b c S a w t b D t D w D c 26 MSB

28 Inntektsfordeling. o Sentralt for handelspolitikk på internasjonalt nivå: restriksjoner kan virke lønnsomt i ett land, men samtidig skade et annet. o Hvorfor handelsavtaler? Vi skal unngå restriksjoner hvis dere gjør det samme. o NAFTA: Individuell tilnærming til tredjeparter. o EU: Kollektiv tilnærming til tredjeparter.. Handelspolitikk i utviklingsland Sentralt for utviklingsland: o Fremme industrialisering og FDI. o Takle svak innenlandsk vekst. o Nedbygging av vestlige handelsbarrierer. Argument for importhemmende proteksjonisme i utviklingsland: Nyetablerte bedrifter/sektorer må gjennom en tryggere etablerings- og oppbyggingsfase før de kan konkurrere med store, vestlige selskaper. o De senere år har argumentet tapt terreng på grunn av svak empirisk sammenheng. HAE: High erformance Asian Economies o Liten grad av importhemmende proteksjonisme. o Veldig høy vekst. o Større grad av eksportfremmende tiltak.. Kontroverser innenfor handelspolitikken Diskusjonstema: Strategisk handelspolitikk o Tiltak for å sikre konkurranseutsatte næringers posisjon i forskjellige markeder Eksportfremmende tiltak: Fremmer eksporterende næringers posisjon i utenlandske markeder. Importhemmende tiltak: Fremmer importkonkurrerende næringers posisjon i innenlandske markeder. o Argumenter for en aktiv handelspolitikk: Fremme industrier som har teknologiske eksternaliteter. Brander-Spencer: Subsidiere konkurranseutsatte næringer når disse kjemper om markedsandeler som overgår subsidien. Diskusjonstema: Lave lønninger i utviklingsland o olitikere i u-land: Vestlige selskaper utnytter billig u-landsarbeidskraft. o Vestlige selskaper: Alternativet for arbeiderne er verre. Diskusjonstema: Arbeidskraftmobilitet o Økonomer: Arbeidskraftmobilitet effektiviserer produksjonen og øker samlet velstand. 27

29 o Vestlige arbeidstakere: Billig arbeidskraft en trussel for velstanden blant vestlige arbeidstakere. o Arbeidskraftimport: Kulturell berikelse eller kulturelt tap? Diskusjonstema: Miljøproblematikken o Utviklingsland: Vestlige land har høyere velstand, og er derfor i bedre stand til å foreta miljøtiltak. o Vestlige land: Bekymret for økende utslipp i utviklingsland. 2. Det internasjonale pengesystemet I en åpen økonomi ønsker man. o Intern balanse: Sysselsetting og stabile priser. o Ekstern balanse: Nettoeksport. Gullstandarden en mekanisme for å sikre ytre ekstern balanse. Avsluttet ved inngangen til. verdenskrig. Depresjon fra 929, resultatet var økt fokus på intern balanse fremfor ekstern balanse. o Man forsøkte å unngå problemer med ekstern balanse gjennom isolerende tiltak i forhold til resten av verden. IMFs motivasjon: Å etablere faste valutakurser. Valutaveksling tilbake i Europa i 958, førte til større grad av økonomisk aktivitet. Fast valutakurs førte til at land importerte inflasjon fra USA, systemet imploderte i Makroøkonomisk politikk og flytende rente Argumenter for flytende valutakurs: o Gjør pengepolitikken til et virkemiddel for å oppnå intern og ekstern balanse. o Man unngår asymmetri i pengemarkedet ved at dollaren ikke lenger er like dominerende, og at USA også for muligheten til å devaluere i forhold til annen valuta. o Flytende valutakurs som automatisk stabilisator ved etterspørselssjokk. Argumenter mot flytende valutakurs: o Mister disiplinen knyttet til fast valutakurs. o Åpner for spekulering i pengemarkedssjokk. o Uforutsigbare priser og fall i internasjonale investeringer. o Ukoordinert økonomisk politikk. o Hensyn til ønsket valutakurs så viktig at den pengepolitiske friheten blir en illusjon. I tiden fungerte flytende valutakurs stort sett godt. Valutakursstabilitet ble nedprioritert utover 9-tallet til fordel for inflasjonsmål. 28

30 Under flytende valutakursregimer har vestlige markeder blitt sterkt integrerte og velfungerende. 4. Optimale valutaområder - EMU Europeiske Monetære Union - felles valuta, felles sentralbank. o Debatten: Mikroøkonomisk: Enklere å drive handel på tvers av landegrenser. Makroøkonomisk: Vanskeligere å drive pengepolitikk. Optimale valutaområder har: o Symmetriske sjokk. o Fleksible arbeidsmarkeder. o Arbeidskraftmobilitet. Gevinster og kostnader ved å bli med i valutaregime: Effektivitetsgevinster/ Stabilitetstap GG LL Norge Grad av integrering 5. Det globale kapitalmarkedet Risikoaverse investorer ønsker å spre risiko over flere kapitalmarkeder. Finansielle transaksjoner: o Bankinnskudd o Obligasjoner o Aksjer o Derivater Klar tendens: Økende grad av internasjonal kapitalflyt og utenlandske banker. Utenlandsk valuta i en bank påvirker ikke landets pengemengde; banken mottar bare mer kapital i form av annen valuta. Utenlandsk bankvirksomhet har ikke vært kontrollert for markedsfeil på samme måte som andre markeder; trend mot mer mellomnasjonalt samarbeid for å kontrollere internasjonale kapitalmarkeder. 29

31 6. Utviklingsland: Vekst, krise og reform Enorm forskjell i nasjonalprodukt per innbygger og velferd mellom land med forskjellig økonomisk utvikling. Konvergenshypotesen passer ikke for mange utviklingsland, men Øst-Asia har hatt en formidabel vekst siden 96-tallet. De fleste utviklingsland har minst et av følgende: o Stor offentlig sektor. o Historie med betydelig inflasjon og forsøk på seigniorage. o Lite utviklede kredittinstitusjoner og kapitalmarkeder. o Fast valutakurs. o Eksport av enkle husholdningsvarer. o Korrupsjon og svake juridiske institusjoner. 7. Rødsethmodellen Forutsetninger: o Marginal, åpen økonomi. o Frikonkurranse. o Fast valutakurs. o Ledig produksjonskapasitet. o Økonomisk dualisme; konkurranseutsatt og skjermet sektor. o Homogen arbeidskraft; altså lik nominallønn i begge sektorer. o Etterspørselsbestemt produksjon i skjermet sektor. Relasjoner:. Y t = g t N t 2. N t = N t w t Y t > og 2 Y t 2 < N t N t N t w < t 3. X = Y t C t G t 4. C t = C t t, n, Y 5. t = E 6. Y n = a n N n 7. Y n = C n + G n 8. C n = C n t, n, Y C t t <, C t n > og C t Y > C n t >, C n n < og C t Y > 9. n a n = w n = w a n. Y = σ Y d. Y d = τ t Y t + n Y n 2. N = N t + N n Determinering: 3

32 o Endogene: N t, Y t, t, C t, X, N n, Y n, n, C n, Y, Y d, Y o Eksogene: w, E, G t, G n, τ o arametre:, a n, σ Løsning av modellen: o Konkurranseutsatt sektor: Tilbudssiden: Setter 2. inn i. Og ser at sammenhengen mellom pris og tilbud er positiv: Y t = Y t w t Y t w t < Y t t >. Ser av 3. at overskuddsproduksjonen etter konsum går ut som eksport: X = Y t C t G t Etterspørselssiden: ris: Setter. inn i.: Y = σ τ t Y t + n Y n. inn i 4.: C t = C t t, n, σ τ t Y t + n Y n Ser at prisen virker inn på konsumet både gjennom en substitusjons- og en inntektseffekt. Antar at substitusjonseffekten dominerer, det vil si at C t t <. Av 5. ser vi at prisen i konkurranseutsatt sektor er gitt av verdensprisen: t = E Grafisk: t Y t t E C t + G t o Skjermet sektor: Tilbudssiden: D t Y t Y t roduktfunksjonen vises av 6., der produksjonen bestemmes av den konstante grenseproduktiviteten og sektorens sysselsetting: Y n = a n N n Etterspørselssiden: 3

33 Ser av 7. at produksjonsetterspørselen i skjermet sektor gis av privat og offentlig konsumetterspørsel: Y n = C n + G n Setter. inn i.: Y = σ τ t Y t + n Y n. inn i 8.: C n = C n t, n, σ τ t Y t + n Y n Ser at prisen virker inn på konsumet både gjennom en substitusjons- og en inntektseffekt. Antar at substitusjonseffekten dominerer, det vil si at C n n <. ris: Ser av 8. at n = w a n. Antar konstant produktivitet. Grafisk: n n w a n C n + G n Y n Y n Case: Økt offentlig forbruk o Konkurranseutsatt sektor: G t > D t > X < t Y t t E D t Y t Y t D t o Skjermet sektor: G n > Y n > C n > og C t > 32 C t + G t C t + G t

34 C n > Y n > C t > D t > n n w a n C n + G n C n + G n C n + G n Y n Y n Y n 2 Y n t Y t t E D t Y t Y t D t C t + G t C t + G t Redusert skattesats: o Konkurranseutsatt sektor: τ < C t > D t > X < t Y t t E 33 D t Y t Y t D t C t + G t C t + G t

35 o Skjermet sektor: τ < C n > Y n > Y n > C n > og C t > o C t > D t > n n w a n C n 2 + G n C n + G n C n + G n Y n Y n Y n 2 Y n t Y t t E C t + G t C t + G t D t D t Y t Y t Case: Økt lønn o Konkurranseutsatt sektor: w > Y t < X <, C n < og C t < C t < D t < X > C n < Y n < o Y n < C n < og C t < 34

36 t Y t Y t t E C t + G t C t + G t 2 D t D t D t Y t Y t C t 2 + G t Y t n n w a n C n + G n C n + G n C n 2 + G n Y n 2 Y n Y n Y n o Skjermet sektor: w > n > Y n < Y n < C n < og C t < o C n < Y n < o C t < D t < n > C n < og C t > o C t > D t > Y t < X <, C n < og C t < 35

37 n n w a n n w a n C n + G n C n + G n Y n 2 Y n Y n Y n t Y t Y t t E C t + G t C t + G t D t D t Y t Y t Y t o Antar at inntektseffekten Y t < og Y n < dominerer over substitusjonseffekten n >, slik at den samlede effekten er C t <. 36