PRIM II EN REVIDERT VERSJON AV PRIS- OG INNTEKTSMODELLEN

Transkript

1

2 ARTIKLER FRA STATISTISK SETRALBYRÅ R 44 PRIM II E REVIDERT VERSJO AV PRIS- OG ITEKTSMODELLE Av Vidar Ringstad PRIM II A REVISED VERSIO OF THE PRICE AD ICOME MODEL OSLO 1972 ISB

3

4 FORORD Denne artikkelen er en dokumentasjon av visse endringer som er gjort i pris- og inntektsmodellen PRIM I Det gjelder punkter hvor en ved bruk av modellen har funnet svakheter som kan rettes opp uten å lage en helt ny modell Selv om endringene ikke er av fundamental karakter, har en funnet det hensiktsmessig å gi den nye versjonen av pris- og inntektsmodellen betegnelsen PRIM II Arbeidet inngår i de bestrebelser som gjøres i Statistisk Sentralbyrå for å lage et bedre modellgrunnlag for økonomiske prognoser Forfatteren er engasjert av Lønns- og prisdepartementet spesielt for å arbeide med modellgrunnlaget for pris- og inntektsprognoser Arbeidet med PRIM II er gjennomført i nært samarbeid med Analysegruppen i Byrået, spesielt forskningssjef Odd Aukrust og konsulent Svein Longva Artikkelen gjør rede for de endringer som er gjort og presenterer den formelle modellen både på strukturform og redusert form Dessuten antydes det, med støtte i visse beregninger, ytterligere endringer som kan komme på tale for å forbedre modellen Dette er spørsmål som det skal arbeides videre med I vedlegg er det tatt med en oversikt over sektorinndelingen, en beskrivelse av utviklingen i sentrale variable og parametre og en virkningstabell for 1971 for den nye pris- og inntektsmodellen Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 18 mai 1972' Petter Jakob Bjerve

5 PREFACE Through the use of the first version of the price and income model PRIM I, certain weaknesses were unveiled Most of these weaknesses could be corrected without constructing a completely new model, and this article is a documentation of the revisions carried out Even though the changes are not of a fundamental nature it is convenient to denote the revised version of the price and income model PRIM II This work is a part of the research of the Central Bureau of Statistics to improve the models used in orway for economic forecasts, The author is on an engagement from the Ministry of Wages and Prices to work, in particular, on forecast models for prices and income distribution The work on PRIM II has been carried out in close co-operation with Odd Aukrust and Svein Longva The article explains the changes carried out and presents the model in its revised version both on structural form and reduced form Some calculations presented suggest that the model could be further improved by certain additional revisions However, these concern more basic properties of the model and further research is carried out on these issues In an appendix the sectors of PRIM II are presented, and another appendix contains time-series of the more important variables and parameters of the model, as well as a table of effects for 1971 Central Bureau of Statistics, Oslo, 18 May 1972 Petter Jakob Bjerve

6 IHOLD Side 1 Innledning 7 2 Endringer i forhold til PRIM I 7 3 Formell presentasjon av PRIM II 12 4 Utviklingen i sentrale variable og parametre Vedlegg 1 Sammensetningen av PRIM II-sektorene 27 2 Historiske verdier for variable og parametre i PRIM II 31 3 Virkningstabell for

7 COTETS Page 1 Introduction 7 2 The changes as compared to PRIM I 7 3 Mathematical formulation of PRIM II 12 4 The development of some central variables and parameters Appendices 1 The PRIM II-sectors 27 2 Time-series for variables and parameters of PRIM II 31 3 Table of effects for

8 7 1 ILEDIG Pris- og inntektsfordelingsmodellen PRIM I har nå vært i bruk i mer enn 6 år Det er i denne tid høstet erfaringer som gjør det sannsynlig at modellen kan forbedres på visse punkter ved relativt små modifikasjoner Statistisk Sentralbyrå har derfor høsten 1971 programmert en ny versjon av modellen Den nye versjon har fått navnet PRIM II Arbeidet er utført med finansiell støtte av Lønns- og prisdepartementet som ledd i Byråets arbeid for Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene Denne artikkelen er en dokumentasjon av den nye versjonen av pris- og inntektsmodellen, PRIM II De endringene som er foretatt er imidlertid ikke av en slik karakter at de berører de grunnleggende trekk i modellen Den er fortsatt en kortsiktig, cost push, priskrysslopsmodell for en åpen økonomi, og skillet mellom hva som er eksogent gitt og det som blir bestemt i modellen er stort sett det samme som i PRIM I Det anses derfor som overflødig å gi en fullstendig presentasjon av PRIM II For dem som Ønsker det kan dette oppnås ved å lese denne artikkelen i sammenheng med ett eller flere av de arbeider som omhandler PRIM I 1) Denne artikkelen gir først en kort presentasjon og begrunnelse for de endringer som er gjort i forhold til PRIM I I tredje aysnitt gis det en formell presentasjon av PRIM II, med angivelse av endogene og eksogene variable, strukturparametre, relasjonssystem og modellen på redusert form I fjerde og siste alisnitt kommenteres utviklingen i utvalgte variable og parametre fra 1961 til 1971 Vedlegg 1 gir PRIM II-næringenes sammensetning etter nasjonalregnskapssektor, og i Vedlegg 2 presenteres verdien for de fleste variable og parametre for perioden EDRIGER I FORHOLD TIL PRIM I a Bygg og anlegg som egen sektor Slik som både PRIM I og PRIM II fungerer regnes det med samme prisindeks for leveranser fra en sektor, uansett mottakerkategori 1) Se feks AUKRUST, O: PRIM I A Model of the Price and Income Distribution Mechanism of an Open Economy Artikler r 35, Statistisk Sentralbyrå 197

9 8 Dette kan være en kilde til prediksjonsfeil, spesielt når en opererer med en så vidt grov sektorinndeling som i PRIM Denne siden ved modellen kom i søkelyset høsten 197 da det viste seg at PRIM I overvurderte prisstigningen for det året meget sterkt I Rapport nr 2 for 197 fra Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene heter det: "Hovedårsaken til at PRIM overvurderer prisstigningen på konsumvarer så vidt sterkt for 197 er antakelig at modellen regner med at prisen på leveranser fra en sektor er den samme uansett mottakerkategori Mao regnes det med samme pris på leveranser til andre næringer, til privat konsum, til offentlig konsum og total investering og til eksport Dette er en svakhet ved modellen, særlig mht forutsetningen om samme pris på leveranser til privat konsum og offentlig konsum og total investering I tidligere år har denne svakheten ikke spilt noen stor rolle, idet prisutviklingen for konsum- og investeringsvarer har vært noenlunde parallell Men for 197 ser det ut til å bli en betydelig sterkere stigning i prisen på investeringsvarer enn på konsumvarer Modellen vil under disse forhold registrere som konsumprisstigning et slags veid gjennomsnitt av den faktiske konsumstigning og prisstigningen på investeringsvarer; et gjennomsnitt som da må ligge over den faktiske konsumprisstigningen" å har en små muligheter for å operere med forskjellige priser på leveranser fra en sektor til forskjellige ettersporselskategorier Derimot kan en foreta en oppsplitting av en sektor på undersektorer som hver for seg hovedsakelig har leveranser til en bestemt ettersporselskategori Dette kan - selvsagt - gjøres mer eller mindre omfattende For å beholde PRIM's enkle og oversiktlige struktur er det imidlertid ønskelig å være tilbakeholden i en slik oppsplitting Den svakhet ved PRIM I som er omtalt ovenfor kan for en stor del forklares ved at prisutviklingen i 197 var vesentlig sterkere for produkter fra bygge- og anleggsvirksomhet (som går til investeringer og offentlig konsum) enn for produkter fra resten av andre skjermede næringer (som hovedsakelig går til privat konsum) oe liknende gjorde seg gjeldende i 1963 og 1964 (se tabell 2 i vedlegg 2) og kan gjenta seg i fremtiden En må følgelig kunne vente at modellen blir vesentlig bedre i situasjoner med ulik prisutvikling for konsum og investeringsvarer om en skiller ut bygg og anlegg som egen sektor fra andre skjermede næringer

10 9 Dette er da også gjort i den nye versjonen av modellen, og en har derfor følgende sektorer i PRIM II: O Bygg og anlegg 1 Jordbruk 2 Andre' skjermede næringer 3 Importkonkurrerende næringer 4 Fiske 5 Utenriks sjøfart 6 Andre eksportkonkurrerende næringer Skjermede sektorer Konkurranseutsatte sektorer Eneste endring på dette punkt i modellen er altså at en har fått en ny sektor i tillegg til de seks en hadde i PRIM I 1) b MODIS-spesifikasjon av PRIM-sektorene Det er tidligere blitt gjennomført noen historiske beregninger på PRIM I for å teste prediksjonsevnen til modellen (jfr PRIM I, A Model of the Price and Income Distribution Mechanism of an Open Economy av Odd Aukrust) Disse beregningene gav nokså blandede resultater, med til dels store avvik mellom predikert og observert verdi for enkelte endogene variable for enkelte år Det er mange mulige årsaker til at modellen sprekker i enkelte tilfelle En av dem kan tenkes å være den grove grupperingen i skjermede og konkurranseutsatte næringer I PRIM I er grupperingen foretatt på grunnlag av 2-sifrede næringsgrupper 2), og innenfor enkelte av disse kan aet opplagt være grupper av produksjonsenheter med nokså forskjellig konkurransesituasjon vis 1 vis utlandet I MODIS III er det foretatt en gruppering i skjermede og konkurranseutsatte næringer på grunnlag av en mer disaggregert enhetstype, nemlig nasjonalregn- - skapssektorer Enkelte nasjonalregnskapssektorer kan selvsagt også innbefatte produksjonsenheter med nokså forskjellig grad av ayskjerming fra utenlandsk konkurranse, men en vil likevel med utgangspunkt i MODIS III-spesifikasjonen av skjermede og konkurranseutsatte sektorer få en mer homogen gruppering Det ligger nær å tro at dette vil resultere i en bedre modell 1) En har valgt å innføre den nye sektoren som sektor nr for å redusere endringer i notasjoner på de variable mest mulig Dette var spesielt ønskelig i programmeringsarbeidet for PRIM II 2) Denne grupperingen baserer seg på den norske versjonen av ISIC (International Standard Industrial Classification) som ble brukt fram til 197

11 1 Som et eksperiment er det gjennomfort historiske beregninger på PRIM I av liknende type som de som var gjennomført tidligere, men med sektorer som er basert på MODIS III-spesifikasjon av skjermede og konkurranseutsatte sektorer Utfallet av disse beregningene har vært negativt, for så vidt som det på de fleste punkter ikke har kunnet spores vesentlig forbedring i prediksjonsevnen På ett viktig punkt synes imidlertid den nye gruppering å være noe bedre, nemlig for anslag på konsumprisindeksen Selv om det heller ikke her er snakk om vesentlige forbedringer, peker resultatene i retning av at den nye gruppering bor brukes Dette bor gjores også fordi en a priori må vente at modellen vil bli bedre med "renere" skjermede og konkurranseutsatte sektorer I PRIM II har en derfor nyttet samme gruppering i skjermede og konkurranseutsatte næringer som i MODIS III I Vedlegg 1 gis det en oversikt over denne grupperingen, og i tabell 1 presenteres en krysslopstabell med tall fra 1971 for de sju sektorene som PRIM II består av med den nye grupperingen av næringer

12 1 1 en 4 en vo CO rin I (O r4 O r C O CO in cn CO CV CO 1/4 OS CV H 4 1- T-1 1/4 CV H H cn --1 I 1 C") O t- CO T-4 4 CV cn Le) a, 4) en cn 4 en F-4 cn Ll1 CV Ifl 1-1 bo r O Co O 1 C) 1/4 CV I H O 1- O en r-4 en Ln CV IIfl cn I (Ti 4-) O 1-1 co cn a) P W LP P 4 al W,T H W r-i 41 4-) ni ce),-+ P CO O H CV H I a, cr, in 4 r) cn OS CV O tf) in in r-4 H O in 1- r- Ifl CO CO tf) V) CV Ln,C) CT CA % 1 CA 1" C D cv " 1 1- a, a, in I 11 O, Le) CV H Cf) 1/4 cn CO H CV Le) in 1 en cv 1 Ir c11 Le) 1 CV cv H in CV H CO tf') cn CO in tfl CV H tf) G) in in ci Fri O CV H 1/4 CO CO O 1 CV - H in O H 1 1 W 4-1 P 1-4 O _ a) I cl) CL P P bi) EowEe 1-1 $4 I Le) I en I 1 tfl H tf) CV CV CV H CO CO 1/4 Cr) tf) H H en CV co Ifl -1 I, O C*1 H 1 1/4 1 a) p P P a) I a) *--) "14 di) O -W a) Pd (G -Ti: co o I CO H CV L11 I H O H CV I" en r co CO,-1 r-4-4 r-i,--4,--4 en 1/4 Cis H O Cf) CV 1/4 1 in cv CY1 1-1 CV H H 1-4 :3 O I I CA vr) % CA I in 1- CV 1 1/4 en H cv in cn O H a, cn co a, a en cv T-4 CV H H I q) CO CO H I 1/4 1/4I % CY) O 1" HO 4' CO CO - H CO C11 H CV en C a,, Ifl cv CO 4 H P a) bf) a) o " P r-i (G G) ai ao a) $4 a) P P W P a3 ',M W W 14 o 61) rti a) rw bi) W p 4-) 4-) G) P P P,-W,--4 $4 CU O W,_ fa I4 " cd,--) co co o,w - o :4 bl),111 6 co,_ 4-1G) (G P fa O P *4-) P,-1 4-)e- ra W P W cd W P14 LI-I 4) H bp Ti1 1 )4 P ai 14 4-) cd 6 P iti Ca cn e- -d (G P a) o 4-1, E,-1-,--) CO --) <4 H 44 En <4 4i 8 CO O P 4-) cd 4-1 co 4 G) a) 14 W CI) W 'ti cd r-1 p ri O P!-1 cn I-1 (1) "e CZ 1

13 12 c Eksogen eierinntekt i Utenriks sjøfart I den formelle versjonen av PRIM I er eierinntekten i sjøfart (som også, i motsetning til i PRIM II, innbefatter innenriks sjøfart) behandlet som en endogen variabel Det viste seg imidlertid at modellen gav nokså dårlige anslag på denne variable 1) I bruken av PRIM I i de senere år har en derfor akseptert det anslaget på eierinntekten i sjofart som framgår av sjofartens totalbudsjett 2) Dette er blitt gjort ved å foreta iterasjonsberegninger på den formelt sett eksogene variable "pris på importert vareinnsats til sjofart" slik at det resultat modellen gir for eierinntekten i denne næringen blir i samsvar med totalregnskapet Både fordi det kan være forvirrende at bruken av modellen avviker fra den formelle utgaven av den og fordi de iterasjonsberegninger det her er snakk om er nokså tungvinte å gjennomfore, har vi valgt å omskrive modellen slik at den formelle utgaven er i samsvar med den praktiske bruken av den Som det vil framgå av neste aysnitt, er dette da gjort ved å la eierinntekt i utenriks sjøfart og pris på importert vareinnsats til utenriks sjfart bytte plass i listen av eksogene og endogene variable 3 FORMELL PRESETASJO AV PRIM II I dette aysnitt gis det en summarisk presentasjon av strukturen i PRIM II, dvs, av endogene og eksogene variable, strukturparametre, relasjonssystemet med en skisse av hvordan en lettest kan lose det og endelig systemet på redusert form 3) 1) Hovedårsaken til dette er at krysslopskoeffisienten for importert vareinnsats i sjofart er sterkt synkende over tiden I PRIM blir det forutsatt at den vareinnsats som leveres fra import eller fra en vilkårlig valgt næringssektor til en hvilken som helst mottaker, vil stå i et konstant forhold til mottakersektorens bruttoproduksjon når vi måler i faste priser (forutsetter faste krysslopskoeffisienter) år vi bruker modellen, beregner vi slike forholdstall ut fra nasjonalregnskapstall for basisåret (i dette tilfelle 1969), og antar at de vil gjelde også for de år vi lager prognose for Dette gjør at vi ved å'bruke modellen får for hoytvolum for importert vareinnsats i sjofart og dermed for lav eierinntekt 2) år PRIM II brukes til å anslå virkningene av alternative Økinger i bedriftenes lonnskostnader, regnes det tilsvarende med alternative verdier for eierinntekten i Utenriks sjofart Jfr "Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1972" OU 1972: 1, kap 9 3) Jfr AUKRUST, O, opcit Appendix 2

14 13 a Sektorklassifikasjon O Bygg og anlegg 1 Jordbruk 2 Andre skjermede næringer 3 Importkonkurrerende næringer 4 Fiske 5 Utenriks sjøfart 6 Andre eksportkonkurrerende næringer Skjermede næringer Konkurranseutsatte næringer b Endogene variable Antall variable Y Totale leveranser fra sektor j i lopende priser =, 1 6) (7) Y Kryssleveranser fra sektor i til sektor j i lopende ij priser (i, j =, 1 6, i f j) (42) B Importerte råvarer i sektor lopende priser 3 (j =, 1 6) (7) E Eierinntekt i sektor i (j =, 2, 3, 6) (4) J 1 Faktorinntekt i jordbruk (1) J 4 i fiske (1) W Sum lonn i sektorene, 2, 3, 5, 6 (1) P o Prisindeks for produkter i Bygg og anlegg (1) P 2 i Andre skjermede næringer (1) T J L J i Importkonkurrerende næringer (1) P 9 Konsumprisindeks (1) P 11 Q 5 T T 2 T 3 S J Prisindeks for innenl disponering av varer og tjenester (1) Prisindeks for importerte råvarer i Utenriks sjøfart (1) etto indirekte skatter fra Bygg og anlegg (1) fl fl fl fra Andre skjerme'de næringer (1) fl fra Importkonkurrerende næringer (1) Prisindeks for kapitalslit i sektor j (j =, 1 4, 6) (6) Totalt antall endogene variable 78 c Eksogene variable Antall variable etto indirekte skatter (j = 1, 4, 5, 6) (4) Antall arb og funksj i sektor j (indeks) (5) (j =, 2, 3, 5, 6) (5) Total sysselsetting i sektor j (indeks)(j =, 1 6) (7) J Z Produktivitet i sektor j (indeks) (j =, 1 6) (7) 3

15 c Eksogene variable (forts) 14 P Produktpriser for sektor j (j = 1, 4, 5, 6) P 7 Prisindeks for importerte konsumvarer P 8 Prisindeks for konkurrerende import P 1 Prisindeks for importerte kapitalvarer Antall variable W Indeks for lonnssats i sektor j (j =, 2, 3, 5, 6) (5) J Q Prisindeks for importerte råvarer i sektor j (j =, 1 4, 6) (6) E 5 Eierinntekt i Utenriks sjøart (1) S 5 Prisindeks for kapitalslit i Utenriks sjøart (1) D Kapitalslitvolum i sektor j (j =, 1 6) J (7) Totalt antall eksogene variable 5 (4) (1) (1) (1) d Strukturparametre b KrysslOpskoeffisienter for innenlandske leveranser 13 (i, j =, 1 6, i 4 i ) b 7i KrysslOpskoeffisienter for importerte råvarer (j =, 1 6) r o Eierinntektens andel av faktorinntekten i Bygg og anlegg r 2 Eierinntektens andel av faktorinntekten i Andre skjermede næringer d o J Vekter i prisindeksen for kapitalslit i sektor d 7i a Vekter i konsumprisindeksen (j =, 1 7) J h J Total nominell lonn i basisåret i sektor j (j C Total produksjon i basisåret i sektor j (j = J J Skatteparametre i sektor j (j =, 2, 3) n m:} v Vekter i prisind for innenl disp av varer og tjenester J (j =, 1 7, 1) e PRIM II på strukturform og løsningen av modellen De relasjoner som inngår i PRIM II er av forskjellig type, så som Okosirk- og definisjonslikninger, krysslopsrelasjoner, prisatferdsrelasjoner etc I stedet for bare å presentere strukturformen og så i neste omgang presentere modellen på redusert form, slik som det er gjort i Artikler nr 35 for PRIM I, skal vi forsoke å presentere strukturformen på en slik måte at det blir lettere a skjonne overgangen fra strukturform til redusert form I fig 1 er det skissert en krysslops-"tabell" for PRIM II Skissen viger hvilke variable som er eksogene og hvilke som er endogene og angir vekter som brukes i prisindeksberegninger For å lose =, j, (j = 2, 1, 3, 6) 14, 5, 6) 6)

16 15 modellen på letteste mate er det hensiktsmessig å beregne verdien av de endogene variable i en bestemt rekkefølge Derfor er de endogene variable nummerert: En begynner med 1 og fortsetter oppover til 6 (rekkefølgen av 'beregningstrinnene fra 3 til 6 er mindre vesentlig) En får til slutt igjen en endogen variabel for hver sektor; denne variabel (R) blir residualbestemt ved hjelp av Okosirkrelasjonene Sluttlev CI3 4-/ Lev sektor ra4 _ K) 5 6 Import Kapslit {1 Pris Mengde (Pris Mengde etto indirekte skatter LOnn Eierinntekt LOnnssats Antall lonnstakere Bruttoproduksjon [Pris Mengde 11) x x x wwwrisirimislre m) x) IFAMMIALWaigh11ML PAVWFAIrgirgivre mainageommd III, x x x xox xo x x plimifitro x rara x x pah rafiritfillifiralariralrgh algarilwatizimmiow 3() står for endogene variable (blir bestemt av modellen) står for eksogene variable (er gitt ved anslag) mengdetallene i basisåret blir brukt som vekter i beregningen av konsumprisindeksen og prisindeksen for innenlandsk tilgang på varer og tjenester

17 b n 16 (I) Y/P = cz JJ JJJ (j =, 6) (1) Y/P = by/p 13 i (i, j =, 6; i 4 j) B/Q = b 7 3 Y/P (j =, 6) J J J 1 ("22) S = d P + d P T = my + n(y/p) J J3 J33 (j =, 4, 6) (j =, 2, 3) (]) E = r (j =, 2) E + hwl J J333 P 3 =P 8 beregnes ved hjelp av Okosirkrelasjonene: 6 Y = E Y + B + T + hlw + E + DS (j=,2,3,5,6) J i= 1 3J J 3 J J J JJ 6 Y 1 =EY +B+T+J+DS i= Y = E + B + T 4 + J 4 + D 4 S 4 4 i= Y På grunn av og ma en imidlertid forst finne P o og P 2 I aysnitt f er det gitt en oversikt over systemet på redusert form f Redusert form av likningssystemet (1) P o = + B A 2 )/(1 - B B 2 ) (2) P 2 = (A 2 + A B 2 )/(1 B B 2 ) der AO = [ b 3P-3 4 b 4P 4 b 5P5 6P 6 b 7 (1 howolo d7 p + i / ri _ doopo m 1-r c Z c Z 1J L c o Zoo O

18 17 B2 = d rb + 2 D 2 / /(i _ L 2 c Z 2 2) 2 2 P9 = a opo + a 1P 1 + a 2P2 + a 3P 3 + a4p4 + a 5P5 + a6p 6 + a 7 P 7 P11= vp v 1 P1 v 2P2 v 3P3 v4p4 v 5P5 v 6P6 v 7 P 7 v lop1 1 b c Z [T5 + h5l 5 W5 + E 5 + D5S57 (6) E =h L 1-r o W r 2 (7) E 2 = 1-r2 h 2 L 2 W 2

19 18 4 UTVIKLIGE I SETRALE VARIABLE OG PARAMETRE I vedlegg 2 er det gjengitt en oversikt over utviklingen i de viktigste endogene og eksogene variable i PRIM II for perioden Det er dessuten tatt med en krysslopskoeffisient-matrise for PRIM II basert på 1971-tall; beregnede og observerte eierinntektsandeler i bygg og anlegg og andre skjermede næringer; vektene for prisindeksene til privat konsum og innenlandsk disponering av varer og tjenester samt vektene i prisindeksene for kapitalslit Disse vektene er også basert på 1971-tall Endelig er det tatt med en oversikt over vektene i beregningen av netto indirekte skatter i bygg og anlegg, andre skjermede næringer og importkonkurrerende næringer for perioden I tillegg er det presentert en virkningstabell for PRIM II med de viktigste variable i modellen Vi skal ikke her gi noen fullstendig diskusjon av dette historiske materiale, men vi skal se på to sentrale forutsetninger som er gjort i PRIM i lys av det datamaterialet vi har a Anslag på eierinntektsandeler i bygg og anlegg og andre skjermede næringer I PRIM I ble det for andre skjermede næringer forutsatt at eierinntekten utgjorde en konstant andel av faktorinntekten, bortsett fra en trend I PRIM II har vi som nevnt skilt ut bygg og anlegg fra andre skjermede næringer og vi har, som det vil framgå av foregående aysnitt, brukt samme forutsetning om eierinntektsutviklingen i hver av de to sektorene som tidligere ble gjort for de to sektorer under ett i PRIM I Det som det i denne forbindelse kan være særlig grunn til å se nærmere på, er trendframskrivningen av eierinntektsandelene for et prognoseår å har en ved bruk av PRIM I og PRIM II i praksis ikke slavisk fulgt en slik trendframskrivning, men foretatt skjønnsmessige justeringer av trendverdien ut fra betraktninger om hvorvidt prognoseåret i det enkelte konkrete tilfelle kunne ventes å ville bli "normalt" eller ikke' Disse betraktningene har spesielt knyttet seg til hvilke antakelser en har gjort om produktivitetsutviklingen Et alternativ til slike skjønnsmessig justerte trendverdier ville være å bruke en relasjon der utviklingen i eierinntektsandelen

20 19 blir "forklart" av variable som er eksogene i PRIM Dersom det kan finnes en slik relasjon med bedre forklaringskraft enn en simpel trendframskrivning, vil PRIM presumptivt få bedre prediksjonsevne uten at modellen derved blir vanskeligere å håndtere, idet bare variable som fra for er eksogene, vil inngå som forklaringsvariable for eierinntektsandelen I PRIM gjøres det anslag på en rekke størrelser som direkte og indirekte påvirker eierinntektsandelen i de skjermede næringer utenom jordbruk De som må antas å ha størst direkte betydning er produktivitet (Z), antall ansatte (L), lønnsnivå (W) For å finne ut om trendberegningene av eierinntektsandelene er det beste vi kan gjøre, eller om noen av de nevnte variable kan være et korrektiv til trendberegningene eller eventuelt erstatte dem, har vi foretatt regresjonsberegninger for perioden med eierinntektsandelene som avhengige variable og de variable som er nevnt ovenfor samt en trend som uavhengige variable Vi har dessuten gjennomført multippel testing slik at variable med ikke-signifikante parametre suksessivt er kuttet ut Resultatet er for bygg og anlegg at t og Z hver for seg har om lag samme forklaringskraft En tjener ingen ting på a bruke dem som forklaringsvariable samtidig Heller ikke er det tilsynelatende noe å vinne ved å inkludere noen av de to andre forklaringsvariable (W og L) I fig 2 er den observerte utviklingen av r o tegnet inn sammen med den beregnede utviklingen av r en får når en bruker de to relasjoner hvor t, henholdsvis Z o, er forklaringsvariable Det framgår at forklaringskraften til begge de to relasjonene er dårlig, og vi står således svakt når en skal anslå eierinntektsandelen i bygg og anlegg uten informasjon i tillegg til den som de variable for øvrig i PRIM II gir 1) Annerledes synes situasjonen å være for andre skjermede næringer, hvor en liknende testprosedyre som ovenfor utpeker en relasjon med Z 2 og W2 som forklaringsvariable som "den beste" I denne relasjon har trenden falt ut som forklaringsvariabel Ved å bruke de to nevnte forklaringsvariable i stedet for t greier vi, som vi ser av fig 3, å redusere restspredningen ("gjennomsnittlig" forskjell mellom beregnet og observert verdi på den avhengige variable, r 2 ) i betydelig grad 1) Det er imidlertid verdt å merke at nasjonalregnskapets tall for eierinntekt i bygg og anlegg er relativt usikre

21 2 For bygg og anlegg synes altså ikke tilbakegående tall å gi oss særlig gode holdepunkter når en skal lage anslag på eierinntekten for denne næringen i et prognoseår For andre skjermede næringer tyder de resultater som er presentert her på at modellen kanskje vil kunne forbedres noe ved å erstatte forutsetningene om at eierinntektsandelen (r 2 ) er trendbestemt med en relasjon som forklarer utviklingen i eierinntektsandelen (r 2 ) som en funksjon av utviklingen i produktet (Z 2 ) og 1nn (W 2 ) 1) Testresultatene er imidlertid i noen grad påvirket av den observerte utvikling i de variable i 197 og 1971 For disse år er nasjonalregnskapstallene forelopige, og det kan tenkes at resultatene ville ha blitt noe annerledes med endelige nasjonalregnskapstall 1) For beregninger foran et inntektsoppgjør, hvor en regner på alternativer for lonn, vil en da måtte bruke tilsvarende alternativer for r 2

22 21 Fig 2 Observert og beregnet utvikling -i eierinntektsandelen i bygg og anlegg, Observerte verdier, av r o 2 Beregnede verdier av r o : A =,225 +,47t (t = 1 11) R =,661, a =,188 f'ot (,18) 3 Beregnede verdier av r o : = 59+,17 Z R =,654, a =,189 ' (,7) t Z er en indeks for produktivitet med basis = 1 i 1961 R er den multiple o korrelasjonskoeffisienten og er et mål på det gjennomsnittlige avvik mellom observerte og beregnede verdier av ro

23 22 Fig 3 Observert og beregnet utviklingi eierinntektsandelen i andre skjermede 2 A næringer,25 1I I > t 1 Observerte verdier av r 2 2 Beregnede verdier av r 2 : ; -,359 -,81t (t = 1,11), R =,943, a =,1-2t (,1) 3 Beregnede verdier av r 2 : r 2t =,143 +,34Z, -,14W,, R =,985, a,55 (,14) " (,3) " Z 2 og W 2 er indekser med basis = 1 i 1963 for henholdsvis produktivitet og loun R er den multiple korrelasjonskoeffisienten, og ; er at mal på det gjennomsnittlige avvik mellom observerte og beregnede verdier av r2

24 b Anslag på sektorprisen for_importkonkurrerende næringer 23 En annen viktig forutsetning i den formelle versjonen både av PRIM I og PRIM II er at prisindeksen for importkonkurrerende næringer (P 3) følger prisindeksen for konkurrerende import Fig 4 Prisindeks for importkonkurrerende næringer (P 3) og konkurrerende import (P 8 ) ) P 3 (m moms) P 3 (umoms) x) Foreløpige tall for 197 og 1971

25 24 På grunnlag av historisk materiale for PRIM I ble det klart at utviklingen i P 3 og P 8 i virkeligheten var nokså forskjellig Og som vi ser av fig 4 er dette også tilfelle for PRIM II, selv om vi nå har en presumptivt bedre gruppering av næringene etter konkurranseforhold På grunn av avvikene mellom P 3 og P 8 har en i de senere år i bruken av PRIM I oppfattet anslaget på P 8 som mer av veiledende karakter En har altså ikke automatisk satt P 3 = P 8' men også tatt annen informasjon i betraktning ved fastsettelse av P Fig 4 antyder at dette 3 også vil bli nødvendig i bruken av PRIM II Beregninger gjennomført i en annen forbindelse tyder på at også omkostningssiden har vesentlig betydning for utviklingen i P 3 Disse beregningene er gjennomført på et disaggregert nivå (nasjonalregnskapssektorer) og det kan være av interesse å se om beregninger på de aggregerte data vi har (data for hele PRIM-sektoren "Importkonkurrerende næringer") gir samme resultat Den variable vi i denne forbindelse er spesielt interessert i å trekke inn i analysen i tillegg til P8 er variable arbeidskostnader pr produsert enhet; VAK = 1W 2 /Z 2 Vi trekker da ut de beregnede virkninger på P 3 av overgangen til moms som jo verken har med pris på konkurrerende import eller variable arbeidskostnader pr produsert enhet å gjøre Vi bruker altså de indekstall for 197 og 1971 som er angitt ved den prikkede linjen i fig 4 Bruker vi så minste kvadraters metode med data for perioden får vi: (1) P 3 = 33,9 +,398VAK +,279P QR =,988 (,58) (,24)' = 1,959 Etter vanlige forutsetninger omprisatferdsrelasjonens stokastiske egenskaper og ved vanlige testprosedyrer er koeffisienten til arbeidskostnadene signifikant positiv, mens dette ikke er tilfelle for koeffisienten til prisindeksen for konkurrerende import å kan en imidlertid med et halvt øye se av fig 4 at resultatet trolig må bli et annet om vi ser bort fra årene 1961 og 1962 Gjør vi dette, blir resultatet: (2) P 3 = -3,45 +,161VAK + ' 962P 8 (,11) (,36) R =,992 a = 1,545 Her er altså situasjonen omvendt fra det den var ovenfor :

26 25 Koeffisienten til VAK er ikke signifikant positiv, mens så er tilfelle for koeffisienten til P 8 Til sammen forteller disse resultatene oss to vesentlige ting For det første at ved bruk av tidsrekkedata av den type vi her opererer med kan resultatene bli vesentlig forskjellige om vi endrer observasjonsperioden Dette er et velkjent fenomen, men det kan være på sin plass a påpeke det eksplisitt i denne forbindelse For det andre synes beregninger også på aggregerte data å indikere at både omkostningssiden og konkurransesituasjonen har betydning for utviklingen i P3 c Konklusjon Beregningene ovenfor indikerer at det skulle være mulig å forbedre PRIM både mht anslag på eierinntektsandeler (i hvert fall for andre skjermede næringer) og mht sektorprisen for importkonkurrerende næringer Dette er imidlertid spørsmål som det arbeides videre med i en mer generell analyse av prisatferd, og det synes lite hensiktsmessig å foreta noen endringer på disse punktene før denne analysen er fullfort En vil derfor på disse punktene inntil videre bruke PRIM II på samme mate som PRIM I

27

28 27 Vedlegg 1 SAMMESETIGE AV PRIM II-SEKTOREE 1) Sektor 1: Jordbruk Sektor : Bygg og anlegg asjregnsk- Sektornavn kode Bygge- og anleggsvirksomhet asjregnsk- kode Sektornavn Jordbruk 122 Mjølkeforedling Sektor 2: Andre skjermede næringer asjregnsk- kode Sektornavn Offentlig konsumkapital 113 Jakt mv Mineralbrott og annen ekstraktiv virksomhet 121 Slakterier mv 123 Margarinfabrikker 126 M11er mv 127 Bakerier 129 Annen næringsmiddelindustri 1211 Brennevinstilvirking 1213 Olbryggerier, mineralvannfabrikker, vinfabrikker 1251 Sagbruk, høvlerier, treimpregneringsanlegg 1261 MObelindustri 1262 Treinnredningsindustri 1275 Papir- og pappvarefabrikker 1281 Forlag ol 1282 Trykkerier, bokbinderier mv 1316 Trandamperier 1321 Prod av farmasøytiske preparater 1331 Teglverk 1334 Sementfabrikker 1) Grupperingen er basert på den standard for nasjonalregnskapet som ble brukt i perioden

29 28 asjregnsk- kode Sektornavn 1335 SementstOperier og betongblanderier 1338 Kalkverk, mineralm11er og steinhoggerier 1339 Annen jord- og steinvareindustri 1351 Prod av bygningsartikler av jern og stål 1383 Jernbane- og sporvognsindustri 1384 Prod, av motorkjoretoyer og deler, bilrepverksteder 15 Elektrisitetsforsyning 152 Vannforsyning og renovasjon Varehandel Finansinstitusjoner Forretningsbygg og boliger 172 Innenriks sjøfart 173 Tjenester i tilknytning til sjøfart Annen samferdsel 178 Tjenester i tilknytning til transport og lagring 179 Post, telefon, telegraf Offentlig administrasjon og forsvar Offentlig og privat tjenesteyting Personlig tjenesteyting Sektor 3: Importkonkurrerende næringer asjregnsk- Sektornavn kode 117 Kullgruver 128 Sjokolade- og dropsfabrikker 122 Tobakksindustri 123 Ullvarefabrikker Annen tekstilindustri 1232 Trikotasjefabrikker 1233 Reipslagerier, fiskegarnfabrikker ol Skinn- og lærbekledningsindustri Tekstilbekledningsindustri 1259 Annen treindustri 129 Lærindustri 13 Gummivareindustri 1313 Sprengstoff-fabrikker 1318 Oljem11er

30 29 asjregnsk- kode Sektornavn 132 Maling- og lakkfabrikker 1322,Såpe-, kosmetikk- og lysfabrikker 1323 Annen kjemisk industri 1329 Kull- og mineraloljeforedling 1332 Glassindustri 1333 Keramisk industri 1342 Jern- og stålstoperier 1348 Metallvalseverk, raffineringsverk, ovnsmelterier 1349 MetallstOperier 135 Prod av stålart, spiker, skruer ol 1352 Prod av emballasje og hushart av jern og metall 1353 Prod av våpen, ammunisjon og redskap 1354 Armaturfabrikker 1359 Annen jern- og metallvareindustri 1361 Prod av maskiner for bergverk og industri 1369 Annen maskinindustri 137 Kabel- og ledningsfabrikker 1371 Transformator-, generator- og elektromotorfabrikker 1372 Prod av annet elektrisk fordelingsmateriell 1373 Prod av signal-, radio- og annet telemateriell 1378 Akkumulator- og glodelampefabr, elektrotekniske rep verksteder 1379 Annen elektroteknisk industri 138 Bygging og rep av stålskip 1382 Annen skipsindustri 1385 Sykkel-, motorsykkel- og annen transpmiddelindustri 1394 Gull-, solv- og plettvareindustri 1397 Prod av formstoffart, knapper, leketøy mv 1398 Andre industrielle bedrifter 151 Gassforsyning Sektor 4: Fiske asjregnsk- kode Sektornavn 114 Fiske mv

31 3 Sektor 5: Utenriks sjøfart asjregnsk- kode Sektornavn 171 Utenriks sjøfart Sektor 6: Andre eksportkonkurrerende næringer asjregnsk- Sektornavn kode 1121 Skogbruk 1122 Skogkapital 115 Hvalfangst 1181 Malmgruver 124 Fiske- og kjotthermetikkfabrikker 125 Fisketilvirking 1271 Tresliperier 1272 Cellulosefabrikker 1273 Papir-, papp- og kartongfabrikker 1274 Wallboardfabrikker ol 1311 Karbid- og cianamidfabrikker 1312 Andre kunstgjodselfabrikker 1314 Prod av syntetiske fibrer og formstoffer 1315 Annen kjemisk grunnindustri 1317 Sildolje- og fiskemjolfabrikker 1319 Andre oljeraffinerier 134 Ferrolegeringsverk 1341 Rujernsverk, stål- og valseverk 1343 Aluminiumsverk 1344 Råmetallverk ellers 1381 Bygging og reparasjon av treskip 1386 Flyindustri 177 Lufttransport

32 CO, CO CO % T4 CO co co in V:") D 4-4 tfl CO Lel In co 4-4 tr) CV CV -I' 4-4 r-4 I r-4 31 CO CO vz) Co c), A A Ik 11 A A Cf) CV CV Lf) Co CD T-4 CV T4 CO tr) 1 Ct") A 1 A A A A 1/4 I T-4 r-1 ()% T-4 14 Co T-4 T v-4 CO 1 1 CV CO CY) w w 44w *4' CO CY) CO O r CO Co CO T-4 T-4 T4T-4 COr-i Lrl Ch ill CO a) r-4 CO O CO T-1 r-i r-4 T-I 1-4 CO I CO 1 CI CV A A 4, ft A A A en O Cf) 1 CV Co T-4 CD CO Cn CA I-4 4-4r-I CO1 (,1 Ln IflCI 44 A A A A O I I CI CY) CO,4 CO,-4 CO T e-4 o tfl CY) Co CV en r--1 CY) 1 i CO Co e-4 Lfl Lf1 Lfl tf) CV a w 444 CA T4 CO CO 1 CT O 1 1 T-4 r-i, CV CV CY) VD CV 1' 3 ( 4-4 CY) w di, A A A A A 1, I CV CV CY) VD cn c,4 Ln O a, cy, T-4 v CO CV T4 CV CV CV T-I CV I CoCV , A A Ln CI) Let r-4 C7) T-4 T-I T-4 CV CO 1 rn CV 4-4 CV, I CY) VD Co Ln 1 CV T-4 CO % CD e-4 T-4 T-I cy, ch CY) 4-4 CV,43 I o o o a o o o A A A A A A (1) T-4 r-4 T4T-4 e-4 r to fa4 T-4 ir) H H E-4 H a r 4 CV cn Z ZZZZ Z (1) tai bo ca r-4 phd 1) P cd a) 44 P rd a),-i CO o a) ci% rcl I-I, a) b co M )+ W a) 1-4 W *-1 1 ' ' "4 4-1 W, W O a) t) co c1 a) $4 4) r-4co 121 /-4 e4 a) --) P P -I-s u) W M O --Is u) cil,-) u) 4), -sd S4 CO co,s4 u) -sd 44 e-1 a) 14 4) P r) W Wca ) cd b I:, $4 4-4 P co 4) b P,z) O Cn fri Z') oca la cr H F4 H Z4 (fl 4-1 $4 (1) T-I r-4 bo v--4 r-4 ca r-4

33 r4 C' 1-4 O 1-4 \O al a a a C11 I, r-4 C,1 r-4 O r-4 32 (-4 in r-4 (-4LI oo o oo A A A A A A eq en CO r,cicf, C,1 ' Lfl I I cv CD r-4 C1 H H r-i 1-4 v-4 t-4 r-i e-4 in in r cs11- ul cv r-4 Lc1 C A A A A A A A A A A A A A A A I-4 1 cn in r-4 en / r-4 1" 't in /' \C) r-i csi e-4 r O Irl 1 C4 Cs1 CI O a o,,-4 r-i r4 r-i v-4 ri ri ri r4 v--i r e-4 r-4 *--1 r-ac4 r--4 \, f- in Ls) C I mr-i eft A A A A A A A A A A A A O en a-n CO ri O r- e-4 C4 CD CO O O O O O r-4 r4 1-4 ri r-4 e Os ol ri r-i 1` C') r-4,c) --7 (f, ri r, i,, L( r a a -4 o in ri \ 1 Cr1 \C) 1' I,CX) CD 1-4 O O c- 'I O a o o (3 o 1 ri r-4 r-4 r-i ri 1-4 r-4 ri r-4 CO \C) ri in r-4 e--i sa- CI O I r-1 ri I, e a A A A A lh A A A A, A A A A en O 4 en -4 t co 1-4 O en ri O O C\11 O CD a, cr, ri ri r-4 r-i r-i 1-1 r-4 ri 1-4 ri ri C11 (3 o ri A A A A A A e-4 V") C1 CI CI C4 Le-) A A A A A CO r-4 CX) 1/4 CA D O in ri 1-4 O O 4 C4 O O r-4 r-4 r-i r-4 r e-4 Le) O 1 t r-4 en LItr, (v r en r-4-4 '1/413, cv ri 1 a a a a a a a a a a a a a a A A 1 4 O 1 % r-4 kr) O In vp cm CI ri,c) O O 1-4 ri O C) O C) O (X) ri r-4 r-4 r-4 r-i ri r-i ri ri ri,r) O 1-4 r-ilt A Ah tr) cc, r-i r-i - V3 en Cn a A A 414 1' CD O r-1 ri 4 r-4 in a, c*,, -4- Lrl Co, A A A A A A A A A ri C) r-i -3 CV O ri O r 1-4 r-i mmo, o 1-4 r-4 ri r-4 ri I-4 r-i r--4 -,/* r-4 ca 111 A A A A A 4, Cn CO Ln Ln /* a, Ch CD CD a rih r-4 a I, O en r-i (I CO,C) o o o r-4 r-4 cr) r-i \ID Ln cn r A A A A A A A A A A A -1" Cn \CD 3 O -/* r ri (Doc:Am (no olooa o, r-i o o a o o o o a o o o o o o o o o o o o o r-i 1-4 e--i r-i v-i r-4 Cfl tn 1-1 -dr Ln ri C,1 in P, P, fa CY ' ' ' ' ' cn I-, P 4-1 a) a) ca a) bl) CA) cf) 613 a o o,--1,-4,-1 o *-4 r-4 P P P 1-4 r-4 a) ca a) %o bf) a) a) > bo a) cr, iti --, ro,c),--1- P -,4 o o 4-i : )-+ -,-4 o $4 a) a) a a) $4 a) a) a) U) W P r-4-1, a) P P r- a) a) 4-I o a) ca a),-4 P I) P )-, ri P >, P - P i4 a),--4 Ca,, '4 o "8 o,,,m _ a) o, a) o C' o -4 a) o u) P a) )4,--1 a) $4,, 4) 4) b I:, a) phd,_ P D -a a), a) P g, OD a) $4 4J ni 4-I o o a) ;4 4-) 'V Z (1) P ;, I- $, 4-4 a) ) Y *-I E P r-, E '' -,-4 t1 a) a co a u) o a), ca r13 CI) , CO v-e )4 : U),4 RI In CO r4 4-I 4-S, - C I) (1) Ad - a), (4o P P ;) ba cn,m 4-1 (1) "Zi 4-I 4) a) rt, cn,m a) C:t a) o 43 $4 V 44 P P o ) 4-1 Cl)a) P ca a),-1 13 a) (a a) -,-, a) I4 (1) 41 (1) $4 to $ to,t) 't) , c P,14 P $4 - bo 'a) Ia S MI c4 SA co) Iii rti -4 OD 1 'a)4 Cn PO ' 4 E-'-' )4 -r4 -,-, 14 P, O a) -,4o Fi I-a En 44 4 in 44 cn 4, gl <4 P <4 4,4 H

34 H 1 Cr) r-4 a la a,c) t-4 e-4 cv r oo 4,,, \ CI 1 tf) r-4 CV r-4 Ul ft ft 1 CV Lf) r-4 r-4 1" 1--I 1 1 t-4 r-i 1-4 c,1 Cr) I r-4 r4,c) ILin Cr) oo va,i-4 ir), ft ft ft ft 't 4 4 In, 1 CV cv Cr) a) 1--- co r-i r4 1-4 r-i r-iir-4 c1 ft CV 11 Cr) ft r-4 CV r-4 O ft "-I Cr) r-i O ft C) r-4 C,1 ft,c) Cr) % VD 1 co,o CV Lrt A 1-4 h r-4 1/4 1 Lrl 1 1 (,) I en rl r I r-4 1/4 Cr) Ln 1/4 Cr) cv a, C:I -4-e-i 1- h O %/:) ifl 1 I-4 trl Cr), Cr) h h trl 1 1 a h 1 h 1" Cr) h 1 1 ft ft ft ft A ft ft ft co I 1 h Cr) % Cr) ifl L/) 1-4 1" CY) h 1- if) r-i Cr) r-4 I h 1 r-i r-i t-4 r-i r-4 r-4 r-4 r-i Lf) tf) 1 r-i 1 I ft ft ft O CO % % C) r-i Lf) I, CV h h a co co cv Cr) CO h 1 r-i CV h r-4 r-i r-i r-4i?r-4 c) - %, v) cv v) I tf) Lf) r-i V:::) r-4 1 Cr)LC'Cr),-1 4, cv 1),, ft ft ft ft ft ft h CV 1 r-4 r-4 C) CV CO 1 a, o,,i) cssi rl r-i t-i III Cr), r-i ' r-i r-i e-i r-4 v-4 - c,) co -4- cv 4) Ln 1- rcr) r-i CO h Cr) A ft dr, w in w w ft ft ft ft A - 1 Cr) r--i rs T-4 Cr) CO in,c) cr) O O 1 1/4 ri r4 r-4 Li') -4 Cr),C) r-i 1-4 r-i r-i 1-1 r-i r-i r--i r-i rl 1 ad c 1-4- LI") C4 Cr)Lr) 4% ft ft VI % I-I I (,) m;) Cr) QD I, Cr) 1 oo co r ,--4 r-4 CV 1 i r-i -4 r-4 r-i r-i I-4 Cr) r or) Icr) 1/4 1-1 cv 1- u-, 1- o ir) 1 r-4 r i--1 c) r r-i ft ft ft ft ft ft ft ft ft ft,4 Cr) TA '1 1 I in % 1 Lrl r-4 %1,-4-4- al 1 1 O r-4 r-4 Cr),-4r-I r-i r-i r-i r-i v4 r-i 1 H 1 1" %td I Cr) 1 a) r / ,,, 4,--4 t- c);) c\1 1- Cr) Cr) ir) r-4 Cr) Lrl CA,C, cq Cr) % % %1 CT, a% o a c I r-4, r-i r-4 r-4 r Cr) 1-4, C:;) ft ft ft ft ft ft ft ft ft ft C) Lf) r-i CV e r-i 1-4 e--1 r-i oo oo r-i 1/4 1/4 Cr) Cr) r-i If) 11") 1-4 CV Cr) Lr"),C) o?-4 cv PL4 IILI A A A A cl) 4-4 P,--, a) --, P C/3 1 a) 4-) P r4 cn $4 P tn $4,4-93 P,44 P 4-' ta P -, a),--1,- a) I a) r-i e cio (l) rl, cd,-i 'd ', e OH P 4 at P 4 o U) S-4 a) $4 a),-4 a) al r--i bi) tae II 83 P Pd 4-) 4,i o a) il 4-;,-1 $-) PUH ' -4 P P r4 P P cd Ca U ' P a) P r- P a) F-1 ) Ca ' "d 83 rd, ) a 4-I -E) 19 H o,_ o o %E cl),--i r-) rn a),--1 a),-4 i-i 1 cf) ci) co cl) $4 f-i e (1) 14, -to ''Ca a) - to 'xi a) 41 Z 4 r4 -P a) OD a) $4 4-1 cl) 14 ' -r4 ) 11, a) E $- a) g, P cl) 44 4i -I-s r-1' P -1--,--1- P t cll 4),-1 'Cs,-1 cl), sc4 cl),m,- 4-' r-4 a) cd,--i Cf) r,1 tt,) (I) Q) P co 41,,,\ - im r- CO,lxuM ri;:l P Q) r-1 -P,4 co 4-1 a) r-1 4Ca CD,- P 4-) cd,--v P Ca 1),s $4 4-) "4a) r-1,c) a) 14 a) Ca a) 41 ) P co,4 r-1 P '''3 > cd bo 'Ca I-I,)4 4-I $1 C4 1) $4, a, Ca a) c) co 4) to $4 PtS sai El) 1)- 'V g, br, 'V Ca co o,1 rt o El -,-1,--, al rt in 41 H 4:4 H 44 En 4 4, Pt) E < 4 H

35 CI in a o 4-4 c*1 Cr) 34 CO Cn tt, CA Co CV CV Cy) Cr) CV Cr) (V CV CV CV CV (V ') CV Crl so r-4 r-i If s A A A en Lfl Cr, en (I H 5 in a H a H tr1 1 Crl CV CV CV CV CV r-4 CM mos Lf) CV Co Co CV A A A A A A CA %CO CO Co Co 1 1 H r-4 r-i CV r-4 L 1 CO r-4 Crl Co % in Cel Co &I co Cr) r-4 - r r-4 14 t-i tf) Cn CV CV 1" tn r-o A A A C") COCr) 5Y% p-4 so,c) 1 in H H v-4 H H r-1 c4 c) CO in in % Lrl en en -1- A A A A A A CO CO CV Cr) In -4' in (fl H t-4 H r-i H r-4 CO CO CO CV H 1 CV CA 1 Hw A A A A A CV CV tri Co Co en en en CV Cr) r-4h t-4 r r-4 I Ill 441 Ln CT CO CO Co 5A A A A A q Os Coin 111 Ifl 1' 1 CV CV I CV en T-4,4 1-4 r4 H cr, Co 1` CV CO Co CO A A A A A A C) Le) CV v-4 r1 r4 H Co1 CV Co in 5 tt),c) 6 to, w CV,r) -4 e-4 Co H r-1 C:) H r H 1 Lin en H 1 CV so 1 F-1 r-i CD A A A I% A A CD H e-4 H 1-4 r-4 Ifl so CV en ul A A A cd '-5, 1-4 r tbd 41) t-4 ' rn a) bd cn,4 CO 4i El 4-1 %, b 71 CD $4 4) &1,, 14 4i b O $4 cc, a) 41 4) $ gi 1) H P 4 4) 1-5- %,, 4 't),--1 cn co cd -,--) a),m fa cn H a) co,m -P,sd -4 r1, 4-1 4) ti 1:3 T-4 43 r-i co - tli P co 1-I co,_ 4) a) 41 $4 W CO a) co *-4 a) P CO a) a) r4 1 CI),M 44 )44 cd b $ 14-4 $4 $4 ca -e ro r 4 i 1;) '11 I a MI RI MI WTI ri sin 1:1 >, fil,--1 E-1 > 4 rx, cn < H PI 4:4 H ci) <4

36 35 O h r 1 CO cn r-4 cn,--4 ul rn as cn,io " " i" i",,, " " A A A w a CD t CO cf),-4 a, WI,C) r-4 Lc) (n Cl) cr, en 1 en Cr) CY) --st 1-1 % r-1 e--1 ri r-i r-1 e-1 e-4 r-1 Cn en in T-4 C),- Lft T-4 ri ri r, Lr) r-4 Cfl 1 en 1-4 r"), iip,,,,,,,,,,, o C`1 en h 1 r en O in &I r-i 4 C) r-1 C) 1- in cv -4 cq cn cn,-1 cn r-4 Cil 7 cn 1-1 C) 1 ri r-4 ri r-4 ri 1-4 rl r 4 1- a) 4 r r-i t r-1 r--1 r-1 - CO 1 ri 1 rs I r-4 h h r-4 C: UI Ul v in A A A A A A o cn cn -t r4 r- cn r-- cv -4- h 4 r--- Lin r-1 1 I h r-i CO en (flri I 1-4 I CA 1 al cx) -4 r-1 r-1 ri ri 1-4 r-i 1-4 T-4 Cn Crl r-4 C) r-1 1- ri r 4r1 \ID I h T h I -4 c--1 cn c,i ri, \ID CO \ID dn 4 A A A A A O,,4 cn 1 h h V),C) VD 1 r-1 I I 1-4 r-4 cn t a, o on Lrl h I r- 41 I-4 CA C) VD,C)r 11) 1' 1 r--i 4I ri 1-4 4r-4 r-4 cn c, -4 C) r-i 1-i-4r 4 V) C31,C) 1 CX) % en VD h cn h C:1 `i \ID in A A A A A A A A A O t h 1 C) 1 h h, 1--1 r-i en cn cn c:a h V) r-i I r r-4 r 4 en 1 r4cn cn r v-1 r-i r-4 rl r-i Ch cr) r- T- '4 C31 en r--1-4 cn o Ln,-4 r cn r-- cn r-- ol, C) C %w w w w w w w in w w in w w a, cn co) ill C)-t \IDI en r h ' h h 1 1" r-4 r4o r-1 C) ri CD I I h in h r--i r 4r-1 r-i r-4 r-4 r 4 en Cil C) h cn r-1 cn a\ cn CD cn cr, r-4 lf) CY),C) t Cn CO cn t, A A A A A A A A A A Vt A A A O CA C, 1 ø' C),r) h V) CO 1 h cn t--, - 4CD -I' a) oo --7 cn C) C) C) C) C) C),----, O in -4 t--- C) ri r-1 r r ri ri t--i h CT h- -cn cr,,--i I C) 1/4 1/4 O Ch cn tf) -I1 tf) C) Lc") - I c) A A A A A P A A A A A A A A,1 O Ln O (I,i, CO O 1 In -4 on in -4- q),--4 at cv 1 rl if) CD C) CD C) C) C) a', cc, (n a% r Ln 1 v-4 r-4 r-4 r-4 ri r-4 ri r J CO VD, I (1) r-4 1 en In ri C) I C) C) CD al C) rl,i) w w w w w w " ^ w w w, O C,I C) ri 1 VD en h C) C) C) CD C) C) Clr- r-i v-1 ri C) ai ri Ul 1 1 ri h a' v r-4 r ri r-4 P 1 I in r--- ctl cv >,-1 a),c) CD r-i en 1 Lr1 C) cn ø' CD,-1 I Cl >4 >4 >4 >4 >4 >4 >4 P P P4 (11 CO Cf) CO a) P V),---, o P P,--- p I P 'Cla) W C) a) cn ) O u) 6C) 4 - ai - r Cl,_, Cl Cl P -,-1 I II ca 4r4 1-4 P 4r1 a) fa P a) P r-1 p c) Pd 4-1 'Cl 4-I 'Cl " P a) - "`io, cf Cl o o Cl,- 'Cl oi Cl 14 co o o o, 14 a) a) P > *c-z a) 'ClW - cn a) IV a) 14 bo a) 'Cl 4-J Co Cs a) P 4-J Cl, - W P,4 CO a) P P r-i ) a) cl)e P i4-4 a) r-i ri P Cl 14 "d r-i 1-4 IJ r-1 ' 3 Cl cy, Cu R3 Cl Cl) M cn -,-; CU cd,--, Cl U) Cl -e-i P ca,--) Cl,M 'Clal 1-1 I (1) ;, P - 14,-, cu rsd 14 a) cn r1 r--1 $:),,M Clu) - W 4-3 a) a) 41 cl),m CO 'Cl '-4 co) g,, Clct : ti cy t) P to' w 'Cl co Cl a) 14 Cl W W- 4-4-) '-46 " P', a) ) "d P,-4 cn W r1 P š aa e ld P u 1-4 cr) S PO P Cl Cl, Cl El 83 1-, ',, C) (3 "d O P r4 P a (Cl r-, W rt _ P >, ClEl tki P al Cl, Cl, > f),--, rel fll I r=4 cr) 44 P 4 :4 1-1 g14 > <

37 en r4 in cv I, ri CA 1In,ID w e w r 4 w In as e-4 r4 tf) Cn In r-4 en i? / In c),c) co co rl r-4 r4 r4 in CO r41 eg v4 eg,, r1 ri Cf) CV 1 CO Cn O 1 ft ft et A A ft A ft A A A CV 1 CA CV Cel en CT, CO en 41 CV Cn I VD 1 1 CV CO 1 v rl 1-4 r-4 Ý CO en en 1 en CV CV CV a r4 In in /- r4 In r gdin en A A A A A A A A A A ft CV In CO tf) 1 Cn 1 V) 11 en r4 r-4 CV e-4 r-1 CA : CA r 4r4 r44 Lt") en en cg cv T-4, CV CV VD en Lri " v A A A A A A ft A ow ow w 1 t e-4 VD 1 1,CO Cn 1-4 (fl1 r-4 CI r-1 CV CT 1t Cr) CA r-4 r-i I-4 VD is) r-4 VD 1 en v-1 CO r-1 I-4 Cn en 1 r--4 en a, co CV 4" 1 1 Cn et I 4 w w 4 4 w w 4 CV r4 r4 CV In tf) CV VD C 4 r-4 CV o a I r 14 r4 r-1 r4 r-1 CV 1" CV e-4 e en v-1 CV r-4 1" w w w 4 w w w eft w w CD 1 CV In c'n CO en t CV r4 a In,--4 r-i o CV CV r4 r1 r-4 4-4, 1 1 VD / r-1 v-4 r-4 CV v-4 tf) 1 CV CV 1 Cn 3" r4 CV ft ft ft ft A A A A A ft ft e--1 CO CI (fl In Ina, en r 4 r CO Cf) V) CV CV, ri 1 t V) r- r-1 r-1 r-1 I CV I' O 1 1 al,t 1 CO 4 a ft A A ft A ft A 1 CV In, 7 en O e en r4 ri v-4 CO /' VD r7 en Lc) r-1 1 r--4 I-4 CV 1-4 VD 1,-4 1 tf) I-4 CV ft A ft ft ft A ft A ft A ft V,,C)In r-4 CV In r-1,c),c) O t r- v-4 CV CO tf) r CI) CV 1 Ch v % 4 CY, (,-4 eg en If,--1, en eg,i 1-1 C, 1 r in VD CD, i 1 o 1 r tf) H H r4 V 1 Ill -4* CV CV r-1 Lf) r4 e CD Ln, in eg 1 w 4 a % lft V% lft % 4% en in In O CO CD en r-1 In r-1 r1 r4 14 en,i- en r-4 e- 4e--1 r-4in 4-4 r-4 H CV en -4Inr-I cv Cf) ( (fl ' "") P ) 1) r-4 44 II I 4114 M ri 1 - r4 (lj 1,4 1,,, 3 iicu 14 Eg CI 'CO' W RI "d,", ct,,m 1-) S W 43 (1) CO CO-,4 COO),-I (1) CO F-1 'COrW W )4 ) rw P ) cc,4 e, P cl)cv 14 )1-1 ci) Cl) (1),t4 ba 4 I-I 14 r4 bl) it) (1), (D 4, r El r4 I-I CI) rn 44 ri OD ) CO - 44 W I-I r4 el Cn a) E P 34 r1 'CO41 CO -44 r1r4 41 r-4 ) bi) CO i rs4 4 CA 4) P - CO W,- HO f-i 1-4 CO CO,COcd 74 Cl+ )4 14 ) CO- rn CO co CO CO W, ", CO 14 ehd (1) CO ) Cl) W 4),-Sd 1-i,hd4J,4 r-i,)wo)'co CO -P W CO 3,W WO) X, en CO43 'COCO CO Y "d,w sdcoo41 ol) i'd CO ) 43 4) 14CO a) a) r4?-1 cc) CO)) 4W 14 a) r4 co )1 4-'4, 11 C1) COW -4-1 W 41 4-) P OD P -,4 $4 (1) CO 'CO $4 '14 C14 R $ CO ') 14,-4 14 P COCV ti) 'd fl P "d /4 P co ÇCOf4 t 41 COW14 C13 S CO r4, CO COO) - CA H 4, :t 4 > 1-t -4 H H i,1,--,

38 37 Tab e ll3,1cryss iop skoeffi s i en t er Lopend e pr i se r i=, 7, ij =,6) , ,,7 -,27,5 - -,8 2,28,379 -,172,84,28,182 3,152,21,26 -,53,9,45 4 -,6 -,1 - -, , ,25,43,24,37,9,1 7,13,89,45,251,51,37,237,, bo bo,--i r- 1 r-i r Ch T-4 CT CA r1 V O r-i - \ O r-i r r ft C) r r C1,C) CD 11") c r CA CD r-- Ln 43 I-I V') CD,f) c) ll) tr CD ll) CV en CO w I, c, CD 1 I ft 1", c / O C),1 en C) C) 4-J,S) CY) v,-i r", lf) cn Vr) lf) tf) fs r , Cn en en ri f '' w w w C) e,-,, r-4 V) O Cr, Cr) CT lf) CV Cli r-i r-i,c) 1- / CY) 1-1 C,1 Cn *, CT O CY) en 1 - r-i,e, CD 1-1 v--1 r-i,, t i O 1 r" F4 CY),--1 O,--1,C, 7 t Cn CY) Cn 'd e-4 O C,I C,1 Cn CY) en szu II II r-i r4 > rl CD CD, J, CD - en O en CY) V) 1 (fl (1) 3 to,13 Cn st in Cn Cn Cn ri,, 14 C' C,1 C,/ cn en cn 1,74 1 CY) CA O (31 II 1-4 Cd CD C), Eic -4- t en Cr) Ln at T, r4 w w $,4 en en en 1- en p cf) ai o Cn Cn Cn 4-4\ al, I-1 i-4 w w 4 I C) CD P W 4-1 p 41,--4 CD k -i in W ed ci) en C4 r-4 Ill I / P '1:) i CT CV CV C 1 Cr) en Cn W O,-,,,,,,, P,4 ` w w w 6, Ea, a) C) C) C) ro ,--i,-1 CO,I cn FH co P a) a),m, _ 4J W,-,--i ba i CU 7:, P P ) a) pa > bp bp P1 4J G),- ba p-i a) It/ 14 /4 a) a) pa > bl) bl) a) r-4 bo (G ct, 44 P a) > p r4 (1) 'V CA P OG) o > 41 G),- (G (fl bp H G) 'ti a) a) PC1 > ll) C4 r, w I, O CD en 4-1 G),-' 1- bo r-1 G) 'G) P P a) a) PC1 > ) PO l'a, a) bl) G) (G P a),-i it, P (G, 1 RI Pd <4 U) (G lf) CV ft Is C,1 1, w CT O C) c,) 4J P (a) > P f1 a) "CI cf) P 4 a) > ti li 4J P 44 P G) (a 4) > cn,y, ' 14 W O, / W, ",4 ' 'CI I 4- (1) P (G (G if) a, H cr, en ) ba 4-I if) tn,1- CU CT/ Cn r-4 C,/ 1-1 "d W iy CU C) an > 14 (3 Cd Il II CI) W --i ba4) 4-) 4J 4-I r 4 Cd <4,--1 $4 P /1-4 P -

39 38 Tabell 5 Vekter for prisindekser (basert på 1971-data) Konsum- Innenl disp Sektor pris- av varer og Kapitalslit indeks tjenester a v doi d7i J j,177 1, 1,68,35,546,454 2,661,475,549,451 3,1,112,254,746 4,4,2,1,99 5, ,19,15,199,81 Import Konsum,147,74 Investering -,11 Tabell 6 Satser for netto indirekte skatter m 2 m 3 n n 2 n3,63,16,36,77 2,111 1,731,7,7,53,5,16,18,161,158,32,3,44,39,66,15,69,55 1,662 1,82,246,195 1,982 1,173 1,16 1,512

40 39 CJ C:3 re) 1 (:) r-- r, r-- C31 LC) ;, th le) aabulawu sanluol, CJ (:) C) (:) C:) -iods)a aapuv Ci) : CX) 4-, aabutaæu 1 CJ LC) C') r-- CJ CD 1 CJ C) r- C) an)uo);aodwi CJ cp cp I I I, aabulaæu an)uol -;aodsla aapuv aabutaæu san)uo);aodwi aabutaæu apawaapis aapuv 66a Lue bo b6a9 a)s!1 Ae 4)84m1I lnacipaop Ae pia4uu1 bo )nacipaop woualm ;Le ru;so) -suural saua;jtapag 41a4uut -a ;)e4 Le4oi aa;sauaf; bo aaaea AP butaauod -sp lspueluauul aol sl3putst4j s)aput -stadwnsuo aabulau apawaas e-spue aol stadpinpoad bbalue bo bbaq aol stadwpoad r-- r--; it) 1 C:) C:) r-- CY) O 1-1 C:3 r-- Ll) c=;" r-' CY, aabutawu CD C:3 a) c:) c:) apawaapis aapuv a) 5-- S- CD CD = bbalue bo 664 C:) C) -IC o C :he CY, r-- CM r- C')I CO r-- 1 C:) -- r- up i Ae Pla4uLAI C) C) l' C )nacipaop c\i cy) cn c) d-,-- 4- cv to Q1 CO r- U) CI-r-- CD r- r- a) a, Ae a C,- 1' 1 i% I"r- (71; (77 _le a)st1 bo lnacipaq cp cp CV :11- kt) CX) c woua;n ;Le u4so) CD -U) l r-- cp c:) > A A A A A 4-1 saual4tapag CD = v,,- pla4uul CD 3 3 d a) 1 1 r-- :1- CV VD CV 1 1- VD d- CD 4 CD CD 1-- CD p A A A AA A -aopiej Le4oi CD CD CD CD CD CD CD CD CD > 113 C') 1 Lo cv 1 ici-1,i Lr, 4, U 1,-- co 1 1 r-- 4 to E CU 4-, V') CJ CY, 1 CO 4- W O 1 CV VD 1 r-- Cy, CD J;) CJ r-- CY,,- C`1 CJ r-- CD C) CI) n3 1C) 1 - r-- r-- W > CD r-- 1 r-- r-- CO r-- C 1 r-- r-- - r-- r-- C, CJ i r-- 1C) 1 CJ C J CO, 1 1 CJ r, cx) Le) c Le) 1-1 ke) (J C') rdi CJ c a) s- cp Le) cx) cx) uo 1 CY) \ ) r-- 1 gi Lc, rr-- Lf) CJ CJ LC) 14 3 CD,-l > 4- CY) r-- r-- C W Lr, Cl) l, 1 (:) CO CḌ CD vt-c C) CD C) CD C) : CD C)) C) kr) a, co I,, 4 c, 4- C-c) LO CD CD C) CD CD : CD CO CI- CD CO LC) wt LO CD r CD CD CD CO r CD 1 " co r r- CJ r-- LC1 Ll, CY) (J CD 1--, cr CM on A CD C) CD r-- CD CJ CY) LC) le) r-- CY) 1* kr) :31 :3C :3C :3C :3C - CI- CI- 1,/ 1,4 r,4 1, : 1 4, 4, 5,_ 3) S- I :,eci 1"-::,, L- * S- CO a) s_,- co R3 -a = ) R3 "1:, s- (Es Co C C -he C C ' ,rae (1,, C s, 4-) a ) = CS) C CO ry Q) i CU i i- CU S- -he,-, CI) 74 CT) -CI a),c a, o s *, -c) Q) C 4) CI, CU i 4, C 5- - Re '',"', CI) i O-% a 4) E S- i 1- a) E C ) E i -e = S- I-, C r- i = i 4,,, '' I -- = 7 -,i,,,r,,,, a cu _e s_ * c),:x Ft 2 "-- a) a CI) -he i -,C1,,CCD C5-5-v5 ī 3-'eCI,-)CCU V) 5- r-- (a - a) C a) ',, -,e,e, _le Pd a, v, v 2) 4, --vcu CD CU 1 = -,L c a) ogs ;, 4) - S - le r- i r- c, i 4-) CL -I, Q, W i i n1wc = iwi "P W5- iwww '5-, 4-, c:n s- c) i ) S- 5- cl,,e cn -c, i- C, P8 -le s- iz) DI ',, g, r-- ) -C3 Cl C td - S- - i CI) A c7, s- v - c vs,:l c C ;4 (1) no >1 C: EE r-) C: CV 'V,:) :3 -he,3 3, CD C: EE /- C: a) r- 'CI J 4,, CC) 1C r-4 (1) et[ s- S- -5' C3 CC) r-) :C 4 LL- 1C S- _he 5) S- r- '7 - L1- ts4 Pr) r 1